Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 320)

  • Muntlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

    Spørsmålet mitt er til samferdselsministeren. I 2014 gikk NSB med 1,5 mrd. kr i overskudd og i 2015 med 1,3 mrd. kr i overskudd. Store beløp er ført tilbake til fellesskapet i form av utbytte de siste åra. Nå budsjetterer ikke regjeringen med utbytte fra NSB lenger, for NSB er ikke i stand til å levere det, som en følge av regjeringens vingeklipping av selskapet. NSB mister nå togene sine til et nytt selskap, NSB mister verkstedene sine til et nytt selskap, NSB mister eiendommene sine, og NSB mister billettsystemet sitt. Dette er en villet politikk fra regjeringens side. Istedenfor å videreutvikle NSB ønsker regjeringen nå at kinesiske og andre utenlandske selskaper skal kjøre tog i Norge. Hadde en privat eier gjort slik med sine selskaper som staten og regjeringen gjør med sitt selskap NSB, hadde det blitt kalt slakt. Samferdselsministeren slakter nå NSB. Spørsmålet mitt er til samferdselsministeren – og nå vil jeg ikke høre de vanlige frasene om jernbanereformen – som eier av selskapet NSB: Hva vil samferdselsministeren med NSB, og hva slags selskap er NSB om fem år?
  • Muntlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    Statsråden kan eigentleg berre kome tilbake. Omsider kom regjeringas strategi for havrommet, som det har vore så mykje snakk om dei siste fire åra. Etter å ha lese han startar det veldig bra. Her blir det vist til havets betyding for utviklinga av det moderne Noreg, utviklinga av Trondheim og Bergen ved hjelp av det rike fisket langs kysten og betydinga dette hadde for utvikling av dei maritime næringane og vidare for offshore og petroleumsverksemd. Men der regjeringa tydelegvis har forstått kor viktig fiskeria har vore, har dei tydelegvis ikkje forstått kor viktige dei framleis er, for i havstrategien blir havet framstilt som eit drøymande teater, kor det spesielt blir gitt plass til dei største aktørane sine draumar om havet. Her blir havet betrakta som ei endeløyse, kor alle sine draumar kan bli oppfylte, kor reelle konfliktar blir skyvde under teppet, og kor regjeringa heiar på olje og gass, mineralnæring og havbruk. Fiskarane, kystsamfunna og det levande livet i havet, som er utgangspunktet for at Noreg er best på havet, blir gitt liten plass. Det er som om kystens folk har blitt dei brysame, dei som står i vegen for framsteget. No skal havet ryddast for andre, aller mest petroleum, mineral og havbruk. For å illustrere det heile: Ordet «petroleum» blir nemnt i strategien heile 90 gonger. Ordet «fiskeri» blir nemnt 18 gonger. Ordet «mineral» blir – til samanlikning – nemnt 29 gonger. Ordet «fiskar» blir ikkje nemnt ein einaste gong i regjeringas havstrategi. Det er på ein eller annan måte eit historisk sus over ein sånn prestasjon. Så mitt spørsmål til ministeren er: Kva er grunnen til at havstrategien handlar meir om det som ligg under havet, enn det livet som lever i det?
  • Muntlig spørsmål fra Pål Farstad (V) til næringsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    Spørsmålet mitt går til næringsministeren. Vi har behov for å skape nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Dette gjelder generelt for landet, og ikke minst gjelder det for mitt hjemområde på Møre. Her er det store muligheter bl.a. knyttet til det marine og maritime, i tillegg til andre bransjer. Det er derfor gledelig at regjeringen i går la fram en ny havstrategi. Jeg ser fram til konkretiseringen av denne strategien og forventer at den vil legge grunnlag for mye god næringsutvikling. En viktig faktor for å komme i gang med nye bedrifter er tilgang på kapital. Her må det gjøres mer, virkelig. Venstre har foreslått å opprette en KapitalFUNN-ordning. Dette har vi fått regjeringen med på, og vi er glad for det. Det som gjenstår nå, er å utforme detaljene i hvordan KapitalFUNN-ordningen skal virke i praksis. Vi legger til grunn at denne ordningen er på plass i forbindelse med revidert budsjett nå i vår. Kan næringsministeren bekrefte overfor Stortinget at ordningen som Venstre har etterspurt og fått gjennomslag for, nå blir innført? Og hvordan tenker statsråden at ordningen skal være innrettet?
  • Muntlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til samferdselsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

    Mitt spørsmål går til samferdsleministeren. Jernbanereforma har som kjent medført oppretting av ei rekkje selskap. Dette har igjen medført kostnader, noko statsråden opplyste om i Meld. St. 27 for 2014–2015, om jernbanereforma, der statsråden skriv følgjande: «I forbindelse med de organisatoriske endringene vil det oppstå kostnader knyttet til selskapsdannelser, lokaler/ flytting, informasjon, endringer av intern organisering/ arbeidsprosesser, eventuell endring av IKT-systemer, opplæring av ansatte mv.» Så vidt eg veit, viser det seg no at desse selskapa ikkje lenger er ein del av sjølvassurandørordninga i staten. Det vil seie at dei ikkje lenger kan forsikre seg sjølve, og at dei difor må kjøpe forsikring av selskap som tilbyr dette. Når dette ikkje var ein del av opplistinga av ikkje-talfesta kostnader i meldinga, vil eg tru at det betyr at ein ikkje var kjend med at det var ei problemstilling, eller at ein ikkje ville opplyse Stortinget om det. Begge deler er i og for seg like ille. Senterpartiet er kjend med at Bane NOR AS har gjort avtale om forsikringar som skal dekkje skade på materiell, avbrot, ansvar, byggherreforsikring, yrkesskade, cyber, styreansvar, kriminalitet, underslag og miljøansvarsforsikring. Det me derimot ikkje er kjende med, er kva kostnader desse forsikringane har. Me synest òg at det er merkeleg at statsråden ikkje tok opp problemstillinga om sjølvassurandørordninga i Meld. St. 27, om jernbanereforma. Ein kan sjølvsagt spørje seg om statsråden var eller ikkje var kjend med at dette ville verte eit problem. Spørsmålet mitt er: Kan statsråden opplyse Stortinget om følgjande: Kor store vert dei årlege kostnadene knytt til forsikringar i jernbanesektoren?
  • Muntlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til olje- og energiministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

    Spørsmålet mitt går til olje- og energiministeren, og la meg få lov til å ønskje statsråden velkommen til sin første spontanspørjetime. Som olje- og energiminister er statsråden ansvarleg for eit veldig viktig område av norsk politikk, eit område som er heilt avgjerande for at me skal lykkast med eit grønt skifte. Vi har i media kunna følgje statsråden gjennom hans første månader i embetet. Vi har kunna lese at stastråden har tatt til orde for å byggje ut vasskraft i verna vassdrag og ivra for oljeboring i sårbare område. Statsråden har òg uttalt at han meinte at ei 25 år gamal konsekvensutgreiing av Nordland VI med nokre tilleggsvurderingar burde vere tilstrekkeleg. I førre veke stilte eg her i spørjetimen spørsmål til klima- og miljøministeren om hans vurdering av desse utsegnene. Helgesen svarte veldig godt, og det var gledeleg å høyre han understreke at regjeringas politikk er at verneplanane for vassdrag i hovudsak skal liggje fast, og at dei forvaltningssystema som er bygde opp både rundt norsk olje- og gassverksemd og rundt norsk vasskraft, har tent oss godt. Det er alltid mogleg å trakke litt feil dei første månadene i ein ny jobb, så mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er statsråden einig i vurderingane til regjeringskollegaen sin, at regjeringas politikk er at Verneplanen for vassdrag og forvaltningssystem for olje- og gassverksemd ligg fast?
  • Muntlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til næringsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    Spørsmålet mitt går til næringsministeren. I denne stortingsperioden har me hatt ei rekkje saker til behandling i Stortinget der regjeringa ikkje har fått tilslutning for sin politikk, og ei av desse sakene var i eigarskapsmeldinga i 2015. Her bad regjeringa om ei lang rekkje med salsfullmakter bl.a. i Telenor, i Kongsberg Gruppen, i Flytoget og i Statskog. Ideologien som låg til grunn, var at her skulle ein selja. Men Stortinget sa nei til viktige delar av regjeringa sitt forslag, og det er ikkje så lenge sidan at næringsministeren i denne salen bekrefta at regjeringa tek stortingsfleirtalet sitt syn til etterretning – det skulle sjølvsagt berre mangla – men ho presiserer òg at hennar syn på dette er det same som då meldinga vart lagd fram i 2014. Det gjer at eg lurer på kva me har i vente i forbindelse med stortingsvalet til hausten. Me kan òg sjå i Høgre sitt utkast til partiprogram, der dei skriv at partiet vil «øke det private eierskapet i statlige selskap der det er riktig for selskapet og samfunnet …» Dei skriv òg at dei ønskjer å «delprivatisere Statkraft». Saman med næringsministeren sine eigne utsegner gjer dette det naturleg å tenkja at Høgre i neste periode vil ønskja seg endå meir omfattande utsalsfullmakter enn det me såg i eigarskapsmeldinga. Kan næringsministeren avkrefta dette?
  • Spørretimespørsmål fra Martin Henriksen (A) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    En trygg opplevelse av barseltiden har stor betydning for helse, relasjonen mor-barn og hele familiesituasjonen. Mestringsevnen påvirkes av helse, arbeidssituasjon, nettverk, økonomi, utdanning og levemåte. Vi får tilbakemelding på at det går tregt med å få på plass en god barselomsorg basert på de faglige retningslinjene til Helsedirektoratet. Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for å følge opp dette arbeidet?
  • Spørretimespørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

    USA har stanset all bistand til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort. Av den grunn har en del europeiske land nå tatt initiativ til en giverkonferanse i Brussel for reproduktiv helse. I Norge har vi tidligere denne perioden sett kutt til blant UNFPA og kvinneretta bistand. Hvorfor er ikke Norge blant initiativtakerne til giverkonferansen, og vil utenriksministeren raskt foreslå økninger i bevilgninger til arbeidet med abort og reproduktiv helse?
  • Spørretimespørsmål fra Karianne O. Tung (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Fremsatt av: Ferhat Güven (A)

    Besvart på vegne av: Arbeids- og sosialministeren

    Besvart: 22.02.2017 av kulturminister Linda C. Hofstad Helleland

    Undersøkelser fra STAMI viser at den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværnivå blant kvinner i helse- og sosialsektoren, var vold og trusler om vold på jobb. De har om lag 70 pst. høyere risiko for et høyt sykefraværnivå sammenliknet med dem som ikke utsettes for dette. Mange på høyresiden vil ha karensdager og kutt i sykelønnen. Mener statsråden det er riktig at disse kvinnene også skal få kutt i lønna, og hvis ikke, hva kan gjøres for å forhindre det dersom kuttene innføres?
  • Spørretimespørsmål fra Odd Omland (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    14. mai 2014 sendte ESA et brev hvor de tok opp fartsområdebegrensningene for passasjerskip i NIS med norske myndigheter. Dette var samtidig som partene i Fartsområdeutvalget forhandlet om løsninger knyttet til nettopp denne problemstillingen. Hvorfor informerte ikke statsråden utvalget om dette, og mener statsråden at det er godt trepartssamarbeid å holde tilbake slik sentral informasjon?
  • Spørretimespørsmål fra Truls Wickholm (A) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Regjeringspartiet Høyre lytter hverken til eget kvinneforum, folket eller Bioteknologirådet i saken om å tillate eggdonasjon. Som så ofte før bremser Høyre for likestilling og for teknologiutviklingen. Redusert pappaperm, reservasjonsrett og nå eggdonasjon. Rekken av saker som begrenser kvinners rettigheter og privatiserer spørsmålet om likestilling begynner å bli lang. Hvorfor vil ikke statsråden åpne for å tillate eggdonasjon, og slik sørge for at kvinner og menn har like rettigheter?
  • Spørretimespørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Universitetssykehuset Nord-Norge søkte i 2013 om å få ta i bruk den såkalte NIPT-testen for å stille mer presis diagnose til kvinner som får tilbud om fosterdiagnostikk. Med den vil færre trenge å få utført morkake- og fostervannsprøver som kan føre til skader og spontanabort. Vil statsråden følge de faglige anbefalingene fra Helsedirektoratet og Bioteknologirådet om å innføre NIPT, eller overholde samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre som slår fast at regjeringen i denne perioden fortsatt skal forby NIPT-prøve?
  • Spørretimespørsmål fra Else-May Botten (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    I forbindelse med lovfestingen av nettolønnsordningen har statsråden uttalt: 'Vi konkurrerer med andre nasjoner som har andre lønnsvilkår. Derfor er denne tilskuddsordningen helt avgjørende hvis vi skal beholde norsk kompetanse. Det handler om å ha konkurransedyktige rammebetingelser.' Samtidig fremmer hun et forslag om endringen av fartsområdebegrensningene for NIS som setter 700 norske arbeidsplasser i fare. Mener statsråden at rammebetingelsene for NOR ikke er konkurransedyktige?
  • Spørretimespørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    I forslag til endringer i forskrift om fartsområde for passasjerskip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) legger regjeringen opp til at også ruter Oslo-København og Stavanger/Bergen-Hirtshals med små grep kan flagges til NIS. Dette åpner igjen for at nordisk mannskap kan erstattes av mannskap på lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår. Hvorfor ønsker statsråden denne endringen som kan ramme nordiske arbeidstakere?
  • Spørretimespørsmål fra Hadia Tajik (A) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

    Det er eit år sidan Nasim Karim, leiar i utvalet for likestilling og mangfald i PF, uttalte at kvinner vert diskriminerte i politiet og at seksuell trakassering er eit problem. Ho sa også: 'Rammene i politiet er skapt av mann for menn. Det er ikke lagt til rette for at kvinner skal få de samme mulighetene. Det er en illusjon at det er likestilling.' Skildringa viste eit behov for å intensivera arbeidet med kultur, leiing og likestilling i politiet. Kva har regjeringa gjort for å betre situasjonen?
  • Spørretimespørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Fremsatt av: Sofie Margrethe Selvikvåg (Sp)

    Besvart: 22.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    Har statsråden et mål om at det skal bli flere norske sjøfolk i framtida?
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    I et spørretimespørsmål 4. mai i fjor spurte jeg helseministeren hvilke tiltak han vil sette inn for at vi med dagens CT-screening tidligst mulig kan oppdage og behandle lungekreft blant tidligere asbestarbeidere. Statsråden viste til et samarbeid med Arbeidstilsynet, LO og NHO Norsk Industri og at det skulle komme en sluttrapport innen utgangen av 2016. I denne risikogruppa rammes 200-400 av lungekreft årlig, og det haster å komme med bedre tiltak. Hva er status i arbeidet med å gi bedre oppfølging av asbesteksponerte?
  • Spørretimespørsmål fra Christian Tynning Bjørnø (A) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

    Det er en stor utfordring å skaffe nok lærere av flere kjønn til den norske skolen. Særlig er det svært få mannlige søkere til grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn, og i 2015 var under 1 av 5 av de søkerne som møtte opp på landsbasis, menn. Derfor er det også klasser på lærerutdanningen i dag som kan bestå av bare kvinner. Hva mener statsråden om dette, og hva er regjeringens løsninger for å sikre en bedre balansert lærerutdanning som i større grad speiler samfunnet vårt?
  • Spørretimespørsmål fra Abid Q. Raja (V) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart på vegne av: Finansministeren

    Besvart: 22.02.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

    Finansdepartementet avslo nylig fripoliseselskapet Silvers søknad om utsettelse av fristen med å oppfylle nye kapitalkrav. Det vil føre til at utbetalinger fra Silver til nåværende pensjonister stopper med umiddelbar virkning. Samtidig er det betydelig risiko for at det medfører et kutt på 30-40 pst. i de oppsparte fripolisene for Silver-kunder som fortsatt er i arbeid. Hvilke negative konsekvenser for henholdsvis staten, Silver og Silvers kunder vil en ytterligere utsettelse på noen måneder medføre?
  • Spørretimespørsmål fra Terje Breivik (V) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.02.2017

    Besvart: 22.02.2017 av finansminister Siv Jensen

    Rett før årsskiftet fattet Skatteetaten et prinsippvedtak om at en framforhandlet avtale med et kollektivtransportselskap om rabatterte periodebilletter for ansatte vil være skattepliktig (rabatten) gitt at kollektivtransport brukes i forbindelse med arbeid, selv om dette ikke er noe arbeidsgiveren er involvert i. Bakgrunnen for prinsippvedtaket er en nesten 10 år gammel uttalelse fra Finansdepartementet om at dette har skatteplikt. Er statsråden enig i denne 10 år gamle lovtolkningen?