Stortinget - Møte mandag den 19. juni 2017

Dato: 19.06.2017
President: Kenneth Svendsen
Dokument: (Innst. 462 S (2016–2017), jf. Dokument 8:118 S (2016–2017))

Innhald

Sak nr. 23 [23:16:45]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Audun Lysbakken om strakstiltak for å sikre en trygg fødselsomsorg (Innst. 462 S (2016–2017), jf. Dokument 8:118 S (2016–2017))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet forslag fra SV om å sikre en trygg fødselsomsorg, et tema komiteen har vært opptatt av og diskutert jevnlig i denne stortingsperioden. Vi er tverrpolitisk enig om at vi har gode resultater i Norge på dette området. Så når SV fremmer forslag om strakstiltak for å sikre en god fødselsomsorg, er det viktig at vi ikke etterlater et inntrykk av at fødselsomsorgen i Norge er i krise.

De viktigste politiske føringer for fødselsomsorgen ble lagt i St.meld. nr. 12 for 2008–2009, En gledelig begivenhet. Stortinget var den gang som nå opptatt av at fødetilbudet ved norske sykehus ikke skulle svekkes av økonomiske årsaker.

I regjering har Høyre og Fremskrittspartiet aktivt arbeidet for en trygg fødselsomsorg, også en trygg svangerskaps- og barselomsorg. I budsjettene har vi sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre sørget for gode rammer når det gjelder både sykehusøkonomi og det som skjer ute i kommunene. Vi har lagt til rette for en høy vekst i pasientbehandlingen i sykehusene på våre fire år. Enkelte politiske debattanter har i media fremstilt budsjettforliket i fjor høst som et kutt i sykehusenes økonomi. Det er en feilaktig fremstilling. Gjennom budsjettet for 2017 legger regjeringen og samarbeidspartiene opp til aktivitetsvekst i sykehusene også i 2017.

Gjennom media er vi kjent med at Akershus universitetssykehus stenger flere fødestuer. Som nevnt tidligere skal ikke økonomiske årsaker brukes som argument for å redusere fødetilbudet. I Høyre og Fremskrittspartiet forventer vi derfor at Akershus universitetssykehus gjør sine omorganiseringer uten at dette svekker tilbudet til de fødende eller gjør at de ansatte ikke kan møte de krav til kvalitet som er stilt i fødselsomsorgen.

Jordmødrene er sentrale for en trygg barseltid etter fødsel. Hjemmebesøk skal fange opp utfordringer med amming og annet som opptar en nybakt familie. Regjeringen har økt bevilgningene til helsestasjons- og skolehelsetjenestene med nær 1 mrd. kr siden 2013. Nå ser vi resultater. Bare fra 2015 til 2016 viser KOSTRA-tallene en vekst på 12 pst. i antall jordmorårsverk i kommunene. På våre fire år har regjeringen virkelig levert resultater. De fire siste rød-grønne årene ble det kun ansatt 20 flere jordmorårsverk i kommunene. På våre fire år er tallet 83.

Nå har vi også lovfestet jordmor som en pålagt helsepersonellgruppe i kommunene. Med kommunereformen, som sikrer sterke, stabile fagmiljøer, vil svangerskaps- og barseloppfølgingen få enda bedre vilkår i årene fremover. Dette er viktig i lys av forskning som viser at jordmorstyrt oppfølging av gravide gir svært gode og positive resultater.

Ingvild Kjerkol (A) []: Vi har jevnt over en trygg og sikker svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge. Som saksordføreren sa, ble de viktigste politiske føringene på dette området lagt i St.meld. nr. 12 for 2008–2009, En gledelig begivenhet, som ble behandlet av Stortinget i 2009. Den gang var hovedkonklusjonen at tilbudet til gravide, fødende og barselkvinner skulle styrkes betydelig, og Stortinget ba helse- og omsorgsministeren stille krav til de regionale foretakene om at det ikke skulle foretas økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud. Videre har nåværende regjering også fulgt opp, og i 2014 kom det også nye nasjonale retningslinjer.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at norske fødeavdelinger følger opp de skjerpede kravene, og at dette også omfatter kravet om å følge opp kvinner i aktiv fase av fødselen. Representantforslaget tar opp problemstillinger som er godt kjent i helsetjenesten og på Stortinget. Det er et stort problem at fødeklinikkene i deler av året er overfylt: Hver sommer melder media om kvinner som er avvist i døra. Liggetiden på sykehusene er blitt kortere, men tilbudet i kommunen er ikke bygd opp tilsvarende. Det er også kjent at kun 11 pst. av Norges barselkvinner bor i en kommune som tilbyr hjemmebesøk av jordmor i samsvar med retningslinjene fra Helsedirektoratet.

Mange kommuner forklarer manglende oppfølging med at tallet på jordmorstillinger ikke har økt etter at retningslinjene kom i 2014, og at det å gjennomføre barselbesøk vil gå ut over svangerskapsomsorgen. Andelen som ammer har også gått ned, og dette forteller oss at verdens beste fødsels- og barselomsorg ikke er en skanse som står av seg selv, den må forsvares hver eneste dag i helsetjenesten lokalt og på våre sykehus, i kommuner, i regjering og fra Stortinget.

Jeg vil med det ta opp det forslaget Arbeiderpartiet står inne i i innstillingen fra komiteen.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jeg har først lyst til å takke forslagsstillerne for dette forslaget. Fødselsomsorg vil aldri gå av moten, og vi er nødt til å holde fokus på det hele tiden. Selv om mye er bra i fødselsomsorgen i Norge, vet vi alle godt at det er mye som trenger forbedring, og at utviklingen ikke alltid går i riktig retning. Vi vet at det ikke er alt som i praksis er det samme som det som står på papiret, og vi er nødt til å få til forbedringer. På grunn av dette fremmer Kristelig Folkeparti ett forslag sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag og de andre forslagene sammen med Senterpartiet.

Vi vet at det ikke er slik at fødekvinner har en egen jordmor til stede til alle tider når de føder i Norge i dag. Det skjer transportfødsler som følge av avstander, og det skjer også i de store byene, noe som bl.a. forklares med at fødende venter for lenge hjemme når klinikkene er blitt fulle eller andre klinikker er stengt. Vi vet at langt fra alle får den oppfølgingen av jordmor etter fødselen som de egentlig har rett på, noe som også er viktig spesielt for mor og barn når vi vet at utskrivningen skjer raskere og raskere. Vi vet at veldig mange ikke får i gang ammingen før de reiser hjem fra barselavdelingen. Mange er utslitte og sårbare mødre som må tilbake igjen til sykehuset og ta prøver enten av seg selv eller av ungen etterpå, og de klarer det nesten ikke, fordi de er slitne og har blitt utskrevet fort, og hadde gjerne trengt en jordmor å snakke med. Dette skjer fordi utskrivningspraksisen har endret seg så dramatisk. Vi hører også jordmormiljøenes bekymring og de ansatte på føde- og barselavdelingene som forteller om effektiviseringspress, om for få ansatte og liten tid til den enkelte.

Vi som har vært gjennom en fødsel, vet hva det betyr. Det ikke å ha jordmor rundt seg hele veien, det ikke å kjenne på tryggheten, det å være usikker førstegangsfødende – det er en periode i livet som jeg tror blir mer dramatisk enn nødvendig, og en kunne gjort det mye bedre hvis en hadde hatt jordmor med seg på det mest dramatiske. Kristelig Folkeparti tror jordmortjenesten vil ha en sentral rolle framover, både i kommunehelsetjenesten og i fødeavdelingene. Jeg tar med dette opp de forslagene Kristelig Folkeparti er sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk til forslagsstillarane som fremja dette forslaget, det kom i heilt passande tid. Vi har jo ein debatt kvar vår med bekymring for at fødetilbodet om sommaren vert for dårleg, særleg på dei store fødeklinikkane og når det gjeld ferieavvikling, men ikkje berre på grunn av det: òg fordi føretaka vel å leggja ned nokre av fødestuene for å spara pengar. Så er det slik at fødslar ikkje kan planleggjast, dei kjem når dei kjem, og det er grunnen til at jordmødrene og kvinnene som ventar, vert bekymra for tilbodet.

Ja, vi har ei god fødselsomsorg i Noreg, men det er òg slik at ho er trua av eit hardt produktivitetskrav ved norske sjukehus. Vi har nasjonale faglege retningslinjer, som kom i 2010, som ikkje har vorte følgde opp. Dersom det hadde vore kvalitetskrav til ei lita fødeavdeling, til samanlikning, hadde den vore nedlagd på dagen. Men dei store fødeklinikkane har fått lov til å vidareføra ein slik praksis, utan at helsemyndigheitene har reagert. Det er ein stor urett mot alle dei fødande kvinnene som føder på ein fødeklinikk, og det er dei aller, aller fleste. Liggjetida har gått ned, vi har fått barselretningslinjer om heimebesøk, som kommunane heller ikkje har fått pengar til å klara å sørgja for.

Det er ein debatt i innstillinga om transportfødslar – om dei har gått ned, eller om dei har auka. Dersom eg vurderer dei tala, har fødslar utanom sjukehus auka. Transportfødslar har kanskje ikkje auka, men poenget er at dei vert bedne om å vera heime lenger, slik at ein kanskje har fleire uplanlagde heimefødslar. Slik kan ein ikkje ha det, det er ein altfor hard praksis for fødande kvinner på dei store fødeklinikkane, fordi ein har eit stort press på seg, med høg beleggsprosent og krav til at ein skal ha dei fødande kvinnene minst mogleg inne.

Finansieringa av fødetilbodet har Senterpartiet tatt opp før. Vi meiner at fødetilbodet bør rammefinansierast. Vi kjem til å støtta alle dei forslaga som vi er med på i innstillinga, og vi meiner det er veldig viktige forslag som SV kjem med her i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil takke komiteen for – i ein kritisk heftig innspurt på Stortinget – å ha tatt representantforslaget vårt på alvor, og det er jo ei viktig sak vi behandlar.

Utviklinga i fødselsomsorga er bekymringsfull. I media får vi stadig høyre historier om kvinner som blir sende i retur frå fødeavdelinga, om for dårleg oppfølging og om jordmødrer som vurderer å slutte og til og med åtvarar kvinner mot å føde på avdelinga. Vi er nok alle einige i at kvinner som føder, har rett til god omsorg, tid til å kome seg, kome i gang med amming og livet som mor, og at det er viktig for oss alle. Mor–barn-forholdet er ein grunnstein i samfunnet, på mange måtar, og da er jo den utviklinga vi no ser, ganske alarmerande.

Folkehelseinstituttet har dokumentert at eit betydeleg tal uplanlagde fødslar skjedde utanfor fødeinstitusjon i 2016. Vi veit at sentraliseringa forsterkar denne utviklinga, at meir skjer under transport, meir skjer uplanlagd, utanfor institusjon. Dette aukar risikoen og skapar utryggleik. Og i institusjonane varslar fleire om utfordringar med å gi ein-til-ein-omsorg av jordmor til kvinner i aktiv fase på grunn av kapasitets- og ressursproblem, altså at institusjonar i større og større grad har problem med å skape dette ein-til-ein-forholdet mellom jordmor og kvinne i kritisk fase av fødsel. Så samla sett: Både sentraliseringa og situasjonen på institusjonane bør bekymre oss alle.

I tillegg blir det tilsett for få jordmødrer, rekrutteringa til jordmoryrket er kritisk dårleg, og det er også ei aldring blant aktive jordmødrer som gjer at denne utviklinga kan slå som ein hammar ned i helsevesenet. Vi har i dag ca. 300 jordmødrer i Noreg som skal dekkje meir enn 60 000 gravide i året. Så situasjonen er veldig utfordrande, ein situasjon vi verkeleg må ta på alvor. Eg tenkjer at dette er eitt steg i ei retning – vi får håpe at vi etter valet kan få skaffe eit fleirtal som gjer at vi verkeleg klarer å få fart på satsinga på fødselsomsorga, som er så grunnleggjande.

SV støttar alle forslaga i innstillinga. Eg tek opp våre eigne forslag. Forslag nr. 4 er eit forslag som vi ikkje primært går inn for, men vi kan støtte det subsidiært dersom dei andre forslaga fell.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Vi har en trygg fødselsomsorg i Norge. Barne- og mødredødeligheten er blant den laveste i verden.

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen stiller tydelige krav til helseforetakene og kommunene og til samarbeidet mellom dem. Jeg forutsetter at både sykehusene og kommunene legger de faglige anbefalingene til grunn for utviklingen av barseltilbudet.

Fra 1970- til 1990-tallet ble antall fødeinstitusjoner i Norge nærmest halvert. Fødslene ble flyttet fra fødestuer til sykehus, delvis på grunn av økende krav til medisinsk beredskap, men også fordi de fødende ønsket et bredere tilbud, f.eks. smertelindring. Noen steder blir antall fødeavdelinger redusert når sykehus blir slått sammen, slik som i Østfold. Det er ingen pågående sentralisering av fødetilbudet, men noen små fødestuer blir fortsatt nedlagt på grunn av synkende fødselstall.

Heldigvis finnes det populære fødestuer i distriktene, som i Alta, på Finnsnes og på Tynset. I Odda, i Lærdal og i Nordfjord er det opprettet gode startenheter med jordmorberedskap og mulighet for å gjennomføre fødsler hvis det er risiko for at den fødende ikke rekker fram til fødeavdelingen i tide. Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene.

Det har vært hevdet at antall transportfødsler er stigende, men statistikken viser at antallet er halvert de siste 15 årene, mens uplanlagte fødsler utenfor sykehus har ligget stabilt på 0,6–0,7 pst. av alle fødsler. En betydelig andel av uplanlagte fødsler skjer i sentrale områder, så det må være andre årsaker enn avstand som har betydning.

Det er helseforetakene som har ansvar for forsvarlig bemanning ved fødeinstitusjoner, og de må utvikle systemer for bemanningsplanlegging som gjør det mulig å håndtere store svingninger i aktivitet. Å ha jordmor til stede under fødselen gir større sannsynlighet for normal fødsel og mindre behov for smertelindring. I oppdragsdokumentet for 2017 ba jeg derfor helseforetakene dokumentere når anbefalinger ikke blir fulgt opp, og bruke resultatene til kvalitetsforbedring.

Representantene har foreslått en gjennomgang av finansieringsordningene i primærhelsetjenesten. Flere av oppfølgingspunktene i primærhelsetjenesten innebærer at en ser nærmere på hvordan tjenestene finansieres, men vi har styrket helsestasjonene og skolehelsetjenesten i kommunene med over 1 mrd. kr i denne stortingsperioden for å gi barn, unge og familier bedre og mer tilgjengelige helsetilbud. Et av de konkrete resultatene som representanten Wilhelmsen Trøen var inne på, er at det siste året er årsverksutviklingen på 418 flere årsverk – 640 flere i løpet av denne perioden – og at siste år var det en økning i antall jordmorstillinger i kommunene på 12 pst.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden har tatt inn i oppdragsdokumentet til føretaka for at dei skal følgja dei faglege retningslinjene om ein-til-ein-omsorg i den aktive fasen av fødselen. Det var eg glad for da det skjedde, for det var eit problem at dette ikkje vart målt ute i tenestene, og da fekk vi ikkje vita korleis dette eigentleg hang saman.

Men det er mange andre ting i dei faglege retningslinjene som er like viktige krav – både til fødeavdelingar, til fødeklinikkar og til jordmorstyrte tilbod. Vil statsråden ta dette også inn i eit oppdragsdokument, eller er statsråden heilt sikker på at dei andre kvalitetskrava vert etterfølgde i tenestene, slik som det står i retningslinjene?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har bedt helseforetakene dokumentere når anbefalinger knyttet til tilstedeværelse ved fødsel ikke blir fulgt opp – dette for å bruke resultatene til en kvalitetsforbedring. Men jeg vil advare mot å gjøre oppdragsdokumentene slik at vi ber om rapportering på alle kvalitetskrav til tjenesten, for det vil bli helt uoverkommelig. Det vil sannsynligvis heller ikke bedre situasjonen, for da blir alt like viktig, og en jobber ikke systematisk med det. Dette var et konkret krav som kom i 2017, fordi jeg mener som representanten at det er behov for mer oppmerksomhet rundt det, men jeg legger selvfølgelig til grunn at de kravene som stilles faglig til tjenestene, følges opp, men det betyr ikke at vi må ha et system der alt rapporteres.

Kjersti Toppe (Sp) []: No er det kortare liggjetid for fødande, og dei skal følgjast opp i kommunehelsetenesta, i tråd med retningslinjene for god barselomsorg. Men mange kommunar har jo ikkje jordmødre nok, og liggjetida er blitt korta ned utan at kommunane har fått meir pengar. Spørsmålet mitt er om statsråden synest det er fornuftig at ansvaret for barselkvinner vert skyvd frå sjukehus til kommune utan at det har følgt pengar med.

Statsråd Bent Høie []: Kommunene har fått flere penger til å ansette flere jordmødre. Det har også gitt en betydelig vekst, ikke minst med det denne regjeringen har fått til med en betydelig satsing i kommunene på dette området. Det er helt nødvendig, som representanten er inne på, for at kvinnene skal få bedre oppfølging i barseltiden og en bedre tjeneste. Jeg er glad for å se at den satsingen, som ikke minst våre samarbeidspartier Kristelig Folkeparti og Venstre også har vært opptatt av, nå gir veldig gode resultater i kommunene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.