H.M. Kong Harald V leser trontalen under åpningen av det 158. storting 9. oktober 2013. Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

H.M. Kong Harald V leser trontalen under åpningen av det 158. storting 9. oktober 2013. Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

Høytidelig åpning av Stortinget

Den høytidelige åpningen av Stortinget er en sjelden anledning der stortingsrepresentantene, hele regjeringen og kongehuset er samlet i en offisiell seremoni.

Med høyesterettsjustitiarius og en delegasjon fra Høyesterett på plass i høyesterettslosjen i stortingssalen, er alle de tre statsmaktene samlet i ett og samme arrangement. En rekke sivile og militære embetsmenn, det kongelige hoff og andre inviterte gjester er også til stede.

En grunnlovsfestet seremoni

Kongen, eller den som fungerer som regent, åpner Stortinget hver høst etter de faste prosedyrene som har vært nedfelt i Grunnloven § 74 siden 1814: 

«Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kongen eller den han beskikker, dets forhandlinger med en tale der han underretter det om rikets tilstand og de forhold som han især ønsker å lede Stortingets oppmerksomhet mot. Ingen deliberasjon må finne sted i kongens nærvær.»

Før ble Stortinget også høytidelig oppløst av kongen hver vår, men denne ordningen falt bort da Grunnloven § 80 ble endret 29. mai 1990. Etter det har Stortinget vært formelt samlet hele sommeren.

Prosedyrene rundt åpningen av Stortinget har sine røtter tilbake til kongevalget på Eidsvoll i 1814. Kongen ble der eskortert av betrodde embetsmenn, og dette er videreført i dag ved at regjeringen inviterer en rekke sivile og militære embetsmenn til å delta i embetsmannsprosesjonen. Nå som den gang tar kongens adjutanter oppstilling ved kongen oppe på podiet.

Kong Haakon og kronprins Olav på vei inn til åpningen av Stortinget i 1930. Foto: Stortinget.

Deputasjon

Dronningen og kronprinsen deltar også ved åpningen. Når kongen med følge ankommer Stortinget, blir han ønsket velkommen av en deputasjon som består av syv stortingsrepresentanter. Medlemmene av deputasjonen oppnevnes i det konstituerende møtet og utgår fra den fylkesvise opplisting av representantene etter representantnummer.

Deputasjonen tar imot kongen og hans følge på Løvebakken og ledsager dem så lenge de er i bygningen.

Embetsmannsprosesjonen flankerer den røde løperen i vandrehallen når kongen og regjeringen forlater stortingssalen.

Stortingssalen ommøbleres

Stortingssalen ble tatt i bruk da stortingsbygningen stod ferdig i 1866. Det første storting som ble høytidelig åpnet i den nye stortingssalen var det 19., som trådte sammen i 1868. Det var dette storting som vedtok at det skulle holdes årlige storting. Med unntak av okkupasjonsårene under andre verdenskrig, har det fra 1871 vært satt nytt storting hvert eneste år. 

Siden den gang har antallet stortingsrepresentanter økt fra 111 til 169, og selve salen er blitt utvidet ved å flytte veggen bak presidentpodiet fire meter. Selve seremonien har også gjennomgått noen forandringer, selv om den i det store og hele er den samme år etter år.

Til den høytidelige åpningen blir stortingssalen ommøblert og tronstolen blir satt frem der stortingspresidentens plass og Stortingets talerstol til vanlig står. Et bord for stortingspresidenten og sekretæren i presidentskapet blir plassert nede i salen i halvsirkelen fremfor plassene til representantene.

Tronstolen med en dronningstol og en prinsestol har vært hentet frem til den høytidelige åpningen lenger tilbake enn det vi har sikre kilder om.

Les mer om historien til tronstolen.

Trontalen

Under åpningen holder kongen en tale, trontalen, slik Grunnloven foreskriver. Denne talen er i våre dager skrevet av regjeringen og ikke av kongen selv. Kongen får talen overlevert av statsministeren under seremonien. I trontalen leser kongen opp planene for regjeringens politikk for det kommende året.

I unionstiden ble trontalen oftest holdt av en stattholder eller et medlem av regjeringen, beskikket av kongen. Først fra 1845 ble den lest på norsk. Bare 23 ganger ble Stortinget åpnet av unionskongen selv, og to ganger holdt kong Carl Johan trontalen – da på sitt morsmål fransk. Etter unionsoppløsningen i 1905 har Stortinget alltid blitt åpnet av enten kongen eller kronprinsregenten.

Les mer om stortingsåpninger i unionstiden.

Kong Oscar 2. og kronprins Gustav åpner Stortinget i 1903. Foto: Stortinget.

Beretningen om rikets tilstand

Etter trontalen leses beretningen om rikets tilstand. Det er regjeringen som bestemmer hvilken statsråd som leser den. Det er tradisjon for at et av de yngre regjeringsmedlemmene får denne oppgaven. Til forskjell fra trontalen leses alltid beretningen om rikets tilstand på nynorsk. Den tradisjonen ble innført i 1932, og har siden vært beholdt som en anerkjennelse av våre to sidestilte målformer. 

Ettersom Grunnloven bestemmer at ingen deliberasjon eller drøftelser kan finne sted i kongens nærvær, kan ikke møtet i Stortinget fortsette før etter kongen har forlatt bygningen. Først da kan Stortinget vedta at trontalen og beretningen om rikets tilstand skal tas opp til behandling, og møtet kan heves.

Trontaledebatt og regjeringserklæring

En trontale blir de fleste år behandlet i en trontaledebatt dagen etter. I valgår, når en regjering har varslet at den går av på grunn av valgnederlag, blir gjerne denne debatten utsatt til det foreligger en regjeringserklæring fra den nye regjeringen. Da kan trontalen og regjeringserklæringen debatteres i Stortinget under ett.

Hvorfor er det det 163. storting som åpner 2. oktober 2018? Les om nummerering av storting.


Sist oppdatert: 02.10.2018 14:01