Stortingsreferatet gjennom 160 år

I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger.

«Stortinget holdes for åpne dører, og dets forhandlinger kunngjøres ved trykken, unntatt i de tilfeller hvor det motsatte bestemmes ved stemmeflertall.» (Grunnloven § 84)

Gjennom de 160 årene som har gått siden den gang, har referatene fra debattene i Stortinget dokumentert den parlamentariske virksomheten, speilet sin samtid og etter hvert blitt sentrale historiske kildedokumenter som gir innsikt i politikk, holdninger og samfunnsstrømninger – kunngjort «ved trykken» for tid og evighet.

Som en markering av dette har representanter for dagens referentseksjon skrevet noen artikler som behandler både stortingsreferater og stortingsreferenter. 

Stortingssalen 7. juni 1905. Foto: Stortinget.

Stortingsreferatet gjennom 160 år

Siden 1857 er det blitt utarbeidet fullstendige stortingsreferater. Hvordan og hvorfor begynte dette? Hva gjør referatene nødvendige, og hvem er det som bruker dem? Og hva er stenografi?

Statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Koht i Stortinget 6. april 1940. Foto: Stortinget

Stortingsreferatene og krigsutbruddet

Da Stortinget gjenopptok sine forhandlinger etter annen verdenskrig, var referatene fra tiden rundt krigsutbruddet noe av det første som ble drøftet. De var ikke fullstendige. 

Første Storthingstidende 1857.

Språket i stortingsreferata

Debattane i Stortinget speglar samtida og blir etter kvart historiske dokument som kan gi oss viktig innsikt i politikk, haldningar og samfunnssyn. Referata fortel ei historie, òg om språkstrid og språkrøkt. 

Utsnitt fra Munchs portrett av Jæger. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Hans Jæger

Hans Jæger 1854–1910, forfatter, bohem, anarkist – og stortingsreferent 1875–1887.

Frederik Macody Lund. Foto: Oslo Museum/Ernest Rude.

Frederik Macody Lund

Frederik Macody Lund 1863–1943, selvlært historiker og fargerik, men kontroversiell kulturpersonlighet – og stortingsstenograf 1892–1897.