Stortinget - Møte mandag den 19. juni 2017

Dato: 19.06.2017
President: Kenneth Svendsen
Dokument: (Innst. 463 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2016–2017))

Innhald

Sak nr. 22 [22:44:41]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad om arbeidsvilkår for sykehusansatte (Innst. 463 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden begrenses til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Kjenseth (V) [] (ordfører for saken): Dette er en forlengelse av den saken vi nettopp har diskutert, knyttet til organisering og strukturering av sykehusene særlig, og hvor det er en utfordring i tillitsforholdet mellom de ansatte i sykehusene. Noen kaller det vel en overlevning fra «new public management», målstyring og tellekanter, og at dette brukes i betydelig grad i de 20 sykehusforetakene som driver sykehusene, og at de ansatte opplever at man blir målt i overkant mye.

Det andre forholdet er gjennomstrømmingen av utdanningsstillinger i disse systemene. Den siste tida har det særlig vært rettet blikk mot Oslo Universitetssykehus, som er en stor aktør når det gjelder utdanningsstillinger. Det har vært stilt betimelige spørsmål knyttet til hvor mange utdanningsstillinger som er i omløp ved Oslo Universitetssykehus. Når vi ser at det gjennom vinteren og våren har tatt mange spørsmål og måneder for å få det reelle antallet på plass, vitner det om at personalavdelingen enten sliter med å ha et system for å telle, eller ikke vil bringe til torgs hvor mange det reelt sett er, og så holder informasjon unna offentligheten og de fagorganiserte. Det er noe av det tillitsforholdet, som vi diskuterte litt i forrige sak, som vi er nødt til å utvikle og gjøre bedre. Vilkårene for ansatte i sykehussektoren må iallfall være forutsigbare – hva man går inn i.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det tilbudet som pasientene møter i våre sykehus, er summen av kompetanse, faglig styrke, motivasjon og arbeidsglede som de ansatte besitter. Alle ansatte spiller en rolle i vår felles helsetjeneste, og sammen bidrar de til at pasientopplevelsene blir gode. De ansatte skal føle seg verdsatt og sett, og de skal være en del av det samme laget. Gode vilkår og faste og hele stillinger, forutsigbarhet i arbeidshverdagen og rom for å varsle når ting ikke er som det skal, er alle deler som må være på plass.

Det er viktig at sykehusledere innbyr til tillit og skaper tillit, både oppover og nedover i systemet. Mange ansatte i norske sykehus melder om en hardt presset arbeidshverdag. Tidspress, krav til effektivisering, økte rapporteringskrav, mindre tid til hver enkelt pasient og lite forutsigbare arbeidsforhold er noe av det som nevnes. Tillitssvikt og konflikter preger også enkelte sykehus og avdelinger, samtidig som en rekke sykehus i Norge drives på en god måte gjennom tydelig ledelse, godt medarbeiderskap og arbeidsglede.

Det er likevel verdt å merke seg de faresignalene helsepersonell og fagforeninger varsler om. Flere saker viser behovet for en tydelig og god arbeidsgiverpraksis i norske sykehus. Det er behov for å danne et felles og omforent virkelighetsbilde, og det påligger helseministeren, som landets øverste ansvarlige for landets sykehus, å ta initiativ til slike prosesser. Å etablere tillit mellom ledelse og de ansatte i sykehusene er vesentlig for arbeidsmiljøet, for motivasjonen og samarbeidet, og til syvende og sist er det avgjørende for god pasientbehandling.

Vi har en solid norsk tradisjon der det er partene i arbeidslivets rett og plikt å forhandle om lønns- og tariffspørsmål. Trepartssamarbeidet er navet i den norske samfunnsmodellen. Derfor står Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sammen om et forslag som ble fremmet i komiteens innstilling, hvor man ber regjeringen

«gjennom trepartssamarbeidet sikre samarbeid og tillit mellom partene i sykehussektoren».

Jeg vil ta opp det forslaget.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Morten Wold (FrP) []: La det ikke være noen tvil: Ansatte og deres kompetanse er helsetjenestens – og vår – viktigste ressurs. De gleder, støtter, behandler og følger opp både unge og gamle. De holder hjulene i gang dag, kveld og natt, ferier og helligdager 365 dager i året. Uten dem stopper Norge.

Derfor er det spesielt viktig at vi legger til rette for at de orker å fortsette, og at nye velger å begynne. Takk til forslagsstillerne for å ha satt dette viktige temaet på dagsordenen.

Vi vet at fremtidens helsetjeneste byr på utfordringer, og at vi må ruste oss for den. Ifølge SSB vil vi i 2030 oppleve en fordobling av antall eldre, noe som gir både fordeler og utfordringer. Helsemessig vil en fordel være at flere holder seg friske og jobber lenger, mens vi på utfordringssiden vil få mange flere eldre med kompliserte og multiple sykdommer.

Hovedvekten av helse- og omsorgsoppfølgingen skjer og vil fortsatt skje i kommunene, nærmest brukerne, men vi vil også se en økning i behovet for sykehusbehandling – ikke bare for sykdom som følge av alderdom, men også nye og kompliserte sykdommer som krever stor ekspertise.

I forrige uke behandlet vi kommunereformen. Fremskrittspartiet er ikke i tvil om at vi har behov for større og sterkere kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar, også for å gi sykehusene rom for alle oppgavene de skal ivareta.

I dag snakker vi om sykehusansatte. Debatten kunne like gjerne dreid seg om ansatte i kommunehelsetjenesten. Det er viktig at alle ansatte opplever glede i en tøff hverdag, at ansatte opplever gode arbeidsvilkår, og at ansatte opplever å bli hørt – bli lyttet til – og at tiltak blir iverksatt når det er nødvendig.

Så hva gir egentlig glede og gode arbeidsvilkår?

Vi tror at glede oppstår gjennom opplevelsen av å mestre jobbhverdagen, gjennom den gode kontakten med pasienter og kolleger, gjennom tilførsel av kunnskap og ikke minst gjennom trygghet, respekt og tillit – og det å bli sett. Derfor har denne regjeringen fra første dag prioritert flere tiltak nettopp for å rekruttere og beholde de ansatte:

  • Vi har styrket kompetansemulighetene.

  • Vi har jobbet for heltidskultur og fleksible, alternative arbeidstidsordninger.

  • Vi har fokusert på lederutdanning.

  • Vi har tilbudt sykepleiere masterutdanning innen avansert klinisk sykepleie.

  • Vi har styrket kommuneøkonomien, spesielt den forebyggende delen, og oppgaver knyttet opp til samhandlingsreformen.

  • Vi har styrket retten til varsling og vedtatt forbud mot gjengjeldelse.

Forslagsstillerne mener at staten som eier og øverste ansvarlige må sikre trivsel og gode arbeidsforhold, og ønsker at Stortinget skal ta en ordentlig debatt om hvilke verdier og overordnede prinsipper som skal prege landets sykehus og helsetjenester. Det gjør vi hver eneste dag når vi behandler helserelaterte saker i Stortinget.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Sykehusene våre har ansatte som gjør en kjempejobb hver eneste dag. Dette er helsearbeidere som redder liv og forbedrer folks livskvalitet med sitt daglige virke. Det er personer som tar samfunnsansvar, og som strekker seg så langt som mulig for å bidra mest mulig. Det er helsepersonell som arbeider døgnet rundt uker og året igjennom – og ofte på tider da andre har fri – for å ivareta samfunnets behov for helsehjelp.

Flere ansatte melder imidlertid om en arbeidshverdag som er presset. Mange opplever en hverdag preget av tidspress, arbeidspress og forventning om effektivisering, og at det ikke er tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det er for kort hviletid, og det er arbeidsforhold som oppleves som lite forutsigbare – og med liten grad av medbestemmelse. Mange opplever det utfordrende å kombinere arbeidet med fritid og familieliv. Presset er ofte begrunnet i økonomiske innstramminger.

Det snakkes om tillitssvikt og energilekkasje. Det pågår mange konflikter som tar oppmerksomhet vekk fra pasientbehandling og fra kvalitet i utviklingen av helsesektoren. Vi ser at det er fundamentalt forskjellige virkelighetsforståelser av dagens situasjon, og svært ulike synspunkter på hvordan sentrale deler av organiseringen av selve arbeidet i sykehuset skal foregå.

Tillit og godt samarbeid er helt avgjørende. Jeg mener det er politikernes ansvar å sikre gode arbeidsforhold – som eiere av norske sykehus.

Kristelig Folkeparti vil ha en sterk offentlig helsetjeneste. Vi vil at helsetjenesten skal være for alle, og som i alle andre deler av norsk arbeidsliv skal det være trygge, gode og forutsigbare arbeidsvilkår. Framtidens utfordringer i spesialisthelsetjenesten kan bare løses gjennom samarbeid. Vi må finne fram til hva som skal til for å bygge ny tillit og en felles forståelse av forholdene.

Trivsel forutsetter gode arbeidsforhold, samarbeid, tillit, forutsigbarhet og mulighet til å kunne påvirke sin egen arbeidshverdag, ha medbestemmelse. Historier om gravide som ikke får tilrettelagte arbeidsforhold, om vanskelig uttak av foreldrepermisjon, om leger som må gå i årevis for å få fast stilling, om endring av avtaler i avtaleperioden, om utfordringer av avtaleverket – alt dette er beskrivelser av arbeidsforhold som jeg synes det er vanskelig å se at vi kan forsvare.

Et annet viktig perspektiv er retten til å kunne kombinere arbeid med fritid og familieliv. Det er avgjørende at vi sikrer en arbeidsgiverpolitikk som ikke skremmer vekk dagens og framtidens ansatte, dersom vi fortsatt skal ha god rekruttering til våre sykehus.

Det handler om ressursutnyttelse: Konflikt lager energilekkasje.

Kristelig Folkeparti tar på alvor den uroen som formidles av mange om arbeidsvilkår i sykehusene.

Jeg tar med dette opp Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Bare noen kommentarer til saken.

Høyre deler forslagsstillernes syn – at de ansatte skal ha gode og trygge arbeidsforhold. Det skal være en god kultur for varsling og, ikke minst, en kultur for å sette pasientsikkerhet høyt på dagsordenen.

Vi vet at gode arbeidsforhold og godt miljø på avdelingene smitter over på pasientene. Sykehus med høyt konfliktnivå – avdelinger med det vi kan kalle et surt arbeidsmiljø – kommer heller ikke pasientene til gode. Det er helt klart et ledelsesansvar å sørge for god ledelse helt nede på avdelingsnivå. Det er der samhandlingen skjer, mellom pasienter og den enkelte sykepleier eller lege – eller laborant, for den saks skyld.

Vi er enig i at trepartssamarbeidet skal sikre samarbeidet mellom partene i sykehussektoren. Statsråden har også skrevet i brev av 15. mai at det å sikre samarbeid og tillit mellom partene er «godt ivaretatt» i våre sykehus. De ansatte er selvsagt med i styrer og med på utarbeidelse av planer og strategier.

Når det gjelder ledelse i sykehusene, har Stortinget diskutert Nasjonal helse- og sykehusplan, og i flertallsmerknader i forbindelse med den påpeker man viktigheten av at nettopp åpenhet, kvalitet og tillit skal være bærende prinsipper i sykehusene.

Styrene har ansvar for å følge opp statens – ministerens – forordninger i foretaksmøtet. Slik sett er det en rød tråd fra ministeren og ned til det enkelte sykehus når det gjelder å fokusere på ledelse. Og det synes jeg sannelig denne salen har gjort. Vi har vært opptatt av ledelse. I forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan diskuterte vi også viktigheten av nærhet til sin leder og det å vite hvem den overordnede er. Et resultat av det var nettopp at vi ønsket at det i all hovedsak skal være stedlig leder i det enkelte sykehus.

Arbeidsmiljøet er viktig. Vi snakker om ledelse, men vi vet også at man må akseptere å bli ledet i sykehus. Det er ikke alltid det er enighet når det gjelder ledelsens mål og det som de ansatte har. Da har vi tillitsvalgtordningen, som skal være en meklingsording. Den fungerer godt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette representantforslaget er veldig viktig og veldig interessant, og det hadde fortent ein annan og meir inngåande debatt enn det får i dag.

I fjor haust var vi vitne til den lengste sjukehusstreiken i historia, og utan tvil er trepartssamarbeidet ved norske sjukehus trua. Streiken viste oss at samarbeidet og tilliten mellom tilsette og leiinga ved norske sjukehus ikkje er godt nok varetatt. Streiken var eit viktig signal om at det er ein tillitskrise mellom leiinga og dei tilsette ved norske sjukehus.

Eg har i merknad vist til funn frå Helsedirektoratet i Pasientsikkerhetsprogrammet, der 44 pst. av einingane ved norske sjukehus på landsbasis har ein høg risiko for uønskte hendingar grunna umodent sikkerheits- og/eller teamarbeidsklima. Det er klart at dette er eit leiingsansvar, men det er alvorleg når vi gong etter gong berre seier at det er slik, utan at det fører til endringar.

Det har lenge vore peika på at vi har eit problem med ytringskulturen i norsk helseteneste, at tilsette på sjukehus fryktar negative reaksjonar og represaliar ved å ytra seg, og at mange vel å la vera. Eg har i merknadene òg vist til Medbestemmelsesbarometeret 2016 frå Høgskolen i Oslo og Akershus, der 45 pst. av dei som vert spurde, seier at norsk arbeidsliv bevegar seg i autoritær retning, og dei som kjem aller lengst ned i denne undersøkinga om kven som har minst medbestemming på arbeidsplassen sin, er helsevesenet, og særleg staten. Berre utanlandske arbeidsgivarar har ei meir autoritær leiing enn staten og helse- og omsorgstenestene. Så det er ikkje rart at det vert konfliktar og streik.

Når vi likevel ikkje stemmer for forslag nr. 2 frå Kristeleg Folkeparti, er det fordi vi ikkje trur ei sjukehuseigarmelding vil ha ein funksjon, i og med at vi har ein helseføretaksmodell som er ein del av problemet. Det er å gi falske forhåpningar om kva ei eigarskapsmelding vil kunna gi. Men vi stemmer for det andre forslaget.

Når det gjeld dette med stadleg leiing, reagerer eg på at representanten Kristin Ørmen Johnsen fortel så flott om den stadlege leiinga som kom i Nasjonal helse- og sjukehusplan. I Møre og Romsdal er ikkje stadleg leiing innført trass i Stortingets vedtak.

Kenneth Svendsen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er ein veldig stor og viktig diskusjon, som vi skal ta omtrent ved inngangen til midnatt – men han er like viktig uansett. Eg vil ta opp forslaget vårt i saka.

Det er ei veldig negativ utvikling ved norske sjukehus som berre verkar å gå i stadig meir negativ retning. Sjølv har eg etter kvart fått ganske god erfaring gjennom mitt eige sjukehus, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, og har jamleg kontakt med dei tilsette der. Eg får høyre forteljingar og prøver å sjekke dei bl.a. ved å forhøyre meg med leiinga om dette stemmer, og får ulike typar forteljingar. Men det som sit igjen, er ganske sterk kost. Det er tilstandar som eg ikkje trudde var mogleg i norsk arbeidsliv. Det er forteljingar om makt og autoritetsmisbruk, der tilsette som melder frå, mister vakter og blir stengde ute, der aktive tillitsvalde mister framtidsmoglegheiter, der alvorlege avvik ikkje blir melde av frykt for konsekvensane for tilsette, sist påpeikt av fylkeslegen i Troms, og ei HR-avdeling som fungerer som leiingas forlenga arm i interne konfliktar. Alt dette er påstandar som eg verkeleg har forsøkt å etterprøve og etter beste evne kan bekrefte.

Berre for å illustrere med eit eksempel: Rett før jul avslørte avisa iTromsø at Universitetssykehuset Nord-Norge hadde leke sensitive personopplysningar på Snapchat. Ideen var at ein frå infoavdelinga skulle sende eit mobilkamera rundt omkring blant dei tilsette, så skulle ein ta snaps, og så skulle det sendast ut på Snapchat og på den måten vere ei kul og moderne framstilling av sjukehuset. Da måtte det uunngåelege skje, at personopplysningar kom ut. Det som var responsen frå UNN-leiinga, var å starte etterforsking, ved ein eigen sikkerheitssjef, av kven som hadde varsla dette. Dette er ganske illustrerande for korleis tilstanden er på UNN. Det toler rett og slett ikkje dagens lys.

Så til vårt forslag. På St. Olavs Hospital føreslår ein å effektivisere vaktbytta mellom sjukepleiarar ved å kutte overlappingstida med eit kvarter. Vi meiner det er eit ganske alvorleg angrep på kontinuiteten, som vi veit er ekstremt viktig, spesielt når pasientbelegget er så høgt som det er. Difor føreslår vi at Stortinget seier klart frå om at dette kan ein ikkje gjere av omsyn til pasientsikkerheita.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: I eierstyringen av sykehusene har jeg eksplisitt uttrykt at det skal legges vekt på åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt i arbeidslivet og en god meldekultur som bidrar til utvikling og læring.

Det er stilt krav i foretaksmøtet om at sykehusene skal videreføre arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er også stilt krav om å øke andelen faste stillinger, utvikle en heltidskultur og redusere vikarbruken der det er mulig.

Ledelsens ansvar er tydeligere i en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som trådde i kraft 1. januar i år. Forskriften er tydelig på toppledelsens ansvar for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.

Helseforetaksmodellen er basert på at det skal være en klar rolle- og ansvarsfordeling for styringen av spesialisthelsetjenesten. Staten har det overordnede ansvaret og skal som eier av helseregionene sette disse i stand, oppfylle sine plikter og fastsette overordnede helsepolitiske mål. Stortinget har lagt de politiske rammene for utviklingen av spesialisthelsetjenesten ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan.

Representantene foreslår at regjeringen sikrer samarbeid og tillit mellom partene i sykehussektoren gjennom et trepartssamarbeid. Jeg mener dette er godt ivaretatt ved at både arbeidsgiverorganisasjonene, forbund og foreninger involveres på mange områder og på mange nivåer. Det er også naturlig at de involveres i forbindelse med det arbeidet som pågår for å sikre samarbeid, tillit, åpenhet og pasientsikkerhet i sykehusene.

Når det gjelder forslaget om en sykehusmelding, minner jeg om at Stortinget har hatt og vil få mange anledninger til å gi overordnede politiske styringssignaler for utviklingen av spesialisthelsetjenesten, ikke minst gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan og de årlige statsbudsjettene. Regjeringen vil gi retninger for oppfølgingen av Kvinnsland-utvalget i statsbudsjettet til høsten.

Jeg tror alle er enige om at det er viktig å fortsette med å sikre gode arbeidsvilkår for de sykehusansatte. Det er viktig å balansere hensynet mellom tydelige forventninger, om verdier og styringsprinsipper. Samtidig må ledelsen i sykehusene og foretakene få handlingsrom og tillit til å være ansvarlig arbeidsgiver og utøve god ledelse. Arbeidsgiverrollen er lagt til sykehusene og helseregionene, og det er viktig at de også har muligheten til å utvikle den rollen.

Jeg har satt i gang et betydelig arbeid på dette området i helseregionene, ikke minst knyttet til å se helse-, miljø og sikkerhet i sammenheng med pasientsikkerhetsarbeidet. Jeg har senest i dag hatt et oppfølgingsmøte om det med alle styrelederne og direktørene i helseregionene for å få på plass like undersøkelser om arbeidsmiljø og ledelse for å få bedre data i dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Micaelsen (A) []: Den ikke lenger fullt så aktuelle årsaken, men den som er mest opp i dagen, er konflikten mellom Spekter og Akademikerne i fjor høst, som, som flere har vært inne på, ledet til en lang legestreik – den lengste streiken i sykehusenes historie, eller i hvert fall på veldig mange år.

Det er ikke unormalt at det går en kule varmt, og at det er intenst og til dels også høylytt mellom ulike parter når man står i en forhandlingssituasjon og er ved streik. Det som er uheldig nå, er at det over lang tid har utviklet seg en vedvarende dårlig stemning ved enkelte sykehus og mellom de ulike partene som representerer de ulike aktørene.

Helseministeren er ikke direkte part i denne saken, men er den øverste ansvarlige for ledelsen av norske sykehus og eier dem. Spørsmålet er: Hvilke konkrete initiativer vil helseministeren iverksette, utover det han pekte på, for å få tilbake tilliten?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener veldig klart at når en konflikt om tariffavtale må avgjøres av Rikslønnsnemnda, er det ikke en vinner eller taper, da er det bare tapere.

Jeg ser at alle har tatt ansvar og samarbeider for å ivareta pasienten etter at streiken er avsluttet, og at alle er opptatt av det som er det beste for pasienten. Det er jeg glad og takknemlig for. Jeg håper også at partene kan møtes for å snakke om hvordan samarbeidet kan bygges opp igjen, og hvordan en får jobbet godt med arbeidsmiljøet ved sykehusene, slik at det kan ivaretas.

Som jeg sa i mitt innlegg, er det også satt i gang et systematisk arbeid i helseregionen knyttet til å sikre et bedre samarbeid og inkludering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og pasientsikkerhetsarbeidet, og til å sikre god åpenhet og ledelse.

Torgeir Micaelsen (A) []: Jeg takker for svaret. For å utdype mitt første spørsmål er det min klare oppfatning at det som har fått utvikle seg over lang tid, er det jeg kaller parallelle virkeligheter blant enkelte av aktørene.

Mine år i politikken og innenfor andre områder har vist meg at én ting er å være uenige om en sak, men hvis man ikke engang klarer å bli enige om det som er grunnlaget for uenigheten, og om hva som er den reelle situasjonen, er det ofte veldig vanskelig å komme nærmere hverandre og finne en løsning.

Jeg mener likevel det er mange gode ting i det statsråden tar opp, men på tross av at det er mange som har ansvaret for at ting er som de er, på tross av at det er gjennomført både rikslønnsnemndsavgjørelser, rettssaker og streik som er avsluttet, er vi der vi er. Jeg er enig i at partene har klart å ta ansvar ute på sykehusene, men dette er en uheldig situasjon. Vil helseministeren selv ta konkrete initiativer til samtaler rundt et bord, slik at partene kunne kommet et steg videre?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror representanten er kjent med at dette i utgangspunktet er partenes ansvar, og hvis jeg tar initiativ på det området, tror jeg ikke jeg skal greie ut om det i forkant fra Stortingets talerstol. Da tror jeg ikke hensikten med den typen initiativ vil virke.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Det er ulike virkelighetsbeskrivelser av hvordan tilstanden i norske sykehus er. Ansatte melder om at de ikke får faste stillinger, de opplever refs, de opplever at de ikke får mulighet til karriere hvis de sier fra, gravide sier at de ikke får lagt arbeidsforholdene til rette. Vi vet også at åtte av ti som blir leger i dag, er kvinner, og en stor andel av sykepleierne er også kvinner. Spekter har sin beskrivelse av hva som har vært i norske sykehus, og ledelsen på sykehusene har sin beskrivelse. Hvilken historie, virkelighetsbeskrivelse, tenker statsråden er den rette virkelighetsbeskrivelsen? Har ansatte noe rett i det de sier?

Statsråd Bent Høie []: Det er helt klart at ulike forhold og ulike eksempler trekkes fram i denne diskusjonen, og det er ingen grunn til å tvile på at noen av eksemplene er riktige. Men det å skape en felles forståelse av hva som er den faktiske situasjonen, er viktig.

Derfor har jeg også, som jeg har vært inne på, gitt helseregionen et oppdrag om å gjennomføre samordnede undersøkelser av pasientsikkerhetskultur, arbeidsmiljø og HMS. Det arbeidet ble presentert for meg i dag, og er klart for å gjennomføres i 2018. Da vil vi få et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne se hva som er situasjonen, og få sammenlignbare undersøkelser mellom sykehusene. Bakgrunnen for det er at pasientsikkerhetsundersøkelsen viste at 44 pst. av sykehusavdelingene har en kultur som er en risiko for pasientsikkerheten. Det mener jeg er helt uakseptabelt for en virksomhet som driver med så mye som har så høy risiko, og som omfatter så mange mennesker som det sykehusene gjør.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.