Riksrett

Riksretten er en domstol som dømmer i saker reist mot medlemmer av regjering, storting eller Høyesterett for straffbare forhold begått i embetet.

Vis som temaark

Riksrettsprotokollene fra 1883–1884 ble avgradert og åpnet i 1924.© Oslo Museum /fotograf ukjent.
Riksrettsprotokollene fra 1883–1884 ble avgradert og åpnet i 1924.© Oslo Museum /fotograf ukjent.

Norge har hatt riksrett siden 1814. I februar 2007 ble riksrettsordningen endret. Bakgrunnen for endringen var blant annet et ønske om å redusere den tidligere ordningens sterke politiske preg. Riksretten er omtalt i Grunnloven §§ 86 og 87.

Handlinger som påtales i riksrett

Brudd på konstitusjonelle plikter påtales i riksrett, dette er beskrevet i Grunnloven. Statsrådene kan blant annet straffes for å ikke gjennomføre tiltak, gjennomføre tiltak i strid med Stortingets beslutning eller holde tilbake eller gi uriktige opplysninger til Stortinget. Også stortingsrepresentantene kan straffes for å unnlate å gi Stortinget pliktige opplysninger, eller gi uriktige opplysninger.

Hvilke forhold som riksretten kan dømme i, og strafferammene, er beskrevet nærmere i lov om ansvar for handlinger som påtales i riksrett.

Sammensetning av riksretten og ansvarskommisjonen

Riksretten består av elleve medlemmer:

  • fem høyesterettsdommere (høyesterettsjustitiarius og de fire dommerne med lengst ansiennitet)
  • seks lekfolk (det såkalte riksrettsutvalget)

Høyesterettsjustitiarius leder riksretten. Riksrettsutvalget skal ha en politisk forankring, men sittende representanter og statsråder kan ikke velges.

Ansvarskommisjonen er et eksternt etterforskningsorgan som Stortinget kan bruke i mulige riksrettssaker. Ansvarskommisjonens medlemmer skal være uavhengige og ha kompetanse om påtale og etterforskning. Ansvarskommisjonen har fem medlemmer.

Medlemmer av riksrettsutvalget (de seks lekfolkene i riksretten) og ansvarskommisjonen velges av Stortinget for seks år av gangen.

Veien frem til mulig påtale

Eventuelle riksrettssaker blir først vurdert av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Et mindretall av medlemmene (minst en tredjedel) er tilstrekkelig for at komiteen kan ta en mulig riksrettssak opp til vurdering.

Komiteen kan selv ta initiativ til å ta en slik sak opp til behandling. Komiteen skal også vurdere eksterne henvendelser vedrørende brudd på konstitusjonelle plikter. Finner komiteen at forhold i en ekstern henvendelse ikke kan påtales ved riksrett, skal henvendelsen oversendes rette påtalemyndighet. Komiteen kan vedta at en henvendelse ikke skal fremlegges for Stortinget når de forhold den omhandler åpenbart ikke kan føre til noe.

Når saken er behandlet ferdig i komiteen, legger komiteen frem en innstilling til Stortinget med et av følgende forslag:

  • at Stortinget henlegger saken
  • at Stortinget reiser tiltale
  • at Stortinget ber ansvarskommisjonen foreta nødvendige undersøkelser

Henleggelse eller tiltale kan vedtas med vanlig flertall. Å be ansvarskommisjonen om å foreta undersøkelser kan vedtas med et mindretall (minst en tredjedel), såfremt et flertall ikke allerede har vedtatt henleggelse eller tiltale.

Hvis saken oversendes ansvarskommisjonen, skal kommisjonen foreta nødvendige undersøkelser og forberede påtalespørsmålet. Ansvarskommisjonen avgir deretter en rapport til Stortinget der kommisjonen tar stilling til om det er grunnlag for å stille noen til konstitusjonelt ansvar. Rapporten skal være offentlig. Du kan lese mer om ansvarskommisjonen i lov om rettergangsmåten i riksrettssaker

Beslutning om tiltale og dom

Stortinget beslutter deretter om det skal reises riksrettstiltale. Hvis det vedtas at riksrettstiltale skal reises, er det kontroll- og konstitusjonskomiteen som handler på Stortingets vegne under forberedelse og utførelse av saken. Dette er beskrevet i Stortingets forretningsorden.

Riksretten avgir deretter dom. Dommene som avgis er endelige og kan ikke ankes.

Historikk

Norge har hatt en særskilt riksrett helt siden 1814, men 20. februar 2007 ble riksrettsordningen endret. Les mer om den nye riksrettsordningen og bakgrunnen for endringene i:

Den tidligere ordningen hadde et uvanlig sterkt politisk preg, og den spilte en historisk rolle i forbindelse med forfatningsstridighetene i 1870- og 80-årene. Det var Odelstinget som besluttet om det skulle reises tiltale. Riksretten ble sammensatt av Lagtingets og Høyesteretts medlemmer. Ved domsavsigelsen skulle det delta fem medlemmer fra Høyesterett og ti fra Lagtinget. Lagtingspresidenten administrerte retten. Riksrett har vært besluttet åtte ganger (frem til og med 1883/84 var det syv).

1883–84

Mest kjent er riksrettssaken mot regjeringen Selmer, som banet veien for parlamentarismen i 1884.

Tegning fra riksrettssaken mot ministeriet (regjeringen) Selmer i 1883-84. Tegning av Lorentz Norberg.

Tegning fra riksrettssaken mot ministeriet (regjeringen) Selmer i 1883-84. Tegning av Lorentz Norberg.

1926–27

Den siste riksrettssaken ble gjennomført mot regjeringen Abraham Berge i 1926–27. Regjeringen var tiltalt for ikke å ha underrettet Stortinget om at den hadde gitt statsstøtte til en bank. Riksrettens dom lød på frifinnelse.

Åpningen av riksretten i 1927.

Selv om Riksretten var en ansvarsdomstol, virket den nærmest som en politisk domstol. Politiske vurderinger stod nødvendigvis sentralt når Riksretten bedømte om de konstitusjonelt ansvarlige hadde gjort feil. Gjennomføringen av parlamentarismen førte til at Riksretten først og fremst ble et «ris bak speilet».

1975–76

I 1975–76 hadde Odelstinget til behandling en sak der en stortingsrepresentant var blitt beskyldt for å ha skaffet seg for stor diettgodtgjørelse ved å gi uriktige opplysninger om sine bostedsforhold, men de kom til at saken ikke hørte inn under riksrett.

1979

I 1979 behandlet Odelstinget spørsmålet om det skulle reises tiltale mot to tidligere SV-representanter for brudd på taushetsplikten i den såkalte Loran C-saken. Med 47 mot 44 stemmer ble det vedtatt at tiltale ikke skulle reises.

Fritz Moen-saken

I 2006 anmeldte privatetterforsker Tore Sandberg tre høyesterettsdommere for det han mente var straffbare forhold i forbindelse med deres behandling av Fritz Moen-saken. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mottok anmeldelsen i 2007, etter at den nye riksrettsordningen var innført. De hadde mulighet til å avvise anmeldelsen, men valgte å ta den opp til behandling.

I komiteens innstilling kommer det frem at flertallet mente at det ikke forelå grunnlag for å oversende saken til Stortingets ansvarskommisjon. De rådet Stortinget til å henlegge saken, hvilket Stortinget gjorde. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet stemte for å oversende saken til Stortingets ansvarskommisjon med anmodning om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for ansvar.

Les komiteens innstilling.

Se også

Stortingsarkivets presentasjon av riksrettsarkivene på nettsiden Riksretten - en politisk domstol i 200 år.

Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett (Lovdata).


Sist oppdatert: 27.02.2015 12:42