Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet landbruk. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Ove Bergersen/NN/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om boplikt, husdyrbruk, jordbruk, jordbruksavtalen, jordbruksoppgjøret, jordloven, jordvern, konsesjonsloven, kulturlandskap, landbrukseiendommer, Mattilsynet, melkeproduksjon, odelsloven, reindrift, skogbruk, Statens landbruksforvaltning, veterinærvesen, WTO, økologisk landbruk m.m.
Om hvordan regjeringen vil følge opp at dialogen mellom reindrift, myndigheter på ulike nivåer og utbyggere bedres, slik at flere prosjekter for kraft- og nettutbygging i nord finner gode løsninger raskt
Om kva regjeringa vil gjere for å auke produksjonen og bruken av biogass i Noreg og stimulere til eksport av biogassteknologi
Om hvorvidt statsråden kan leve med at regjeringens energipolitikk truer tilliten til rettsstaten, med henvisning til regjeringens manglende oppfølging av Høyesteretts dom i Fosen-saken
Om hva regjeringa gjør for å minske dødelighet og sikre dyrevelferden for oppdrettslaks, og hvordan statsråden forholder seg til tiltak som å inkludere dødelighet som et kriterium i trafikklysmodellen
lnnst. 5 S Tilfeldige utgifter og inntekter, finansadministrasjon, utbytte, 90-poster, Statens pensjonsfond utland
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Justis- og beredskapsdepartementet
Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet
Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat
Endringer i lov om dyrevelferd (fremstilling og fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr)
Om hva regjeringen vil gjøre for at praktiseringen av jordvernet ikke skal være et hinder for at flere unge skal kunne bygge seg bolig i distriktet.
Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
Om statsråden mener at det er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser når reindriftsloven § 32 stiller krav om reindriftssamisk avstamning for å eie rein, og vil statsråden ta initiativ til en uavhengig utredning av om bestemmelsen kan være diskriminerende
Raet nasjonalpark er etablert med et mål om å kombinere vern av unike natur- og sjøområder med tradisjonell og bærekraftig bruk gjennom friluftsliv, ferdsel og lokal verdiskaping. I arbeidet med ny forvaltningsplan er det uttrykt bekymring for at balansen mellom vern og bruk kan forskyves i retning av strengere restriksjoner som svekker allmennhetens tilgang, lokal forankring og gammelt kulturlandskap. Hvordan vil statsråden sikre at den nye forvaltningsplanen viderefører prinsippet om vern gjennom bruk?
Det var for så vidt en grei overgang fra forrige spørrer, for jeg skal også spørre statsministeren om skatt. Skattekommisjonen skal levere sin innstilling om noen uker, og regjeringen har varslet at det skal utarbeides en stortingsmelding basert på kommisjonens arbeid, som så skal danne grunnlag for forhandlinger i Stortinget om et skatteforlik. Høyre takket ja til å delta i kommisjonsarbeidet fordi folk og bedrifter trenger lavere skatt og mer forutsigbarhet. De siste årene har det vært politisk uro med nye skatter, høyere skatter og skatter med tilbakevirkende kraft, og den samlede skatteregningen har økt med 144 mrd. kr siden 2021. Derfor er det bra at skattekommisjonen har et tydelig mandat om å fremme forslag som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter og bedriftseiere. Ettersom Arbeiderpartiet tok initiativ til en kommisjon, leser jeg det som en erkjennelse av at skattenivået ikke er konkurransedyktig i dag. Mitt spørsmål er derfor: Kan statsministeren peke på tre utfordringer med dagens skattesystem som Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker å løse i denne stortingsperioden?
Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?
Regjeringa legger stor vekt på produktivitetsvekst i jordbruket. Økt sjølforsyning og matberedskap løftes frem som overordnede mål. Flere av endringene i jordbrukspolitikken, som økt bunnfradrag og høyere innslagspunkt for husdyr og avløsertilskudd, blir oppfattet som tiltak som favoriserer større bruk og presser mindre gårdsbruk ut av næringa. Har regjeringa faglig utredet hvilke konsekvenser denne politikken kan få for matberedskap og sjølforsyning, og kan statsråden redegjøre for hvilke vurderinger som eventuelt er gjort?
Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026)