Lene Vågslid (A) [10:16:33] (leiar i komiteen): Fyrst vil eg takke komiteen og komitéråden for eit godt samarbeid om årets budsjettinnstilling – ei ekstra takk til SV, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, som me har forhandla fram ei budsjetteinigheit saman med. Eg vil òg på vegner av komiteen takke KS og alle kommunar me i løpet av året har hatt ein konstruktiv og god dialog med, og takk til alle som deltok på kommunal- og forvaltingskomiteen si budsjetthøyring.

Eg er glad for einigheita Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har oppnådd om budsjettet. Ei mindretalsregjering må forhandle eit budsjett, og eg er glad for resultatet – både budsjettet i sin heilskap og dei kapitla me behandlar her i dag. Budsjettforliket viser ei klar prioritering. Det er føreslått satsingar på velferd, omfordeling og sosial rettferd for å gje folk ein tryggare kvardag i ei krevjande tid. Me får vedteke eit budsjett for 2023 som betyr mykje for kommunane, og som betyr mykje for folk, med velferdssatsingar, gratis kjernetid i SFO for andreklassingar, forbetringar og vidare opptrapping av tannhelsereforma, for å nemne noko. Grupper som no opplever ein særleg krevjande situasjon, er òg prioriterte gjennom auka bustønad, auking for einslege forsørgjarar, minstepensjonistar, uføre, mottakarar av AAP og studentar. Dette er viktige og riktige grep som gjer kvardagen noko betre.

Forliket med SV aukar heller ikkje oljepengebruken, noko som er viktig for å dempe dei aukande prisane som rammar både vanlege folk, kommunar og bedrifter. Stortinget kjem til å vedta eit budsjett som skal gje folk auka tryggleik og bidra til meir rettferdig fordeling. I ei krevjande tid, der det framleis er ein brutal krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst, skal eit stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på prisveksten, skape tryggleik rundt økonomien til folk og utjamne forskjellar sosialt og geografisk.

Det skjer to viktige ting – blant anna – for kommunane i dag. Me vedtek kommuneopplegget for neste år, og Noregs Bank har akkurat hatt rentemøte. Dei fleste fekk sikkert opp pushvarsel her rett før me gjekk inn i salen. Renteutviklinga veit me har ei enorm betyding for norske hushaldningar, for kommunane våre og for bedriftene. Me veit at ein auke på 1 prosentpoeng i rente svarar til 2,7 mrd. kr for kommunal sektor samla sett. Når Noregs Bank i dag varslar ein vidare forsiktig auke til eit relativt høgt rentenivå, er me no på eit nivå me ikkje har sett sidan 2009. Likevel har frykta vore ein endå større auke og ytterlegare svekt kjøpekraft. Det er me veldig bekymra for, særleg for dei med lågast inntekter, når me veit at éin av ti av dei med lågast inntekter i Noreg har veldig høg gjeld. Me skal føre ein ansvarleg økonomisk politikk, og eg meiner me viser det med budsjettet som kjem til å bli vedteke for 2023.

Me må verne om dei viktige velferdstenestene me har, og då er kommunane fyrstelinja. Me veit at fastlegeordninga er i krise. Me har byrja arbeidet med å redde ordninga, saman med kommunane. Ordninga får eit lyft i årets budsjett, sjølv om det berre er ein start. Me må gjere meir. Me bidreg òg til at kommunane kan gje lågare barnehageprisar og gratis kjernetid på SFO for fyrste- og andreklassingar. Det er òg berre ein start, men det gjer det litt enklare og litt rimelegare for folk.

Det kanskje viktigaste med gratis kjernetid i SFO og det me har byrja på her, er erfaringane me har frå bl.a. gratis kjernetid i barnehage. Her i Oslo var erfaringa etter at ein innførte gratis kjernetid i barnehagane, at ein fekk langt betre resultat på nasjonale prøver. Særleg hos gutane såg ein gode resultat. Difor meiner eg dette er velferdspolitikk og levekårspolitikk som funkar i både by og land.

Det blir krevjande år òg for kommunane. Høge straumprisar, prisvekst og auka renter et opp mykje av handlekrafta i kommunesektoren. Sjølv om eg er glad for at dei overføringane Kommune-Noreg får i 2023, ligg høgare enn det me varsla i kommuneproposisjonen, så veit me at mange denne veka har sete i kommunestyremøte om krevjande lokale budsjett. Denne hausten og neste år er langt frå det me er vande med innanfor «normaltilstander». Eg er glad for å registrere at veldig mange ordførarar – frå mange forskjellige parti – òg ser ut til å vere veldig opptekne av å skjerme dei viktigaste velferdstilboda, tenestene til dei mest sårbare og vanskelegstilte.

Så å seie alle kommunane i landet tek imot flyktningar i år. Det har ikkje skjedd før. Me har heller aldri før teke imot fleire flyktningar i Noreg. Eg er veldig stolt av korleis norske kommunar stiller opp i dugnaden. Eg og mange av mine komitékollegaer har besøkt mange kommunar som no tek imot fleire enn dei nokon gong har gjort før. Kommunane har raskt omstilt seg, fått på plass barnehageplassar, skuleplassar, språkopplæring og helsetilbod. Det som er ekstra spesielt, er at eit rekordår no blir fylgt opp av eit mogleg rekordår til. Difor er eg glad for at statsministeren og regjeringa er klare på at dei vil kunne handle raskt, på kort varsel og kome til Stortinget for å gjere nødvendige justeringar undervegs. I løpet av 2022 gjorde me dette – på Stortinget, i regjeringa og i heile mottaksapparatet gjorde me nødvendige tilpassingar etter som situasjonen utvikla seg. Me fekk på plass ei rekkje mellombelse lovar og sikra at regelverket var fleksibelt nok, slik at kommunane raskt og effektivt kunne handtere den store tilstrøyminga.

Eg er stolt over at me har klart å ta imot så mange flyktningar i Noreg, at me er ei trygg hamn, og eg er glad for at me har fått til raskare saksbehandling, men me må ikkje på nokon måte tru at jobben er over no. Det kjem fortsatt til å bli utfordringar, det kjem til å bli flaskehalsar, og då er det så viktig at både regjeringa og Stortinget er tett på kommunane for å høyre om dei utfordringane dei har og kjem til å få, slik at me framleis kan stille opp for kommunane og dei flyktningane som kjem til Noreg.

Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa er ei regjering for by og land, og eg meiner budsjettet for 2023 òg viser retning der. Me prioriterer vidare satsing på breiband. Me gjer ekstra tiltak for Nord-Noreg, der me f.eks. prioriterer gratis barnehage i tiltakssona og avskriving av studielån. Utfordringane i distrikta og i byane er veldig ulike. I byane har me eit særleg fokus på levekårsutfordringar. Det er urovekkjande at antalet ungar som veks opp i familiar med låginntekt, auka med 30 000 frå 2013 til 2020. Her har me eit stort arbeid framfor oss, og eg er glad for at kommunalministeren og regjeringa har varsla ei eiga stortingsmelding om levekår til våren.

Eg vil avslutte mitt innlegg med å snakke litt om straum, for det siste året har handla veldig mykje om energikrisa og straumprisar. Me brukar store summar på straumstøtteordning. Likevel veit me at veldig mange merkar prisane som no igjen stig. Dette gjeld òg kommunesektoren. Difor er eg glad for at næringsministeren har sett i gong arbeidet med å prøve å få fart på ein fastprismarknad. For under ei veke sidan varsla næringsminister Vestre at det no var mogleg å teikne langsiktige avtaler på ned mot 80 øre per kWh. Det er ganske mykje lågare enn det spotprisen ligg på no. Me ser òg at straumselskapa kjem på banen enkelte plassar med nye avtaler. Mitt eige kraftselskap har no nyleg kome ut med gunstige fastprisavtaler på kontraktar nede på tre og fem år, og eg håpar innstendig at mange kraftselskap vil fylgje etter.

Det er bra at me har sett ned elavgifta, og at det er lagt fram ein straumpakke på 3 mrd. kr for dei mest utsette bedriftene, men òg her må me bruke begge øyra. Me i kommunalkomiteen er mykje i kontakt med næringslivet. Me veit kor viktig næringslivet er for den lokale verdiskapinga og for lokalsamfunna, og her må me framleis både gjere ein jobb og lytte til dei utfordringane som er ute i lokalsamfunna.

Mudassar Kapur (H) [10:36:38]: Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandørene av tjenester. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til en god og forutsigbar kommuneøkonomi som vil gi folk i hele landet gode tjenester.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at kommunesektoren over flere år har hatt høyere vekst i frie inntekter og lavere utgiftsvekst enn antatt i de framlagte budsjettene. Samlet sett er kommunesektoren godt rustet til å håndtere økte utgifter, selv om det er stor variasjon mellom kommunene, noe vi må ha respekt for. Det vi nå ser resultatene av, er flere år med styrking og prioritering av kommuneøkonomien under den daværende Solberg-regjeringen.

Det er bygget opp et godt fundament for å møte framtidens utfordringer og for å fortsette å gi innbyggerne gode tjenester. Gode tjenester betyr bl.a. at ingen skal være en kasteball mellom ulike offentlige aktører. Høyre mener derfor at vi skal prioritere å bygge ut sammenhengende tjenester og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Vi i Høyre mener at det er viktig å satse videre på en enklere hverdag for folk flest, med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Derfor må det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og derfor ønsker Høyre å fortsette denne satsingen i sitt alternative budsjett.

Putins krig i Ukraina har gitt ekstraordinært høye energipriser. Staten har tatt et særskilt ansvar for å kompensere husholdninger, og opposisjonen i Stortinget har spilt en viktig rolle ved å være en pådriver for å få på plass gode løsninger. Vi har i vårt alternativ derfor foreslått å redusere rammetilskuddet til fylker med ekstraordinære konsesjonskraftinntekter. Fylkene vil beholde de ordinære konsesjonskraftinntektene de ville fått i vanlige tider, men det vil likevel være med og bidra til at vi kan bruke pengene på andre viktige oppgaver for å hjelpe folk i en vanskelig situasjon.

Høyre mener på prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge, stat og kommune. For å kunne avvikle fylkeskommunen må vi fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse. Høyre vil derfor at kommunereformen skal fortsette. Vi vil være positive til alle kommuner som går i dialog og tar nabopraten for å slå seg sammen. Det må tross alt være mer motiverende for både lokalpolitikere, ansatte og kompetansemiljøer å komme på jobb hver dag for å se på hvordan man kan utvikle sin kommune eller fylkeskommune, istedenfor å legge den ned.

Regjeringens oppskrift på morgendagens utfordringer er fortsatt å ta Norge bakover. Oppdelingen av fylker og kommuner vil alene kunne koste fellesskapet og skattebetalerne opp mot 1 mrd. kr – ut fra det vi nå kan se – og resultere i dårligere tjenester. Det slår alle fagrapporter fast. Derfor er det naturlig at vi i vårt alternative statsbudsjett ikke prioriterer å bruke penger på å lage syv nye fylkeskommuner.

Jeg må si at det er en merkelig retorikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå har funnet på, men som de sikkert synes er kjempesmart når de sitter i sine egne møter og skal spinne opp forklaringer på at de har satt i gang en reversering som de sa til innbyggerne og lokalpolitikerne at de skulle stille opp på. Når de ikke gjør det, spør de hvorfor opposisjonen ikke har lagt inn penger til dette i sitt budsjett. Opposisjonen – i hvert fall Høyre – har ikke vedtatt noen gang å lage syv nye fylkeskommuner. Vi stemte imot dette forslaget. Vi ønsker heller å bruke de pengene på å styrke skolen og andre viktige ordninger og å få til en bedre integrering. Det var regjeringspartienes valg, sammen med et flertall her i Stortinget, å bruke de pengene på å lage nye fylkeskommuner. Når de blir utfordret på at de ikke leverer på sine egne løfter til lokalpolitikerne, går det ikke an å rope på de partiene som stemte imot forslaget.

Dette er egentlig en videreføring av den stilen særlig Senterpartiet hadde i opposisjon, hvor man tror at et alternativt budsjett er det samme som å leve i en alternativ verden. Sånn er det ikke. Vi legger fram reelle budsjetter som er i henhold til både det vi har votert for, og det vi legger fram i våre alternativer.

I noen områder i våre største byer finner vi levekårsutfordringer som er sammensatte og komplekse. Dette er utfordringer som krever en mer samordnet innsats fra mange ulike instanser. Som Oslo-representant vet jeg i hvert fall at områdesatsingene har hatt en stor betydning for dette arbeidet. Vi i Høyre har tatt til orde for at disse må både forsterkes og fornyes. Vi er derfor positive til at regjeringen fortsetter denne satsingen i sitt forslag og støtter det. Vi ser fram til å ha en god og konstruktiv dialog med både regjeringen og de relevante byene for å se på hvordan man kan både forsterke og fornye disse satsingene framover.

En viktig del av det som skaper utfordringer i mange av disse områdene, er mangelen på boliger. Sånn sett skulle jeg ønske at vi hadde en mye mer framoverlent regjering og mer framoverlente regjeringspartier. De har nå utsatt sin boligmelding til nesten slutten av denne stortingsperioden. Vi har heller ikke sett noen store, viktige grep fra regjeringen på det feltet. Det har vært forslag til noen kutt, som vi heldigvis har fått foreslått reversert, men det blir stemt ned fordi SV ikke støtter oss i det. Blant annet gjelder dette støtten til utleieboliger for folk som er i en særlig vanskelig situasjon.

Bare for å fortsette litt på dette med boligpolitikk: Det er ikke noen tvil om at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Her i Oslo ser vi at det blir stadig vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet, men det gjelder også i mange andre pressområder utenfor de store byene. Det er derfor viktig at vi prioriterer tiltak som kan få flere ut på boligmarkedet.

Det aller viktigste vi kan gjøre for å møte boligmangelen, er å bygge flere boliger. På dette området ligger Arbeiderpartiet bakpå både nasjonalt og lokalt. Nylig kom Arbeiderpartiets utstillingsvindu her i Oslo på jumboplass i kåringen av igangsetting av nye boliger. Vi ser den samme trenden også i andre byer som Arbeiderpartiet styrer.

Høyre vil at flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Vi må derfor gjøre det mer, ikke mindre, attraktivt for kommuner, lokalpolitikere og utbyggere å investere i å skape flere hjem for dem som mangler et. Høyre mener at vi trenger nye ordninger for å legge til rette for flere boligkjøpsmodeller. Utfordringen for mange av dem som vil inn på boligmarkedet i dag, er at de ikke har nødvendig egenkapital, selv om de har betjeningsevne. Det ønsker vi å gjøre noe med. I vårt alternative budsjett foreslår vi bl.a. en pilotordning på 50 mill. kr som kan håndteres av Husbanken. Her ser man på lavinntektsgrupper og f.eks. hvor mye en person har greid å spare i egenkapital, og så kan det matches med tilsvarende beløp fra Husbanken. Dette forslaget blir også stemt ned. Jeg er særlig skuffet over at SV ikke vil være med på en slik pilot.

Det er tross alt et alvorlig bakteppe for behandlingen av statsbudsjettet, også våre kapitler. Det er urolige tider i Europa, og også her hjemme merker vi effekten av dette. Vi i Høyre er garantisten for ansvarlige og reelle løsninger på utfordringene og usikkerheten som mange føler på. Vi har derfor lagt fram et alternativt budsjett som bidrar til trygghet i en urolig tid for både folk, familier og næringsliv rundt i hele landet. Vi gjør det på en måte som ikke legger ytterligere press på økonomien, og med mindre oljepengebruk enn regjeringen.

Høyre kommer til å fortsette å være utålmodige talspersoner på vegne av folk, familier og næringsliv rundt i hele landet. Vi vil på en konstruktiv måte her i Stortinget, men også når vi er ute i Kommune-Norge, bidra til at vi alle kan komme oss gjennom en urolig tid på en trygg og god måte.

Jeg vil faktisk avslutte innlegget mitt med å takke komiteen for et godt samarbeid i forbindelse med disse sakene. Vi er uenige om mange ting, men på mange viktige felt synes jeg at det er en god styrke ved dette stortinget at vi har funnet sammen om gode løsninger, slik at folk kan komme seg gjennom denne vanskelige tiden.

Jeg tar med dette opp forslaget.

Heidi Greni (Sp) [10:57:06]: Vi er i en krevende tid, med krig i Ukraina, energikrise i Europa og en kraftig prisvekst. Samtidig finnes det ikke snare og enkle løsninger. Dette er ikke en krise vi bare kan betale oss ut av gjennom økt offentlig pengebruk, slik vi har kunnet gjøre de siste årene. Selv i et stramt budsjett klarer vi å prioritere de grunnleggende velferdstjenestene til innbyggere i hele landet.

Gode velferdstjenester er avgjørende for folks trygghet i hverdagen. Alle er i ulike faser av livet avhengig av kommunale tjenester, fra barselomsorg, barnehage, skole og eldreomsorg, som kommunene leverer, til tannhelse, kollektivtrafikk eller videregående skole, som fylkeskommunene har ansvaret for.

I forbindelse med koronapandemien de siste årene har kommunene fått en enormt stor oppgave i fanget, med smittesporing, hjemmeskole, vaksinering osv. Dette har de løst på en god måte. Det kommer i tillegg til den ordinære driften av velferdstjenester i kommunene.

En arbeidsgruppe med medlemmer fra KS og staten har anslått kostnadene for norske kommuner og fylkeskommuner til å være til sammen 8,8 mrd. kr for første halvår 2022. Dette blir nå kompensert fullt ut. Kommunene har stått i førstelinjen gjennom hele pandemien og har bestått testen. Derfor skulle det bare mangle om de ikke ble kompensert for dette. Nå slipper de å dra det med seg inn i neste års budsjett, og det er veldig bra.

Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi samtidig som det blir dyrere å leve for folk. Et viktig mål med dette budsjettet er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt økonomien til folk og trygghet for at de fortsatt har en jobb å gå til.

I statsbudsjettet for neste år prioriteres det hardere enn noen regjering har vært nødt til på mange, mange år. Etter mange år med økt oljepengebruk er vi nå nødt til å komme med en kraftig reduksjon. Da er jeg glad for at vi på tross av det klarer å levere et solid kommuneoppgjør. Budsjettet for 2023 gir en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,6 mrd. kr. Det legges opp til at veksten i frie inntekter fordeles med 1,7 mrd. kr til kommunene og 0,9 mrd. kr til fylkeskommunene. Til sammenligning varslet vi i kommuneproposisjonen frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kr.

Selv om kommuneoppgjøret ligger over øvre sjikt sammenlignet med det som ble varslet i kommuneproposisjonen, vet vi at den økonomiske situasjonen er anstrengt i mange kommuner og fylkeskommuner. Kommunesektoren blir, som resten av samfunnet, rammet av den kraftige kostnadsveksten. Høy prisstigning rammer også der. Nå er det på plass en fastprisordning på strøm som forhåpentligvis vil redusere strømkostnadene også for kommunesektoren.

Krigen i Ukraina har ført til at et rekordhøyt antall flyktninger har kommet til Norge. Kommunene har stilt opp, brettet opp ermene og gjort en formidabel innsats med å bosette. Demografikostnadene for kommunesektoren på grunn av høy ankomst av flyktninger har også vært ekstra høye. Flyktningtilstrømningen i 2023 har vi ikke oversikt over ennå, men det nye anslaget nå er på 40 000 fra Ukraina neste år. Jeg er glad for signalene fra regjeringen om at de er klare til å handle raskt hvis dette anslaget skulle slå til.

Regjeringen tar flere viktige grep som vil gjøre hverdagen enklere for småbarnsfamilier. Fra høsten 2022 fikk elevene på 1. trinn gratis SFO tolv timer i uken. Nå utvides dette til også å gjelde 2. trinn. Det tas også grep for enslige forsørgere, som får økt barnetrygd.

Regjeringen ønsker en ny kurs for distriktspolitikken. Den skal fornyes og forsterkes. Vi skal snu befolkningsnedgang til befolkningsvekst, noe som også vil avhjelpe presset på byene. Heldigvis har vi innenfor et nøkternt budsjett greid å prioritere en kraftfull satsing på Distrikts-Norge. Vi har bl.a. kommet i gang med bygdevekstavtaler. Det er igangsatt fem pilotprosjekt, to i Trøndelag og tre i Finnmark. Neste år styrker vi disse avtalene ytterligere.

I Hurdalsplattformen pekte vi også på betydningen av levende lokalsamfunn og tilstedeværelse i Nord-Norge. Dette har blitt mer aktualisert enn noen gang. Nå sikrer vi gratis barnehage i tiltakssonen, og vi styrker ordningen med nedskriving av studielån.

Ferjesatsingen fortsetter også i statsbudsjettet. Det foreslås til sammen 420 mill. kr til gratis ferjer og ytterligere lavere takster. Dette vil være et viktig tiltak for å lette kostnadene for innbyggere langs hele kysten og gjøre terskelen for å bosette seg i små øysamfunn lavere.

Tilbakemeldinger fra mange distriktskommuner tyder på at det ikke bare er mangel på arbeidsplasser, men like ofte mangel på folk til å bemanne disse arbeidsplassene som er problemet. Derfor er et desentralisert utdanningstilbud viktig. Regjeringen vil styrke utdanningstilbudet i distriktene. Studietilbudet på Nesna er et eksempel på det. Der forrige regjering la ned, legger vi nå til rette for å bygge opp igjen studietilbudet på Nesna. Det sikrer viktig kompetanse i regionen. I statsbudsjettet har regjeringen sørget for økt borteboerstipend. Det gjør at ulempen med å måtte flytte på hybel blir mindre. Dette er nok et eksempel på et viktig distriktspolitisk tiltak.

Regjeringen vil legge til rette for bosetting og verdiskaping i hele landet. Vi mener at kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder å utvikle sin egen kommune. Det er kommunepolitikerne som best vet hvor det bør bosettes folk i kommunene. Jeg er glad for at statsråden vil sette i gang arbeidet med å fornye planretningslinjene, slik at det også legges til rette for vekst og utvikling i utkantgrender med svak økning eller nedgang i folketallet. Norge er et langstrakt land, og det er svært ulike behov alt etter hvor man bor hen i landet.

En annen utfordring i Distrikts-Norge er boligtilfang. I mange kommuner er markedsverdien på en bolig lavere enn det det koster å få satt opp et hus. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå jobber med tiltak som kan utligne dette, og gjøre det mulig for folk å bygge seg bolig også i kommuner der det ikke er et velfungerende boligmarked. Bolig og jobb er den store utfordringen når barnefamilier skal bosette seg.

I tillegg er det nå en stor utfordring for mange kommuner å få tilgang på kompetanse, både i privat og i offentlig sektor. Jeg har vært i kommunalkomiteen i tolv år. Før var det bestandig snakk om arbeidsplasser rundt omkring i distriktskommunene, nå er den største utfordringen i mange kommuner faktisk å skaffe arbeidsfolk og å skaffe den rette kompetansen. Dette er en stor utfordring for oss å legge til rette for.

Vi har i tillegg styrket distriktsnæringene. Vi har styrket landbruket med et helt nødvendig løft i jordbruksoppgjøret, og det vil vi selvsagt følge opp videre. Vi er nødt til å få landbruket opp på et inntektsnivå som for resten av landet, hvis vi skal klare å beholde strukturen i landbruket og klare å opprettholde norsk matproduksjon. I oppgjøret sørget vi for at den ekstraordinære kostnadsveksten i matproduksjonen ble kompensert med budsjettstøtte.

Vi har også tatt viktige grep i rovviltpolitikken, som har endret helt forutsetningene for de som er avhengig av å ha beitemark rundt omkring i Norge. Det er et viktig grep som gjør det levelig for beitenæringen. Både småfe, storfe og ikke minst den samiske reindriften nyter godt av det.

Vi kommer i dag til å vedta et solid budsjett sett i lys av den situasjonen landet vårt står i. Alle bor i en kommune, og alle er avhengige av kommunale tjenester. Vi setter kommunene i stand til å opprettholde tjenesteproduksjonen og levere gode tjenester til små og store, unge og gamle, uansett hvor de bor i landet.

Helge André Njåstad (FrP) [11:16:27]: Eg vil òg starta med å takka komiteen for godt samarbeid om budsjettinnstillinga og komitéråd Marianne og staben hennar for god bistand i ei hektisk tid.

Samtidig som me står og behandlar statsbudsjettet i denne salen, sit det mange fylkestings- og kommunestyrerepresentantar rundt om i landet og gjer opp budsjett for neste år i sine kommunar. Uansett kva lokalavis ein blar opp i eller kva ein les av medium, er det varsel om krevjande tider. Det kanskje beste sitatet fann eg i Sunnmørsposten i dag, frå ein lokalpolitikar frå Senterpartiet, Kristin Sørheim, som seier det slik:

«Å drive lokalpolitikk under Støre, Vedum og Putin er ikke enkelt.»

Desse orda trur eg mange kjenner seg igjen i – det er ikkje enkelt – og iallfall kjenner norske rådmenn seg godt igjen i den beskrivinga, for når dei svarar på undersøkinga frå KS, svarar seks av ti rådmenn at neste år blir meir krevjande enn det året me har lagt bak oss.

Heldigvis har norske kommunar lagt bak seg åtte gode år. Det er ikkje slik som i Det gamle testamentet, at ein hadde sju feite og sju magre, no har ein hatt åtte – eg skal ikkje seia feite år, men iallfall gode år samanlikna med kva ein ser konturane av no. Då Framstegspartiet sat i regjering eller var med på å få budsjettet vedteke, var det god kommuneøkonomi, og kombinert med god aktivitet i næringslivet gav det òg gode skatteinntekter. Det var ei god tid som har gjort at ein har bygd opp store reservar. Ein har gjort det som Josef gav som råd til faraoen i Det gamle testamentet, ein har bygd opp i gode tider. Slik har ein noko å tæra på når Senterpartiet er kome i regjering og ein må bruka av dei lagera som ein har bygd opp i dei åtte åra me har lagt bak oss.

Så skal eg seia litt om kva Framstegspartiet har vore oppteke av i denne budsjettinnstillinga:

Eldreomsorg står alltid høgt på dagsordenen vår. Me har lagt inn igjen 1 mrd. kr til å byggja fleire sjukeheimsplassar. Me veit me får fleire eldre i dei komande åra, og då er det feil å seia at me skal stoppa opp i sjukeheimsutbygginga. Eg registrerer at då eg gav ros til SV for å få inn igjen litt av det beløpet, aksepterte ikkje regjeringspartia at SV fekk det til – då skulle dei vera med på den sigeren sjølve – men i forslaget deira var det null til eldreomsorg neste år. No blir det litt, men det blir langt frå nok i forhold til det Framstegspartiet meiner.

Private barnehagar gjer ein fantastisk innsats for mange barn. Regjeringa held fram med politikken sin med å strupa økonomien til private barnehagar. Det reagerer me veldig på. Å ha private barnehagar er eit viktig supplement, og det kuttet som me ser ein gjer til dei private barnehagane, slår direkte inn i gode tilbod ute i mange kommunar.

Det aller viktigaste for ein kommune er å ha næringsliv, å ha innbyggjarar som bidreg med skatteinntekter. Der er me bekymra over politikken til regjeringa, der me ser at om ein har ei næring som går godt, skal ein skatta ho i hel – då skal ein skatta ho så hardt at investeringar blir lagde på is, at folk flyttar ut av landet, og at folk investerer pengane sine andre plassar enn i norske kommunar. Det vil på lang sikt bidra til mindre inntekter til fellesskapet, mindre inntekter til kommunane, og difor er næringspolitikken til regjeringa ei av dei største bekymringane våre i det budsjettet som me behandlar no.

Så veit me at innbyggjarane står overfor ei veldig krevjande tid med prisstiging på det meste: dyr straum, dyr mat, dyrt drivstoff. På toppen av dette får dei så kommunebudsjettet, der norske kommunar aukar vass- og avløpsavgiftene ekstremt – nokre av dei med opp i 40 pst., har me lest. Å få vass- og avløpsrekninga i januar og vidare utover året blir krevjande.

Me ser òg at veldig mange kommunar held fram med å ha eigedomsskatt, sjølv om det i desse dagar heldigvis er nokre kommunar som tek vekk eigedomsskatten sin. Det skulle me frå Framstegspartiets side gjerne ha sett meir av: at regjeringa fortset med det me gjorde i dei åtte åra me hadde påverknad, nemleg å setja ned satsen på eigedomsskatten. No er det dessverre ikkje det same engasjementet frå regjeringa for å setja ned den upopulære eigedomsskatten.

Avslutningsvis er vår bekymring òg prisstiginga som kommunane opplever, både den som har vore i år, og den me ser vil koma til neste år. Den er større enn det som regjeringa legg opp til å kompensera, og det gjer at det eigentleg er eit ostehøvelkutt for kommunar som gjer at dei må klara seg med mindre neste år.

Med det tek eg opp forslaga Framstegspartiet står bak i dag.

Grete Wold (SV) [11:31:29]: Først vil også jeg begynne med å takke for en god prosess i komiteen, og jeg vil spesielt takke regjeringspartiene våre for en god prosess med å lande et godt budsjettforlik her i dag.

Det vi behandler i dag, er et budsjett som vil gjøre en forskjell for mange, men ikke for alle, og ikke nok. Ei heller vil det løse alle de problemene mange nå opplever. Det er dyrtid, og strømprisene skaper store vansker, både for husholdninger og for næringslivet. Matprisene stiger, slik at stadig flere må stramme inn, og de som hadde lite også før dyrtiden, opplever nå en til dels håpløs situasjon. Julen blir ikke den høytiden og den familiefesten det burde være for alle, men vi må forsøke å begrense konsekvensene og vanskelighetene.

SV er ikke fornøyd, for det er mye som gjenstår, men vi er glade for at vi har fått gjennomslag for flere gode tiltak som vil gjøre en forskjell for mange. Bostøtten økes i forbindelse med strømstøtten. Det er en håndsrekning til dem som sliter mest. Økt barnetillegg til dem som mottar arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller deltar i kvalifiseringsprogrammet, er viktig for å hjelpe de barna som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier. Investeringstilskuddet gjør at kommuner kan fortsette å bygge de byggene de hadde planlagt, og som er nødvendige, som sykehjem og dagsenter. Det er avgjørende for mange av dem som trenger de tilbudene. Gratis SFO for andreklassinger har vært nevnt. Det er viktig at det ikke er foreldrenes lommebok som bestemmer om barna har muligheten til å være med vennene sine på leken etter at skolen er slutt. Vi får også på plass flere arbeidsplasser for dem som trenger varig tilrettelegging. Det er veldig viktig for mange. I tillegg fortsetter vi å utvide tannhelsereformen. Det går ikke fort, men så er det også vår tids største og mest kostbare reform, og vi må ta ett skritt av gangen.

Så må jeg etter denne – kall det gjerne – skrytelisten få legge til at det nå skal nedsettes et lovutvalg for å utarbeide en ny husleielov. Det er på høy tid, og det er etterspurt av mange. Det vil gi anledning til å temme et leiemarked som er helt ute av kontroll. Bolig er nordmenns viktigste formuesobjekt og spareobjekt, men det er også det motsatte for dem som ikke eier egen bolig. Vi trenger en forbrukerlov, en lov som fungerer i dagens virkelighet, og med både små, store og kommersielle utleiere. Økt tilskudd til utleieboliger og ordninger for leie til eie er av de mange tiltakene som trekker i riktig retning, og som vi gjerne skulle prioritert enda høyere. Bolig er blitt en driver for økt ulikhet, og det er en utvikling vi i SV ønsker å snu.

Dette er ikke tiden for å skryte mer enn nødvendig. Det er på ingen måte et budsjett som løser de store utfordringene, og det er mye også vi i SV skulle sett annerledes. I vårt alternative budsjett legger vi opp til en enda sterkere omfordeling, slik at de som nå knapt merker dyrtiden og er ute og shopper til jul som vanlig, må bidra mer, og at de som trenger vår hjelp, slik faktisk får hjelp som monner – og ikke bare hjelp, men også muligheter for å komme ut av fattigdom og hjelpebehov. Tiltak for å komme ut i arbeid og kunne forsørge seg selv er viktig for alle, men det må ikke overskygge det faktum at det ikke er alle som har den muligheten. Et samfunn med stor ulikhet i makt og rikdom er ikke godt for noen. Det er politisk vilje som må til for å forhindre at det skjer.

Alle bor vi i en kommune og i en fylkeskommune. Det er der de aller viktigste oppgavene løses, nemlig tiltak og tjenester til alle dem som bor der, fra vugge til grav. En stadig eldre befolkning og flere viktige velferdsreformer krever store ressurser. Derfor kan vi ikke slutte å mase om økte rammer til kommunene. Også kommunene har økte kostnader nå. Det er tøft ute i landets kommunestyrer i disse budsjettider. Tjenester til innbyggerne er noe enhver lokalpolitiker må levere på hvert år. Derfor har SV satt av en betydelig økning i overføringer til kommunene og fylkeskommunene, med godt over 5 mrd. kr, i tillegg til 4 mill. kr til tjenester til særlig ressurskrevende, som vi vet mange kommuner sliter med å levere gode nok tjenester til.

I tillegg er midler til universell utforming, inkludert ettermontering av heiser, noe vi har prioritert. Her ser vi et etterslep som rammer barn og unge, som ikke får det tilbudet de faktisk har krav på. Videre er Klimasats og enøk viktige grønne satsinger. Her skulle vi hatt mye, mye mer, og vi må brette opp ermene så vi i fellesskap også får økt det videre.

Det er ett område som lett overses, med mindre man ser litt etter. Det er bevilgningene til Sametinget. Sametinget har også fått en økning med 10 – hardt tiltrengte – mill. kr, og det vil komme samisk befolkning og samiske områder til gode. Når vi også har fått 20 mill. kr til SAMINOR, som innhenter kunnskap om helse og levekår, er det et viktig løft som vil komme mange til nytte.

Tobias Drevland Lund (R) [11:43:19]: Sykehjemsmilliarden som forsvant, avvikling av heistilskudd og tilskudd til utleieboliger og bevilgninger til Husbanken på stedet hvil – jeg vil starte mitt innlegg i en av de viktigste debattene vi har hatt her på Stortinget i løpet av året, med å sende en tanke ut av denne salen til dem som sliter med å skaffe seg egnet bolig, og til kommunene som skal bosette flere flyktninger.

Boligpolitikken vi har sett fra regjeringen i høst, henger ikke sammen, og det bekymrer meg. Rødts alternative statsbudsjett har undertittelen «ta tilbake kontrollen», og det gjelder også i boligpolitikken. Vi må ta tilbake kontrollen fra bolighaiene, og da må vi sikre gode, tilpassede kommunale utleieboliger. Vi må ha utprøving av nye boligmodeller og økte bevilgninger til Husbanken, slik at flere kan bo trygt og godt. Ikke minst må vi ta kontroll over leieprisene der ute, som gjør at folk gruer seg til hver eneste leieprisøkning de får.

Rødt setter av penger til leietakernes egenorganisering, vi oppretter et eget utleietilsyn, og vi styrker leietakernes rettigheter på boligmarkedet. Vi foreslår også – sammen med Høyre, faktisk – å framskynde den varslede boligmeldingen til regjeringen, for vi mener at den ikke kan vente helt til 2024. Enigheten med Høyre stopper der, ved de fire linjene i forslaget, for mens Høyre kutter i kommunalrammen med 2,6 mrd. kr, øker Rødt den samme rammen med 10 mrd. kr, med 5 mrd. kr mer i frie inntekter og 5 mrd. kr til å styrke velferden ute i Kommune-Norge. Der Høyre ser kuttpotensial, ser Rødt muligheter til å videreutvikle hjertet i velferden vår, en velferd som blir stadig viktigere for alle oss som bor ute i kommunene, i krisetid eller ikke.

Et reelt og suverent lokaldemokrati forutsetter gode økonomiske rammer. Først når man har rammene på plass, har lokalpolitikere en faktisk og reell mulighet til å omsette velgernes tillit til politisk handling. Det er mye lokaldemokrati i 5 mrd. kr mer i frie inntekter.

Apropos lokaldemokrati: Etterdønningene etter Høyres forsøk på å rasere både kommune- og fylkesnivået må alle her inne forholde seg til, både økonomisk og praktisk. Heldigvis har tvangssammenslåtte fylker igjen fått mulighet til å fatte selvstendige beslutninger om egen framtid. Men hva gjør Høyre? Jo, de kutter og tar bort finansieringen av disse delingene i nok et forsøk på å ta en omkamp og frata lokalt folkevalgte og innbyggere suvereniteten sin.

Rødt forutsetter at regjeringen innfrir sine løfter ved neste korsvei og fullfinansierer disse delingene. Rødt vil satse på fylkene. Vi mener at de er viktige utviklingsmotorer der ute for næringslivet, men også noen som sikrer god transport, samferdsel, kultur og videregående opplæring.

Distrikter og befolkningsmessig små kommuner har egne utfordringer, og den sårbare kommuneøkonomien er enda mer sårbar for mange små kommuner. Det vet vi. En tilbakevendende utfordring som de forteller oss om, handler om ressurskrevende tjenester. Rødt vil senke innslagspunktet for toppfinansieringen og ikke minst fjerne aldersgrensen på 67 år for å sikre en mer forutsigbar finansiering for kommunene. Merkur-programmet sikrer små bygder og distriktskommuner mer enn dagligvarer og drivstoff. Rødt foreslår å innlemme flere i Merkur-ordningen og ikke minst evaluere hvordan man kan sikre disse svært viktige samfunnsinstitusjonene i møte med strømpriskrisen. Joker Tørdal i mitt hjemfylke var av dem som sendte brev til Stortinget i et opprop mot høye strømpriser, og jeg håper et samlet storting ser viktigheten av disse møteplassene i lokalsamfunnene.

Rødt styrker også i sitt alternative budsjett overføringene til Sametinget med 25 mill. kr. En styrking av Sametinget er en direkte styrking av de samiske lokalsamfunnene, og to tredeler av Sametingets budsjett deles rett ut i tiltak til samiske institusjoner og til nærmiljøene. Rødt styrker også posten til de nasjonale minoritetene, for vi mener at de selv burde settes i stand til å jobbe for å bevare egen kultur og språk, og bedre økonomiske rammer er en forutsetning for det.

Rødt mener regjeringen skal ha skryt for å ha satt i gang arbeidet med gratis ferje, men vi hører også om problemer ute i fylkeskommunene med at dette ikke er fullt ut fullfinansiert. Vi vet også at båtruter ikke er en del av denne ordningen. Derfor foreslår Rødt her i dag, sammen med Fremskrittspartiet, at også båtruter skal innlemmes i ordningen, ikke kun ferjer.

Til slutt vil jeg nevne en post i Rødts alternative statsbudsjett som ikke finnes i noen andre budsjetter som presenteres, og det er at vi vil utvide velferden og demokratiet, men også det offentlige eierskapet og kontrollen til strandsonen vår. Vi setter av penger til et offentlig fond som skal gjøre større oppkjøp av strandsonen, slik at den kan komme flere til gode. Vi styrker også kompetansen der ute i kommunene, slik at man kan slå ned på ulovlig bygging i strandsonen.

Med det viser jeg til forslagene som Rødt er en del av, og tar opp de forslagene Rødt står alene om.

André N. Skjelstad (V) [11:51:51]: Etter ganske mange år på huset her, og ikke minst i kommunestyret i henholdsvis Verran og Steinkjer, har jeg som lokalpolitiker ikke vært med på et budsjett som har vært vanskeligere å få sammen i kommunen. Det er interessant å høre regjeringspartiene skryte av opplegget. Det er klart at mye har skjedd, det skal vi fullt ut være enig i. Likevel er det ikke til å komme fra at årets budsjett – i hvert fall i min kommune og i ganske mange andre som jeg også hører om forskjellige plasser – er særdeles utfordrende.

Boligpolitikken er viktig framover, og spesielt i den tiden vi står oppe i nå. Det er krevende for yngre folk og også andre å få egen bolig i byene. Mange har beskrevet hva som er utfordringene i distriktene. Det er klart at vi er nødt til å gjøre Husbanken i stand til faktisk å være det verktøyet som vi peker på.

Mange har også nevnt Merkur-ordningen som viktig for å gi skreddersøm rundt omkring i distriktene. Det er jeg helt enig i. Merkur-ordningen fungerer på en utmerket måte, selv om det ikke er en stor ordning. Den fungerer godt ved at den blir administrert fra Distriktssenteret, så det er også en bra ordning.

Så vil jeg si at det vi påpeker rundt skreddersøm når det gjelder utdanningstilbud, særlig ute i distriktene, er viktig. Det er også viktig å satse på det framover.

Regjeringen prioriterer å senke maksprisen på opphold i barnehage med 50 kr framfor å gjøre opptakene mer fleksible og tilpasset familienes situasjon. Det synes jeg er underlig i den tiden vi står i. Gjennom en rekke budsjetter har tilgangen til barnehageplass for dem med dårligst råd blitt gjort betydelig enklere ved at barn i familier med lav inntekt har fått tilbud om gratis halvdagsplass i barnehage. Dette innebærer at hvert barn i alderen to–fem år i familier med lav inntekt i dag får 20 timer gratis opphold. Venstre er glad for den ordningen. Den videreføres på samme reelle nivå, sånn at inntektsgrensen blir satt til 615 590 kr fra 1. august 2023.

Venstre foreslo tidligere i år å innføre en garanti for at barn får tilbud om barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder. Venstre vil begynne innføringen av en slik rett gjennom først å prioritere å innføre flere barnehageopptak i flere kommuner. Som en konsekvens av at Venstre foreslår å fjerne kontantstøtten, fremmer vi et forslag om å øke antallet barnehageplasser med 3 200 i 2023. Dette gjør vi for å sikre at barn som i dag har foreldre som benytter seg av kontantstøtten, får et tilbud om plass i barnehage når ordningen avvikles.

Videregående skoler i fylkene er viktige. De er viktige for å sikre alle elevene rett til å fullføre. Elever trenger også tilgang til lærlingplass. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med å få flere læreplasser over Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, men uten å legge til rette for at det skal bli mer lønnsomt for bedriftene å ta imot lærlinger. Vi mener at de burde ha økt lærlingtilskuddet med 5 000 kr per plass neste år. Alt i alt burde dette vært på plass.

Det er selvfølgelig en krevende tid som vi står oppe i, ikke minst ute i kommunene. Men jeg tror at man med fordel kunne brukt både begge ørene og det mellom ørene, slik jeg sa i en replikk til representanten Vågslid tidligere. Det som er utfordringsbildet i mange kommuner nå, er nok noe vi ikke så tidligere. Utfordringsbildet blir heller ikke mindre, i og med at det allerede nå er varslet en renteoppgang, og det vil antakelig bli flere.

Jeg håper regjeringen vil følge nøye med framover. Utfordringen ligger i at det er kommunene som sørger for velferden i førstelinjen til innbyggerne. Det er fortsatt viktig å holde tak i det.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:06:25]: For Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa er det avgjerande viktig å leggje til rette for at folk skal kunne bu, arbeide og leve eit godt liv i heile Noreg, i bygd og by, i alle dei fantastiske lokalsamfunna som vi har rundt om i Noreg, at vi legg rammevilkår for at dei skal kunne ha ei positiv utvikling, og at dei skal ha rom for å finne dei gode løysingane.

I det er sjølvsagt kommunane heilt avgjerande. Kommunane er grunnleggjande for å gje folk gode tenester og tenester nær folk, frå ein er i dei første timane av livet – og før ein vert fødd òg – og heilt til ein er på sjukeheim eller på institusjon i ein siste fase av livet.

Kommunane har gjennom dei siste åra handtert veldig mange både uføresette og krevjande situasjonar. Alle dei som er med på å styre kommunane og jobbar i kommunane, har gjort ein ekstraordinær innsats, først for å handtere pandemien og konsekvensane av pandemien, som har vore store og omfattande i mange område av Noreg gjennom fleire smittebølgjer, men òg gjennom dei siste månadene i forbindelse med den flyktningkrisa som er i vårt hjørne av verda. Etter at vårt naboland Russland gjekk til angrep på sitt naboland Ukraina, har ein sett grufulle krigshandlingar, mange som er direkte ramma i sitt land, mange som er drivne på flukt, òg millionar av menneske som er drivne på flukt ut av Ukraina. Mange av dei har søkt tilflukt for seg og sin familie her i Noreg, og lokalsamfunn over heile Noreg har stilt opp og teke imot flyktningar på ein god måte. Det har i den situasjonen vore viktig for regjeringa å bidra til å gje mest mogleg tryggleik rundt dei som stiller opp og gjer innsatsen ute.

Det er krevjande tider, openbert, sjølv om Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa med støtte frå SV styrkjer økonomien til kommunane i inneverande år gjennom ei tydeleg prioritering i tilleggsbudsjettet som vi la fram i fjor før jul, men òg gjennom dei tiltaka som vi har i årets budsjett, og gjennom å fremje forslag om ei løyving i frie midlar som ligg over det som vart signalisert i kommuneproposisjonen. Det er tøffe tak i mange kommunar, mange slit med auka kostnader og auka renter. Difor er det utruleg viktig å leggje til rette for at ein får kontroll over økonomien, og at ein har stramme budsjett. Men innanfor eit stramt budsjett har vi prioritert kommunane.

Vi har prioritert viktige tiltak for å vareta både bygd og by. Som det har vore nemnt tidlegare her i dag, fokuserer regjeringa mykje på å vareta og gjere noko knytt til levekårsutfordringar i nokre av dei største byane og byområda i Noreg. Vi har sett i gang arbeidet med ei stortingsmelding om levekår, vi styrkjer områdesatsinga, og vi har også styrkt tiltak knytte til nokre av dei som slit med ekstra utfordringar i desse tider, bl.a. i storbyområda, eksempelvis gjennom auka bustøtte.

Vi gjer viktige tiltak for å utvikle heile Noreg. Vi tek nye grep i distriktspolitikken både knytte til ei forsterka satsing på bygdevekstavtalar og auka løyvingar til breiband samanlikna med inneverande år. Vi utvidar ordninga med gratis ferjer i tillegg til reduserte prisar på ferjebillettar på andre strekningar, vi innfører gratis barnehage for Nord-Troms og Finnmark frå neste haust, styrkjer ordninga med nedskriving av studielån, reduserer drivstoffavgifter med over 2 mrd. kr og fjernar avgift på anleggsdiesel, noko som er veldig viktig for ein veldig pressa anleggsbransje.

Vi har ei regjering og eit fleirtal som ser heile Noreg, og som er opptekne av å utvikle bygd og by.

Mari Holm Lønseth (H) [12:26:31]: For Høyre er det viktig at vi har sterke og levedyktige distrikter i hele landet. Det er i distriktene vi har mange av naturressursene, som også legger grunnlaget for verdiskaping og et godt samarbeid mellom verdiskapende virksomhet i distriktene og kunnskapsmiljøer i byene. Det er en forutsetning for vekst og utvikling. Bygd og by er gjensidig avhengig av hverandre. Men det aller viktigste vi kan gjøre for å legge til rette for levedyktige distrikter, er å sørge for at folk har en jobb å gå til. Det trengs flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor hvis vi skal få flere til å bo i distriktene. Da er vi nødt til å sørge for å bygge by og land sammen med gode veier. Vi er nødt til å sørge for at det er et høyhastighets internett over hele landet, og det sikrer vi med Høyres alternative statsbudsjett i dag.

Vi trenger gode og forutsigbare rammer for næringslivet. Langs kysten har vi de siste månedene fått høre hva en uforutsigbar skattepolitikk faktisk betyr. Millioner i investeringer legges nå på is. Folk lurer på om man skal kjøpe seg en ny bolig i bygda der man bor, eller om jobben man har, rett og slett har blitt for usikker. At en næring som har bidratt til vekst, optimisme og verdiskaping, plutselig teller på knappene med tanke på hvordan framtiden blir, er bekymringsfullt. Næringen kan bidra mer, det er både den og Høyre klare på, men vi må ha en innretning på havbruksskatten som er bærekraftig. Det regjeringen har foreslått, ser vi får alvorlige konsekvenser. Vi må heller ha en dialog både med næringen og med vertskommunene for fortsatt å legge til rette for en viktig framtidsnæring.

I tillegg er det viktig at vi øker det lokale selvstyret. Det trengs færre statlige krav, reguleringer og restriksjoner. For Høyre er det viktig å understreke at vettet er jevnt fordelt i landet vårt, og beslutninger tas aller best nært dem det gjelder. Det er også viktig for raskere å kunne legge til rette for både boligbygging, verdiskaping og næringsområder rundt omkring i kommunene.

For Høyre er det viktig at flere får muligheten til å ta utdanning der man er. Desentraliserte utdanningstilbud er viktig, og det trengs også flere kompetansearbeidsplasser i distriktene. Derfor var det i hele Høyres regjeringsperiode viktig å sørge for å flytte ut statlige arbeidsplasser fra Oslo, og det var også derfor vi fikk på plass en ordning med desentraliserte statlige arbeidsplasser, noe som gjør at man kan ta med seg jobben dit man bor.

Vi står også overfor store demografiske utfordringer. Det gjelder hele landet, men det er de minste og mest rurale kommunene som kanskje vil bli hardest rammet. Det er stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Det vil gjøre det mer krevende å levere gode tjenester som de eldre trenger, og det vil også på sikt kunne true bærekraften i velferdssamfunnet vårt. Vi er helt avhengig av skatteinntekter fra privat sektor hvis vi skal betale for de gode velferdstjenestene vi har, også i framtiden.

For å håndtere disse utfordringene må vi løse oppgavene annerledes enn det vi gjør i dag, hvor vi får like gode – eller gjerne også bedre – tjenester for mindre, og med ny teknologi. Vi må også legge til rette for nye boformer. Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett å ha en egen ordning for eldreboliger i distriktene. Det er viktig for å sikre at flere kan bo hjemme lenger, i nærheten av tjenestetilbud, og det er ikke minst viktig for å frigjøre boliger til nye innbyggere. Det handler også om struktur. Det vil ikke være bærekraftig at vi på 2020-tallet har en kommunestruktur tilpasset 1960-tallet.

For meg framstår det som om regjeringen mener at det aller viktigste for å få til vekst i distriktene er statlige støttehjul, tilskuddsordninger og subsidier. Men det vil ikke hjelpe å få noen millioner ekstra eller noen 100 000 kr ekstra i tilskudd hvis det er sånn at hjørnesteinsbedriften i bygda sliter med å få ansatt flere fordi skatteøkningene fra regjeringen blir for store. Det trengs flere jobber i distriktene, og regjeringens næringspolitikk legger ikke til rette for det.

Rune Støstad (A) [12:31:28]: Ingen i denne sal har lagd et statsbudsjett i en så krevende tid som vi lever i nå. Krig i Ukraina, energikrise i Europa og en kraftig prisvekst setter oss alle på prøve. Da må vi prioritere det som er aller viktigst, nemlig å sikre trygghet for folk i hele landet. Det gjør vi med budsjettet vi vedtar i dag. Vi sikrer at folk har en jobb å gå til og klarer å betale den neste regningen, og at folk kan leve et godt liv i hele landet – vi hjelper dem som trenger det aller mest.

Selv i et stramt budsjett klarer vi å prioritere kommunene og sørge for at kommunenes frie inntekter øker med om lag 2,6 mrd. kr. Det viser at vi prioriterer velferd, og at vi prioriterer å gjøre livet litt enklere for familier og for vanlige folk. Vi viser det når vi for første gang på mange år tar et viktig grep for å få slutt på en fastlegekrise som vi har arvet av den forrige regjeringen. Vi viser det når vi senker barnehageprisen og gir gratis kjernetid i SFO for første- og andreklassinger, og når vi øker bostøtten med 800 mill. kr.

For at folk skal kunne leve et godt liv i hele landet, må alle ha et sted å bo. Dagens regjering vil utforme en ny og offensiv boligpolitikk tilpasset det landet vi har, og tiden vi lever i. Over 30 000 barn lever i familier med lav inntekt. De leier bolig og bor trangt. Økt bruk av startlån gjennom Husbanken kan hjelpe enda flere til å få egen bolig. Lån fra Husbanken skal også bidra til mer boligbygging i distriktene. Inntil 1 mrd. kr kan brukes til boliglån i områder der private kredittinstitusjoner i for liten grad finansierer nybygging.

Dagens regjering har høye ambisjoner for landet vårt. Vi har en distriktspolitikk som satser på arbeidsplasser, som satser på velferd, og som satser på å ta hele landet i bruk på en måte som gjør at folk kan ha et godt liv i hele landet. Vi vedtar i dag et offensivt budsjett, det mest omfordelende budsjettet på mange år, for et mer rettferdig Norge med mindre forskjeller mellom folk, der vi bidrar til å gjøre en tøff hverdag litt enklere å komme gjennom.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:34:32]: Først vil jeg ta oss tilbake til finansdebatten 1. desember. Der beskriver representanten Greni bl.a. Høyres budsjett. Under overskriften «Hva gjør Høyre?» påstår hun bl.a. at Høyre

«fjerner gratis barnehage i Finnmark. I det hele tatt er alle distriktspolitiske tiltak borte.»

Påstanden om at Høyre fjerner gratis barnehage i Finnmark, stemmer ikke med virkeligheten, og jeg håper representanten Greni vil oppklare dette i løpet av debatten i dag. Det stemmer heller ikke at vi har fjernet alle distriktspolitiske tiltak. For Høyre er ikke god distriktspolitikk ensbetydende med øremerkede subsidier.

Vi mener at den såkalt midlertidige økte arbeidsgiveravgiften på all inntekt over 750 000 kr er et svært dårlig tiltak som vil ramme bedrifter over hele landet – i distriktene og i Nord-Troms og Finnmark og alle som har ansatte med en høyere lønn enn 750 000 kr. Derfor har vi kuttet denne midlertidige avgiften for å legge til rette for å beholde og utvikle nye arbeidsplasser også i distriktene.

For Høyre er det viktig å satse på kunnskap og forskning, digitalisering, bruk av kunstig intelligens og velferdsteknologi, sammen med innovasjon og kompetanseheving i alle kommunale tjenester.

Representanten Kleveland har gjentatte ganger kritisert Høyre for å kutte i bredbåndsatsingen og dermed bremse digitaliseringen. Jeg må innrømme at jeg er noe overrasket over at representanten Kleveland setter likhetstegn mellom rask internettilgang og digitale løsninger.

StartOff er et samarbeid mellom LUP, Leverandørutviklingsprogrammet, Digdir og DFØ. StartOff ble dannet på bakgrunn av det offentliges stadige behov for å finne innovative løsninger på sine utfordringer. Oppstartsselskaper kan ofte sitte på de innovative løsningene det offentlige trenger, og StartOff kobler offentlige oppdragsgivere med «startups» og følger partene gjennom hele innkjøpsprosessen. Ordningen reduserer risiko hos leverandøren og gjør at oppdragsgiver får en treffsikker løsning.

Jeg vil gjerne få gratulere StartOff. De er ledende i Europa og fikk førsteplass i The European Innovation Procurement Awards i kategorien Procurement Leadership nå nylig. Prisen fikk de for en ny og enklere modell for raske utviklingsprosjekter i offentlig sektor. Denne modellen har bidratt til at syv av åtte fullførte prosjekter er videreført. Selv sier de at de viser i praksis at samarbeid er den nye gullstandarden for å lykkes med digital transformasjon i offentlig sektor. Det brede samarbeidet i StartOff gjør at de kan levere et smidig anskaffelsesløp for oppstartsmarkedet, hvor offentlig sektor kan ta ut innovative løsninger som ellers ikke ville skjedd uten StartOff. Gamingparken i Larvik og Troms og Finnmark fylkeskommunes detaljerte trafikkdata er gode eksempler på det, ifølge Frode Danielsen, fungerende direktør.

Kari Mette Prestrud (Sp) [12:37:55]: I denne krevende tiden har regjeringen lyktes med å holde igjen prisveksten – langt mer enn andre europeiske land. Hele 41 europeiske land har høyere prisstigning enn Norge akkurat nå. Den gjennomsnittlige inflasjonen i EU er på 11,5 pst. Dette er nesten det dobbelte av Norges prisstigning på 6,5 pst., ifølge SSB den 9. desember i år.

Dette har kostet regjeringen og SV harde prioriteringer, hvor fordeling og utjevning til de som har mindre, har gått foran. I tillegg holder vi fokus på hele landet, slik at sentraliseringen som har fått foregå med forrige regjering, ikke får mer næring. Dette er jeg stolt av.

Kommunesektoren har en viktig rolle og er selve navet i velferdsstaten Norge. Som saksordfører for kapitlet om fylkeskommunene ønsker jeg å bemerke at det vedtatte budsjettet er på 200 mill. kr mer til kommunesektoren samlet enn taket på beløpsintervallet i kommuneproposisjonen.

Det er likevel grunn til å understreke at 2023 blir et krevende år økonomisk for fylkeskommunene. Prisstigning, herunder særlig på strøm, medfører et langt mindre handlingsrom enn det vi hadde ønsket å gi fylkeskommunene, i tillegg til kommunene.

Med regjeringens budsjett er det problematisert at fylkene ikke er bevilget tilsvarende midler som fylkesoppløsningen koster – anslått å koste, er det vel riktig å si. For å bevilge en rett sum midler må vi først vite hva kostnaden er anslått til. Fristen for søknad med dokumentasjon gikk ut for kort tid siden, og de må gjennomgås av departementet for å sikre at vi oppnår en mest mulig likebehandling av samme type utgifter.

Jeg føler meg trygg på at de nødvendige og direkte kostnadene som følger av fylkesoppløsningen vil bli dekket. Stortingsflertallet har besluttet at fylkene Viken, Telemark og Vestfold og Troms og Finnmark skal oppløses. Jeg finner det derfor langt mer problematisk når Høyre og Fremskrittspartiet ikke legger stortingsvedtak til grunn for sine budsjetter, og signaliserer at de heller ikke har planer om å bevilge penger til oppløsning av fylkene.

Steinar Rørvik (FrP) [12:41:05]: Representanten Skjelstad kunne informere om at han hadde lang tid på huset, og da måtte jeg sjekke – det var 13 år. Da er det med glede jeg kan informere om at jeg har min tredje dag.

Regjeringen har økt tilskuddet til frivillige organisasjoner som bl.a. Matsentralen, Røde Kors og Frelsesarmeen. Disse gjør en svært viktig innsats for de svakeste i vårt samfunn. Nå ser vi at også vanlige folk og familier står i kø hos disse organisasjonene. En voldsom prisstigning på mat, drivstoff og strøm, og høye renter, har gjort store innhogg i familiers økonomi. Men ikke alle ønsker å stå i kø for å få en pose mat hos disse organisasjonene. Det oppfattes ofte som flaut og nedverdigende. Det er også de som urettmessig stiller seg i køen for å få noe, selv om de ikke egentlig har noe behov, som utnytter gavmildheten.

Disse tilbudene fra disse organisasjonene er også veldig varierende ut fra hvor man er hen i landet. Det er slettes ikke likt for alle, og de som er mest trengende, bor kanskje ikke på plasser hvor man kan få tilbudet.

Strømstøtten er dessverre ikke god nok. Strømstøtten baseres på gjennomsnittlig månedspris, som er lavere enn den prisen som er på strømmen om morgenen og kvelden, når familien har behov for matlaging og dusjing. Selv har jeg i dag en topp mellom kl. 17 og 18 i ettermiddag, på 6 kr og 31 øre. Sørlandet er absolutt utfordret med landets dyreste strøm. Derfor blir regningen som ligger til forfall i banken, høy – til tross for en støtte som ser bra ut på papiret, men som ikke ser så bra ut på fakturaen.

Vi ser derfor at en bedre løsning er å senke skatter og avgifter, slik at folk i Norge får større råderett over egne penger og egne midler, og slik at man slipper almisser og har større kraft til å bestemme over egne penger.

Terje Kollbotn (R) [12:43:52]: Eg er veldig glad for å få vere gjest her denne veka, for representanten Sofie Marhaug, som er i Canada.

I politikken er eg både lokalpolitikar, formannskapsmedlem i Ullensvang og fylkestingsrepresentant i Vestland fylke. Som kommune- og fylkespolitikar opplever eg det som dei aller fleste – på tvers av partia – opplever no, at ein ikkje får endane til å møtast i kommuneøkonomien heller. Mange får ikkje endane til å møtast i den personlege økonomien. Så her blir det altså ført ein politikk stikk i strid med det som var grunnlaget for regjeringsskiftet i fjor haust. Eg må innrømme at veldig mange som for eit år sidan trudde på at no er det vanlege folk sin tur, opplever ein nedtur – med høge straumrekningar og drivstoffprisar og renteauke.

Då er spørsmålet: Kva er alternativet? Det er jo ikkje eit alternativ at vi får ei Høgre–Framstegsparti-regjering, som målingane peikar på. Det som målingane viser, er jo eit uttrykk for ein frustrasjon. Det som må vere svaret her, er at vi no erstattar dagens situasjon med ein offensiv motpolitikk, og då skal eg berre nemne eit par ting: I staden for å snakke om straumstøtte må vi få kraftprisane ned på eit normalt, stabilt lågt nivå, som det har vore i dette landet i over hundre år. I staden for å snakke om at vi no må kompensere og subsidiere, må vi ha ein politikk for at dei enorme verdiane i dette landet – ikkje minst på Vestlandet og ute i distrikta – blir tilført kommunane, som Raudt seier er hjartet i velferda. Det er faktisk sånn at på nokre område er det ikkje kriser. Kraftselskapa har ein superprofitt på ti til hundre gonger meir enn kva det kostar å produsere ein kilowatt, og olje- og gasselskapa håvar inn ein ekstraprofitt som aldri før. Så sit ein her i denne salen og jamrar om at ein er inne i dårlege tider. Her snakkar vi om at det er eit alternativ, ei drastisk omprioritering.

Då er spørsmålet: Er det politisk vilje i det fleirtalet som blei valt for vel eitt år sidan, til no faktisk å avslutte denne debatten med å ta nokre grep? Eg peikar på at vi i Raudts alternative budsjett, for å avslutte med det, faktisk omprioriterer – etter synet mitt – altfor lite, men vi sikrar iallfall 4,5 mrd. kr meir til kommunane og fylkeskommunane. Det er eit godt alternativ.

Irene Ojala (PF) [12:47:14]: Skal Finnmark ha livskraft, må fylket bli attraktivt i et generasjonsperspektiv. Jeg har tenkt å bruke litt fagkompetanse i dag, og for å finne ut hva som gjør at folk flytter eller blir, bruker vi å se på push- og pullfaktorene. Pushfaktorene handler om de negative konsekvensene som dytter folk ut og fører til utflytting, mens pullfaktorene er positive, drar til seg folk og fører til tilflytting. Tilgangen på tjenester som skoler og sykehus er noe som påvirker folks vilje til å flytte til et sted eller flytte fra et sted. Å sikre en tryggere tilværelse er det staten som har ansvaret for.

Jeg synes det er prisverdig at regjeringen forsøker med tiltak for å styrke befolkningsgrunnlaget i Finnmark, men spørsmålet er om disse to satsingene treffer bredt hos den enkelte finnmarking – hos dem som er limet i Finnmark og holder fylket sammen i et generasjonsperspektiv.

I flertallsbudsjettet som nå foreligger, har regjeringen og SV satt av 77,2 mill. kr til gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms, i tillegg til nedskriving av studielån. For det første: Jeg unner småbarnsfamilier i Finnmark og Nord-Troms god økonomi. Gratis barnehage treffer familier fra barnet er ett til fem år, altså i fire år.

Norge har fått et statsbudsjett for 2023 som om landet er blakt, og da må vi bruke pengene klokt. Det må være legitimt å spørre om gratis barnehage til alle, også familier med god økonomi, er riktig anvendelse av pengene. Hvis vi kunne omfordele pengene til også å gjelde uføre og pensjonister, ville muligens bosettingen i Nord-Troms og Finnmark blitt styrket i et generasjonsperspektiv.

Et annet tiltak er nedskriving av studielån. Jeg er klar over at det i dag er kritisk mangel på pedagoger i barnehager og skoler i Finnmark. Det er færre som søker seg til lærerutdanningene, og mange av dem slutter. Nedskriving av studielån kan derfor være et push til å ta lærerutdanning eller annen akademisk utdanning, men vi trenger også andre folk i Finnmark. Finnmark og Nord-Troms trenger elektrikere, tømrere, frisører, butikkansatte, brannmenn, egnere, fiskere og reindriftsutøvere, for å nevne noen. Noen av disse yrkesgruppene nyter godt av gratis barnehage når ungene er mellom ett og fem år, men fire år går fort. Summen av disse vanlige folkene – som er limet i Finnmark, de som gjør at Finnmark og Norge er trygge sikkerhetspolitisk – treffes ikke av de tiltakene regjeringen er blitt enige om med SV, i et generasjonsperspektiv og livsløpsperspektiv.

Vi vet at noen velger å flytte fra Finnmark. De trekker med seg andre familiemedlemmer også. Jeg er finnmarking, og jeg har gjennom mange år snakket med folk fra Finnmark om hvorfor de har flyttet. Det er ingen av dem som sier at det var mangel på gratis barnehageplasser. De fleste svarer at det var mangelen på tidsriktige sykehustjenester og fødeavdeling og lang vei til sykehus. Skal Finnmark bli attraktivt i et generasjonsperspektiv, må regjeringen styrke folks trygghet for liv og helse, som det er behov for, og det gjør ikke statsbudsjettet for 2023.

Terje Sørvik (A) [12:50:34]: Regjeringen ønsker selv i et stramt budsjett å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler. Fylkeskommunen har ansvar for mange viktige tjenester for folk og lokalsamfunn. Noe av det viktigste fylkeskommunen gjør, er å sørge for å levere den kompetansen som arbeids- og samfunnsliv etterspør. Behovet for faglært arbeidskraft vil være stort framover, men mange unge står utenfor skole og arbeidsliv. Regjeringen kommer med gode tiltak for at flere skal fullføre videregående utdanning.

Andre oppgaver er på fylkesveiområdet og innen kultur og kollektivtransport, hvor det blir gratis ferjer på flere strekninger og halvering av ferjetakstene på andre samband. Det er viktig for pendlere og andre som er avhengige av denne transporten. Vi viderefører ordningen for flere hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale samband med 40 mill. kr. Innen tannhelse fortsetter tannhelsereformen ved at man gir 50 pst. rabatt til dem som er mellom 23 år og 26 år. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for utviklingen i regionen, gjennom bl.a. overordnet planarbeid, næringsutvikling og miljøoppgaver. Et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig, og samfunnsutviklerrollen utøves i gode partnerskap ved hjelp av gode virkemidler og andre verktøy.

Fylkeskommunen er viktig i distriktspolitikken. Vi vil føre en politikk for et sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet, der by og land går hand i hand. Det skal være mulig å leve et godt liv uansett hvor du bor. Dette kan bare oppnås ved å se ulike politikkområder, som transport og infrastruktur, kommunale og statlige tjenestetilbud, beredskap, bolig, arbeidsplasser m.m., i sammenheng.

Regjeringsplattformen slår fast at distriktspolitikken må forsterkes og fornyes. Regjeringen har bl.a. økt satsingen på bredbånd, bygdevekstavtaler, regionvekstavtaler, desentraliserte arbeidsplasser og egne tiltak i Nord-Norge. Deler av dette følges allerede opp i budsjettet for 2023, som f.eks. gratis barnehage i tiltakssonen og avskriving av studielån i Nord-Troms og Finnmark.

Regjeringen skal legge fram en ny stortingsmelding om distriktspolitikken våren 2023, med målsetting om å iverksette nye tiltak som skal skape optimisme og framtidstro i hele Norge.

Denne regjeringen vil ta hele Norge i bruk, jevne ut geografiske forskjeller og bidra til mer målrettet og samordnet innsats i regional- og distriktspolitikken. Neste års statsbudsjett tar oss i den retningen.

Kathrine Kleveland (Sp) [12:53:54]: Hva er beredskap? I budsjettet vi legger fram, er på mange måter beredskap grunnlaget for gode tjenester nær folk, for at vi kan bo i hele landet, og ikke minst ha trygghet i hverdagen og være forberedt på ting som kan skje.

Det er beredskap at alle i Norge, både husstander og bedrifter, skal ha tilgang til raskt internett. I budsjettet er 363 mill. kr satt av til bredbåndsutbygging. Det er en rekordsatsing og viser at regjeringen prioriterer utvikling i hele landet. Det skal vi få til.

Det er beredskap når fastlegeordningen, som er grunnmuren i det offentlige helsevesenet, får 920 mill. kr til fastlegetjenesten. Det er beredskap når Sivilforsvaret styrkes, det blir mer til utstyr, og de får øvd mer. Det er også beredskap at flere er på jobb i Beredskaps-Norge for å gi innbyggerne en tryggere hverdag, f.eks. med 100 flere plasser til politistudenter som etter hvert blir politi. Det er beredskap når regjeringen vedtar nytt og presist mobilt befolkningsvarslingssystem. Og det er beredskap når alle politidistrikt får egen mulighet til å bruke droner og ha egne dronebiler.

Det er beredskap når jordvern utøves i praksis, og vi f.eks. tillater oss en ekstra runde for å se om en kan unngå å bruke matjord til samferdsel eller boligformål. Det er beredskap med rekordhøyt jordbruksoppgjør. Det å dyrke mat til egen befolkning er både en rett og en plikt. Det er derfor også beredskap. Nok matproduksjon er en viktig del av arbeidet med ny totalberedskapskommisjon.

Det er beredskap når vi har startet jobben med etablering av beredskapslager for korn. Det handler om sikkerhetspolitikk, klima og matforsyning. Det er også beredskap med høy sikkerhet rundt personvern og digitalisering. Derfor får Datatilsynet styrket sitt budsjett. God beredskap gir trygghet gjennom hele livet, både for hverdagene og for det uforutsette, og gjør at vi alltid er mest mulig forberedt.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:56:35]: Da vi la fram vårt budsjettforslag i starten av oktober, la vi trygghet og rettferdig fordeling til grunn for prioriteringene. Grepene vi tok da, er minst like viktige nå når prisene har fortsatt å stige så raskt.

I budsjettforhandlingene på Stortinget har vi forsterket disse prioriteringene ytterligere på det som ligger Arbeiderpartiets hjerte nærmest: sosial rettferdighet. Gjennom høsten har økonomien blitt tøffere for mange, og vi har hørt historier om hvordan dette rammer folk.

Det er helt avgjørende at vi får kontroll på prisveksten og gjør nødvendige grep for å beskytte vanlige folk mot store renteøkninger. Det motsatte vil gjøre hverdagen tøffere for både folk og bedrifter. Vi skal komme ut av dette med Europas laveste ledighet og et mest mulig rettferdig samfunn.

Med dette budsjettet er vi kommet mange skritt videre i arbeidet med en ny, helhetlig boligpolitikk. Sammen med SV er vi nå enige om at regjeringen skal sette ned et husleielovutvalg som går igjennom husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietakernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet, og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Nå er det slutt på stemoderlig behandling av leietakerne i boligpolitikken.

Endelig er endringene vi så innmari har ønsket oss, for at flere skal få muligheten til å eie egen bolig, på vei. Skal boligbyggelag som OBOS kunne tilby deleiermodeller så det monner, må vi endre regelverket. Den jobben er vi i gang med. Skal et kommunestyre kunne kreve av en privat utbygger at han eller hun bygger noe annet enn kun selveierboliger i et prosjekt, må loven endres. Den jobben er vi i gang med. Sammen med SV gjør vi det mindre lukrativt å investere i boliger kjøperen selv ikke har tenkt å bo i. Vi foreslår å øke bevilgningene til bostøtten med 864 mill. kr i 2023.

Grupper som opplever en særlig krevende situasjon, er i tillegg til økt bostøtte prioritert gjennom økninger for enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av AAP og studenter. Dette er viktige og riktige grep som kan gjøre hverdagen noe bedre.

Hittil i år har om lag 35 000 personer søkt om beskyttelse i Norge, og vi har aldri sett så høye antall asylankomster tidligere. Kommuner og frivillige over hele landet har gjort en enorm innsats for å ta imot flyktningene, og bosettingen skjer i et rekordtempo. Det å skaffe husrom til flyktningene som kommer, er en hovedoppgave.

Jeg mener vi absolutt leverer på en ny retning for boligpolitikken, der flere skal bo godt og kunne eie egen bolig.

Lene Vågslid (A) [12:59:37]: I ein budsjettdebatt må me diskutere både utgifter og inntekter. Alle parti, sikkert inkludert mitt eige, synest det er artigast å snakke om det me skal bruke pengar på.

I replikkordskiftet eg hadde med representanten Kapur frå Høgre i starten her, fekk eg ikkje svar på spørsmålet mitt. Når partiet Høgre budsjetterer med eit sal av Bankplassen 4, som dei meiner dei kan selje for 450 mill. kr, trass i at Finansdepartementet har anslått ein verdi på 100 mill. kr, kunne eg tenkje meg eit svar på kor ein fagleg har fått eit slikt anslag. Det er utvilsamt ei svært usikker inntekt å leggje inn i eit alternativt budsjett.

Framstegspartiet har me òg diskutert litt bustønad med her i dag. I forliket mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV legg me opp til 860 mill. kr meir til bustønadsordninga. Grunnen til at eg utfordrar fleire i den saka, og kanskje særleg Høgre, er at me i fjor fekk kritikk for at me ikkje auka bustønaden nok. No utfordra eg tilbake på kvifor ikkje Høgre sjølv prioriterer bustønad, og svaret var at andre ordningar er betre. Det kan verke som at det er kritikk for kritikkens skuld. Det vil eg gjerne òg ha eit svar på.

Eg blei òg av representanten Njåstad i replikkordskiftet utfordra på investeringstilskotet, og eg måtte berre sjekke at eg ikkje sa feil. Det gjorde eg ikkje. Det er 95 mill. kr til neste år, som svarar til 500 bustadar. Det som er litt spesielt med Framstegspartiets budsjettering, er at ein har mange tryllemilliardar, og ein har så mange tryllemilliardar at ein ser ut til å leggje inn meir pengar enn det er behov for. Det er det ikkje så ofte ein ser. I helsedebatten var ikkje dette eit tema frå Framstegspartiet, mest sannsynleg anten fordi ein har rekna feil, eller fordi ein ikkje har sett at ordninga er slik at ein fyrst får ei løyving når ein startar opp, og så ligg det ei tilsegnsramme som ein får når ein er ferdig med å byggje. Eg synest det er oppsiktsvekkjande at Framstegspartiet vil bruke så mykje pengar når behovet nødvendigvis er mykje mindre.

At me står i ei krevjande tid, er det ingen tvil om. No skal me ha ein debatt etterpå om både innvandring og integrering. La det ikkje vere nokon tvil om at me ser at Kommune-Noreg no får tøffare tider både fordi ein skal busetje mange flyktningar og fordi økonomien er krevjande, men eg meiner det er grunn til å gjenta at regjeringspartia og SV leverer eit kommuneopplegg for neste år som overoppfyller kommuneproposisjonen. Det er ikkje vanleg, og eg meiner det er positivt at me har vist at me evnar å prioritere kommunesektoren òg i eit stramt budsjett.

Mudassar Kapur (H) [13:02:46]: Jeg har hørt, og kanskje også lest, flere steder at Arbeiderpartiet og særlig Senterpartiet har fått et brutalt møte med virkeligheten etter at de kom i regjering. Det er ikke bare mine ord, men jeg kan slutte meg til dem uten store problemer. Jeg har også lyst til å legge til at jeg tror at velgerne og veldig mange lokalpolitikere har fått et like brutalt møte med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Det er flere ting vi har utfordret regjeringspartiene på i denne debatten, og det er påfallende at mye av det skrytet som kommer fra regjeringspartiene, ofte har sitt utspring i ting de har fått til sammen med SV. All honnør til SV som greier å dra regjeringen litt i en annen retning, men det er påfallende, og vi noterer oss det.

Selv om regjeringen ikke liker å høre om det, og heller ikke regjeringspartiene, har vi nå en situasjon hvor 1,2 millioner innbyggere i Viken – og lokalpolitikerne som styrer de relevante kommunene og fylkeskommunene, som de skal bli etter hvert – har blitt forledet av denne regjeringen til å tro at å lage nye fylkeskommuner og mye byråkrati ikke vil gå ut over tjenestetilbudet. De har sendt inn søknader som er tuftet på lovnadene denne regjeringen har gitt, det inntrykket regjeringen har skapt, og de kakene regjeringen har invitert til, men de stikker nå av fra den regningen.

Vi kommer nå til å vedta et budsjett som igjen er tuftet på et stortingsvedtak som så fullstendig bort fra faglige rapporter og bekymringer. Jeg er ikke beroliget, når vi går inn i 2023, for hva som kommer til å skje i de sju nye fylkeskommunene og de nye kommunene når søknadene er behandlet – de får langt under det de har behov for, mest sannsynlig – og hvordan de skal levere tjenestene. Dette kommer vi til å følge med på.

Når det gjelder replikkutvekslingen om Bankplassen, må jeg si at det faktisk er sånn at eiendommen til Norges geografiske oppmåling, som er om lag halvparten så stor som Bankplassen 4, gikk for 350 mill. kr, og vi mener at vi har lagt inn et konservativt estimat. Så var det representanten fra Arbeiderpartiet som brukte ordet komisk. Jeg vil ikke si det om det som kommer fra denne regjeringen, for det er ganske alvorlig, det de snakker om. Jeg ville gått litt stille i dørene når man har satt i gang prosesser med å lage sju nye fylkeskommuner, som mest sannsynlig kommer til å koste en milliard kroner eller mer, og man legger av 200 mill. kr og kaller det for seriøs budsjettering – og roper etter opposisjonen for å fylle opp gapet. Det er det som er det rareste her.

Kathrine Kleveland (Sp) [13:06:06]: I Alf Prøysens julefortelling om Snekker Andersen og julenissen, med de kjente illustrasjonene av Hans Normann Dahl, bor familien til snekkeren i andre etasje i et helt vanlig trehus med vedskjul, mens julenissen og familien bor forbi to graner og en stein og bak en grein. Senterpartiet vil at det skal være mulig å bo der man selv ønsker, og at det skal være trygt, godt og mulig å bo i hele landet.

Bolig trekkes oftest fram som en utfordring for bosetting og utvikling i distriktene, og regjeringen ser på mange nye grep for å møte dette. Spredt bebyggelse har Senterpartiet alltid ivret for, og statsråden har tatt til orde for differensiert bruk av strandsonen i enkelte områder. Jeg er også glad for at kommunalministeren har satt i gang et arbeid for å gi kommunene mer frihet til å bestemme hvor i kommunen nye boliger skal bygges. Jeg håper dette vil legge til rette for flere attraktive tomter, og at folk får muligheten til å finne sin drømmetomt der de vil. Det er ett av flere tiltak for å skape mer attraktive lokalsamfunn i hele Norge. 1 mrd. kr av Husbankens midler er spesielt avsatt til tiltak i distriktskommuner.

Regjeringen ønsker en aktiv boligpolitikk. Bedre bostøtte for barnefamiliene er en del av budsjettet. Trygg økonomisk styring er viktig for regjeringen. I Norge ønsker de fleste å eie en egen bolig. Regjeringen legger til rette for at det skal bli lettere å få boliglån og myker opp deler av lånereglene for norske husholdninger.

Regjeringen gir 413 mill. kr til nye studentboliger og sørger for god tilgang på trygge og rimelige boliger for studenter over hele landet. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for studentøkonomien.

Regjeringen foreslår også å bevilge 334 mill. kr til energitiltak i kommunalt eide boliger, omsorgsboliger og sykehjem. Tilskuddet skal gå til tiltak som reduserer energibehovet i boligene.

Det er også bra at alle 356 kommunene i landet har bosatt flyktninger. For Senterpartiet er det viktig at det fortsatt skal bosettes flyktninger i hele landet. Boligmeldingen som kommer, gir oss mulighet til å se helhetlig på boligpolitikken, og det skal vi gjøre.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:09:07]: Kommunalministeren har det samordna ansvaret i regjeringa for digitalisering og digitaliseringsstrategi, som er eit område som blir viktigare og viktigare i samfunnet på alle nivå, for å sikre at vi skal ha ei offentleg teneste i framtida som ikkje knekkjer nakken, men der det blir effektivisert der det kan effektiviserast, og der vi greier å bruke digitaliseringa til å gje like gode tilbod i heile landet, på alle område. Det er også viktig og avgjerande for den næringsutviklinga vi no skal til med.

Etter Venstres syn har denne regjeringa diverre ikkje, når statsbudsjettet blir lagt fram, og i det praktiske budsjettarbeidet, ei heilskapleg og sterk nok tilnærming til det trykket som må vere på digitalisering i åra framover, på alle nivå. Døma på det er mange. Eg skal ikkje gå igjennom alle no, men det er nok å vise til skatteforslag om auka arbeidsgjevaravgift på høgkompetent arbeidskraft, opphøyr av momsfritak for elektronisk nyheitsformidling og ikkje minst eit område som vi rett og slett er nøydde til å få teke eit krafttak på no for å sikre at heile Noreg blir digitalisert, og det er full breibandsdekning og breibandsutbygging. Venstre la inn 100 mill. kr ekstra til breiband i sitt alternative statsbudsjett samanlikna med regjeringa sitt opphavlege. Eg må seie at eg var mildt sagt forundra då eg såg at i budsjettforliket som regjeringspartia har inngått med SV, blei ikkje breibandspotten styrkt, men han blei tvert imot kutta med 50 mill. kr for å sikre andre prioriteringar. Det er svært uheldig. Det betyr at vi blir sett ytterlegare tilbake i tempoet på å nå det vi har som eit felles mål: å nå full breibandsdekning til alle i Noreg innan 2025. At breiband då blir nedprioritert av dette budsjettfleirtalet, vitnar om eit fleirtal som ikkje forstår behova.

Venstre har også andre digitaliseringsprioriteringar i budsjettet sitt. Det er inga populær øving å rope på meir pengar til byråkrati, men på eitt område ønskjer vi faktisk å gjere det, og det er når det gjeld å styrkje rammene til Digitaliseringsdirektoratet. Dei må styrkjast og setjast i stand til å vareta dei oppgåvene dei er sette til. Dette trur eg er eit samla krav frå alle dei store statsetatane og heile kommunesektoren. Men for 2023 føreslår regjeringa tvert imot kutt til Digitaliseringsdirektoratet, der vi no treng ei styrking.

Venstre har også føreslått meir midlar til e-helse i kommunane, som er eit anna viktig område. Vi har ein skattepolitikk som stimulerer til digitalisering. Vi må også få opp ambisjonsnivået og trykket når det gjeld å bruke krafta digitaliseringa gjev, til å desentralisere statlege arbeidsplassar og gje statleg tilsette høve til å flytte ut i landet. Her er det mykje ugjort arbeid, og trykket på dette må fortsetje i 2023.

André N. Skjelstad (V) [13:12:30]: Det er i hvert fall ganske tydelig i løpet av debatten i dag at selv om representanten Kathrine Kleveland hadde en lengre passus om julenissen, så finnes ikke julenissen i departementet, og i hvert fall ikke på det digitale feltet.

Jeg tok ordet for å gi en rask stemmeforklaring. Venstre kommer til å stemme for forslag nr. 1, fra Høyre og Rødt, forslagene nr. 2, 3 og 5, fra Fremskrittspartiet og Rødt, forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, og til slutt forslag nr. 11, fra Rødt.

Heidi Greni (Sp) [13:13:30]: Først skal jeg legge meg skinnflat og bekrefte at representanten Linnestad har rett. Det var en forsnakkelse her i finansdebatten. Det gjorde finanspolitisk talsmann meg oppmerksom på. Jeg tilbød meg å ta et innlegg, men han ba meg pent om ikke å forlenge debatten. Det stemmer at jeg forsnakket meg på en lang liste når det gjelder gratis barnehage i Finnmark, men resten av listen står seg veldig godt og kan gjerne gjentas.

Det er en kjempeutfordring at Høyre fjerner alle de distriktspolitiske tiltakene som viser seg å virke. De fjerner 500 000 til hver enkelt skole – et veldig godt tiltak for å bevare grendeskolene og hindre at en seksåring får veldig lang skolevei.

Høyre kutter i bredbånd, de kutter 150 mill. kr i bredbåndsutbygging. Bredbånd er selve grunnsteinen for at vi kan ha næringsutvikling i distriktet. Det er grunnsteinen for at vi kan få folk til å flytte tilbake til distriktet. Jeg tror kanskje det er det viktigste distriktspolitiske tiltaket vi har.

De fjerner bygdevekstavtaler, for de har ingen tro på det som mange regioner har etterspurt i mange år i distriktspolitikken – nemlig verktøy i verktøykassen for å få til næringsutvikling og bolyst i regioner med fraflytting. Det fjernes helt.

De fjerner gratis ferje, og de fjerner Senterpartiets avgiftsreduksjon på bensin og diesel. Vi vet alle at diesel er dyrt over hele landet, men i byene har man et alternativ – det er et kollektivtilbud. Rundt omkring i distriktskommunene finnes det ikke noe alternativ. Det eneste som skjer, er at det blir fryktelig dyrt å flytte seg rundt, for man har ingen annen mulighet. De fjerner også avgiftsreduksjonen på anleggsdiesel, og det betyr en enorm kostnadsøkning til bl.a. landbruket og selvsagt til entreprenørene rundt omkring i distriktskommunene.

De fjerner nesten 1,5 mrd. kr av fylkeskommunens midler – fylkeskommunen som de i forrige periode selv slo fast at skulle ha en mye større rolle som regional utviklingsaktør. De skal da få mye mindre å utøve den rollen for. Det vil selvsagt gå ut over distriktspolitikken og bosettingen i distriktet.

Så bruker de veldig mye tid på sløsingen med å løse opp fylker. Da må jeg virkelig spekulere, for nå har de sagt her i salen at den store ambisjonen er å fjerne fylkesnivået, og da må det være den historisk største sløsingen med offentlige midler hvis en først skal ha en storstilt tvangssammenslåing for i neste runde å legge ned fylkeskommunen noen få år etterpå.

Irene Ojala (PF) [13:16:45]: Høsten 2021 gjorde analyseselskapet Kantar en undersøkelse på bestilling fra Den norske legeforening. Målet var å finne ut om folks tillit til det norske helsevesenet. Konklusjonen var at hele 24 pst. av befolkningen i Nord-Norge var misfornøyd med akuttberedskapen, og mistroen var stor til at sykehusene skulle takle store kriser. De tilsvarende tallene for Vestlandet og Østlandet er på 11 og 14 pst.

Det er svært lange avstander i nord. Folk i Burfjord, Loppa, Vadsø, Båtsfjord, Kjøllefjord og Kautokeino betaler den samme drivstoffprisen som folk gjør i Hammerfest, Kirkenes, Oslo og Tromsø – altså i sykehusbyene. Forskjellen er at når sykdom treffer folk i Distrikts-Finnmark, har en vanlig familie med grei inntekt ikke økonomi til å fylle drivstoff på bilen til lange uforutsette reiser til sykehus som ligger 20–30 mil borte fra der de bor. Å ta trikken, toget eller bussen er ikke et alternativ for folk i Vadsø, Alta, Kautokeino eller Båtsfjord. Alle, uansett alder, med eller uten barn i barnehagen, får en økonomisk utfordring med dagens drivstoffpriser.

Skal det bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker, må vi snakke om totalberedskapen i Finnmark, herunder en helt ny måte å tenke sykehusberedskap i hele fylket på. Det mangler i årets statsbudsjett. I Finnmark må syke folk ofte reise opp mot 16–17 timer for enkle undersøkelser, og så skal de jammen hjem igjen også.

Hele Finnmark er på reisefot for å følge en familie enten til universitetssykehuset i Tromsø, til Kirkenes eller til Hammerfest. Folk reiser for å ta røntgen, for svangerskapskontroll, for å føde barn, fordi de har for høy CRP eller hjerte-, hjerne- eller lungeproblemer. Alle reiser. Pasienter omlastes på vei til lokalsykehus og videresendes mellom sykehusene i Finnmark og universitetssykehuset i Tromsø.

Finnmarkssykehuset og Helse Nord er per definisjon konkurs. Hvorfor er de det? Det er bl.a. fordi vi ikke har utdannet nok leger. I helseforetaket flys det leger inn fra Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Nederland, Belgia, Polen, Frankrike, Portugal og Serbia – og hva koster det?

Det er ofte slik at legene ikke skjønner – for å si det enkelt – bæret av vår epikrise, og pasientene skjønner ikke legene. Det kan lett føre til feilbehandling og prognosetap for både våre unge og våre eldre. Når sånt skjer, nytter det ikke med gratis barnehage i fire–fem år. Det hjelper også lite med nedskrivning av studielån, for når slikt inntreffer, flytter vanlige folk – grunnfjellet i Finnmark – ut av fylket, og de kommer sjelden tilbake. Det er disse folkene vi er nødt til å ha for at Finnmark skal bli et livskraftig fylke i framtiden.

Beklageligvis tar budsjettet for 2023 ikke høyde for vanlige folk i Finnmarks behov for sykehus. På den måten svekkes totalberedskapen for Finnmark på både kort og lang sikt.

Terje Kollbotn (R) [13:20:01]: I denne debatten har det vore lite snakk om fylkesøkonomien og forholdet til statsbudsjettet. Det er kanskje fordi det på høgresida er eit område som eigentleg skal fjernast, sjølv om oppgåvene er store. For andre er det kanskje mykje meir attraktivt å snakke om store riksvegprosjekt og europavegprosjekt enn om fylkesvegane, som er eit av dei aller største problema og ei av dei aller største utfordringane rundt omkring i fylka våre.

Førre veke var det eit oppslag i Nationen som viste at det var Framstegspartiet og Raudt som hadde lagt inn mest midlar til fylkesvegar i statsbudsjettet for 2023. Det stemmer: 500 mill. kr frå Raudts side og i tillegg 100 mill. kr til rassikring på fylkesvegane. Det er likevel altfor lite i forhold til eit behov på mellom 10 og 20 mrd. kr. Eg har ikkje finrekna på det.

Det viser litt av utfordringa. Når det då blei vedteke ei regionreform som skulle tilføre fleire oppgåver og tilføre meir pengar til fylka, er jo fylka blitt haldne meir eller mindre for narr. Det er eit løftebrot utan like med tanke på alle lovnadene i regionsreforma. No har ein del av desse samanslåtte fylka havarert, gått tilbake til normaldrift, men uansett har dette stortinget store utfordringar når det gjeld fylkesvegnettet spesielt og fylkesøkonomien generelt.

Eg vil i avslutninga av dette innlegget kome tilbake til spørsmålet om verkelege omprioriteringar. No er det slik at det alternative budsjettet til Raudt for 2023, som har vore opplyst i finansdebatten og på andre måtar, når det gjeld kommune- og fylkesøkonomien, inneber ei styrking på 4,5 mrd. kr. Eg sa i det førre innlegget mitt at det likevel inneber ei innskrenking i forhold til dei primære behova innbyggjarane har. Det gjeld alle budsjettalternativ her. Det kjem uansett til å bli kutt i det som blir vedteke, og det innrømmer også kommunalministeren på første benk, skjønar eg.

Då vil eg berre avslutte med eit lite reknestykke. Viss kraftprisane i dette landet aukar 1 kr/kWh over året, har kraftselskapa 140 mrd. kr i ekstrainntekter. Så det er pengar å hente viss ein vil.

Tobias Drevland Lund (R) [13:23:18]: Jeg har nok ikke en like sterk stemme som min partikollega Kollbotn, men likevel: Jeg vil snakke litt om distriktsprioriteringene i Rødts alternative budsjett, for vi gjør veldig mye for distriktene. For oss er det viktig at man skal kunne bo og leve et godt liv både i by og i bygd.

Vi i Rødt satser 500 mill. kr mer på fylkesveiene. Vi setter av 100 mill. kr mer til ras- og skredsikring, vi styrker Kompetansesenter for distriktsutvikling, vi styrker Merkur-ordningen, som vi har vært inne på tidligere her i dag, og som er en kjempeviktig ordning for butikker i distriktene, og vi ønsker at også kiosker og bensinstasjoner innlemmes i Merkur-ordningen. For mange er dette den viktigste møteplassen på en søndag eller en annen kveld – det er faktisk det å kunne dra ut for å få en kaffe, fylle på tanken på bilen, møte andre mennesker i bygda, og det skjer ofte på disse bensinstasjonene eller i kioskene. Vi synes de er et viktig lim i lokalsamfunnet, som vi skulle satset mer på.

Vi ønsker et desentralisert politi og å styrke lokalsykehusene våre, og ikke minst er det dette prisverdige som kommer fra regjeringen, som handler om gratis ferge. Men det kan ikke understrekes nok at all den tid dette ikke er fullfinansiert, er det ingenting som er gratis. Det gir heller ingen mening at båtruter skal holdes utenfor den ordningen. Hvorvidt man har bildekk eller ikke, burde ikke ha noe å si for om man skal få den turen gratis, hvis man først skal lage en slik ordning. Derfor foreslår Rødt i dag en forbedret ordning, hvor også båtruter er en del av ordningen.

Jeg må bare korrigere representanten Kollbotn litt, for til sammen styrker faktisk Rødt kommuneøkonomien med over 10 mrd. kr, hvis man ser på hva vi gir i frie inntekter, kombinert med det vi gir øremerket til gode tiltak ute i kommunene.

Når vi skal diskutere narrativet, er også Rødt klar over at det er en vanskelig tid vi lever i. Men da er det også viktig at vi prioriterer godt, for det skal ikke være sånn at det er de syke, trygdede, lavtlønte eller pensjonister og alenemødre som har skylden for at det er for mye penger i omløp i Norge, og at det er prisvekst. Da er det derimot viktigere enn noen gang å hente inn mer kjøpekraft fra dem som sitter med de mest velfylte kontoene, de tjukkeste lommebøkene, de som allerede har det ganske greit. Ut fra de siste månedene skulle man nesten tro, da man hørte på hylet fra laksebaronene og andre, at de rikeste ikke ville sitte igjen med en eneste krone etter å ha betalt noen av skattene som her har blitt foreslått, men sannheten er at det går så det griner for de rikeste i Norge. Dem det derimot burde være større interesse for å lytte til for dem som sitter i denne salen, er jo de som står i de endeløse matkøene. «Matfattigdom» har gjort comeback som begrep i norsk politikk. Det er en skam, og slik skal vi ikke ha det i Norge i 2022 eller i 2023.

Rune Støstad (A) [13:26:32]: Her flyr milliardene i luften. Først er det 5 mrd. kr som Rødt skal heve kommunebudsjettet med, og så er det 10 mrd. kr nå. Hva blir det neste?

Jeg synes dette er en god debatt, og vi får fram forskjellene mellom de ulike partiene. Jeg har lyst til å kommentere noe som har kommet fram i debatten.

Både Høyre og Fremskrittspartiet står på denne talerstolen og skryter av at de styrket kommuneøkonomien i forrige periode, og at de sørget for gode reserver som kommunene nå kan bruke av. Det er litt komisk å høre på. Jeg satt som ordfører de årene, og for meg er det et mysterium hvor de pengene ble av. Jeg opplevde i alle fall ikke noen styrking. Var det også tryllemilliarder Njåstad mente? Jeg tror mange kommuner opplevde det motsatte, at det var større oppgaver og mindre penger til kommunene de årene. Ta f.eks. ressurskrevende tjenester: År etter år ga forrige regjering mindre og mindre til dem som trenger det aller mest.

Jeg tror de fleste kommunene i landet er glade for at det nettopp er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrer kommuneøkonomien nå, for i motsetning til forrige regjering er dagens regjering opptatt av å satse på hele landet – på god distriktspolitikk, på arbeidsplasser, på pendlerne våre, på god velferd, på landbruket og på tjenester der folk bor.

Høyre kritiserer også regjeringen for manglende boligsatsing i hele landet. Da skal jeg berolige Høyre og andre partier med at vi er godt i gang med en ny boligmelding som skal bli bra for både by og land. Meldingen kommer helt riktig i 2024, men det er ikke slik, som Høyre prøver å skape et bilde av, at arbeidet og utviklingen står i ro. Mange kommuner gjennomfører gode og spennende tiltak, og da handler det også om å lære av dem som lykkes, og å gjøre gode eksempler til god nasjonal politikk. Det kan vi gjøre i prosessen fram mot en ny stortingsmelding.

I den forbindelse kan jeg gjerne anbefale Høyres representanter om å ta en tur rundt om i landet, gjerne til arbeiderpartistyrte Vestre Toten kommune. I år ble den kommunen kåret til den mest boligvennlige kommunen i landet, og man har gjort mye for å hindre prispress. Høyre har jo så fin buss, så det er bare å gå om bord og sette kursen mot Innlandet og Toten.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:29:17]: Det er interessant å følgje debatten, og gjennom debatten får ein òg tydelegare fram kva dei ulike partia faktisk prioriterer. Det som kan vere nyttig for folk, er ikkje berre å høyre kva som vert sagt, men òg å lese i dokumenta kva ein faktisk prioriterer av kroner og øre, for det er det som til sjuande sist avgjer når ein skal få kommunebudsjetta eller fylkesbudsjetta til å gå i hop.

Eg har registrert at representanten Kapur, på vegner av Høgre, gong etter gong snakkar om at ein har utfordringar knytte til økonomien til fylka, og at det er viktig å vareta tenestetilboda som fylka har. Då er det jo greitt å gå inn i innstillinga som vi behandlar i dag: Frå fleirtalet si side er innbyggjartilskotet til fylkeskommunane på 42,8 mrd. kr. Så kan vi gå inn i Høgres alternativ, viss det hadde vorte vedteke, og der er talet altså 40,5 mrd. kr – ganske nøyaktig 2,3 mrd. kr mindre.

Og då – i staden for at Høgre utfordrar regjeringspartia på kva som vil vere konsekvensane for tenestetilboda ute i fylka med vårt alternativ – hadde det vore interessant om Høgre hadde gått på talarstolen og fortalt kor dei 2,3 milliardar kronene skal kuttast i dei ulike fylka rundt om i Noreg. Er det i vidaregåande skule? Er det i kollektivtransporten? Er det i rolla ein har når det gjeld regional utvikling? Kor skal ein, sett frå Høgres side, hente eit så stort beløp?

Så registrerer eg òg at det er ei rekkje ulike prioriteringar på andre område, eksempelvis på eit viktig område som eg meiner er vorte styrkt gjennom budsjettavtalen mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i Stortinget: Når ein har fått auka inntekter gjennom utbyte frå Statkraft, har ein bl.a. brukt av dei til å styrkje nokon av dei som har det mest krevjande no.

Vi har sørgt for ei styrking av bustøtteordninga. Viss Høgres alternativ hadde vorte vedteke, hadde det altså neste år vore 864 mill. kr mindre til dei som er avhengige av bustøtte, enn det fleirtalet legg opp til. Det hadde heller ikkje vorte nokon auke i ordninga med bygdevekstavtalar. Heile ordninga hadde faktisk vorte stroke. Ein hadde fått eit kutt i utbygginga av breiband på 150 mill. kr. Ein hadde fått auka avgifter på drivstoff med over 2 mrd. kr, samanlikna med opplegget til fleirtalet, og ein hadde òg fått kutt i ordninga med gratis ferjer.

Budsjettbehandlinga viser, når ein går inn i tala, korleis dei ulike aktørane prioriterer, og det er viktig for folk å vere klar over kva som er konsekvensane av dei ulike alternativa.

Helge André Njåstad (FrP) [13:32:35]: Arbeidarpartiet brukte ikkje uventa taletida si på å snakka om Framstegspartiets politikk og Framstegspartiets replikkar. Det eg var litt lei meg for å høyra, er at det er eit problem at Framstegspartiet har lagt inn for mykje pengar til eldreomsorg. Eg trur ein må vera rimeleg godt inne i Oslo-bobla for å meina at det kan bli nok pengar til eldreomsorg. Me har lagt inn meir enn ein gjorde i forliket til Husbanken i år, som er det referansepunktet regjeringspartia og SV legg seg på. Så veit me at pengane vart brukte opp ganske tidleg, og kommunane fekk nei på tilsegn om nye prosjekt. Me har lagt inn betydeleg meir, fordi me ser at det blir ei dobling av eldre framover, det blir fleire som skal leva eit godt liv. Dei skal få lov til å bu heime, og viss dei ikkje bur heime, må dei ha ein tilrettelagt omsorgsbustad eller sjukeheimsplass. Difor har me styrkt Husbanken, ifølgje Arbeidarpartiet altfor masse og med tryllepengar, men dette er nok pengar det er behov for til dei eldre.

Debatten har vore føreseieleg på alle punkt, bortsett frå at representanten Støstad har brukt magi og tryllepengar som eit gjennomgåande tema. Han kom inn på sin eigen kommune og at han ikkje såg noko til dei pengane som Framstegspartiet bidrog med i over åtte år. Eg tok eit raskt klikk inn, og dei ligg jo i rekneskapen. Viss dei ikkje er der, må ein jo gå til Riksrevisjonen og seia at dei er vekke, men det ser for meg ut til at det siste året Framstegspartiet hadde påverknad på budsjettet, så leverte Nord-Fron kommune eit resultat på 7,2 pst. i netto driftsresultat. Det er solid økonomi, og det er langt betre enn det kommunedirektøren anbefaler kommunestyret å vedta i desse dagar, for no er det magrare tider. Regjeringa har tatt inn kraftpengar som den kommunen levde godt av før – no er det pengar som skal inn i statskassa, og som dessverre ikkje blir igjen i kommunen.

Det er fullt mogleg å leita fram dei pengane representanten Støstad ikkje fann. Dei er der, og dei kjem av god kommuneøkonomi. Det er noko statsråden òg bekrefta i kommuneproposisjonen. Der skriv han at i dei seinare åra har kommuneøkonomien vore god. Han bekreftar eigentleg det me sa i åtte år, men som våre konkurrentar i denne salen kalla for magert og ikkje-eksisterande. Etter at ein kom inn i Kommunaldepartementet, har ein sett at kalkulatoren faktisk viste at den påplussinga som er gjort i åtte år, var god for Kommune-Noreg.

Det hjelper ikkje dei som skal laga budsjett i desse dagar. Dei slit med å få endane til å møtast, dei slit med å få budsjetta til å gå i hop, og dei er urolege for den prisveksten dei ser. Kommunar må òg betala straum og får inga straumstøtte. Kommunar må kjøpa matvarer, kommunar har behov for bilar som går på drivstoff. Dei opplever at prisveksten er større enn det som ligg inne i deflatoren. Difor vil me heilt sikkert i det komande året diskutera kommuneøkonomi, og kommunane vil oppleva at dette budsjettet som blir vedteke i dag, ikkje strekkjer til for å laga dei tenestene me ønskjer.

Erlend Wiborg (FrP) [13:35:46]: Hverdagen ute i kommunene er virkelig annerledes enn det regjeringspartiene prøver å gi inntrykk av fra denne talerstolen. Hvis man er ute og prater med ordførere og kommunestyremedlemmer, som nå snekrer sammen sine budsjetter, hører man skuffelse på grunn av at regjeringen velger ikke å prioritere det viktigste. Det ser vi også her i dag, når Arbeiderpartiets hovedangrep på Fremskrittspartiet er at Fremskrittspartiet satser for mye på eldreomsorg. Fremskrittspartiet mener det er en riktig prioritering.

Hovedgrunnen til at jeg tok ordet nå i debatten, er at representanten Heidi Greni var oppe for å oppklare en feil i et tidligere innlegg. Hun presterte da å komme med en ny faktafeil. Hun hevdet fra talerstolen her at drivstoffavgiftene har blitt satt ned. NAF har i dag også regnet på det, og man kan gå inn og se i statsbudsjettet: De totale drivstoffavgiftene for i år er på 6 kr og 73 øre, men representanten Greni og regjeringen velger å øke dem til 6 kr og 91 øre. Regjeringen velger altså å øke drivstoffavgiftene. Da ber jeg også representanten Greni om å komme opp, sånn at hun kan få oppklart den faktafeilen hun kom med her.

Det er rimelig spesielt at i en tid hvor veldig mange sliter økonomisk, sliter med å få endene til å møtes, hvor vi har skyhøye strømpriser og historisk høye drivstoffpriser, så velger altså regjeringen å øke avgiftene enda mer. De burde heller gjort det motsatte og gjort som Fremskrittspartiet foreslår: å avskaffe drivstoffavgiftene i den økonomiske situasjonen vi er i.

Lene Vågslid (A) [13:38:04]: Me nærmar oss slutten av denne delen, og eg har lyst til å takke for ein god debatt. Forskjellane kjem godt fram.

Eg vil korrigere representanten Wiborg lite grann, han kunne godt høyrt på innlegget mitt på nytt. 95 mill. kr inn i den tilskotsordninga er det same nivået som i fjor. Så er det ulike måtar me kan prioritere eldreomsorg på. Eg er i alle fall ueinig i påstanden om at me ikkje meiner det er viktig. Tvert imot viser kommuneopplegget det og òg arbeidet me gjer med bu heime-reforma.

For Arbeidarpartiet er trygg økonomisk styring ei hovudsak. Difor begynte eg i dag òg å snakke om rentenivået, for me veit kor alvorleg det vil vere for alle med bustadlån, for alle bedrifter med gjeld, og for alle kommunar som har gjeld, viss me ikkje får orden på akkurat det. Der synest eg ein del parti har litt å gå på når ein ser på pengebruken ein legg opp til, f.eks. med å hente ut 45 mill. kr av Statens pensjonsfond Noreg, som fleire økonomar meiner ville ha fått norsk økonomi til å fosskoke.

Tobias Drevland Lund (R) [13:39:11]: Jeg klarte ikke å dy meg når representanten Støstad, eller skal vi heller si magikeren, hadde ordet her i stad, for han mente at Rødt bare tryllet med penger. Sannheten er at man i tabell for tabell kan lese hvordan Rødt henter inn mer penger fra dem med de største formuene, dem med de største inntektene, og bruker mer av det på fellesskapet, på velferden og på å styrke det vi trenger i denne tiden, hvor det er rekordmange som står i matkø, og rekordmange som sliter med økende priser. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet heller er interessert i å hakke på Rødt.

For å komme tilbake til replikkvekslingen tidligere i dag, om at Rødt ikke hadde styrket bostøtteordningen like mye som man gjorde i forliket: Hadde Rødt visst om de 4 mrd. kr som forlikspartiene plutselig tryllet fram, hadde vi selvsagt også brukt noen av dem på å styrke bostøtteordningen, velferden og andre gode tiltak. Det visste vi ikke om, da vi ikke satt rundt det bordet. Det hadde vært veldig hyggelig å bli invitert rundt det bordet en dag, så det får være en slags oppfordring til jul.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:40:29]: Frå fleire talarar frå opposisjonen, frå Høgre og Framstegspartiet, vert det framsett påstandar om at regjeringspartia forsøkjer å skjønnmåle situasjonen for kommuneøkonomien per i dag. Det gjer vi på ingen måte. Dagens situasjon er krevjande for mange kommunar. Det er krevjande fordi det er veldig uføreseielege tider, med kraftig kostnadsauke på mange ulike område. Det er òg aukande rente. Det det handlar om, er at ein innanfor eit stramt budsjett skal prioritere økonomien til kommunane.

Eg registrerer at representanten Njåstad er oppe fleire gonger og uttrykkjer bekymring for økonomien til kommunane. Vel, forskjellen på forslaget frå Framstegspartiet i denne innstillinga og det som får fleirtal, er på innbyggjartilskot til kommunane ca. 0,2 pst. Totalt sett, når det gjeld inntektene til kommunesektoren, ville altså opplegget til Framstegspartiet innebere ca. 2 mrd. kr mindre. Det er igjen viktig å sjå på korleis dei ulike partia faktisk prioriterer.

Vi er opptekne av å følgje situasjonen vidare med omsyn til kommuneøkonomien. Noko av det første Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa gjorde etter at vi tok over i fjor haust, var å styrkje økonomien til kommunane. Vi har gjennom året vore opptekne av å gje full koronakompensasjon til kommunane. Vi har òg vore opptekne av å vareta økonomien til vertskommunane for havbruk gjennom å følgje opp forpliktingar på det området og òg gje meir enn det fordelingsnøkkelen på havbruksfondet i utgangspunktet la opp til.

Det er fleire som har etterspurt tiltak på bustadområdet, og at ein skal få ei bustadmelding først i 2024. Ja, det å jobbe over tid med å få ei ordentleg og heilskapleg bustadmelding er fornuftig, men tiltak på bustadområdet har vi jobba med frå dag éin. Noko av det første vi gjorde frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet, var å auke låneramma i Husbanken med 2 mrd. kr, for å leggje til rette for at fleire kan få startlån, at fleire kan gå frå det å leige til å eige. Vi har jobba målretta med å leggje til rette for nye bustadmodellar og har varsla at vi skal sende forslag på høyring for å leggje til rette for dei løysingane som finst der ute. Vi har styrkt bustadtiltak, òg bustadtiltak retta mot distrikta, og vi har ikkje minst ei betydeleg styrking av bustøtta.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:43:45]: Ein skal høyre mykje før øyra dett av, og det kan ein nesten få inntrykk av når ein høyrer på representantane frå regjeringspartia – også statsråden. Det er faktisk sånn at det er forskjell mellom partia sin politikk og partia sine forslag. Eg høyrer statsråden seie at det er berre sånn og sånn forskjell på framlegga frå Framstegspartiet og framlegga frå regjeringa. Det er heilt sikkert råd å lese ting på ulik måte, men det er eit faktum at Møre og Romsdal fylkesting må kutte mange hundre millionar kroner på grunn av drivstoffprisane. Der er den vesentlege forskjellen; vi kuttar drivstoffavgiftene reelt, ikkje sånn som regjeringspartia, som no vert tekne av NAF og andre for å forsøkje å bløffe om at ein kuttar i dieselavgifta. Ein er ute og seier at ein kuttar i dieselavgifta, og det er altså berre krusningar på prisen det er snakk om.

Realitetane er at i eit ferjefylke og eit transportfylke som Møre og Romsdal, får vi det så midt inn i hjarta i økonomien i fylkeskommunen at vi er nøydde til å kutte mange hundre millionar. Det går ut på å kutte ferjetilbod. Ein slår rundt seg med at dette er det beste framlegget som nokon gong har vore, med gratis ferje og kutt i ferjeprisane, og så må ein kutte ferjetilbodet til øyer som har fått gratis ferje. Det hjelper ikkje å få gratis ferje når ferjene stoppar midt på natta, eit ferjetilbod som dei er heilt avhengige av. Kva skal ein med gratis ferje viss ferja ikkje går?

Heile poenget her er at når det vert kutta så dramatisk som det vert på busstilbod, på ferjetilbod, på kollektivtilbod og på andre område fordi drivstoffprisane knekkjer Møre og Romsdal fylke og andre fylke, kan ein ikkje stå og snakke om at ein legg fram eit budsjett som styrkjer kommuneøkonomien, for det gjer ikkje det. Det er berre å kikke seg rundt. Viss ein bruker litt tid og går inn og ser på budsjetta til kommunane, ser ein at ein slit overalt – alle kommunane slit med å få endane til å møtast. Er det ein kommune som legg fram budsjetta sine til høyring utan at det er balanse, går dei rett inn i ROBEK, for dei klarer ikkje å opprette balanse på nokon som helst måte.

Eg trur det er viktig å ta inn over seg realitetane. Det er konsekvensane av ein politikk der ein ikkje handlar på dei viktige tinga, på drivstoff og straum og ei rekkje andre område, som gjer at kommunane og fylkeskommunane slit rundt omkring. Ein kan ikkje snakke om at dette er eit budsjett som sørgjer for å halde tenestene ved lag. Tenestene vert kutta overalt, i fylka og i kommunane, på grunn av ei handlingslamma regjering.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [13:46:58]: Til representanten Sve: Som eg nettopp sa i det førre innlegget mitt, er det ein krevjande situasjon for mange kommunar og fylke med tanke på at ein ser både betydeleg kostnadsauke og renteauke.

Då er jo spørsmålet i den saka vi behandlar i dag, som gjeld kommunalbudsjettet, korleis dei ulike partia prioriterer. Då kan representanten Sve gå inn og lese det som òg står i Framstegspartiets forslag. Viss det hadde fått fleirtal, kan ein jo rekne på korleis det ville ha slått ut for Møre og Romsdal fylke.

Det som altså ligg an til å få fleirtal når det gjeld rammetilskot for fylke neste år, er 42,86 mrd. kr. Framstegspartiets forslag er på 40,495 mrd. kr. Det er altså litt i underkant av 2,4 mrd. kr mindre. Det kunne det ha vore interessant om representanten Sve, eller andre frå Framstegspartiet, hadde kome opp på talarstolen og fortalt om. Eg er heilt einig i at det er ein krevjande situasjon for mange kommunar og for mange fylke, men kunne representanten Sve ha kome opp på talarstolen og føreslått på kva slags område han meiner at ein skal kutte 2,4 mrd. kr i rammetilskotet, ut frå det som ligg føre frå fleirtalet si side?

Ut frå retorikken som representanten Sve har, skulle ein tru at han hadde mange milliardar kroner ekstra på baklomma til fylka, både Møre og Romsdal og andre fylke. I staden føreslår Framstegspartiet eit kutt i rammetilskotet til både Møre og Romsdal og andre fylke, dersom deira forslag hadde vorte vedteke.

Helge André Njåstad (FrP) [13:49:17]: Eg hadde ikkje tenkt å forlenga debatten, men når statsråden som siste talar går opp og bruker heile taletida si på å be Framstegspartiet gå opp og forklara kvifor me har kutta litt over 2 mrd. kr til fylkeskommunane, vil eg for referatet si skuld ikkje at det skal sjå ut som me ikkje tok ordet. Eg kan gjerne forklara logikken i forslaget vårt. Me har nemleg føreslått å leggja ned fylkeskommunane i Noreg. Det er eit veldig godt forslag, og me hentar då inn igjen pengar som hadde gått til drift av fylkesting og sentraladministrasjon. Me kuttar ingenting i tenesteproduksjon, men me fjernar nokre fylkespolitikarar, fylkesting og sentraladministrasjonar i fylkestinga. Så legg me inn meir pengar på kommunerammene, fordi me òg legg ned statsforvaltaren og overfører oppgåvene til kommunane.

Dersom vårt opplegg hadde vorte vedteke i sin heilskap, hadde innbyggjarane i Noreg altså forhalde seg til to nivå, sloppe statsforvaltar og fått meir pengar til å levera tenester for. Det er eit veldig godt forslag som eg anbefaler at statsråden les no i romjula, og kanskje neste år føreslår som eit opplegg for kommunane – så blir alle fornøgde.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:50:40]: Hittil i år har om lag 35 000 personer søkt om beskyttelse i Norge. Vi har aldri sett så høye asylankomster tidligere. Både politi, utlendingsmyndigheter, kommuner og frivillige over hele landet har gjort en enorm innsats for å ta imot flyktningene. Den norske modellen, med spredt bosetting og måten det norske samfunnet er organisert på, er blant hovedgrunnene til at Norge har lykkes bedre med integreringen enn mange andre land. Bosettingen skjer i rekordtempo. Undersøkelser viser at de ukrainske flyktningene jevnt over er veldig godt fornøyd med måten de har blitt tatt imot på i Norge. Det er grunn til å tro at 2023 blir mer krevende, og at bosettingskapasiteten ute i kommunene nå vil bli ytterligere utfordret. Prognosene anslår per nå at det vil komme 40 000 ukrainere til Norge i 2023.

Regjeringens hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Med de nye anslagene for 2023 kan kapasiteten ute i kommunene bli utfordret. Heldigvis har vi en regjering som har vist handlekraft og evne til å ta nødvendige grep underveis, når situasjonen har krevd det. Et overordnet mål for integreringen av ukrainske fordrevne må være at barn og voksne tas godt imot av lokalsamfunn over hele landet, at veien ut i arbeid eller utdanning blir kortest mulig, og at alle møter et trygt og seriøst arbeidsliv uten fare for å bli utnyttet i en sårbar situasjon.

Stønadene til beboere i asylmottak øker med 50 pst. i neste års budsjett. Stønadene vil fortsatt være på et nøkternt nivå, men beboere i asylmottak vil være langt bedre i stand til å dekke sine kostnader til livsopphold og andre grunnleggende behov. Ytelsene har over lang tid vært på et svært lavt nivå. Kjøpekraften til denne gruppen har blitt svekket over tid, spesielt med den store prisøkningen på mat og husholdningsvarer i løpet av det siste året. Ytelsessatsene i asylmottakene er differensiert etter f.eks. status på asylsøknaden, om mottaket har kantinedrift, familiekonstellasjoner m.m. For å gi et eksempel vil en økning for en enslig voksen i et ordinært asylmottak med selvhushold utgjøre ca. 1 380 kr i måneden.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er opptatt av at norsk migrasjonspolitikk skal være forutsigbar og ansvarlig. Vi ønsker stabilitet og kontinuitet på området framfor å søke radikale eller lettvinte løsninger som ikke står seg over tid. Norge skal vise solidaritet ved å ta vår del av ansvaret for verdens flyktninger. Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Samtidig skal vi sikre at innvandringen til Norge er kontrollert, og at vi er i stand til å ta imot og integrere alle som kommer hit, på en god måte.

Over 100 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. Flere av de konfliktene som skaper store flyktningkriser rundt omkring i verden, er mer eller mindre glemt av verdenssamfunnet. Ifølge Flyktninghjelpen var ti av de ti mest glemte og neglisjerte flyktningkrisene i verden i 2022 i Afrika. Kongo, Burkina Faso, Kamerun og Sør-Sudan topper den dystre rangeringen.

Derfor er det viktig å huske på at det er minst like viktig hva Norge gjør for verdens flyktninger i nærområdene der de oppholder seg, som hva vi gjør for dem som kommer hit til Norge. Regjeringen har en tydelig ambisjon om at Norge skal være en pådriver for beskyttelse av fordrevne og bidra til en samordnet og langsiktig respons på de store flyktningkrisene verden står overfor. Det er også viktig at dette budsjettet viser en fortsatt vilje til å prioritere flyktninger gjennom FNs kvotesystem, for det er den tryggeste og mest rettferdige måten å ta imot personer med behov for beskyttelse på. Det årlige nivået på overføringsflyktninger må ses i sammenheng med tallet på øvrige asylankomster. Det er det også tatt høyde for i dette budsjettet.

Russlands brutale angrepskrig i Ukraina har sendt millioner av ukrainere på flukt. Over 30 000 av disse har kommet til Norge hittil i år. Aldri før har vi sett så høye asylankomster til Norge. Både politi, utlendingsmyndigheter, kommuner og frivillige over hele landet har gjort en enorm innsats for å ta imot disse flyktningene. Bosettingen skjer, som nevnt, allerede i rekordtempo. Faktisk tar det nå halve tiden sammenlignet med situasjonen i 2015. En undersøkelse gjennomført av NIBR viser at de ukrainske flyktningene jevnt over er veldig godt fornøyd med måten de har blitt tatt imot på i Norge.

Vi vet at den norske modellen, med spredt og styrt bosetting og måten det norske samfunnet er organisert på, er blant hovedgrunnene til at Norge lykkes bedre med integreringen enn mange andre land. I løpet av 2022 deltar så å si alle norske kommuner over hele landet i denne integreringsdugnaden og gjør en kjempeinnsats for at nyankomne flyktninger skal få en god start på sin nye hverdag i lokalsamfunnet. Hovedmålet for denne integreringsdugnaden må være at barn og voksne tas godt imot av lokalsamfunn over hele landet, at veien ut i arbeid eller utdanning blir kortest mulig, og at alle møter et trygt og seriøst arbeidsliv uten fare for å bli utnyttet i en sårbar situasjon.

Det er grunn til å tro at 2023 blir mer krevende, og at bosettingskapasiteten ute i kommunene nå vil bli ytterligere utfordret. Prognosene anslår, som allerede nevnt, at det vil komme 40 000 ukrainere til Norge i 2023. Heldigvis har vi en regjering som har vist handlekraft og evne til å ta nødvendige grep underveis når situasjonen har krevd det. I året som kommer, blir det særlig viktig å ha god dialog med både kommuner og frivillige organisasjoner for å vite hvor skoen trykker, og hvordan vi best kan bidra fra Stortingets og regjeringens side. Regjeringen vil handle raskt og på kort varsel komme tilbake til Stortinget dersom det er behov for økte bevilgninger knyttet til økte ankomster og innkvartering. Denne fleksibiliteten er jeg glad for, og den kan fort bli helt nødvendig. Jeg håper at vi også i 2023 kan fortsette å finne gode tverrpolitiske løsninger i møte med flyktningankomstene til Norge.

Som nevnt er regjeringens hovedmål i integreringspolitikken å få flere i arbeid og bygge sterkere fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Et arbeid jeg gjerne vil trekke fram i den forbindelse, er arbeidet som regjeringen gjør med ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. I arbeidet med planen har regjeringen fått innspill om utfordringer og mulige tiltak fra partene i arbeidsliv og sivilt samfunn. Regjeringen har hatt innspillsmøter over hele landet denne høsten og mottatt innspill på regjeringen.no. Bakgrunnen for at regjeringen lager en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, er at regjeringen ser med uro på det økte omfanget av rasistiske og andre ytterliggående ideer.

Et annet viktig arbeid er arbeidet mot sosial kontroll. Vi vil ha strengere straffer for æresrelatert vold, og vi mener loven må tilpasses det særegne ved æresvoldssaker bedre enn det som er tilfellet i dag. I æresvoldssaker er det ofte ikke én gjerningsperson som handler alene, men et kollektiv av familie og slekt som står bak og støtter gjerningspersonen. Volden blir utøvet innenfor et strengt kontrollregime, og ofte er det flere voldsutøvere. På den måten kan det ha fellestrekk med organisert kriminalitet og menneskehandel, og strafferegimet må avspeile det. Derfor er det på høy tid å oppdatere lovverket på dette området. Da daværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik i februar ga et regjeringsnedsatt lovutvalg i oppdrag å utrede nødvendige endringer i straffeloven for å sikre dette, var det et viktig steg i riktig retning. I tillegg må vi skjerpe innsatsen for å styrke kompetanse på æresvold og sosial kontroll i politiet og de ordinære hjelpetjenestene, slik at de har bedre forutsetninger for å fange opp disse sakene.

Mari Holm Lønseth (H) [14:08:31]: Ved forrige budsjettdebatt tror jeg det var få som så for seg at vi skulle ta imot rekordmange flyktninger i år, men dessverre har det blitt helt nødvendig når et av våre naboland har valgt å gå til angrepskrig mot et av sine naboland. Det er nå krig i våre nærområder, og ikke siden annen verdenskrig har Europa opplevd så mange mennesker på flukt.

For Høyre er det helt klart at vi skal stille opp for Ukraina, både ved å ta imot flyktninger og ikke minst ved å hjelpe både humanitært og militært. Vi har et ansvar for å sikre at alle dem som kommer hit nå, får et godt tilbud. Siden det ble klart at Russland hadde invadert Ukraina, har vi i Høyre stilt flere spørsmål om regjeringens håndtering, og vi har også fremmet egne forslag. Blant annet foreslo vi tidlig å ha et eget hurtigspor for ukrainske flyktninger, med kollektiv beskyttelse, som vi er glad vi fikk gjennomslag for.

Kommunene, lokalsamfunn og enkeltpersoner har gjennom det året som har gått, gjort en formidabel innsats for å ta imot de mange tusen flyktningene som har kommet til nå. Det er fantastisk at det er en så stor bosettingsvilje i kommunene, og vi må håpe at den bosettingsviljen vil vare. Da er det viktig at vi fra Stortingets og også regjeringens side legger til rette for at kommunene fortsatt kan bosette mange. Mange kommuner vil nok i året som kommer, oppleve at kapasiteten kan bli mer presset, og da må vi kunne komme med tiltak som letter på det presset.

Selv om regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet at det skal komme totalt 14 000 flyktninger neste år – altså 10 000 fra Ukraina og 4 000 øvrige asylsøkere – vet vi at det anslaget var utdatert for lenge siden, faktisk allerede i september. Vi har stor forståelse for at situasjonen er uforutsigbar, men regjeringen kunne ha valgt å gjøre den situasjonen litt mer forutsigbar gjennom å komme til Stortinget med en oversikt over kostnadene for å ta imot flyktninger.

Under forrige flyktningkrise, i 2015, varslet regjeringen Solberg allerede i statsbudsjettet at det ville komme en tilleggsproposisjon til Stortinget som kunne behandles før jul. Den regjeringen som sitter nå, har varslet at det kanskje vil komme i revidert, kanskje også tidligere. Jeg mener det ville vært klokt å få en slik tilleggsproposisjon til Stortinget nå, særlig for å kunne forberede kommunene på en bedre måte. Jeg mener det også ville vært klokt av regjeringen å foreslå å reversere sitt eget kutt i tilskudd til utleieboliger, som kan gå ut over kommunenes mulighet til å bosette – og som Høyre har prioritert i sitt alternative statsbudsjett.

Samtidig er det viktig å huske at det er viktigere enn noen gang at vi har målrettede tiltak for å få alle innvandrere som er i Norge, enten de har vært her i lang eller kort tid, godt integrert i samfunnet. Flere må ta utdanning og kvalifisering, og flere må komme seg ut i arbeid. Særlig når prisene øker, er det viktig at vi har målrettede tiltak for å få flere i jobb. Det å ha én forsørger eller ingen forsørgere som er i arbeid i en familie, fører bl.a. til at man lever i vedvarende lavinntekt. Det kan igjen gå ut over helse og utdanning. Vi vet at hvilken bakgrunn foreldrene har, dessverre har for mye å si for barns framtid. Vi vet dessverre også at barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i familier som lever i vedvarende lavinntekt. Det er ofte fordi innvandrere kan ha en løsere tilknytning til arbeidslivet, og at mange familier kanskje har én eller ingen inntekt fra forsørgere. Det er en oppgave vi er nødt til å gjøre noe med.

For Høyre er det et mål at fattigdom ikke skal gå i arv. Alle skal ha like muligheter til å lykkes. Da må vi begynne i skolen, sånn at alle barn lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig, og at de fullfører videregående. Vi må også ha klare tiltak for foreldre og få flere voksne raskere ut i jobb. Det er bakgrunnen for at Høyre har gjennomført flere store integreringsreformer, senest i 2019, med en helt ny integreringsstrategi. Introduksjonsprogrammet er blitt mer tilpasset den enkelte, det stilles tydeligere krav til språkopplæring, og kampen mot negativ sosial kontroll er trappet opp.

En slik satsing på integrering følger Høyre opp i opposisjon. Vi styrker norskopplæringsordningen, sånn at 3 000 flere kan få muligheten til å lære seg norsk. Vi styrker Jobbsjansen, som er et tiltak for å få særlig innvandrerkvinner ut i arbeid. Vi vet dessverre at de står lenger unna jobb. Jobbsjansen er et tiltak som virker. Derfor foreslår vi 400 ekstra plasser.

Det er viktig at ingen i Norge skal leve under tvang og negativ sosial kontroll. Dessverre vet vi at innvandrere er mer utsatt. Det trengs flere forebyggende tiltak, og derfor følger vi også opp med flere minoritetsrådgivere.

I tillegg vil vi foreslå å øke støtten til fritidsaktiviteter. Vi vet at frivillighet og fritidsaktiviteter er en viktig arena for integrering og inkludering. Det skal ikke være størrelsen på foreldrenes lommebok som avgjør om barn kan være med på idrett og fritidsaktiviteter.

Høyre fører en streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk. Det er viktig at vi framover har kontroll med migrasjonen til Norge. Det siste året har vi også sett at den irregulære migrasjonen til Europa har økt. Det er rekordmange mennesker på flukt i verden. Da er det avgjørende at regjeringen har en god beredskap for å kunne håndtere store ankomster på kort tid, også store ankomster av personer som ikke har midlertidig kollektiv beskyttelse. Vi trenger å ha god beredskap her hjemme, men det er ikke minst viktig at vi har et bredt internasjonalt samarbeid, særlig mellom europeiske land, for å kunne hjelpe flest mulig av dem som er på flukt.

For Høyre er det viktig at vi fortsatt skal stille opp. Vi skal både ta imot kvoteflyktninger til Norge og hjelpe i nærområdene, for vi må også legge til rette for at færre legger ut på flukt.

Heidi Greni (Sp) [14:21:24]: Vi lever i en urolig verden, med rekordmange mennesker som er på flukt. Norge skal bidra med det vi kan for å avhjelpe situasjonen for folk som er på flukt. Samtidig må vi ha kontroll med egne grenser, og vi må vite hvem som kommer til landet. For regjeringen er det viktig at norsk innvandringspolitikk skal være forutsigbar og ansvarlig, og det skal legges vekt på stabilitet og kontinuitet. Vi legger også til grunn at det skal legges opp til brede forlik.

Den norske bosettingsmodellen basert på frivillighet for kommunene er det beste utgangspunktet for godt bosettings- og integreringsarbeid. Målet må være å få folk fortest mulig i utdanning eller arbeid. Vi ser at når det gjelder flyktninger fra Ukraina, er det mange som allerede har kommet ut i arbeid. Mange av dem har gode engelskkunnskaper, men de har veldig ulike forutsetninger. Noen snakker ikke engelsk, og noen har en vanskeligere vei til arbeidslivet. Det er kanskje en gruppe der vi må se på nye løsninger for å kvalifisere for arbeidslivet, for vi håper i hvert fall at krigen i Ukraina ikke skal vare så lenge, og at det kanskje er en gruppe som skal være her kortere tid. Kanskje er det mulig å se på kortere løp for at de skal bli kvalifisert til å komme seg ut i arbeid.

Ikke minst må jeg rose de frivillige organisasjonene og sivilsamfunnet for den måten de har mottatt flyktningene på. De har en nøkkelrolle i integreringsarbeidet. Frivilligheten skaper gode møteplasser der man på tvers av ulikheter møtes og deltar i meningsfylte aktiviteter. Dette er arenaer for språkutvikling, for meningsutveksling, for dialog, for samhold og for deltakelse, og det er lavterskeltilbud der folk kan senke skuldrene og sosialisere i samspill med andre. Senterpartiet vil styrke aktørene, slik at de kan fortsette med dette gode, viktige og inkluderende arbeidet. Disse tiltakene må favne bredt.

2022 vil bli året da vi mottok rekordmange asylsøkere. Majoriteten av dem som har kommet, er fordrevne fra Ukraina. De gis kollektiv beskyttelse, og de bosettes fortløpende. Det er imponerende å se hvordan Kommune-Norge har håndtert denne situasjonen. Gjennomsnittstiden i mottak før bosetting er veldig kort, og det er kommunene som står i førstelinjen og gjør den gode jobben med å bosette.

Siden de første ankomstene fra Ukraina har regjeringen prioritert å bidra til raskest mulig bosetting i kommunene. Aldri før er det bosatt så mange flyktninger på kort tid. Det er også veldig godt å høre at den generelle tilbakemeldingen fra ukrainerne er at de blir veldig godt mottatt i Kommune-Norge, og flere antyder at de trives så godt at de kunne tenke seg å bli bosatt her permanent.

Det er ingen grunn til å tro at det blir mindre arbeid med integrering av flyktninger neste år. Siste kjente anslag er at det vil komme 40 000 fra Ukraina neste år, og det er langt flere enn det som lå i budsjettgrunnlaget. Regjeringen har bedt landets kommuner om å bosette 35 000 flyktninger i 2023. Det er like mange som det vi ba om i år. Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger, og alle har stilt seg positive til det.

Det er et mål at personer som innvilges kollektiv beskyttelse, raskt skal komme ut i arbeid. De har rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, og kommunene får tilskudd fra staten for å bosette flyktninger. Selv om det er et lavere anslag som ligger til grunn for budsjettet, vil pengene følge flyktningen når han blir bosatt i en kommune.

Med en så stor flyktningstrøm som vi har sett i år, og som sannsynligvis vil fortsette neste år, vil det bli en utfordring å sikre egnede boliger til alle, for en del av boligreserven er oppbrukt i enkelte kommuner. Her må kommunene se på alternative løsninger for å sikre alle sammen et sted å bo. Det vil bl.a. bli en utfordring i distriktskommuner når de skal bosette utenom sentrale strøk, så vi må se om vi kan finne løsninger for dem som ikke har noe kollektivtilbud, og som allikevel er nødt til å komme seg til skole- og fritidsaktiviteter.

Regjeringen mener at FNs system for kvoteflyktninger er tryggest og mest rettferdig, og nivået på kvoteflyktninger må ses i sammenheng med nivået på asylankomster. Derfor reduserer vi i budsjettet for 2023 antallet kvoteflyktninger fra 3 000 til 2 000.

Erlend Wiborg (FrP) [14:35:22]: Innvandring må være det eneste politikkområdet der de svakeste systematisk får minst hjelp. Det er også det eneste området der de som kjemper for å opprettholde et system der de svakeste sitter nederst ved bordet, fremstilles som gode og rause. Det er nå over 100 millioner mennesker på flukt. Mens flere partier i Norge krangler om man skal hente 2 000, 3 000 eller 5 000 kvoteflyktninger, har FNs budsjett til flyktningleirene vært en salderingspost i årevis.

For Fremskrittspartiet handler innvandringspolitikk om bærekraft og rettferdighet. For pengene det koster å hente 50 asylsøkere til høykostlandet Norge, kunne vi gitt 8 300 personer et mer verdig liv i de overfylte flyktningleirene i Jordan, men barna i Jordan hører verken Støre eller Vedum på. De har ingen kulturpersonligheter eller samfunnstopper som kjemper deres kamp, og medias interesse for disse barnas skjebner begrenser seg til noen oversiktsbilder på Dagsrevyen.

Millioner av ansiktsløse barn har ikke foreldre med penger og ressurser til å komme seg til Europa. At barna ikke befinner seg på europeisk jord, gjør ikke deres liv mindre verdifullt. Velferdsmigranter som har ressurser til å betale menneskesmuglere og komme seg til Europa, har allerede vist at de er ressurssterke, og det er en stor overvekt av menn i sin beste alder.

Det er urettferdig å hjelpe de få i stedet for de mange. Det er umoralsk å hjelpe de sterke foran de svake. Det er uansvarlig å føre en innvandringspolitikk som påfører fremtidige generasjoner enorme utgifter i Norge. Jeg er stolt av at Fremskrittspartiet i en årrekke har kjempet for å øke budsjettene til hjelp i nærområdene. I Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for neste år foreslår vi å øke støtten til nærområdene med hele 1 500 mill. kr. I tillegg foreslår vi at vi øker bevilgningen på årets budsjett med 1 000 mill. kr.

De senere årene har over 25 000 mennesker druknet på sin ferd over Middelhavet – 25 000 mennesker. Dagens asylsystem medfører noen fryktelige og forferdelige insentiver som medfører drukningsdød og fyller lommebøkene til skruppelløse menneskesmuglere.

Stortinget stemte nylig ned Fremskrittspartiets forslag om å endre asylsystemet ved å innføre asylmottak i trygge tredjeland utenfor Europa. Flere av våre politiske motstandere og pressen var samstemte i at dette var umulig. Vel, Arbeiderpartiets søsterparti i Danmark har vedtatt en lovendring om opprettelse av asylmottak i Afrika. Danskene har også signalisert at de ønsker å samarbeide med Norge, og den sosialdemokratiske statsministeren i Danmark har strukket ut en hånd til den sosialdemokratiske statsministeren i Norge. Dessverre er det viktigere for flere av partiene i denne sal å posere og fremstå som snille og hjertevarme enn faktisk å hjelpe mennesker på flukt.

Det å lukke øynene for realitetene hjelper ingen. Det å videreføre en naiv innvandrings- og integreringspolitikk hjelper ingen. Både nåværende og fremtidige norske skattebetalere påføres flere titalls milliarder kroner for å finansiere enkelte politikeres ønske om å fremstå som snille og hjertevarme. Realiteten er at innvandrings- og integreringspolitikken som føres, hjelper velferdsmigranter, mens reelle krigsflyktninger ikke får sårt tiltrengt hjelp og beskyttelse. Samtidig evner vi ikke å få integrert de som allerede er her, når vi i så stor grad syr puter under armene på og ikke våger å stille helt nødvendige krav til dem som velger å bosette seg i Norge. Det rammer ikke bare norske skattebetalere, det rammer også alle de skikkelige innvandrerne vi har i Norge, som ønsker å jobbe og skape et bedre liv for seg og sin familie.

Grete Wold (SV) [14:49:45]: I høst har jeg besøkt mottakssenteret drevet av Norsk Folkehjelp på Gardermoen, det statlige flyktningmottaket i Nome, Røde Kors’ klesutlevering i Porsgrunn og MiRA-senteret her i Oslo, blant flere. Jeg har møtt flyktninger både fra Ukraina og fra andre land, som har kommet til Norge av ulike årsaker, men alltid av en grunn. Det er alltid en bakgrunn for at mennesker velger å legge ut på flukt, for at man må ta et smertefullt valg for seg selv og sine nærmeste.

Noen får familien med seg, andre må ta ferden alene og håpe at man kan møtes igjen. Ferden er farlig, ikke minst for kvinner og barn. Noen får status som kvoteflyktninger og venter lenge, mange altfor lenge, på å komme til et land som er villig til å ta dem imot. Andre blir værende i overfylte leirer i Hellas, i Italia eller på Malta, land som har mer enn nok med å klare sine egne oppgaver. Andre igjen klarer å komme til et land de håper vil ta dem imot og gi dem beskyttelse. Det er sjelden det er Norge, men det hender.

Når vi har kriger, forfølgelse, manglende menneskerettigheter og naturkatastrofer, er det uunngåelig at mennesker flykter. De flykter bort fra en uholdbar og ofte livsfarlig situasjon. FN ber Norge om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger, noe det ikke har vært villighet til å imøtekomme. Vi er ellers veldig fornøyd med FN, men på dette området synes flertallet ikke det er noe vi kan imøtekomme.

Løsningen på verdens flyktningkrise, som nå beløper seg til 100 millioner mennesker på flukt, er ikke å ta imot noen få tusen flere kvoteflyktninger i Norge. Det har faktisk forsvinnende liten effekt, noe både Høyre og Fremskrittspartiet har helt rett i, men skal vi følge det resonnementet helt ut, at hvis vi ikke kan hjelpe alle, så kan vi ikke hjelpe noen, er det en lite etisk vei å gå. Vi må jobbe for å bistå der vi kan, ikke bare dem fra Ukraina. Flyktninger er flyktninger, og de har rettigheter som vi må oppfylle.

Vi må gjøre mer. Vi må finne bedre og tryggere måter å bistå dem som er på reise på. Når vi stenger alle lovlige reiseruter, utsetter vi mennesker – desperate mennesker – for farer, f.eks. over Middelhavet. Om «pushbacks» og stadig strengere flyktning- og asylpolitikk hadde fungert, hadde vi ikke hatt den situasjonen vi nå ser eskalerer.

I tillegg til å møte flyktninger vil jeg nevne møtet med dem som jobber og er frivillige på de stedene jeg har besøkt. De har et engasjement, en fleksibilitet, en kampvilje og en rettferdighetssans det kun er å bøye seg i respekt for. I Frivillighetens år er det flott å se alt det gode som gjøres der ute. Det året er snart omme, men la oss allikevel ikke glemme frivilligheten, den er vi helt avhengig av.

Jeg skal ikke bruke opp all taletiden min på alt som er vanskelig og til dels uhåndterlig. Det er også mye vi kan gjøre, og det gjør vi i dette budsjettforliket. De som bor på mottak, en del over flere år, har dessverre ikke hatt en eneste krone i stønadsøkning siden forrige regjering kuttet den i 2015. Økte kostnader rammer også flyktninger, og flyktninger fra Ukraina har vist oss hvor vanskelig det er å bo i mottak. Vi er derfor glad for at vi har fått til denne økningen på 50 pst. til dem som bor både i akuttmottakene, i ordinære mottak og i mottakssenteret vårt. Det er fortsatt for lite, men allikevel en viktig økning som vil være et skritt mot en mer human politikk på dette området. Ingen mener man skal legge seg sulten, uansett hvordan man bor i Norge. Det er heller ikke Matsentralens oppgave å forhindre det, det er vår – det er en politisk oppgave.

Så til et annet område jeg vil innom: Vi ser det er mye ugjort med tanke på rettssikkerhet for flyktninger og asylsøkere. Muligheten for å få uttale seg i sin egen sak til utlendingsmyndighetene og sikring av sakkyndiguttalelser i utvisningssaker som berører barn, er prioritert i SVs alternative budsjett, og det skal vi jobbe videre med. At det er mye ugjort, ser vi også i den omtalte kirkeasylsaken. En familie som har bodd i et kirkerom i over åtte år, har nå endelig muligheten til å feire en god jul. Det er gledelig. La oss jobbe for å unngå slike forferdelige saker i framtiden. Jeg håper man får en gransking av hva som faktisk har skjedd i den saken.

Verden er vanskelig, men vi må ikke gå i den fellen å sette sårbare grupper opp mot hverandre. Det er mulig å gjøre hverdagen bedre for dem som sliter her hos oss, og samtidig rekke ut en hånd til dem som er på flukt. Det er mulig å hjelpe titusener fra Ukraina, det har norske kommuner vist til fulle, men det uten å glemme at det også er andre som kommer fra andre katastrofer.

Til slutt: Økte midler til Jobbsjansen, styrking av introduksjonsprogrammet og midler til alle de gode organisasjonene vi er så avhengig av, er også midler som er viktig å prioritere framover. Vi må stille med trygghet, ikke kun tak over hodet.

Tobias Drevland Lund (R) [15:03:39]: Året 2022 ble noe annerledes enn hva de fleste av oss i det hele tatt kunne forestille oss. Etter to år med pandemi skulle ting tilbake til det normale, men isteden ble Europa slik vi kjenner det, snudd helt på hodet. Putins folkerettsstridige og brutale angrepskrig mot Ukraina har skapt en flyktningkrise der uskyldige mennesker blir drept og får hus og hjem ødelagt av russiske bomber, og der folk må legge på flukt.

Norge har så langt i år tatt imot mer enn 30 000 flyktninger fra Ukraina. Utlendingsmyndighetene, politiet, kommunene, lokalsamfunnene og frivilligheten har sammen bidratt til å hjelpe alle som har kommet hit. Det har vært helt fantastisk å se hvor mye hjerterom vi alle sammen har vist, og hvor mye solidaritet folk har møtt ukrainerne med.

Nå gjelder det at staten er der for de kommunene som jobber med bosetning og skolegang, og som skal sikre husly til alle som har kommet, og til alle som er forventet å komme neste år. Vi må sørge for at normaliteten, hverdagen, kommer tilbake for de ukrainske flyktningene så langt det lar seg gjøre. I den sammenheng vil jeg berømme regjeringen og SV for at de faktisk øker stønadene til dem som bor på mottak.

Rødt mener at vi skal ta lærdom av det vi har opplevd, av feil vi gjør, og ikke minst av at vi har sett hva vi som samfunn egentlig er i stand til.

Det trengs mer solidaritet, fordi over 100 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. Europa har hatt en flyktningkrise i mange år. Tusenvis av mennesker bor i overfylte leirer i europeiske land, der forholdene er kummerlige og uforsvarlig dårlig. Daglig rapporteres det om mennesker som havner i havsnød, forliser eller drukner på vei over Middelhavet. Dette er flyktninger – kvinner, menn og barn på flukt fra krig, nød og forfølgelse. Et av landene som er ekstra hardt rammet humanitært nå, er Afghanistan, der Taliban-styret nok en gang viser hvor hardt de herjer med befolkningen.

FN har lenge bedt Norge ta imot minst 5 000 kvoteflyktninger, og Rødt mener fortsatt at det er riktig. I sitt alternative statsbudsjett har Rødt derfor prioritert å ta imot 5 000 kvoteflyktninger, i motsetning til det regjeringen og SV legger opp til. Vi har, som et av verdens rikeste og tryggeste land, større muligheter og et ansvar for å hjelpe flere enn vi gjør i dag. Vi kan være mer solidariske i praksis, ikke kun på papiret. Norge skal fortsette å ta imot dem som flykter fra krigen i Ukraina, men det kan ikke gå på bekostning av andre flyktninger fra andre land og områder.

Det er ikke nok alene å ta flyktninger hit. Rødt er, i motsetning til det enkelte partier i denne salen liker å tro, også opptatt av å hjelpe mer i nærområdene. Derfor har Rødt i sitt alternative statsbudsjett satt av over 8 mrd. kr til å hjelpe flyktninger og kriserammede områder, også kjent som nærområdene. Rødt bevilger nemlig 8 mrd. kr til OCHA-appeller, humanitær bistand, og mye av dette går direkte til nærområdene der ute. Vi setter også av til sammen 390 mill. kr til FNs høykommissær for flyktninger og til Polen og Moldova for å hjelpe dem med situasjonen de står i. I tillegg øker vi regionbevilgningene til Europa og Sentral-Asia samt regionstøtten til Afghanistan.

Vi kan faktisk gjøre begge deler. Vi kan hjelpe folk på flukt her i Norge, og vi kan også hjelpe mange flere der de er.

Rødt vil også bedre rettssikkerheten for utlendinger, asylsøkere og flyktninger i Norge. Stadig vekk får vi høre triste historier om mennesker som skal kastes ut av landet, selv om de har bodd her lenge, er godt integrert og har jobb og familie. Vi vet at utlendingsforvaltningen av og til gjør feil, og vi vet at praktiseringen av lovverket i liten grad tar inn over seg menneskelige hensyn, skjønn eller barns beste. Særlig gjelder dette asylsaker eller saker om utkastelse fra riket.

Rødt vil derfor øke støtten til organisasjoner som gir rettshjelp i utlendingssaker, som NOAS, Jussbuss og JURK. Den jobben de gjør, er uvurderlig for mange mennesker, og de trenger trygge finansielle rammer for å arbeide enda bedre.

Samtidig er det nødvendig at utlendingsforvaltningen har mer ressurser til å behandle saker i den tiden vi er inne i nå. Vi kan ikke leve med de evig lange køene og saksbehandlingstidene som altfor mange opplever i dag. Derfor vil Rødt øremerke tilskudd til flere faste ansettelser i UDI for å kunne ta unna saker som har hopet seg opp som følge av krigen i Ukraina.

Jeg ser at tiden min går ut, men Norge er et rikt land og et fredelig land. Vi kan bidra mer for folk på flukt. Dette er snakk om mennesker med drømmer, håp og evner. Dette er mennesker som kan bidra i landet vårt. Det er snakk om ressurser.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [15:14:52]: Det er et liberalt ansvar å ta vare på folk som må flykte fra krig og nød. Alle mennesker har rett til å søke trygghet, og de har rett til respekt for sine menneskerettigheter, uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra, og når de er nødt til å flykte. Alle regjeringer har en plikt til å gjøre en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet til den enkelte, og Norge skal være en trygg havn for mennesker som trenger det.

For første gang er det registrert over 100 millioner mennesker på flukt fra krig, konflikt og elendighet. Derfor er det svært overraskende at regjeringen foreslår å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 3 000 til 2 000 plasser i 2023. Norsk legitimitet overfor land i flyktningenes nærområder som mottar et stort antall flyktninger, er avhengig av at vi ikke stiller oss avvisende til kvoteordningen. Norge har kapasitet til å motta flyktninger, og kommunene er klare.

Venstre vil at Norge skal ta en større del av ansvaret for folk på flukt. Derfor har vi i vårt alternative statsbudsjett tatt inn at vi ønsker å øke støtten til flyktninghåndtering nær konfliktområder, og reversere regjeringens kutt i antall kvoteflyktninger. Jeg synes også det er skuffende og overraskende at ikke SV har sørget for å reversere regjeringens usolidariske reduksjon i kvoten for overføringsflyktninger.

De som kommer til Norge, skal få sine asylsøknader behandlet på en skikkelig måte og innen rimelig tid, og de skal ha like god rettssikkerhet som absolutt alle andre. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å kutte i nemndbehandling til UNE med muntlige høringer. Det betyr at færre asylsøkere vil få muligheten til å møte opp personlig og legge sin sak fram for nemnda, slik de har rett på dersom det er tvil om saken deres.

Uten nemndbehandling avgjøres sakene skriftlig, uten at personen det gjelder, får muligheten til å møte opp og forklare seg. Det avgjøres da av nemndleder alene. Dette er problematisk opp mot prinsippet om kontradiksjon, og fordi saken ikke blir opplyst på en så god måte som den kunne ha blitt. Det kan også føre til at vedtakene kan misforstås av parten.

UNEs årsrapport for 2021 viser at de behandlet totalt 4 701 saker i 2021, og bare 4,6 pst. av sakene ble avgjort i nemndmøter med personlig frammøte. Tallet er 9 pst. for asylsaker. Manglende muntlighet er en av flere rettssikkerhetsutfordringer i UNE som også ble påpekt av særdomstolsutvalget i sin tid.

Regjeringen mener altså at færre saker skal gå for nemnd, og svekker på denne måten en allerede sårbar gruppes rettssikkerhet. Det er en helt feil vei å gå, og jeg er skuffet over at ikke SV har klart å overbevise Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å snu.

I Venstres alternative statsbudsjett fjerner vi dette kuttet på 5,9 mill. kr. For å sikre et riktig resultat og grunnleggende rettssikkerhet, tillit og etterlevelse av UNEs vedtak er det viktig og riktig at antall nemndmøter ikke reduseres, men at det faktisk økes.

Barn og voksne på asylmottak lever i fattigdom. En voksen på akuttmottak får under 15 kr dagen, som skal dekke klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Det sier seg selv at stønaden er så lav at den ikke dekker grunnleggende behov. En studie fra Oslomet viser at nesten halvparten av asylsøkerne i norske mottak opplever sult, og mange asylsøkere må benytte seg av matutdeling for å få nok mat. De siste årene har også prisene på mat og nødvendigheter steget drastisk, noe som setter asylsøkere i en enda mer desperat situasjon.

Vi vet at mennesker med en svak økonomi har økt risiko for å bli utnyttet, bl.a. gjennom svart arbeid og prostitusjon. NOAS har gått ut med bekymring for situasjonen, en bekymring som også deles av Kripos og Økokrim. Venstre øker derfor i sitt alternative statsbudsjett satsene for asylsøkere på norske mottak med 50 pst., og jeg er veldig, veldig glad for at SV har fått dette til i budsjettforhandlingene – jeg vil virkelig berømme SV for det.

Men det er ikke bare bedre økonomi som trengs for å gi asylsøkere i Norge større trygghet. NRK har avdekket at over 400 barn har forsvunnet fra norske mottak siden 2015. Dette er barn som har kommet alene til Norge, på flukt fra krig og nød, og de har de samme rettighetene som alle andre barn. På grunn av deres utsatte situasjon har vi et særlig ansvar for å beskytte dem. Likevel har altså hundrevis av barn forsvunnet, og mange er ikke blitt registrert.

Det er langt på overtid at vi tar menneskerettighetene, tryggheten og friheten til asylsøkerne og disse barna på alvor, og sørger for at mennesker som behandles urettferdig i nemndsystemet, tas på alvor og får sin rettssikkerhet ivaretatt. Framover må vi også gjøre mer for å ivareta barna som sitter på norske mottak, og jeg forventer at justisministeren følger opp saken med de forsvunne barna så fort som mulig. Noe annet vil ikke være den norske rettsstaten verdig.

Statsråd Marte Mjøs Persen [15:24:10]: Statsbudsjettet for 2023 behandles under spesielle omstendigheter. Vi ser tilbake på et ekstraordinært år. Da Russland gikk til angrep på Ukraina i februar, startet den største massefluktsituasjonen i Europa etter annen verdenskrig.

For Norge, som for mange andre land, har en av de store konsekvensene av krigen vært at vi tar imot og innlosjerer et høyt antall ukrainske flyktninger. Det har aldri vært noen tvil om at vi skal bidra. Vi bosetter flyktninger og fordrevne i hele landet. Kommunene har gjennomført tidenes bosettingsinnsats i 2022. Det er imponerende. Per 12. desember har vi bosatt over 29 000 personer. I tillegg er over 3 500 på vei til å bli bosatt. De aller fleste av disse kommer fra Ukraina.

Også i frivilligheten gjøres det en stor innsats. Det siste året har vi igjen fått se evnen til å engasjere og mobilisere i krevende situasjoner. Frivillige organisasjoner trår til, som en viktig kanal for det store engasjementet i befolkningen.

Vårt hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og motvirke negativ sosial kontroll. Arbeid er nøkkelen til integrering, og veien til arbeid går gjennom kvalifisering og utdanning. Innvandrere skal få bidra med sine ressurser.

Til sammen foreslår vi 19,4 mrd. kr til bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere i budsjettet. Det er bosatt rekordmange flyktninger, og bosettingen går raskere enn noen gang. Samtidig skal de bosatte ha gode muligheter til å komme raskt ut i arbeid. Den innsatsen vi legger ned i integrering nå, er en investering i at innvandrere kan leve et godt liv i Norge, og at de kan delta i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Derfor er det også en investering i framtiden for landet vårt.

Det er avgjørende at innvandrere har mulighet til å dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter. Vi foreslår derfor midler til å anskaffe og etablere et nytt prøvesystem for prøver i norsk og samfunnskunnskap, inkludert statsborgerprøven. Prøvesystemet vil være mer robust og sikkert og samtidig mer brukervennlig enn dagens system.

Vi står foran et år der mye er usikkert. Situasjonen i Ukraina kan utvikle seg raskt. Situasjonen i nabolandene vil også kunne ha stor betydning for hvor mange som kommer til oss. Dette betyr at det er svært usikkert hvor mange flyktninger som vil komme til Norge i 2023. Vi planlegger nå for 40 000 flyktninger fra Ukraina. Samtidig er vi forberedt på at det kan komme både betydelig flere og betydelig færre. Regjeringen er klar til å handle raskt. Hvis situasjonen endrer seg, vil vi raskt kunne komme tilbake med nødvendige forslag for å håndtere situasjonen.

For å være godt forberedt på de ekstraordinært store ankomstene har vi foreslått å styrke bevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet med 54,9 mill. kr. Dette skal berede grunnen for at vi kan fortsette med en rask og god integrering av flyktninger både fra Ukraina og fra andre land.

Det har i replikkordskiftet tidligere i dag vært et tema knyttet til introduksjonsprogram for ukrainere. Siden det kanskje ligger noen misforståelser til grunn for premisset i spørsmålene, har jeg lyst til å opplyse om at det for ukrainere gjelder en rett til opplæring i norsk og til introduksjonsprogram. Det varer seks måneder pluss seks måneder for dem som har videregående skole, og lenger for dem som er uten; da er det tre år pluss ett år. De kan også ta permisjon hvis de får jobb, og komme tilbake igjen. Det er altså fleksibelt, og alle skal ha et individuelt løp.

Vi ønsker et samfunn der alle stiller på lik linje, og opplever de samme mulighetene til å lykkes og til å leve et godt liv. Vi vet at 2023 kommer til å kreve mye av oss, men jeg er trygg på at vi har både et system, et budsjett og ikke minst de menneskelige ressursene vi trenger for å løse dette sammen på en god måte.

Statsråd Emilie Mehl [15:43:57]: Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Norge skal vise solidaritet med og ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

Russlands angrep på Ukraina 24. februar har ført til at millioner av mennesker har blitt fordrevet fra sitt hjemland. Dette er den største flyktningstrømmen i Europa siden annen verdenskrig. Norge bistår Ukraina og landene i nærområdene som nå mottar mange fordrevne, og om lag 34 000 ukrainere har søkt midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge i 2022.

Det har i 2022kommet historisk mange som har søkt beskyttelse i Norge, og det skyldes i all hovedsak krigen i Ukraina. Vi må være forberedt på at det også i 2023kan komme mange som søker om beskyttelse. Da regjeringens forslag til statsbudsjettet ble utarbeidet, lå det til grunn en prognose på 14 000 asylsøkere i 2023, hvorav 10 000 fordrevne fra Ukraina. Det var og er fortsatt stor usikkerhet rundt prognosene, det følger av situasjonen. Siste scenariovurderinger antyder nå at det kan komme 40 000 bare fra Ukraina i 2023. Den humanitære situasjonen og sikkerheten i Ukraina er krevende, også i områder som ikke er direkte rammet av krigshandlinger på bakken. Det gjennomføres stadig nye russiske angrep på sivil infrastruktur i store deler av Ukraina som kan påvirke flyktningstrømmen.

For å ha beredskap til å håndtere en situasjon med flere ankomster til Norge foreslår regjeringen å øke bevilgningen til administrativ kapasitet i politiet, UDI og IMDi med til sammen 359,5 mill. kr. Styrkingen skal gi virksomhetene ressurser til å arbeide med registrering, mottak og bosetting. Videre har regjeringen foreslått å utvide overskridelsesfullmakten knyttet til mottak og innkvartering av asylsøkere til 3 mrd. kr, ettersom det kan bli nødvendig å iverksette ytterligere tiltak raskt.

Regjeringen mener at tallet på kvoteflyktninger til Norge må ses i sammenheng med nivået på antall asylsøkere. Krigen i Ukraina har medført et rekordstort antall mennesker med behov for beskyttelse i Norge – og som har søkt om det. Derfor foreslår regjeringen at kvoten for overføringsflyktninger og andre typer byrdedeling reduseres fra 3 000 plasser i 2022 til 2 000 plasser i 2023.

Den store prisøkningen i løpet av det siste året har vært krevende for mange grupper i samfunnet, bl.a. beboere i asylmottak. I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV økes stønadene til beboere i mottak med 50 pst. Stønadene vil fortsatt være på et nøkternt nivå, men det vil sette beboerne i langt bedre stand til å dekke sine kostnader til livsopphold og andre grunnleggende behov.

Norge skal være en pådriver for at rettighetene til barn på flukt ivaretas. Saker som omfatter barn, prioriteres høyt. Regjeringen vil sikre en rask og effektiv saksbehandling som ivaretar rettsikkerheten, og som gjør at vi unngår å sette barn og unges liv på vent.

Til slutt vil jeg nevne at Norge og de andre Schengen-landene videreutvikler felles IKT-infrastruktur og deling av informasjon. Den jobben er viktig og vil gjøre Norge bedre rustet til å forebygge, avverge og motarbeide grensekryssende kriminalitet, ulovlig migrasjon og terrorisme. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 61 mill. kr for å videreføre implementeringen av det i UDI og UNE.

Anne Kristine Linnestad (H) [15:58:33]: Hovednøkkelen til god integrering er å lære seg språket og hvordan det norske samfunnet fungerer. De som kommer til Norge, skal ikke bare lære seg hva ordene betyr, men også hvordan de brukes i ulike sammenhenger. Denne hovednøkkelen åpner døren til jobb og aktiv deltakelse i samfunnslivet.

Alle som ankommer Norge, har ulik bakgrunn. Noen er ingeniører, andre er snekkere, og noen har ikke lært seg å lese eller skrive før de kommer til landet vårt. Derfor mener Høyre at vi må tilpasse opplæringen etter den enkeltes utgangspunkt.

For å gi deltakerne i introduksjonsprogrammet en best mulig start innførte Solberg-regjeringen krav til faglig og pedagogisk kompetanse for lærere som underviser i norsk etter den nye integreringsloven. I november besøkte Høyres fraksjon i komiteen Ås læringssenter. Der møtte vi Hassan. Han kom til Norge som flyktning i 2020, helt uten norskkunnskaper, men med utdanning fra hjemlandet. Hassan hadde en sterk vilje til å ta utdanning og få seg jobb. Han forsto fort at raskeste vei til målet var å lære seg grunnleggende norsk, utnytte mulighetene introduksjonsprogrammet ga ham, og å benytte det som et springbrett til et nytt liv i Norge. Hassan fulgte målet sitt og tok videre utdanning og praksis. Han benyttet seg av fleksibiliteten i programmet, deltok i frivillig arbeid i kommunen for å lære seg hverdagsnorsk og nådde målet sitt raskere enn de fleste andre. I dag er han ansatt som lærer i introduksjonsprogrammet, der han selv startet for to år siden. Hassan er et eksempel på at det går an, og det står stor respekt av den jobben han har gjort for å nå målet sitt på så kort tid.

Flyktningene er like forskjellige som alle oss andre, og alle har egne behov. Derfor er det viktig å sikre at så mange som mulig får formell kvalifisering, slik at de kan komme seg i jobb. Men det er også viktig at de som kommer hit, og som ikke har krav på introduksjonsprogram, får gode muligheter til raskt å lære seg norsk godt nok for å kvalifisere seg til jobb i Norge. Arbeidsplassen er faktisk ofte en god arena for integrering og for å lære seg hverdagsnorsk.

Regjeringen Solberg innførte en prøveordning: tilskudd til klippekort-ordning for norskopplæring i 2021, som Støre-regjeringen har omdøpt til norskopplæringsordningen. Det er bra at denne ordningen videreføres, og vi i Høyre foreslår også å styrke den med 3 000 ekstra klippekort. Denne ordningen har som formål å gi et målrettet og fleksibelt tilbud til innvandrere som har behov for å styrke sine norskferdigheter, og det er et supplement til det kommunale norskopplæringstilbudet som allerede eksisterer for voksne innvandrere.

Norskkunnskaper er viktig for å kunne delta aktivt i samfunnslivet og for å komme inn i arbeidslivet. Derfor må tilbud om tilpasset norskopplæring gis til flere. Gjennom mine år som programrådgiver på et kvalifiseringssenter opplevde og lærte jeg mye om integreringspolitikk og hvordan den virker i virkeligheten. Noe av det aller viktigste jeg lærte, var kanskje at jeg ikke kunne integrere en eneste en – ikke en eneste person. Det er den enkelte som må ønske å jobbe for å integrere seg selv, men jeg kunne bidra som rådgiver for at prosessen ble best mulig, og til at deltakeren følte seg best mulig integrert i samfunnet når han var ferdig, i løpet av introduksjonstiden.

Til slutt vil jeg gi en stor takk til statsråden, som korrigerte meg når det gjaldt norskopplæringen som ukrainerne får, som er seks pluss seks måneder. Jeg gleder meg – på samme måte som statsråden – over at de er utålmodige og ønsker å delta i introduksjonsprogrammet.

I replikkordskiftet med representanten Greni spurte jeg om regjeringen har en beredskap for å styrke kommunene for å kunne øke antallet som kan delta på introduksjonsprogrammet. I sitt svar til representanten Mudassar Kapur sier statsråden at de har styrket introduksjonsprogrammet for å ta imot flyktninger fra Ukraina. Da håper jeg at statsråden vil ta ordet på nytt og utdype dette, slik at vi kan få en bekreftelse på at det er en mulighet for at mange av dem vi tror kommer til å bo lenge i landet, får et introduksjonstilbud så fort det går.

Rune Støstad (A) [16:03:24]: Folk og kommuner i Norge stiller opp for folk som er på flukt. Det er godt å se når vi nå står i tidenes bosettingsdugnad. På Gålå i Gudbrandsdalen bor det 200 ukrainske flyktninger på mottak. Der har privatpersonen Tore Anders Solbraa opprettet en såkalt spleis, først og fremst med tanke på å få kjøpt godteri til de ukrainske ungene til jul. Responsen har vært enestående. Da spleisen ble avsluttet denne uken, hadde det kommet inn ca. 120 000 kr. Over 400 personer, både hyttefolk og lokalbefolkning, har bidratt. Da blir det mer enn godteri: Nå blir det julegave til alle som skal feire jul på mottaket på fjellet.

Norge er et lite land, men vi er et folk med stort hjertelag. Det viser historien fra Gålå, og det viser innsatsen fra kommuner, privatpersoner og frivillige organisasjoner over hele landet. Alle kommuner har sagt ja til bosetting i år, og det har aldri skjedd tidligere. Det er et historisk løft, og stort sett alle kommuner har bosatt ukrainske flyktninger. 30 000 flyktninger er bosatt. Det er rett og slett imponerende og noe som vi skal være stolte av.

Vår felles innsats bidrar til at innvandrere kan leve et godt liv i landet vårt, og at de kan komme i arbeid og delta i samfunnet. I vårt land skal alle få muligheten til å få brukt sitt potensial, få de samme mulighetene til å lykkes. Kommunene spiller en viktig rolle her, og det er godt å høre at statsråden forteller om det gode samarbeidet og den gode dialogen som er mellom regjering og kommuner. Selv om kommunene har tatt et stort ansvar i år, må vi også neste år sette vår lit til kommuner over hele landet. Regjeringen planlegger for at det kan komme 40 000 nye flyktninger neste år, og det kan bli krevende for oss alle.

For å være godt forberedt på de ekstraordinært store ankomstene har vi foreslått å styrke bevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet med 54,9 mill. kr. Dette skal kunne berede grunnen for at vi fortsatt kan drive med rask og god integrering av flyktninger, både fra Ukraina og fra andre land.

Krigen i Ukraina og flyktningsituasjonen kan endre seg raskt. Det er betryggende å høre to statsråder i salen som forteller om hvordan de tar dette på alvor. Vi hører også at regjeringen er klar til å komme raskt tilbake med løsninger og tiltak som er nødvendige for å håndtere situasjonen.

Mudassar Kapur (H) [16:06:32]: I debatten om innvandrings- og integreringspolitikken, og særlig innvandringspolitikken, har vi en tendens i den norske debatten til kanskje å bruke litt mye utestemme noen ganger, og jeg synes det er bra at vi tilnærmer oss disse debattene her i Stortinget med innestemme.

Det er en kompleks situasjon. Vi har også sett fra tidligere debatter, tilbake i 2015–2016, at det fort ble slik at de som ville veldig mye, fort kunne bli stemplet som dumsnille, de som ville holde igjen, ble sett på som altfor strenge, og de som kanskje hadde lyst til å se det litt an, se hvordan ting utviklet seg, ble sett på som tiltaksløse. Det er vel egentlig aldri der, i noen av de stedene, sannheten ligger; jeg tror det er summen av de forskjellige stemmene som kan vise oss den rette veien videre.

Samtidig er det viktig at vi har en regjering som ikke havner bakpå i denne typen spørsmål. Dette er ikke en kritikk, men jeg synes at vi det siste året – hvis en ser på alle de spørsmålene vi har stilt, både til justisministeren og til arbeids- og inkluderingsministeren – i hvert fall har sett at man noen ganger kunne vært litt mer proaktiv med tanke på situasjonen, etter hvert som den utvikler seg. Men vi kommer fortsatt til å være et konstruktivt parti i disse debattene. Jeg mener det er viktig at vi finner brede løsninger på tvers av partigrensene.

Så litt til dette med integrering: Veldig ofte snakker vi om integrering, gjerne inn i ulikhetsdebatten, og vi har hørt litt om det i dag. Jeg mener at en av de viktigste inngangene til den debatten er å være ærlig på hvem vi snakker om. Veldig mange av dem som utgjør denne ulikhetsstatistikken, eller er en del av den, er jo ofte folk med kort botid i Norge, og veldig ofte er det slik at familien har én eller ingen inntekt. Det er ofte det som igjen skaper bakgrunnen for det man ofte omtaler som barnefattigdom. Som vi vet, er det ikke barn som er fattige, det er familien som er fattig, og det er veldig ofte familier med innvandrerbakgrunn som utgjør den statistikken. Så det viktigste vi kan gjøre i integreringsdebatten og i ulikhetsdebatten, er å sørge for at de som i dag står utenfor, de med kort botid i Norge, lykkes med integreringen. Det handler om å få flere gjennom skoleløpet, det handler om å få flere inn i arbeidslivet – og det er en del av den debatten som jeg ofte savner fra venstresiden.

Vi styrker Jobbsjansen med 400 plasser, vi utvider norskopplæringen med 3 000 klippekort, vi styrker inkluderingen av barn og unge gjennom fritidsaktiviteter, og vi sørger også for å øke barnetrygden og pilotprosjekter for at flere skal kunne fullføre videregående skole. Dette er grep som jeg håper vi kan snakke mer om når vi snakker om integreringspolitikk framover, og ikke bare overføringer og studenter.

Lene Vågslid (A) [16:09:41]: Eg er einig med førre talar i veldig mykje. Denne budsjettdebatten i år meiner eg ber preg av at alle parti bekymrar seg over det alvoret me står i. Krigen i Ukraina er brutal, og alle som fylgjer alle nyheitssendingar og som òg har snakka med ukrainske flyktningar i Noreg – som eg veit at veldig mange i denne komiteen har gjort – kjenner det på kroppen kvar einaste dag.

Eg er veldig imponert over både kommunar og frivillige i myndigheitene og apparatet rundt som det siste året har vist at me evner å snu oss om raskt og prioritere ressursane riktig. Mange av oss har vore og besøkt asylmottak, og mange har vore ute på Nasjonalt ankomstsenter på Råde. I denne komiteen har me òg god dialog med ordførarane, og eg er òg veldig glad for at regjeringa – frå kommunalministeren og til justisministeren og arbeids- og integreringsministeren – er godt koordinert i det arbeidet. Det meiner eg at det siste året òg har vist, gjennom at me har evna å snu oss raskt, og eg har òg stor tillit til at regjeringa i det komande året vil greie det, og kome raskt tilbake til Stortinget om det er nødvendig.

Til auka satsar for alle bebuarar på asylmottak: Eg meiner det er veldig bra at me saman, i forhandlingar mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, fekk til det. Den dyrtida me er i no, merkar alle som er i Noreg. Eg vil òg understreke det eg sa i det førre innlegget mitt, og som justisministeren òg seier: Me meiner at satsane skal vere nøkterne. Eg er heilt einig med representanten frå Høgre som sa at det viktigaste er å busetje raskt, og det meiner òg regjeringspartia.

Når det gjeld barn på flukt, er eg veldig glad for alle som seier at det må ha eit særleg fokus. Eg er glad for at òg justisministeren og både Arbeidarpartiet og Senterpartiet har vore tydeleg på at me ynskjer å sjå nærare på bl.a. tiltak som er komne frå ei felles arbeidsgruppe me tidlegare har diskutert her i salen. Det kan f.eks. vere å sjå på om terskelen er riktig, om me kan bruke alternativ til utvisning på ein annan måte, gjennom tilleggstid osv. Det arbeidet må me fylgje opp.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [16:12:18]: Representanten Mudassar Kapur ville gjerne diskutere videre og snakke om grep i integreringspolitikken.

Ingen politisk oppgave er viktigere enn å skaffe folk jobb og selvsagt sørge for at folk beholder jobben. Arbeid er nøkkelen til resten – egne penger, følelsen av mestring og økt verdighet, egen bolig, god helse, bedre integrering og et sosialt liv. Alt dette blir lettere om man har en jobb å gå til.

Det handler om prioriteringer. Selve fasiten er kampen om gjennomslag i de konkrete bevilgningene på statsbudsjettet. For andre året på rad senkes barnehageprisene i vårt statsbudsjett, og fra neste høst innfører vi gratis SFO også for andreklassinger. Det betyr noe for folk.

Hva betyr barnehage for målet om fullføring av videregående skole og for kvalifisering til arbeidslivet?

Til ære for nye lyttere: Politikk virker. Stoltenberg-regjeringen startet i sin tid forsøk med gratis kjernetid i barnehager i utvalgte Oslo-bydeler fra 2006. Fire- og femåringer i utvalgte bydeler med høy andel minoriteter fikk tilbud om 20 timers gratis kjernetid i uken. Nå har flere forskere fulgt disse barna over tid og funnet flere positive resultater når elevene har tatt nasjonale prøver på 8. trinn. Disse elevene har oppnådd bedre mestring på den nasjonale leseprøven. Barn i familier med lav inntekt hvor mor ikke jobber, ser ut til å ha hatt størst utbytte av gratis kjernetid med tanke på både lese- og regneferdighetene på 8. trinn. Guttene har aller størst utbytte når det gjelder lesing.

Politikk virker. Se bare på hva vi har fått til i byrådet i Oslo. De siste årene har elevene i Oslo fått bedre avgangskarakterer både på ungdomsskolen og i videregående opplæring. Flere ungdommer søker seg til yrkesfag, og flere elever fullfører og består skoleløpet. Dette er resultater i Osloskolen som taler for seg.

For ett år siden var jeg på besøk i Lørenskog kommune og fikk hilse på deltakerne i Jobbsjansen. Kommunen har hatt gode resultater, mye takket være samarbeidet med det private næringslivet. Bevilgningen til Jobbsjansen er betydelig større nå enn før koronaen. For Arbeiderpartiet er den enkeltes mulighet til å få seg jobb og forsørge seg selv og sin familie det aller viktigste målet med integreringspolitikken. Arbeid er nøkkelen til resten, og veien til arbeid går via utdanning og kvalifisering.

Med dette vil jeg takke for debatten.

Statsråd Marte Mjøs Persen [16:15:12]: Jeg vil også starte med å takke for debatten. Jeg synes at det har vært veldig mange gode innlegg. Jeg synes også at det er godt å vite at vi alle sammen ønsker å få til bosetting av flyktninger på en god måte.

Siden jeg ble anmodet om å ta ordet en gang til for å si litt mer om integrering av ukrainske flyktninger, tenkte jeg at jeg skulle gjøre det.

Vi antok i vår at mange fordrevne ville komme raskt ut i arbeid fordi ukrainere generelt har relativt høyt kompetansenivå. Det har imidlertid vist seg at svært få snakker engelsk. Mange har behov for introduksjonsprogram og språkopplæring før de er klare til å gå ut i arbeid. Det er grunn til å forvente at mange flere vil være klare til å gå ut i arbeid i løpet av 2023. Deltakelsen i introduksjonsprogram er høy.

De har rett til opplæring i norsk og rett til et introduksjonsprogram – seks måneder pluss seks måneder for dem som har videregående skole, og lenger for dem som ikke har videregående skole; da er det tre år pluss ett år.

Videre kan man ta permisjon hvis man f.eks. får seg en jobb, kanskje en sesongbasert jobb, med mulighet til å gå tilbake igjen til introduksjonsprogrammet. Også de som har begynt et annet løp, men som ønsker å gå tilbake, har mulighet til det.

De har også rett til kompetansekartlegging etter bosetting, og mange av dem som nå er kartlagt i IMDis systemer, har høyere utdanning på universitetsnivå. Det vanligste fagfeltet for begge kjønn er faktisk naturvitenskap, håndverk og tekniske fag. Nærmere en av fem har registrert utdanning innen disse retningene. Det er foreløpig bare rundt 5 pst. av dem som er registrert, som hadde ungdomsskole eller lavere som høyeste registrerte utdanningsnivå. Dette er ting som kan forandre seg ved at flyktningstrømmen blir større, og at det kanskje også er andre som kommer hit.

Jeg har også lyst til å peke lite grann på frivillighetens rolle, fordi frivilligheten også bidrar til at fordrevne kommer ut i aktivitet. Inneværende år ble det bevilget 50 mill. kr ekstra til frivillige organisasjoner som tilbyr fritidsaktiviteter, møteplasser og tilbud rettet mot fordrevne fra Ukraina. Det er også gått penger til frivillige organisasjoner for deres arbeid for flyktninger og innvandrere.

Jeg har møtt mange ukrainske flyktninger i løpet av året som har gått, og møtt mange som har kommet i aktivitet. Jeg har møtt arbeidsgivere som har åpnet døren og gitt sjanser og muligheter. Jeg har lyst til å peke på at det også er en god arena for å lære seg norsk. De som går rett ut i arbeid, og som klarer seg godt der, er det ganske fornøyelig å være vitne til. Jeg er veldig glad for at alle bidrar på en så god måte.