Ressurssituasjonen i politidistriktene er krevende. Nestleder i Politiets Fellesforbund Innlandet skrev nylig i en kronikk at det er store forskjeller på by og land i Norges største politidistrikt, og viste blant annet til tidvis manglende politiberedskap. Eksempelvis måtte en hotellvert på Grotli i Oppland selv håndtere og pågripe en utagerende gjest fordi det tok for lang tid før politiet rykket ut. Innlandet politidistrikt har en politidekning på bare 1,45 pr. 1 000 innbyggere. Mener statsråden at dagens situasjon er tilfredsstillende?

Etter den katastrofale brannen i høyhuset Greenfell Tower i London i fjor er det viktig å sikre at forebyggingen og beredskapen mot brann i høyhus er god nok også her i landet. Det angår byggematerialer, brannsikre rømningsveier, alarm- og sprinklersystemer, brannøvelser, tilsyn og kontroll, hvor høyt brannvesenets stigebiler kan nå opp m.m. Mener statsråden at de kravene som stilles for å forebygge brann i høyhus og å redde beboerne hvis ulykken er ute, i dag er gode nok, og er det aktuelt med en ny gjennomgang av disse?

Har regjeringen vurdert de sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvensene av dobbelt statsborgerskap i en situasjon der norske statsborgere også har statsborgerskap i et land Norge befinner seg i en konflikt med?

Regjeringen samlet statlige tilskudd til fagskoler i Kunnskapsdepartementet, og ville via dialog og lovgivning sikre gode vilkår for fagskoleutdanning i tråd med regionale og nasjonale kompetansebehov. Fagskoletilbudet i landbruksfag oppleves som relevante, nødvendige og etterspurte. Hva gjør at enkelte landbruksfag ble godkjent som tekniske fag tidligere, men ikke i dag, og hvem skal måtte betale for at denne nye praksisen går utover fagskoletilbudet innen landbruksutdanningene?

Mener statsråden dagens isolasjonsbruk i norske fengsler er akseptabel, og hvilke andre konkrete planer, ut over ressursteam, har statsråden for å rydde opp i de uverdige forholdene for de svært psykisk syke som sitter i norske fengsler?

Regjeringen har besluttet å flytte Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, til Bø, men FUG melder om at departementet ikke har etablert en god plan for flytteprosessen, og at dette nå går på bekostning av driften og utvalgets arbeid. Vil statsråden ta initiativ til en ordentlig konsekvensvurdering av en flytting av FUG og som et minimum påse at en unngår mer enn én flytteprosess, herunder vurdere en utsettelse av flyttingen?

Ifølge NRK 17. april øker salget av brus og godteri på nett fra utlandet voldsomt etter den kraftige avgiftsøkningen som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vedtok i statsbudsjettet for 2018. Norske kjøpmenn blir tvunget til å levere ut brus som gjennom post i butikk til langt lavere pris enn utsalgspris i butikk. Hvor stor beregner regjeringen at samlet import av brus og godteri gjennom netthandel vil bli i 2018, hvor stor økning utgjør det fra 2017, og hvilke konsekvenser vil dette ha for folkehelse, arbeidsplasser og statens inntekter?

25. april markeres den internasjonale støyfrie dagen over hele verden. Hensikten er å skape oppmerksomhet om tiltak mot støy som påvirker vårt samfunn, vår velferd og vår helse. Dagen minner om viktigheten av en målrettet innsats mot støy. Stortinget har vedtatt en nasjonal handlingsplan mot støy. SSB har rapportert at antall støyplagede etter dette har økt betydelig. Hvilke konkrete mål har regjeringen for å snu utviklingen, og hvordan vil den sørge for en bred, målrettet innsats mot støy?

Viser til oppslag i Aftenposten 19. april i år vedrørende dramatisk økning i antall personer som er etterlatt mot sin vilje i utlandet. Hva har statsråden gjort for å forhindre at dette skjer, og hva vil han gjøre for å forhindre dette fremover?

Jordbrukets samfunnsoppdrag er matvaresikkerhet. Stortingets flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, beregner dette som sjølforsyningsgraden av jordbruksmat korrigert for import av fôr som er historisk praksis. Mens den er om lag 40 pst. i Norge, har Sveits, med sitt kulturlandskap en sjølforsyningsgrad på om lag 50 pst. Skal Norge se ut som Sveits, krever det økt planteproduksjon. Vi må ha beite på større arealer, ha større fulldyrka arealer, og fruktbarheten i jorda må bedres. Hvordan vil regjeringa legge til rette for en slik utvikling?

Eldre pasienter er den pasientgruppen som i dag blir sterkest rammet av regjeringens sykehuspolitikk, med kutt i døgnbehandling og korte liggetider. Mange eldre skrives for tidlig ut fra sykehus og opplever hyppige reinnleggelser og uverdige forflytninger mellom hjem, sykehus og sykehjem. Halvparten av liggedøgnene som er kuttet de siste årene, rammer personer over 80 år. Hva vil landets eldreminister gjøre for å sikre eldre pasienter et verdig sykehustilbud, og vil statsråden kreve stopp i nedbygging av sengeplasser?

I Forsvarets langtidsplan skreiv regjeringa mellom anna at '[...] de maritime patruljeflyene vil ikke komme inn under beskyttelsen av luftvernet på Evenes. Dette gjør at disse ressursene vil måtte deployere til en annen base ved et gitt trusselnivå'. I KS1 står det like fullt: 'Vi forstår det slik at det ikke planlegges å operere MPA fra Evenes under høyintensitetsoperasjoner.' Skal eller skal ikkje dei maritime overvakingsflya operere frå Evenes under høgintensitetsoperasjonar?

Fremskrittspartiet har i regjering økt elavgifta gang på gang. Dette gir høyere strømpriser og dårligere økonomi for folk flest. Nå åpner regjeringa for å bygge flere utenlandskabler som vil øke strømprisene ytterligere. Vil regjeringa fryse elavgifta for å hindre ytterligere økninger i strømprisen i Norge?

I Telemarksavisa 19. april 2018 fremkommer det at hele påtaleseksjonen på Notodden sentraliseres til Skien. Det viser seg også at ledelsen i påtalemyndigheten i Sør-Øst politidistrikt har argumentert med at det kun behandles 31 saker på Notodden i året, mens realiteten er 81 saker. Er det klokt å flytte seks arbeidsplasser samt et viktig juridisk fagmiljø vekk fra øvre del av Telemark, og er egentlig avgjørelsen riktig og godt begrunna når det viser seg at politiet i denne saken opererer med feil tallmateriale?

I år går gjeldende bibliotekstrategi ut. Bibliotekene har utviklet seg som debatt- og litteraturhus, men samtidig har antall bibliotekenheter gått ned med 92 enheter fra 2010 til 2016. Kommunesammenslåing kan gi flere nedleggelser, det er store kvalitetsforskjeller og mange skolebiblioteker blir forsømt. Derfor har Sosialistisk Venstreparti foreslått et nasjonalt løft for bibliotekene, med en ny strategi, opptrappingsplan for midler øremerka til bibliotek, digitalt medieinnkjøpsbudsjett og egen skolebiblioteklov. Vil statsråden støtte det?

Inntektene i jordbruket har stupt. Hovedårsaken er økte avgifter. Av den samlede inntektsnedgangen kommer 60 pst. som følge av økte kostnader til diesel og energi. CO2-avgiften på anleggsdiesel har økt med 45 pst. på to år. I jordbruket var det en forventning om at avgiftene for næringa ville gå ned. Vil statsråden sørge for å redusere avgiftene for å styrke norsk matproduksjon?

Jeg vil begynne med å sitere fra Dagsavisen den 26. mars, hvor det sto følgende: «Når samtalen penser inn på den norske samfunnsmodellen, blir hun engasjert. Forteller at hun har besøkt nesten alle verdens hjørner, hvordan hun stolt har delt historier om det norske sosialdemokratiet og velferdsstaten. Nå er lovordene byttet ut med begreper som «rå kapitalisme» og «maksimal profitt»». Dette er ord hentet fra et intervju med Heidi Haldorsen. Heidi er en av 700 norske sjøfolk som kan miste jobben sin på Color Lines Kiel-ferger. Bakgrunnen er at regjeringen vil gjøre endringer slik at Color Line kan flagge om disse to fergene, med det resultat at norske sjøfolk kan bli erstattet med utenlandske arbeidstakere. Vi har gjentatte ganger tatt dette opp med næringsministeren, men situasjonen virker fastlåst. Det betyr at regjeringen gir Color Line en fullmakt til å gjøre hverdagen til Heidi og hennes kolleger utrygg, utrygg fordi sannsynligheten for at Heidi eller hennes kolleger skal bli erstattet med utenlandske arbeidstakere som er villig til å jobbe for en lavere lønn, er høyst reell og sannsynlig. Det er Color Line som må gjøre den fysiske handlingen, men det er regjeringen og statsministeren som må bære ansvaret for den utryggheten Heidi og mange andre sjøfolk nå opplever. Hvorfor gjør regjeringen dette? Nettolønnsordningen er styrket, kronekursen svekket og konkurranseulempen mot f.eks. Danmark dramatisk redusert. Color Line går ikke dårlig; det går særdeles godt. Regnskapene viser om lag 1 mrd. kr i overskudd før skatt, samlet, de siste to årene. Hundrevis av millioner er tatt ut i utbytte. For meg er dette uforståelig. Det er ikke det Norge Arbeiderpartiet vil ha, men det ser ut til å være det Norge statsministeren ønsker seg – et Norge der forskjellene øker, og der vanlige arbeidsfolk er de som må ta belastningen. Denne gang er det sjøfolkene, neste gang: hvem vet vi ikke. Spørsmålet blir: Hvorfor vil statsministeren sette 700 norske sjøfolk på land og legge til rette for at disse erstattes med utenlandske arbeidstakere?

I mai 2016 varslet regjeringen at Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten, IS. Nå er det avslørt at militser trent av Norge i stedet driver krig for regimeskifte i Syria. Assad er hovedmålet, ifølge leder for den norsktrente militsen, den revolusjonære kommandohæren. Solberg ga et klart løfte til Stortinget og det norske folk: Norske soldater skulle sendes til Jordan for å gi trening, rådgivning og operativ støtte til syriske opprørere i kampen mot IS. Solberg sa ingenting om at vi skulle trene militser for regimeskiftekrig i Syria, men nå bekrefter altså to ledere for en norsktrent milits at dette er tilfellet. De sier rett ut at deres hovedprioritet ikke er å kjempe mot IS, men å føre krig mot Syrias regjeringshær. Ved å trene militser som kriger for regimeskifte, har regjeringen bidratt til å forlenge krigen og de sivile lidelsene i Syria, hjelpe Saudi-Arabia og islamistiske grupper med å forlenge deres nederlagsdømte krig for regimeskifte og undergrave folkeretten og dermed Norges vitale sikkerhetsinteresser. Dette betyr også at Solberg-regjeringen har feilinformert Stortinget om treningsoppdraget i Jordan, med mindre regjeringen ikke har undersøkt om treningsoppdraget er i tråd med mandatet. Jeg vil derfor ha svar på følgende: Har regjeringen vært klar over at militser trent av norske soldater driver krig for regimeskifte, eller er dette helt ny informasjon? Og hva har regjeringen gjort for å undersøke og forsikre seg om at treningsoppdraget utføres i tråd med mandatet som har blitt oppgitt overfor Stortinget og det norske folk?

Regjeringen snakker mye om klima og miljø, både hjemme og ute, og nylig var statsministeren på tur langt inne i jungelen for både å danse og snakke om viktigheten av å ta vare på jordens klima, samt om Norges innsats. Det synes vi er veldig bra. Men også her hjemme har vi og regjeringen store mål om framskritt i klimapolitikken. Det har også MDG-byrådet i Oslo, der man fra 2015 til 2016 klarte å kutte klimagassutslippene med hele 8 pst. Til sammenligning klarte regjeringen, under statsministerens ledelse, kun å kutte 1 pst. i hele Norge i det samme tidsrommet. Oslo høster nå anerkjennelse i FN. Buenos Aires og Shanghai vil lære av Oslos klimapolitikk. Oslo har satt seg høye mål og samtidig vist at målrettet arbeid og å sette inn tiltak som faktisk fungerer, gir resultater – dersom det er vilje til stede. Derfor nådde Oslo klimamålet for 2017 allerede i 2016. Regjeringen ligger derimot langt på etterskudd, og Norge vil – med det tempoet som nå holdes – bli et lavutslippssamfunn om ca. 2018 år, etter regjeringens eget skjema. Det er fint at statsministeren drar ut i jungelen for å lære og lære bort. Men kunne hun også tenke seg å utforske rundt her, utforske politikken i byen hvor hun selv bor, for å lære hvordan det faktisk går an å gjøre de utslippskuttene som man lover – og som statsministeren er så tydelig på at hun er ivrig etter å nå og få til på et nasjonalt nivå?

Kristeleg Folkepartis mål er eit varmare samfunn, eit samfunn der inkludering kjem framfor ekskludering. Eg fryktar eit samfunn der grupper fell utanfor. Ei av dei gruppene som eg er mest bekymra for, er det få som snakkar om: dei som ikkje passar inn, dei som er uønskte, dei som blir sortere bort. For eksempel kan moderne medisinsk teknologi føre til at det i framtida så å seie ikkje blir fødde menneske med Downs syndrom, og vi veit jo at ni av ti barn som får påvist Downs syndrom, blir sortere bort før dei blir fødde, òg i vårt eige land. Det er grunn til å stille seg spørsmålet: Om vi begynner med Downs syndrom, kvar skal vi da stoppe? For snart to veker sidan såg vi korleis landsmøtet i Høgre valde å ta store steg i liberaliserande retning innanfor bioteknologien, og bort frå barns rettar. Mange i Høgre uttrykkjer likevel ein prisverdig motstand mot å få eit sorteringssamfunn. Kristeleg Folkeparti er glad for at Høgre åtvarar nettopp mot faren for eit sorteringssamfunn, men eg har òg lyst til å seie: Sorteringa skjer allereie i dag, og det er ikkje nok med gode ord og formuleringar i eit prinsipprogram, det er dei praktiske vedtaka som reelt sett styrer dette. Statsministeren har eit nært og godt forhold til Høgre og Høgres landsmøte, men ho står her i dag som leiar for ei regjering. Eg vil utfordre henne på kva som er regjeringa sin visjon for dette, for kampen mot sorteringssamfunnet. Er ein villig til å gå til konkrete tiltak, der ein vurderer ei reversering av PGD, altså at ein gjer det tillate å sjukdomsteste befrukta egg for å kunne luke ut spirande liv med visse typar eigenskapar? Vil ein vurdere det ein gjorde på tvillingabort. Vil ein vurdere å endre § 2 c i abortlova, som er grunnlag for sortering?