Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Statsbudsjettet

Saker og spørsmål fra Statsbudsjettet

  • Interpellasjon fra Dagfinn Høybråten (KrF) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 77 (2006-2007)

    Oversendt regjeringen: 24.04.2007

    Besvart: 08.05.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

    Om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet, f.eks. å utvikle _nye indikatorer for en god samfunnsutvikling_

  • Interpellasjon fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 4 (2009-2010)

    Oversendt regjeringen: 16.10.2009

    Besvart: 12.11.2009 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    Om å _redusere veksten i de offentlige utgiftene og stimulere veksten i økonomien_ slik at vi kan redusere skatteregningen for våre barn og få mer ut av velferdskronene

  • Spørretimespørsmål fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 07.05.2026

    Spørsmålet er trukket tilbake

    Et resultat av nærpolitireformen er at veldig mange polititjenestesteder ble lagt ned i Norge. Senterpartiet advarte den gang sterkt mot dette, siden man ville ende opp med et dårligere polititjenestetilbud og svekket beredskap, noe som også er erfaringen mange steder i etterkant. Nå er det iverksatt lokale prosesser som bidrar til ytterligere sentralisering av politiet. Kan statsråden garantere at hun vil sette en stopper for ytterligere sentralisering av norsk politi?

  • Spørretimespørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 13.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Kan statsråden leggje fram ei oversikt over bompengeprosjekt i Møre og Romsdal per juni 2021, og ei økonomisk oversikt over dei kutta i bompengar som dåverande regjering gjennomførte i perioden 2013–2021 i Møre og Romsdal, og samtidig leggje fram totale bompengar i statsbudsjettet for 2022 og i budsjettet for 2026?

  • Muntlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 20.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?

  • Muntlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 20.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?

  • Muntlig spørsmål fra Abid Raja (V) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 20.05.2026

    Besvart: 20.05.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

    -ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?

  • Statsrekneskapen 2025

    Meld. St. 3 (2025-2026), Innst. 300 S (2025-2026)

    Statsrekneskapen 2025

    Alminnelig sak | Debatt og vedtak