Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om hvordan regjeringen jobber for å bidra til at kommunene følger opp vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet og minsker risikoen for sykdommer
Flere rapporter understreker den alvorlige faren miljøgifter og mikroplast utgjør, blant annet at mikroplast kan trenge helt inn i hjernen. Plast er allerede funnet i morkaker, blodårer og organer. Likevel gjøres lite for å beskytte nordmenn, og særlig de yngste. Myndighetene har ansvar for å verne folk, men i dag er dette opp til hver enkelt innbygger fordi myndighetene ikke tar grep. om regjeringen vil starte å regulere faren ved miljøgifter og mikroplast, eller om statsråden mener det er forsvarlig å vente på EU i flere år, samtidig som gift akkumuleres i folks kropper.
Om hva vil statsråden gjøre for å sikre at Stoltenberg-utvalgets rapport om global helse følges opp, slik at Norge igjen tar på seg ledertrøyen ved å prioritere global helse høyere som del av vår bistandspolitikk
lnnst. 3 S Skatter og avgifter 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Innst. 3 S Skatte-, avgifts- og tollinntekter 2026
Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre
Tro på framtida - uansett bakgrunn
VG har avslørt at fleire legar som har mista autorisasjonen i andre land, fortsatt har kunna jobbe som lege i Noreg. Statens helsetilsyn har svikta og har ikkje behandla varslingane dei fekk om legar som har skadd eller feilbehandla pasientar i andre land, og som kan utgjera ein fare for norske pasientar. Dette handlar om legar som er dømde for alvorlege feilbehandlingar, utskriving av store mengder narkotiske stoff til seg sjølv eller nærståande, utnytting av pasientar seksuelt, og så vidare. At Statens helsetilsyn ikkje har hindra slike legar frå å jobbe i norsk helsevesen, er ein stor skandale. Saka sin karakter er så alvorleg at eg vil be statsråden snarast informera Stortinget om korleis dette i heile tatt kunne skje, kva omfanget er, konsekvensar det har hatt for pasientane, og kva som no vert gjort for å rette opp i skandalen?
Halve befolkningen vil oppleve overgangsalderen, men temaet er fortsatt tabubelagt og lite prioritert. Mange kvinner møter mangelfull oppfølging i helsetjenesten og opplever lite forståelse og tilrettelegging i arbeidslivet. Konsekvensene kan bli høyere sykefravær, redusert livskvalitet og frafall fra jobb. Kvinner trenger kunnskap, åpenhet og støtte når kroppen endrer seg, ikke en helsetjeneste og et arbeidsliv som overser behovene deres. Overgangsalderen må derfor løftes inn i både helsetjenesten og arbeidslivet. Overgangsalderen skal ikke sykeliggjøres – men synliggjøres. Større fleksibilitet og bedre tilrettelegging kan forhindre frafall og styrke arbeidsdeltakelsen. Hvordan vil regjeringen, ved samarbeid mellom helse- og arbeidsdepartementene, legge til rette for et arbeids- og familieliv som er tilpasset kvinner i overgangsalderen, slik at de ikke faller ut av arbeidslivet?
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Nærings- og fiskeridepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet
Det kan være vanskelig for sykehusene å sikre god nok bemanning gjennom uken med dagens turnusordninger. Særlig i helgene er det lavere bemanning enn behovet tilsier. Hvordan mener statsråden at sykehusene skal få dekket vaktene de har behov for, og slik også sikre et forsvarlig helsetilbud hele uken?
Anbudsprosessen i Helse Midt-Norge har blitt kritisert for manglende forutsigbarhet og manglende åpenhet. Samtidig opplever viktige aktører med høy forskningsaktivitet at de får reduksjoner eller tap av avtaler. Dette gjør at det oppstår usikkerhet om hvorvidt Helse Midt-Norge har tilstrekkelig innkjøpskompetanse. Hvordan vil statsråden forsikre seg om at Helse Midt-Norge har gjennomført en anbudsprosess som ikke bryter regelverket på vesentlige punkter, og som på beste vis ivaretar pasienthensyn, krav til kvalitet og effektiv ressursbruk?
Ingen av dei regionale helseføretaka har i perioden 2020–2024 nådd dei rettleiande tidene for responstid for ambulansebil ved akutte hendingar. Tida det tar frå ei alvorleg hending skjer og til ein pasient får nødvendig helsehjelp er ofte avgjerande for å unngå dødsfall, tap av leveår og funksjonsnivå eller liding. Er statsråden tilfreds med at ingen av dei regionale helseføretaka når dei rettleiande tidene for responstid, eller vil han snart ta grep for å sikra lik tilgang til helsehjelp ved alvorlege hendingar?
Trygghetsboliger vil bidra til at eldre kan leve et mer sosialt og selvhjulpent liv. Trygghetsboliger kan også forebygge noe av veksten i behovet for heldøgnsomsorgsplasser og gi flere egnede boliger for eldre. I juni 2023 foreslo Støre-regjeringen i sin bo trygt hjemme-reform et investeringstilskudd til bygging av trygghetsboliger i kommunene. Men i budsjettet for 2024, 2025 og 2026 ser vi ingenting til ordningen. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen trygghetsboliger når deres egen bo trygt hjemme-reform varsler dette som et tiltak?
Regjeringen har innført en ny forskrift som forbyr markedsføring av «usunn» mat og drikke overfor barn og unge. Denne forskriften rammer tradisjonelle arrangementer i lokalsamfunn landet rundt, slik som Waagans Bakeris årlige pepperkakeverksted for barn på Tynset og Snurr Håndverksbakeri på Stjørdal. Hvordan kan statsråden fortsatt forsvare at regjeringen innfører forbud som i praksis ødelegger for frivillighet og lokale tradisjoner, mens de internasjonale aktørene som bruker sosiale medier til markedsføring, slipper unna?