Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Panorama Grimstad. Foto: Espt123/Wikimedia Commons.

Aust-Agder

For stortingsperioden 2025–2029 er det valgt inn fire representanter fra Aust-Agder.

Representantene er fordelt på følgende partier: Fremskrittspartiet (1), Arbeiderpartiet (1), Høyre (1) og Kristelig Folkeparti (1).

I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.

Oversikten under lister opp representantene med nummer fra det opprinnelige valgoppgjøret, som også inkluderer statsråder. Statsrådene fjernes fra oversikten, men nummereringen forblir uendret. I oversikten over dagens møtende representanter listes de opp etter gjeldende representantnummer.

Innvalgte og fast møtende representanter

5 siste spørsmål til statsrådene fra valgdistriktets representanter

  • Skriftlig spørsmål fra Jørgen H. Kristiansen (KrF) til finansministeren

    Hvordan vurderer finansministeren konsekvensene for norsk finansnæring, norske bedrifter og offentlige virksomheter av EUs arbeid med digitale sentralbankpenger (Digital Euro), og vil regjeringen legge til rette for norsk deltakelse i relevante pilotprosjekter eller gjennomføre egne tiltak for å sikre at Norge ikke blir stående utenfor en ny europeisk betalingsinfrastruktur?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Norge gir nå over 160 millioner euro til Grønn omstilling i Polen for å støtte prosjekter av samme art som ikke har lyktes, eller i liten grad har lyktes i Norge., spesielt med tanke på klimakutt/krone. Hvorfor brukes ikke heller midlene til tiltak som vil gi klimakutt monner, altså tilrettelegging for mer olje- og gassleting, utvikling, produksjon og eksport til Polen, samt ikke minst, hvordan utjevner de tildelte midler sosiale og økonomiske forskjeller bedre enn hva stabil gasskraft fra Norge ville gjort?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    EUs energipriser er mangedobbelt av de man konkurrerer med globalt , og de siste tiår har man primært fokusert på ny uregulerbar, uforutsigbar kraft, uten omtanke for systemkostnader og fornyningssikkerhet. De nordiske energiministrene sendte brev til EU i fjor og ba de vektlegge totalkostnadene for planen om "Affordable Energy". Hva gjør den norske regjering med tanke på totalkostnadene, hvordan skal de reduseres og hvordan er regjeringen sikker på at dagens regime ikke kan føre til betydelige samfunnsmessige feilinvesteringer?

  • Skriftlig spørsmål fra Jørgen H. Kristiansen (KrF) til finansministeren

    Hvor store skatteinntekter har staten fått per år siden 2014 fra gevinster ved salg av aksjer og bedrifter mottatt ved arv eller gave, og vil regjeringen ta initiativ til forskning på sammenhengen mellom eierbeskatning og salg av norske familiebedrifter til utenlandske eiere?

  • Interpellasjon fra Haagen Poppe (H) til barne- og familieministeren

    Staten har ikke kontroll over utdelingen av trosstøtte. I september skrev VG om at flere nordmenn har oppdaget at de er innmeldt i trossamfunn mot sin vilje. Det fremstår som bedrageri. Når det offentlige velger å prioritere betydelige summer til tros- og livssynssamfunn fremfor til andre gode formål, burde et minimum være å kontrollere at folk faktisk har meldt seg inn selv. Systemet er i det store og hele basert på tillit, og denne tilliten virker å være brutt. Dessuten er det å melde et menneske inn i et trossamfunn mot deres viten et brudd på retten til trosfrihet. Dette reiser flere prinsipielle spørsmål om finansiering av tro- og livssynssamfunn, og det er behov for en bred gjennomgang av medlemsregistrene og hele støtteordningen. Er statsråden enig i at staten ikke har kontroll over utbetalingen av betydelige offentlige midler til tros- og livssynssamfunn, og at dette svekker tilliten til hele ordningen?

Representantforslag fremmet av valgdistriktets representanter

Se alle
: