-
Interpellasjon nr. 34 (2018-2019)
Datert: 14.02.2019
Til behandling
Det har vore mange saker i media i den siste tida om høge inkassosatsar og om i kva grad god inkassoskikk vert overhalden når eit småkrav på ein hundrelapp kan verte nesten fire tusen kroner på kort tid. Talet på inkassosaker veks med rekordfart, og norske satsar er mykje høgre enn i nabolanda. Ein samla justiskomité hadde merknader om dei høge satsane i Innst. 6 S (2018-2019) og bad regjeringa om å sette i verk naudsynte tiltak for at nivået på satsar innan inkassobransjen vert regulerte ned. Regjeringa sitt svar var å la inkassosalæret stå uendra på 700 kroner, altså ikkje å auke det med 30 kroner, og å sette ned eit utval som skal kome attende med tiltak i 2020. I mellomtida opplever stadig fleire at problemet berre aukar. Mandatet i inkassolova omfattar heller ikkje problematikken kring småkrav som vert sende til namsmannen.
Er statsråden nøgd med at Noreg er på inkassotoppen, eller vil statsråden iverksette strakstiltak slik Stortinget ba om?
-
Interpellasjon nr. 33 (2018-2019)
Datert: 08.02.2019
Til behandling
Vi ser stadig tilfeller av at gjengkriminelle som er tatt, siktet eller dømt for grov vold, drapsforsøk, kidnapping m.m. tilbake i 2015, 2016 og 2017, ennå er på frifot og begår ny grov kriminalitet. Dette sender et meget dårlig signal til ofre, til samfunnet og til gjengmiljøene selv og deres rekrutter, som bør oppleve raske reaksjoner. For politiet, som gjør en stor innsats for å stoppe gjengene, er det lite motiverende å se at gjengkriminelle som er tatt, blir værende på frifot. Det er også stor fare for at de oppsøker og truer mulige vitner. Vi ser ofte at forklaringer endres eller trekkes i disse sakene - eller at ingen vil si noe. Det er grunn til å spørre hvordan alle parter i rettsapparatet oppfatter gjentakelsefaren, vitnepåvirkning og behovet for raske reaksjoner mot gjengmiljøene.
Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å få en mer effektiv straffeforfølging av gjengkriminelle etter at de er tatt for alvorlige forhold?
-
Interpellasjon nr. 32 (2018-2019)
Datert: 29.01.2019
Til behandling
De som ikke vaksinerer sine barn, bidrar til at sykdomsfremkallende bakterier og virus lever videre i vår befolkning. Å boikotte vaksineprogrammet er ikke bare et valg man tar på vegne av seg selv og sine barn, det rammer alle innbyggere, ikke minst de som av medisinske årsaker ikke kan vaksineres. I Norge burde ikke foreldrenes usikkerhet og frykt for vaksiner trumfe barns rett til helsehjelp. UNICEF mener at det å hindre barn i å bli vaksinert er et brudd på barns rettigheter. I en melding fra WHO kan vi lese at de har sett en negativ trend der stadig flere dropper vaksine på såkalt filosofisk grunnlag. I lys av den alarmerende utviklingen har organisasjonen plassert vaksinemotstand på listen over det de mener utgjør de ti største truslene mot den globale helsen i 2019.
Hva vil statsråden gjøre for å øke vaksinasjonsgraden og hindre at vaksinemotstandere blir en større trussel mot folkehelsen?
-
Interpellasjon nr. 31 (2018-2019)
Datert: 21.01.2019
Til behandling
Om maktbruk og våpenbruk fra politiets side ved uttransportering av barnefamilier
-
Interpellasjon nr. 30 (2018-2019)
Datert: 18.01.2019
Svart på: 12.02.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Om den sterke nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger, og å få avklart om den kan skyldes en innstramming internt i Nav av unntaket fra varighetsbestemmelsene
-
Interpellasjon nr. 29 (2018-2019)
Datert: 17.01.2019
Rette vedkommende: Samfunnssikkerhetsministeren
Svart på: 12.02.2019 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde
Om tiltak for å lukke gapene mellom den faktiske og ønskede situasjonen hva gjelder redningsberedskap rundt Svalbard og i havområdene opp mot Nordpolen
-
Interpellasjon nr. 28 (2018-2019)
Datert: 08.01.2019
Svart på: 05.02.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Om oppfølging av stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning fra 2016, og om andre kvalitetshevingstiltak på området
-
Interpellasjon nr. 27 (2018-2019)
Datert: 04.01.2019
Spørsmålet er trekt tilbake
Fredag den 23. februar 2018 tidlig om morgenen ble en familie med tre barn hentet ut fra et hus på Fitjar i en politiaksjon for å returneres til Afghanistan. Ifølge en anmeldelse av Politiets utlendingsenhet (PU) til Spesialenheten for politisaker utøvde politiet betydelig maktbruk ved aksjonen, blant annet ved å bryte opp inngangsdøren og tråkke opp i sengen der familien sover. Tidligere statsråd Sylvi Listhaug har også bekreftet at politiet var bevæpnet. Familien beskriver også at våpen var trukket ut av hylsteret. 21. september ble en afghansk familie på seks, blant annet en alvorlig syk far, hentet av politiet på Heiane mottak. Et stort antall politibiler og rundt 30 politifolk ble benyttet. I et brev til PU sier Stord kommune at "politiet nærmast 'okkuperer' bustadblokka på mottaket", referert fra Stord24 2. oktober 2018.
Hvorfor mener statsråden at denne typen maktbruk og våpenbruk er riktig ved uttransportering av barnefamilier?
-
Interpellasjon nr. 26 (2018-2019)
Datert: 19.12.2018
Svart på: 15.01.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Om utvikling av Fjellregionen og Valdres med næringsliv, samferdselsprosjekt, styrking av fylkeskommunen og statlege arbeidsplasser
-
Interpellasjon nr. 25 (2018-2019)
Datert: 19.12.2018
Svart på: 31.01.2019 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide
Om regjeringens oppfølging av saker fra OSSEs parlamentarikerforsamling, og om styrking av OSSEs tre dimensjoner i det utenrikspolitiske arbeidet opp mot stater som blokkerer og motarbeider OSSEs verdigrunnlag
-
Interpellasjon nr. 24 (2018-2019)
Datert: 18.12.2018
Svart på: 05.02.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Om utfordringene som påpekes i forbindelse med et internasjonalt initiativ der det kreves åpen tilgang til artikler fra forskning finansiert av bl.a. nasjonale forskningsråd
-
Interpellasjon nr. 23 (2018-2019)
Datert: 11.12.2018
Svart på: 08.01.2019 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud
Om framtidens eksportmarkeder for norske landbruksvarer, og tiltak for å gjøre norsk sau til en eksportsuksess på lik linje med norsk laks
-
Interpellasjon nr. 22 (2018-2019)
Datert: 03.12.2018
Svart på: 17.01.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Om å tilkjenne beitebrukere i Nord-Østerdal full kompensasjon for ekstrakostnader ved ulveangrep, på lik linje med beitebrukere på Hadeland
-
Interpellasjon nr. 21 (2018-2019)
Datert: 29.11.2018
Spørsmålet er trekt tilbake
Fredag den 23. februar 2018 tidlig om morgenen ble en familie med tre barn hentet ut fra et hus på Fitjar i en politiaksjon for å returneres til Afghanistan. Ifølge en anmeldelse av Politiets utlendingsenhet (PU) til Spesialenheten for politisaker utøvde politiet betydelig maktbruk ved aksjonen, blant annet ved å bryte opp inngangsdøren og tråkke opp i sengen der familien sover. Tidligere statsråd Sylvi Listhaug har også bekreftet at politiet var bevæpnet. Familien beskriver også at våpen var trukket ut av hylsteret. 21. september ble en afghansk familie på seks, blant annet en alvorlig syk far, hentet av politiet på Heiane mottak. Et stort antall politibiler og rundt 30 politifolk ble benyttet. I et brev til PU sier Stord kommune at "politiet nærmast 'okkuperer' bustadblokka på mottaket", referert fra Stord24 2. oktober 2018.
Hvorfor mener statsråden at denne typen maktbruk og våpenbruk er riktig ved uttransportering av barnefamilier?
-
Interpellasjon nr. 20 (2018-2019)
Datert: 15.11.2018
Svart på: 04.12.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Om tiltak for å bekjempe og forhindre ungdoms- og gjengkriminaliteten som har utviklet seg i Oslo den siste tiden
-
Interpellasjon nr. 19 (2018-2019)
Datert: 14.11.2018
Svart på: 05.12.2018 av helseministeren Bent Høie
Om kvinners abortrettigheter hvis abortloven § 2 tredje ledd bokstav c erstattes med en ny paragraf etter forhandlinger mellom regjeringen og KrF
-
Interpellasjon nr. 18 (2018-2019)
Datert: 09.11.2018
Svart på: 27.11.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen
Om hvorfor det er gunstigere å investere i eiendom enn i industri og øvrig næring
-
Interpellasjon nr. 17 (2018-2019)
Datert: 09.11.2018
Rette vedkommende: Næringsministeren
Svart på: 27.11.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen
Om elendige forhold på fiskebåter som høster i norsk økonomisk sone, og at Kystvakta, som skal håndheve reglene i norske farvann, har svært begrenset kapasitet
-
Interpellasjon nr. 16 (2018-2019)
Datert: 09.11.2018
Svart på: 05.12.2018 av helseministeren Bent Høie
Om at mange pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester ikkje får god nok oppfølging i sjukehus og opplever fragmenterte tenester
-
Interpellasjon nr. 15 (2018-2019)
Datert: 09.11.2018
Spørsmålet er trekt tilbake
Amming er eit av dei mest effektive tiltaka vi har for å fremme helse og førebygge sjukdom i befolkninga. Amming blir også av WHO løfta fram som eitt av få kostnadseffektive tiltak for å redusere risikoen for ikkje-smittsame sjukdomar. Morsmjølk styrker immunforsvaret og reduserer risikoen for infeksjonar, overvekt og diabetes. For mor reduserer amming risikoen for brystkreft og truleg eggstokkreft. Innføringa av ei tredeling av foreldrepermisjon etter fødsel har ført til ein stor debatt om faren for at likestillingstiltaket vil gå ut over amminga til mor etter fødselen. I tillegg opplever mange kvinner lita ammehjelp på sjukehus og i kommunen etter fødselen på grunn av knapp bemanning og for få jordmødre i kommunane.
Kva gjer regjeringa for å hindre at tredelinga av permisjonen går ut over mor si moglegheit for å amme, og korleis vil regjeringa sørge for meir hjelp og støtte til amming, slik at fleire barn får morsmjølk?