Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om initiativ for å bidra til _eit organisert arbeidsliv_, då organisasjonsgraden fall til under 50 prosent ved utgangen av 2016
Om å leggja til grunn eit inntektsmål om å _redusera inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper_ i jordbruksoppgjeret
Om hva regjeringen gjør framover for å sikre at støtten til ny grønn industri ikke gir uforholdsmessig privat berikelse, med henvisning til at selskapet Freyr nylig har lagt planene om batterifabrikk i Mo i Rana på is
Om hvorfor politiet ikke etterforsker lønnstyverisaker, og om hva som skal til for at politiet prioriterer arbeidslivskriminalitet høyere
Statsbudsjettet 2026
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer
Om hvordan statsråden vurderer utviklingen i lederlønninger i finansnæringen, og om staten vil bruke sin eierposisjon i DNB for å sikre større moderasjon.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marthe Hammer og Kirsti Bergstø om å nedsette en forskjellskommisjon
Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving)
Regnskapet til Tromsø kommune er nettopp lagt fram. Der kommer det fram at pensjonspremien som er betalt i 2025, er på om lag 750 mill. kr, mens beregna pensjonskostnad er på om lag 320 mill. kr. Det er altså en forskjell på 430 mill. kr mellom det kommunen faktisk har betalt, og det Stortinget har lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt. Hvordan kan beregna pensjonskostnad være så mye lavere enn de reelle kostnadene, og mener statsråden at dette systemet for føring av pensjonskostnader fungerer når forskjellen er så stor?
Norsk sjøfart og norske sjøfolk har en historisk tung og viktig betydning for Norge. Vi trenger flere norske sjøfolk, ikke bare for å øke andelen norske sjøfolk, men også for å erstatte de som går av med pensjon, eller går til oppgaver på land. Maritim videregående skole Sørlandet har røtter tilbake til kontraheringen av fullriggeren Sørlandet, og har utdannet norske sjøfolk i et århundre. Skolen har fra august utvidet sin virksomhet fra 60 til 90 elever, men skolens særtilskudd har ikke fulgt etter. Når kommer regjeringen med dette?
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Henrik Asheim, Amalie Gunnufsen, Mahmoud Farahmand om forskuttering av sykepenger
Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?
Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?
Regjeringa legger stor vekt på produktivitetsvekst i jordbruket. Økt sjølforsyning og matberedskap løftes frem som overordnede mål. Flere av endringene i jordbrukspolitikken, som økt bunnfradrag og høyere innslagspunkt for husdyr og avløsertilskudd, blir oppfattet som tiltak som favoriserer større bruk og presser mindre gårdsbruk ut av næringa. Har regjeringa faglig utredet hvilke konsekvenser denne politikken kan få for matberedskap og sjølforsyning, og kan statsråden redegjøre for hvilke vurderinger som eventuelt er gjort?
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon
Godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026)
Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.)