Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Tromsø i midnattssol. Foto: Audun Rikardsen.
For stortingsperioden 2025–2029 er det valgt inn seks representanter fra Troms.
Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Fremskrittspartiet (2), Høyre (1) og Rødt (1).
I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.
Oversikten under lister opp representantene med nummer fra det opprinnelige valgoppgjøret, som også inkluderer statsråder. Statsrådene fjernes fra oversikten, men nummereringen forblir uendret. I oversikten over dagens møtende representanter listes de opp etter gjeldende representantnummer.






Internerte på Trandum blir avhørt av hjemlandets myndigheter uten å ha tolk til stede, og flere av de internerte har heller ikke fått ha med advokat. Mener statsråden dette er i tråd med det hun tidligere har uttalt, og når er arbeidet med å ferdigstille regulering av retten til la seg bistå av advokat ved fremstilling for hjemlandets myndigheter av utlendinger som er pågrepet etter utlendingsloven?
Kan statsråden redegjøre for hvor utbredt det er at helseforetak som gjennomfører større investeringer blir nødt til å ta opp betydelige likviditetslån fra eget RHF for å håndtere løpende drift, og mener statsråden det er i tråd med Stortingets intensjon at helseforetak i en presset økonomisk situasjon må betale renter for slike interne likviditetslån, selv når midlene i utgangspunktet stammer fra statlige bevilgninger til sykehusdrift?
Hvordan vil statsråden sikre at Helse Nords kommende behovsvurdering og anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester ikke fører til redusert kapasitet og et svakere rehabiliteringstilbud i Nord-Norge, og vil statsråden sørge for at pasientene i regionen får et likeverdig tilbud, også innen arbeidsrettet rehabilitering, sammenlignet med pasienter i øvrige helseregioner?
Deler statsråden bekymringen for den pågående kompetanseflukten i bygg- og anleggsnæringen, og hva vil eventuelt statsråden gjøre med denne utfordringen?
Har Direktoratet for medisinske produkter og/eller departementet hjemmel til å inngå en avtale eller «enighet» med eksterne aktører som i praksis medfører at muligheten for godkjenningsfritak settes til side for en bestemt pasientgruppe, og mener statsråden at han har oppfylt sin informasjonsplikt overfor Stortinget når det ikke ble opplyst om denne «enigheten» i forbindelse med Stortingets behandling av saken eller ved gjentatte spørsmål om hvorfor vedtaket av 17. mars 2026 ikke er fulgt opp i praksis?