-
Interpellasjon nr. 48 (2019-2020)
Datert: 17.07.2020
Til behandling
Arkivet freds- og menneskerettighetssenter har vært utsatt for at uvedkommende har heist banner med hakekors på sin eiendom. Arkivet er minnested for alle fra Agder som ble torturert og døde i tysk fangenskap. Som Gestapohovedkvarter var Arkivet viktig i nazistenes jødeutryddelse. Handlingen ble anmeldt, og tre personer bøtelagt. Fra Kristiansand tingretts dom: «For retten er det ikke tvilsomt at den grunnleggende retten til ytringsfrihet ikke verner handlingene i vår sak. Å fremme en nazistisk og rasefundert ideologi natt til 9. april 2018 på et sted hvor mennesker ble utsatt for vold og tortur under 2. verdenskrig på den måten som de tiltalte her har gjort, kan ikke vernes av ytringsfriheten, og er uten tvil ikke nødvendig i et demokratisk samfunn.» Dommen ble anket, og Agder lagmannsrett har avvist at handlingen er straffbar. Statsadvokaten har uttalt til at dommen «etter en totalvurdering, og under noe tvil» ikke skal ankes til Høyesterett. En uklar rettsoppfatning på dette området er ikke bra. Ekstreme og ytterliggående miljøer er en av Europas og Norges største trusler. Gjennom ulike handlingsplaner har Storting og regjering uttrykt motstand og vilje til og iverksatt tiltak mot hatefulle ytringer. Hvordan vil regjeringen bidra til at slike hendelser faktisk gjøres ulovlige og dermed straffbare?
-
Interpellasjon nr. 47 (2019-2020)
Datert: 20.06.2020
Til behandling
Nordlandsforskning har studert hvordan ulike kunnskapssystemer møtes, inkluderes og påvirker hverandre i den desentraliserte forvaltningen av rovdyr. Forskningen viser at lokal/erfaringsbasert kunnskap fra reindriften er viktig for rovviltnemndene for å fatte vedtak. Erfaringsbasert kunnskap som kommer frem i møtene er viktig for politikernes kontekstforståelse, og forståelse av hva en slik drift innebærer samt samspillet mellom dyr, folk og landskapet. På tross av god medvirkning i nemnda, forsvinner denne kunnskapen og blir ugyldiggjort når den treffer et annet forvaltningsnivå (nasjonalt). Kunnskapen fra lokalt nivå (reflektert i nemndsmøtene, høringsinnspill, revidert plan) blir usynliggjort i beslutninger nasjonalt. Dette fører til at nemndas plan blir overprøvd av staten og blir dermed ikke testet ut lokalt.
Vil statsråden bidra til at nemndenes forvaltningsplaner ikke overprøves?
-
Interpellasjon nr. 46 (2019-2020)
Datert: 11.06.2020
Til behandling
Ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og retten til fredelige demonstrasjoner er grunnleggende rettigheter. Den kinesiske folkekongressen har nylig vedtatt å innføre en omstridt sikkerhetslov for Hongkong, som vil kunne utfordre disse rettighetene. Dette skjer etter en periode med demonstrasjoner og uroligheter i Hongkong. Mange er bekymret for at situasjonen skal eskalere, og at både det lokale selvstyret og menneskerettighetene til Hongkongs innbyggere kan bli begrenset.
Hvordan vurderer utenriksministeren situasjonen, og hvordan jobber regjeringen med disse spørsmålene?
-
Interpellasjon nr. 45 (2019-2020)
Datert: 02.06.2020
Til behandling
I løpet av den tidlige perioden av covid-19-pandemien var det tydelig at en del av den generell offentlig informasjon ikke rakk ut til hele befolkningen. Blant annet så viste det seg at innvandrer- og minoritetmiljøene ikke var godt nok informert. Det er tydelig at regjeringen allerede har påbegynt sitt arbeid med å forbedre informasjonen rettet mot minoriteter gjennom bevilgninger og prosjekter. Det er bra. Men det hadde vært nyttig å vite hvor langt den har kommet i arbeide og hvordan veien videre er på dette området.
Hvordan kan regjeringen bedre nå ut med denne type viktig informasjon til innvandrerbefolkningen, og hvordan vil regjeringen arbeider videre beredskapsmessig med å bøte på de svakhetene som viste seg på informasjonssiden rettet mot minoriteter og innvandrerbefolkning tidlig i pandemien?
-
Interpellasjon nr. 44 (2019-2020)
Datert: 30.04.2020
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Til behandling
Alle scenarioer i?FNs klimapanels rapport om hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C, viser at andelen kjernekraft må økes kraftig. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030 og tredobles innen 2050. Redselen for ulykker ved bruk av uran må ikke stå i veien for thoriumkjernekraft. Norge sitter på noen av de største thoriumforekomstene i verden, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået – en CO2-fri kraftkilde tilsvarende 2300 år med dagens strømforbruk. Fordelene med thoriumkjernekraft er mange. Thoriumkjedereaksjonen kan ikke løpe løpsk og er ikke egnet til fremstilling av atomvåpen, og den gir mindre avfall med kortere nedbrytningstid – 300 år mot uranets millioner av år. I tillegg er den kraftintensiv – 1 kraftverk tilsvarer ca. 1 300 km² bebygget med vindmøller.
Vil statsråden vurdere å la Norge bidra til å utvikle denne miljøvennlige kraftkilden?
-
Interpellasjon nr. 43 (2019-2020)
Datert: 11.03.2020
Til behandling
Om den menneskerettslige situasjonen i verden og hvordan norske myndigheter i sin utenrikspolitikk arbeider for at menneskerettslige forpliktelser overholdes
-
Interpellasjon nr. 42 (2019-2020)
Datert: 24.02.2020
Spørsmålet er trukket tilbake
Om hva som vil bli gjort for at personer med hiv blir møtt med et likeverdig tilbud i helsetjenesten, og at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om hivsmitte
-
Interpellasjon nr. 41 (2019-2020)
Datert: 19.02.2020
Besvart: 23.04.2020 av olje- og energiminister Tina Bru
Om forventede framtidige inntekter fra norsk olje- og gasseksport, sett i lys av EUs nye energi- og klimapolitikk med redusert import av fossil gass
-
Interpellasjon nr. 40 (2019-2020)
Datert: 13.02.2020
Spørsmålet er trukket tilbake
Stortinget har vedtatt å overføre ansvaret for de statlige fiskerihavnene til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Det betyr at Kystverket, hvor dette ansvaret lå tidligere, stoppet planleggingen av nye fiskerihavner for flere år siden. Finnmark og Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner har meddelt Samferdselsdepartementet at de ikke ønsker å overta dette ansvaret, og de har foreløpig ikke skrevet under avtalen med staten om å overta ansvaret for fiskerihavnene. En av begrunnelsene er mangelen på finansiering av dette nye ansvarsfeltet. Det betyr at det er en uavklart og uakseptabel situasjon knyttet til fiskerihavneutbygging fra Møre og Romsdal og nordover.
Hvordan vil viktig havneinfrastruktur heretter bli ivaretatt i Nasjonal transportplan, hva vil statsråden gjøre for at hele landet skal få en lik forvaltning av fiskerihavnene, og hvordan vil han sikre at fiskerihavnene som fylkeskommunene overtar, har tilstrekkelig finansiering?
-
Interpellasjon nr. 39 (2019-2020)
Datert: 12.02.2020
Besvart: 03.03.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn
Om at regjeringen så langt ikke har greid å komme fram til en løsning for industrien hva gjelder nytt deponi for uorganisk farlig avfall i Norge
-
Interpellasjon nr. 38 (2019-2020)
Datert: 11.02.2020
Spørsmålet er trukket tilbake
Reiselivet opplever en stor vekst, og det jobbes med å øke også vinterturismen. Flere aktører skaper produkter og opplevelser som tiltrekker seg både norske og utenlandske turister. Dette medfører flere arbeidsplasser som gir skatteinntekter til kommunene, og for enkelte kommuner bidrar dette til at små lokalsamfunn overlever. Med sine arbeidsplasser og sin lokalkunnskap og kulturformidling er reiselivet distriktspolitikk på sitt beste. Veksten i reiselivet i Nord-Norge er en motvekt til den økende sentraliseringen de siste årene, og nå er det viktig å sørge for at rammebetingelsene for reiselivet ikke blir verre i de kommende årene. Erna Solbergs regjering har allerede økt momsen på overnatting to ganger, fra 8 til 12 prosent, de siste seks årene. Reiselivet frykter en ytterligere momsøkning som kommer til å ramme reiselivsbedriftene som advarer mot konkurser og tap av arbeidsplasser.
Vil statsråden ta reiselivsnæringas bekymring på alvor og sette ned momssatsene på både persontransport og overnatting, og hvilke andre tiltak ser statsråden som mulige for å fremme reiselivsnæringa i distriktene?
-
Interpellasjon nr. 37 (2019-2020)
Datert: 05.02.2020
Besvart: 25.02.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide
Om hvordan barn og unge som er blitt sendt til utlandet mot sin vilje, blir møtt når de tar kontakt med norske ambassader for hjelp med å komme seg hjem
-
Interpellasjon nr. 36 (2019-2020)
Datert: 05.02.2020
Besvart: 03.03.2020 av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein
Om hvordan myndighetene sørger for at organisasjoner som mottar norske bistandsmidler, ikke kanaliserer dem til organisasjoner som virker mot norsk utenrikspolitikk, og som selv er diskvalifisert fra å motta norsk bistand
-
Interpellasjon nr. 35 (2019-2020)
Datert: 01.02.2020
Besvart: 10.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Om å vurdere skaleringen av nye riksveiprosjekter, i lys av konklusjoner i utredninger fra Statens vegvesen og viktige miljøhensyn
-
Interpellasjon nr. 34 (2019-2020)
Datert: 27.01.2020
Besvart: 13.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om å forsterke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og sikre at Økokrim får tilstrekkelige ressurser til å ettergå og etterforske mistenkelige transaksjoner innmeldt fra finansforetak
-
Interpellasjon nr. 33 (2019-2020)
Datert: 27.01.2020
Besvart: 11.02.2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Om å unngå kapitalflukt og skatteomgåelse for å sikre finansieringen av velferdsstaten, da Norge kan tape rundt 10 mrd. kr årlig pga. selskapers skatteflytting
-
Interpellasjon nr. 32 (2019-2020)
Datert: 24.01.2020
Besvart: 27.02.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande
Om å stanse kommersialiseringen av barnehagesektoren, da kommersielle konsern vokser seg stadig større samtidig som de ideelle skvises ut i raskt tempo
-
Interpellasjon nr. 31 (2019-2020)
Datert: 24.01.2020
Besvart: 25.02.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Om regulering av taxinæringa, da regjeringens liberalisering vil gi en vanskelig arbeidshverdag for sjåførene, et dårligere tilbud til folk flest og svekket beredskap i hele landet
-
Interpellasjon nr. 30 (2019-2020)
Datert: 24.01.2020
Besvart: 11.02.2020 av næringsminister Iselin Nybø
Om oppfølging og prioritering av bioøkonomistrategien i ny regjering, omgjøring av strategi til handling, og når en handlingsplan kan ventes
-
Interpellasjon nr. 29 (2019-2020)
Datert: 22.01.2020
Besvart: 25.02.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Om hva regjeringen vil gjøre for at toget blir et reelt alternativ til fly mellom Oslo og Bergen med reisetid på fire timer