Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om å bidra til en opplyst skoledebatt og ta til orde for at vi slutter å bruke begrepet skjerm, da det er forskjell på skjermbruk med og uten pedagogisk formål
Om hvilke konkrete tiltak statsråden vil iverksette for å øke attraktiviteten til læreryrket og rekrutteringen til lærerstudiene
Om hva statsråden vil gjøre for å bedre lærernes arbeidshverdag og gjøre yrket mer attraktivt
Om hvordan statsråden vil legge til rette for at kulturskolens kraft og kompetanse kan bidra til en mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn
Om hvordan statsråden mener at grendeskoletillegget vil bidra til bedre utdanning for elever i storbyene, og om vil det komme konkrete forslag før sommeren som vil bidra til å styrke storbyenes mulighet å satse på alle elever, og spesielt barn i levekårsutsatte områder.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad om styrking av undervisningen om kristendom og kristen kulturarv i KRLE-faget
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati og Johan Aas om narkotikabekjempelse ved norske skoler
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Kunnskapsdepartementet
Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring - en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter
Riksrevisjonens undersøkelse av læremidler i grunnskoler og videregående skoler
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag
Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?
Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.
Hvordan vurderer departementet situasjonen for kirkemusikkutdanningene nasjonalt, og hvilke vurderinger gjøres når det gjelder behovet for å sikre framtidig utdanningstilbud innen kirkemusikk i Norge?
Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter. Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?
Endringer i markedsføringsloven fra 25. oktober 2025 har ført til at bedrifter som tar imot skoleelever på bedriftsbesøk, nå krever samtykke fra foresatte for at elever under 18 år skal kunne smake på produkter, som for eksempel iskrem under besøk hos Hennig-Olsen Is. Dette skaper mer byråkrati for lærere og skoler, også innen yrkesfag der elever allerede håndterer og produserer mat og drikke som en naturlig del av opplæringen. Mener statsråden at dette er en rimelig og tilsiktet konsekvens av lovendringen?