Saksbehandlingen i fagkomiteene og partigruppene skjer for lukkede dører, men møtene i Stortinget er åpne. Gjennom debattene markerer partiene sine standpunkter. Stortinget drøfter dessuten politiske saker med regjeringen, og kan stille kritiske spørsmål til dens politikk.

Debattene

I debattene diskuteres som oftest saker fagkomiteene har hatt til forberedende behandling. Komiteens innstilling med forslag til vedtak, er grunnlaget for debatten i stortingsmøtet, men også redegjørelser og interpellasjoner blir debattert.

Debatt om redegjørelser

En redegjørelse er en muntlig fremlegging fra en statsråd. Redegjørelser tar ikke utgangspunkt i konkrete forslag, men er en orientering fra statsråden til Stortinget. Utenriksministeren kommer for eksempel til Stortinget og redegjør for utenrikspolitiske problemstillinger. Redegjørelsen etterfølges vanligvis av en debatt. Unntaksvis kan en redegjørelse sendes til en fagkomité for videre behandling.

Trontaledebatten og finansdebatten er to viktige årlige debatter. Trontaledebatten innleder hver stortingssesjon. Her debatteres regjeringens trontale, som fremlegges når Stortinget åpner i begynnelsen av oktober. Det er regjeringens politikk, særlig dens hovedprioriteringer og politiske profil, som blir debattert. Trontaledebatten kalles også «opposisjonens debatt».

Finansdebatten holdes i slutten av november, etter at finanskomiteen har avgitt finansinnstillingen. Her debatteres regjeringens økonomiske politikk og prioriteringer. Finansministerens redegjørelse ved overleveringen av statsbudsjettet og finansinnstillingen, danner grunnlaget for debatten. Finansdebatten avsluttes med votering over hovedlinjene i statsbudsjettet, såkalte rammevedtak. Rammene som fastsettes er bindende for den videre budsjettbehandlingen der penger fordeles på ulike kapitler og poster innen rammeområdene.

Interpellasjonsdebatter

En interpellasjon er et nærmere begrunnet spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålsformen benyttes for å belyse sentrale problemstillinger overfor regjeringen og den aktuelle statsråd. Ofte dreier det seg om problemstillinger interpellanten mener at regjeringen bør ta tak i.

Åpent for publikum

Du kan være til stede når politiske spørsmål debatteres og få innsyn i hvem som mener hva og hva som blir vedtatt. Hovedregelen er at debattene i Stortinget skal være åpne. I spesielle tilfeller kan imidlertid Stortinget bestemme at et møte skal holdes for lukkede dører.

Ettersom diskusjonene i fagkomiteene og partigruppene er lukket, er det av demokratiske hensyn viktig at debattene er åpne for publikum. Gjennom debattene får representantene anledning til å forsvare sin politikk overfor velgerne sine. 

En av de mest populære debattene er muntlig spørretime. I den muntlige spørretimen tar Stortinget opp aktuelle saker med regjeringen, gjerne hentet fra mediebildet, og replikkvekslingene er korte.

Møtetider

Møter i Stortinget begynner i regelen klokken 10, med unntak av fredager, da møtene i regelen begynner klokken 9. Presidentskapet kan beslutte at møtet etter vanlig kunngjøring skal avsluttes klokken 16, og settes på ny klokken 18. Med Stortingets samtykke kan møtene vare ut over klokken 22. 

Den tomme salen

Hver stortingsrepresentant har sin egen plass i stortingssalen, men det er sjelden at alle er til stede under en debatt. Det er fordi saksbehandlingen i Stortinget samtidig foregår i fagkomiteene og partigruppene. Gjennom arbeidet i komiteene får representantene særlig innsikt i enkelte fagområder som for eksempel helse, miljø eller utenriks.

Debattene i stortingssalen kan foregå parallelt med komitémøter og annet politisk arbeid. Representantene kan dessuten følge debattene via nett-TV på sine kontorer. Når en sak debatteres i Stortinget, deltar derfor primært medlemmene av den ansvarlige fagkomité.

Under enkelte debatter er allikevel stortingssalen relativt full. Det gjelder særlig trontaledebatten og finansdebatten. Disse debattene ønsker de fleste representantene å delta i, fordi regjeringens hovedprioriteringer debatteres.

Hvem sitter hvor?

I tillegg til stortingsrepresentantene fra den ansvarlige fagkomité og publikum, er disse normalt til stede under debattene:

• stortingspresidenten
• en ansatt fra stortingssekretariatet
• referenter
• statsråd/er
• pressen

Stortingspresidenten leder møtene og ser til at Stortingets forretningsorden blir fulgt. Presidentens rolle er administrativ, men han/hun har også anledning til å uttale seg og votere.

En ansatt fra stortingssekretariatet bistår presidenten. Han/hun gir råd i henhold til Stortingets forretningsorden, holder orden på antall talere, ser til at voteringen går riktig for seg og så videre.

Det er alltid en referent til stede under debatten. Referatene er en fullstendig gjengivelse av hva som blir sagt, med de tilpasninger som er nødvendige for å kunne gjengi tale i skrifts form. Referatene blir skrevet i målformen til den enkelte representant. 

I Norge har regjeringen møterett, og i realiteten også møteplikt, i Stortinget. De har en egen rad forrest i salen, men benkene deres er uten stemmeknapper. De har anledning til å legge frem regjeringens synspunkter under debatten og må svare på spørsmål fra representantene, men har ikke stemmerett når Stortinget voterer.

Pressen har en egen losje i stortingssalen, og kan være til stede under debattene for å rapportere om hva som skjer i Stortinget.

Hvordan foregår debattene?

Stortingets forretningsorden inneholder regler for hvordan Stortinget skal organisere seg og hvordan arbeidet skal ordnes. Det er presidenten som sørger for at regelverket blir fulgt. Under debattene fungerer han/hun som møteleder, og ingen kan ta ordet før presidenten har gitt en det.

Hvordan debattene foregår, avhenger av typen sak som debatteres. Hvor mye taletid et parti blir tildelt kan avhenge av partiets størrelse, og det er vanlig at de minste partigruppene får lengre taletid enn partistørrelsen tilsier. Det er ofte den aktuelle fagkomité som kommer med innspill til fordelingen av taletid.  

Det er vanlig at saksordfører får ordet først. Deretter gis ordet til en representant fra hver partigruppe. Presidenten regulerer rekkefølgen på talerne. Det er ikke vanlig å gi én og samme representant ordet mer enn to ganger, men det kan gis anledning til korte merknader. Begrensningen gjelder ikke for saksordfører eller statsråden i det departementet saken tilhører. Listen over talere er tilgjengelig på nett under behandlingen av hver enkelt sak.

Debattformen i Stortinget er formell. All tale skal gå via presidenten. Representantene begynner derfor sine spørsmål og innlegg med tiltaleformen «President», «Ærede President» eller «Herr President». Det er ikke lov til å bruke «uparlamentariske» ord og uttrykk, for eksempel skjellsord, og det er heller ikke lov til å gi støyende uttrykk for misnøye eller bifall.   

Votering

Å votere betyr å stemme. For å avgjøre utfallet av sakene som behandles i Stortinget, voteres det over forslagene som er fremlagt. I innstillingene fra fagkomiteene ligger det forslag til vedtak, men representantene har også mulighet til å fremme forslag til votering underveis i debatten.

I referatet fra debatten finnes en oversikt over antallet representanter som stemte for og mot forslagene. Resultatet fra voteringene er også tilgjengelige i tilknytning til hver sak, samt som «åpne data» til gjenbruk.

Les mer om de ulike forslagene, voteringsteknikkene og utbyttingssystemet i partigruppene.