Sogn og Fjordane. Foto: Rolf M. Sørensen.

Sogn og Fjordane. Foto: Rolf M. Sørensen.

Sogn og Fjordane

For stortingsperioden 2017–2021 er det valgt inn fire representanter fra Sogn og Fjordane.

Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (1), Høyre (1), Senterpartiet (1) og Kristelig Folkeparti (1).

I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinnndelingen i Norge før regionreformen.

Innvalgte og fast møtende representanter

5 siste spørsmål til statsrådene fra valgdistriktets representanter

  • Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til statsministeren

    Kva meiner statsråden dei operative konsekvensane ved nedlegging av Forsvaret sitt landsdekkande radiolinjenett er, og kva meiner FOH i same sak, og vil statsråden sikre fortsatt drift av Forsvaret sitt landsdekkande radiolinjenett, slik at me har eit tryggleiksnett i tilfelle krise og krig for å nå det norske folk i heile landet?

  • Spørretimespørsmål fra Ingrid Heggø (A) til olje- og energiministeren

    I Innst. 376 S (2010–2011) skreiv ein samla komité at det "er viktig at drifts- og basemiljøet i Florø videreutvikles, og at kompetanse- og funksjonsbredde, herunder personelltransport, sikres. Dette vil være til gunst for regionen, men trolig også i forhold til de behov Statoil og etter hvert flere andre selskap har og er ventet å få i området". Kan statsråden garantere at konsesjonsvilkåra vert overhaldne?

  • Spørretimespørsmål fra Steinar Ness (Sp) til fiskeriministeren

    Nekst AS er ei ny gründerbedrift i Sogn og Fjordane som har utvikla eit unikt miljøprosjekt for oppdrett av laks utan lus, i tråd med Meld. St. 16. Selskapet har tilgang til godkjent ny teknologi og 3 mrd. kroner for ei unik satsing, men manglar nok konsesjonar til å realisere prosjektet. Nekst AS er òg den einaste aktøren i Sogn og Fjordane som no har ein godkjent søknad om utviklingskonsesjonar. Korleis vil statsråden medverke til å sikre at Nekst AS får dei rammevilkåra som trengs for å realisere dette prosjektet?

  • Interpellasjon fra Ingrid Heggø (A) til justis- og innvandringsministeren

    Det har vore mange saker i media i den siste tida om høge inkassosatsar og om i kva grad god inkassoskikk vert overhalden når eit småkrav på ein hundrelapp kan verte nesten fire tusen kroner på kort tid. Talet på inkassosaker veks med rekordfart, og norske satsar er mykje høgre enn i nabolanda. Ein samla justiskomité hadde merknader om dei høge satsane i Innst. 6 S (2018-2019) og bad regjeringa om å sette i verk naudsynte tiltak for at nivået på satsar innan inkassobransjen vert regulerte ned. Regjeringa sitt svar var å la inkassosalæret stå uendra på 700 kroner, altså ikkje å auke det med 30 kroner, og å sette ned eit utval som skal kome attende med tiltak i 2020. I mellomtida opplever stadig fleire at problemet berre aukar. Mandatet i inkassolova omfattar heller ikkje problematikken kring småkrav som vert sende til namsmannen. Er statsråden nøgd med at Noreg er på inkassotoppen, eller vil statsråden iverksette strakstiltak slik Stortinget ba om?

  • Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til justis- og innvandringsministeren

    På fleire arbeidsplassbesøk hjå politiet har eg fått melding om forskjellig praktisering av når ein får høve til å gå frå politibetjent 1 til 2.Kravet er 2 fagfelt og 3 år i teneste,men det praktiserast ulik krav til om tenesta skal vere på same kontor og under same leiar. Dette virkar urimeleg,då det må vera sluttvurdering av betjenten som må vere avgjerande- ikkje om det er bytt tenestestad og /eller leiar undervegs.
    Kva vil statsråden gjere for å sikre ei rettferdig handsaming av betjentane til opprykk til politibetjent 2 ?

Representantforslag fremmet av valgdistriktets representanter

Se alle