Spørsmål
Marie Sneve Martinussen (R): For å spise den norskproduserte maten må man ha tenner – det får fungere som en slags overgang. Tennene er jo en del av kroppen – det er et objektivt faktum, som ikke noen kan være uenig i. Spørsmålet er hvorfor de ikke behandles som en del av kroppen. Når jeg er syk, kan jeg gå til fastlegen, hvis jeg brekker beinet, får jeg hjelp på sykehuset, og hvis jeg bruker mer enn det fastsatte egenandelstaket, får jeg heldigvis frikort og slipper å bruke bankkort i det hele tatt når jeg trenger helsehjelp – noe av det mest fantastiske med Norge. Men dette gjelder bare for alle andre kroppsdeler enn munnen, og konsekvensene er at vi får klassekarakter på smilet – man kan rett og slett se forskjell på folk.
Forrige uke kom SSB med en levekårsundersøkelse som viste at rekordmange ikke har råd til å gå til tannlegen. Det er over 300 000 nordmenn som ikke har råd i det hele tatt, og som altså dropper det. Vi vet at mange i tillegg til det må ta seg råd til dyre tannlegeregninger, og det går ut over andre deler av livet, f.eks. må man spare på mat eller strøm og andre nødvendige utgifter, som også øker.
Vi må ta et oppgjør med smilets klasseskiller. Det er på tide med en tannhelsereform som gjør at vi behandler tennene som det det er: en del av kroppen. Regjeringen har oppnevnt et tannhelseutvalg, som alle venter spent på. Det har frist til i juni for å levere sin endelige rapport. De skal utrede nettopp hvordan tannhelsen kan harmoniseres med øvrige helse- og omsorgstjenester, og vurdere og komme med forslag til hvordan et universelt egenandelstak kan innføres. Så mitt første spørsmål er: Står regjeringen klar til å følge opp i praksis når utvalget legger fram sin rapport?