Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om hvordan og når fornybardirektivet og resten av EUs fjerde energimarkedspakke vil komme til Stortinget for behandling
Om korleis statsråden vil sikre at Noreg fullt ut kan ta del i EU sine romprogram og andre felles europeiske romsatsingar, og sørge for å få på plass langsiktige og føreseielege nasjonale strategiar og program for å utvikle Noreg som romnasjon, ikkje minst sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen
Om statsråden, som stortingsgruppen, har konkludert med at resten av fjerde energimarkedspakke, som regjeringen ikke vil innføre nå, er EØS-relevant
Om hvilke konkrete initiativ regjeringen har tatt overfor EU for å sørge for at Norge ikke behandles som et tredjeland i forbindelse med nye beskyttelsestiltak, og hvilke svar har regjeringen mottatt.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv
Riksrevisjonen avdekket nylig flere kritikkverdige forhold i Nav. Blant annet omhandlet dette manglende fakturakontroll med utbetalinger på 2,3 milliarder kroner til ortopediske hjelpemidler, at betaling for hjelpemidler har skjedd før vedtak er fattet, og at det ikke er krevd tilbake stønader som er utbetalt på uriktig grunnlag. Tidligere i år ble det kjent at Riksrevisjonen må ta forbehold om deler av Navs regnskap på grunn av usikkerhet rundt den finansielle rapporteringen av ytelser på 475 milliarder kroner. I tillegg opplevde man i sommer at Nav i flere fylker innførte brems eller full stans i nye tiltak på ubestemt tid på grunn av økonomiske forhold, og DN har nylig avdekket at store summer utbetales til kriminell virksomhet gjennom Nav. Opplever statsråden å ha kontroll på landets største etat, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å møte alle utfordringene som har blitt belyst?
I intervju med Klassekampen den 15. november i år blir statsråden konfrontert med planene til Stargate Norway i Narvik. I intervjuet avslører statsråden et nokså naivt syn på etableringen og hevder hardnakket at dette er en industrietablering som er bra for Norge. Stargate føyer seg inn i rekken av prosjekter der internasjonale tek-giganter etablerer seg i Norge via mellomledd som Aker Nscale eller Green Mountain. Regjeringen har også nylig laget en strategi som ønsker denne næringen enda mer velkommen. Samtidig viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat at kraftforbruket fra datasentre har doblet seg på et par år, og at de nå utgjør det største kraftsluket i kraftkøen. Hvorfor setter statsråden sin lit til internasjonale tek-giganter som Open AI og TikTok i stedet for å etablere demokratiske, nasjonale reguleringer som begrenser dette kraftforbruket?
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Utanriksdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Forsvarsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Justis- og beredskapsdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Kunnskapsdepartementet
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap
Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2025
Helt siden 2021 har det vært kjent at EU strammer inn grenseverdiene for tungmetaller i matvarer. Den maksimale mengden kadmium skal reduseres fra 0,05 til 0,03 milligram per kg. Manglende informasjon har skapt usikkerhet og uro blant løkprodusenter. Kadmium er et stoff vi helst ikke vil ha i kroppen. Samtidig skal bønder ha forutsigbarhet i sitt virke. Nylig kom varslet om at reglene iverksettes allerede fra 1. juli neste år. Hva er årsaken til at varselet kom så sent, når departementet selv har hatt fire år til å behandle saken?
På fredag er det et møte i Brussel hvor det er planlagt at Norge skal godta innføringen av nye krav for kadmiuminnhold i løk. Det nye kravet vil være en katastrofe for norsk løkproduksjon, og flere bønder tør ikke kjøpe inn setteløk i tilfelle de ikke lenger får lov å selge. Når vi i Norge spiser vesentlig mindre løk enn resten av Europa, og dermed har langt lavere sjanse for å få i oss skadelige nivåer av kadmium, mener virkelig statsråden at det er riktig at Norge skal følge de samme grenseverdiene som EU?
Eg skal stille spørsmål om energi, for høg straumpris er no ei utfordring for næringslivet vårt. Tradisjonelt har låg straumpris vore ein stor konkurransefordel for norsk næringsliv, særleg for delar av industrien – god tilgang på energi til låg pris har vore sjølve bakgrunnen for at vi har kraftforedlande industri i landet vårt. I mitt valdistrikt har vi både Svelgen-samfunnet, Høyanger og Årdal som er bygde opp rundt industrien fordi ein hatt billig kraft. No bidreg m.a. prissmitte frå Europa til at fordelen med billig straum blir redusert, og i ytste konsekvens vil det kunne føre til nedlegging av viktige hjørnesteinsbedrifter rundt om i landet vårt. Arbeidarpartiet og energiminister Aasland var i valkampen svært tydeleg, og eg siterer: Dette var i valkampen. Senterpartiet er heilt einig i standpunktet, det er også fagrørsla, og difor blei vi svært overraska over at NRK etter valet, den 21. november, melde at energiminister Terje Aasland hadde informert EU om at Noreg likevel ville greie ut fornying av dei to kablane til Danmark. Så spørsmålet er: Er statsministeren for eller imot å byggje desse to nye straumkablane til EU?
Den 1. desember inngikk Storbritannia og USA en avtale der Storbritannia skal betale mer for medisiner mot en garanti om null toll på legemidler fra Storbritannia til USA i tre år. Et tiltak er at terskelverdien for alternativkostnaden øker med 5000 pund, eller 25 pst. Avtalen kommer som et svar på Trumps ordre om å innføre MFN-prising på legemidler. Statsråden har tidligere sagt at regjeringen følger nøye med på USAs MFN-politikk og ser hen til prosesser i EU. Vil statsråden revurdere strategien i lys av avtalen Storbritannia og USA har inngått?