Tuva Moflag (A) [10:05:17] (ordfører for saken og komiteens leder): I tråd med den lange opplesningen presidenten hadde i begynnelsen av redegjørelsen for denne saken, er det et uttrykk for at vi har en ny måte å behandle nysalderingen på i år. Vi behandler altså nysalderingen og fagkomiteenes proposisjoner samlet. Finanskomiteen har derfor en felles debatt der det tidligere var én enkelt debatt for hvert enkelt departements endringer.

I nysalderingen og omgrupperingsproposisjonene gjøres de siste endringene i inneværende års budsjett. I tillegg har flertallet i forbindelse med budsjettforliket besluttet å bruke noe av handlingsrommet i 2025, hvorav pengene i hovedsak er ment brukt eller utbetalt i 2025.

Flertallet foreslår at bevilgningen til Palestina i nysalderingen økes fra 250 mill. kr, som var regjeringens forslag, til 1 mrd. kr. Det er en skjør våpenhvile i Gaza, og det er enorme behov for humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging raskt. Den økte humanitære støtten skal være basert på humanitære prinsipper og vil i hovedsak betales til FNs landfond, FN-organisasjoner og UNRWAs humanitære appell.

Den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden fortsetter. Bosettervolden øker, og den palestinske regjeringen er i en alvorlig likviditetskrise. Vi foreslår derfor at den økte bevilgningen også skal gå til bl.a. palestinske myndigheter og stabiliseringstiltak. Alt dette er inkludert i bevilgningen på 1 mrd. kr, og det vil utbetales i forbindelse med at det skal være en giverlandskonferanse.

Videre foreslår flertallet å øke bevilgningen til skogvern med 1 mrd. kr utover regjeringens forslag. Det settes av 100 mill. kr for å sikre inkludering i idretten. For å støtte overgangen fra båsfjøs til løsdrift økes støtten til investeringsmidler i landbruket med 100 mill. kr. Dette er en ordning som er svært populær, og hvor søknader står i kø.

Flertallet viser for øvrig til budsjettforliket, der vi foreslår å øke klimainvesteringsfondet utover regjeringens forslag. Dette er bevilgninger både over og under strek, da det settes av penger til tapsavsetning. I tillegg er det en bevilgning til humanitære organisasjoner eller frivillige organisasjoner som har målgrupper i inneværende år, og som bidrar til at flere kan få en fin julehøytid. I tillegg er det satt av noe omstillingsmidler i nysalderingen, som knytter seg til budsjettvedtakene. Det handler om NORWEP, det handler om bevilgningen til reiseliv under Innovasjon Norge, og det handler om en oppfølging av leverandørutviklingsprogrammet. Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:08:38]: Når Stortinget og andre nå nærmer seg julefeiringen, er det grunn til å minne om at det ikke er alle der ute i Norge som ser like mye frem til julen. Det viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer. Det er faktisk én av fire barnefamilier – én av fem nordmenn – som frykter at de ikke har råd til å feire jul.

I dag fikk vi tallene på ledigheten blant dem under 25 år. Den er rekordhøy, og vi vet at seks av ti unge er bekymret for egen økonomi. Og vi har altså fortsatt den høyeste renten i Vest-Europa. Til tross for regjeringens løfter om trygg økonomisk styring og lavere rente har ikke Norges Bank hastverk med å sette ned renten, ifølge sentralbanksjefen.

Mange som har mottatt skattekort for neste år i disse dager, har fått en veldig ubehagelig julehilsen fra skatteetaten – eller rettere sagt fra Stortingets flertall. En ny modell for taksering av boligverdier betyr en voldsom økning i formuesskatten for mange boligeiere, inklusive pensjonister som ikke har høy inntekt eller pensjon, men nedbetalt bolig. Fremskrittspartiet stemte imot denne endringen fordi vi fryktet konsekvensene, og nå ser vi at vår frykt var berettiget.

Det rød-grønne flertallet bruker nysalderingen til mange politiske prioriteringer på tampen av året. Fremskrittspartiet er uenig i de aller fleste av disse, og vi er bekymret for sykehusøkonomien og foreslår å styrke sykehusenes økonomi med 1 mrd. kr. Mange lokale helseforetak styrer mot store underskudd i år og neste år, bl.a. på grunn av finansiering av nye sykehusbygg. Det betyr nedlagte tilbud, dårligere pasientbehandling og enda større belastning på de ansatte. Derfor styrker vi sykehusenes økonomi i stedet for å bruke nysalderingen til økt bistand og nye klimainvesteringer.

Jeg tar opp vårt forslag, og så vil jeg, til tross for budskapet, ønske alle en riktig god jul.

Henrik Asheim (H) [10:11:06]: Nysalderingen skal i utgangspunktet være en orienteringssak. Bevilgningsreglementets § 11 er veldig tydelig: Dette er regjeringens oppsummering av uforutsette og nødvendige endringer som har oppstått gjennom budsjettåret.

Det vi behandler i dag, er noe helt annet. Endringene flertallet foreslår, er i realiteten et resultat av forhandlingene om neste års budsjett. Flertallet viser selv til budsjettforliket for 2026, samtidig som de legger inn flere milliarder i økte utgifter helt på tampen av inneværende budsjettår. Bakgrunnen er enkel: Det forelå ikke flertall innen fristen for budsjettforhandlingene. Da SV og MDG brøt, ble løsningen å skyve nye utgifter inn i nysalderingen. Resultatet er en lang liste med store beløp som i realiteten gjelder aktivitet i 2026.

Denne måten å bruke nysalderingen på uthuler budsjettsystemet. Den svekker budsjettdisiplinen og gjør det vanskeligere å få oversikt over reell pengebruk. Når utgifter som hører hjemme neste år, føres på årets budsjett, fremstår oljepengebruken i 2026 som kunstig lav. Man kan være politisk enig eller uenig i enkeltpostene, enten det gjelder nødhjelp til Gaza, skogvern eller investeringer i landbruket, men da må man også ta konsekvensen av det og prioritere dem åpent i budsjettet for neste år, opp mot andre formål. Det som gjøres her, er ikke prioritering – det er en omgåelse.

Budsjettreglene er ikke til pynt. De er der for å holde pengebruken under kontroll og sikre politisk ansvarlighet, særlig i en tid der vi vet at handlingsrommet blir mindre og prioriteringene tøffere. Endringene flertallet vedtar i dag, betyr i praksis økt pengebruk neste år – bare litt mindre synlig. Høyre kan ikke støtte denne praksisen, og vi kommer derfor ikke til å stemme for endringene som fremmes.

To saker til slutt: I proposisjonen varsler regjeringen at tilskuddet til Leverandørutviklingsprogrammet settes i bero neste år, og det begrunnes med statsstøttereglene. Det er uheldig. Programmet er et viktig og velfungerende tiltak som bidrar til innovative anskaffelser, bedre løsninger og økt effektivitet i offentlig sektor. Høyre ber derfor regjeringen avklare statsstøttespørsmålene så raskt som mulig, slik at formålet med programmet kan videreføres innenfor regelverket.

Venstre, FrP og KrF har fremmet forslag som skal sikre fortsatt svømmeopplæring til barnehagebarn i 2026. Dette forslaget kommer av at flertallet i sitt budsjettforlik har kuttet hele denne potten som kommunene kan søke statsforvalteren om. Dette var et tiltak som kom på plass under Solberg-regjeringen. Høyre har også videreført denne støtten i sitt alternative budsjett. Når venstresiden nå fjerner støtten, kommer vi til å stemme for forslagene fra Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Marthe Hammer (SV) [10:14:21]: Saman med fleirtalspartia Senterpartiet, MDG og Raudt har SV kjempa på plass endringar i budsjettet for 2026 som tek Noreg i ei grønare og meir rettferdig og solidarisk retning, også i denne saka, i nysalderinga. Alle veit at det i år måtte ein ekstra runde til før statsbudsjettet fekk eit faktisk fleirtal bak seg. Det kan vere vanskeleg å vite kva det var som eigentleg blei endra frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudt la fram budsjettet sitt, til det blei ei einigheit med SV og MDG. Lat meg difor berre gjenta det, sidan nokre av dei endringane ligg nettopp her i nysalderinga.

For det første: Dobbelt så mykje skog skal bli verna når potten no blir auka til 1 mrd. kr. Med det fortset vi SVs storstilte satsing på skogvern. Sidan SV fekk gjennomslag for ordninga i 2021, har 1 038 skogsområde blitt verna. Sist ut er bl.a. utvidinga av Kvitingsmorki naturreservat i Årdal kommune i Vestland.

Når einigheita med Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Raudt innebar reversering av regjeringa sitt forslag til auking av drivstoffavgifta, må det møtast av andre klimatiltak. Difor er eg glad for at regjeringa kjem tilbake til det.

Mykje er bra med noregspris, men vi såg ein fullstendig kollaps innan solcellemarknaden då noregspris blei innført. Det er ein konsekvens ingen ønskjer seg. Difor er vi veldig fornøgde med at det no blir greidd ut ein noregspris på solstraum.

Vi treng å få omstilt Noreg. Då er det veldig bra at SVs omstillingskommisjon kan justerast og forbetrast, sånn at vi kan få til endringar med tanke på korleis vi i Noreg skal nå klimamåla våre, og at vi i tillegg kan auke CO₂-prisen på sokkelen.

Noko av det mest prinsipielle som likevel er vedteke i budsjettet, er at studiestøtta og bortebuarstipendet skal regulerast gjennom grunnbeløpet i folketrygda – ein kjempesiger som studentorganisasjonane har applaudert, og som vi er mange som har kjempa for.

Som ein del av einigheita er det fleire løyvingar på denne nysalderinga: til SKUDA, til Verdensteatret, til Melahuset, til Kvensk institutt – og ikkje minst 4 mill. kr til vedlikehald av seglskipet Statsraad Lehmkuhl. Det burde regjeringa ha fiksa sjølv då dei tidlegare i år kom med det rekordstore beløpet 20 mill. kr til Christian Radich.

Eg er stolt over at vi har fått på plass auka løyvingar no før jul til dei som stiller opp for dei som har aller minst – 7 mill. kr til Blå Kors, til Frelsesarmeen, til Kirkens Bymisjon, til Raudekrossen og til matsentralane.

Til sist vil eg berre seie at eg er glad for at vi i denne saka er med på å vedta 1 mrd. kr til Palestina. Det er eit enormt behov for humanitær bistand, det er ei skjør våpenkvile. Det skulle berre mangle at det norske storting samlar seg om pengar til Palestina når behova og nauda er så store.

Bjørn Arild Gram (Sp) [10:17:35]: Nysalderingen gir en oversikt over vedtatte og foreslåtte endringer i årets statsbudsjett, inkludert endringer i skatte- og avgiftsanslagene. Den største endringen undervegs i år er utvidelsen av Nansen-programmet i vår, som et enstemmig storting står bak. Dette har vært helt riktig og nødvendig. Vi i Norge må gjøre vårt til at den russiske aggresjonen ikke vinner fram i Ukraina.

I flertallets forslag i innstillingen ligger det inne 25 mill. kr utover regjeringens forslag til å håndtere omstillingskostnader i NORWEP, og overfor regjeringen understrekes tydelig behovet for dialog med næringslivet for å sikre langsiktig finansiering og drift.

I proposisjonen viser regjeringen til at den vurderer støtterettslige problemstillinger knyttet til Leverandørutviklingsprogrammet, LUP. LUP er et vellykket og bredt partnerskapssamarbeid, initiert av NHO og KS, for å sikre offentlig sektor innovative anskaffelser. Det offentlige er i sum svært store innkjøpere, og som en del av et nødvendig omstillings- og utviklingsarbeid i både kommunesektoren og statlig sektor er innovative anskaffelser av stor betydning. Flertallet understreker derfor at regjeringen må se på hvordan arbeidet i LUP kan videreføres, og at man i den vurderingsfasen man nå er inne i, sikrer kompetansen som er i LUP. Senterpartiet forventer at dette arbeidet gjøres så fort som mulig, slik at programmet i størst mulig grad kan videreføres innenfor statsstøtteregelverket.

Det er positivt at vi også i denne nysalderingen har funnet rom for å styrke breddeidretten med 100 mill. kr. Midlene bidrar til å øke deltakelsen og inkludere flere i idretten og reduserer kostnadene for familier med lav inntekt. Vi vet at barn fra familier med lav inntekt har betydelig lavere deltakelse i idrettsaktiviteter enn andre, og med dette forslaget støtter vi Idretts-Norge i arbeidet med å få med flere.

Avslutningsvis vil jeg også si at jeg er glad for at denne nysalderingen bidrar til å redusere køen av de som ønsker å investere for å legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs i jordbruket. Næringen har som kjent et krav på seg til en slik omlegging innen 2034, og dette er et stort økonomisk løft for det enkelte gårdsbruk. Senterpartiet har ved flere anledninger sørget for at støtten er økt betydelig, men fortsatt er det store behov. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at løsdriftskravet presser aktører ut av jordbruket, men heller legge enda bedre til rette for dem som vil satse. Nysalderingen gir et viktig bidrag til nettopp det.

Mímir Kristjánsson (R) [10:20:23]: Det er en litt underlig opplevelse å høre på høyresiden i denne debatten. Først er det største partiet på høyresiden, Fremskrittspartiet, her oppe og vil bruke mye mer penger, f.eks. på sykehusene og andre gode formål. Så er det nest største partiet på høyresiden, Høyre, oppe på talerstolen og advarer mot at det brukes for mye penger i saldert budsjett. Dette går rett og slett ikke i hop.

Jeg har en påstand, og det er at de som trenger nødhjelp i den akutte situasjonen på Gaza, ikke er så opptatt av norske budsjett-teknikaliteter. Om pengene kommer i saldert budsjett eller i statsbudsjettet for neste år, tror jeg spiller fint liten rolle for Norsk Folkehjelp, for UNRWA og for alle andre som jobber med å hjelpe palestinerne i den akutte situasjonen som er.

På samme måte tror jeg at de organisasjonene som først og fremst skal prøve å hjelpe folk gjennom en veldig hard juletid, der mange sliter økonomisk, som representanten Limi er inne på, ikke er opptatt av de budsjett-teknikalitetene som er avgjørende for oss i denne salen. Det viktigste er jo å få disse pengene ut, til Kirkens Bymisjon, til Frelsesarmeen, til Blå Kors, sånn at de kan gi en håndsrekning til noen av de menneskene som sliter.

Med denne nysalderingen gjør vi mange riktige og viktige grep. Vi styrker skogvernet, vi styrker landbruket, vi bidrar mer til Palestina, og vi hjelper folk i Norge som sliter i julen. Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor noen av disse grepene skal være uvelkomne for noen andre enn representantene for partiet Høyre. Tvert imot tror jeg de aller fleste i dette landet er enige om at med denne nysalderingen skjer det riktige og viktige satsinger som gjør livet litt bedre og litt enklere for folk, og det er selvfølgelig også derfor Rødt sammen med våre samarbeidspartier støtter de grepene som gjøres nå.

Ingrid Liland (MDG) [10:22:53]: MDG har ofte blitt kalt et ensaksparti. Det kan hende at det er riktig, men i så fall er den saken solidaritet. Det passer fint: Kanskje vi egentlig er et juleparti, for solidaritet bør være akkurat det vi går inn i jula med. Derfor er jeg veldig glad for at vi gjennom nysalderingen klarte å få på plass viktige tiltak for de aller største solidaritetssakene i vår tid: klima og natur, solidaritet med familier som trenger håp i hverdagen, og ikke minst solidaritet med mennesker i krig, som trenger hjelp nå.

Som rik oljenasjon har Norge et særlig ansvar for å vise solidaritet, og for å vise at det velferdssamfunnet som vi en gang bygde på solidaritet, fortsatt bygges. I nysalderingen var det spesielt tre viktige tiltak som MDG kjempet inn:

Det ene er klimafinansiering som monner. Med 2 mrd. kr til fornybar energi i lavinntektsland kutter vi utslipp der utslippene er størst, men ikke minst bekjemper vi energifattigdom der folk fortsatt trenger velferd og velstandsvekst. Det er reell solidaritet, det er utslippskutt som merkes, og vi tjener til og med penger på det.

For det andre er det naturvern som varer. I budsjettenigheten fikk vi levert skogvernsmilliarden, og vi øker innsatsen til naturrestaurering i Oslofjorden. Naturkrisen løses ikke med pynt, men med tiltak som faktisk tar vare på natur.

For det tredje: Vi fikk 1 mrd. kr i nødhjelp til Gaza, og vi løfter folkeretten med tiltak mot handel med bosettervarer og tydelig press for å stanse voldelige kolonister.

I tillegg fikk vi støtte til dem som trenger det mest her i Norge. I dyrtid trenger de frivillige organisasjonene mer penger å spille på: til mat, til gaver og til akutthjelp. Med påplussingene som kom i nysalderingen til mat og omsorgsorganisasjoner, sørger vi for at flere familier kan gå en god jul i møte.

Nysalderingen var avgjørende for at dette budsjettet skulle levere på solidaritet, men det er langt igjen til den solidaritetstankegangen som en gang bygde det norske velferdssamfunnet. Heldigvis er vi bare så vidt i gang, og jeg gleder meg til 2026.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:25:42]: Nysalderingsproposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og den inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet for 2025 i form av anslagsendringer og lignende av mer teknisk art. I tillegg bruker regjeringen og samarbeidspartiene nysalderingen som en tilleggsfinansiering for budsjettavtalene om statsbudsjettet for påfølgende år, noe som medfører økt oljepengebruk.

I budsjettforliket for 2026 er det satsinger på om lag 2,5 mrd. kr som er finansiert med ekstra oljepengebruk i nysalderingen. Dette er en kritikkverdig bruk av nysalderingen som bidrar til å dekke over den reelle oljepengebruken i budsjettforlikene.

I KrFs alternative budsjett foreslår vi å øke fondsmidlene i klimainvesteringsfondet med 5 mrd. kr, innenfor en lavere oljepengebruk enn i regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Siden dette forslaget falt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for neste år, vil KrF støtte forslaget fra flertallet om økt bevilgning til fondet i nysalderingen. KrF vil også støtte flertallets forslag om bevilgningsøkning til investeringsmidler i landbruket, til idrettstiltak og til ulike frivillige organisasjoner.

Når det gjelder gjenoppbygging og bistand til Gaza, mener KrF at det er avgjørende at de arabiske landene tar lederrollen og sånn sett får en sterkere egeninteresse av å sikre en varig fred, uten terrororganisasjonen Hamas i styringen. KrF er derfor mot regjeringens forslag i Prop. 21 S om å øke bistanden til Gaza med 250 mill. kr, og vi støtter heller ikke økningen foreslått i budsjettforliket til de rød-grønne partiene. Vi i KrF vil heller foreslå å styrke bevilgningen til Unicef med 250 mill. kr.

I Prop. 12 S foreslår regjeringen at utbetalingen fra kirkebevaringsfondet reduseres med 134 mill. kr. KrF vil foreslå en bevilgningsøkning på 120 mill. kr til fondet for utbetaling til Stavanger kommune. Årsaken er at kommunen tok hele kostnaden ved restaurering av Stavanger domkirke på 370 mill. kr, og hadde kommunen påbegynt restaureringen etter at fondet kom på plass, hadde de spart 300 mill. kr.

Avslutningsvis tar jeg opp forslagene KrF har alene. Vi er også medforslagsstiller til de to forslagene om svømmeopplæring i barnehagen.

Helt til slutt vil jeg få lov til å ønske både presidentskapet og ikke minst Stortinget en riktig god og velsignet jul.

Abid Raja (V) [10:28:34]: Hensikten med nysalderingen er en siste justering av statsbudsjettet for inneværende år, basert på anslagsendringer og faktiske utbetalinger av regelstyrte endringer. Slik er det ikke: Budsjettavtalen for neste år gjøres opp med en avtale der om lag 20 pst. av rammene for avtalen gjelder for nysalderingen, og påplussinger som ikke finansieres på annen måte enn økt oljepengebruk – 2,5 mrd. kr, for å være nøyaktig.

Statsministeren og regjeringen har forsøkt seg med en fortelling om at dette nærmest er sedvane og økonomisk ansvarlig fordi oljepengebruken, som følge av nye anslagsendringer eller forsinkelser i prosjekter og utbetalinger, blir lavere enn først antatt. Det er vanskelig å finne et ord som passerer den parlamentarisk akseptable ordbruken, for å beskrive dette C-momentet i økonomisk turn.

Når Venstre likevel velger å støtte flere av påplussingene i nysalderingen, er det fordi vi prioriterte de samme satsingene i vårt alternative statsbudsjett for 2026, finansiert innenfor en helhetlig ramme, uten økt oljepengebruk. Da vårt forslag om påplussinger av disse postene i 2026 ble nedstemt, stemmer vi i dag for de tilsvarende postene.

Vi er i en merkelig situasjon der stortingsflertallet for to uker siden vedtok å kutte flere ordninger, bl.a. NORWEP, reiselivssatsinger under Innovasjon Norge og svømmeopplæring i barnehagene. Så kommer vi i dag og ser at det samme flertallet ser seg nødt til å bevilge mer penger til NORWEP og Innovasjon Norge for å motvirke de negative effektene av vedtaket det samme flertallet sto bak for 14 dager siden. Det er rimelig spesielt.

Enda merkeligere er at det er én ting flertallet kutter og ikke reparerer igjen, og det er svømmeopplæring i barnehager. Det kuttes helt bort, uten noen begrunnelse. Har det ingen effekt? Er det ikke målrettet? Er det feil bruk av penger? Har det ikke vært evaluert? Ingenting av dette svarer flertallet på. I stedet kommer det en tungetale om styrket kommuneøkonomi, etter at de først har feilforklart at dette ble innlemmet i økningene i kommuneproposisjonen, men det gjør det ikke – denne ordningen blir fjernet.

Konsekvensene av flertallets politikk og mangel på vilje til å reparere en åpenbar politisk kortslutning er at 40 000 barn står i fare for å miste tilbud om svømmeopplæring neste år, og at en rekke svømmeklubber må si opp ansatte fordi tilskuddet fjernes. Det er heldigvis aldri for sent å snu. Derfor håper jeg at landets barnehagebarn og landets svømmeklubber får en julegave i dag, ved at budsjettpartnerne tar til fornuft og stemmer for de to forslagene som er fremmet av tre partier og støttes av et fjerde, altså de sosialliberale borgerlige partiene. Det er vi som snakker for dette velferdstiltaket for å utjevne klasseforskjeller, og det er merkverdig at det er de rød-grønne partiene som vil stemme for å fjerne dette.

Med det tar jeg opp forslagene Venstre har alene.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:32:06]: Stortinget behandler i dag regjeringens forslag til ny saldering av statsbudsjettet for 2025. Forslagene fra regjeringen gjelder i hovedsak endringer som tilpasser bevilgningene til oppdaterte anslag og sikrer realistisk budsjettering. Proposisjonen gir også en samlet oversikt over endringer i utgifter og skatte- og avgiftsanslag gjennom året.

Regjeringens forslag til endringer i nysalderingen innebærer samlet sett en styrking av budsjettbalansen. Utgiftene til folketrygden går ned, og lavere anslag for flyktningankomster reduserer utgiftene til mottak og integrering. Samtidig øker utgiftene til enkelte ordninger som følge av nye anslag, bl.a. strømstøtte til husholdningene.

Som del av budsjettavtalen for 2026 ble det også enighet om enkelte endringer i 2025-budsjettet. Dette gjelder – som tidligere nevnt i debatten – økte bevilgninger til bistand til Gaza, klimainvesteringer og skogvern, samt midler til idrett, frivillighet og investeringsmidler i landbruket.

Samlet innebærer endringene til nysalderingen, inkludert dem som ble inngått i forbindelse med budsjettforhandlingene, at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er 14 mrd. kr lavere enn etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Bruken av fondsmidler ligger likevel 36 mrd. kr over nivået i saldert – eller altså vedtatt – budsjett. Det skyldes primært den ekstraordinære støtten til Ukraina på 50 mrd. kr som Stortinget vedtok i vår. Ser vi bort fra denne ekstraordinære økningen i støtten til Ukraina, er bruken av fondsmidler lavere enn i saldert budsjett. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland holder seg på 2,7 pst. av verdien ved inngangen til året – det samme som i saldert budsjett og i revidert nasjonalbudsjett.

Samlet viser nysalderingen av budsjettet for 2025 at det føres en ansvarlig økonomisk politikk i landet som trygger husholdningenes økonomi og gir forutsigbare og gode rammevilkår for norske bedrifter. Den ansvarligheten er det viktig at vi også viderefører neste år.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [10:44:36]: Uforutsigbarhet og utrygg styring er to ord som er en god oppsummering av årets statsbudsjett, og det samme kan sies om nysalderingen.

Nå står verfts- og leverandørindustrien overfor usikre tider, og i dag stiger arbeidsledigheten blant ingeniører raskere enn på flere år og er på sitt høyeste siden pandemien. Siden 2022 har arbeidsledigheten steget år for år. NITO-leder Odd Arid Hein varslet i dag om en bølge med nedbemanning. Vi kunne også lese om at andelen ledige i alderen 15–24 år er den høyeste som er målt de siste 20 årene.

Framtiden skapes, den vedtas ikke. Nå bør vi stille spørsmål om hvorvidt det skapes nok arbeidsplasser, for det vi vet nå, er at flere olje- og gassbedrifter bare det siste halvåret har varslet større nedbemanninger. Equinor kommer til å etterspørre mindre arbeid fra leverandørindustrien enn før.

Den usikkerheten som man har klart å gi rundt Norwegian Energy Partners, som ble introdusert i budsjettprosessen, unner jeg ingen. Den ene dagen skulle man sikre driften med 45 mill. kr, den neste dagen ble hele beløpet fjernet, og den tredje dagen ble NORWEP omstilt med omstillingsmidler, noe som ingen skjønner helt hva betyr. Derfor stiller jeg spørsmål ved at Arbeiderpartiet med flere omtaler den betydelig lavere bevilgningene i den tredje snurunden slik at dette gis for å håndtere omstillingskostnader i NORWEP. For å være ærlig skjønner jeg lite av hva det er NORWEP skal omstille. Med situasjonen i leverandørindustrien og arbeidsledigheten blant ingeniører tatt i betraktning er ikke dette tidspunktet for at vi skal åpne færre dører og færre utenlandske markeder. Det som foreslås fra Arbeiderpartiet med flere, gir en betydelig usikkerhet for fortsatt drift og er langt fra forpliktende nok. Derfor kommer vi til å fremme et eget forslag i dag.

Jeg vil også bare kort si noe om domkirken i Stavanger. Den 21. februar 2024 lovte de daværende regjeringspartiene store midler til domkirken. Vel, hva skal en si? Noen vil gjerne kalle det en gigantisk bløff, for midlene kom aldri, med de 120 mill. kr som ble lovet. Fremskrittspartiet støtter naturligvis forslaget fra KrF, og vi er opptatt av å ivareta historiske kirkebygg.

Til slutt vil jeg sette fram følgende løse forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre videre drift av NORWEP, og komme tilbake til Stortinget med forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.»

Med det ønsker jeg god jul.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [10:47:15]: Det var et viktig gjennomslag for Kristelig Folkeparti i regjering at verdiene i Opplysningsvesenets fond skulle tilfalle kirken, brukes til bevaring av kulturhistorisk viktige kirker og ikke gå inn i statskassen. I nysalderingen ser vi samtidig at en stor del av årets bevilgning på 300 mill. kr foreslås tilbakeført som følge av få søknader. Begrunnelsen fra departementet er at ordningen fortsatt er ganske ny, og at det er snakk om tidkrevende prosjekter. Det er ikke behovene det står på, og vi ser fram til at enda flere restaureringsprosjekter kan få støtte fra fondet i årene som kommer.

Samtidig gjør årets mindreforbruk at vi har anledning til å rette opp i at restaureringen av Stavanger domkirke kun fikk småpenger i statlig støtte. Dette skyldes delvis at departementet brukte fire år fra Stortinget vedtok opprettelsen av fondet, til forskriften kom på plass. Stavanger domkirke er ikke hvilken som helst kirke. Den blir regnet som landets best bevarte middelalderkatedral, og både kirken og kunsten er av svært høy kulturhistorisk verdi. Restaureringsprosjektet står i en særstilling når det gjelder omfang, kulturhistorisk betydning og kostnader. Likevel fikk Stavanger kommune bare i underkant av 30 mill. kr fra kirkebevaringsfondet, av en samlet regning på 378 mill. kr. Hadde restaureringen startet i dag, ville en betydelig andel av kostnadene blitt dekket gjennom fondet. Når vi nå har penger ubrukt i 2025, foreslår KrF at 120 mill. kr går til Stavanger for å rette opp i dette. Det er mange partier som i de siste årene har sagt at de mener at en større andel av restaureringen burde ha blitt dekket av staten. Nå har de muligheten til å følge dette opp. Dette er midler som uansett er låst til formålet, og alternativet er at de blir tilbakeført til en konto i Norges Bank. Ja, dette innebærer et avgrenset unntak fra hovedregelen om at ordningen ikke skal ha tilbakevirkende kraft, men dette er et unikt prosjekt i en unik kirke, som ikke bare er hjertet av Stavanger by, men også et av landets viktigste kirkebygg og en levende fortelling om kristendommens plass i Norge gjennom 900 år.

Med det vil jeg ønske alle en riktig god jul.

Tom Staahle (FrP) [10:49:54]: En statsmann har sagt at politikk er ingen vitenskap, men en kunst. Det kan være god kunst, eller det kan være dårlig kunst. Denne nysalderingen synes jeg, med all respekt, er et eksempel på dårlig kunst.

Det handler om prioriteringer. Vi er i en situasjon hvor mange mennesker går inn i julen og står i helsekø. De får ikke den behandlingen de trenger. Vi er i en situasjon hvor arbeidsledigheten blant unge er rekordhøy. De siste tallene viser nå at 66 000 unge mellom 15 og 24 år står utenfor arbeidslivet, i tredje kvartal i inneværende år. Vi er i en situasjon hvor mange går rundt og leter etter matkøer for å få mat, inn i julehøytiden. Vi ser at organisasjoner som Røde Kors og andre frivillige organisasjoner i stor stil nå kjører ut pakker og mat til trengende rundt omkring i landet.

Her har man muligheten til å disponere penger, og da har man også muligheten til å ta noen valg. De valgene man tar, er å bruke penger utenfor landets grenser. Det er vel og bra, men hva med alle dem innenfor landets grenser som sliter, og som i dag går inn i en trang julehøytid? For meg er det et tankekors at det blir løftet fram at man bruker 33 mill. kr til de frivillige organisasjonene. Isolert sett er det bra. Men når man velger å bruke oppimot en milliard kroner utenfor landets grenser til trengende – ja, det har jeg selvfølgelig forståelse for – blir det en diskusjon der ute om hva det er vi egentlig driver på med i denne sal. For vårt grunnleggende ansvar er å sørge for at det norske folk har en god hverdag, en trygg hverdag og en sikker framtid, og jeg føler på mange måter at vi ikke tar den oppgaven på stort nok alvor.

Henrik Asheim (H) [10:52:23]: Nå går denne debatten mot slutten, så jeg tenkte egentlig bare å benytte sjansen til å gi en stemmeforklaring fra Høyre.

Som tidligere varslet i debatten kommer Høyre altså til å stemme for forslagene nr. 6 og 7, fra FrP, Venstre og KrF. Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, om NORWEP. Dette er to tiltak som vi også har inne i vårt alternative budsjett, og derfor mener vi det er helt rimelig også å stemme for at regjeringen skal følge opp det.

Så vil jeg benytte anledningen til å ønske Stortinget, statsråden og ikke minst presidenten riktig god jul.

Abid Raja (V) [10:53:07]: Nå driver alle og ønsker hverandre god jul, så jeg står jo i fare for å skape litt dårlig julestemning her, men jeg er veldig glad for at representanten Mímir Kristjánsson sitter i salen, og også Marthe Hammer fra SV. Jeg vet at en del av det jeg skal si nå, kommer til å berøre dem sterkt, for jeg vet at de har et ekte og godt engasjement for dem som står sosialt, klassemessig og pengemessig dårligst på rangstigen i Norge.

For meg startet dette engasjementet før jeg ble stortingsrepresentant. Dette er tilbake i 2010. Vi kunne alle lese på NRK om en varm sommerdag på Romsås, der gutter drev og spilte fotball. Det var to somaliske gutter på ni og tolv år. Han ene gutten ble så varm at han gikk ut i vannet for å avkjøle seg. Han fikk raskt problemer, og så gikk tolvåringen for å hjelpe ham. Begge de to guttene døde i det tjernet. Samtidig sto det 10–15 stykker og så på, og ingen gikk uti for å hjelpe til, fordi ingen kunne svømme.

Sånn fortsetter det år etter år: Det dør unger hvert år fordi de ikke kan svømme. Dette skyldes at vi ikke lærer dem å svømme.

Man må gjerne si at dette er et ansvar kommunene eller skolene kan ta, eller si som noen har svart i VG her om dagen fra departementets side, at Oslo må ordne opp i det selv. Likevel: Dette gjelder ikke bare Oslo. Dette gjelder over hele Norge. Kun 50 pst. av norske tiåringer er i stand til å redde sitt eget liv. Dette måles i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge: Alle tester sine tiåringer. Vi ligger på 50 pst., men noen av de andre landene ligger på 98 pst. De får det til, vi får det ikke til. Hva skal vi gjøre?

Vi lagde denne ordningen, en prøveordning på 10 mill. kr. Den ble testet. Den ble ikke fordelt til kommunene, den ble lagt til statsforvalteren. Jens Stoltenberg sier at vi har stor tillit til kommunene, og ja, det har vi. Kommunene søker på denne ordningen. De søker, barnehagene søker, svømmeklubbene søker. Det har tatt år å få dette innarbeidet, og det fungerer. Jeg kan love at det var enkelte fra noen andre partier som var skeptiske til at vi skulle lage denne ordningen, men de har sett at dette fungerer: Barn lærer seg faktisk å svømme.

Dette er blitt et klasseskille i Norge. De med dårligst økonomi, de som ikke har penger, har ikke råd til å sende barna sine til privat svømmeundervisning, og det er de ungene som dør år etter år.

Jeg håper derfor på forslag nr. 6, som ikke engang handler om penger, men som bare sier:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det fortsatt gis tilbud til svømmeopplæring til barnehagebarn i 2026 på lik linje med som i 2025.»

Det koster ikke engang penger, og jeg håper at iallfall dette er et forslag som flertallspartiene kan stemme for.

Liv Gustavsen (FrP) [10:56:42]: Forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti, handler om ansvarlig forvaltning av vår felles kulturarv. Stavanger domkirke er ikke bare et gudshus – den er et av Norges viktigste kulturminner, et nasjonalt symbol og et historisk bygg som har stått i snart 900 år.

Når vi i denne sal diskuterer kirkebygg, er det viktig å skille mellom trosutøvelse og kulturarv. Dette forslaget handler ikke om trosfinansiering, det handler om bevaring av kulturminner som tilhører hele samfunnet, uavhengig av tro. Kirkebyggene, og særlig domkirkene, er blant våre mest verdifulle historiske bygg. De er åpne rom for fellesskap, historie, kunst og identitet. De brukes til konserter, seremonier, skolebesøk og som møteplasser i lokalsamfunnene. Å la slike bygg forfalle fordi midler står ubrukt, vil være dårlig kulturpolitikk.

Derfor er det både fornuftig og ansvarlig å omdisponere ubrukte midler i kirkebevaringsprogrammet til restaurering av Stavanger domkirke. Dette er midler som allerede er satt av til formålet: bevaring og vedlikehold av kirkebygg. Forslaget sikrer at pengene faktisk brukes – og brukes der behovet er akutt. At regjeringen bes komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026, gir dessuten god budsjettkontroll og demokratisk forankring.

Å ta vare på vår kulturarv er et ansvar vi har på vegne av både dagens og framtidens generasjoner. Dette forslaget gjør nettopp det, uten å rokke ved prinsipielle prioriteringer i tros- og livssynspolitikken. Jeg oppfordrer derfor hele Stortinget til å støtte forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti.

Med det ønsker jeg alle en riktig god jul.

Tuva Moflag (A) [10:59:04]: Jeg tenkte jeg bare skulle knytte noen korte kommentarer til debatten som har vært, og også komme med en stemmeforklaring. Neste år kommer kommunekommisjonen med sin første rapport. Der kommer det til å komme forslag om hvordan vi skal finansiere kommunene framover. En av de tingene som kommunekommisjonen ser på, er jo tilskudd, og hvordan man skal organisere dette framover. I budsjettforliket for 2025, som jo egentlig er det vi diskuterer når vi nå også snakker om tilskudd til svømmeopplæring, har vi foreslått å innlemme en del tilskudd fra tilskuddsordninger til frie inntekter. De pengene har vi sagt at fordeles etter den aktuelle kostnadsnøkkelen.

Når det gjelder tilskuddet til svømmeopplæring, som var en søknadsbasert ordning i regi av statsforvalterne, er det erstattet med frie midler til kommunene. Noen av disse pengene omtalte vi som redusert styringstrykk, og det var for å ikke gi inntrykk av at de frie midlene var økt mer enn de faktisk var. Men der er det noe større økning i de frie inntektene reelt sett, fordi det blir mindre byråkrati knyttet til håndtering av de ordningene. Ingen av disse ordningene er dårlige formål, vil jeg påstå. De har blitt opprettet i sin tid på grunn av et spesielt engasjement eller for å løse en spesiell oppgave, og det blir vanskelig når vi nå skal gjøre den omleggingen av styringen framover. Men hvis vi skal ha mindre pekefinger, mindre statlig kontroll og mer lokalt selvstyre, blir det det vi må gjøre; vi må innlemme flere tilskudd, og kommunene må selv beslutte hva de vil bruke pengene på. For neste år får kommunene ca. 8,4 mrd kr. i frie inntekter. I tillegg innlemmer vi jo en del av de tilskuddsordningene som tidligere var søknadsbaserte. Det betyr at kommunene står friere til å bestemme hva de vil bruke pengene sine på. En kraftig styrking av bemanning i barnehagene gjør det mulig å gjøre det barnehagene mener er mest nødvendig, også svømming i barnehagene, hvis man ønsker det. Derfor kommer flertallspartiene til å stemme imot alle de løse forslagene, men jeg ser fram til en god og viktig debatt i 2026 om hvordan vi skal styre kommunene framover.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle sammen en riktig god jul. Jeg setter pris på det gode samarbeidet vi har i finanskomiteen. Det er en helt ny sammensetning nå som det har vært valg, og det skal bli fint å bli bedre kjent med alle sammen neste år.

Abid Raja (V) [11:01:57]: Nå gjentok komiteens leder det også Stoltenberg sa, og begge delene er feil, altså dette med bemanning i barnehagene: Det har ingenting med denne svømmeopplæringen å gjøre. Det er ingen barnehageansatte som driver og lærer opp disse barna i å svømme. Nå har denne regjeringen bestyrt denne ordningen i fire år, så man skulle tro at man visste hvordan ordningen fungerer. Barnehageansatte gjør én jobb. Det er å ta med seg barna fra barnehagen til svømmeklubben, svømmestedet, så står det profesjonelle aktører der som tar seg av opplæringen. Det er sånn ordningen fungerer. Hvis jeg hadde fått en replikk til på Stoltenberg, hadde jeg spurt ham: Hvorfor legger man fram en handlingsplan i april og skryter av dette tiltaket, for så å fjerne det før året er omme? Det sitter en justisminister her. Hun er en av de tre som signerte på denne handlingsplanen. Hun kan ta ordet og forklare dette selv. Fiskeriminister, helseminister og justisminister – de tre signerte denne handlingsplanen, skrøt av dette tiltaket, for så å fjerne det før året er omme.