Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om regjeringen mener at ren, rimelig og stabil kraft fortsatt skal være et norsk strategisk konkurransefortrinn, eller om næringslivet må belage seg på en ny normal, med dagens prisnivåer hvor Norge ikke har sin historiske konkurransefordel med lavere strømpriser enn Europa
Om kva statsråden sin tidsplan er for å følgje opp Stortinget sine vedtak for å få ned prisane på daglegvarer, og kva nye initiativ og politiske grep statsråden meiner må til for å få ein betre fungerande daglegvaremarknad i Noreg
Om statsråden er enig i at prissmitten i Sør-Norge vil reduseres noe dersom Skagerrak I og II ikke bygges på nytt, og om han kan utdype hva han legger i begrepet «samfunnsmessig rasjonelt»
Om hvordan statsråden vil sikre økt bruk av innovative anskaffelser i offentlig sektor, og hvordan kan virkemiddelaktørene bedre støtte næringsutvikling gjennom mer innovative innkjøp
lnnst. 5 S Tilfeldige utgifter og inntekter, finansadministrasjon, utbytte, 90-poster, Statens pensjonsfond utland
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Nærings- og fiskeridepartementet
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Energidepartementet
Endringer i statsbudsjettet 2025 under Kultur- og likestillingsdepartementet
Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet
Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)
Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av forbruk gjennom rammeavtalen for formidling av IKT-konsulenttjenester inngått av DSS i 2022
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
Om statsråden vil måtte reservere seg mot EUs nye energipakke for å oppfylle Arbeiderpartiets krav om nasjonal kontroll over utenlandskabler.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte
Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?
Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.
Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?
Kan statsråden redegjøre for regjeringens målsetting om nullutslipp for tunge kjøretøy i 2030, hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvilke økonomiske konsekvenser det vil få for transportnæringen?
Endringer i markedsføringsloven fra 25. oktober 2025 har ført til at bedrifter som tar imot skoleelever på bedriftsbesøk, nå krever samtykke fra foresatte for at elever under 18 år skal kunne smake på produkter, som for eksempel iskrem under besøk hos Hennig-Olsen Is. Dette skaper mer byråkrati for lærere og skoler, også innen yrkesfag der elever allerede håndterer og produserer mat og drikke som en naturlig del av opplæringen. Mener statsråden at dette er en rimelig og tilsiktet konsekvens av lovendringen?