Spørsmål
Henrik Asheim (H): Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. Norge er det landet i OECD som har den høyeste andelen av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser. Til sammen står 685 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeid. Det er hver femte nordmann i denne aldersgruppen. Nye tall fra Nav viser at antallet uføre nå vokser betydelig. Bare det siste året har 5 000 mennesker blitt uføretrygdet – det er altså 100 nye uføre hver eneste uke.
Selv om også vi hadde utfordringer med dette i vår regjeringstid, ser vi nå en ganske voldsom vekst. I 2021-valgkampen mente Jonas Gahr Støre at Solberg-regjeringens politikk hadde feilet da uføreutbetalingene nådde 100 mrd. kr, og lovet endringer med mer av det vi vet virker, som han sa. Nå er utgiftene til uføretrygd over 125 mrd. kr.
Utgiftene til helserelaterte ytelser har samlet sett under Støre-regjeringen, fra 2021 til 2025, økt med nesten 67 mrd. kr. For 2025 foreslår regjeringen også å øke utgiftene med 20,7 mrd. kr. Det er 1 mrd. kr mer enn satsingen på Forsvaret. Dette er naturligvis alvorlig for statsbudsjettet og bærekraften, men det er også veldig alvorlig for den enkelte når stadig flere skyves ut av samfunnet vårt, ut av arbeidslivet og over i passivitet.
Statsråden har gang på gang selv også uttrykt bekymring for disse tallene, men det har ofte blitt med ordene. I handling har Støre-regjeringens svar vært bl.a. å stramme inn på en del arbeidsmarkedsreguleringer som ville gjort det lettere for flere å komme i jobb, men også å vrake inkluderingskravet i staten og skrote arbeidsorientert uføretrygd for unge. På tiltakssiden har det skjedd for lite. Både det totale antallet som står helt utenfor, og andelen unge som står helt utenfor jobb og skole – det siste er mest bekymringsverdig – øker for første gang siden 2017, på regjeringens vakt.
I etterpåklokskapens lys: Hva mener statsråden at regjeringen har gjort av feil som har ført til denne utviklingen?