Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om å bedre levekårene til barn i barnevernet og foreldrene deres og sørge for at alle barn får likeverdig omsorg, behandling og utdanning
Om hvordan regjeringen jobber for at mennesker med behov for bistand fra det offentlige blir møtt med tillit fra velferdssystemet, om hvordan en kan tilrettelegge for at velferd utvikles sammen med folkene det gjelder og hvordan regjeringen bidrar til at ansatte i systemene blir døråpnere i stedet for portvoktere
Om hvordan statsråden vil bidra til at alle fylker får et tettere samarbeid mellom Nav, fylkeskommunen, kommunene og næringslivet slik at opplæring og kvalifiseringstiltak møter næringslivets behov
lnnst. 5 S Tilfeldige utgifter og inntekter, finansadministrasjon, utbytte, 90-poster, Statens pensjonsfond utland
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Emma Lind og Abid Raja om å lette hverdagen for enslige forsørgere
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Freddy André Øvstegård om barns rettigheter inn i sosialtjenesteloven - et styrket barne- og familieperspektiv i Nav
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
lnnst. 5 S Tilfeldige utgifter og inntekter, finansadministrasjon, utbytte, 90-poster, Statens pensjonsfond utland
Om det er et mål for Arbeiderpartiet at de aller fattigste familiene skal få dårligere råd
Pårørende er viktige og må anerkjennes og gis støtte, slik at de kan ivareta sine nære uten å bli utslitt. I den nasjonale pårørendestrategien slås det fast at pårørende skal møtes med respekt og få nødvendig støtte slik at de kan stå i rollen over tid. Likevel mangler det fortsatt konkret oppfølging av strategien, og mange pårørende opplever at tiltakene uteblir i praksis. De står ofte alene med et stort ansvar, uten tilstrekkelig informasjon, avlastning eller koordinering fra tjenestene. Regjeringens forslag om å kutte støtten til Pårørendesenteret i statsbudsjettet vekker bekymring hos mange. Senteret har lenge vært en nasjonal ressurs som bidrar til å virkeliggjøre målene i strategien og støtte både pårørende og fagpersoner. Hvordan vil regjeringen sikre at pårørendestrategien følges opp i praksis, slik at pårørende får den støtten og anerkjennelsen de trenger?
Norsk Fosterhjemsforening uttaler at det er fosterhjemskrise i Norge. Over 400 barn lever under omsorgssvikt og venter på et trygt hjem å bo i. Dette er barn som staten har en plikt til å finne trygghet for og bolig til. Hva vil statsråden gjøre for å sikre fosterhjem for de hundrevis av barna som venter på et trygt sted å bo, og hvordan vil statsråden sørge for at fosterhjemsforeldre får mer spesialisert veiledning og bedre støtte til å gjøre sitt viktige samfunnsoppdrag?
En av de største utfordringene vi står overfor, er nettopp de lave fødselstallene. Det skal virkelig ikke være sånn at vi som politikere skal løpe rundt og nøde folk til å få flere barn, det må de strengt tatt få finne ut av selv, men samtidig viser det seg at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får, og da må det jo være vår oppgave som politikere å gjøre alt vi kan for å fjerne de økonomiske og strukturelle barrierene som hindrer folk i å realisere sine familiedrømmer. Men denne regjeringen gjør jo det stikk motsatte: Da snakker vi om dypt usosiale kutt i foreldrefradraget, i sosialhjelpen og i støtten til enslige forsørgere. Regjeringens kutt i engangsstønaden på over 30 000 kr vil ramme familier, mødre – ja, unge mødre, som ofte har sårbar økonomi. Samtidig har halvparten av barnefamiliene fått dårligere råd, ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, og da hjelper det veldig lite med 320 kr ekstra i studiestøtte. Og lavere priser for SFO og barnehage hjelper jo ikke dem med dårligst økonomi, for de har allerede krav på gratis kjernetid. Hvorfor kuttes det i økonomien for mor i barnets første leveår, når trygg økonomi er så avgjørende med tanke på å gi barnet en bedre start på livet? Det forstår jeg virkelig ikke. Vi vet også at dårlig økonomi fortsatt er en av grunnene til at mange unge kvinner velger abort. Mener finansministeren at det er riktig å kutte i støtteordninger for småbarnsfamilier, samtidig som fødselstallene faller og stadig flere unge oppgir økonomi som grunn til å utsette å få barn?
Regjeringen har satt et mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger innen 2030. Hvor mange av disse skal være boliger for eldre, og hvilke tiltak har statsråden satt inn for å nå målet?
I 2021, da statsministeren gikk på som statsminister for første gang, forhandlet han med SV, og vi fikk gjennomslag for en svært viktig endring i sosialtjenesteloven. Tidligere var det slik at hvis du mottok sosialhjelp, mistet du barnetrygden, for det ble regnet som inntekt. Samtidig har vi – også Arbeiderpartiet – hatt en valgkamp i år om å bygge et Norge der vi fordeler ressurser og stiller opp for fellesskapet. Hva betyr dette hvis vi ikke stiller opp for dem som trenger fellesskapet aller, aller mest? Valgkampens tapere var høyresiden, som ville prioritere milliardærene og ikke fellesskapet. Derfor ble jeg overrasket og sjokkert over at Arbeiderpartiet så på valgresultatene og tenkte at nå var tiden inne for å gjeninnføre Erna Solbergs usosiale kutt fra årene før. Nå skal vi altså tilbake til en situasjon, og det er ikke Erna som er statsminister, der vi kutter i barnetrygden til de aller fattigste familiene. Det er hjerterått. Det er 80 000 barn som lever i familier som mottar sosialhjelp. Halvparten av foreldrene som mottar sosialhjelp, sliter med å gi barna sine det de trenger, ifølge en rapport fra Røde Kors. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer forteller disse foreldrene at barnetrygden er viktig for å kunne betale for boligen, for å kunne ha nok mat, nok klær og nok til fritidsaktiviteter. Vi vet at barnetrygden utgjør 13 pst. av inntekten til disse familiene. Å viske ut effekten av barnetrygden for disse familiene er alvorlig. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor skal effekten av barnetrygden nulles ut for de familiene som har aller, aller dårligst råd i dette landet?
Riksrevisjonen avdekket nylig flere kritikkverdige forhold i Nav. Blant annet omhandlet dette manglende fakturakontroll med utbetalinger på 2,3 milliarder kroner til ortopediske hjelpemidler, at betaling for hjelpemidler har skjedd før vedtak er fattet, og at det ikke er krevd tilbake stønader som er utbetalt på uriktig grunnlag. Tidligere i år ble det kjent at Riksrevisjonen må ta forbehold om deler av Navs regnskap på grunn av usikkerhet rundt den finansielle rapporteringen av ytelser på 475 milliarder kroner. I tillegg opplevde man i sommer at Nav i flere fylker innførte brems eller full stans i nye tiltak på ubestemt tid på grunn av økonomiske forhold, og DN har nylig avdekket at store summer utbetales til kriminell virksomhet gjennom Nav. Opplever statsråden å ha kontroll på landets største etat, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å møte alle utfordringene som har blitt belyst?