-
Interpellasjon nr. 63 (2018-2019)
Datert: 11.04.2019
Til behandling
Ifølge UNHCR er det over 68 millioner mennesker på flukt i verden i dag. 85 pst av dem oppholder seg i utviklingsland og nærområder til konfliktene. Ingen kan underslå at den viktigste innsatsen vi kan gjøre dersom vi faktisk vil gi flere flyktninger et verdig liv, er å stille opp for disse landene. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid, og det å kunne forsørge seg selv og sine familier. Det handler om å gi hundretusenvis av mennesker håp for fremtiden. Disse landene ber om mer hjelp fra land som Norge. Kollapser de, kollapser de mest stabile landene i en region med altfor mange konflikter. Det betyr katastrofe for verden, men også for millioner av flyktninger.
Hva gjør regjeringen, og hvilke initiativ vil de ta for at vi i større grad enn i dag stiller opp for mottakerlandene?
-
Interpellasjon nr. 61 (2018-2019)
Datert: 11.04.2019
Til behandling
I desember 2018 presenterte Utdanningsdirektoratet skolebidragsindikatorer for videregående skole. Indikatorene viser at det er store forskjeller på hvor gode de videregående skolene er til å få elevene gjennom skoleåret, og hvor mye de løfter elevene faglig. Skolebidragsindikatorene for grunnskolen tyder på det samme. For de yngste elevene utgjør forskjellen mellom de beste og svakeste skolene to skoleår med læring. I tillegg ser man at det er vesentlige forskjeller i resultater mellom kommuner, mellom fylker og mellom klasser på samme skole. Dette er et hinder for elevenes rett til likeverdig opplæring.
Hva tenker statsråden om kvalitetsforskjellene mellom kommuner og mellom skoler, og hva mener statsråden er viktig for å redusere forskjellene?
-
Interpellasjon nr. 62 (2018-2019)
Datert: 10.04.2019
Til behandling
Trosfrihet er en grunnleggende rettighet. Samtidig viser Pew Research Centers niende "Study on global restrictions on religion" blant annet at en fjerdedel av alle land har alvorlige statlige begrensninger på trosfrihet, og at dette representerer en økning, i tillegg til at det er et økende antall land hvor ulike grupper opplever trakassering på grunn av sitt trosgrunnlag. Utenriksministeren har hele tiden vist et stort engasjement for trosfrihet.
Hvordan vil regjeringen jobbe videre for å bedre situasjonen?
-
Interpellasjon nr. 60 (2018-2019)
Datert: 10.04.2019
Til behandling
Redaktørstyrte journalistiske massemedier er en av de viktigste bærebjelkene i et demokratisk samfunn. De bidrar til en mer opplyst og bredere samfunnsdebatt og kontrollerer maktutøvelse. Men skal de fungere godt, er de avhengige av at befolkningen har tillit til den journalistikken som produseres. De siste årene har det vært stor framvekst av alternative medier og produksjon og spredning av "fake news". Dette truer tilliten og troverdigheten til de seriøse redaktørstyrte mediene, noe som i sin tur rokker ved hvilke sannheter vi har å forholde oss til når demokratiet vårt skal formes. Mange redaktører sier at det beste botemiddelet er at de fortsatt får muligheten til å produsere god og grundig journalistikk.
Hvordan vil statsråden bidra til å styrke tilliten til den redaktørstyrte journalistikken i Norge?
-
Interpellasjon nr. 59 (2018-2019)
Datert: 10.04.2019
Til behandling
Helsepolitisk barometer 2019 viser at den norske befolkningen er mer bekymret enn før for om helsevesenet klarer å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen er tvilende til at det offentlige helsevesenet alene vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. 62 prosent av de spurte mener at vi allerede har et todelt helsevesen, der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. De fleste mener dette bidrar til at forskjellene mellom folk øker. I Granavolden-plattformen er det flere punkt om å legge til rette for økt privatisering og konkurranseutsetting av vår offentlige helsetjeneste.
Mener statsråden at vi har et todelt helsevesen i dag, er økt privatisering av det offentlige helsevesen et mål for regjeringen, og hva gjør regjeringen for å hindre en utvikling av et todelt helsevesen?
-
Interpellasjon nr. 58 (2018-2019)
Datert: 10.04.2019
Til behandling
God habilitering og rehabilitering er en investering i den enkeltes mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, og er god samfunnsøkonomi. Vi er nå i det siste året av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019). Helsedirektoratet leverte i oktober 2018 en midtveis oppsummering av opptrappingsplanen. Dette er sørgelig lesning. Oppsummeringen dokumenterer at færre brukere mottar rehabilitering både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er nedgang i andelen kommuner med plan for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten, det er jevn nedgang i bruk av individuell plan, det er store forskjeller i kommunenes koordinerende enheter, markant nedgang i ansatte som har fått kompetanseheving, nedgang i tilskudd til innovasjonsprosjekt m.m.
Hva vil regjeringen gjøre for at opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ikke skal bli en nedtrappingsplan?
-
Interpellasjon nr. 56 (2018-2019)
Datert: 10.04.2019
Til behandling
Som verdens fremste offshorenasjon har Norge et enormt potensial for satsing på havvind. Flytende havvind gir mulighet til å kutte utslipp, samtidig som vi kan sikre at norsk offshoreleverandørindustri kan utvikle nye fornybarløsninger og ta en posisjon i et voksende verdensmarked. Norge har sterk kompetanse og tradisjon for maritime og offshore verdikjeder som enkelt kan overføres til fornybar offshoreindustri. Havvind vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser og ha potensial for verdiskapende teknologieksport. Det er behov for å få på plass effektive prosesser for utbygging av havvind og transmisjon av kraft, også på tvers av landegrensene.
Vil regjeringen stimulere til satsing på flytende havvind, blant annet gjennom å utarbeide en forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind, legge til rette for teknologiutvikling gjennom demoparker for havvind og bidra til kostnadsfall?
-
Interpellasjon nr. 55 (2018-2019)
Datert: 10.04.2019
Til behandling
Flere helseforetak vurderer sentralisering av ambulansetjenesten – noe som vil gi lengre responstid i distriktene. Akkurat nå er det størst bekymring for dårligere ambulanseberedskap i Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal, men i sum legger dagens system i helsesektoren opp til at alle helseforetak har mulighet til å spare inn på ambulanseberedskap i distriktene. Det mest effektive mottiltaket mot en slik utvikling er å innføre lovfestet responstid for ambulanse, noe som ville gi en sterkere garanti for at alle skal ha samme gode helsetilbud uansett hvor i landet de bor. Ved å nekte å innføre denne typen styring aksepterer man at den norske befolkningen deles inn i et A- og et B-lag når det gjelder ambulansetjenester.
Hvorfor aksepterer statsråden at noen i Norge skal ha dårligere ambulansetjenester fordi regjeringen nekter å bruke lovfestede krav om responstid som styringsinstrument i ambulansetjenesten?
-
Interpellasjon nr. 54 (2018-2019)
Datert: 10.04.2019
Til behandling
Det er positivt regjeringens Granavolden-erklæring har et eget kapittel om bekjempelse av gjengkriminalitet, og at man i et av tiltakspunktene lover å "opprette et gjengprosjekt som jobber målrettet med å bekjempe gjengkriminalitet". Erfaringene fra det forrige gjengprosjektet 2006-11, som ble initiert av regjering og storting, er blant annet: 1. Det må avsettes dedikerte politifolk, etterforskere og påtalejurister som sammen får konsentrere seg fullt og helt om oppgaven. 2. Det må være en langvarig permanent innsats som ikke skrus av og på fra år til år. 3. Innsatsen må være nasjonal og omfatte alle berørte politidistrikter og særorganer som Økokrim og Kripos. 4. Man må ha store nok ressurser til å drive krevende etterforskning av bakmenn og internasjonale nettverk. 5. Inndragning av kriminelle penger og verdier må være et sentralt resultatmål.
Hvordan vil regjeringen planlegge og organisere det nye gjengprosjektet, og når vil dette bli iverksatt?
-
Interpellasjon nr. 53 (2018-2019)
Datert: 09.04.2019
Til behandling
I 2017 startet en tiårig satsing (2017–2027) på kommunalt folkehelsearbeid, som resultat av et forslag fremmet gjennom Folkehelsemeldingen av 2015, Program for folkehelsearbeid i kommunene. Satsingen skulle bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er sentrale tema. Agder-fylkene, Oslo, Vestfold, Oppland og Østfold har deltatt i programmet fra oppstarten i 2017. På bakgrunn av tilsagn om tilskudd har det blitt startet opp tiltak. For å finansiere en utvidelse av Program for folkehelsearbeid i kommunene har Agder-fylkene, Oslo, Vestfold, Oppland og Østfold fått en reduksjon i tilskuddet. En konsekvens av kutt i tilskuddet er at tiltak rettet mot barn og unge vurderes avviklet.
Mener statsråden at kutt i Program for folkehelsearbeid i kommunene bidrar til langsiktighet og forutsigbarhet i folkehelsearbeidet?
-
Interpellasjon nr. 57 (2018-2019)
Datert: 08.04.2019
Til behandling
Etter at de kommunistiske regimene i Øst- og Sentral-Europa ble tvunget til å gi fra seg makten fra slutten av 1980-årene, vokste troen på at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene ville styrkes i denne delen av Europa. Denne optimismen er de siste årene avløst av bekymring over at land som Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan og Tyrkia, men også EU-land som Ungarn og Polen, beveger seg i feil retning. Det er urovekkende når bl.a. rettsvesen og massemedier blir kontrollert av og underlagt regjeringen.
Hva er Norges viktigste virkemidler når det gjelder å arbeide mot autoritære styreformer og beskytte rettsstatens prinsipper, vil regjeringen bruke EØS-midlene enda mer målrettet til å fremme demokrati og et sterkt sivilsamfunn, hvordan kan Norge bidra til å styrke Europarådet og OSSE og spille på lag med EU i denne sammenhengen, og hva er status for regjeringens arbeid med å etablere menneskerettighetssanksjoner?
-
Interpellasjon nr. 52 (2018-2019)
Datert: 04.04.2019
Til behandling
Å sikre verdens økende befolkning tilgang på proteinrik mat er en av våre største globale utfordringer. Klimautfordringene betyr at maten må produseres mer bærekraftig. Norge har potensial til å bli globalt ledende på sunn og klimavennlig matproduksjon fra havet. Skal vi lykkes med å møte utfordringene, må vi forene bærekraft og konkurransekraft. Havbruksnæringen er ung og har vokst raskt. Den er i dag underlagt fire ulike sektormyndigheter, der alle har vetorett og det er ulik regional praktisering av regelverket. Konsesjoner er gitt over tid med svært ulike føringer som gjør det svært problematisk å sikre et effektivt tilsyn. Det er også uklart om vilkårene er oppfylt, og om det har fått konsekvenser. Havbruksnæringen er en nasjonal næring med stort vekstpotensial.
Vil statsråden ta initiativ til å rydde opp i gamle konsesjonsvilkår og sikre en enhetlig forvaltning av havbruksnæringen ved at en statlig instans får koordineringsansvaret?
-
Interpellasjon nr. 51 (2018-2019)
Datert: 04.04.2019
Til behandling
Klesindustrien er verdens fjerde største verdiskaper og er regnet blant de mest forurensende industrier i verden. Årsaken er sammensatt. Utflagging av produksjonsprosesser, intrikate globale verdikjeder, overforbruk og dårlig utnyttelse av ressurser er grunnleggende svakheter. Svikten i det industrielle systemet er omfattende, og lønnsomhet og omdømme er synkende. Omstilling er nødvendig, og den mest nærliggende løsningen ligger i sirkulærøkonomien. 80 pst. av miljøbelastningene bestemmes i designfasen. Digitalisering og ny produksjonsteknologi skaper nye muligheter. 3D-design og produktsimulering koblet mot eksempelvis helautomatiserte 3D-strikkemaskiner skaper nye industrimetoder, bærekraftige forbruksmodeller og nye muligheter for produksjon i Norge.
Hvordan vil statsråden bidra til en bærekraftig utvikling og styrke bedriftenes design- og utviklingsprosesser med tilgang til test- og utviklingsfasiliteter?
-
Interpellasjon nr. 50 (2018-2019)
Datert: 03.04.2019
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Til behandling
I rapporten "Oppsummering av beitesesongen 2018 og utsikter for kommende sesong" går Mattilsynet gjennom konsekvensene rovviltpolitikken har for beitenæring og dyrevelferd. Torunn Knævelsrud sier til Nationen 1. april 2019 at tilsynet "opplever at vi ikke har så mange virkemidler til å gjøre noe med de dyrevelferdsutfordringene som oppstår når rovdyr skader tamdyr på utmarksbeite". Tilsynet viser til økende tap av tamrein til jerv og gaupe, tap av sau til bjørn og ulv, tidstap før skadefelling pga. kartlegging av ulvenes genetiske bakgrunn og manglende oppfølging av rovviltforliket som særlig krevende. Knævelsrud sier at "når rovdyr yngler nær inntil eller innenfor beiteprioriterte områder, tar forvaltningen noen ganger mer hensyn til om bestandsmål er innfridd enn til velferden til beitedyra".
Hvilke initiativ vil statsråden ta for å sikre at den todelte målsettingen blir oppfylt?
-
Interpellasjon nr. 49 (2018-2019)
Datert: 02.04.2019
Til behandling
Framtidens næringsliv må være fornybart, klima- og miljøvennlig, skape arbeidsplasser og tjene penger. Hedmark og Oppland har landets største landbaserte bioressurser og spisskompetente miljø innen landbruk og skog, men skal potensialet for næring, arbeidsplasser og inntekter utløses, trengs en stor statlig satsing og nye virkemidler. Skjer ikke det, havner arbeidsplassene andre steder og i utlandet basert på våre råvarer. Det haster, for mange aktører i utlandet ser potensialet. Regjeringen må bli med på en egen satsing med skatteendringer, forskningsmidler, kompetanseutvikling og utdanning og, ikke minst, statlig risikoavlastning for den industrien og de næringsaktørene som skal være med på dette.
Er regjeringen klar over dette og klar til å være med på denne nødvendige satsingen for klima, industri og arbeid i Hedmark og Oppland?
-
Interpellasjon nr. 48 (2018-2019)
Datert: 02.04.2019
Rette vedkommende: Næringsministeren
Til behandling
Regjeringen la fram bioøkonomistrategien "Kjente ressurser – uante muligheter" i 2016 for å fremme økt verdiskaping og sysselsetting, bidra til reduserte klimagassutslipp og gi mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.
Hvordan vil statsråden gjøre strategi til handling, og når kan vi vente oss en handlingsplan?
-
Interpellasjon nr. 47 (2018-2019)
Datert: 02.04.2019
Rette vedkommende: Eldre- og folkehelseministeren
Til behandling
ALS er en av de verste sykdommene det er mulig å få for den som rammes og for familien, og pasienten dør normalt i løpet av 2–3 år. Interpellanten har blitt kontaktet av ALS-syke og pårørende som er frustrert over måten man behandles på, ikke minst fra kommunene. Mange kommuner mangler kunnskap om sykdommen og greier ikke å tilrettelegge på en god måte. Det er uverdig at dødssyke pasienter skal måtte kjempe mot kommunebyråkratiet de siste månedene og årene de har igjen. Den korte tiden pasienten har igjen, skal brukes på å leve, oppleve og ikke minst være sammen med sine nærmeste, ikke på å kjempe mot kommunen.
Vil statsråden bidra til at det utarbeides retningslinjer for hvordan ALS-pasienter skal møtes, fra diagnosen stilles til livet er slutt?
-
Interpellasjon nr. 46 (2018-2019)
Datert: 02.04.2019
Til behandling
Høyskolenes oppdrag har i hovedsak vært å tilby korte og spissede utdanninger tilpasset arbeidslivet og næringslivet i de enkelte regionene. Da Stortinget vedtok strukturreformen i høyere utdanning, skjedde det uten noen forutgående utredning av hvordan reformen skulle ivareta det regionale samfunnsoppdraget når høgskolene ble fusjonert inn i et universitet. Kritiske røster vil hevde at nettopp de utdanningene som er regionalt tilpasset, vil bli skadelidende. De nye universitetene er på sin side under et sterkt press både økonomisk og faglig. Til tross for lovnader om at strukturreformen ikke skulle føre til nedlegging av campuser, er vi nå i den situasjonen at institusjonene diskuterer nettopp framtidig studiestedstruktur.
Hvordan vil regjeringen sørge for at kortere utdanninger tilpasset regionale behov blir videreført, og at ingen studiesteder ved de nye universitetene blir nedlagt uten en forutgående behandling i Stortinget?
-
Interpellasjon nr. 45 (2018-2019)
Datert: 01.04.2019
Til behandling
Troms og Finnmark fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Motstanden i Finnmark har vært enormt stor, noe som tydelig framkom i folkeavstemningen Finnmark fylkeskommune avholdt i mai 2018. I regjeringspartienes enighetsdokument av 24. september 2018 står det: "Partene oppfordrer fylkeskommunene i Troms og Finnmark til å ta vesentlig mer hensyn til Finnmark og Vadsø i fordeling av arbeidsplasser i den nye fylkeskommunen, særlig med henblikk på fordeling av fylkesadministrasjonen."
Hva vil statsråden bidra med overfor Troms og Finnmark fylkeskommuner for at det blir tatt vesentlig mer hensyn til Finnmark og Vadsø i fordeling av arbeidsplasser ut over at flertallet oppfordrer til dette, og er dette et forpliktende punkt for regjeringen, og hvordan vil det konkret fylles med innhold?
-
Interpellasjon nr. 44 (2018-2019)
Datert: 27.03.2019
Til behandling
De siste tiårene har stadig flere unge rapportert om psykiske helseplager. I forskningen framstår skolesituasjonen som en av hovedårsakene til stressrelaterte helseplager. Opplevelsen av stress og press dreier seg både om et vedvarende prestasjonspress, opplevelsen av aldri å få fri fra krav og en bekymring for framtidige utdannings- og karrieremuligheter. Manglende motivasjon og psykiske vansker er hovedårsakene til at ungdom ikke fullfører videregående utdanning. I en undersøkelse fra Universitetet i Sørøst-Norge rapporterer sju av ti spurte at de opplever skolearbeid som stressende. Tre av ti engster seg i så stor grad at det påvirker søvnkvaliteten. Mange føler maktesløshet når antallet prøver og innleveringer hoper seg opp.
Vil statsråden ta initiativ til at vurderingsformer, omfanget av prøver og organiseringen av dette kan endres for å redusere de helseskadelige virkningene av skolepress?