Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 45)

  • Spørretimespørsmål fra Steinar Ness (Sp) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 18.10.2018

    Til behandling

    Dekningsdirektøren i Telenor uttalar til NRK Sogn og Fjordane 18. oktober 2018 at folk ikkje kan stole på mobilnettet til Telenor ved til dømes straumbrot. Kva samfunnsansvar meiner regjeringa at Telenor har for at infrastruktur som er viktig for folk sitt liv og helse i spreiddbygde strok, ikkje bryt saman i samband med framtidig uvær som storm, regn, flaum, vind og ras?
  • Spørretimespørsmål fra Tonje Kopstad (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 18.10.2018

    Til behandling

    Svært varierende finansieringssystemer for de videregående skolene fører til at det i enkelte fylker eksisterer incentiver til å sentralisere skoledriften ved for eksempel å legge ned skoler i distriktene og samle elevene på færre og større skoler. I den nye Viken-regionen er det grunn til å frykte en slik sentralisering. Er statsråden enig i at dette er en utfordring generelt, og i Viken spesielt, og vil han vurdere tiltak for å sikre at elever ikke får en urimelig lang reisevei til skolen?
  • Spørretimespørsmål fra Martha Tærud (SP) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 18.10.2018

    Til behandling

    I 2018-budsjettet økte regjeringen avgiften på all alkoholfri drikke med over 40 pst. Reaksjonene fra norske saft- og mineralvannprodusenter har vært entydige gjennom hele 2018. Avgiftskostnader på nær én milliard er en utfordring for videre produksjon og setter norske arbeidsplasser i fare. Regjeringen tar i sitt forslag til budsjett for 2019 ikke innover seg konsekvensene som forespeiles av disse bedriftene. Oppfatningen av avgiftens konsekvenser er åpenbart annerledes hos regjeringen, så hva mener statsråden vil være konsekvensene for norske familieeide bedrifter, og hvordan skiller disse seg fra avgiftskonsekvensene for internasjonale produsenter som har, eller potensielt ville ha, investert i produksjon i Norge?
  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 18.10.2018

    Til behandling

    Eit fleirtal på Stortinget vedtok i Innst. 51 S (2017-2018) følgjande: 'Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.-10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.' Vedtaket kom etter ein årelang kamp og var grunngjeve som eit tiltak for å redusere sosiale helseskilnader. Regjeringa skriv i statsbudsjettet at dei ikkje vil følgje opp vedtaket. Kvifor respekterer ikkje regjeringa Stortingets vilje?
  • Spørretimespørsmål fra Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 18.10.2018

    Til behandling

    Fylkesmannen i Nordland foreslår å verne området Ursvatnet i Brønnøy kommune på bakgrunn av at det 7 000 mål store skogsområdet er innmeldt til frivillig vern. Et vern vil blokkere en planlagt utvidelse av kalkutvinningsvirksomheten i området, en virksomhet som på en bærekraftig måte gir næringsutvikling og verdiskaping i et fylke som ikke har opplevd befolkningsvekst på 50 år, men som er rikt på mineralressurser som regjeringen sier den ønsker å satse på. Mener statsråden at et slikt vern er til det beste for Nordland?
  • Spørretimespørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til landbruks- og matministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 18.10.2018

    Til behandling

    Dagens klimadebatt skiller ikke mellom CO2-utslipp fra fossilt og fornybart karbon. For husdyr skilles det heller ikke mellom om dyrematen kan spises av mennesker direkte eller om dyra spiser gras. Kan statsråden definere innholdet i utsagnet 'jordbruket må redusere utslipp pr. produsert enhet'?
  • Muntlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til landbruks- og matministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 17.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud

    Mitt spørsmål går til landbruks- og matminister Bård Hoksrud. Det handler om statsrådens ansvar som matminister på vegne av alle norske forbrukere, også våre eldre på sykehjem eller i omsorgsbolig, som spiser den maten de får servert. En av hans forgjengere, Sylvi Listhaug, inviterte i juni 2015 alle landets sykehjem til en konkurranse rundt matglede for eldre. Vinneren ble Døli sykehjem i arbeiderpartistyrte Nittedal, hvor flertallet etter valget hadde tatt tilbake driften av kjøkkenet etter at Høyre og Fremskrittspartiet hadde satt kjøkkenet ut på anbud. Kommunen satset bevisst på matglede og måltidsopplevelsen, og de vant med å ha kjøkken i eget hus, med kort vei mellom kjøkken og spisestuen, og dermed god matlukt og gylne måltidsopplevelser, sånn som landbruksministeren den gang beskrev det. Statsråd Dale fulgte senere opp med samme fokus på den gylne matopplevelsen, og også året etterpå var det en kommune med eget kjøkken som vant. Men i Fremskrittspartiets utstillingsvindu, Os kommune, ble det nye sykehjemmet, Luranetunet, åpnet i fjor, med 60 sykehjemsplasser og 37 omsorgsboliger, men uten kjøkken. Maten kommer i plastkontainere. Hva tenker statsråden om et sånt tilbud til eldre i et splitter nytt sykehjem? Mener matministeren det legger til rette for gylne måltidsøyeblikk og god matlukt i det som skal være hjemmet til eldre mennesker?
  • Muntlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til finansministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 17.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av finansminister Siv Jensen

    Mitt spørsmål går til finansministeren og handler om åpenhetspolitikken til regjeringen. For det er ikke bare når det gjelder lån av milliardærhytter at regjeringen og dens medlemmer med fordel kunne ha spilt med mer åpne kort. Åpenhet rundt eierskap og økonomiske interesser er også noe som nå står på spill. For å sikre større åpenhet ba Stortinget for fire år siden regjeringen om å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper og et register over reelle rettighetshavere – altså begge deler. Dette er viktig for å kunne avdekke dobbeltroller f.eks. gjennom økonomiske interesser de sitter og forvalter, og politikere som sitter og gjør vedtak og lager bestillinger til selskaper hvor de kan ha eierskap. Og det er generelt et ønske for Norge at vi skal hindre korrupsjon. På grunn av manglende åpenhet i prosessen har det vært vanskelig å følge med på utviklingen de siste fire årene, men i årets statsbudsjett hevder både Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet at begge anmodningsvedtakene fra Stortinget har blitt fulgt opp ved at man nå skal etablere et rettighetshaverregister. Her er det to problemer. For det første har Nærings- og fiskeridepartementet nå lagt på is arbeidet med et mer oversiktlig søkbart register som man kan kalle et aksjonærregister – man har lagt det på is på grunn av at det nå kommer et rettighetshaverregister. Men de registrene har ulike formål og er ulike ting. For det andre foreslår altså regjeringen nå et rettighetshaverregister med en terskel på 25 pst. eierandel, dvs. at hvis jeg ikke eier mer enn 25 pst., kommer jeg ikke inn i det registeret. Pressens Offentlighetsutvalg mener at dette vil bety at omtrent 90 pst. av tilfellene som til nå har vært avdekket av små og store dobbeltroller, ikke vil kunne avdekkes i et slikt register. I anmodningsvedtaket fra Stortinget sier Stortinget at vi mener at denne terskelen må legges på et slikt nivå at Norge kan være en foregangsnasjon innenfor åpenhet. Spørsmålet er hvordan statsråden mener at vi er en foregangsnasjon dersom vi legger terskelen på 25 pst. eierandel.
  • Muntlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til landbruks- og matministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 17.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud

    Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren, og da er det vel på sin plass først å ønske statsråden velkommen til hans første spørretime som landbruksminister. Statsråden har tatt over et spennende fagfelt, der Stortinget har signalisert tydelig store ambisjoner. I jordbruksmeldingen fastslo flertallet at landbrukspolitikken skal legge til rette for et aktivt landbruk over hele landet. Flertallet slo fast at kvoteregioner for melk, fraktordninger og geografisk differensierte tilbud er de viktigste virkemidlene for å sikre landbruk over hele landet, og at det også i framtiden vil være behov for en finmasket struktur på virkemidlene. Videre signaliserte flertallet et behov for en omfattende satsing på 15 til 30-kyrsbrukene, og at utøvere i jordbruket skal ha mulighet til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Ja, en samlet komité fastslo også at «inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet». Er dette ambisjoner statsråden stiller seg bak? Hvilke virkemidler anser statsråden som de viktigste for å nå de målene som Stortinget har satt?
  • Muntlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 17.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av finansminister Siv Jensen

    Mitt spørsmål går til finansministeren. Forskjellene i makt og rikdom øker i Norge. Vi vet at store forskjeller er gift for et samfunn. Det gir lavere tillit, mindre fellesskap og mindre forsvar for felles velferd. Man kan jo tenke seg at når en liten gruppe på toppen kontrollerer stadig mer rikdom og får stadig mer makt, kan man stille seg spørsmålet om de vil jobbe og bruke den makten for å fremme fellesskapets interesser, eller om de vil jobbe og lobbe for å få mindre skatt. Vi ser at vi har en regjering som prioriterer skattekutt for de rikeste og betaler for det med velferdskutt. SV fremmet ved Stortingets åpning 15 forslag for å undersøke hvordan regjeringens velferdskutt har slått ut for folk som er rammet. Vi snakker om kutt i bostøtten, kutt i uføretrygd, kutt i barnetillegg – barnetillegget for uføre, kutt i arbeidsavklaringspenger og kutt i overgangsstønad for enslige foreldre, for å nevne noe. Samtidig øker de rikeste i Norge sin formue raskt. En fersk analyse fra SSB viser at den rikeste prosenten nå eier nesten en fjerdedel av all formue i Norge, mye fordi de har store aksjeformuer. Da er det interessant at regjeringen gjennom kuttet i formuesskatten gir et målrettet skattekutt til dem med store aksjeformuer. Vi har spurt Finansdepartementet om konsekvensene av våre forslag, som ligger i statsbudsjettet. Resultatet er at de som har en formue på over 100 mill. kr, de heldige 2 200 personene i Norge, i snitt får et skattekutt på 104 600 kr hver. Mitt spørsmål er: Hvordan tror finansministeren at disse målrettede skattekuttene til dem med størst aksjeformue vil påvirke forskjellene i Norge?
  • Muntlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 17.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

    Mitt spørsmål går til kommunalministeren. I kommuneproposisjonen for 2019 la regjeringen opp til en vekst på 2,6 mrd. kr–3,2 mrd. kr. I budsjettet landet de helt i nedre skiktet av intervallet. 2,6 mrd. kr dekker knapt nok demografikostnadene. Kommunene er de fremste tilbyderne av grunnleggende tjenester for innbyggerne. Ved å innskrenke handlingsrommet til kommunene gjennom nullvekst på budsjettene, betydelige effektiviseringskrav og nye oppgaver, er det innbyggerne i kommunene som må betale i form av et redusert tjenestetilbud. Økte utgifter til ressurskrevende tjenester og bemanningsnorm i barnehagene er et par eksempler på utgifter som blir påført kommunene uten at rammen øker. Stadig flere statlige prioriteringer legger føringer for kommunene gjennom øremerkede prosjekt, og statlige normer fullfinansieres ikke. Da må pengene tas fra et annet sted. I tillegg til den bebudede renteøkningen som er anslått til 700 mill. kr, har regjeringen også redusert inntektsmulighetene ved å endre reglene for eiendomsskatt. Kommunene har ikke lenger noe valg – de må kutte i tjenester. Det handler til syvende og sist om grunnleggende tjenester for folk flest og mulighetene kommunene har til å opprettholde kvaliteten på tjenestetilbudet. De har effektivisert driften gjennom mange år, og mange har skåret helt inn til beinet. Det gjelder ikke minst de kommunene som taper mest på omleggingen av inntektssystemet. Innbyggere i de kommunene som velger å fortsette som selvstendige kommuner, er de som straffes mest. KS-leder Gunn Marit Helgesen sa i sin kommentar til statsbudsjettet: Det er krevende at regjeringen skaper forventinger som statsbudsjettet ikke gir rom for å innfri. Kommunene får mindre å rutte med, og det må kuttes. Hvor vil statsråden at kommunestyrene skal kutte? Er det for ungene i grunnskolen? Er det for dem som er avhengig av hjemmesykepleie? Eller er det de eldre på sykehjemmet som skal betale prisen?
  • Muntlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til finansministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 17.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av finansminister Siv Jensen

    Om hvorfor regjeringen har gjort barnehager dyrere, med henvisning til at rekordhøye boligpriser og dyrere barnehage er av de forhold som bidrar til økonomisk usikkerhet, og at dette har betydning for nedgangen i fødselstallene
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2018

    Til behandling

    Siden planene om nytt regjeringskvartal kom, har det vært ønskelig å redusere byggevolumet for bl.a. å unngå at det framstår som en ruvende mur mot Oslo Øst. Siden jeg tok dette opp i en interpellasjon av 7. mai 2015, har regjeringen flere ganger gjentatt at den er åpen for fortsatt bruk av R5 og ev. R6 vest for Akersgata, som huser flere departementer i dag. Likevel er dette ikke nevnt i statsbudsjettets omtale av redusert byggevolum. Har regjeringen tatt standpunkt til om noen departementer skal ligge i R5 i framtida?
  • Spørretimespørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 17.10.2018

    Til behandling

    I forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:181 S (2017-2018) om behovet for en KVU på jernbanestrekningen Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg la flertallet til grunn at det er viktig å få en avklaring av videreføringen av traseen fra Halden mot Gøteborg, samt en kartlegging av alternativ finansiering av tiltak på strekningen. Hva gjør regjeringen for å følge opp dette?
  • Spørretimespørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.10.2018

    Til behandling

    Det har i den senere tid, kommet avsløringer i mediene av at Bring Trucking, et heleid datterselskap under Posten AS, systematisk har underbetalt sjåfører som kjører kabotasjekjøring mellom Sverige og Norge. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har eierstyringen av Posten. Som eier bør staten ha et særskilt ansvar for ikke å undergrave norske lønns- og arbeidsforhold. I hvor stor grad har lønns- og arbeidsforhold i Bring Trucking vært tema i eiermøter mellom statsråden og Posten?
  • Spørretimespørsmål fra Terje Aasland (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 11.10.2018

    Til behandling

    Når statsråden konstaterer i budsjettet at det er lønnsomt for Color Line å fortsette som i dag, hvorfor vil han fortsatt endre reglene slik at de kan sette om lag 700 norske sjøfolk på land?
  • Spørretimespørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kulturministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 11.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

    Om det medfører riktighet at det er kommerislele aktører, og ikke myndighetene, som avgjør om infrastrukturen som ble brukt til å distribuere riksdekkende FM-signaler kan gjenopprettes, slik at beredskapsmeldinger kan kringkastes på FM-båndet dersom det skulle oppstå et behov for det
  • Spørretimespørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 11.10.2018

    Fremsatt av: Martha Tærud (SP)

    Besvart: 17.10.2018 av finansminister Siv Jensen

    Om at avgiftene i Norge har økt kraftig siden 2013, samtidig som vi ser en eksplosjonsartet økning i subsidiert utenlandsk netthandel, og hvorvidt dette er en ønsket utvikling
  • Spørretimespørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 11.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

    Om hvorvidt utgiftene og tidsbruken knyttet til nasjonale prøver står i samsvar med formålet og den faktiske nytteverdien for elevenes læring
  • Spørretimespørsmål fra Sandra Borch (Sp) til helseministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 11.10.2018

    Besvart: 17.10.2018 av helseministeren Bent Høie

    Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har planer om å fjerne ambulansestasjonene på Stonglandseidet og i Gryllefjord samt å fjerne dagtilbudet til ambulansen i Salangen og flytte dette til Setermoen. Dette vil medføre økt responstid for mange kommuner i Troms. Det har med rette skapt frykt og oppgitthet i folket. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å sikre tryggheten til innbyggerne i disse områdene?