Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet menneskerettigheter. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Hans Laubel/iStock
Temaet omfatter saker om grunnleggende rettigheter som er nedfelt i sentrale konvensjoner utarbeidet i regi av FN og Europarådet – og i den norske Grunnloven kapittel E.
Om statsråden er enig i at myndighetene har ansvar for å stille opp med tilstrekkelige sikkerhetstiltak slik at utsatte grupper kan samles også når sikkerhetssituasjonen er uklar, og om statsråden kan garantere at politiet tilrettelegger for skeive arrangementer
Om hvordan utenriksministeren vurderer situasjonen med et høyt antall politiske fanger i Europa, og om hva regjeringen gjør for å få løslatt politiske fanger
Om på kva måte utanriksministeren vil bidra til å forsvara grunnleggjande folkerett i spørsmålet om Marokkos fortsette okkupasjon av Vest-Sahara
Om hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingen fra Proba samfunnsanalyse, og om man vil sette i gang målrettete tiltak rettet mot definerte miljøer hvor antisemittiske holdninger er mer utbredt
Om hvordan statsråden kan forsvare den manglende solidariteten med verdens flyktninger og med FN
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Om hvorvidt statsråden anerkjenner den vanskelige situasjonen for traumatiserte transpersoner som søker asyl i USA
Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre
Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel)
Redegjørelse av kultur- og likestillingsministeren om mediepolitikk og ytringsfrihet
Om statsråden meiner at utviklinga i bruken av tvang i psykisk helsevern og klager på behandling utan samtykke er akseptabel
Om hva regjeringa har gjort siden i fjor for å forebygge vold, voldtekt og drap på kvinner
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Forsvarsdepartementet
Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. De siste årene har verden utvilsomt fått se et mer selvhevdende Kina, og kinesiske myndigheter plasserer landet i en annen posisjon enn de før har stått i. Vi ser klart og tydelig at Kina har ambisjoner om å oppnå en annen status i verdenspolitikken enn de tradisjonelt har hatt. I takt med denne ambisjonen har kinesiske myndigheter vedtatt en rekke lover som vi nordmenn bør tenke nøye over. En av dem, etterretningsloven, som har fungert siden 2017, gir i mine øyne grunn til bekymring. I artikkel 7 i den nevnte loven står det at enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov. Loven er altså en forpliktelse for borgere, organisasjoner og institusjoner om å bistå kinesiske myndigheter med et bredt spekter av etterretningsarbeid. Dette er ikke noen konspirasjonsteori eller svartmaling. Dette er kinesisk lov. I lys av det finner jeg det svært merkelig at ca. 300 kinesiske statsborgere befinner seg i kongeriket og har tilknytning til våre høyere utdanningsinstitusjoner. De jobber med et bredt spekter av fagområder, til dels med fagområder vi må kunne si er av strategisk art. Vi er et lite og sårbart land, men vi trenger ikke å være naive. Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på fremstøtene fremmede makter gjør via sine etterretningstjenester, og finner det merkelig at statsråden ikke har en tydeligere ambisjon eller klare retningslinjer for hvordan vi skal behandle forskere og studenter fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg vil derfor spørre: Mener statsråden at det er sikkerhetsmessig forsvarlig at et stort antall kinesiske studenter og forskere er i Norge, når man tar Kinas krystallklare lojalitetskrav med i betraktning?
Den 24. august 2025 ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb i barnevernet på Kampen i Oslo. Saken er under etterforskning. Arbeidstilsynet har også avdekket en rekke brudd på regelverket og svikt i det systematiske HMS-arbeidet til arbeidsgiver. Å sikre trygghet på jobb for ansatte som jobber for det offentlige, er et ansvar som må ivaretas av både partene i arbeidslivet, kommuner og ansvarlige myndigheter. De siste årene har vi erfart flere drap av ansatte på jobb i velferdsforvaltningen, blant annet på Nav Årstad i Bergen i september 2021. Hendelsene har skapt bekymring og ført til flere politiske forslag fra organisasjoner og ansatte. Særlig må det sikres ivaretakelse av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet. Hvordan vil regjeringen følge opp arbeidet med å sikre tryggheten til ansatte på jobb i velferdsstaten, og særlig sikre tryggheten til mennesker med minoritetsbakgrunn?
Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden
Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne)