Voteringer

Å votere betyr å stemme. Sakene som er behandlet i Stortinget blir som regel tatt opp til votering ved slutten av dagens møte.

Alle representantplassene er utstyrt med voteringsknapper. Foto: Stortinget.
Alle representantplassene er utstyrt med voteringsknapper. Foto: Stortinget.

I alle saker, unntatt ved behandling av grunnlovsforslag, kreves det alminnelig flertall for å gjøre et vedtak. Altså må minst halvparten av stortingsrepresentantene støtte vedtaket.

Regler om tilstedeværelse under votering

Antallet representanter på Stortinget er 169. Ifølge Grunnloven § 73 må minst halvparten av disse være til stede under voteringen. Behandlingen av grunnlovsforslag skiller seg fra dette; her kreves det minst to tredjedelers flertall av stemmene for å gjøre vedtak. Når det skal voteres over grunnlovsforslag må dessuten to tredjedeler av representantene være til stede.

Det er voteringsknapper på plassen til hver stortingsrepresentant. Det er to stemmeknapper, grønn for «for» og rød for «mot», og det er ikke anledning til å stemme blankt (unntatt ved skriftlige valg av personer til verv og liknende). Representantene må med andre ord ta standpunkt. Stortingets foretningsorden (FO), som regulerer Stortingets arbeid, har et eget kapittel om avstemninger. 

Resultatet av avstemningen kan være en enstemmig tilslutning eller forkastelse av de forslag det stemmes over. Men oftere vil kanskje voteringen vise et flertall for eller imot forslagene. Dermed er resultatet i samsvar med det demokratiske prinsipp om at flertallet avgjør saken, etter at også mindretallet har hatt anledning til å gi uttrykk for sitt syn.

Hvor finner jeg voteringsresultatene?

Voteringsresultatene publiseres på sakssiden til hver enkelt sak og på data.stortinget.no.

Partigruppenes rolle

Partigruppene avgjør

Hvordan representantene skal stemme er normalt avgjort i partigruppen på forhånd. I prinsippet stemmer alle representantene ut fra egen overbevisning. I de aller fleste tilfeller følger imidlertid representantene i praksis det flertallet i partigruppen har bestemt (omtales ofte som «partidisiplin»), med mindre det er aksept i partigruppen for noe annet. I de få tilfellene det skjer, gjelder det gjerne saker knyttet til lokalisering eller etiske problemstillinger. Les mer om partigruppene.

Utbyttingssystemet

Av de 169 stortingsrepresentantene kan ikke alle til enhver tid befinne seg i stortingsbygningen eller være til stede på møtene i stortingssalen. Les mer om representantenes oppgaver.

Ved kortvarig fravær er det ikke alltid nødvendig å søke permisjon fra Stortinget. I slike tilfeller benyttes et system med utbytting av representanter i forbindelse med votering. Hensikten med utbyttingssystemet er å opprettholde styrkeforholdet mellom partiene under voteringer. Les mer om møtene.

Hver partigruppe velger en innpisker som har ansvaret for at utbyttingen foregår riktig. Dersom noen representanter fra et parti ikke kan være til stede ved votering, påser innpiskerne at tilsvarende representanter fra et parti med motsatt politisk syn uteblir fra votering. Dermed opprettholdes den politiske balansen, og voteringsresultatet blir slik det ville vært hvis alle var til stede. Systemet er bygd på tillitsforhold mellom partigruppene og fungerer stort sett meget godt.

Hvordan foregår voteringen?

Innstillingens rolle

I innstillingene fra fagkomiteene ligger det alltid en «tilråding» (forslag til vedtak) som er fremmet av hele eller et flertall i komiteen. Innstillingen kan også inneholde mindretallsforslag, men disse er ikke en del av tilrådingen. Både tilrådingen og mindretallsforslagene skal tas opp til votering.

Omvendt flertall

Dersom flertallet i en komité ikke har flertall i samlet storting, sier vi at komiteen har såkalt «omvendt flertall». Da vil som regel et mindretallsforslag – ikke tilrådingen – bli vedtatt.

Voteringsteknikken

Selve voteringen kan gjennomføres på forskjellige måter. I stortingssalen er det et elektronisk voteringsanlegg som benyttes i de fleste voteringene. Også skriftlige voteringer og navneopprop benyttes i bestemte sammenhenger.

Ikke alle saker det debatteres over i Stortinget, gir grunnlag for votering. Dette gjelder særlig spørsmål og interpellasjoner.

Voteringenes rekkefølge

Voteringen i Stortinget skal settes opp i «logisk rekkefølge» (Se Stortingets forretningsorden § 59). Tanken er at voteringen skal legges opp i en slik rekkefølge at det er flertallets vilje som blir vedtatt. Samtidig er det viktig at enhver representant får anledning til å gi uttrykk for sitt syn. En vanlig måte å votere på er å starte med de forslag som har minst tilslutning. Når disse forslagene blir nedstemt, vil de partiene som hadde forslagene som primærstandpunkt, få mulighet til å gi subsidiær støtte til andre forslag. Det forslag som et flertall til slutt kan stille seg bak, blir vedtatt.

I de aller fleste tilfeller vil den logiske rekkefølgen være gitt. Men det kan tenkes situasjoner hvor voteringsrekkefølgen kan få betydning for utfallet og at rekkefølgen derfor blir gjenstand for debatt mellom partiene. Dette har skjedd ytterst sjelden de senere år.

Alternativ votering

Dersom det foreligger to alternative forslag om samme tema, kan man benytte såkalt alternativ votering. Da må man først ha forsikret seg om at ingen representanter spesifikt ønsker å votere for eksempel imot begge forslagene. Ved alternativ votering må representantene stemme for det ene eller det andre alternativet. Ofte benyttes alternativ votering ved at et mindretallsforslag settes opp mot innstillingens tilrådning.

Votering i lovsaker

Voteringen i lovsaker skiller seg fra voteringen i alminnelige saker på noen punkter. Under votering i lovsaker er det ofte behov for mer oppdeling av tilrådingen. Dette er fordi tilrådingen som regel inneholder flere paragrafer og/eller lovtekster, og partiene kan ønske å støtte enkeltparagrafer og gå imot andre. Oppdelingen gir partiene mulighet til å gi uttrykk for sine standpunkter på de ulike delene av loven.

Ved voteringen i lovsaker vil man alltid avslutte med å votere over «Lovens overskrift og loven i sin helhet». I mange tilfeller kan det være vekslende flertall for de enkelte paragrafer i en lov. Da er det viktig at man forsikrer seg om at det er et samlet flertall som kan stå bak hele lovforslaget, derfor voteres det til slutt over «Lovens overskrift og loven i sin helhet». Lovforslag må behandles to ganger av Stortinget i plenum for at loven skal bli vedtatt. Les mer om behandlingen av lovsaker.

Votering over budsjett

Voteringsutskriftene etter votering over budsjettinnstillinger kan virke overveldende, med en rekke ulike forslag i tillegg til komiteens tilråding. Behandlingen av statsbudsjettet fungerer slik at Stortinget først bestemmer rammevedtak, og deretter arbeider fagkomiteene med innstillinger på de ulike områdene innen disse rammene. Les mer om budsjettbehandlingen. Det er ikke anledning for fagkomiteene å komme med forslag som går utover rammene; økte utgifter må dekkes inn med tilsvarende utgiftskutt eller eventuell økning i inntektene.

Enstemmig vedtak

Ved enstemmige vedtak vil ikke voteringsresultatet for den enkelte representant være synlig i voteringsoversikten. Voteringen foregår ved at den som eventuelt ønsker å stemme imot får anledning til å reise seg. Dette skjer sjelden da det som regel går fram av innstillingens tilråding at alle partiene stiller seg bak vedtaket. Under enkelte møter vil alle sakene som behandles være enstemmig vedtatt.

Presidentens dobbeltstemme

Når Stortingets president leder voteringen, og avstemningen viser like mange stemmer for og imot, avgjør han eller hun saken med dobbeltstemme. Visepresidentene har ikke dobbeltstemme unntatt ved voteringer som gjelder hvordan saken skal behandles i Stortinget (se Stortingets forretningsorden § 61).

Ulike typer forslag

Løse forslag

De minste partiene har ikke representanter i alle fagkomiteene. De får ikke sine merknader og forslag med i innstillinger fra komiteer der de ikke har medlemmer. Før debatten i salen starter, kan partiene derfor levere inn såkalte «løse forslag». De løse forslagene blir votert over i salen på lik linje med forslagene i innstillingen. Representantene har også mulighet til å fremme forslag til votering underveis i debatten.

Anmodningsforslag

Anmodningsforslag er et forslag som starter med formuleringen «Stortinget ber regjeringen ...».

Oversendelsesforslag

Et oversendelsesforslag er et anmodningsforslag som Stortinget sender regjeringen uten å ha votert over innholdet. Formuleringen endres da fra «Stortinget ber regjeringen …» til «Det henstilles til regjeringen …». Foranledningen kan være at den ansvarlige statsråden har kommet forslagsstillerne i møte og vil se nærmere på saken. På denne måten unngår regjeringspartiet/ene å stemme imot en sak de ønsker å utrede videre.


Sist oppdatert: 30.11.2016 15:37