Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 396)

  • Spørretimespørsmål fra Odd Omland (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Arbeid til alle er den beste medisinen mot økte forskjeller. Regjeringen er snart ferdig med sin periode og har brukt over 20 mrd. kroner på skattekutt, ifølge seg selv for å fremme vekst og omstilling. Resultatet kjenner vi: Forskjellene øker, sysselsettingsandelen er rekordlav, og i Aftenposten 16. februar sa sentralbanksjefen: 'Omstillingene ligger stadig foran oss'. Er statsråden enig med sentralbanksjefen, og er hun fornøyd med hva fellesskapet har fått igjen for skattekuttene?
  • Spørretimespørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Stortinget har vedtatt at all oppvarming av bygg skal være fossilfri. Regjeringen har ikke fulgt opp, ved at de har sendt på høring et forslag som ikke inkluderer fossil gass, og som åpner for at spisslast i næringsbygg og i fjernvarmen kan bruke olje. Nå har fagetatene gitt sine høringsinnspill. Vil statsråden nå følge opp Stortingets vedtak?
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    I Stortingets behandling av Innst. 16 S (2016-2017) før jul avviste regjeringspartiene et forslag om at regjeringen skulle innlede forhandlinger med Oslo kommune om å forlenge Oslo Sør-satsingen, som går ut i 2017. Imidlertid vedtok Høyres landsmøte, ifølge Nordstrands Blad 15. mars, å 'videreføre områdesatsingene'. For at dette skal kunne skje uten at satsingen først bygges ned, er det viktig at regjeringen gir beskjed om at man vil fortsette, og starter en felles planleggingsprosess. Kan statsråden bekrefte at dette vil skje, og eventuelt når?
  • Spørretimespørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Heimevernet har fått 40 pst. fleire nøkkelobjekt å beskytte, som krev vakthold og sikring i tilfelle krise eller krig. Samstundes reduserer Høgre og Framstegspartiet Heimevernet. Under høyringa i kontroll- og konstitusjonskomiteen gjorde generalinspektøren i Heimevernet det klart at han ikkje hadde dei ressursane han trong. Vil regjeringa i lys av Riksrevisjonen sin kritikk syte for at Heimevernet får tilstrekkelege ressursar til å løyse sitt militære samfunnsoppdrag for folk og verne våre sårbare samfunnsverdiar?
  • Spørretimespørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Samfunnet stiller stadig større krav til kunnskap og kompetanse, men hele fire av ti studenter faller fra. Det kan skape økende forskjeller. Norge er blant OECD-landene med svakest gjennomføring av studier. Regjeringens kvalitetsmelding er lite forpliktende, og de fleste tiltakene skal institusjonene selv gjøre. Hvor stort frafall mener statsråden er greit, og hvilke tiltak i meldingen og i regjeringens politikk for øvrig mener statsråden bidrar til å senke frafallet?
  • Spørretimespørsmål fra Irene Johansen (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Tross gjentatte spørsmål fra Stortinget vil ikke regjeringen opplyse den reelle andelen av det økonomiske handlingsrommet som er brukt på skattekutt. Det er likevel ingen tvil om at det er en betydelig del, og heller ikke tvil om at disse skattekuttene i hovedsak har bidratt til økt budsjettunderskudd og økte forskjeller, og ikke til økt sysselsetting som var regjeringens begrunnelse. Landets mest formuende er blitt rikere, men ut over det er effektene uteblitt. Vil statsråden nå innrømme feil og legge om?
  • Spørretimespørsmål fra Christian Tynning Bjørnø (A) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Skolen er samfunnets viktigste arena for å utjevne forskjeller. Men i stedet for å prioritere elever som sliter, har Høyre og Fremskrittspartiet de siste fire årene stemt mot fem av Arbeiderpartiets forslag i Stortinget om satsing på tidlig innsats. Nå på tampen av regjeringsperioden legges det omsider frem en melding. Om en god måned er det høring i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Det vil altså fremdeles ta tid før det skjer noe i klasserommene. Disse tiltakene er alt annet enn tidlige fra regjeringens side, hvorfor har det ikke skjedd noe før?
  • Spørretimespørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    I Norge finner vi de tydeligste sosiale forskjellene innen helse. Vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene. Regjeringen fraskriver seg ansvaret og avviser å lytte til forskning og kunnskap. I sin nye kostholdsplan skal gode mat- og måltidsvaner vektlegges. Tiltakene er så få og innsatsen er så liten at den umulig kan tas på alvor. Barn skal være matagenter og gjøre de voksnes jobb. Mener statsråden at matagenter mellom seks og ti år skal ta ansvar for noe han selv ikke tør å forplikte seg til?
  • Spørretimespørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    I Norge kjennetegnes boligmarkedet av at åtte av ti eier sin egen bolig. Med den kraftige veksten vi har sett i boligprisene de siste årene, kan situasjonen på boligmarkedet føre til større forskjeller mellom dem som er utenfor og dem som er innenfor boligmarkedet. Regjeringen har gjort det vanskeligere for unge å få startlån i Husbanken, kuttet i Husbankens lånerammer og strammet inn på egenkapitalkravet. Hva vil statsråden gjør for at boligmarkedet ikke skaper større forskjeller?
  • Spørretimespørsmål fra Tove-Lise Torve (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Arbeid til alle med jevn lønnsutvikling gjennom kollektive lønnsforhandlinger er vår beste medisin mot økte forskjeller. Lav kronekurs, lav rente og moderate lønnsoppgjør har hindret at arbeidsledigheten har steget til enda høyere nivåer. Den norske modellen bygger på høy organisasjonsgrad og tett trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. Hvorfor vil regjeringen undergrave dette ved å svekke fagforeningsfradraget, bygge ned trepartssamarbeidet og øke midlertidigheten?
  • Spørretimespørsmål fra Truls Wickholm (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Erna Solberg åpner for å bruke hele det økonomiske handlingsrommet i neste periode på skattekutt dersom hun får fortsette. Høyre har programfestet at inntil halvparten av disse kuttene skal målrettes mot landets ti prosent rikeste. Støtter statsråden statsministerens åpning for å bruke hele handlingsrommet på skattekutt, og vil hun fortsatt prioritere Høyres rike sponsorer foran folk flest, slik hun har gjort de fire siste årene?
  • Spørretimespørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Det viktigste økonomiske skillet går mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har i perioden vært rekordhøy, andelen i arbeid er den laveste på 20 år, og det skapes nesten ikke jobber i privat sektor. På Vestlandet tar foreldre ungene ut av SFO og barnehage fordi pengene ikke strekker til. Unge familier tvinges til å flytte. Forskjellene mellom dem som har, og dem som ikke har, blir større. Er statsråden bekymret for at den rekordhøye ledigheten vil føre til økte forskjeller?
  • Spørretimespørsmål fra Tore Hagebakken (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Finansministeren gikk ut i Aftenposten før valget i 2013 og forsvarte økte forskjeller. 'Det er ingen offentlig oppgave å utjevne forskjeller som skyldes at noen tjener mer, arver mer og eier mer enn andre', mente Siv Jensen ifølge avisen. Har statsråden endret sin holdning til økte forskjeller, slik hun tydeligvis har gjort til handlingsregelen som hun nå trykker til sitt bryst, og avgiftene som hun nå har økt med 4 mrd. kroner?
  • Spørretimespørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Høy sysselsetting er det viktigste tiltaket mot økte forskjeller. På Høyres landsmøte i 2013 sa Erna Solberg: 'Vi må få flere som i dag ramler utenfor arbeidslivet til å forbli innenfor.' Fasiten etter drøyt tre år med Høyre-regjering er at andelen som ikke er i arbeid i 2016, var den høyeste på over 20 år. Antallet unge uføre har økt med 37 pst. Flere unge er utenfor arbeid, utdanning og aktivitet. Med grunnlag i disse resultater mener regjeringen det er klokt å videreføre den politiske linjen de har ført siden 2013?
  • Spørretimespørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Etter en nedgang i inntektsulikhet, målt ved den såkalte Gini-koeffisienten, under Stoltenberg II-regjeringen, ser vi at ulikhetene øker kraftig etter at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen tiltrådte. Fasiten etter fire budsjetter er at landets aller rikeste får 160 ganger mer i skattekutt enn hva de 94 prosentene med lavest formue får i snitt. Synes statsråden det er bekymringsverdig at inntektsforskjellene øker såpass kraftig med dagens regjering?
  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.03.2017

    Til behandling

    Da Stortinget behandlet Senterpartiets representantforslag om innholdsmerking av alkoholholdig drikk, skrev regjeringen og Venstre i innstillingen at det er mye positivt med innholdsmerking av alkohol, men at de ville avvente rapporten fra Europakommisjonen, jf. Innst. 164 S (2014-2015) om emnet. Nå har denne rapporten kommet, og det er mulig for Norge å innføre egne merkekrav som går ut over EUs minstestandarder. Vil statsråden nå sette i gang dette arbeidet?
  • Muntlig spørsmål fra Magne Rommetveit (A) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.03.2017

    Besvart: 22.03.2017 av statsminister Erna Solberg

    Om statsministeren sjølv vil arbeida for tidlegare oppstart av prosjektet Arna-Stanghelle, eller om einigheita mellom regjeringa og samarbeidspartia om oppstart fyrst i 2024 ligg fast
  • Muntlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.03.2017

    Besvart: 22.03.2017 av statsminister Erna Solberg

    Om statsministeren mener at Det internasjonale energibyrået og Det internasjonale byrået for fornybar energi tar fullstendig feil i sin analyse og sin anbefaling, med henvisning til at regjeringen gjør det stikk motsatte av det byråene anbefaler og har varslet utlysning av langt over 100 nye leteområder pluss TFO-områder
  • Muntlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.03.2017

    Besvart: 22.03.2017 av statsminister Erna Solberg

    Om hva regjeringen har gjort for å hindre skatteflukt, og hva er statsministerens syn på skatteflyktninger
  • Muntlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.03.2017

    Besvart: 22.03.2017 av statsminister Erna Solberg

    Om ikke vi egentlig nå burde ha innført et lærerløft 2.0, som handler om å løfte dannelsesperspektivet og kreativ kompetanse i utdannelsessystemet vårt