Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 95)

  • Spørretimespørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    Helse Sør-Øst RHF inngikk i 2013 en avtale med den amerikanske leverandøren Carestream om å installere et røntgendatasystem ved alle de 35 sykehusene i regionen innen utgangen av 2016. Sykehuset Innlandet HF ble valgt som pilotsykehus, og etter gjentatte forsinkelser ble deler av røntgendatasystemet implementert i 2016. De samlede årlige ekstrautgiftene ved SI beløper seg til om lag 15 millioner kroner. Er det Helse Sør-Øst RHF eller Sykehuset Innlandet som må dekke ekstrautgiftene?
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til kulturministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    I debattene om sosial kontroll har 'skamløse jenter' tatt opp at når et par er skilt etter norsk lov, er det en del moskeer som fortsatt anser dem som gift, og som følger egne regler for å oppheve ekteskap som er inngått både hos dem og norske myndigheter. Disse egne reglene gir bl.a. mannen mye større mulighet til å stoppe og trenere en skilsmisse. Vil statsråden gå inn for å stille krav til alle trossamfunn som mottar statsstøtte, om at skilsmisse etter norsk lov også automatisk skal anerkjennes av trossamfunnet?
  • Spørretimespørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    I sitt svar i spørretimen 8. november uttaler statsråden at 'Skolene kan gjøre mye for å motvirke stress [...]'. I Dagsavisen 16. november 2017 framkommer det at hver fjerde lærer mener ulike pålegg hindrer dem i å gjøre det som er best for elevene. Lederen av Utdanningsforbundet uttaler at 'politikere og lokale skolemyndigheter overstyrer fagligheten til lærerne på bekostning av hva som er best for elevene'. Mener statsråden at lærerne bør kunne bruke sitt faglige skjønn i vurderingen av hvilke tester og oppgaver de skal gjennomføre?
  • Spørretimespørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kulturministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    Det vises til at regjeringen ønsker en endring av oppnevningsretten for stipendkomiteene, ved at denne retten flyttes til det sentrale Utvalget for statens kunstnerstipend. Nå frykter flere tusen kunstnere at det i praksis innebærer en svekkelse av demokratiske prosesser, og at man vil få en uheldig maktkonsentrasjon i norsk kunstliv. På hvilket grunnlag anser statsråden det som nødvendig å endre dagens praksis av oppnevningsretten, og vil statsråden ta hensyn til de innspillene som har kommet fra kunstnerorganisasjonene?
  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    Frå 2018 føreslår regjeringa endringar i folketrygdas stønadsordning til tannbehandling etter innslagspunkt 14. Det skal ikkje lenger vere mogleg å få dekka kostnader ved tannbehandling til pasientar med tannskrekk/odontofobi. Dette er ei svært sårbar og utsatt gruppe pasientar, som frå nyttår står utan eit reelt behandlingstilbod. Kvifor blei ikkje denne store endringa sendt på høyring, og vil statsråden reversere denne innstramminga for pasientar med alvorleg tannbehandlingsangst?
  • Spørretimespørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    Flere steder i landet meldes det om at forslaget til statsbudsjett for 2018 vil medføre bemanningskutt i politidistriktene, og tillitsvalgte i politiet advarer mot at forebyggende arbeid, lokal beredskap og innbyggernes sikkerhet ikke blir ivaretatt på en god nok måte. Hvorfor mener regjeringen det er riktig å legge frem et politibudsjett der nesten alle nye midler går til politiets planlagte beredskapssenter og nye politihelikoptre, mens lokal beredskap og forebyggende arbeid i politidistriktene blir skadelidende?
  • Spørretimespørsmål fra Emilie Enger Mehl (Sp) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    Det gjelder tilskuddsordningen for konfliktdempende tiltak i kommuner med ulverevir. I tilskuddsregelverk av 27. juni fremgår det at kommunene står fritt til å disponere tilskuddet og selv skal velge tiltak. Trysil kommune søkte om tilskudd til å undersøke ulvens genetiske og geografiske opphav, blant annet fordi kunnskap og forskning anses som konfliktdempende, men fikk avslag. Mener statsråden at han er bedre kvalifisert til å vurdere hva som vil virke konfliktdempende i Trysil, enn kommunestyret i Trysil?
  • Spørretimespørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    Kva er status for arbeidet med ei utgreiing av krav om norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvatn?
  • Spørretimespørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til kulturministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    Arbeiderpartiet har fremmet en rekke forslag om krav til trossamfunn som mottar statsstøtte. I VG 14. november 2017 kommenterte kulturministeren Arbeiderpartiets initiativ til krav om kvotering av kvinner i styrene til tros- og livssynssamfunn. Hun begrunner sin avvisning med at det kan gi byråkrati, og at kravet kan omgås. Hva er egentlig regjeringens syn på krav om kvinnekvotering i styrer i trossamfunn?
  • Spørretimespørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.11.2017

    Til behandling

    Slik Sosialistisk Venstreparti og flere medier ser det, svarer ikke statsråden på spørsmålet jeg stilte ham 31. oktober 2017 om jernbane i Buskerud, når han henviser til en utredning fra Bane NOR fra 28. juli 2016. Derfor spør jeg på nytt: Kan statsråden vise til eksisterende utredning, eller vil han ta initiativet til en utredning, av muligheten for to tog i timen som grunnrute mellom Drammen og Kongsberg på eksisterende enkeltspor og hva dette vil kreve av tilpasninger og kostnader, der strekningen Drammen-Hokksund vurderes spesielt?
  • Muntlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 15.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av statsminister Erna Solberg

    I dag går bygningsarbeidarar i Oslo til politisk streik for å sikra eit seriøst arbeidsliv i bransjen. Samtidig har me òg til behandling i Stortinget forslag frå fleire parti om å stramma opp bemanningsbransjen og forby innleie, med ulike avgrensingar, nettopp fordi det i enkelte delar av arbeidslivet vårt er i ferd med å utvikla seg halvkriminelle tilstandar med null respekt for folk og null respekt for fagkunnskap. Så langt har signalet frå regjeringspartia vore at for dei er ein sokalla fleksibilitet viktigare enn å gå i klinsj med problema som dei tilsette og organisasjonane deira tar opp. Det er i lys av dette me høyrer at Direktoratet for byggkvalitet har endra praksis for søknader om sentral godkjenning. Dei meiner at det ikkje lenger skal vera krav om eigne tilsette med relevant fagbrev, sveinebrev eller meisterbrev for å få sentral godkjenning av arbeidet som vert utført. Då Stortinget behandla endringane i plan- og bygningsloven i 2015, var jo poenget at utvida seriøsitetskrav i ei frivillig sentral godkjenningsordning var noko som skulle koma i tillegg til dei gjeldande krava om faglege kvalifikasjonar. Det stod faktisk òg i forslaget frå regjeringa: «Nye krav til foretakene skal gi større sikkerhet for kvaliteten og seriøsiteten (…) Intensjonen er å styrke sentral godkjenning som virkemiddel for kvalitet i byggetiltak gjennom å skjerpe kravene til sentralt godkjente foretak.» Då trudde me at dette kom til å bli fiksa og følgt opp. Likevel ser me at krava i forskriftene vert svekte. Spørsmålet mitt til statsministeren er kvifor regjeringa aksepterer at det ikkje lenger skal vera krav om eigne tilsette med fagbrev for å få sentral godkjenning.
  • Muntlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 15.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av statsminister Erna Solberg

    Vi skal over til noe veldig grunnleggende og livsviktig, og noe som til og med grunnloven vår nå omtaler, nemlig retten til ren luft. Vi antar at gjennomsnittlig 185 personer dør for tidlig som følge av luftforurensing i Oslo hvert år. Det er et tall som er basert på Folkehelseinstituttets forskning om hvor mange som får forkortet livet sitt på grunn av svevestøv i Oslo. 200 000 mennesker, dvs. en fjerdedel av Oslos befolkning, lever i farlig høy forurensing i Oslo om vinteren. På dager med akutt høy forurensing trengs altså akuttiltak. Derfor blir de nye, økte bompengetakstene nå ytterligere tredoblet på de enkeltdagene når konsentrasjonen av helsefarlig NOx i Oslo-lufta kommer til å være på et rødt nivå og politikerne er forpliktet til å innføre tiltak. Alternativet til disse takstene er dieselforbud. Samferdselsministeren sier til VG denne uken at han reagerer på at Oslo bystyre ønsker å innføre beredskapstakster på dager med svært dårlig luft. Han kaller bompengepolitikken sterkt usosial. Han er også imot dieselforbud, og han kommer ikke med andre forslag til tiltak for å hindre helsefarlig luft på disse enkeltdagene. Kan statsministeren avklare om hun er enig med Ketil Solvik-Olsen i at det er viktigere med lave bompenger – også på disse få, røde versting-dagene – enn hensynet til de tusener av barnehagebarn og personer med astma og luftveisplager som må være inne på disse dagene, eller er statsministeren enig i at Oslo bør iverksette akuttiltak på versting-dagene?
  • Muntlig spørsmål fra Tore Storehaug (KrF) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 15.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av statsminister Erna Solberg

    Då Stortinget vedtok utbygging av Goliat-feltet i Barentshavet, var det mot Kristeleg Folkeparti sine stemmer. Den gongen stilte vi spørsmål ved om det var ei klok utbygging, og vi stilte òg spørsmål ved om ho kom til å vere lønsam. Det meiner eg er spørsmål som står seg i dag. Lønsemda til staten i det prosjektet har igjen kome i fokus, og det har blitt stilt ganske mange spørsmål til ansvarleg statsråd. Så langt i haust har Terje Søviknes gjeve fire forskjellige svar på lønsemda i Goliat-utbygginga. E-postjournalen og svara som Søviknes har gjeve, viser at han eine og aleine har halde seg til operatøren Eni, endå Oljedirektoratet – hans eige fagdirektorat – heile tida har hatt berekningar som han til slutt har opplyst om etter at dette kom opp i media, og det blei eit press. Dei siste svara viser at det er grunn til å stille spørsmål ved om staten eigentleg kjem til å tene pengar i det heile på dette prosjektet. Korleis meiner statsministeren at statsråden hennar har innfridd si informasjonaplikt til Stortinget?
  • Muntlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 15.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av statsminister Erna Solberg

    I går fikk vi en del nye tall fra Oslo. Etter mange år der ungdomskriminaliteten har gått ned til å være historisk lav, ser vi nå at den snur og vi ser en ganske stor økning i deler av byen. I går hadde også NRK en dokumentar om Tøyenløftet, der man egentlig beviste hvor dårlig dette når nettopp gruppen unge voksne, eller ungdommer, på Tøyen. Eller som en av dem sa: Dette prosjektet gir bare mer kake til dem som har kake fra før. Barnevernet varsler også. De gjør en fantastisk jobb i Gamlebyen, men som vara til bydelsutvalget i Gamle Oslo vet jeg at de stadig vekk får en større og større oppgave å jobbe med. De varsler nå til oss at det er krevende ressursmessig med tanke på de store oppgavene de står overfor. Mens man jobber med svangerskapsomsorg i helsetjenesten rundt omkring i landet, sier helsetjenesten på Grønland til meg at det viktigste de jobber med, er punkt én vold og punkt to fattigdom. Og så kommer helseutfordringene etter det. Dette er byen jeg bor i og bydelen jeg bor i, og jeg begynner å bli bekymret for utviklingstrekkene og den store barnefattigdommen vi ser i denne bydelen. Jeg er spesielt bekymret når vi ser at ungdomskriminaliteten øker, for den er en god indikator på hvordan stemningen egentlig er blant mange ungdommer og hva de egentlig vokser opp i. Spørsmålet mitt er om statsministeren deler min bekymring, og om statsministeren ser at her må vi løfte ganske stort nasjonalt for å løfte en bydel og en viktig utfordring for byen Oslo – jeg tror også det er en viktig utfordring for hele Norge.
  • Muntlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 15.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av statsminister Erna Solberg

    Ulikhetene i makt og rikdom i Norge øker. Lar vi forskjellene øke i dag, får vi et kaldere samfunn i morgen. Denne regjeringen fører systematisk en politikk som vil forsterke denne utviklingen i årene som kommer. Sosial dumping og økende ulikhet i lønns- og arbeidsvilkår er en av de største truslene mot samhold, fellesskap og små forskjeller i Norge. Liberaliseringen av arbeidslivet er ødeleggende, og det haster med å ta tilbake kontrollen. I dag går 10 000 fagorganiserte ut i streik mot bemanningsbyråene. Kravet er et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen rundt Oslofjorden. Bemanningsbransjen var ment å skulle erstatte fast ansatte ved sykdom og permisjoner, men vi har i stedet fått en liberalisering som har ført til fullt frislipp, og innen byggebransjen ser vi nå at løsarbeiderkontrakter brer om seg. Bemanningsbyråene er nå den største arbeidsgiveren på mange byggeplasser. De fortrenger fast ansatte i et så stort omfang at det ikke gir mening å snakke om at fast ansatte er hovedregelen. Hva er konsekvensene av det? Jo, det er usikre arbeidsforhold uten garanti for en årsinntekt til å leve av, mangel på arbeidsplasser for lærlinger og på fagopplæring og dessuten daglige brudd på bestemmelser om arbeidstid, overtid og innleie. En kartlegging som tillitsvalgte i Fellesforbundet har gjort, viser at på 59 byggeplasser i Oslo og Akershus var 73 forskjellige bemanningsforetak representert. Denne utviklingen må stoppes. Det handler om maktfordeling i arbeidslivet, det handler om produktivitet, det handler om sikkerhet og trygghet, og det handler om gode hverdager for arbeidsfolk. De trenger fast jobb og stabil inntekt. Arbeidsmiljøloven åpner for å forby innleie av visse arbeidstakergrupper eller på visse områder hvis viktige samfunnshensyn tilsier det. Vil statsministeren bruke den muligheten hun har, og vil hun vurdere å stanse denne utviklingen gjennom et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen rundt Oslofjorden?
  • Muntlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 15.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av statsminister Erna Solberg

    Jeg skal ta opp et spørsmål som jeg vet statsministeren er opptatt av, nemlig digitaliseringen av Norge. Digitalisering kommer til å være avgjørende for innovasjon og økt verdiskaping i årene som er foran oss. Samtidig er det en grunnleggende forutsetning for digitalisering at den digitale infrastrukturen er på plass, og den aller mest grunnleggende digitale infrastrukturen er høyhastighets bredbånd. Dersom det ikke er på plass, kan digitalisering bidra til å skape store, nye skiller i det norske samfunnet. Allerede i dag er vi i ferd med å få store digitale skiller fordi det er så stor forskjell på hva folk har av bredbånd. Om lag én million av oss nordmenn står uten et tilbud om høyhastighets bredbånd. Bredbånd bygges ut raskt i Norge, men de geografiske ulikhetene øker. Mens 98 pst. av Oslos befolkning har høyhastighets bredbånd, er tilgangen nede i 40 pst. i en del distrikt. Etter Senterpartiets mening er det uakseptabelt. Høyhastighets bredbånd kommer til å være like viktig i årene framover som strømnettet var for 50 eller 100 år siden, og det må være tilgjengelig for alle. Dessverre har regjeringen foreslått å halvere offentlige tilskudd til bredbånd i årets statsbudsjett, og det lover dessverre ikke godt. Samtidig holder regjeringen fast ved at 90 pst. skal ha høyhastighets bredbånd innen tre år, altså i 2020. Hvordan har en tenkt at det skal oppnås når bevilgningen fra det offentlige samtidig blir halvert?
  • Muntlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 15.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av statsminister Erna Solberg

    Det har nok vært krevende å være ansatt i Statistisk sentralbyrå de siste ukene. Men én god ting er kommet fram, og det er at vi har fått belyst hvor viktig det er at vi har et uavhengig Statistisk sentralbyrå. Jeg reiste i min tid som utenriksminister rundt og forklarte at det er en del av suksessen til den norske samfunnsmodellen at vi har hatt et uavhengig byrå for statistikk og forskning som har gitt kunnskap til viktige avgjørelser i vårt land. SSBs statistikk og analyser er avgjørende for god planlegging, evaluering, debatt og forskning. Mye av det som skjer i vårt samfunn som vi vektlegger som bærebjelker i den norske modellen – arbeidsmarkedspolitikk, trepartssamarbeidet – bygger på dette arbeidet. Det tror jeg vi har fått løftet fram som en bieffekt av den striden som har vært. De siste dagene har vi egentlig sett noen av de mest dramatiske hendelsene i SSBs nyere historie. Det er en organisasjon som sliter med store utfordringer i forhold til myndighetene, som har eierskap til organisasjonen, og også arbeidsmiljøet internt. Statsministeren sa til VG i forrige uke at det ikke er en statsministers oppgave å svare på alt som skjer i samfunnet. Det er riktig, men uavhengig av statistikk vil jeg nå gi statsministeren anledning til å svare på ting som skjer i samfunnet, og som skjer også på hennes vakt. Mye er sagt, og mye vil komme til å bli sagt om denne saken. Stortinget skal se nøye på den, på det som ledet til at SSBs direktør fikk høre fra finansministeren at hun ikke hadde hennes tillit. Direktøren er ansatt av Kongen i statsråd. Derfor ønsker jeg å be statsministeren avklare – jeg tror det er nyttig for den videre oppfølgingen: Kan hun gi regjeringens begrunnelse for at Christine Meyer ikke lenger hadde tillit og måtte gå?
  • Spørretimespørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 15.11.2017

    Til behandling

    Stortinget vedtok høsten 2016 å stanse regjeringens foreslåtte nedlegging av Kystjegerkommandoen (KJK) utenfor Harstad. Stortingsflertallet la til grunn at KJK skulle videreføres med tilholdssted i Nord-Norge, og at en i videreutviklingen av KJK skulle vurdere tettere tilknytning til andre forsvarsavdelinger, herunder Forsvarets spesialstyrker, både med hensyn til konseptuell utvikling og lokalisering. Hva har blitt gjort siden november 2016 for å videreutvikle Kystjegerkommandoen?
  • Spørretimespørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til fiskeriministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 09.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

    Om hvilke særlige hensyn som ligger til grunn for å sette deltakerlovens aktivitetskrav til side for Gunnar Klo AS, og hva som gjør denne saken helt unik
  • Spørretimespørsmål fra Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 09.11.2017

    Besvart: 15.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

    Om statsråden mener det vil være aktuelt med retningslinjer som gjør at politiet ikke skal bære våpen i f.eks. møte med skoler og barnehager, ved en generell bevæpning av norsk politi