Alfred Jens Bjørlo (V): Hvordan vil Helse- og omsorgsministeren sikre at 22,5 mill NOK brukt i Finnmarkssykehuset på konsulenttjenester som det ikke er redegjort for i regnskapet er i samsvar med habilitets- og anskaffelsesregelverket, hvordan vil statsråden følge opp at helseforetak ikke prioriterer dyre konsulenttjenester på bekostning av pasientnære tjenester slik tilfellet synes å være ved Finnmarkssykehuset, og vil statsråden ta initiativ til en ekstern og uavhengig gjennomgang av Finnmarkssykehusets ansettelser og konsulentinnkjøp?
Begrunnelse
Ifølge Altaposten brukte Finnmarkssykehuset 31,9 millioner kroner på innleie av eksterne konsulenter i 2024. Av dette er det kun redegjort for 9,2 millioner til private legetjenester og 0,16 millioner til Helse Nord IKT. Hele 22,5 millioner kroner er ikke forklart i årsregnskapet.
Det er samtidig verdt å merke seg at det er svært vanskelig for media og offentligheten å få innsyn i denne pengebruken. Lokalavisa Altaposten opplyser at det tok minst to måneder å få innsyn i saken, på tross av at Finnmarkssykehuset er en del av det offentlige helsevesenet og underlagt samme regelverk om offentlighet og innsyn som offentlig sektor ellers.
Saken reiser også alvorlige spørsmål om habilitet. Den nåværende medisinske direktøren ble leid inn til stillingen mens han samtidig eide konsulentselskapet sitt. Kort tid etter fikk dette selskapet omfattende konsulentoppdrag for Finnmarkssykehuset – og ifølge Altaposten er medisinsk direktør i Finnmarkssykehuset fortsatt registrert som eier av selskapet. Samtidig kommer det frem at direktøren i Finnmarkssykehuset tidligere har hatt et arbeidsforhold med vedkommende ved minst to anledninger. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål ved habilitet, uheldige bindinger og mulige brudd på regelverket for offentlige anskaffelser.
Det er samtidig verdt å merke seg at helseforetaket i følge Altaposten ikke stiller til intervju, og heller ikke svarer skriftlig på spørsmål fra media.
Dette skjer samtidig som Finnmarkssykehuset kutter minst 13 årsverk i sentrale kliniske avdelinger – blant annet ved intensiv, akuttmottak, barneavdeling, føde/gynekologi, medisinsk sengepost og kirurgi/ortopedi.