Utsikt frå toppen av Galdhøpiggen i Jotunheimen. Foto: Jørgen Skaug.

Utsikt frå toppen av Galdhøpiggen i Jotunheimen. Foto: Jørgen Skaug.

Oppland

For stortingsperioden 2017–2021 er det valt inn sju representantar frå fylket.

Representantane er fordelte på desse partia: Arbeidarpartiet (2), Senterpartiet (2), Høgre (1), Framstegspartiet (1) og Venstre (1).

I Grunnlova står det at Noreg har 19 valdistrikt. I vallova er desse lista opp, og dei samsvarar med fylkesinndelinga i Noreg før regionreforma.

Innvalde og fast møtande representantar

Dei fem siste spørsmåla til statsrådane frå representantane i valdistriktet

  • Interpellasjon fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa har i Hurdalsplattforma varsla opptrapping av studieplassar mellom anna innan medisin- og sjukepleiarutdanningane. Presset på helsevesenet har vore ekstremt høgt dei siste åra, men også før pandemien var rekruttering av legar og sjukepleiarar eit problem fleire stader. Korleis vil statsråden jobbe vidare for å betre rekrutteringa av kritisk helsepersonell i helsetenesta rundt i heile landet?

  • Skriftleg spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

    I desse dagar ser vi at vi over heile landet kan få oppløysingsvedtak i mange tvangssamanslåtte fylkeskommunar. I den samanheng er det store diskusjonar om kostnadar ved å løyse opp att. Det som ikkje får så stor merksemd er kor mykje kommune- og regionreformen har kosta fram til no. Både med prosessar gjennom Statsforvaltaren, tidlegare Fylkesmannen no Statsforvalteren, og direkte kostnadar ved samenslåing.
    Kan statsråden greie ut for kor mykje ressursar førre regjering brukte på kommune- og regionreformen?

  • Spørjetimespørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

    Alle elever fortjener kvalitet i skolen uavhengig av hvor de bor og hvem foreldrene er. Skoler er viktige samfunnsaktører, men må ikke reduseres til et distriktspolitisk virkemiddel alene. Mener statsråden at små grendeskoler er viktigere enn kvalitet i skoletilbudet til alle elever i hele landet?

  • Interpellasjon fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

    I juni 2021 ble Innst. 622 S (2020–2021), jf. Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge behandlet i Stortinget. Kapittel 8 handler om kulturskolen og inneholder store ambisjoner for styrking av den kommunale kulturskolen. Spesielt viktig er det å realisere visjonen om en kulturskole for alle og at alle barn og unge – uavhengig av hvor de bor, økonomi og bakgrunn – skal ha tilgang til et kulturskoletilbud av høy kvalitet. Kulturskolen betyr mye for mange, men som meldingen også fastslår, holdes mange i praksis utenfor fordi det er for dyrt, eller fordi tilbudet som gis, ikke er relevant. Regjeringen skriver i Hurdalserklæringen at de vil "Arbeide for at alle barn og unge skal ha moglegheit til å få undervisning på kulturskulen". Hvilke tiltak har statsråden tenkt å sette i verk for å legge til rette for dette?

  • Interpellasjon fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

    Storberget-utvalgets rapport "Du er henta!" har skapt stort engasjement i barnehagesektoren. Forslagene berører 140 000 barnehagebarn og 500 000 mennesker som alle har et nært forhold til en privat barnehage, enten som barn, forelder, ansatt eller eier. Flertallet i utvalget tar til orde for grep som vil endre grunnlaget for driften av private barnehager. Regjeringen har sammen med SV blitt enige om en rekke punkter som vil få store konsekvenser for private barnehager, både de små enkeltstående og kjedene. Dette skaper uro i en sektor som trenger forutsigbarhet. Ønsker regjeringen et mangfold i barnehagetilbudet som også omfatter private barnehager, og hvordan skal det i så fall sikres, eller er det et mål å fase ut slike tilbud?

Representantforslag fremma av representantane i valdistriktet