Stortingets historie

Grundlovsbestemmelse til forandring i grundlovens § 50.

Stemmerett for kvinner

Stemmerettskampen preget Stortinget i en årrekke, fra det første forslaget ble behandlet i 1890 til allmenn stemmerett for kvinner ble innført i 1913.

Det norske flagg 1821–2021

I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.

Langlets skisse til stortingsbygning

Stortingsbygningen

Stortingsbygningen ble innviet 5. mars 1866. Les om bygningens historie og utforming, og om hvordan 150-årsjubileet ble feiret i 2016.

Fra første stortingsmøte etter frigjøringen. Foto: Stortinget.

Frigjøringsjubileet 2020

8. mai 1945 kom freden til Norge etter fem år der tysk okkupasjon og nazistisk diktatur hadde fortrengt demokratiet.

Carl Johan.

Stortinget og unionen med Sverige

I 2005 markerte Stortinget hundreårsminnet for unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige med en utstilling i historisk sal i stortingsbygningen. Dette er en nettversjon av jubileumsutstillingen.

Årlige stortingssesjoner

Den 1. februar 1871 møttes Stortinget til en ny politisk hverdag. Fra dette året skulle stortingsrepresentantene møtes hvert år for å vedta statsbudsjetter og Norges lover.

Segl i Grunnloven. Foto: Stortinget.

Det første overordentlige storting

Høsten 1814 møttes den andre grunnlovgivende forsamling for å tilpasse grunnloven av 17. mai til unionen med Sverige. Målet var å bevare mest mulig selvstendighet for Norge.

Stortingets beslutninger til lov om formannskaper i kjøpstedene, underskrevet av lagtingspresidenten og odelstingspresidenten 24. august 1833. Foto: Stortinget

Formannskapslovene av 1837

Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.

Henrik Wergeland. Litografi av Alfred Fosterud, 1881. (Eier: Nasjonalbiblioteket)

Jødeparagrafen

En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.

Sanitetskvinner i lagtingssalen. Foto: Stortinget.

Spor etter 1. verdenskrig

Under første verdenskrig fikk Kristiania Sanitetsforening låne lokaler i stortingsbygningen når de skulle klargjøre forbindingsmateriell til hærens sanitet.

Terboven og Quisling i Eidsvollsgalleriet 1. februar 1942. Foto: Stortinget.

Da diktaturet fortrengte demokratiet

Okkupasjonstiden 1940–1945 var en unntaksperiode og et vendepunkt i norsk historie. Grunnloven, folkestyret og statsmaktene var satt ut av spill. Demokratiet og rettsstaten ble erstattet med et totalitært diktatur under en okkupasjonsmakt.

Den politiske pressens barndom

I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter. 

Stortingets presselosje 100 år

I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer. 

Et illustrerende bilde fra Kings Bay-debatten av den sittende statsminister Einar Gerhardsen, som går ned av Stortingets talerstol, og den neste statsministeren, John Lyng, som er på vei opp på talerstolen. I bakgrunnen ses flere representanter med solbriller til beskyttelse mot NRKs skarpe lyskastere, som stod på under hele det 12 timer lange møtet den 20. august. Foto: Aftenposten. NTBscanpix.

Kings Bay-saken

Eksplosjonen i Kings Bay-gruven på Svalbard den 5. november 1962, der 21 gruvearbeidere mistet livet, utløste et politisk jordskjelv i Norge.

Stortingssalen 7. juni 1905. Foto: Stortinget.

160 år med stortingsreferat

I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. I de 160 årene siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.

Aung San Suu Kyi besøkte Stortinget i 2012. Foto: Stortinget.

Stortingets 100 år i utenrikspolitikken

I 1917 opprettet Stortinget en spesialkomité for utenrikske anliggende – forløperen til dagens utenriks- og forsvarskomité. Les om Stortingets 100 år i utenrikspolitikken.

Grunnloven av 4. november 1814.

Norges dokumentarv

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.

Legodemonstranter foran stortingsbygningen i lego. Foto: Stortinget.

Protest og politisk aktivisme

I Stortingsarkivet finnes store mengder av postkort, underskriftslister, brev og opprop som Stortinget har mottatt gjennom årenes løp.

Svalbardtraktaten 100 år

I 2020 var det 100 år siden inngåelsen av Svalbardtraktaten. Traktaten er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra de 44 landene som har sluttet seg til traktaten.

Eske av tre med inskripsjonen «Noe av Stalingrads blodige jord med en tysk kule 1942–1943» på russisk. Gitt til en stortingsdelegasjon i anledning besøk i Stalingrad 18.8–7.9.1956. Foto: Stortinget.

Gaver i Stortinget

Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.

Fra debatten i Stortinget i august 1963 om Kings Bay-ulykken på Svalbard. Foto: Per Svensson. Aftenposten/NTB scanpix.

Historiske smakebiter

Artikler skrevet med utgangspunkt i dokumenter, bilder og gjenstander hentet fra Stortingets samlinger.

I 1973 ble Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter (ALP) innvalgt på Stortinget. Partileder Anders Lange (bildet) døde i 1974, og partiet skiftet navn til Fremskrittspartiet i 1977. Foto: NTB scanpix.

Partienes historie

Det fantes ikke partier i Norge i 1814, men etter at de første ble stiftet i 1884, har partiene spilt en viktig rolle i det norske demokratiet.

Tronstolen med dronningstol og prinsestol.

Stortingets tronstol

De tre stolene som benyttes ved den høytidelige åpningen av Stortinget, blir hentet frem slik tradisjonen har vært i uminnelige tider.