Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om hvorvidt en utvidelse av bompengeordningen til å gjelde store deler av veisystemet gjennom overvåkingsbasert veiprising vil kunne resultere i høyere bilavgifter
Om hva som skal til for at regjeringen innfører tiltak som treffer husholdningene under prissjokket mange nå opplever, bl.a. når det gjelder strøm og drivstoff
Om hvordan regjeringen jobber for å bidra til at kommunene følger opp vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet og minsker risikoen for sykdommer
Om statsråden kan redegjøre for hva økning i flypassasjeravgiften, reduserte taxfreekvoter og eventuell nedleggelse av Flytoget vil bety for inntekter, aktivitet og vekst ved Oslo lufthavn Gardermoen
Om hvordan statsråden vurderer at regjeringens uforutsigbare skatte- og næringspolitikk skal kunne bidra til at Norge når målene om omstilling og innovasjon, og et langsiktig perspektiv i næringspolitikken, der forutsigbarhet for investeringer og drift er avgjørende for målet om økt verdiskaping, grønn omstilling og fremtidig velferd
lnnst. 3 S Skatter og avgifter 2026
lnnst. 5 S Tilfeldige utgifter og inntekter, finansadministrasjon, utbytte, 90-poster, Statens pensjonsfond utland
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse innføring av ny EU-avgift på drivstoff
Statsbudsjettet 2026
Innst. 3 S Skatte-, avgifts- og tollinntekter 2026
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Energidepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet
Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet
Ny saldering av statsbudsjettet 2025
God morgen, god formiddag. Jeg lover å komme sterkere tilbake med kritiske spørsmål til regjeringen, og jeg har mange på lur om mange tema, men akkurat i dag blir dette litt juksespørretime, for jeg mener det trengs å snakkes litt om de gode resultatene som ligger i budsjettforliket nå. De siste dagene har det vært mange journalister som har brukt mye tid på å vente på at vi går på do eller tar oss en kopp kaffe. Det er spennende, det, men det er jo politikken her som er viktig, og de konsekvensene det faktisk har for folk at fem partier nå har blitt enige om et budsjett. For Rødt sin del vil jeg også benytte anledningen til å takke de andre parlamentariske lederne, de andre finanspolitiske talspersonene. Jeg takker så klart statsministeren, men jeg takker kanskje statsministeren mest for at han har to veldig dyktige damer i Arbeiderpartiet her på Stortinget – Tuva Moflag og Tonje Brenna – som har gjort en stor innsats for å dra dette i land. For Rødt sin del er det helt historisk at vi har vært med på å behandle et budsjett som ikke bare er et alternativt budsjett. Det har jeg kost meg med å lage i åtte år, og det er morsomt, men det er noe veldig, veldig mye bedre å kunne se at det man vedtar, faktisk blir virkelighet. Det er mange ting jeg kunne valgt å trekke opp og skryte av – tannhelse, at uføre får beholde mer av inntekten sin, at vi fryser egenandelstaket på helse, øker bemanningen og prisjusterer barnetrygden – men jeg har lyst til å spørre statsministeren litt om kommuneøkonomi. Her legger vi 3 mrd. kr på bordet til kommunene. Det er kjempebra, men vi har kommuner som er styrt av høyresiden, og som man kan frykte at velger å bruke de pengene på å kutte i eiendomsskatten eller annet. Dette blir et litt sånn ønskespørsmål til statsministeren: Hva håper man disse pengene brukes på, og har statsministeren vært i kontakt med noen egne ordførere eller folkevalgte om hva man faktisk ser at trengs der ute i kommunene?
Gratulerer så mye til statsministeren med å ha fått med seg Stortinget på et historisk grønt og solidarisk budsjett. Det er historisk både pga. summene vi flytter på, og den enigheten som ligger der, og pga. partene som er med på det, noe som er et vanskelig prosjekt. For oss i Miljøpartiet De Grønne, som opplever et stort ansvar på vegne av våre velgere, men også alle andre der ute som kjenner klimakrisen ordentlig på kroppen og opplever natursorg ordentlig på kroppen, har vi følt et stort ansvar for å være med og bidra til at dette budsjettet tas i den aller grønneste retningen det kan gjøre, med den statsministeren vi har i dag, og med de flertallene som finnes. Det er nytt for oss at vi er med på å framforhandle det, men det er ikke nytt at vi har ønsket det. Jeg og statsministeren hadde en rusletur i Nordmarka etter valget i 2021, og det ble ikke så veldig mye interessant politisk musikk ut av det den gangen, litt på grunn av hvordan Stortinget ble satt sammen, men nå er vi altså der, og nå begynner det å svinge. Nå har vi fått til billigere og bedre kollektiv, landsdekkende norgeskort fra 2027, 100 kr billigere månedskort for de fylkeskommunene som kommer til å søke på ordningen, og mer penger for å unngå rutekutt og styrke busstilbudet. Det er et historisk skifte i oljepolitikken – det har vi snakket mye om i spørretimen til nå. Jeg vil også legge til at vi nå får en minstepris på strøm fra solceller, noe som gjør at vi kan få opp igjen aktiviteten i solcellebransjen, som har ligget veldig nede etter at norgespris kom. Vi tar mye mer vare på natur. Det er historisk at det i en budsjettforhandling flyttes 1 mrd. kr til skogvern innenfor nysalderingen, og det er fantastisk, for der er det lange køer, og det vil øke oppslutningen og tilliten til hele skogvernordningen. Vi må ut av en dynamikk der bitte små partier – nå har vi blitt litt større, så det må jeg trekke tilbake – der mindre partier i Stortinget er nødt til å hjelpe regjeringen med å følge egne klimaforpliktelser, egne forpliktelser til å stanse tap av natur. Hvordan vil vi se at det blir annerledes framover, og at regjeringen selv sørger for at klimaregnskapet går opp under forhandlingene?
Den 1. desember inngikk Storbritannia og USA en avtale der Storbritannia skal betale mer for medisiner mot en garanti om null toll på legemidler fra Storbritannia til USA i tre år. Et tiltak er at terskelverdien for alternativkostnaden øker med 5000 pund, eller 25 pst. Avtalen kommer som et svar på Trumps ordre om å innføre MFN-prising på legemidler. Statsråden har tidligere sagt at regjeringen følger nøye med på USAs MFN-politikk og ser hen til prosesser i EU. Vil statsråden revurdere strategien i lys av avtalen Storbritannia og USA har inngått?
Det er godt kjent at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet – stortingsflertallet – har lagt fram forslag om, og om kort tid formelt vil vedta, at det at ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft. Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et slikt vedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode – verken nå eller senere – vil fremme forslag om grunnrenteskatt på småkraft?
Vil statsråden vurdere å utvide bestemmelsen i førerkortregelverket om å tillate totalvekt inntil 4 250 kg for førerkortklasse B til også å omfatte el-biler med rekkeviddeforlenger?