Geirangerfjorden. Foto: Per Eide.

Geirangerfjorden. Foto: Per Eide.

Møre og Romsdal

For stortingsperioden 2017–2021 er det valt inn ni representantar frå fylket.

Representantane er fordelte på desse partia: Høgre (3), Arbeidarpartiet (2), Framstegspartiet (2), Kristeleg Folkeparti (1) og Senterpartiet (1).

I Grunnlova står det at Noreg har 19 valdistrikt. I vallova er desse lista opp, og dei samsvarar med fylkesinndelinga i Noreg før regionreforma.

Innvalde og fast møtande representantar

Dei fem siste spørsmåla til statsrådane frå representantane i valdistriktet

  • Skriftleg spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til klima- og miljøministeren

    Hvorfor legger statsråden opp til ei konfliktskapende overprøving av vedtak fatta av regional rovviltnemnd, på bakgrunn av en enkeltstående klage fra en interesseorganisasjon, i ei sak hvor det er fatta et begrunna vedtak om felling tufta på lokal kunnskap og helhetlig regional vurdering, slik Stortingets rovviltforlik forutsetter?
  • Skriftleg spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Vil statsråden ta initiativ til å følge opp Stortingets vedtak ved å be tilsynsmyndigheten gå inn i denne saken og sikre at 2 år gamle Isabella flyttes ut av sykehjemmet og hjem til familien?
  • Skriftleg spørsmål fra Else-May Norderhus (A) til næringsministeren

    Vil næringsministeren foreta seg noe for å bevare maskineringsavdelinga ved Kongsberg Martime i Ulsteinvik?
  • Skriftleg spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til utviklingsministeren

    Mener statsråden det er rimelig og innenfor Norfunds mandat at man investerer norske skattebetaleres penger i luksusfasiliteter tilrettelagt for oljeindustrien i Mosambik?
  • Interpellasjon fra Marianne Synnes Emblemsvåg (H) til klima- og miljøministeren

    Alle scenarioer i FNs klimapanels rapport om hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C, viser at andelen kjernekraft må økes kraftig. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030 og tredobles innen 2050. Redselen for ulykker ved bruk av uran må ikke stå i veien for thoriumkjernekraft. Norge sitter på noen av de største thoriumforekomstene i verden, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået - en CO2-fri kraftkilde tilsvarende 2300 år med dagens strømforbruk. Fordelene med thoriumkjernekraft er mange. Thoriumkjedereaksjonen kan ikke løpe løpsk og er ikke egnet til fremstilling av atomvåpen, og den gir mindre avfall med kortere nedbrytningstid - 300 år mot uranets millioner av år. I tillegg er den kraftintensiv - 1 kraftverk tilsvarer ca. 1 300 km² bebygget med vindmøller. Vil statsråden vurdere å la Norge bidra til å utvikle denne miljøvennlige kraftkilden?

Representantforslag fremma av representantane i valdistriktet