Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om når statsråden kommer til å legge fram forslag til ny samtykkelov, og om hvordan statsråden kan garantere at den nye voldtektsbestemmelsen faktisk blir samtykkebasert
Om hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer, statsråden vil fremme som Stortinget kan behandle før sommeren, og som vil bidra til å få ned ungdomskriminaliteten i byene og styrke arbeidet med forebygging.
Om kva tiltak statsråden ser på for å redusere talet på rusrelaterte ulykker på norske vegar.
Om hvordan regjeringen vil følge opp arbeidet med å sikre tryggheten til ansatte på jobb i velferdsstaten, og særlig sikre tryggheten til mennesker med minoritetsbakgrunn.
Om statsråden vil legge frem en plan for en kraftig opprusting av politiet og se denne i sammenheng med langtidsplanen for Forsvaret.
Innlandet politidistrikt kunngjorde den 19. mai en omorganisering til ny organisasjonsmodell. Politimesteren uttalte til lokalmedia at omorganiseringen dels skyldes politidistriktets økonomiske utfordringer over flere år. Jeg har tidligere stilt statsråden spørsmål om den krevende ressurssituasjonen i Innlandet politidistrikt. Statsråden har da avvist denne virkelighetsbeskrivelsen. Har Innlandet politidistrikt under denne regjeringen stått i en krevende ressurssituasjon, eller er det feil det politimesteren uttaler til media?
Et resultat av nærpolitireformen er at veldig mange polititjenestesteder ble lagt ned i Norge. Senterpartiet advarte den gang sterkt mot dette, siden man ville ende opp med et dårligere polititjenestetilbud og svekket beredskap, noe som også er erfaringen mange steder i etterkant. Nå er det iverksatt prosesser som bidrar til ytterligere sentralisering av politiet, og jeg viser til effektivisering- og sentraliseringsplanen til Politidirektoratet. Kan statsråden garantere at hun vil sette en stopper for ytterligere sentralisering av norsk politi?
NSM og PST beskriver et mer alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap, tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap. Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra til å styrke dette i tiden vi står i?
I Prop. 86 (2025–2026) Endringer i barnevernsloven foreslår regjeringa flere inngripende tiltak. Funn i «De tror vi er shitkids» viser at mislykka tvangsopphold kan få svært negative konsekvenser for barna. Barn i institusjon har ofte sammensatte behov knytta til traumer, psykisk helse, rus, vold og kriminalitet. Samtidig opplever barn ofte tvang og fysisk makt som utrygt og tillitsødeleggende. Er det et mål for statsråden at behovet for tvang i barnevernsinstitusjoner reduseres, og mener statsråden at lovforslagene bidrar til dette?
Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?
Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) og samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996
Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) og samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996
Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) og samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent-Joacim Bentzen, Trygve Slagsvold Vedum og Geir Inge Lien om sterkere tiltak for å forebygge og avdekke bruk av narkotika
Endringer i straffeloven (involvering av mindreårige i kriminalitet)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mirell Høyer-Berntsen, Marian Hussein, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Andreas Sjalg Unneland og Audun Hammer Hovda om ti tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex
Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer)
EOS-utvalgets årsmelding 2025
Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)