Kvinner på Stortinget 1921-2021 I 2021 markerte Stortinget at det var 100 år siden Karen Platou som første kvinne ble innvalgt til fast plass på Stortinget.
Røysterett for kvinner Røysterettskampen prega Stortinget i meir enn 20 år, frå det fyrste framlegget vart handsama i 1890 til røysterett for kvinner vart innført i 1913.
Stemmerettsjubileet 1919–2019 I 2019 feiret vi at det var 100 år siden Stortinget fjernet bestemmelsen i Grunnloven som fratok fattige stemmeretten.
Det norske flagg 1821–2021 I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.
Frigjøringsjubileet 2020 Den 8. mai 1945 kom freden til Norge etter fem år der tysk okkupasjon og nazistisk diktatur hadde fortrengt demokratiet.
Konferanseanlegget i stortingssalen I 2010 installerte Stortinget eit nytt konferanseanlegg for styring av debattar og voteringar i stortingssalen.
Riksretten - ein politisk domstol Riksretten har vore ein politisk domstol i 200 år. Historisk dokumentasjon knytt til riksrettssakene finst i arkiva i Stortinget.
Det første overordentlige storting Høsten 1814 møttes den andre grunnlovgivende forsamling for å tilpasse grunnloven av 17. mai til unionen med Sverige. Målet var å bevare mest mulig selvstendighet for Norge.
Jødeparagrafen En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.
Da kongen truet med revolusjon! – Rabalderstortinget 1821 Stortinget i 1821 var et av de mest turbulente storting i norsk historie, med sterke politiske fronter.
Formannskapslovene av 1837 Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.
Årlige stortingssesjoner Den 1. februar 1871 møttes Stortinget til en ny politisk hverdag. Fra dette året skulle stortingsrepresentantene møtes hvert år for å vedta statsbudsjetter og Norges lover.
Parlamentarismen i utvikling Parlamentarismen er eit styresett som gjev parlamentet (Stortinget) kontroll over den iverksetjande makta (regjeringa).
Spor etter 1. verdenskrig Under første verdenskrig fikk Kristiania Sanitetsforening låne lokaler i stortingsbygningen når de skulle klargjøre forbindingsmateriell til hærens sanitet.
Da diktaturet fortrengte demokratiet Okkupasjonstiden 1940–1945 var en unntaksperiode og et vendepunkt i norsk historie. Grunnloven, folkestyret og statsmaktene var satt ut av spill. Demokratiet og rettsstaten ble erstattet med et totalitært diktatur under en okkupasjonsmakt.
De Castbergske barnelover I 2017 ble de Castbergske barnelover innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.
Den politiske pressens barndom I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter.
Stortingets presselosje 1920-2020 I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer.
Protest og politisk aktivisme I Stortingsarkivet finnes store mengder av postkort, underskriftslister, brev og opprop som Stortinget har mottatt gjennom årenes løp.
Kings Bay-saken Eksplosjonen i Kings Bay-gruven på Svalbard den 5. november 1962, der 21 gruvearbeidere mistet livet, utløste et politisk jordskjelv i Norge.
160 år med stortingsreferat I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. I de 160 årene siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.
Stortingets 100 år i utenrikspolitikken I 1917 opprettet Stortinget en spesialkomité for utenrikske anliggende – forløperen til dagens utenriks- og forsvarskomité. Les om Stortingets 100 år i utenrikspolitikken.
Norges dokumentarv Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.
Svalbardtraktaten 1920 I 2020 var det 100 år siden inngåelsen av Svalbardtraktaten. Traktaten er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra de 44 landene som har sluttet seg til traktaten.
Gaver i Stortinget Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.
Historisk dokumentasjon Oversyn over nettpresentasjonar laga i samband med historiske markeringar, basert på dokument og bilete frå arkiva i Stortinget.
Historia til partia Det fanst ikkje parti i Noreg i 1814, men etter at dei fyrste vart skipa i 1884, har partia spela ei viktig rolle i det norske demokratiet.
Tronstolen på Stortinget Dei tre stolane som vert nytta ved den høgtidlege opninga av Stortinget, vert henta fram slik tradisjonen har vore i uminnelege tider.