-
Interpellasjon nr. 34 (2020-2021)
Datert: 24.02.2021
Til behandling
Universitetet i Oslo hadde fra 1811 og frem til 2010 en privatistordning for jusstudenter. Denne ordningen gjorde det tidligere mulig å ta alle årene av mastergraden i rettsvitenskap som privatist. Å ta 1. avdeling som privatist på Friundervisningen for så å ta resten av studiet på vanlig måte var en mulighet mange benyttet. Denne privatistordningen er nå avskaffet. Når vi i tillegg ser at bachelorgraden i juss, som enkelte aktører tilbyr, ikke gir rett til å fullføre graden master i rettsvitenskap, skaper dette problemer for mange, da inntakskravet for master i rettsvitenskap er veldig høyt. Det utdannes for få jurister i Norge etter behovsberegningene til Statistisk sentralbyrå, noe som kan skape mange problemer på sikt. Per i dag er det bare Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø som tilbyr masterstudiet i rettsvitenskap.
Vil statsråden ta initiativ til å tillate øvrige universiteter å tilby master i rettsvitenskap, og til å gjeninnføre privatistordningen for jusstudenter?
-
Interpellasjon nr. 33 (2020-2021)
Datert: 24.02.2021
Til behandling
Ofre for menneskehandel er i hovedsak utenlandske statsborgere som har vært i Norge i kort tid, mange uten lovlig opphold. Alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig helsehjelp og annen helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Men for å få rett til nødvendig helsehjelp, må man ha lovlig opphold og i tillegg enten være bosatt i Norge, medlem av folketrygden eller omfattet av gjensidighetsavtale med andre land. Ofre som er utsatt for menneskehandel, er sårbare, ikke minst med tanke på at det ofte er problematisk å reise tilbake til hjemlandet hvor man ble utsatt for menneskehandel. Ofre har ofte også sammensatte helseproblemer og et stort behov for helsetjenester, både akutt og over tid.
Vil regjeringen vurdere å foreslå nødvendige endringer i lov eller forskrift for å sikre denne gruppen rett til nødvendig helsehjelp?
-
Interpellasjon nr. 32 (2020-2021)
Datert: 19.02.2021
Til behandling
EU har over tid fått massiv kritikk for udemokratiske lovprosesser som styres av et ansiktsløst byråkrati. EUs ombudsmann varsler om lukkede dører, møtereferater som holdes hemmelig, og at velgerne har minimalt innsyn i hvordan EUs lover blir til. 10. februar vedtok EU-parlamentet en resolusjon med kritikk av Kommisjonens og Rådets manglende åpenhet i lovgivningsprosesser. Manglende tilgang til EU-dokumenter for offentligheten, innsynsbegjæringer som avslås, og for streng klassifisering av EU-dokumenter er noe av kritikken. Dette forsterker demokratiunderskuddet i Norges tilknytning til EU. Det er umulig for vanlige folk å følge med på eller påvirke lover og regler som Norge blir bundet av.
Hva mener regjeringen om at Norge er bundet av en mengde EU-regler som har blitt til i udemokratiske lovprosesser uten åpenhet og gjennomsiktighet?
-
Interpellasjon nr. 31 (2020-2021)
Datert: 18.02.2021
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Til behandling
I 2014 var det debatt i Stortinget om norsk eierskap og kontroll over blant annet Flytoget, Kongsberg Gruppen og Telenor, og om det burde forbli norsk eller kunne havne på utenlandske hender. Statsministeren uttalte følgende: "Jeg synes hele debatten om unorsk eller norsk er en ganske tåpelig debatt, for å være helt ærlig." Nasjonal trusselvurdering for 2021 ble lagt frem 8. februar. PST advarer om at utenlandsk oppkjøp og kontroll over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur kan bli en sikkerhetsrisiko for Norge.
I lys av PSTs trusselvurdering vil statsråden fortsatt betegne debatten om norsk kontroll og eierskap over naturressurser, bedrifter, eiendommer og infrastruktur som "ganske tåpelig", eller hvilke adjektiver vil hun eventuelt bruke nå?
-
Interpellasjon nr. 30 (2020-2021)
Datert: 17.02.2021
Til behandling
Norges oljerikdom har ikke kommet gratis. Noen pionerarbeidere har kjempet en lang kamp for rettferdighet etter å ha blitt skadet på jobb, og arbeids- og sosialkomiteen har fått en kartleggingsrapport med navnet "Pioneroljearbeiderne med ødelagt helse og møtet med systemet, erstatninger, senskader og løsemiddelskader". I tillegg foreligger det en rapport fra Arbeidsmiljøskaddes Landsforening fra 2014 med navnet "Rapport om pioneroljearbeiderne i Nordsjøen". Begge rapportene beskriver de skadene mange har fått som følge av eksponering fra kjemikalier, oljedamp, kvikksølv og annet. De gir et usminket møte med skjebnen til noen av pionerarbeiderne. De skadde føler at de møter et system som ikke fungerer, at de ikke blir trodd, og at staten fraskriver seg ansvar.
Vil statsråden sette ned en kommisjon for å kartlegge omfanget og vurdere eventuell kompensasjon til skadde pioneroljearbeidere?
-
Interpellasjon nr. 29 (2020-2021)
Datert: 16.02.2021
Til behandling
Transportkriminalitet er økende, og ulovlig kabotasje utarmer den norske transportnæringen. Det er usikre tall på hvor omfattende bruken av kabotasje er i Norge, men tilbakemeldingene og de mange utfordringene vi ser ute på veiene, tyder på en høy andel utenlandske vogntog på norske veier. Det er mangler ved kontrollsystemet for transportkriminalitet. Ulovlig kabotasje gir useriøse aktører et konkurransefortrinn. Flere ulike etater er tillagt forskjellige kontrolloppgaver, noe som gjør at det mangler et helhetlig ansvar for å avsløre og bekjempe ofte godt organisert transportkriminalitet.
For å bekjempe bruken av ulovlig kabotasje og annen transportkriminalitet, vil statsråden ta initiativ til en samling av kontrollansvaret for transportkriminalitet, herunder opprettelse av et eget transportpoliti, samt flytte overtredelser på kabotasjeområdet fra straffekjeden og over til høyere gebyr/bøter?
-
Interpellasjon nr. 28 (2020-2021)
Datert: 12.02.2021
Til behandling
Arbeidsmiljøloven er ikke tilpasset en ny arbeidshverdag, verken i et kortsiktig eller langsiktig perspektiv, med økt bruk av hjemmekontor og større grad av fleksibilitet i når arbeidet utføres. Det er problematisk for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidstakere må ha den samme tryggheten knyttet til arbeidsmiljø, rettigheter og rammeverk som i den "gamle" arbeidsdagen hvor arbeidet foregikk i arbeidsgivers lokaler. Arbeidsgiver må ha noe større fleksibilitet knyttet til beskrivelsen av normalarbeidsdag, kveldsarbeid m.m. og hva som skal tilrettelegges på arbeidsplassen samt en tydeliggjøring av plikter og rettigheter bl.a. av personvernmessig karakter.
Hvilke grep vil statsråden ta for å møte disse utfordringene?
-
Interpellasjon nr. 27 (2020-2021)
Datert: 11.02.2021
Til behandling
Om at Oslos lokalpolitikere ikke ønsker regjeringens planlagte sykehusprosjekt i Oslo velkommen, med henvisning til at Oslo universitetssykehus planlegger et 76 meter høyt sykehustårn ved Rikshospitalet på Gaustad
-
Interpellasjon nr. 26 (2020-2021)
Datert: 09.02.2021
Til behandling
Om å stimulere til økt forskning på bakteriofager og utvikling av nye antibiotika og diagnosesystemer, og om planer for å redusere antibiotikabruk og import av antibiotikaresistens
-
Interpellasjon nr. 25 (2020-2021)
Datert: 05.02.2021
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Til behandling
Om hva regjeringen har gjort for å styrke grønn konkurransekraft etter Næringslivets klimakonferanse i 2019, der næringslivets 17 veikart for å sette fart i det grønne skiftet sto sentralt
-
Interpellasjon nr. 24 (2020-2021)
Datert: 01.02.2021
Svart på: 16.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Om å innføre en ordning som gir ALS-syke og andre med alvorlige diagnoser anledning til å prøve medisiner som har gått gjennom første fase med utprøving
-
Interpellasjon nr. 23 (2020-2021)
Datert: 15.01.2021
Svart på: 04.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om den markante økningen i politiets oppdrag knyttet til psykiatri, og om samarbeid mellom helsetjeneste og politi for å gi alvorlig psykisk syke god og verdig oppfølging og behandling
-
Interpellasjon nr. 22 (2020-2021)
Datert: 12.01.2021
Svart på: 11.02.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Om oppfølging av en undersøkelse fra Forskerforbundet som avdekker at akademia rammes betydelig av koronapandemien, og om hvorfor regjeringspartiene har redusert forskningsbevilgningene og sagt nei til å utrede forskeres arbeidsvilkår
-
Interpellasjon nr. 21 (2020-2021)
Datert: 08.01.2021
Svart på: 04.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Om fremdriften i å få gjennomført Stortingets vedtak om endringer i bioteknologiloven knyttet til tidlig ultralyd, NIPT, eggdonasjon og preimplantasjonsdiagnostikk, og hvordan kapasiteten i privat sektor kan benyttes i den sammenhengen
-
Interpellasjon nr. 20 (2020-2021)
Datert: 05.01.2021
Svart på: 04.02.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen
Om å ta initiativ for å styrke dagpengeordninga på mer varig basis og for alle ledige, bl.a. med henvisning til at tusenvis faller ut fordi regjeringa ikke forlenger maksperioden
-
Interpellasjon nr. 19 (2020-2021)
Datert: 15.12.2020
Svart på: 02.02.2021 av næringsminister Iselin Nybø
Om virkemidler for å få etablert battericelleproduksjon i Norge, og om regjeringens politikk for å tiltrekke seg investeringer i denne industrien
-
Interpellasjon nr. 18 (2020-2021)
Datert: 03.12.2020
Svart på: 21.01.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby
Om en nærmere oppfølging av kommunen for å bringe volden i Oslo-skolen under kontroll, og om å rette opp urimelig behandling av en lektor som fikk varig mén etter angrep fra elever
-
Interpellasjon nr. 17 (2020-2021)
Datert: 02.12.2020
Svart på: 21.01.2021 av olje- og energiminister Tina Bru
Om utlysingen av 25. konsesjonsrunde på tross av at utslippene fra oljen og gassen som skal hentes opp, ligger an til å være direkte i strid med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader
-
Interpellasjon nr. 16 (2020-2021)
Datert: 19.11.2020
Svart på: 21.01.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby
Om meldinger om koronautmattelse fra skoler og barnehager over hele landet, og om klarere rammer, tilstrekkelige ressurser og grep for å lette de ansattes situasjon
-
Interpellasjon nr. 15 (2020-2021)
Datert: 06.11.2020
Svart på: 26.11.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om nedslående konklusjoner i evalueringen av offentlighetsloven i 2016, og når og hvordan funnene vil bli fulgt opp