Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om å påse at miljøhensyn sikres tilstrekkelig autoritet i viktige miljøsaker, da flere _sentrale oppgaver og ansvarsområder som Miljøverndepartementet har hatt_, nå er flyttet ut av departementet
Om korleis statsråden vil arbeide med _haldningar, kultur og leiarskap i politiet, Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet_
Om hvordan Stortinget vil bli involvert i veivalgene som skal tas fram til regjeringen vedtar en statlig reguleringsplan for _det nye regjeringskvartalet_
Om korleis statsråden vil følgje opp arbeidet med haldningar, kultur og leiarskap i politiet, Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet
Om motsetningen mellom gode intensjoner i naturmangfoldloven og Naturpanelets advarsler på den ene siden og regjeringas forvaltningsgrep på den andre
Mitt spørsmål går til digitaliseringsministeren. Tekoligark er kåra til årets nyord av Språkrådet. Det fortel mykje om maktforskyvingar vi opplever i verda no. Ekstra tydeleg er dette når det gjeld kunstig intelligens. Tekoligarkane bak Amazon, Google, Palantir og Microsoft har investert mykje i å etablere datasenter og modellar for kunstig intelligens, for å sikre seg marknadsdominans. Dei har ei stor interesse i å promotere bruken av teknologien og bruker mykje innsats på å forkynne moglegheiter teknologien kan gi. Kunstig intelligens har openbert nytteområde, men vi har også mange eksempel på at det er skadeleg ukritisk å ta i bruk kunstig intelligens i det offentlege. Regjeringa har ei målsetjing om at alle offentlege verksemder skal nytte seg av kunstig intelligens. Vanlegvis ønskjer ikkje regjeringa å ta i bruk teknologi for teknologiens eiga skuld, men kunstig intelligens skil seg tydelegvis ut. Auka bruk av kunstig intelligens i dag betyr i praksis at vi gir frå oss kontroll over data og kanskje til og med avgjerder til store, amerikanske teknologiselskap. Vi ser stadig nye bekymringsfulle uttaler frå tekoligarkane og frå politiske leiarar i USA, som ønsker å bruke teknologien på tvers av Noregs interesser. Palantir, som statsråden nyleg hadde møte med, blir assosiert med folkemordet i Gaza og overvaking av migrantar og opposisjonelle i USA. Kva vurderingar gjer statsråden seg om det er område vi ikkje bør ta i bruk KI på i dag, og er det nokre typar leverandørar – amerikanske, kinesiske eller andre – vi bør styre unna av omsyn til norske interesser?
lnnst. 5 S Tilfeldige utgifter og inntekter, finansadministrasjon, utbytte, 90-poster, Statens pensjonsfond utland
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Samferdselsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Utanriksdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Barne- og familiedepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Nærings- og fiskeridepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Energidepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Forsvarsdepartementet
Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av forbruk gjennom rammeavtalen for formidling av IKT-konsulenttjenester inngått av DSS i 2022
Om statsråden kan redegjøre for hvordan regjeringen tar kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalelser på alvor i saken om DNS-blokkering.
Om habilitetssakene i Utenriksdepartementet ville blitt offentliggjort uten frigjøring av Epstein-dokumentene, eller om det er dette som nå er grunnen til at også denne saken kommer fram.
Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon
Har norske offentlige kulturinstitusjoner utarbeidet konkrete og koordinerte beredskapsplaner for å beskytte og eventuelt evakuere norsk kulturarv og kritiske kulturminner i tilfelle krise og krig, og hvis ikke, hvordan vil statsråden sørge for at dette gjennomføres?
Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?