Stortingsjournalister på Løvebakken i 1924. Foto: Karl Korneliussen Kleppe/Stortinget.

Karl Korneliussen Kleppe var stortingsrepresentant for Venstre i 24 år. Han dokumenterte hverdagen på Stortinget, og stortingsjournalister lot seg villig fotografere på Løvebakken i 1924. Foran fra venstre: Per Dahl (NTB), Anton Beinset (Den 17. Mai), Harald Torp (Aftenposten). Bak fra venstre: Nils Tjensvoll (Dagbladet), Harald Johannesen (Morgenbladet), Alfred Aakermann (Arbeiderbladet), Arnt Braathen (Nationen) og Rolf Werner Erichsen (Morgenbladet). Foto: Karl Korneliussen Kleppe/Stortinget.

Stortingets presselosje 100 år

I 2020 er det 100 år siden journalistene på Stortinget dannet sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer. 

Stortinget markerer sammen med presselosjen jubileet med en utstilling på Eidsvolls plass utenfor Stortinget sommeren 2020, les presidentens tale fra utstillingsåpningen

Tiden før presselosjen

Historien om pressen på Stortinget strekker seg langt bakover i tid. Det første stortingsreferatet ble trykket i Morgenbladet allerede i 1821. På denne tiden fantes det ikke stenografer på Stortinget som kunne sørge for fullstendige referat fra Stortingets forhandlinger. Det var derfor av stor betydning at Morgenbladet og senere også andre aviser trykket og publiserte referatene.

Da stortingsbygningen sto ferdig i Karl Johans gate i 1866, etter lang tids debatt om plassering og utforming av det nye bygget, fikk journalistene sin egen plass i stortingssalen. De ble tildelt losjen til venstre for presidentplassen, noe som gav opphavet til begrepet presselosjen. Det var særlig avisene og byråene fra hovedstaden som fikk benytte seg av plassene. Journalister som kom utenbys fra, ble plassert i losjen på galleriet.  

Journalister i presselosjen, 1904. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum.
Journalister i presselosjen, 1904. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum.

Mot slutten av 1800-tallet førte etableringen av de første politiske partiene med seg en økning i antall aviser. Mange av disse var partiaviser som sluttet lojalt opp om partienes standpunkter. Partipressen skulle komme til å stå sterkt helt frem til 1970-tallet.

Etableringen av en forening

Da Stortingets presselosje ble stiftet i 1920, besto den av 15 medlemmer fra 12 ulike redaksjoner som stort sett hørte hjemme i hovedstaden. Den første tiden var foreningen løst organisert, men med en valgt leder.

Etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde kontrollert norske medier gjennom hele krigen, ventet en ny arbeidsdag for journalistene på Stortinget etter 1945. Presselosjen fikk egne vedtekter og friere fullmakter til å bestemme hvilke medier som skulle ha adgang til Stortinget. Det ble mer vanlig at losjens medlemmer kunne disponere kontorplass i stortingsbygningen. Dessuten fikk pressen fri adgang til fellesarealene på huset, for eksempel restauranten.

Tilgang til disse uformelle møteplassene fikk stor betydning for journalistene som jobbet på Stortinget, samtidig som det utfordret pressens uavhengighet.

Utfordringer for partipressen

Kings-Bay-saken ble saken et gjennombrudd for fjernsyn som politisk massemedium. Ulykken i gruvene på Svalbard i 1962 førte til en regjeringskrise i Norge. Stortingsdebatten som fant sted i dagene fra 20. til 23. august 1963 ble i sin helhet overført i radio og fjernsyn. Dette var første direktesending i sitt slag i Norge. Saken vekket stor interesse, og skapte en ny situasjon for avisene.

Under Kings-Bay-debatten i 1963 var det mange av representantene som brukte solbriller for å beskytte seg mot det sterke lyset fra lampene til NRK Fjernsynet. Bak statsminister Einar Gerhardsen (A) sitter Liv Tomter (A) fra Akershus. Foto: Aage Storløkken/NTB Scanpix.
Under Kings-Bay-debatten i 1963 var det mange av representantene som brukte solbriller for å beskytte seg mot det sterke lyset fra lampene til NRK Fjernsynet. Bak statsminister Einar Gerhardsen (A) sitter Liv Tomter (A) fra Akershus. Foto: Aage Storløkken/NTB Scanpix.

Det var ingen nyhet at de borgerlige avisene og arbeideravisene sto i opposisjon til hverandre, men denne gangen hadde offentligheten direkte tilgang til informasjonen via tv-sendingen. Til forskjell fra avisene som talte de enkelte partienes sak, kunne fjernsynet med sine debattprogrammer og valgsendinger få frem hele spekteret av politiske meninger.

I 1972 ble debatten om norsk medlemskap i EF rundet av med en flere timer lang direktesending. Da stemmene var talt opp, hadde 53,5 prosent av befolkningen sagt nei til EF. Resultatet sto i kontrast til flertallet av norske aviser som lojalt hadde sluttet opp om ja-standpunktene til sine respektive partier. Denne lojaliteten skulle endre seg etter EF-avstemningen. Utover 70-tallet fikk pressen et mer uavhengig forhold til partiene, og sto dermed friere til å gjengi de politiske prosessene i Stortinget.

Kvinner i presselosjen

Da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981, var presselosjen fremdeles dominert av menn – slik den hadde vært siden etableringen i 1920. Kvinnene var i ferd med å innta politikken, men det skulle ta flere år før andelen av kvinnelige journalister i presselosjen økte tilsvarende. Dette på tross av at foreningen fikk sin første kvinnelige leder allerede i 1979 da Hjørdis Ånestad Tiltnes fra Stavanger Aftenblad inntok ledervervet. Den mest markante endringen skjedde på 1990-tallet da andelen kvinner blant presselosjens medlemmer økte fra 11 prosent i 1990 til 23 prosent i 2000.

Gro Harlem Brundtland på Løvebakken i 1981. Foto: Per Svensson/NTB Scanpix.
Gro Harlem Brundtland på Løvebakken i 1981. Foto: Per Svensson/NTB Scanpix.

Presselosjen i dag

I dag teller Stortingets presselosje over 300 medlemmer fra mer enn 50 forskjellige mediebedrifter. For journalistene som jobber på Stortinget har arbeidsdagen endret seg på en rekke punkter. Partipressen er historie. Nye aktører har kommet til. Nye plattformer skal fylles med innhold. Men kjernen i journalistenes arbeid er fremdeles den samme som før – å sikre åpenhet om Stortingets arbeid.

Vil du lese mer?

Allern, Sigurd, 2001, Flokkdyr på Løvebakken? Søkelys på Stortingets presselosje og politikkens medierammer, Oslo: Pax Forlag
Hjeltnes, Guri (red.), 2019, Norsk presses historie 1660-2010. Imperiet vakler 1945-2010, Oslo: Universitetsforlaget
Ottosen, Rune (red.), 2019, Norsk presses historie 1660-2010. Presse, parti og publikum 1880-1945, Oslo: Universitetsforlaget
Den norske partipressen – fra utvikling til avvikling. Pressehistorisk tidsskrift nr. 21/2014


Sist oppdatert: 27.10.2020 09:34