Stortinget - Møte mandag den 19. juni 2017

Dato: 19.06.2017
President: Kenneth Svendsen

Innhald

Voteringer

Votering

Presidenten: Erlend Wiborg er foreslått som nytt varamedlem til valgkomiteen. Andre forslag foreligger ikke, og presidenten antar at det kan voteres på vanlig måte.

Votering:

Erlend Wiborg ble enstemmig valgt som nytt varamedlem av valgkomiteen.

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3–13 behandles under ett. – Det anses vedtatt.

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Vi er da nesten klare til å gå til votering, men først har representanten Heikki Eidsvoll Holmås bedt om ordet til en stemmeforklaring.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: I sak nr. 3 trekker vi forslag nr. 30, som er levert inn som løst forslag.

Jeg vil gjerne gi en kort stemmeforklaring angående forslag nr. 44, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette bygging av Arna–Stanghelle i 2021.»

Med det forstår forslagsstillerne, og de andre som støtter forslaget, at dette dreier seg om det felles jernbane- og veiprosjektet mellom Arna og Stanghelle. Det er altså forklaringen på hvordan det skal forstås, og da har jeg grunn til å tro at både Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil støtte det.

I tillegg vil jeg i sak nr. 12 trekke forslag nr. 1.

Presidenten: Da er det notert. Hadia Tajik får ordet til stemmeforklaring.

Hadia Tajik (A) []: Det gjeld sak nr. 2. Arbeidarpartiet anser det for å vera ei svært uvanleg sak. Me tek ikkje lett på dette, men tilliten mellom partia er ikkje meint å verta brukt på den måten som eg opplever har vore tilfellet her. Det er altså snakk om endringar i ein delegasjon berre tre dagar før Stortinget trer frå kvarandre. Grunngjevinga står fram som ei rein intern partisak som set Stortinget og partigruppene i ein vanskeleg situasjon. I tillegg er det vanskeleg for individet, vil eg tru, både for den det gjeld og for kollegaene, som må ta stilling til korleis medrepresentantar skal behandlast. Så Arbeidarpartiet kjem til å stemma imot innstillinga i sak nr. 2.

Presidenten: Da er det Nikolai Astrup, også til stemmeforklaring.

Nikolai Astrup (H) []: Stemmeforklaring til sak nr. 2: For Høyre er prinsippet om at partiene selv bestemmer hvem som skal sitte i de ulike delegasjonene, et viktig prinsipp, og jeg anbefaler derfor Høyres medlemmer å stemme for innstillingen.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til stemmeforklaring.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Det gjelder også sak nr. 2. Vi i Kristelig Folkeparti forholder oss vanligvis til det prinsipp at partiene står for utvelgelsen av de personer som skal bekle internasjonale verv, i dette tilfelle Nordisk råd. Men da vi hørte debatten, var det vel ikke akkurat en helt vanlig sak likevel. Det kom vel ganske klart fram at representanten Godskesen ikke selv ønsket å fratre det vervet, og det kom vel også fram at det ikke er hvordan hun har skjøttet det vervet, som er årsaken til det forslaget vi har på bordet. Ut fra dette mener vi at innstillingen ikke rettferdiggjør det som er de faktiske forhold akkurat i denne saken, men jeg vil ikke legge noen presedens i det heller. Jeg vil imidlertid anbefale Kristelig Folkepartis gruppe å stemme mot innstillingen i denne saken.

Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til stemmeforklaring.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: SV er tilhengjar av det prinsippet at Stortinget vel personar til delegasjonar og den praksis og kutyme at partia er tildelte stor tillit til å velje ut sjølve. Men det er tillit under ansvar, og dersom det vert misbrukt på ein openberr måte til å vere sanksjonar i ein intern straffereaksjon, bør vi avvise det. Derfor kjem SV òg til å stemme imot valkomiteen sitt forslag i denne saka, ikkje minst etter å ha høyrt debatten tidlegare i dag.

Presidenten: Geir Pollestad – til stemmeforklaring.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil slutta meg til dei orienteringane som er gjevne frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og SV. Val til internasjonale verv for Stortinget skal ikkje vera og er ikkje ein reiskap for å straffa i ei partiintern sak. Eg vil difor rå Senterpartiet til å stemma imot innstillinga.

Presidenten: Ola Elvestuen – til stemmeforklaring.

Ola Elvestuen (V) []: Varaplassen til Nordisk råd ble plutselig veldig viktig helt på tampen av stortingsperioden. Fra Venstres side synes vi den framdriften som har vært, med at dette kommer nå helt på slutten, har vært en underlig prosess. Vi har fortsatt likevel veldig stor respekt for at partigruppene skal bestemme hvem det er de skal ha i sine posisjoner. Samtidig opplever jeg vel at denne endringen egentlig ikke gir noen praktisk endring, ut fra at vi er helt på tampen av en sesjon – det er to dager til vi går fra hverandre. Så jeg tror jeg vil anbefale Venstres gruppe at vi ikke stemmer for dette nå.

Presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.

Sak nr. 1 var valg av nytt varamedlem til valgkomiteen. Saken er ferdigbehandlet.

Voteringen i sak nr. 2 vil bli foretatt etter voteringen i sak nr. 13.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 104 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Eirik Sivertsen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 4–10, fra Eirik Sivertsen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 11–17, fra Janne Sjelmo Nordås på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 18–25, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 26–104, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 30, fra Sosialistisk Venstreparti, er senere trukket.

Det voteres først over forslagene nr. 18 og 22, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om beholde rammen i Nasjonal transportplan for perioden, men om å legge følgende endringer til grunn i det økonomiske opplegget for å lage en grønn nasjonal transportplan: a) Redusere rammefordelingen til vegformål med 155 milliarder i sum periode 1 og 2 og omprioritere som følger: i) Innenfor den reduserte rammen, prioritere opp følgende poster med til sammen 30,5 milliarder, fordelt slik: Post 30 Riksveginvesteringer: Bymiljøavtaler, + 7,5 milliarder Post 30 Riksveginvesteringer: Programområdetiltak, + 9 milliarder Post 30 Riksveginvesteringer: Nasjonale turistveier, + 0,5 milliarder Post 31 Rassikring riksveier, + 1 milliard Post 62 Skredsikring til fylkesveier, + 5 milliarder Post 63 Gang- og sykkelveier, + 4 milliarder Post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester, + 1,5 milliarder Tilskudd til fylkesveger, inkl. tunnelsikkerhetsforskriften, + 2 milliarder ii) Prioritere ned og effektivisere følgende poster med til sammen 185,5 milliarder på rammefordelingen til vegformål: Post 23 Drift og vedlikehold, redusere med 8 milliarder Post 29 Vederlag til OPS, redusere med 15,5 milliarder Post 30 Riksveginvesteringer: Store prosjekter, redusere med 82 milliarder Post 30 Riksveginvesteringer: Planlegging av grunnerverv, redusere med 14 milliarder Kap. 1321 Nye Veier AS, redusere med 60 milliarder Kap. 1330, post 75 Tilskudd for reduserte bompenger utenfor byområdene, redusere med 6 milliarder b) Opprett nytt punkt i den statlige rammefordelingen: Frigjorte midler fra Avinor, med kr 20 milliarder i sum for periode 1. Beløpet tilsvarer overskuddet fra den kommersielle driften til Avinor. c) Øke rammefordelingen til jernbaneformål for periode med 128 milliarder i sum for periode 1 og 2. Dette innebærer fullføring av alle påbegynte prosjekter som Ytre IC, inkl Genistreken, KVU-Oslonavet, hele strekningen mellom Arna og Voss og Jærbanen i perioden, samt å sette av mer til godstiltak, vedlikehold, og starte på flere nye prosjekter som dobbeltspor på Trønderbanen, Nord-Norgebanen og lyntogtraseer. d) Øke rammebevilgningen til kystforvaltning med 4,5 milliarder i sum for periode 1 og 2. Øremerkes til elektrifisering og for å få mer gods fra vei til sjø. e) Øke rammen for post 1330 post 63, Særskilte tilskudd til store kollektivprosjekter, under “Særskilte transporttiltak” med 39 milliarder i sum for periode 1 og 2. Dette skal gå til å øke tilskuddsandelen fra 50 til 80 på store kollektivprosjekter i byene, å øke antallet byer under byvekstavtaler og til å finansiere flere prosjekter. f) Øke rammefordelingen til Nye NTP-tiltak med 3,5 milliarder sum for periode 1 og 2. Herunder prioritere ned post 1311, post 70, øremerket ny lufthavn i Mo i Rana, og lansere to nye satsinger: - Uttesting og innkjøp av elektriske fly, særlig i Finnmark og Nord-Norge. - En ny tilskuddsordningen for å elektrifisere hurtigbåtene langs kysten.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke den statlige andelen til store kollektivprosjekter fra 50 til 80 prosent.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.33.49)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 19–21 og forslagene nr. 23–25, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å gjøre følgende endringer i planleggingen av luftfartssektoren i Norge:

- inkludere Avinors samlede virksomhet, herunder alle kapasitetsendringer, utbygginger, o.l. på alle lufthavner i Stortingets behandling av Nasjonal transportplan - sørge for at det kommersielle overskuddet fra Avinors virksomhet overføres statsbudsjettet og disponeres og rapporteres innenfor rammen av samferdselsprioriteringer gitt fra Nasjonal transportplan - utsette alle videre planer om og utbygginger som gir økt kapasitet i luftfarten frem til flytrafikken i hovedsak foregår uten klimabelastninger. - legge ned taxfreeordningen så raskt som mulig» Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram et eller flere reelle scenarier for hvordan prioriteringer i Nasjonal transportplan kan oppnå målet om 40 % kutt i klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 i forhold til utslippene i 1990, med realistiske anslag for teknologiutvikling og utvikling i transportbehov og -vaner.» Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i 2018 legge fram en revidert Nasjonal transportplan basert på fire overordnede føringer: - NTP skal sørge for at samferdselssektoren fra starten av perioden bidrar minimum med sin proporsjonale andel til en nasjonal utslippsbane som gir minst 40 % kutt i klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 i forhold til utslippene i 1990 - NTP skal både tidsmessig og økonomisk prioritere utbygging av sykkelveier og sykkel- og gangstier i hele landet, utbygging av kollektivtrafikk, omstilling til en utslippsfri vei-, kyst- og flytrafikk, vedlikehold og rassikring, framfor utbygging av nye veier og flyplasser - NTP skal i større grad planlegge med og legge til rette for effektivitetsgevinster og lavere investeringsbehov i infrastruktur som følge innfasing av selvkjøringsteknologier, kunstig intelligens og ubemannet teknologi. - NTP skal i større grad innrettes på og legge til rette for tids- og kostnadseffektivisering av utbygging av infrastruktur for kollektivtransport» Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å stanse planlegging og byggingen av store kapasitetsøkende motorveiprosjekt i og rundt byene.» Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til bilfrie sentrum og redusert person- og nyttetrafikk på veiene i og gjennom byene.» Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 opprette en teknologipott til utprøving av selvkjørende busser og kombinerte mobilitetsløsninger.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.34.09)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 26, 38, 56 og 63, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med oppfyllelse av nasjonal transportplan legge til grunn de foreslåtte rammene med følgende endringer:

Tiltak

Tillegg/fratrekk 1. periode

Tillegg fratrekk 2. periode

Tillegg/fratrekk bompenger fra vei

Rassikring

3500

1500

Fylkesveier

900

1500

Sykkelveier

3000

3000

Elektrifisering av veitransport

3000

3000

Øvrige veiformål (inkl Nye Veier AS)

-34500

-63400

-62900

Bymiljøavtaler

18000

32000

Belønningsordning for sykkel

3000

3500

Jernbaneformål (hvorav bompenger:)

50500

29200

62900

Kystformål

2000

-2000

Elektrifisering av kysten

2000

2000

»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å lage et veikart for å la staten igjen overta hoveddelen av drifts- og vedlikeholdsarbeidet for riksveiene, til en rimeligere kostnad.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen som hovedregel bruke bompenger til delfinansiering av jernbaneutbygging av alle strekninger som konkurrerer med vei.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en øremerket flyavgift mellom de største byene for å finansiere utredning, planlegging og bygging av lyntogbaner i Norge.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 95 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.34.26)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 27–29, 31–37, 40–43, 45, 47–49, 51–53, 57–62, 64, 65, 71, 73–82, 84–87, 89, 90, 94, 95, 97–101 og 104, fra Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber Statens vegvesen overta et helhetlig ansvar for planlegging og etablering av ladeinfrastruktur til elektrifisering av bilparken.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre forsøk med bompenger på eldre lastebiler i Oslofjordtunnelen som et trafikkregulerende tiltak.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre arbeid med Hordfast.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre arbeid med Møreaksen og igangsette utredning av Romsdalsaksen.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Sotrasambandet bygges med ett felt forbeholdt kollektivtrafikk/samkjøring i begge retninger.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Nye Veier som AS og underlegge organisasjonen Statens vegvesens kontroll. Prosjektporteføljen gjennomgås, med sikte på å nedskalere eller stanse veiprosjekter som svekker grunnlaget for kollektivløsninger og godsløsninger på jernbane. Lønninger bringes i tråd med øvrig lønnsnivå i Statens vegvesen.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget opphever vedtak 692-695 (2016–2017), og ber regjeringen om at videre arbeid med Rogfast stanses.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede å innføre veiprising med forhåndsinnbetaling for all tungtransport som et alternativ til kjøreveisavgifter på drivstoff, der det differensieres mellom EURO-klasse på bilene.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget overfører planleggingskapasitet fra Statens vegvesen til BaneNOR.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fremlegg til Nasjonalbudsjett for 2018 legge frem et forslag om kjøpsavgifter og årsavgifter på tungtransport for å stimulere til nullutslippsløsninger i kjøretøyparken.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget opphever vedtak 548-550 (2016–2017), og ber regjeringen stanse videre arbeid med firefelts motorvei E16 Bjørum-Skaret og i stedet planlegge for 2-3-felts vei.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget opphever vedtak 538-541 (2016–2017), og ber regjeringen revidere prosjektet til et trygt veiprosjekt med inntil 3-felts standard.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget opphever vedtak 210-2013 (2015-2016), og ber regjeringen revidere planene slik at E6 Kolomoen-Moelv bygges som en 2-3-felts vei.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle jernbanestrekninger planlegges og utbygges for en hastighet på minst 250/300 km/t.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette bygging av Ringeriksbanen i 2019.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen realisere Trønderbanen som en funksjonelt dobbelsporet bane snarest mulig.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle ytre InterCity-strekningene står ferdig i 2030 i tråd med gjeldende Nasjonal transportplan.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med de indre InterCity-strekningene i første planperiode, slik at det blir mulig å fullføre de ytre InterCity-strekningene i 2030 i tråd med gjeldende Nasjonal transportplan.»

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen planlegge for oppstart av Bislettunnel i andre planperiode.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for forsterking av lokaljernbanenettet i det sentrale østlandsområdet.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen planlegge for sammenkopling av Gjøvikbanen og Dovrebanen med mål om å realisere prosjektet i andre planperiode.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen samarbeide aktivt med svenske myndigheter om en konseptvalgsutredning for lyntog mellom Oslo og Stockholm.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fremlegg til budsjett for 2018 styrke FoU-arbeidet for mer effektive byggeprosesser av jernbane/lyntog.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle diesellokomotiv går på biodrivstoff fra 1. januar 2019.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre forsøk med at persontrafikken på Nordlandsbanen og Raumabanen drives med hydrogenlokomotiv snarest mulig og senest fra 2020.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gjennomføre en KVU om høyhastighetsbane i et flerbrukskonsept mellom Oslo (Hamar) og Trondheim.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et Lyntogselskap SF som skal stå for planlegging, prosjektering, utbygging og tilrettelegging for drift av lyntog i et flerbrukskonsept, mellom byer i Norge og med hovedstedene i Norge og Danmark. Lyntogselskapet får i oppdrag å utarbeide en nasjonal plan for et lyntognett der de første strekningene blir gjort klare for prinsippvedtak om bygging i kommende stortingsperiode.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre utbedring av Tinnosbanen i løpet av første planperiode.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsere videre arbeid med Ålgårdbanen i første planperiode.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å etablere en konkurranse med sikte på å få i drift en hydrogendrevet transportrute til sjøs mellom norske eller norsk og utenlandsk havn.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om nullutslipp for alle turistfartøy i alle verdensarvfjorder og andre fjorder med cruiseskiptrafikk.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle supplyskip skal være klargjort for landstrøm fra 2020.»

Forslag nr. 75 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle cruiseskip skal være klargjort for landstrøm fra 2021.»

Forslag nr. 76 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge oljeindustrien å etterspørre BAT, samt lav- og nullutslippsløsninger for all drift av offshore supplyvirksomhet.»

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det vedtatte biodrivstoffpåbudet i innenriks skipsfart trer i kraft fra 2019.»

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere å sikre kystruten Bergen–Kirkenes tilgang til landstrøm i alle havner der den ligger i minst 3 timer minst en vei.»

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommende anbud kystruten Bergen–Kirkenes baseres på nullutslippsteknologi/-drivstoff.»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle kollektivanbud skal være basert på nullutslippsteknologi og drivstoff i 2025.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle transporttjenester til det offentlige skal kreve lav- og nullutslippsteknologi og -drivstoff.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at all kjøp av biler, tyngre kjøretøyer og andre transportmidler skal være lav- og nullutslippsteknologi så sant teknologien gjør det mulig.»

Forsalg nr. 84 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal veileder for parkeringspolitikk i byområdene. Veilederen skal utformes som en nasjonal maksimal parkeringsnorm slik at den er en statlig planretningslinje med hjemmel i plan- og bygningsloven.»

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten i sin lokalisering av egen virksomhet legger avgjørende vekt på å redusere samfunnets transportbehov.»

Forslag nr. 86 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge offentlige virksomheter en systematisk kartlegging av transportkonsekvenser som en del av beslutningsgrunnlaget før lokalisering av slike virksomheter.»

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statlige virksomheter følger kommunalt fastsatte parkeringsnormer.»

Forslag nr. 89 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nyttetransport og gjennomgangstrafikk inkluderes i målene om begrensning av biltrafikken i byene.»

Forslag nr. 90 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe målsettingen med bymiljøavtalene slik at målet blir å redusere samlet biltrafikk.»

Forslag nr. 94 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at en baneløsning for nedre Romerike og tverrforbindelse i Groruddalen gis finansiering gjennom en bymiljøavtale, der de inngår som en del av en strategi for å redusere biltrafikken i regionen.»

Forslag nr. 95 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med avgift på gods som fraktes med bil for å finansiere belønning for frakt av gods på bane eller kjøl, i tråd med anbefalingene fra utvalget for godsstrategi.»

Forslag nr. 97 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse Avinors arbeid med å planlegge en andre rullebane på Flesland.»

Forslag nr. 98 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avskaffe taxfreeordningen og kommer tilbake med ulike forslag til dette i forbindelse med fremlegg av statsbudsjettet for 2018. Avinors flyplassavgifter omlegges slik at kortbanenettet ikke får økte samlede avgifter.»

Forslag nr. 99 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremlegg til statsbudsjett for 2018 legge frem forslag om en passasjeravgift på utenlandsreiser basert på flytype og distanse for å bidra til klimagassreduksjoner.»

Forslag nr. 100 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fremlegg til statsbudsjett for 2018 innføre et forbrukskrav på biodrivstoff på innenlands flyvninger som sikrer at en nærmere fastsatt andel av drivstoffet som brukes er biodrivstoff.»

Forslag nr. 101 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om lavutslippsteknologi og biodrivstoff ved kjøp av flyruter på kortbanenettet.»

Forslag nr. 104 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosessen med å omgjøre Avinor til statlig foretak.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.35.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 46, 102 og 103, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte planlegging av elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen med sikte på oppstart i første planperiode.»

Forslag nr. 102 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Avinor å forlenge rullebanen i Alta og betale kommunen det kommunen har forskuttert i løpet av perioden 2018-2021.»

Forslag nr. 103 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Avinor å forlenge rullebanen i Kirkenes i løpet av andre planperiode av NTP.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.35.20)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 50, 54, 55, 66, 72, 83 og 96, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for raskere fremdrift for bygging av Oslotunnelen.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen realisere dobbeltspor for Ofotbanen i andre planperiode i samarbeid med svenske myndigheter.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en konseptvalgsutredning av Tromsbanen i første planperiode for kommende Nasjonal transportplan.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette bygging av Jærbanen i andre planperiode.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle fergeruter og passasjerbåtruter skal være lav- og nullutslipp der teknologien tillater dette.»

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at næringslivets CO2-fond baseres på avtale mellom stat og næringslivet, slik næringslivets NOx-fond fungerer, med mål om redusere tilstrekkelig med utslipp til at utslipp fra transport- og fiskerinæringen kan reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.»

Forslag nr. 96 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at Avinors arbeid med å planlegge en tredje rullebane på Gardermoen stanses.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.35.41)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 39 og 93, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjering utrede en felles transportetat.»

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten bidrar med inntil 70 prosent av finansieringen av store kollektivinvesteringer i de store byene, mot at byene forplikter seg til tiltak for begrensning av biltrafikken gjennom bymiljøavtaler.»

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.35.59)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 67–70, 88, 91 og 92, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse anbudsprosessene på persontrafikken i jernbanesektoren.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gi NSB ansvar for både trafikkplanlegging for persontransporten og ansvar for eget materiell.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en organisering av jernbanen i Norge i ett integrert selskap.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen Kystverket igangsette en nasjonal planlegging og etablering av infrastruktur for landstrøm i samarbeid med lokale havner, med sikte på å tilby landstrøm til elektrifisering av kysttransporten.»

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide tilbudet om bymiljøavtaler til flere byer, i tråd med fagetatenes anbefaling.»

Forslag nr. 91 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forbedre metodikken som skal sikre at bymiljøavtalene når målsettingene om begrensning av biltrafikken, samt hvilke virkemidler man har når målene ikke nås, og legge fram en sak for Stortinget om dette.»

Forslag nr. 92 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bedre fylkeskommunenes finansiering av drift av kollektivtrafikken gjennom å sikre at bymiljøavtalene også kan brukes til drift av kollektivtransporten.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 57 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.36.20)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 44, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette bygging av Arna-Stanghelle i 2021.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 57 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.36.37)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 11 og 12, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen i Nasjonal transportplan 2018–2029 med 7,17 mrd. kroner sammenlignet med rammen i Meld. St. 33 (2016–2017) og legge følgende endringer til grunn i det økonomiske opplegget (mill. kroner):

Tiltak

Tillegg/fratrekk 1. periode

Tillegg/fratrekk 2. periode

Endringar og nye tiltak vei

5030

1340

Endringar og nye tiltak bane

2000

2000

Endringar og nye tiltak kyst

1013

487

Breiband

3000

3000

Rassikring

1000

1000

Tunnelsikkerhetsforskriften

2000

300

Effektiviseringstiltak veg

3000

3000

Effektiviseringstiltak bane

5000

4000

»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ordinær bompengeproposisjon for E39 Ålesund–Molde (Møreaksen) til behandling i Stortinget innen utgangen av 2020.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 92 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.36.54)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 17, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statens vegvesen om å regulere sidevegstrafikken i rundkjøringen øst for Fetsundbrua i rushtiden, enten ved tilfartskontroll, rushtidsbom eller andre tiltak, for å prioritere trafikken på rv. 22.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 89 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.37.10)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen formelt legge ned jernbanestrekningen Dokka–Eina og frigjøre arealene til andre formål.»

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 58 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.37.27)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 15 og 16, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en forpliktende utbyggingsplan for bredbånd.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med kostnadsreduksjon innen drift, vedlikehold og utbygging av veier og jernbane.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 57 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.37.44)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 14, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell der Vinmonopolet tar over salg av alkoholholdig vare på taxfreeutsalg ved norske lufthavner.»

Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 51 mot 45 stemmer ikke bifalt

(Voteringsutskrift kl. 00.38.03)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 4–10, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et veikart for når man antar at ulike teknologier vil slå inn i samferdselssektoren.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for et framtidig system for transport som baserer seg på delt mobilitet. Strategien må vurdere forhold som konkurranse, datatilgang og -eierskap, samt mobilitet som tjeneste og nødvendige lovendringer.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt prosjekt for utvikling av kunstig intelligens og ubemannet teknologi.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer som gir grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for enkeltindivider eller samfunnet. Forslaget bør vurdere behovet for og hvem som eventuelt bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal strategi for droner, slik at potensialet for verdiskaping og nye arbeidsplasser kan utnyttes.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å benytte utviklingskontrakter, pilotprosjekter eller andre hensiktsmessige virkemidler for å fremme digitalisering av sjøtransporten.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget legger til grunn at de fire InterCity-strekningene skal være ferdig utbygd med dobbeltspor innen 2030, og ber på denne bakgrunn regjeringen komme tilbake med en samlet plan for utbygging av de fire strekningene som ivaretar denne ambisjonen.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 64 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.38.21)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre statlig finansiering av fiskerihavner.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med kjørevegsavgift for godstransport på jernbane, i den hensikt å unngå at noen bedrifter eller transportører rammes urimelig hardt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere relevante forskningsprogrammer som følger utviklingen av en ny flyplass og ny bydel i Bodø, for å sikre at kunnskapen og erfaringene som bygges opp kan komme hele landet til nytte.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 57 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.38.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sikre en helhetlig og sammenhengende gjennomføring av alle delstrekningene som inngår i prosjektet E6 Helgeland Nord, og i samarbeid med lokale myndigheter finne løsninger i tråd med de lokale og regionale myndigheters vedtak.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 94 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 00.39.53)

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 33 (2016–2017) – Nasjonal transportplan 2018–2029 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:142 S (2016–2017) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Heikki Eidsvoll Holmås, Audun Lysbakken og Karin Andersen om lyntogutbygging i Noreg – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:143 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om bymiljøavtaler – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:145 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Kirsti Bergstø om å sette i gang en konseptvalgsutredning om Tromsbanen – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II
  • 1. Bompengeselskapet får løyve til å krevje inn bompengar i ytterlegare to år til prosjekt og tiltak i Samferdselspakke for Kristiansandsregionen, fase 1 i Vest-Agder. Vilkåra går fram av Prop. 134 S (2016–2017)

  • 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 90 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 00.41.12)

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
  • 1. Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av prosjektet fv. 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal. Vilkåra går fram av Prop. 140 S (2016–2017).

  • 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.

  • 3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å justere takstane slik at gjennomsnittstaksten vert som føresett i Prop. 140 S (2016–2017).

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 91 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 00.41.39)

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
  • 1. Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak på fv. 714 Stokkhaugen–Sunde i Sør-Trøndelag, trinn 2. Vilkåra går fram av denne proposisjonen.

  • 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.

  • 3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å justere takstane slik at gjennomsnittstaksten blir som føresett i denne proposisjonen.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 95 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 00.42.08)

Votering i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Fullmakter til å pådra staten plikter for investeringsprosjekt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2017 kan:

Gjennomføre desse tidlegare godkjende investeringsprosjekta:

Innanfor ei endra kostnadsramme på:

E18 Melleby–Momarken

1 420 mill. kroner

Rv. 13 Joberget

600 mill. kroner

Arna–Fløen (Ulriken tunnel)

4 508 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
  1. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua innanfor ei kostnadsramme på 1 830 mill. 2017-kroner.

  2. Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av E6 Vindåsliene–Korporalsbrua i Sør-Trøndelag. Vilkåra går fram av denne proposisjonen.

  3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.

  4. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å justere takstane slik at gjennomsnittstaksten blir som føresett i denne proposisjonen.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 95 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 00.43.05)

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten har Heikki Eidsvoll Holmås satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget er senere trukket.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.

II

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at det først kan vurderes behov for bomstasjon på den gamle veien etter at den nye veien er tatt i bruk, basert på reelle trafikktall.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 90 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 00.43.41)

Videre var innstilt:

III
  • 1. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av utbyggingen av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest i Vest-Agder. Vilkårene fremgår i Prop. 135 (2016–2017).

  • 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen. Denne fullmakten kan Samferdselsdepartementet delegere til Vegdirektoratet og Nye Veier AS.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 00.43.57)

Votering i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Åse Michaelsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–9, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 2–9, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre utbyggingsstrategien for E18 Vestkorridoren slik at den ikke er i strid med avtalen om Oslopakke 3 og sørge for at det ikke blir kapasitetsøkning på veiene inn til Oslo, og at det blir kollektivfelt på innfartsårene til Oslo når bompengene øker.» Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre statlig delfinansiering av nytt signal- og sikringsanlegg på t-banen i ny byvekstavtale med Akershus og Oslo.» Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre statlig delfinansiering av Baneløsning Nedre Romerike i ny byvekstavtale med Akershus og Oslo.» Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre statlig delfinansiering av baneløsning fra Sandvika til Lommedalen i ny byvekstavtale med Akershus og Oslo.» Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre statlig delfinansiering av trikk på Ring 2 og trikk til Tonsenhagen i ny byvekstavtale med Akershus og Oslo.» Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prøve ut 2+-felt på riksveinettet i Akershus og Oslo.» Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at videre planlegging av E6 Manglerud-prosjektet skjer i tråd med Oslo kommunes mål om å redusere biltrafikken med en tredel innen 2030.» Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede S-tog fra Oslo S via Bislett og Storo til Groruddalen.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.44.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp innføring av bombrikkerabatt på 20 pst. for Oslopakke 3 fra oppstart av trinn 1, i tråd med Stortingets vedtak om takst- og rabattstruktur.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.45.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
  • 1. Stortinget samtykker i at innkrevingsperioden for Oslopakke 3 forlenges til 2036.

  • 2. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet kan kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Oslopakke 3 i tråd med vilkårene i denne proposisjonen.

  • 3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for innkrevingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Som nytt varamedlem av Nordisk råd velges stortingsrepresentant Helge André Njåstad.

Som nytt varamedlem til Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling velges stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde.

Presidenten: Under debatten har siste ledd i forslaget til vedtak blitt trukket.

Forslag til vedtak lyder nå som følger:

«Som nytt varamedlem av Nordisk råd velges stortingsrepresentant Helge André Njåstad.»

Votering:

Komiteens innstilling – med den foretatte endring – ble med 58 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.46.29)

Votering i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Dag Terje Andersen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

  • forslag nr. 5, fra Stefan Heggelund på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Det voteres over forslag nr.1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om fremme av sosialt entreprenørskap i tråd med intensjonen i Representantforslag 82 S (2016–2017).»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 57 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.47.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte om å iverksette tiltak for å øke kompetansen rundt offentlige anskaffelser hos sosiale entreprenører og innkjøpere i offentlig sektor. I tillegg ber Stortinget regjeringen om å styrke og utvide tilskuddsordningen for sosialt entreprenørskap.» Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) (fra salen): SV støtter også forslaget subsidiært.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 93 stemmer for og 3 stemmer mot forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 00.47.37)

Presidenten: Presidenten forstår det slik at Senterpartiet skulle stemt for forslaget, så vi tar voteringen om igjen.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble bifalt med 97 mot 0 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 00.48.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:82 S (2016–2017) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Terje Breivik, Abid Q. Raja og André N. Skjelstad om fremje av sosialt entreprenørskap – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 15

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet får fullmakt til å gjere endringar i løyvingane til dei regionale helseføretaka, kommunane og trygderefusjonane for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi frå 1. juli 2017. Endringane vil bli gjort på bakgrunn av forhandlingane med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten har Olaug V. Bollestad satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen som et ledd i den kommende strategien for psykisk helse, fremme en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse, der man ser i sammenheng det helsefremmende og forbyggende arbeidet, bedre diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker, samt god, riktig og tilpasset behandling av eldre med psykiske lidelser.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.49.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:89 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol og Freddy de Ruiter om en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 17

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering og oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Dokument 8:90 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy de Ruiter, Torgeir Micaelsen, Tove-Karoline Knutsen, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol og Karin Andersen om en helhetlig plan for autisme – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 18

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ruth Grung på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som gjør at fotterapi blir et mer tilgjengelig og inkluderende tilbud i den offentlige helsetjenesten.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 88 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.50.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme sak om nødvendige tiltak for bedre forebygging og behandling av pasienter med kroniske sår, samt sikre sårpasienter et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud med mål om å redusere antall pasienter med kroniske sår og amputasjoner. Saken må også omhandle finansiering, tilgjengelighet og etablering av et tilbud i spesialisthelsetjenesten, for eksempel i form av sårsentre/sårklinikker. I tillegg må den foreslå tiltak for å øke kompetanse og samhandling på alle nivåer, slik at pasientene sikres en god og koordinert behandling.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.50.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:91 S (2016–2017) – om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ingvild Kjerkol og Kjersti Toppe om forebygging og behandling av kroniske sår – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 19

Presidenten: Under debatten har Ruth Grung satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan man kan sikre god rekruttering av leger til primærhelsetjenesten fremover. Saken må blant annet omhandle hvordan man kan sikre at primærhelsetjeneste skal inkluderes i medisinstudiet i fremtiden, samt opprettelse av flere utdanningsstillinger for leger i spesialisering i allmennmedisin.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.51.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:92 S (2016–2017) – om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Tove Karoline Knutsen, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol og Freddy de Ruiter om rekruttering av fastleger – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 20

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Tove Karoline Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Tove Karoline Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre og styrke tilskuddsordningen i Helsedirektoratet til stillinger og prosjekter innenfor kunnskapsbaserte behandlingsmetoder, som f.eks. musikkterapi, slik at denne type behandling kan realiseres i flere kommuner og i helseforetak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for ressurser til følgeforskning og annen relevant forskning på implementering av musikkterapi i tjenestene, med fokus på brukererfaringer og samarbeidsmåter.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 57 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.52.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med helseforetakene foreslå stimulerende tiltak for kunnskapsbasert implementering av musikkterapi i tjenestene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra 2018 øke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanninga.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.52.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:97 S (2016–2017) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Anne Tingelstad Wøien og Kjersti Toppe om å implementere musikkterapi i helsetenesta og å auke den nasjonale utdanningskapasiteten – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 21

Presidenten: Til denne saken er det satt fram i alt ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

  • forslagene nr. 2–4, fra Olaug V. Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

  • forslagene nr. 5–7, fra Olaug V. Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

  • forslagene nr. 8–10, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 8–10, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre finansieringen av sykehus med mål om at sykehus i all hovedsak skal rammefinansieres.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere graden av innsatsstyrt finansiering, i første omgang til 30 prosent.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at innsatsstyrt finansiering ikke må videreføres ned på sykehusnivå og på klinikknivå.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 88 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.53.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres stedlig ledelse ved sykehusene i Møre og Romsdal i tråd med Stortingets vedtak 542 ved behandlingen av Innst. 206 S (2015–2016) om Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Kvinnsland-utvalgets rapport gjennom å fremme egen sak for Stortinget om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov som sikrer folkevalgt styring og stedlig ledelse av hvert sykehus.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 83 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.54.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ansvar for og utvikling av IKT-infrastruktur i helsetjenesten ikke blir outsourcet.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 82 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.54.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å dele opp Helse Sør-Øst.»

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) (fra salen): SV skal stemme for forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 78 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.54.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at strategiske beslutninger om IKT i spesialisthelsetjenesten alltid underlegges grundig politisk behandling og beslutninger basert på høringsrunder.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med uformelle AD-møter og sikre formalisering av møtene ved å innføre krav til full åpenhet, dokumentasjon og at tillitsvalgte får fulle rettigheter til deltakelse.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 77 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.55.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der dagens helseforetaksmodell avvikles til fordel for en modell der det enkelte helseforetak får delegert sørge-for-ansvar og blir direkte underlagt et nasjonalt nivå.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 59 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.56.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:140 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Janne Sjelmo Nordås, Per Olaf Lundteigen og Geir Inge Lien om oppfølging av Kvinnsland-utvalgets rapport og erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov og innføre folkevalgt styring og stedlig ledelse av norske sykehus – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 22

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Olaug V. Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 3, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere samtlige helseforetak til ikke å kutte i tiden som er tilgjengelig til rapport ved vaktskift, slik at vi unngår en utvikling tilsvarende den vi nå ser på St. Olav, med de svekkelsene i pasientsikkerhet og arbeidsvilkår det medfører.» Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.57.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sykehus-eiermelding slik at Stortinget får anledning til å gi overordnede styringssignaler, verdier og styringsprinsipper for statens eierskap som bygger på trepartssamarbeidet.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 88 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.57.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom trepartssamarbeidet sikre samarbeid og tillit mellom partene i sykehussektoren.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.57.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:122 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad om arbeidsvilkår for sykehusansatte – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 23

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tolv forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

  • forslagene nr. 2–10, fra Olaug V. Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

  • forslagene nr. 11 og 12, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for, og kreve, ansettelsesforhold i hele stillinger for nyutdannede jordmødre for å sikre at kompetansen og kvaliteten på jordmortjenesten opprettholdes.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.58.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har behov for, og ønsker, hjelp med etablering av amming etter fødsel, skal få hjelp til det gjennom å være på barselavdeling, sykehushotell eller andre tilbud knyttet til sykehusene til dette er på plass, inkludert tilstrekkelig barseloppfølging i tråd med gjeldende retningslinjer.» Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.58.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–10, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å endre finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen for jordmødre, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre. Ny finansieringsordning må stimulere til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og desentraliserte tilbud.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer med målene Stortinget har satt for jordmortjenesten.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten, for å hindre frafall og sikre samfunnsnyttig anvendelse av jordmødrenes 5-årige utdanningskompetanse.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre alle barselkvinner tilbud om hjelp til etablering av amming etter fødsel, ved at Nasjonal faglig retningslinje for barsel-omsorgen, herunder hjemmebesøk og kvalitetskrav til fødselsomsorgen, implementeres i tjenestene.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å rammefinansiere fødselsomsorgen slik at kvalitet blir premiert og at en sikrer forsvarlig bemanning som et akuttilbud.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til en-til-en-omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et grunnleggende prinsipp om at familier, uavhengig av bosted, skal sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud i henhold til de nasjonale kvalitetskravene satt til fødselsomsorgen.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, og ikke økonomisk betinget. Ingen skal skrives ut til et for dårlig tilgjengelig kommunalt barseltilbud.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremskaffe en nasjonal oversikt over følgetjenesten for gravide og sørge for at det iverksettes tiltak der helseforetakenes ambulansetjeneste ikke gir nødvendig beredskap for følge av gravide til fødestedet.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene nr. 2, 3 og 5–10 samt subsidiær støtte til forslag nr. 4.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 82 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.59.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg fødselsomsorg i tråd med kvalitetskrav til fødselsomsorgen satt i nasjonal veileder, og stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 00.59.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:118 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Audun Lysbakken om strakstiltak for å sikre en trygg fødselsomsorg – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 24

Presidenten: Under debatten har Ingvild Kjerkol satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, gjennom en gradvis innføring, finansiert som et folkehelsetiltak.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 01.00.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening i skolen.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 01.00.47)

Videre var innstilt:

III

Dokument 8:113 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Trygve Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun Lysbakken og Rasmus Hansson om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 25

Presidenten: Sak nr. 25 gjelder tredje gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 128 for 2016–2017 – Lov om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. – med den vedtatte anmerkning i Stortingets møte fredag 16. juni 2017.

Det voteres dermed over lovforslaget med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling.

Votering:

Lovforslaget med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sakene nr. 26–36

Presidenten: Når det gjelder sakene nr. 26–36, er de andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 136–146.

Presidenten gjør oppmerksom på en inkurie i lovvedtak 142 (tolloven) hvor riktig henvisning under I skal være:

«Noverande § 13-4 femte til sjette ledd vert nytt sjette til sjuande ledd.»

Både innstilling og lovvedtak vil trykkes beriktiget med den riktige teksten.

Det foreligger ingen forslag til anmerkninger. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.