Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om politisk "overstyring" av _oppdragsforskning_
Om å gi Stortinget tilstrekkelig informasjon om _situasjonen i sikkerhetsbransjen og MC-klubbene_, slik at man kan få gjennomført tiltak som kan kvele oppblomstringen av grov kriminalitet
Om Regjeringen vil innfri sitt valgløfte og _tilby industrien elkraft til under markedspris_
Om hvordan Stortinget vil bli involvert i veivalgene som skal tas fram til regjeringen vedtar en statlig reguleringsplan for _det nye regjeringskvartalet_
Om kvinners abortrettigheter hvis abortloven § 2 tredje ledd bokstav c erstattes med en ny paragraf etter forhandlinger mellom regjeringen og KrF
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Utanriksdepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer - plan for Norge
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar-30. juni 2025
Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024-2025
Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om endringene i kriminalitetsbildet
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede og innføre lobbyregister for Storting og regjering
Det har vært mange festtaler i statsrådens tid som helseminister. Problemet er når festtalene og realitetene ikke henger sammen. For kort tid siden åpnet nye Stavanger universitetssjukehus. Etter kort tid måtte vegger mellom enkeltrom rives for å lage dobbeltrom, og det måtte skjæres gjennom betongveggen i akuttmottaket for at traumepasienter ikke skulle fraktes gjennom venterommet. Nå varsles det om at sengeheiser, rørpost og avfallssjakter fungerer ustabilt, og man er usikker på om dette egentlig fungerer når man kommer på jobb. Samtidig opplever ansatte at løftet om en mer tilstedeværende ledelse ikke er innfridd, sykehuset har store budsjettunderskudd, og det er ansettelsesstopp og beskjed om ikke å erstatte ansatte som slutter, til tross for at alle poster melder om bemanningsbehov. Sykefraværet har på visse avdelinger vært på nær 20 pst., og flere leger og sykepleiere har sluttet. Ett av innsparingstiltakene de ansatte på akuttmottaket har fått, er å kutte ned vaktene sine med ti minutter om dagen. Det betyr altså at de må møte ca. fem dager mer på jobb i løpet av året. Jeg vil spørre helseministeren: Er det dette statsråden mener når han sier at vi skal ha mer helse for hver krone?
Når kommuner blir hardt rammet av at hjørnesteinsvirksomheter legges ned, bidrar storsamfunnet ofte med omstillingsstøtte. Dette er viktig for å hjelpe til i en vanskelig situasjon. Det finnes også eksempler på at små kommuner kan få svært store etableringer av virksomhet i kommunen. Ser statsråden at det i enkelte situasjoner kan være naturlig at storsamfunnet bidrar med støtte for å gjøre slike etableringer vellykket?
Under et nylig arrangement i regi av Muslimsk Dialognettverk og Oslo Arbeiderparti kalte utenriksministeren deler av det norsk-iranske miljøet for «høylytte» og «regimekritiske» personer som gir en «skjev fremstilling» av hva mange med iransk bakgrunn mener. Mange norsk-iranere har reagert kraftig på dette. Mener utenriksministeren at mange norsk-iranere, som både har flyktet fra regimet og protestert mot Irans massakrering av egne innbyggere under demonstrasjoner, gir en skjev fremstilling av situasjonen i landet med sin regimekritikk?
I flere kommuner opplever man nå at arealer som allerede er avklart gjennom kommuneplaner og tidligere planvedtak, likevel møter nye innsigelser sent i prosessen fra statlige myndigheter. Dette skaper usikkerhet både for kommunene og for private aktører som skal investere i bolig- og næringsutvikling, ofte etter mange år med planarbeid og store investeringer i infrastruktur og regulering. Mener statsråden at dagens praksis gir kommunene tilstrekkelig forutsigbarhet og reelt lokalt handlingsrom i arealpolitikken?
Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet
Samtykke til inngåing av avtale mellom regjeringa i Kongeriket Noreg og regjeringa i Folkerepublikken Kina om leige av tomt til Den kongelege norske ambassaden i Kina
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli-31. desember 2025