Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 390)

  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 15.05.2025

    Til behandling

    I media har det kommet opp mange bekymringsmeldinger om situasjonen ved Nye Hammerfest sykehus. Det vises til kutt i bemanning, sprengt kapasitet og høyt sykefravær. Kan statsråden redegjøre for situasjonen?

  • Spørretimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 15.05.2025

    Til behandling

    Den økonomiske situasjonen i mange kommuner er svært alvorlig. NRK Nordland kunne 14. mai skrive om at over 200 norske kommuner styrer mot underskudd i 2024. Dette betyr i sin tur kutt i tjenester, sentralisering og et dårligere tilbud til folk. Det er selvsagt slik at den enkelte kommune er ansvarlig for god økonomisk styring. Er det slik å forstå at statsråden mener dagens rammer, som også er forespeilet i kommuneproposisjonen for 2026, er nok til å gi Kommune-Norge det økonomiske handlingsrommet som sårt trengs?

  • Spørretimespørsmål fra Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 15.05.2025

    Til behandling

    NRK rapporterte 14. mai 2025 om kollektivkrise i hele landet. Kraftig kostnadsvekst fører til kutt i ruter mange steder, stikk i strid med regjeringens mål om å løfte grønn transport. Hva vil statsråden si til innbyggerne i Rogaland, Vestfold, Telemark, Agder, Buskerud, Vestland, Trøndelag og andre steder som opplever eller risikerer store kutt i rutetilbudet?

  • Spørretimespørsmål fra Eivind Drivenes (Sp) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 15.05.2025

    Til behandling

    Klima- og miljødepartementet har fremmet ett forslag om å forby «fremmede arter». En av artene er veirødsvingel, som er en norsk utviklet art. Det er en viktig del av norsk plen- og grasproduksjon. Ved å forby denne arten vil vi sette norsk grasproduksjon tilbake i tid. Fjelledelgran er en av de viktigste trærne i Norsk juletreproduksjon. I dag reguleres utenlandske treslag gjennom egen forskrift til skogbruksformål. Vil statsråden se på unntak for ordinær produksjon med veirødsvingel, og sørge for at denne forskriften om utenlandske treslag til skogbruksformål kan videreføres?

  • Spørretimespørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 15.05.2025

    Til behandling

    Norge har en kunnskapsminister som setter festen foran elevenes læring. Eksamen neste år flyttes rett og slett to og en halv uke frem for å gi russen mer tid til å feste. Støre-regjeringen velger bevisst den løsningen som Utdanningsdirektoratet, KS, Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og Lektorlaget tydelig advarer mot. De anbefaler ikke å flytte eksamen, nettopp fordi det vil få konsekvenser for elevenes læring. Hva er det regjeringen har forstått som ikke alle disse faginstansene forstår?

  • Spørretimespørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 15.05.2025

    Til behandling

    Vil statsråden garantere for at eksamen blir opprettholdt som vurderingsform?

  • Muntlig spørsmål fra Peter Frølich (H) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 14.05.2025

    Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    På søndag kunne TV 2 fortelle om to gutter fra Groruddalen som på rekordtid har blitt noen av Norges verste ungdomskriminelle. Noe av det de gjør, er å angripe helt uskyldige, tilfeldige ungdommer. De blir omringet, de blir slått, de blir sparket, de blir ranet, og alt blir filmet og lagt ut på internett. Sårene kan sikkert gro, men filmer som det forsvinner aldri fra livet. Vi fikk se en video av en 17 år gammel gutt som står og venter på toget. Helt ut av det blå blir han slått helseløs og trampet på. 17-åringen som ble slått ned, har i etterkant måttet ta taxi til skolen i frykt for å møte på gjerningspersonene. Vi kunne se to ukrainske tenåringer som var på vei til biblioteket, bli banket opp, helt tilfeldig, muligens fordi de er ukrainske. Familien vil nå dra fra Norge. Trenden med grov vold og ran av unge er stigende over hele landet. De unge som først begår denne type kriminalitet, gjør det også i et enormt omfang. Her tror jeg vi er ved kjernen, for verken ofrene, foreldrene eller for så vidt gjerningspersonene selv opplever at det de gjør, får reelle konsekvenser. De kan rane noen den ene dagen, og så kan de være ute i frihet igjen den andre dagen, og da slår de til igjen og igjen og igjen og igjen. Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Det kommer en ganske knusende dom i TV 2-saken, for de kriminelle selv sier at kapasiteten til politiet er for lav, og at de slipper unna med det de gjør. Når selv kriminelle ungdommer kan se at myndigheter og politi er maktesløse, og at det er mangel på politifolk på jobb, blir spørsmålet mitt til statsministeren: Har regjeringen noen konkret plan for å gi ungdom og foreldre tryggheten tilbake?

  • Muntlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 14.05.2025

    Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Statsministeren har vært forbilledlig klar i sin fordømmelse av Israels massemord og folkefordrivelse på Gaza, og så har vi gående en litt komplisert debatt om uttrekk av oljefondinvesteringer i selskaper som er mer eller mindre involvert i krig og okkupasjon på Gaza og Vestbredden. I Miljøpartiet De Grønne mener vi at det er nødvendig å løfte det spørsmålet vesentlig høyere. Oljefondet har 22 mrd. norske kroner investert i israelske selskaper, og spørsmålet er om Norge i det hele tatt bør tjene penger på eiendom, på finans, på teknologi og på andre ting i et land som sulter barn i hjel, bomber sykehus, blokkerer nødhjelp osv., osv., slik at vi overhodet ikke tror at det vi ser, er sant. I Miljøpartiet De Grønne mener vi nei. Den kampanjen som heter Mitt oljefond, mitt valg er et ganske sterkt tegn på at veldig mange i Norge nå mener: Nei, det kan vi ikke gjøre. Da er spørsmålet: Er statsministeren enig i at Norge ikke bør investere og tjene penger i et land som begår forbrytelser som statsministeren selv karakteriserer som uhyrlige?

  • Muntlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 14.05.2025

    Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    For snart to år sidan stod alle partileiarane i ein debatt i Arendal, og dei vart bedne om å rekkje opp handa viss dei trudde at Noreg var på god veg til å nå målet om 55 pst. reduksjon av norske klimagassutslepp innan 2030. Det var det berre statsministeren som gjorde. Eg trur både statsministeren og mange her hugsar kva han svarte då han vart utfordra på det. Han sa: «Min hånd er ikke stusslig!» Det var morosamt sagt. Det er bra vi har ein statsminister med humor. Men bakteppet er jo ikkje spesielt morosamt, det er i grunnen alvorleg, og det er at norske klimagassutslepp vert kutta for lite og for sakte, og 2030 er endå nærmare no enn det var då. Rett før påske la regjeringa fram ei klimamelding. Det kunne vore ei anledning til å gje statsministeren rett. Det kunne vore ei anledning til å leggje fram ein truverdig plan for å kutte norske utslepp innan 2030, og deretter 2035, nok til å nå klimamåla våre. Det valde regjeringa ikkje å gjere. I staden gjekk regjeringa for å fjerne det nasjonale målet om klimakutt som statsministeren meinte han skulle nå, og grunngav det med at det har vist seg vanskeleg. Det nye målet som vart sett, kan ein i sin heilskap nå gjennom kvotekjøp i utlandet. Slik sett kan ein for så vidt òg alltid hevde at vi i rute til å nå det målet, for ein vert ikkje målt på faktiske kutt i Noreg. Regjeringa har allereie varsla kvotekjøp frå Usbekistan. Vi er altså i ein situasjon der vi i starten av stortingsperioden hadde ei regjering som skulle omstille Noreg og kutte utslepp i Noreg. No er det Usbekistan ein skal omstille. Statsministeren har, så vidt eg ser, to friske hender. Ingen av dei er spesielt stusslege, så spørsmålet er enkelt og greitt: Vil han igjen rekkje opp handa i den tru at vi er godt i rute til å nå målet om nasjonale utsleppskutt innan 2030?

  • Muntlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 14.05.2025

    Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Jeg har lyst til å minne om noe en klok mann sa for fire år siden, før forrige stortingsvalg, da Arbeiderpartiet var i opposisjon: Han pekte på økende lederlønninger. Den mannen er i dag statsminister. Det var en god beskrivelse da, og de på toppen drar fortsatt fra. De siste årene har folk kjent dyrtiden på kroppen: økt rente, økte boutgifter og økte utgifter til mat, mens dagligvaretoppene har fått økt formue. Statsministerens svar på økende ulikhet for fire år siden var bl.a. lønnsfrys for toppledere, å bremse lønnsfesten for ledere i det offentlige og selskaper der staten har eierandel, og å sette ned en lederlønnskommisjon for å få kontroll over lederlønnsgaloppen. Det var tydelig tale og klare løfter. Det ble også foreslått her i Stortinget, sammen med SV. Og det står i statsministeren og regjeringens hundredagersplan. Men det har ikke kommet noen lønnskommisjon, og det har ikke blitt tatt noe oppgjør med lederlønnsgaloppen. Vi ser at ledere i statlige selskaper tjener 20 mill. kr. Vi ser at staten stemmer for på generalforsamlingene, og som statsministeren vet, hjelper det lite å peke ut en retning hvis man går en annen vei selv. Vi i SV har sett oss lei på å vente. Derfor har vi foreslått en lederlønnskommisjon, men Støres egne statsråder skriver til oss at de ikke lenger ser behovet for det. I 2021 slo statsministeren fast at regjeringen tidligere har stemt ned vårt forslag om lederlønnskommisjon, men det er lov å ta til fornuft i den alvorlige situasjonen landet er i. Mitt spørsmål er: Vil regjeringen ta til fornuft?

  • Muntlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 14.05.2025

    Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Støre-regjeringens varemerke har jo vært statskapitalisme, der man tar ut stadig mer penger fra norskeide bedrifter, og betaler ut stadig mer i grønne subsidier til det jeg vil karakterisere som luftslott. Samtidig som dette skjer, kuttes det i skole, det kuttes i eldreomsorg, og det kuttes i helse, og vi ser at også politiet har blitt bygd ned i politidistriktene. I 2023 sa statsministeren: «Havvind kan bli en norsk verdensindustri.» «Nå står vi på starten av et nytt industrieventyr.» «Vi har et verdensprodukt.» Arbeiderpartiet har brukt og vil bruke mange titalls milliarder kroner på havvind: 58 mrd. kr er det estimert. I tillegg kommer det milliarder av kroner til hydrogen, batterifabrikker, karbonfangst og -lagring – og milliardene bare renner ut av statskassen. Så hører vi nå at den ene etter den andre begynner å ta til orde mot dette. Kjell Inge Røkke er en av de siste som tar et kraftig oppgjør med det grønne skiftet, som han har tapt store penger på, og som han har svært liten tro på framover. Han sier at det er «lett å stå på barrikadene og kreve stopp i ditt og datt, og det er enkelt å beskrive en ønsket politikk». Norsk havvind beskriver han som «ikke lenger av interesse»: «Vi klarer ikke å regne det hjem, og kontantstrømmen renner ut før det muligens er lønnsomhet langt frem i tid.» Han mener også at hydrogen som energibærer, grønn ammoniakk, grønt stål, og de mange batterifabrikkene som skulle bygges, ikke er særlig smart. Tror statsministeren fremdeles at havvind er starten på et industrieventyr? Tror statsministeren at dette er starten på en norsk verdensindustri?

  • Muntlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 14.05.2025

    Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Se deg rundt i salen, president. Når salen er fullsatt, er det 169 representanter her som representerer folk fra hele Norge med ulike interesser, og som har fått et mandat fra folk. De 169 plassene er ikke nok hvis vi skal ta inn alle helsedirektørene, for da må vi gange med to. I det norske offentlige helsevesenet er det 338 – akkurat dobbelt så mange som vi har folkevalgte representanter. Etter at helseforetaksreformen kom, har vi sett en voldsom vekst i helsebyråkratiet og at flere og flere politiske beslutninger tas av folk som ikke stilles til ansvar i valg. Keir Starmer uttalte for kort tid siden at det å skjule seg bak statlige organisasjoner som er finansiert av skattepenger, men ikke under direkte folkevalgt styring, var noe han ville ta et oppgjør med, og han ville endre den britiske helseforetaksreformen nettopp fordi han mente at man skjulte seg bak organisasjoner finansiert av skattepenger, og at det ikke var folkevalgt styring. Han syntes det var et politisk problem at det i politiske beslutninger som er viktige for folk – hvilke helsetilbud man skal ha, den typen mest grunnleggende offentlige tilbud – ikke tas politisk ansvar. Sist uke uttalte vår statsminister om Keir Starmer: «Vi er ledere som tenker likt, som er på samme politiske linje (…)» Da er mitt spørsmål til statsministeren: Er statsministeren enig i kritikken fra Keir Starmer om at helseforetakene har skapt et veldig stort byråkrati, og at det er et problem at det er store statlige organisasjoner som tar tunge politiske beslutninger uten at det er direkte folkevalgt styring?

  • Muntlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 14.05.2025

    Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Når det er uro ute, bør vi gjøre hva vi kan for å sikre ro her hjemme – at vi har trygghet for landet, men også sosial trygghet for folk. Nå er vi altså i en situasjon hvor det har vært fire år med rød-grønn regjering i Norge. Når det gjelder den sosiale tryggheten her hjemme for noen av de gruppene som har det aller vanskeligst, må jeg få lov til å si at jeg er bekymret. Det er mange som opplever at det er vanskeligere nå enn det var for fire år siden. Et eksempel er at flere venter på helsehjelp, et annet er at flere går på trygd, et tredje er at fra 2020 til i dag har det blitt 1 400 flere i vårt samfunn som ikke har et fast sted å bo, som altså er bostedsløse – det er kanskje de som sliter mest i vårt samfunn. Der vi mellom 2012 og 2020 klarte å halvere antallet som er bostedsløse, har vi nå sett en skarp økning på 40 pst. på noen få år. Du får ikke livet ditt på rett kjøl uten et fast sted å bo, og en av de mest skremmende tingene er at det er en betydelig økning i antallet barn blant bostedsløse i Norge, etter at det under den forrige regjeringen var mål nummer én at ingen barn skulle oppleve dette. Det er barn som må flytte ofte, og som gjerne må flytte fra venner og klassekamerater. Min bekymring er at det ikke virker som regjeringen har noen bekymring for dette. Istedenfor å være opptatt av dette, hører vi fra venstresiden at man skal ta de rike, gruse høyresiden og rope i kor om formuesskatten og de aller, aller rikeste. Men når vi virkelig skal snakke om ulikhet i denne salen, bør vi snakke om å løfte de svakeste. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor er regjeringens politikk på ulikhet bare å ta de rike, og ikke å løfte de svakeste?

  • Spørretimespørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 14.05.2025

    Til behandling

    I den pågående anskaffelsen fra Helfo, referanse 2025-102359, med en estimert ramme på 2,77 milliarder kroner, stilles det for første gang krav om at virksomheten – ikke fagpersonene – må ha levert fristbruddtjenester til offentlig spesialisthelsetjeneste innenfor de siste tre årene. Mener statsråden det er rimelig at fagmiljøer med lang erfaring med fristbruddordningen nå avvises fordi de sto uten avtale i forrige periode – til tross for at kompetansen er intakt og fortsatt i virksomheten?

  • Spørretimespørsmål fra Kari Mette Prestrud (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2025

    Til behandling

    Før russefestivalen «Kaddatreffet» i Bærum kommune 25.–26. april gikk politiet ut og advarte om at arrangementet kunne tiltrekke seg barn og ungdom og sendte brev til videregående elever. Nordre Aker budstikke omtalte brevet, og har 20. april 2025 intervjuet en tidligere Blindern vgs-elev som sa at «Mange tar kokain ofte. Hele tiden». Den anonyme kildens første møte med narkotika var på ungdomsskolen. Hvordan sikrer statsråden at barn og ungdom ikke møter på narkotika på skolen eller ved andre møteplasser for barn og unge?

  • Spørretimespørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2025

    Til behandling

    Utdanningsforbundet i Akershus har dokumentert at barnehagene der bare oppnår bemanningsnormen 20 pst. av åpningstida. Regjeringa har nylig lagt fram en veileder for tilstrekkelig bemanning i barnehagen. Det er mye godt i denne veilederen, men den løser ikke det underliggende problemet. Barnehagene trenger flere folk, og da trengs det mer penger til bemanning. Og staten sitter på den største pengesekken. Hvorfor vil ikke regjeringa gjøre mer for å styrke bemanningen i norske barnehager?

  • Spørretimespørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2025

    Til behandling

    Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har gjennomført eit viktig oppryddingsarbeid etter Solberg-regjeringa si liberalisering av drosjenæringa, men vi er langt frå i mål med alle tiltaka som må til. Det er svært viktig med framdrift i det vidare arbeidet. Drosjeutvalet leverte i fjor sommar den andre delrapporten, og statsråden meldte for ei tid tilbake at regjeringa ville leggje fram ein proposisjon om saka som kunne handsamast i vårsesjonen. Når vert denne proposisjonen framlagd, og kva for nye tiltak meiner statsråden er viktigast å gjennomføre?

  • Spørretimespørsmål fra Geir Jørgensen (R) til landbruks- og matministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2025

    Besvart: 14.05.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

    De to foregående jordbruksoppgjørene har ikke ført til økt selvforsyning av norske jordbruksvarer korrigert for importert fôr. Hva konkret skiller statens tilbud i år fra de tidligere jordbruksoppgjørene som ikke har økt selvforsyninga, og vil årets tilbud øke selvforsyninga med minimum 2,5 prosentpoeng for å nå målet innen 2030?

  • Spørretimespørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2025

    Besvart på vegne av: Samferdselsministeren

    Besvart: 14.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Nordlandsbanen trenger akutt utbedring, Ofotbanen trenger krysningsspor og en plan for dobbeltspor, E10 i Lofoten prioriteres ikke av regjeringen på tross av klare forventninger fra opposisjonen, og utbedring av den trafikkfarlige E6 Saltdal er utsatt på ubestemt tid etter at Støre-regjeringen overførte prosjektet fra Nye Veier, hvor det var prioritert først, til Statens vegvesen, hvor det er prioritert sist. Og det gis smuler til fylkesveier i Nordland. Kjenner Støre-regjeringens nedprioritering av Nordland ingen grenser?

  • Spørretimespørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2025

    Besvart på vegne av: Justis- og beredskapsministeren

    Besvart: 14.05.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    «Rusen har kommet til Biri. Det kommer voksne folk som selger ved skoleslutt, og det dannes møteplasser der det selges til ganske unge barn. Dette forgreiner seg fra byene og de voksne tar kontakt med ungdomsskoleelever for å få de til å selge stoff,» sier Hege Ekhøy til GD 26. april. Hvordan jobber statsråden for å hindre at ungdom rekrutteres til å selge narkotika eller ta del i narkotikakriminalitet?