Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Finn interpellasjon etter

Alle (1 - 8 av 8)
  • Interpellasjon fra Svein Roald Hansen (A) til næringsministeren

    Interpellasjon nr. 9 (2017-2018)

    Datert: 09.01.2018

    Til behandling

    Under WTOs ministerkonferanse i Buenos Aires 14. desember 2017 sluttet Norge seg til en deklarasjon om kvinner og handel, sammen med 113 andre land. I erklæringen forplikter underskriverne seg til å arbeide for å fjerne regelverk i handelsregimer og avtaler som er til hinder eller ulempe for kvinner. Deklarasjonen viser til at det å bringe kvinner inn i økonomi- og arbeidsliv bidrar til sterkere økonomisk vekst, og derved også er et middel til å nå mål 5 i FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling. I Canadas handelsavtale med Chile er kvinneperspektivet tatt inn i avtalen, og dette vil også gjøres når EU og Chile oppdaterer sin avtale. Liechtenstein satte dette opp som en av sine prioriterte oppgaver for sitt formannskap i EFTA høsten 2017. Hva vil statsråden gjøre for at Norge skal følge opp deklarasjonen fra WTO-møtet i vår handelspolitikk?
  • Interpellasjon fra Mudassar Kapur (H) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 8 (2017-2018)

    Datert: 20.12.2017

    Til behandling

    Inntekt bør beskattes i det landet hvor verdiskapningen skjer. Det virker ikke riktig når store multinasjonale selskaper tilpasser seg bort fra skatt, slik at de ikke skatter i land der de har virksomhet. Den digitaliserte økonomien kan gjøre beskatning særlig utfordrende. Derfor lanseres også fra tid til annen forslag for å bøte på manglende beskatning. Norge jobber kontinuerlig og er en pådriver for å forbedre de internasjonale standardene for fordeling av beskatningsrett. Jeg er spent på hvordan disse prosessene påvirker muligheten til å unngå beskatning. Hvordan mener statsråden vi best kan løse utfordringen knyttet til at store multinasjonale selskaper tilpasser seg bort fra skatt, slik at de ikke skatter i land hvor de har virksomhet?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 7 (2017-2018)

    Datert: 15.12.2017

    Til behandling

    Folkehelseinstituttet har i ein nyleg studie påvist at dei fleste med vanlege psykiske lidingar i Noreg ikkje blir behandla. Blant dei som hadde depresjon, hadde to tredjedelar korkje fått depresjonsdiagnose eller behandling fordi dei anten ikkje hadde oppsøkt hjelp eller problema ikkje vart fanga opp av helsepersonell. Blant dei som hadde ei angstliding, hadde om lag 80 prosent anten ikkje hatt kontakt med helsetenesta eller ikkje fått hjelp då dei gjekk til lege. Statistikk frå Helsedirektoratet, jf. Dagens Medisin 15. august 2017, viser at omkring ein tredjedel av tilvisingane til behandling i psykisk helsevern for vaksne blir avviste. Det er dobbelt så stor risiko for å bli avvist i psykisk helsevern for vaksne som til ortopedisk undersøking. Kva gjer regjeringa for å sikre fullverdig helsehjelp for personar med psykiske lidingar og for å rette opp forskjellsbehandling etter diagnose?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 6 (2017-2018)

    Datert: 15.12.2017

    Til behandling

    Konsensuspanelet vedrørende legemiddelassistert rehabilitering (LAR) under svangerskapet har avgitt sin rapport 27. november 2017. Panelet viser til at så lenge en ikke kan utelukke en mulig skadelig virkning av legemidler i LAR, så må føre-var prinsippet gjelde. Det anbefales behandlingsalternativer for gravide med opioidavhengighet som ikke innebærer bruk av opioider eller andre legemidler med fosterskadelig potensial. Det vises til at omkring halvparten av barna som fødes av kvinner som er i LAR vil utvikle neonatalt abstinens-syndrom, NAS. Sikkerheten for bruk av LAR-medikamenter i svangerskapet er ikke dokumentert. Krav til undersøkelse av mulige fosterskader ved introduksjon av et legemiddel er i dag sterkere enn for LAR- medikamentene. Panelet anbefaler nedtrapping eller avslutning av LAR under graviditet, og åpner for pålegg om bruk av prevensjon for kvinner i LAR. Hvordan vil statsråden følge opp rapporten?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Interpellasjon nr. 4 (2017-2018)

    Datert: 23.11.2017

    Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren

    Spørsmålet er trukket tilbake

    NRK kunne den 17. november 2017 fortelje om 300 helsearbeidarar som går ut mot regjeringa og krev store endringar i måten ein behandlar sjuke asylsøkjarar som skal sendast ut av landet, på. Tidlegare i år har helsetilbodet ved Trandum fått sterk kritikk frå Sivilombodsmannen, som blant anna tok opp at helsetilbodet er underdimensjonert, sikkerheitsavdelinga blir nytta av helsemessige årsaker, og at suicidale personar vert sett i isolasjon på internatets sikkerheitsavdeling. I oppropet frå helsearbeidarane vert det også kritisert at helsearbeidarar deltek i avgjerder om bruk av isolasjonscelle. Dei krev at offentlege og uavhengige legar og sjukepleiarar tek over ansvaret for all pasientbehandling på Trandum, og at bruk av isolasjon for suicidale og sjølvskadande pasientar vert stoppa. Kva meiner regjeringa om denne kritikken, og kva gjer regjeringa for å sikre asylsøkjarar ved Trandum og asylmottak i Norge forsvarleg helsehjelp?
  • Interpellasjon fra Ruth Grung (A) til forsvarsministeren

    Interpellasjon nr. 3 (2017-2018)

    Datert: 09.11.2017

    Besvart: 05.12.2017 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

    Om å ta initiativ til et samarbeid mellom nordiske havnebyer i utviklingen av mer miljøvennlig skipsfart
  • Interpellasjon fra Jan Bøhler (A) til innvandrings- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 2 (2017-2018)

    Datert: 06.11.2017

    Besvart: 28.11.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

    Om tiltak for å ta mer grunnleggende grep mot sosial kontroll og æresvold i Norge
  • Interpellasjon fra Abid Q. Raja (V) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 1 (2017-2018)

    Datert: 09.10.2017

    Besvart: 16.11.2017 av utenriksminister Børge Brende

    Om overgrep mot den religiøse minoriteten rohingyaer i Myanmar, og hvordan utenriksministeren vil øke presset på Aung San Suu Kyi og Myanmars militære myndigheter