-
Interpellasjon nr. 40 (2019-2020)
Datert: 13.02.2020
Til behandling
Stortinget har vedtatt å overføre ansvaret for de statlige fiskerihavnene til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Det betyr at Kystverket, hvor dette ansvaret lå tidligere, stoppet planleggingen av nye fiskerihavner for flere år siden. Finnmark og Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner har meddelt Samferdselsdepartementet at de ikke ønsker å overta dette ansvaret, og de har foreløpig ikke skrevet under avtalen med staten om å overta ansvaret for fiskerihavnene. En av begrunnelsene er mangelen på finansiering av dette nye ansvarsfeltet. Det betyr at det er en uavklart og uakseptabel situasjon knyttet til fiskerihavneutbygging fra Møre og Romsdal og nordover.
Hvordan vil viktig havneinfrastruktur heretter bli ivaretatt i Nasjonal transportplan, hva vil statsråden gjøre for at hele landet skal få en lik forvaltning av fiskerihavnene, og hvordan vil han sikre at fiskerihavnene som fylkeskommunene overtar, har tilstrekkelig finansiering?
-
Interpellasjon nr. 39 (2019-2020)
Datert: 12.02.2020
Til behandling
Regjeringen har siden 2013 satt i gang en prosess for å finne en løsning for nytt deponi for uorganisk farlig avfall i Norge. Dagens tilbud ligger på Langøya og har kapasitet til videre deponitilbud frem til 2024. Fra da av er deponiet på Langøya fullt og skal rehabiliteres og tilbakeføres til et friluftsområde på 800 mål. Behandlingskapasiteten for uorganisk farlig avfall er avhengig av nyetablering av behandlingsløsninger. Dette er uomtvistelig slått fast både av Miljødirektoratet og av industrien selv. Dessverre er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til nytt behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall i Norge. Til tross for at spørsmålet har blitt diskutert og utredet i en årrekke, har regjeringen ikke greid å komme fram til en løsning for industrien så langt. Arbeidsplasser og bedrifter står på spill fordi regjeringen skaper uforutsigbarhet for næringslivets muligheter til å få håndtert avfallet.
Hva gjør statsråden for å løse denne utfordringen, hvordan ser skissen til en løsning ut, og hvor raskt vil regjeringen nå lande denne situasjonen?
-
Interpellasjon nr. 38 (2019-2020)
Datert: 11.02.2020
Til behandling
Reiselivet opplever en stor vekst, og det jobbes med å øke også vinterturismen. Flere aktører skaper produkter og opplevelser som tiltrekker seg både norske og utenlandske turister. Dette medfører flere arbeidsplasser som gir skatteinntekter til kommunene, og for enkelte kommuner bidrar dette til at små lokalsamfunn overlever. Med sine arbeidsplasser og sin lokalkunnskap og kulturformidling er reiselivet distriktspolitikk på sitt beste. Veksten i reiselivet i Nord-Norge er en motvekt til den økende sentraliseringen de siste årene, og nå er det viktig å sørge for at rammebetingelsene for reiselivet ikke blir verre i de kommende årene. Erna Solbergs regjering har allerede økt momsen på overnatting to ganger, fra 8 til 12 prosent, de siste seks årene. Reiselivet frykter en ytterligere momsøkning som kommer til å ramme reiselivsbedriftene som advarer mot konkurser og tap av arbeidsplasser.
Vil statsråden ta reiselivsnæringas bekymring på alvor og sette ned momssatsene på både persontransport og overnatting, og hvilke andre tiltak ser statsråden som mulige for å fremme reiselivsnæringa i distriktene?
-
Interpellasjon nr. 37 (2019-2020)
Datert: 05.02.2020
Til behandling
Minst 415 norske barn og unge skal de siste to årene ha blitt sendt til utlandet mot sin vilje. I fjor bistod jeg selv ei 18 år gammel jente med å rømme fra en ufrivillig koranskoletilværelse i Afrika tilbake til Norge. Til tross for flere rop om hjelp til ambassaden/offentlige instanser opplevde hun å ikke bli tatt på alvor. Dette er noe som flere dessverre opplever. Da jenta endelig skulle hente nytt pass og rømme fra foreldrenes kontrollregime, kunne ambassaden ikke engang la henne bruke en annen utgangsdør for å unngå konfrontasjon med foreldrene. Resultatet ble en dramatisk rømning istedenfor en diskret transport til flyplassen.
Hvordan møtes barn/unge som tar kontakt med norske ambassader for hjelp med å komme seg hjem fra utlandet, og hva vil utenriksministeren gjøre for å legge til rette for at flere av disse sårbare unge møtes på en god måte slik at de ikke føler at de blir avvist?
-
Interpellasjon nr. 36 (2019-2020)
Datert: 05.02.2020
Til behandling
Norges strenge retningslinjer gjør at flere organisasjoner ikke kan motta bistandsstøtte. UAWC på Vestbredden er en slik organisasjon, hvor økonomiansvarlig/administrerede direktør i desember ble arrestert for å ha vært involvert i gjennomføringen av terroraksjonen hvor en 17 år gammel israelsk jente ble drept. UAWC og lignende problematiske organisasjoner er del av et prosjekt som har mottatt over 50 mill. kroner fra Norsk Folkehjelp de siste fem årene. Av elleve partnere er det ifølge NGO Monitor minst seks organisasjoner som det er sterk grunn til å tro ikke ville kunne kvalifisere til norsk bistand pga. blant annet terrorkobling.
Hvordan sørger norske myndigheter for at organisasjoner som mottar norske bistandsmidler, ikke direkte eller indirekte kanaliserer norsk støtte til organisasjoner som virker mot norsk utenrikspolitikk og som selv vil være diskvalifisert fra å motta norsk bistand?
-
Interpellasjon nr. 35 (2019-2020)
Datert: 01.02.2020
Til behandling
Både Riksvegutredningen fra Statens vegvesen (SVV) i 2015 og den siste utredningen fra SVV i oktober 2019 slår fast at to- og trefeltsveier i større grad oppfyller viktige samfunnsbehov i forhold til firefelts motorveier på mange riksveistrekninger. Ut ifra deres case-studier er det ikke funnet at det er mer nyttig med firefeltsvei med fartsgrense på 110 kilometer i timen enn to- og trefeltsvei med fartsgrense på 90 kilometer i timen der det er trafikk under 12 000 ADT. Årsaken til at Vegvesenet og Vegdirektoratet konkluderer med at to- og trefeltsvei er det beste alternativet, er lavere kostnader, større samfunnsøkonomisk nytte og bedre trafikksikkerhet.
Vil statsråden vurdere skaleringen av nye riksveiprosjekter i lys av Statens vegvesens klare konklusjoner og viktige miljøhensyn?
-
Interpellasjon nr. 34 (2019-2020)
Datert: 27.01.2020
Besvart: 13.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om å forsterke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og sikre at Økokrim får tilstrekkelige ressurser til å ettergå og etterforske mistenkelige transaksjoner innmeldt fra finansforetak
-
Interpellasjon nr. 33 (2019-2020)
Datert: 27.01.2020
Besvart: 11.02.2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Om å unngå kapitalflukt og skatteomgåelse for å sikre finansieringen av velferdsstaten, da Norge kan tape rundt 10 mrd. kr årlig pga. selskapers skatteflytting
-
Interpellasjon nr. 32 (2019-2020)
Datert: 24.01.2020
Til behandling
Statsråden uttalte i 2017 at "Det er all grunn til å si at åpningen for velferdsinnovatører på barnehagefeltet har vært en suksess". En BDO-rapport bestilt av regjeringen viser at eiernes oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 mrd. kroner i 2016. Rapporten konkluderer med at markedet for private barnehager fungerer så dårlig at det er til stor fordel for de største aktørene. Da rapporten ble publisert, sa tidligere kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at "Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert". Mens kommersielle konsern vokser seg stadig større, skvises de ideelle ut av barnehagesektoren i raskt tempo. Siden 2005 har det ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå blitt 58 000 flere kommersielle barnehageplasser, mens 19 000 ideelle barnehageplasser er lagt ned.
Hva vil statsråden gjøre for å stanse kommersialiseringen av barnehagesektoren?
-
Interpellasjon nr. 31 (2019-2020)
Datert: 24.01.2020
Til behandling
Taxinæringa og drosjesjåførenes store arbeidsinnsats sikrer både avgjørende beredskap og en viktig transporttjeneste som folk er avhengige av i hele landet. Regjeringen har gått inn for en liberalisering som næringa selv forteller vil gjøre arbeidshverdagen til drosjesjåførene svært vanskelig, med lengere arbeidsdager, dårligere inntjening og stor usikkerhet. Dette rammer ikke bare de som jobber i bransjen, men også deres familier. Et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv. Det advares sterkt mot større overetablering i byene og mangel på taxier i bygdene. Folk flest får dermed et dårligere taxitilbud, samtidig som beredskapen svekkes over hele landet. I tillegg til den planlagte liberaliseringen av næringa har økte avgifter og økt moms skapt ytterligere problemer for drosjesjåførene. Den nyinnsatte statsråden har mulighet til å bruke sin post til å stanse frislippet av taxinæringa.
Vil statsråden komme til Stortinget og legge frem en ny sak om regulering av taxinæringa, og hvilke tiltak ser statsråden som mulige for å sikre framtida til taxinæringa i Norge?
-
Interpellasjon nr. 30 (2019-2020)
Datert: 24.01.2020
Besvart: 11.02.2020 av næringsminister Iselin Nybø
Om oppfølging og prioritering av bioøkonomistrategien i ny regjering, omgjøring av strategi til handling, og når en handlingsplan kan ventes
-
Interpellasjon nr. 29 (2019-2020)
Datert: 22.01.2020
Til behandling
Oslo–Bergen med tog på fire timer er mulig! Med tanke på at flytrafikken mellom Oslo og Bergen er på topp 10-lista over de mest trafikkerte flystrekningene i Europa, er det en svært god idé å satse på Bergensbanen. Gjeldende NTP forutsetter oppstart av Ringeriksbanen i 2021 med ferdigstillelse i 2028. Det vil gi de reisende én times innsparing mellom Oslo og Hønefoss, og med det også én time spart til Bergen. I den andre enden av Bergensbanen er traseen rasfarlig. Vei og bane trenger utbedring. Det er alternativ K5 som nå planlegges. Innsparing i reisetid vil utgjøre godt 40 minutter. Her er det kun planlegging av strekningen Arna–Stanghelle som er i gang, men det ligger ingen bestilling inne hos Statens vegvesen på å fortsette planleggingen av resten av strekningen Stanghelle–Voss.
Hva ønsker regjeringen å gjøre for at toget blir et reelt alternativ til fly mellom Oslo og Bergen med reisetid på fire timer?
-
Interpellasjon nr. 28 (2019-2020)
Datert: 21.01.2020
Spørsmålet er trukket tilbake
Om å opne opp for at ammoniakk blir likestilt med hydrogen i hydrogenstrategien regjeringen har varsla, og å stimulere til heilskaplege kjeder også for denne energiberaren
-
Interpellasjon nr. 27 (2019-2020)
Datert: 17.01.2020
Til behandling
Aftenposten hadde 8. desember 2019 og 17. januar 2020 lengre reportasjer om barn som sliter med skolevegring og alvorlig skolefravær. Det er om lag 12 000 barn som lider av skolevegring, og bak disse tallene er det mange bekymrede familier som ønsker hjelp og veiledning. I dag opplever flere foreldre at det er mangelfull kompetanse og rutiner i kommunene for å forebygge og håndtere skolevegring. Det tar for lang tid før skolen og kommunen avdekker høyt fravær, og i flere tilfeller igangsetter man uhensiktsmessige tiltak. Barn som av ulike grunner ikke klarer å dra på skolen, opplever isolasjon, lav selvfølelse og at det blir store kunnskapshull. Mindre problem og mindre fravær kan vokse seg større over tid.
Hva tenker statsråden vi bør gjøre for å følge opp elever som av ulike årsaker sliter med langtidsfravær og skolevegring i grunnskolen?
-
Interpellasjon nr. 26 (2019-2020)
Datert: 17.01.2020
Til behandling
De siste seks årene, hvor Høyre har hatt kunnskapsministeren, er det lagt ned 162 offentlige skoler i Norge. Samtidig er det innvilget oppstart av 65 nye privatskoler i landet. Kunnskapsministeren har også godkjent flere private skoler i tilfeller hvor kommunene har motsatt seg denne utviklingen. Denne privatiseringen av skolevesenet skjer i hele landet, og utviklingen er alarmerende fordi fellesskolen har hatt og burde også i fremtiden ha en trygg og sentral plass i Norge. I en tid hvor forskjellsutviklingen i samfunnet øker, er fellesskolen nøkkelen til at alle barn skal ha like muligheter til å lykkes. Sosialistisk Venstreparti er også redd for en utvikling hvor flere private skoler trekker ressurser ut av den offentlige skolen.
Kan statsråden redegjøre for om utviklingen med å gi et så stort antall nye private skoler plass i landet er en villet utvikling fra statsrådens side, er statsråden overhodet ikke redd for en utvikling hvor fellesskolen mister sin sentrale plass i landet, og hvordan arbeider statsråden for at ikke de mange nye private skolene skal trekke ressurser ut av fellesskolen?
-
Interpellasjon nr. 25 (2019-2020)
Datert: 08.01.2020
Besvart: 04.02.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Om å bedre levekårene til barn i barnevernet og foreldrene deres og sørge for at alle barn får likeverdig omsorg, behandling og utdanning
-
Interpellasjon nr. 24 (2019-2020)
Datert: 07.01.2020
Besvart: 06.02.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad
Om å sikre at det raskt blir varige forbedringer i Mattilsynets tilsynspraksis, med henvisning til en KPMG-gransking i 2019
-
Interpellasjon nr. 23 (2019-2020)
Datert: 13.12.2019
Besvart på vegne av: Justis- og innvandringsministeren
Besvart: 28.01.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om nedgang i politiårsverk ved lensmannskontorer som står igjen etter politireformen, sett på bakgrunn av Stortingets vedtak om styrking av disse kontorene
-
Interpellasjon nr. 22 (2019-2020)
Datert: 13.12.2019
Besvart på vegne av: Justis- og innvandringsministeren
Besvart: 28.01.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om Domstolkommisjonens utredning om ny struktur for domstolene, og hvordan mandat og diverse andre forhold påvirker utredningens verdi som grunnlag for endringer
-
Interpellasjon nr. 21 (2019-2020)
Datert: 09.12.2019
Besvart: 14.01.2020 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Om tolkning av naturmangfoldloven § 18 c i forbindelse med jakt på ulv ved oppfylt bestandsmål, og om politisk eller juridisk vurdering ved bruk av paragrafen