Mudassar Kapur (H) [10:06:35] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg først takke komiteen for godt samarbeid i en viktig sak.

Regjeringen la i slutten av januar fram en kraftfull tiltakspakke for jobber, bedrifter, unge og andre som er særlig rammet av krisen. Etter intensivt arbeid i finanskomiteen er jeg veldig glad for at forslagene både har fått flertall og har blitt ytterligere forsterket gjennom Stortingets behandling.

Elever og studenter har tapt mye verdifull undervisning, og mange unge og nyutdannede har utfordringer med å finne seg jobb. Utdanning, flere arbeidsplasser og tettere oppfølging skal bidra til at unge mennesker ikke faller helt utenfor og blir langtidsledige. Derfor er jeg glad for at et samlet storting i dag vedtar regjeringens forslag på totalt 2,2 mrd. kr til tiltak for barn, unge og studenter.

Barn og unge har betalt en høy pris under koronakrisen. Jeg er urolig for at koronakrisen kan bli avløst av en psykisk helsekrise. Derfor er det viktig for oss å styrke apparatet rundt dem som har det ekstra vanskelig nå. Derfor setter vi av 100 mill. kr ekstra til barne- og ungdomspsykiatrien, 100 mill. kr til kommunale lavterskeltilbud til personer med rusproblemer og psykiske helseproblemer under pandemien og 1 mill. kr til Mental Helse Ungdoms chattetjeneste. Jeg håper dette vil sikre at ungdom som har behov for å prate med noen i denne tunge tiden, faktisk får det. Det gis videre støtte til regjeringens forslag om 1,5 mill. kr til Mental Helse for opprettelse og drift av en nasjonal studenttelefon.

Norsk næringsliv og alle som jobber der, kjemper en hard kamp. Jeg vil at de skal vite at vi spiller på lag med dem. For oss har det vært verdifullt å lytte til bedriftene og kommunene, ikke bare i forbindelse med de krisepakkene vi behandler, men også mellom slagene. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet sørger for å styrke tildelingene til kommunene og kompensasjonsordningen til bedriftene, og jeg håper at pengene kommer raskt fram til dem som trenger det.

Nå vil det etter Stortingets vedtak i første omgang gå ut 1 mrd. kr i første runde. Vi har 750 mill. kr i beredskap til en ny runde.

La meg også knytte en kort kommentar til diskusjonen om ferjer. Store deler av befolkningen langs kysten er avhengige av et godt og rimelig ferjetilbud. Regjeringspartiene er åpne for å vurdere forslag knyttet til dette, men vi mener, som vi har sagt hele tiden, at denne diskusjonen hører hjemme i ordinære budsjetter og ikke i en koronakrisepakke. I dag får regjeringen flertall for en stor pakke av kraftfulle tiltak som vil bidra til å redde jobber, ta vare på de unge og få Norge trygt ut av krisen. Akkurat nå er det viktigst.

Fordi smitteverntiltakene nå er mer inngripende, er det behov for bredere tiltak. Vi vil derfor kompensere mer og flere i en periode. Vi følger nøye med på utviklingen, og regjeringen skal gjøre det som trengs. Vi har gjennom generasjoner bygd opp økonomiske muskler til å stå imot og klare oss i vanskelige tider. Samtidig må vi unngå å sende en for stor del av regningen til framtidige generasjoner. En dag skal vi kunne ønske velkommen bedre tider og reversere de ekstraordinære tiltakene. Dette vil gå over, men akkurat nå er det viktigst å holde hjulene i gang.

Eigil Knutsen (A) [10:11:43]: Jeg vet ikke om jeg skal takke for samarbeidet i komiteen, men jeg skal i hvert fall takke for iherdig innsats blant komiteens medlemmer for å komme i mål med denne saken. Hovedoppgavene i den krisepolitikken vi bedriver i Stortinget nå, er å sikre trygghet og forutsigbarhet – trygghet for arbeidsfolk som har mistet jobben eller er permittert, og forutsigbarhet for bedriftene, sånn at de kan trygge arbeidsplassene.

Den 19. januar gjorde flertallet i denne sal en rekke kloke vedtak mot regjeringens vilje som vil bøte på noen av konsekvensene krisen skaper for folk. Arbeiderpartiet er særlig fornøyd med 1 mrd. kr til tiltak for arbeidsledige og permitterte. Nå settes pengene i sving for bedre opplæringstiltak og oppfølging.

Ingen skal stå alene gjennom denne krisen, enten man er arbeidsledig og nå har fått tilgang til kurs og opplæring, eller om man er en av de stadig flere som får problemer med den psykiske helsen. Psykisk helsehjelp var helt glemt i forslaget som kom fra regjeringen. Det Stortinget kommer sammen om nå, vil gi bedre hjelp til mange. Mange sliter kraftig med isolasjon og hverdagen under nedstengingen. De må ikke bli stående alene.

Vi vet at denne krisen rammer skjevt. Det var de med de laveste lønningene som først mistet jobben, og det er de som fra før hadde løsest tilknytning til arbeidslivet, som sliter mest. Da må vi i det minste sørge for at krisepolitikken prøver å rette opp disse forskjellene, ikke forsterke dem. Men det er helt åpenbart at regjeringens politikk forsterker disse forskjellene. To ganger i fjor var det nye kutt i formuesskatten som måtte gjennomføres, midt under krisen. Samtidig som de med store formuer får store skattegaver, har regjeringen strittet iherdig imot å gi feriepenger på dagpenger. Nå har vi en midlertidig ordning på plass for i år, men å gi dette som en rettighet er for mye for høyresiden. Sånn kan man ikke ta seg råd til når en planlegger nye skattekutt.

Å rette opp i skjevhetene krisen skaper, krever en rettferdig krisepolitikk på alle plan. Arbeiderpartiet har vært pådriver for og er fortsatt for kompensasjonsordningen for næringslivet, men store overføringer fra fellesskapet til bedriftene må ledsages av tydelige krav og forventninger om at det er arbeidsplassene som skal reddes, ikke aksjonærene. Da må vi si nei til utbytter og oppsigelser i bedrifter som kompenseres av fellesskapet. Store utbytter skaper større forskjeller og ødelegger tilliten til kriseordningene. Derfor opptrer de aller fleste bedrifter på en ansvarlig måte, mens noen få utnytter kompensasjonsordningen og andre krisetiltak.

For å ta et eksempel: Det er ikke tillitvekkende når et selskap som mottar over 300 mill. kr i krisestøtte, takker for det med å gå til oppsigelse av over 1 000 ansatte. Det er heller ikke tillitvekkende når selskaper både permitterer ansatte og tar ut utbytte. Dette kunne vært unngått, men Høyre har stilt seg i veien for enhver begrensning i støtteordningene. Nesten et år inn i krisen ville det vært en gylden anledning til å innføre begrensninger på utbytter og oppsigelser, men det ser ut som det blir nedstemt også i dag.

Arbeiderpartiet er bekymret for at ledigheten nå biter seg fast på et høyt nivå, og vi ser med uro på at vi ikke klarer å få flere unge inn i arbeidslivet. For halvannen uke siden framla finansministeren regjeringens perspektivmelding. Vi har mange store utfordringer i Norge vi må løse, og ved siden av å nå klimamålene er kanskje det å få flere unge i arbeid den største utfordringen. Her var ikke utgangspunktet godt før pandemien traff oss, med en dobling i antall unge uføre de siste årene. Man må ikke være medlem av et opposisjonsparti for å fastslå at politikken ikke har virket.

Vi vet at disse trendene forsterker seg med pandemien. Det er de unge som blir rammet av ledigheten i størst grad og i stor grad av ensomheten som nedstengingen medfører. På Ytring i går kunne vi lese en bekymringsmelding fra 250 barnepsykologer, som sier at de ikke klarer å gi god nok helsehjelp til dem som trenger det mest, og at store utfordringer ikke møtes med økte ressurser. Derfor er det bra at det nå kommer bevilgninger til psykisk helse, men fra Arbeiderpartiets side mener vi at det er behov for et varig løft, og at lavterskeltjenestene i kommunene også prioriteres.

Framover må krisepolitikken i større grad handle om ressurser ute i kommunene til psykisk helsehjelp, skole, barnehage og eldreomsorg. Det må handle om frivilligheten, idretten og kulturen, som etter pandemien skal få oss ut og i aktivitet igjen, alle de små og store fellesskapene som skaper gode liv i hele Norge, og ikke minst alle de unge som står utenfor, og som skal inn igjen i arbeid etter pandemien.

Med dette vil jeg ta opp Arbeiderpartiets forslag.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:17:04]: Det er vel på sin plass å gratulere med dagen, president!

Hans Andreas Limi (FrP) [10:17:09]: Den åttende krisepakken fra regjeringen, Prop. 79 S, leverer på mange viktige områder i henhold til det Stortinget vedtok 19. januar. Den er ikke like god på alt, og det er også ting som ikke er levert i tilstrekkelig grad for å følge opp Stortingets vedtak. Derfor har det vært nødvendig å gjøre forbedringer og styrkinger.

I forbindelse med nysalderingen for 2020 fikk Fremskrittspartiet i samarbeid med regjeringspartiene gjennomslag for en støtteordning til bedrifter som var utsatt og rammet av smitteverntiltak, og det var en støtteordning som skulle gå via kommunene. Det viste seg å være en veldig effektiv ordning – den traff veldig bra, og pengene ble raskt utbetalt.

Nå er situasjonen mer kompleks på grunn av nye smitteutbrudd i Oslo-regionen og Bergen, og det er nå langt flere bransjer enn bare serveringsbransjen som er eller har vært nedstengt. Kombinasjonen av arbeidsledighet, folketall og smitteverntiltak på nivå 4 eller 5 gir en bedre treffsikkerhet, som eksempelvis at Asker og Bærum vil motta midler til å kompensere sine lokale bedrifter og butikker som har vært fysisk nedstengt i en lang periode. Midlene som tildeles innenfor rammen på 1 mrd. kr, kan bl.a. benyttes til dekning av tapt varelager i påvente av at tapt varelager blir en del av den generelle kompensasjonsordningen, og kan benyttes til destinasjonsselskap og reiseliv som forbereder tiden etter pandemien, når samfunnet igjen åpner opp.

Situasjonen er forskjellig fra kommune til kommune. Den varierer, og det som er fordelen med ordningen, er at den gir veldig stor grad av fleksibilitet.

Samtidig blir denne ordningen en beredskapsordning som kan benyttes hvis behovene oppstår på grunn av nye nedstenginger i andre byer eller områder. Da blir det bedre sammenheng mellom smitteverntiltak og økonomiske tiltak, og det er noe Fremskrittspartiet har etterlyst gjentatte ganger når Stortinget har behandlet ulike krisepakker. Det gir bedre forutsigbarhet for dem som rammes, og større økonomisk trygghet for å komme igjennom pandemiens ulike faser.

Fremskrittspartiet har i tillegg sikret at Svalbard får en egen pott på 40 mill. kr for å hjelpe reiselivet, som blir den viktigste næringen for svalbardsamfunnet.

Det blir hevdet at store deler av norsk næringsliv har klart seg bra i koronatiden, og det er nok riktig. Men samtidig vet vi at det er mange små og mellomstore bedrifter som har det skikkelig tøft på grunn av sviktende omsetning og anstrengt likviditet. Spesielt nye virksomheter og vekstselskap har enorme utfordringer fordi de faller utenom de generelle kompensasjonsordningene. Fremskrittspartiet vil primært ha en nasjonal ventilordning som inkluderer dem som er i denne kategorien, men i denne omgang får vi flertall for å styrke den kommunale ordningen, som vil hjelpe mange bedrifter i en kritisk fase. Og vi får flertall for å styrke Innovasjon Norges ordninger, som er spesielt innrettet mot selskap i utviklingsfasen.

I en periode da mange har blitt permittert eller arbeidsledige, har den ekstraordinære økningen i strømprisene blitt en stor belastning. Kostnadene for dette tar ingen hensyn til inntekt eller økonomisk situasjon. Fremskrittspartiet vil derfor at regjeringen skal komme med tiltak for å avhjelpe situasjonen. Subsidiært vil vi stemme for forslagene om en engangsutbetaling til dem som mottar bostøtte, men vi mener at tiltakene burde favnet bredere.

Fergepriser ble en thriller inn mot denne stortingsbehandlingen. Det synes å være et flertall som mener at fergeprisene har blitt altfor høye, og at de månedlige utgiftene for næringsliv og pendlere må reduseres kraftig. Da burde det vært mulig for Arbeiderpartiet og Senterpartiet å støtte vårt forslag om halvering. Men det vil de ikke. Fremskrittspartiet opprettholder sitt primærforslag, men subsidiært støtter vi forslaget om å be regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte fergetakster allerede for inneværende år. Løsningen for lavere takster for pendlere skal prioriteres, og reduksjonen skal finansieres av staten.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:22:10]: Arbeidsfolk og bedrifter rundt omkring i hele Norge er blitt hardt rammet av pandemien, og det har vært helt avgjørende viktig, helt fra Norge stengte ned i mars for snart et år siden, å komme med målrettede tiltak, for både å sørge for inntektssikring for arbeidsfolk, å sørge for kompensasjonsordninger for hardt rammede bedrifter og å sørge for en egen ordning for inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

På alle de områdene har det vært viktig at Stortinget har gått inn og tatt grep og kommet med nye forslag og forsterket forslag. Én ting var i starten, da pandemien rammet hardt, kom overraskende på oss alle og det var krevende å se både hva som måtte gjøres, og langsiktigheten i det. Men da en var kommet mange måneder inn i pandemien, burde en kunne forvente at regjeringen og deres støtteparti Fremskrittspartiet viste større vilje til faktisk å gi dem som er hardt rammet, forutsigbarhet for at en skal få hjelp gjennom hele pandemien, sørge for å rette opp åpenbare skjevheter i ordningene som rammer mange ulike bransjer, og sørge for å ta grep når en kommer med stadig nye eksempler på urettmessig bruk av ordningene.

Til det siste: Vi har sett flere eksempler på det, og jeg har registrert at næringsministeren mener regjeringen ikke har mulighet til å gjøre noe som helst hvis f.eks. boligeiere lar være å leie ut for dermed å få større omsetningsfall og kunne få koronastøtte. Det er jo klart i strid med formålet med kompensasjonsordningen. Kompensasjonsordningen skal jo dekke tap som hovedsakelig er begrunnet i koronapandemien. Urettmessig bruk av ordningen skal slås ned på.

Derfor fremmer vi, sammen med Arbeiderpartiet, i dag forslag som nettopp ber regjeringen sørge for å følge opp dette, sånn at ingen skal sitte og sko seg på urettmessig bruk av ordninger. Ordningene er etablert for å redde arbeidsfolk og bedrifter som ikke er i stand til å skaffe seg inntekt, som ikke er i stand til å ivareta sitt livsverk på grunn av smittevernrestriksjoner som er innført. Men da må vi samtidig vise vilje til å gripe inn overfor dem som forsøker å utnytte og sko seg på ordningene, og det er en klar forventning til regjeringen om at de følger opp det, og ikke sitter passive og sier at de har generelle ordninger, sånn at de ikke har noen mulighet til å gripe inn overfor dem som forsøker å misbruke ordningene.

Så til de svakhetene som er i ordningene: Vi gjorde noen viktige vedtak i januar – noen klare bestillinger til regjeringen – fordi statsbudsjettet som før jul ble vedtatt av regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet, på mange områder ikke var bra nok. Derfor var det behov for å få et tydelig vedtak om å forlenge inntektssikringsordningene, forlenge perioden med permittering og også sørge for bedre kompensasjoner for hardt rammede bransjer. Vi fikk bl.a. en tydelig bestilling til regjeringen. Omsider stilte et stortingsflertall seg bak at en skulle ha en kompensasjonsordning for luftfarten. Når vi kommer hit i dag, er det dessverre ikke et flertall som fortsatt opprettholder presset på regjeringen om å stille en tydelig tidsfrist.

På andre områder gjelder det å rette opp den urimelige forskjellsbehandlingen som er mellom dem som eksempelvis leaser turbusser, som får dekket leasingkostnader, både renter og avdrag, gjennom kompensasjonsordningen, og dem som eier selv, som ikke får tilsvarende dekning for tilsvarende kostnader. Det er en klar urimelighet som er blitt påpekt fra starten av, og som det også er blitt sagt av regjeringen og finansministeren fra starten av er ting en skal se på. Det skjer ingenting konkret. Det som dessverre skjer, er jo at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vekselsvis gir støtte til regjeringen for å sørge for at det ikke kommer målrettede tiltak på dette helt avgjørende området.

Tilsvarende gjelder eksempelvis for en hardt rammet eventbransje og for destinasjonsselskaper. Vi må sørge for på bred basis å innrette ordningene sånn at de treffer. Jeg er glad for at det blir en økning både når det gjelder psykisk helse, og for å hjelpe folk som sliter med høye strømpriser, men det hadde vært behov for å gjøre mye mer for å hjelpe arbeidsfolk og bedrifter gjennom krisen. Jeg vil med det ta opp de øvrige forslagene som Senterpartiet står bak.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:27:39]: Vi er snart ett år inne i Norges håndtering av denne pandemien. Selv om vaksinene nå rulles ut i varierende tempo, vet vi ikke hvor lenge vi vil ha smitten, hvor lenge vi vil ha strenge smitteverntiltak, og hvordan smitten vil utvikle seg. Gitt hvor store konsekvenser tiltakene og pandemien får for folk og bedrifters økonomi og framtid, mener jeg at vi har en plikt til å vurdere hvordan de økonomiske tiltakene og kompensasjonen treffer, og justere kursen der det blir skjevt.

Dessverre er vi nødt til å konstatere at flertallet ikke er særlig villig til det. Representanten Kapur snakket om at Høyre lytter til næringslivet. Men det gjelder nok i størst grad for de største bedriftene med de mektigste lobbykreftene i ryggen. Kompensasjonsordningen for bedriftene er rigget for de største bedriftene og konsernene og eierne deres. I fjor vår fikk de fem største selskapene like mye penger som 27 000 små og mellomstore selskaper. I år har så langt de fem største selskapene fått halvparten av støtten, og resten deles av 2 800 bedrifter. Regjeringen sier at dette skyldes at de største bedriftene har så mange ansatte. Men som Klassekampen viser i dag, får de største konsernene langt mer støtte per ansatt enn de små.

I går hadde jeg kontakt med to eiere av små bedrifter her på Østlandet. De tok kontakt fordi de begge to var regelrett både ganske forbanna og veldig, veldig fortvilet. De opplever at støtteordningene rett og slett ikke treffer dem. Den ene av dem hadde akkurat måttet si opp en ansatt fordi hun ikke hadde råd til å holde på henne. Da får vi altså enda en arbeidsløs i statistikken fordi de statlige ordningene ikke treffer de små bedriftene. En kan altså bare tenke seg selv hvordan det er å frykte for at livsverket skal smuldre opp, og med det kanskje egen personlig økonomi, mens konserner med pengesterke eiere i ryggen, også internasjonalt, henter ut millioner på millioner fra de statlige støtteordningene. I denne innstillingen vil flertallet gi regjeringen fullmakt til å redusere taket i kompensasjonsordningen noe, men på ingen måte så mye at det vil ha noen praktisk betydning for selskapene.

Det er heller ingen vilje til å begrense muligheten til å ta ut utbytte for selskapene som mottar statlig støtte, til å forby dem å si opp ansatte mens de mottar støtte, eller til å forhindre at mottakerne av kompensasjonsordningen ikke erstatter fast ansatte med midlertidig ansatte, selv om vi nå hører bekymringene fra tillitsvalgte som opplever det, f.eks. i hotellnæringen.

Det er heller ingen vilje til å støtte forslagene for å gjøre støtteordningene langt mer treffsikre for små og mellomstore bedrifter, og det begynner å bli ganske stor frustrasjon, både der ute og her inne blant opposisjonen, over at regjeringen og flertallet ikke er villige til å lytte til de forslagene.

I forrige uke kunne vi se på NRK at eiendomsselskaper og boligeiere lar boliger stå tomme for å få støtte fra kompensasjonsordningen, men på regjeringen hørtes det i forrige uke ikke ut som om det var noe problem. I dag fremmer SV forslag om å unnta eiendom fra kompensasjonsordningen. Det bør flere partier her støtte.

Der vi tidligere var enige om at det er et nasjonalt ansvar å sørge for at bedrifter får kompensasjon som følge av strenge smitteverntiltak, går flertallet i dag i retning av å skyve det ansvaret over på kommunene. Gjennom først og fremst å lene seg på at kommunene skal gi støtte til sine lokale bedrifter som sliter, skyver man altså ansvaret over på dem, for å redde de små og mellomstore bedriftene ute i landet. Men man er ikke villig til å legge nok penger på bordet til kommunene for å følge opp det ansvaret, og man er heller ikke villig til å støtte forslag om bl.a. å øke de kommunale næringsfondene, som gir kommunene en mulighet til å gi langsiktig støtte og ikke bare akutt nødhjelp der fellesskapet og staten svikter i sitt ansvar. Jeg skulle ønske at flertallet var villig til å gå mye lenger for å sørge for at de statlige støtteordningene blir rettferdige, at vi ikke prioriterer de største, men det var altså ikke mulig i dag.

Jeg tar opp SVs forslag.

Ola Elvestuen (V) [10:32:55]: Som flere har påpekt: Krisen har vart lenge, nesten i ett år, og det er en omfattende krisepakke, den åttende i tallet, som regjeringen nå legger fram. Den er forsterket av finanskomiteen, og det er bra. Men selv med denne støtten er det viktig å huske på at krisen fortsetter, og det er veldig mange som kommer til å være i en vanskelig situasjon.

Det er mange ting som er tatt opp som er bra. Det er en omfattende pakke til studenttiltak: Vi styrker støtten til psykisk helse, og her forlenges stimuleringsordningene for kultur, frivillighet og idrett. Jeg er også glad for enigheten i komiteen om 40 mill. kr i støttetiltak til Svalbard, og det er 500 mill. kr til sommerskole for barn og unge, og det er også flere tiltak som kunne vært nevnt.

Men den viktigste støtten til næringslivet er gjennom kompensasjonsordningen, som ble opprettet i Brønnøysundregistrene den 18. januar. Man får dekket 85 pst. av faste kostnader. Det er mange diskusjoner om kompensasjonsordningen og innretningen på den, men jeg vil understreke at det er viktig at vi ikke gjør vedtak som gjør ordningen mer komplisert og dermed forsinker utbetalingene til alle som nå står i en veldig vanskelig situasjon. Det er viktig at denne er slik innrettet at utbetalingene kan være forutsigbare, og at de kan gå raskt ut.

Så har vi jo, også i diskusjonen før jul, vært klar over at den ikke treffer godt nok for mange bransjer, særlig utelivsbransjen og småbedrifter. Derfor gjorde vi i nysalderingen før jul et vedtak om å gi støtte til utelivsbransjen og småbedrifter via kommunene, og vi gjorde det i kommuner med forhøyet arbeidsledighet. Dette viste seg å være et vellykket tiltak. Kommunene klarte å få ut midlene – 250 mill. kr – raskt, og nå har regjeringen foreslått å bygge videre på denne ordningen. Jeg er også veldig glad for at vi i finanskomiteen har kommet fram til en enighet om å øke støtten, i første omgang til 1 mrd. kr, via kommunene, og med 250 mill. kr til en senere utbetaling.

Selv om vi nå også gir mest støtte til bedrifter i kommuner som har hatt de strengeste smitteverntiltakene, og som har økt arbeidsledighet, vil likevel halve beløpet gis til bedrifter i alle kommuner, og med 250 000 kr som minstebeløp til bedrifter i de minste kommunene. Det er bra, for vi vet jo ikke hvor bedriftene som sliter mest, er. Det er stor variasjon rundt i landet, og dette gir en fleksibel ordning, der vi kan treffe dem som kompensasjonsordningen ikke gir den riktige støtten, eller der det blir mest rettferdig, men der mange av de som nå sliter, får muligheten til å få en støtte via kommunene.

Det er også viktig å gi støtte til kommunene slik at disse midlene kan komme ut raskt. Det klarte de med det vedtaket vi gjorde før jul. Dette er en ordning som jeg håper også avhjelper situasjonen noe for et hardt prøvet uteliv, særlig her i Oslo-området og i Oslo. Jeg har selv snakket med mange i utelivsbransjen som er i en veldig vanskelig situasjon. Det er ingen tvil om at den ordningen de fikk på plass via kommunene, har gjort det enklere, men det er ikke tilstrekkelig. Men med kompensasjonsordningen og også med den støtten som vi gir i dag, håper jeg at dette vil være tilstrekkelig for at disse bedriftene kan komme seg gjennom en vanskelig situasjon, og at de kan være med på å holde i live det tilbudet som denne byen og også andre trenger når vi endelig kommer ut av den krisen som vi nå er i.

Tore Storehaug (KrF) [10:37:51]: Eg vil begynne med å takke komiteen for eit godt samarbeid. Det er, som enkelte påpeiker, heilt riktig at det er lagt ned ein stor innsats, men eg meiner at den innstillinga som no ligg føre, har avklart nokre viktige fleirtal, som eg òg meiner vitnar om at ein har klart å samarbeide godt. Det er viktig i ei tid då landet framleis står overfor ein krevjande situasjon, at vi klarar å jobbe i lag for å få på plass gode løysingar.

Eg vil begynne med å understreke at den pakka som no ligg føre, er ei god pakke, det er ein god heilskap, som byggjer opp under den strategien vi som land har i måten vi skal takle dette virusutbrotet på. Vi seier at å setje helse først er det viktigaste. No skal vi handtere smitteutbrotet, og då må vi òg følgje opp med dei økonomiske tiltaka for å kompensere for at det blir inngripande tiltak. Så seier vi at når vi kan kome med lettar, skal ein prioritere barn og unge, og sist men ikkje minst skal ein ta vare på og sørgje for at flest moglege arbeidsplassar kan kome seg gjennom den krevjande situasjonen vi no står i.

Eg meiner òg at dei løyvingane som no får eit fleirtal i Stortinget, støttar opp under den same prioriteringa. Det er ei tydeleg prioritering av barn og unge og av tiltak som skal hjelpe inn mot arbeidslivet for å ta vare på dei arbeidsplassane vi har, f.eks. når det kjem ei tilslutning til dei 500 mill. kr til sommarskule, som skal støtte opp under barn og unge som har behov for ekstratiltak for å klare å halde oppe progresjonen i utdanninga si. Det er gode tiltak, og eg er glad for at vi har fått dei på plass no.

Den pakka som regjeringa har lagt fram, har jo i stor grad fått tilslutning, og så er det nokre plassar det er kome nokre viktige og gode påplussingar. Eg vil f.eks. understreke, som fleire har gjort før meg, dei ekstraløyvingane som kjem til psykisk helse, der ein har klart å rette det inn mot tiltak som er mellombelse, og som kjem på grunn av den situasjonen vi ser har oppstått no. Det er bra, det er viktig. Det same er det når ein, i tillegg til det, klarar å få på plass mellombelse tiltak for å auke bustøtta, når ein ser den ekstra straumrekninga som mange har fått denne vinteren. Då har ein fått på plass eit tiltak som er mellombels, og som difor òg er eit tiltak som høyrer heime i denne krisepakka. Det meiner eg er bra, det er viktig, og det viser at partia har jobba godt i lag.

Den store ekstraløyvinga som har kome i løpet av komiteens behandling, er jo pengar til kommunane for å kunne bidra til ein del av dei bedriftene som slit ekstra i den situasjonen vi står i no. Der har vi landa på ei fordeling som gjer at alle kommunar kjem til å få noko, og med eit minimumsgolv på 250 000 kr. Det betyr at alle no har litt pengar i verktøykassa til å stille opp for sine bedrifter lokalt. Den utbetalinga vi hadde før jul, meiner eg viser at kommunane kan handtere det på ein god måte, Og ikkje berre det: Ein har òg ei 500 mill. kr løyving på toppen, som gjer at dei kommunane som slit mest og har den mest krevjande situasjonen hos seg, og har hatt det dei siste månadene, får meir midlar til å kunne handtere det dei har stått overfor. Det er viktig. Det er òg bra at ein har dei 750 mill. kr i bakhand om det skulle oppstå situasjonar der det er nødvendig at vi riggar kommunane for å kunne ta endå større ansvar, eller bidra med meir til sine lokale bedrifter i tida framover.

Det er ein stor debatt som no har kome, om makstak av avkorting. Eg meiner det er bra at vi har eit stortingsfleirtal no som gjev regjeringa ei fullmakt til å kunne ta dei ned. Eg vil òg understreke den merknaden som ligg inne frå fleirtalet, der ein ber regjeringa følgje situasjonen og vurdere dette fram mot sommaren. Det meiner eg er viktig. I nokre av innlegga før meg her har ein understreka det føreseielege og kor viktig det er at enkelte ordningar er føreseielege. Det var òg argumentet då stortingsfleirtalet sa ein skulle utvide fram til sommaren, med gjeldande makstak på 80 mill. kr. Eg meiner det er bra at vi tek det ned no, og eg meiner regjeringa må følgje opp den merknaden som ligg, om å følgje og vurdere tiltaka vidare.

Som i dei fleste andre saker er det ikkje alle forslag som får fleirtal, men eg meiner det er noko dei forslaga som har fått fleirtal, har klart å understreke. Det er at tiltaka må vere mellombelse, og at dei ikkje må komplisere enkelte av dei ordningane vi no har. Det ligg mange gode intensjonar bak mange av mindretalsforslaga, f.eks. når det gjeld ting ein skal ha inn i kompensasjonsordningar. Men åtvaringa har heile vegen vore at det kan bety at enkelte av utbetalingane blir forseinka, og at statsstøtteregelverket blir stramma inn. Det har fleirtalet tatt inn over seg i dei forslaga og dei merknadene som ligg inne, og det meiner eg er viktig at vi understrekar – at vi ikkje må la dei gode intensjonane enkelte gonger øydeleggje for det større bildet. For det må ikkje vere slik at summen av alt vi er for, er noko som vi blir imot.

Med dette meiner eg vi har levert ei god pakke, som leverer mellombelse tiltak for å handtere det virusutbrotet som vi står i, og som gjev ein god verktøykasse til å handtere dette fram mot sommaren.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:43:18]: Krisenes tid er ikke over bare vi får vaksinasjon mot koronaviruset. Vi må bygge et samfunn som kan håndtere mye større kriser i tiden framover.

Koronapandemien har rammet en hel verden i et år nå, men måten vi har håndtert den på, har vært veldig ulik. Smittevernstrategiene har vært ulike, men det har de økonomiske krisepakkene som ulike stater har valgt, også vært. EU besluttet tidlig at 30 pst. av koronakrisepakkene skulle gå til klimarelaterte tiltak. Det har ført til at de i EU konkurrerer om klimatiltak. Frankrike har satt seg som mål å bli Europas største produsent av elbiler, og Tyskland har fulgt opp med støtte til tysk elbilproduksjon.

I Norge har vi brukt nærmere 200 mrd. kr på å støtte norsk næringsliv gjennom pandemien. Kun 4 mrd. kr av disse har gått til å hjelpe næringslivet med å bli grønnere, dvs. 2 pst., i motsetning til EUs 30 pst. I Norge har vi valgt motsatt strategi. Vi har gitt milliardstøtten til oljenæringen. Med oljeskattepakken har investeringene i olje og gass holdt et veldig høyt nivå i 2020, mens andre sektorer har ligget med brukket rygg.

Miljøpartiet De Grønne har i et år nå fremmet mange ulike forslag for å styrke et grønnere næringsliv i et kriseår. I denne runden har vi særlig fokusert på forslag inn mot den maritime industrien og verftene for å øke de grønne oppdragene og dermed de trygge jobbene. Vi foreslo en finansieringsordning for offshorevind, økte bevilgninger til teknologiutvikling for utslippsfrie hurtigbåter og finansiering av CCS på Klemetsrud. Det siste er viktig i seg selv, men også for å gi norsk CO₂-håndteringsindustri et viktig hjemmemarked.

De unge må ikke bare bære byrden av klimaendringer og klimatiltakene vi ikke tør å innføre; de er også blitt dårlig behandlet i krisepakkene. Derfor er tallene for ensomhet og psykiske plager ekstra alvorlige for ungdom og unge voksne. Ifølge studiebarometeret for 2020 sliter 20 pst. av studentene nå økonomisk. Det er ikke et lite tall, det er snakk om rundt 60 000 mennesker som nå sliter med å betale regningene.

Studenter står utenfor grunnleggende velferdsordninger, som dagpengeordningen. Under koronapandemien har denne urettferdigheten blitt avslørt og dessverre forsterket. Mens de fleste andre, selv utleiebaroner, får tilskudd fra staten, har studentene i hovedsak fått lån, og selv lånebeløpene er langt lavere enn den inntekten mange har mistet, og langt, langt lavere enn det andre arbeidstakere har krav på. For å rette opp i det foreslår MDG å kompensere studenter for opptil 6 100 kr i tapt inntekt per måned. Vi er skuffet over at ingen andre partier ser ut til å ville støtte dette.

Av alle bransjer er utelivet blant dem som har merket smitteverntiltakene aller mest. I Oslo har det vært stengt i snart fire måneder. Heldigvis skal kompensasjonsordningen nå også dekke mat og drikke som går ut på dato og må kastes, men likevel er det unødvendig med matsvinn som kan unngås. Derfor har vi fremmet forslag om at alkoholloven må justeres noe, slik at serveringsstedene som ikke får skjenke under koronaen, heller kan selge ut øl og cider med lav alkoholprosent til kunder som tar det med hjem. Dette vil ikke konkurrere med Vinmonopolet, kun med dagligvarekjedene, og ivaretar målet om en restriktiv alkoholpolitikk. Serveringsbransjen må også ha mer hjelp. Vi trenger dette viktige tilbudet av kulturarenaer og møteplasser over hele landet. I tillegg er det arbeidsplassene til tusenvis av mennesker. Når verden åpner igjen, vil mange av disse stedene ha stor gjeld. Derfor foreslår vi, sammen med Senterpartiet, at moms på servering settes til det samme som maten man kjøper i butikken.

Til slutt vil jeg si at det dessverre har blitt tydelig at vi ikke har truffet godt nok med kompensasjonsordningen. Tap har blitt sosialisert, gevinst har blitt privatisert. Det er ikke så rart at ordningen har hatt svakheter, den har tross alt blitt til på rekordtid. Samtidig må vi nå ta inn over oss den kritikken som har kommet fra en rekke fagøkonomer. Bedrifter som har muskler til å hente kapital i markedene, trenger ikke store almisser fra staten. Derfor foreslår vi i dag et tak på 10 mill. kr per tomånedersperiode. Dette mener vi vil målrette ordningen, for å redde arbeidsplasser som ellers ville gått tapt.

Med dette tar jeg opp de forslag Miljøpartiet De Grønne er en del av.

Seher Aydar (R) [10:48:13]: Rødt har gjennom hele pandemien sagt at det er fellesskapets ansvar å stille opp for familier med dårlig råd. Når vi nå på toppen har fått en periode med skyhøye strømpriser, er vi i Rødt fornøyd med at det blir flertall for å betale ut 260 mill. kr ekstra i bostøtte. Det gjør at noen av de som har aller minst, kan få hjelp til å betale strømregningen.

Samtidig er det synd at det bare er Senterpartiet og SV som støtter vårt forslag om å gi en tilsvarende håndsrekning til langt flere av alle de med dårlig råd, og som er rammet av krisen. Vi kommer til å jobbe videre med det og for at de som mottar en slik utbetaling, ikke samtidig får trekk i andre ytelser. Det ville vært grovt urettferdig.

Kommunalt ansatte har en ekstraordinært stor arbeidsbelastning det siste året, både på grunn av de ekstra tiltakene som kreves for å gi innbyggerne et trygt velferdstilbud, og på grunn av dårlig grunnbemanning. Rødt foreslår en ekstra milliard til kommunene for å øke bemanningen. Kommunene må få kompensasjon for å styrke velferden.

Flertallet har kommet fram til en økning utover regjeringens altfor lave opprinnelige forslag til den lokale kompensasjonsordningen, men behovet er sannsynligvis mye større. Det er også på tide at regjeringen nå vil gi bedrifter kompensasjon for kostnader til tapt varelager. Det er viktig for at serverings- og utelivsbransjen skal kunne åpne opp igjen når forholdene tillater det, uten nok en gang å risikere å tape alt.

Rødt vil også sikre et godt transporttilbud til folk i hele landet. I vårt alternative budsjett satte vi av penger til billigere buss, bane og båt og økt støtte til å finansiere nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter. Vi er glad for at det ble flertall for en plan for å redusere ferjeprisene, spesielt for pendlerne.

Selv om Stortinget her i dag vedtar økte bevilgninger til mange gode formål, er det synd at ikke flere partier ser det skrikende behovet for å stramme inn på pengestrømmen som går til toppen av næringslivet.

For det første: Selv etter høylytt kritikk fra det som kan krype og gå av Høyre-økonomer om at kompensasjonsordningene er en stor melkeku for noen av landets aller rikeste personer, gjøres det ingenting med problemet. Det kommer fortsatt ingen konkrete krav om begrensninger på utbytte, lederlønninger og bonuser, og det er provoserende at fellesskapet skal fortsette å dele ut titalls og hundretalls millioner til selskaper eid av milliardærer som burde blitt bedt om å ta regningen selv.

For det andre: Det kommer ingen reduksjoner i hvor mye et selskap kan motta i måneden. Vi foreslår et tak på 10 mill. kr per måned. Med det ville små og mellomstore bedrifter fortsatt få støtte, men vi hadde unngått å dele ut minst en halv milliard ekstra til de rikeste fram mot sommeren.

For det tredje: Flertallet beholder fortsatt sin beskyttende hånd over de store eiendomsbaronene. Nylig kom tall som viser at Olav Thons selskaper begrenset seg til å gi sine leietakere 1,7 pst. husleiekutt i fjor. Det er åpenbart at myke formaninger fra finansminister Jan Tore Sanner ikke er nok. Nå må regjeringen sørge for at husleien blir satt ned.

Til slutt: Som NRK har avdekket, fører kompensasjonsordningen til at store utleieselskaper kan tjene mer penger på å sitte på leiligheter som de lar stå tomme. For hvis de leier ut til redusert pris, kan de «risikere å tape for lite til å kvalifisere til støtte». Dette vitner om et system som er overmodent for opprydding. Nå må regjeringen sørge for redusert husleie, både for bedrifter og for leietakere, og for at fellesskapet ikke lenger skal gi støtte til selskaper som lar utleieleiligheter stå tomme.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:52:40]: Koronapandemien preger fortsatt mange bedrifter og arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er langt høyere enn før pandemien, og over 200 000 mennesker er nå registrert som arbeidssøkere. Usikkerheten om utviklingen den nærmeste tiden er stor. Utbruddet av en ny variant av viruset som smitter lettere, har vist at utviklingen er skjør. Det kan fortsatt bli tøft en stund til.

Regjeringen har hele veien understreket at vi vil ha økonomiske tiltak så lenge krisen varer, men vi er nå på oppløpssiden, og vi må også forberede oss for at det kan gå bedre enn vi frykter, at vaksinen rulles ut raskere, at smitten går raskere ned, og at økonomien skyter fart. Da må vi kunne trappe ned de økonomiske tiltakene. Støttetiltak som varer lenger enn nødvendig, vil kunne bremse oppgangen og hindre omstilling og ny aktivitet i næringslivet. Vi må planlegge for ulike scenarioer, og det gjør regjeringen.

I tillegg må vi løfte blikket. I møte med krisen må vi, så langt det er mulig, gjennomføre tiltak som ikke bare løser de akutte utfordringene, men som også bidrar til å møte de langsiktige utfordringene vi står overfor. Derfor satser vi tungt bl.a. på utdanning og kompetanse.

Jeg er spesielt bekymret for ungdom og de med svak tilknytning til arbeidslivet. Tendensen til økt langtidsledighet er også urovekkende. Derfor setter vi inn nye tiltak for å hjelpe disse gruppene. Vi forsterker innsatsen med opplæring og oppfølging av ledige og innfører tilskudd for å ansette ungdom i sommerjobb. Vi utvider sommerskoletilbudet til barn og unge og setter av penger til mer fleksible utdanningstilbud og tiltak for lærlinger i utsatte sektorer og ulike tiltak for å hjelpe særlig sårbare grupper. Vi gjør alt vi kan for å bidra til at det er jobber å gå til når krisen er over.

Mens store deler av næringslivet har klart å holde aktiviteten oppe, har noen tjenesteytende næringer blitt hardt rammet. De står til sammen for rundt 10 pst. av verdiskapingen i Norge og én av seks arbeidsplasser. Vi trenger disse jobbene i fremtiden også.

Regjeringen har i denne proposisjonen foreslått å forlenge den midlertidige ordningen for utsatt innbetaling av skatt og avgift ut juni. Vi forlenger kompensasjonsordningen for næringslivet ut juni, og vi har foreslått en ordning der kommunene kan utbetale støtte tilpasset lokale forhold, f.eks. til hardt rammede reiselivsbedrifter eller restauranter. I tillegg foreslår vi tilskudd til Avinor og viderefører omstillingsordningen for reiselivs- og eventnæringen.

Jeg vil takke Stortinget for en rask og god behandling av tiltakene, og jeg er glad for at det er tilslutning til regjeringens forslag. I tillegg har det kommet flere forslag fra flertallet i komiteen, som utfyller regjeringens forslag på en god måte.

Regjeringens forslag til nye og midlertidige koronatiltak var på 16,1 mrd. kr. Det er mye penger. Det kommer på toppen av et svært ekspansivt budsjett. Denne summen har nå blitt omlag 1,5 mrd. kr høyere. Jeg registrerer at noen partier ønsker å gi enda mer gass. Det vil jeg advare mot. Pengebruken er nå svært høy, og vi har de verktøyene vi trenger for å håndtere situasjonen ut over vinteren og våren. Høy pengebruk under krisen har vært nødvendig, men det er viktig at vi bruker pengene riktig, at vi hjelper dem som trenger det mest, og investerer i veien ut av krisen, og at tiltakene reverseres når vi beveger oss ut av krisen og aktiviteten igjen tar seg opp.

Statsråd Iselin Nybø [11:15:56]: Gratulerer med dagen fra meg også, president!

Regjeringen følger nøye med på konsekvensene for næringslivet av de smitteverntiltakene som er satt i verk. Vi har etablert flere låne-, kompensasjons- og støtteordninger som på en effektiv måte skal hjelpe bedrifter som opplever en vanskelig situasjon nå. Som følge av nye nedstengninger og usikkerhet foreslår vi også å forlenge flere ordninger som hadde varighet fram til våren, og jeg er glad for at Stortinget slutter seg til mange av regjeringens forslag til forlengelser og endringer.

Stortinget har anmodet regjeringen om å vurdere flere endringer i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet. Formålet med denne kompensasjonsordningen er å bidra til å unngå unødvendige konkurser og å gi bedriftene tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene til å drive næringsaktivitet. Samtidig er det viktig at kompensasjonsordningen ikke svekker insentivene til næringsvirksomhet og omstilling. Regjeringen valgte å etablere en bred ordning med rask behandling, sånn at bedriftene kan få pengene raskt inn på konto. Det er viktig for at bedriftene skal ha likviditet i det som er utfordrende tider for mange.

Siden ordningen ble åpnet for søknader 18. januar, har nærmere 5 000 foretak fått støtte, fordelt på nærmere 7 000 tilskudd, og samlet beløp for tildelinger er på i overkant av 1,3 mrd. kr. Eventuelle justeringer i denne ordningen bør ikke gå ut over fordelen med det som er dagens automatiserte ordning. Etter anmodning fra Stortinget legger regjeringen til grunn en kompensasjonsgrad på 85 pst. i ordningen, med mulighet til å sette ned kompensasjonsgraden for mai og juni hvis smitteverntiltakene og smittesituasjonen tilsier det.

Det foreligger et forslag om å sette ned taket i kompensasjonsordningen sånn at maksimal støtte per måned kan reduseres fra 80 til 50 mill. kr, og at innslagspunktet for avkorting kan settes ned fra 30 til 20 mill. kr. Siden 18. januar er det fem tilskudd fordelt på tre selskaper som har oversteget grensen for innslagspunktet på 30 mill. kr per måned, og ingen har oversteget det maksimale beløpet.

Jeg vil også bemerke at pakkereisearrangørene er viktige for reiselivsnæringen, og regjeringen har i proposisjonen som ble lagt fram, skissert to mulige løsninger for å fylle opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 191, om garantimarkedet for pakkereisearrangører. Finanskomiteen tar omtalen til orientering i innstillingen sin. Samtidig ser det ut til at opposisjonen fremmer et forslag til vedtak med samme innhold som det Stortinget vedtok 3. desember 2020. Det er ikke helt åpenbart for meg hva Stortinget nå ber oss om å gjøre. Det er mulig at det blir mer klargjort utover i debatten.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at Stortinget nå velger å støtte og forbedre et forslag om å bevilge penger til bedriftene gjennom kommunene. Tilbakemeldingene jeg har fått fra bedrifter som har fått penger fra de 250 mill. kr som ble utbetalt til kommunene før jul, er at det er en ubyråkratisk ordning som treffer godt, som gir kommunene muligheten til å målrette tilskuddene til de små og mellomstore bedriftene. Og det er en ordning som har vist seg å gi penger raskt ut til dem som trenger det. Jeg er veldig glad for at den blir videreført og styrket.

Jonas Gahr Støre (A) [11:39:34]: Finansministeren sa at vi må forberede oss på at det kan gå bedre, og det er jeg enig i. Det er gitt et mandat til regjeringen å følge med på ordningene, slik at de er tilpasset situasjonen.

Det må da legges til at vi må også kunne forberede oss på at det kan gå verre når det er muterte virus. Jeg synes det er en av lærdommene vi kan ta med oss fra i fjor. Da vi kom til sommeren i fjor, var det i grunnen en holdning om at nå var det over, kompensasjonsordningen ble avviklet. Og da andre smittebølge kom, selv om den var varslet, sto det ikke klar en kompensasjonsordning. Mange bedrifter gikk i flere uker og flere måneder før vi kom til januar og det kom en ny ordning på plass.

Så vet alle at for et år siden, før koronaen kom, hadde vi nok vært svært forundret over de ordningene vi nå har vedtatt, de pengene vi har brukt, disse tiltakene. Jeg vil berømme Stortinget for å ha funnet løsninger som har supplert og gjort regjeringens løsninger mer rettferdige, mer treffsikre. Finansministeren sa han var glad for at det var tilslutning til regjeringens forslag. Det ligger vel i bunnen også her at stortingsvedtaket i januar la klare føringer for det.

Så er det et mandat til å tilpasse underveis, og det er klokt. Jeg synes det er forunderlig at høyresiden og regjeringen fortsatt holder seg til at de har en tydelig forventning om anstendighet og moderasjon og ikke om utbytter, ikke oppsigelser og ikke store bonuser, når vi har sett erfaringen med at det er det motsatte som skjer. Det hadde vært mulig nå, i forbindelse med dette vedtaket, å gjøre en innstramning på det. Så sier finansministeren at da kan de utbyttene komme senere. Det kommer sikkert utbytter senere, det er normal del av praksis, men midt under ordningen svekker det tilliten og legitimiteten.

Min hovedbekymring nå er faktisk på et annet område. Vi har tiltak mot korona for å hindre at vårt helsevesen blir overbelastet – eller overveldet, som det sies fra helsemyndighetene. Det er en utvikling innen psykisk helse som uroer meg. Vi har tall på hvor mange som er innlagt, hvor mange som er på intensiv, hvor mange som er smittet når det gjelder korona. Men vi har altså ikke presise tall på hva som skjer på den psykiske helsefronten. FHI, som vi stoler på i mange anledninger nå, sier at flere sliter. Jeg har i disse dagene snakket med psykologer, de som jobber i BUP, de som snakker om behovet for en psykososial beredskap – rett og slett – i møte med det vi nå ser. Det er sprengt kapasitet, ungdom med spiseforstyrrelser, flere varsler om uro for selvmord, vold i nære relasjoner, osv. Det er avgjørende å treffe vedtak om penger som kommer fram til disse som trenger hjelp. Vi hører nå om folk som må prioritere bort de nest sykeste for å kunne prioritere de som har aller størst problemer. Vi trenger et krafttiltak, og det er urovekkende at det ikke var mulig å få støtte til en pakke som faktisk nådde, med de lavterskeltilbudene som opposisjonen hadde foreslått. Dette må vi rett og slett følge videre og ha fleksibilitet til å trappe opp.

Audun Lysbakken (SV) [11:42:57]: Det blir tydeligere og tydeligere at pandemien også er en forskjellskrise. Når det gjelder fordelingen av byrdene ved den økonomiske nedturen, er de systematisk skjevt fordelt. Mens det fortsatt bygges formuer på toppen av det norske samfunnet, mens det går bra på børsen, er det lavtlønnede arbeidsfolk som betaler den høyeste prisen for krisen. Derfor trengs det nå en krisepolitikk som er for de mange, ikke for de få.

Det er gjennom hele denne krisen helt gjennomgående sånn at det er opposisjonen som har presset regjeringen til å føre en mer sosial krisepolitikk. Igjen og igjen har opposisjonen drevet fram tiltak mot arbeidsløsheten, mot konkursras når regjeringen har latt være å handle. Og sånn er det også denne gangen. Vi er glad for at vi kan bidra til kraftigere tiltak når det gjelder innsatsen for psykisk helse, det er utrolig viktig, ikke minst for ungdommen vår akkurat nå. Og vi er glad for at det nå blir vedtatt en midlertidig økning i bostøtten for å hjelpe de mange som sliter med skyhøye strømpriser.

Likevel er det sånn at urettferdigheten i krisepolitikken fortsetter. På torsdag ble vårt forslag om å øke dagpengene for de arbeidsløse som sliter med å betale regningene, avvist. I dag blir vårt forslag om en mer varig og større økning i bostøtten på linje med det Stortinget vedtok i fjor, avvist. Mens vanlige folk som blir syke eller arbeidsløse møtes med tøffe krav, er regjeringens tilnærming til de rikeste og mektigste i dette landet ikke tøffe krav, men tillit. Det er underlig hvordan tilnærmingen skal være så annerledes til dem på toppen.

Derfor burde Stortinget i dag vedtatt et ordentlig tak på støtte til de store selskapene, sånn at vi ikke får en så kraftig skjevfordeling mellom store og små bedrifter, sånn at vi i praksis ikke bidrar til at krisestøtten er med på å forsterke forskjellene i dette landet. Vi burde tatt de store boligutleierne ut av kompensasjonsordningen for ikke å ha et system som gjør at det lønner seg å la boliger stå tomme. Vi burde stilt krav om null oppsigelser og null utbytte til dem som får krisestøtte, fordi fellesskapets krisestøtte også må komme arbeidsfolk til gode.

Det blir en form for sosialisme for de rike, der staten tar risikoen for dem på toppen, men legger til rette for at når bedre tider kommer, skal gevinsten igjen privatiseres, f.eks. gjennom lavere skatter på formue som regjeringen allerede legger opp til. Men vitsen med sosialisme er jo at en skal hjelpe arbeidsfolk og dem som har minst, ikke de som har mest.

Helge André Njåstad (FrP) [11:46:11]: Reiselivsnæringa er ei av dei næringane som er hardast ramma i pandemien. Framstegspartiet har hatt tett og god dialog med næringslivet undervegs i situasjonen, og me har fått mange innspel og ikkje minst bekymringar frå denne næringa. Difor føreslår Framstegspartiet ting i dag som er meint å avhjelpa reiselivsnæringa. Det er viktig at me skapar arbeidsplassar og sikrar arbeidsplassar i heile Noreg, og det er eit stort potensial i reiselivsnæringa. Når pandemien er ferdig og folk er klare til å reisa igjen, må me ha ei reiselivsnæring som står klar til å ta imot folk som ønskjer å koma til Noreg.

I fjor bad Stortinget regjeringa vurdera ulike løysingar for Reisegarantifondet. Næringsministeren var i sitt innlegg inne på at ho ikkje forstod kva Stortinget meinte. Eg skal forsøka å forklara det. I fjor bad ein regjeringa vurdera, no er det eit forslag om at regjeringa skal setja i verk. Det er stor forskjell når ordet «vurdera» ikkje er med i ordlyden, så mi klare haldning er at Stortinget no er komen til den erkjenninga at vurderinga som regjeringa gjorde, med å venta og sjå, ikkje var god nok.

Me ønskjer handlekraft og å få på plass garantiar raskt. Difor er ordet «vurdera» vekke frå det forslaget som ein samla opposisjon støttar i dag. Då synest eg det er rart at ikkje regjeringa les dei to forslaga ulikt og sørgjer for at ein er ferdig med vurdering og no skal setja i verk og få på plass ei ordning. Det er Framstegspartiets klare haldning, og eg trur òg at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og dei andre opposisjonspartia vil bekrefta at når ordet «vurdera» ikkje er med, betyr det at no skal regjeringa leggja fram eit forslag til Stortinget om ei ordning som avlastar garantien til alle aktørane, sånn at dei skal sleppa å binda opp stor kapital i garantistilling, men at staten avhjelper dei i den situasjonen.

Destinasjonsselskapa, som fleire har vore inne på, er viktig òg for Framstegspartiet. Me har eit forslag inne om å la kontingenten inngå i kompensasjonsordninga, noko som vil vera veldig bra og treffa godt. Det ser ikkje ut som at det har fleirtal, med mindre Arbeidarpartiet snur i løpet av debatten og kjem oss i møte. Difor har me – inspirert av Norsk Reiseliv og Per-Arne Tuftin sitt forslag – lagt inn eit kompromissforslag som varetek både moglegheita til å gje direkte tilskot og å innlemma dette i ordninga og spela den ballen over til regjeringa. Eg ser at Senterpartiet òg har klipt og limt og levert inn eit likt laust forslag, så det er mogleg at det kan få fleirtal. I alle fall vil det vera eit viktig bidrag til destinasjonsselskapa, men det aller beste er å stemma for Framstegspartiets primære forslag, som ligg i bordet.

I tillegg vil eg visa til den kommunale ventilordninga, som er viktig for destinasjonsselskapa og reiselivet elles. For eksempel har bedrifter som skal selja Noreg til utlandet, hatt stort fall, og det er viktig at dei blir trefte av denne ordninga, så me håpar at kommunane prioriterer det.

På tampen vil eg visa til våre forslag om å forbetra ordninga for eventbransjen med å utvida støtteordninga til òg å inkludera dei, som er eit viktig tilskot.

Eg tek opp forslaget frå Framstegspartiet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:49:28]: Et av de sterkeste møtene jeg hadde i fjor, hadde jeg i avgangshallen på Gardermoen. Det var nesten ikke folk der i det hele tatt. Det var koronastille i den store, litt tomme hallen, men da så jeg i et hjørne to karer som drev og samlet sammen trillevogner til å ha bagasje på. Jeg gikk bort og begynte å prate litt, og så sa han ene karen, som snart fylte 60 år, at dette var siste uka hans på jobb. Den 1. november var det slutt. Han hadde fått oppsigelsen 1. august. Han fortalte videre at i den delen av Gardermoen der han jobbet før, med å samle inn bagasjetraller rundt omkring på hele området, var det 75 personer som jobbet i starten av mars. Da 1. november kom, var det 5 personer igjen – fra 75 til 5. Han lurte litt på hva han skulle gjøre, om han skulle ta sertifikat eller utdannelse, for han fylte jo snart 60.

Dessverre er han ikke alene. Jeg leste en artikkel i FriFagbevegelse, jeg tror det var tidligere i uka, der det sto at det var 1 000 ansatte bare av bakkemannskap som hadde mistet jobben sin – 1 000 skjebner. Og hvis en begynner å snakke med folk som jobber i SAS, hører en om mange kollegaer som har mistet jobben eller blitt permittert eller delvis permittert, hvis en snakker med folk som jobber i Norwegian, har mange der blitt sagt opp eller er permittert, og som er usikre på hvordan de skal få hverdagen til å gå i hop. Det samme gjelder folk som jobber i Widerøe.

Det er enormt mange folk i norsk luftfart som har et kjempeproblem. Én ting er selskapene, men ikke minst handler det om alle de ansatte og de som var ansatt. Derfor er det dypt, dypt skuffende at regjeringen ikke vil komme med en kompensasjonsordning for norsk luftfart, for det er så viktig at vi har norsk luftfart i enden av denne krisen, og at det ikke er Wizz Air, Ryanair eller andre aktører som skal dumpe norske lønns- og arbeidsvilkår, og som ikke kjenner godt nok norske forhold. Vi trenger en levende norsk luftfart, vi trenger disse arbeidsplassene etter denne krisen, og jeg synes det er veldig skuffende at regjeringen ikke i det hele tatt er lydhøre overfor denne næringen, som jeg ser det. Og også i dag: at verken Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet blir med og stemmer for en ny anmodning om at regjeringen skal komme tilbake med en kompensasjonsordning fort.

Så må jeg bare ta det opp igjen, og jeg vet at regjeringen synes det er slitsomt at vi maser om dette med leasing kontra eie. Men det handler om folk jeg får e-poster fra og snakker med, de som har bygget stein på stein i selskapet sitt over tid, brukt privat egenkapital og finansiert det med oppsparte midler, at de ikke skal få hjelp, mens de som leaser og leier, de skal få hjelp. Det er urettferdig. Så jeg oppfordrer representantene for regjeringspartiene til selv å ringe noen av de lokale selskapene og høre hvordan det slår ut. Jeg tror at hvis de snakker med enkeltaktører i næringen, kommer de til å skifte standpunkt, for da ser de at det blir feil. Vi i Senterpartiet, selv om vi i dag lider et nytt nederlag på vegne av dem som er i denne situasjonen, kommer til å ta det opp igjen på nytt, og da håper jeg at medrepresentanter har tatt seg en prat med dem som faktisk blir rammet av den urettferdigheten vi nå ser.

Fredric Holen Bjørdal (A) [11:52:47]: Finanskomiteen har no to store saker på sitt bord. Den eine, perspektivmeldinga, er eit 300 siders varsku om framtida for statsfinansane, og så har vi det vi i dag diskuterer, nye milliardbeløp ut av den same statskassa. Ved første augnekast er det eit paradoks, men ved grundigare refleksjon er det ingen tvil om at det er tvingande nødvendig. Dei neste perspektivmeldingane vil ikkje behandle oss pent dersom arven etter dagens politikarar vart at vi ikkje gjorde det som var nødvendig for å få folk tilbake i arbeid og sikre inntektene til vanlege arbeidstakarar, eller dersom vi lét ein psykisk helsesmell blant barn og unge skje framfor augo på oss.

Pandemien rammar skeivt, og krisepolitikken må rette opp i desse skeivskapane framfor å forsterke dei. Difor har Arbeidarpartiet hatt perspektivet til vanlege folk gjennom alle åtte krisepakkene her i Stortinget. Vi har ei prioritering som er til å kjenne att, for å kjempe imot arbeidsløyse og hjelpe dei som slit med isolasjon og einsemd under nedstenginga. Vi er mindre opptekne av krisehjelp til aksjonærane og meir opptekne av feriepengar for arbeidsledige, utdanning og kompetanseheving, krisepengar til kulturlivet og satsing på frivilligheit og idrett. Dette er god sosialdemokratisk politikk.

Så har vi sikra eit historisk gjennomslag for lågare ferjeprisar, som regjeringa må kome tilbake og levere på allereie i revidert budsjett til våren. Dette er klokt, men eg registrerer at særleg enkelte hovudstadsmiljø, regjeringa inkludert, set kaffien i halsen av denne pengebruken. Til det er det berre eitt å seie: Kystfolket er vane med å finne seg i mykje: lang veg til sjukehus, uendelege responstider for blålysetatane og ein stat som sentraliserer og trekkjer seg tilbake. Vi har også akseptert å betale ein for høg skatt på å bruke vegen, for det er jo det ferjene er: ein del av vegen, der ein må stoppe opp, vente og betale hundrevis av kroner for å få køyre vidare til jobb og besøke vener og familie. Dette har ein akseptert lenge, men no har det nådd eit brestepunkt. Den dramatiske auken i ferjeprisane under høgreregjeringa, ei klimaomstilling der fylka må ta for mykje av rekninga for nytt materiell, dyrare anbod og innføring av autopass – kombinasjonen av alt dette og konsekvensane av ein pandemi som har gjort alle fattigare, er ikkje lenger til å bere. Difor er det å kutte ferjeprisane ei satsing på folk, arbeid og verdiskaping langs kysten vår. Det er rettferdig politikk, og eg er veldig glad for at opposisjonen no har funne saman for å redusere rekninga for kyst- og fjordfolk som er avhengige av ferjer i kvardagen.

Nina Sandberg (A) [11:55:53]: Studentene har båret en stor byrde under pandemien. Arbeiderpartiet har stått på studentenes side fra dag én og jobbet for å ivareta dem økonomisk og på andre områder. Det vi vil, er å forhindre at økonomisk krise tvinger studenter til å slutte, at pandemien skaper større sosial ulikhet.

Vi bidro til den første studentmilliarden i mars og sørget for at regjeringens støtteordning ble omgjort fra rent lån til å ha en stipendandel. I juni ba vi regjeringen videreføre krisestøtten til studentene, men regjeringen sa nei. Statsråden med ansvar for studenter henviste studentene til sosialhjelp.

Da det ble klart at den første studentmilliarden bare kom et mindretall til gode, mente vi at dette tilsa at ordningen ikke var god nok. Statsråden mente det betydde at studentene ikke trengte hjelp. Vi etterlyste forgjeves en ny kriseordning for studenter da regjeringen la fram krisepakken sin i høst, og i statsbudsjettet for 2021 foreslo vi igjen en kriseordning, men ble nedstemt.

Først nærmere jul snudde statsråden og ville likevel jobbe fram en løsning, men det drøyde så lenge at opposisjonen gikk sammen om en ny studentmilliard. Vi i Arbeiderpartiet vil at den gis på en måte som treffer, i motsetning til regjeringens ordning. Vi øker stipendandelen til minst 45 pst. og inkluderer også førsteårsstudentene.

Til slutt litt om noe annet, nemlig det nye Livsvitenskapsbygget, som i dag er den største og viktigste satsingen til Universitetet i Oslo. Bygg er en innsatsfaktor på lik linje med andre ressurser i forskning og høyere utdanning. Derfor er det påfallende og uheldig at regjeringen i denne proposisjonen uten nærmere begrunnelse går inn for at Statsbygg skal forvalte bygget.

I mai la regjeringen bort sitt eget forslag om sentralisert eiendomsforvaltning. Nå relanserer regjeringen den samme modellen, på tvers av det standpunktet både sektoren og stortingsflertallet inntok. Vi i Arbeiderpartiet ser ikke at regjeringen har godtgjort hvorfor forvaltningsansvaret for universitetets del av bygget skal overføres, og vi håper dette ikke er første steg på veien mot å avvikle prinsippet om selvforvaltende institusjoner.

Karin Andersen (SV) [11:58:33]: Jeg tør egentlig ikke tenke på hvordan det hadde sett ut hvis det hadde vært regjeringens forslag som hadde blitt gjennomført helt fra koronakrisen slo til. Stortinget har forbedret mye, men på en del områder virker det som om regjeringen er helt blind.

Det ene er det som skjer på boligleiemarkedet nå. Jeg hører statsråden nå argumenterer mot SVs forslag med at det er feil her, og at det kanskje rammer litt skeivt. Regjeringens ordninger rammer forferdelig skeivt og gir masse støtte til bedrifter som ikke skulle hatt det. Og mange som skulle hatt støtte, får det ikke. Så kom med egne forslag, er min oppfordring til regjeringen. For det kan da ikke være meningen at man skal kunne holde leiligheter tomme for å unngå å ta del i den markedsmekanismen som man sjøl sier man er tilhenger av, nemlig at prisene går ned når det er for mange leiligheter. – Dette ødelegger. Det er samfunnsødeleggende, for det er behov for boliger nå.

Det andre er: Det virker som om regjeringen er helt blind for behovene i grensekommunene. Det står i grell kontrast til hvor liberale man har vært når det gjelder arbeidsinnvandrere, som faktisk har utgjort en smitterisiko. Det har aldri grensependlerne gjort.

Forrige uke stemte stortingsflertallet ned SVs forslag om at de som pendler inn i Norge, skal få en ytelse når de ikke kommer på jobben, for det får de ikke lov til nå. I tillegg til det omdefinerte regjeringen ansatte i barnehager og skoler fra «samfunnskritisk» til «samfunnsviktig». Det betyr at da sitter kommunene i grenseområdene uten nødvendig personell – og for dem er dette nøkkelpersonell. Det gjelder mange kommuner, og jeg kjenner mange av dem godt.

Det virker som om regjeringen ikke enser grenseområdene i det hele tatt. Til og med i forrige uke måtte jeg holde på i lang tid for å få til at elever som bor på svenskegrensa, skal få lov til å komme på skolen i Norge. Ikke engang det hadde regjeringen ordnet opp i. Derfor foreslår SV i dag å gjøre unntak fra innreiseforbudet for grensependlerne – de som er reelle grenseboere og pendler att og fram over grensen hver dag til jobb i Norge. EU-kommisjonen har anbefalt at det skal skje. Regjeringen har ikke påvist at det har vært noen smittespredning i disse arbeidstakergruppene. Dette er altså folk som ikke får komme på jobben, og som ikke får et rødt øre i kompensasjon! Dette synes tydeligvis regjeringen og flertallet er helt greit. Her er det bedrifter som ikke får sitt nøkkelpersonell, og det er kommuner som ikke får sitt nøkkelpersonell.

Så hører jeg at representanter for regjeringen sier at barn og unge er rammet, og at nå skal vi ta vare på deres psykiske helse. Ja, da må barnehageansatte og lærere få komme på skolen.

Terje Aasland (A) [12:02:01]: Rettferdighet er vel et stikkord og kanskje et nøkkelord i ettertiden ut fra de utallige gangene vi har diskutert konsekvensene av pandemien både for folk og for næringslivet. Men det er ingen tvil om at når fellesskapets midler brukes, er det først og fremst for å sikre folk og jobbene til folk. Det er det det handler om for Arbeiderpartiet, og det er det som er det avgjørende viktige. De største byrdene må det ikke være tvil om. Når vi nå i dag nok en gang oppsummerer milliarder, bæres byrdene av dem som er blitt arbeidsledige, av dem med lavest lønn, av kvinnene, hvor likestillingen utfordres, og av de unge, som mange har vært innom.

Det handler altså om å trygge jobbene, å lage en samfunnskontrakt rundt det. Og jeg bare gjentar det som mange har sagt tidligere: Det er helt ufattelig, helt uforståelig, at en ikke har et sterkt flertall i denne salen for å si nei til utbytte, si nei til å si opp folk i den tiden da de mottar støtte, eller for den saks skyld å stille seriøsitetskrav til de bedriftene som mottar støtte via kompensasjonsordningen.

Det er ingen tvil om at kompensasjonsordningen treffer for dårlig. Den er godt egnet for de store virksomhetene, det har vi sett mange kommentere i det siste. Derfor foreslår vi en betydelig nedgradering av kompensasjonsordningen for de største virksomhetene. Men det ser ikke ut som om vi får flertall for det.

Så er det ingen tvil om at de minste bedriftene, som direkte gjennom konkrete smitteverntiltak er hardest rammet, ikke treffes godt nok av kompensasjonsordningen. Kompensasjonsordningen er åpen for det, ja, men treffes de? Nei. Det er situasjonen, og det er ganske krevende for folk og folks jobber.

SMB Norge har gjort en undersøkelse som viser at 60 pst. – kun 60 pst. – av SMB-ene, som er det store hopetallet av norske bedrifter, treffes av kompensasjonsordningen. Det er bra at 60 pst. treffes, men det er usedvanlig krevende at 40 pst. ikke treffes, at ikke de kommer innunder ordningen, og at de ikke har noe støtte å hente. Det er krevende. Vi hørte finansministeren snakke om garantiordningen for lån. Ja, det er kun 2 pst. av SMB-ene som får tilgang på den – 2 pst. – ut fra undersøkelsen til SMB Norge. Da er jeg glad for at Arbeiderpartiet sammen med flere har foreslått en rekke tiltak nettopp for å treffe bedre, trygge folks jobber og trygge folk, og ikke minst sørge for at det er de minste bedriftene, som er hardest rammet av vedtak gjort av myndighetene for å begrense smitten, som må få mer i kompensasjon.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:05:26]: Pandemien har gått fra å være en maraton uten målstrek til en skiskytterstafett uten fastsatt antall runder eller strafferunder. Men jeg håper inderlig at vi i løpet av våren ser en målstrek komme til syne der fremme.

De aller fleste av oss har en drøm om hva vi ønsker mest når pandemien slipper taket. Vi vil gi noen en klem, kunne invitere gjester hjem uten å tenke på antallet, eller gå på kino eller en konsert. Men viktigst av alt, i hvert fall for alle dem som nå er permittert, er det at man har en jobb å gå til, at nettopp deres arbeidsplass fortsatt er der når krisen er over. Derfor er det nødvendig at Stortinget bevilger 1 mrd. kr til næringslivet nå, og at det blir satt av ytterligere 750 mill. kr i beredskap for å sikre næringslivet framover. Disse midlene er i tillegg til at kommunene får økt rammetilskudd på 500 mill. kr.

Det er kommunene over hele landet som nå skal fordele 1 mrd. kr til næringslivet. Og hvorfor er det så viktig for oss at det er kommunene som fordeler disse midlene? Jo, fordi det er i kommunene næringslivet og jobbene er, og det er kommunene som vet best hvilke bedrifter som nå må få en ekstra håndsrekning for å komme gjennom denne krisen.

Jeg har siden nyttår drukket mange digitale kaffekopper med representanter for hotellbransjen, restaurantbransjen, transportbransjen og andre leverandører til reiselivsnæringen og mange andre næringer, i tillegg til kaffekopper med kommunepolitikere landet over. De har alle forskjellige behov og forskjellige forslag til løsninger. Derfor er jeg helt sikker på at ordningen med at det er kommunene som skal tildele midlene, er den beste måten for å sikre at midlene kommer raskt og mest mulig treffsikkert fram.

Jeg håper derfor at alle landets kommuner har et enkelt, ubyråkratisk system på plass, slik at bedriftene får pengene raskt, og at bedrifter som Barents Safari i Sør-Varanger f.eks. kan få utbetalt midler som kan sørge for at de har en minimumsbemanning, klarer å betale sine faste kostnader framover og er klare til å starte opp så fort samfunnet vårt åpnes opp igjen og turistene kommer tilbake.

Arne Nævra (SV) [12:08:00]: Jeg hadde lyst til å kommentere dette løse forslaget som foreligger om ferjetakster, og som ser ut til å få flertall her i salen. SV er jo glad for at vi får et sånt flertallsforslag, men ellers synes vi det har vært ganske uforberedte forslag – ikke spesielt dette, men de som forelå i innstillinga. Det lukter litt valgår av dette, en slags overbud, kanskje spesielt fra Fremskrittspartiet, i denne saken.

Det at Fremskrittspartiet ville ha helt gratis ferjer, har noen underlige og sterke sideeffekter. Har Fremskrittspartiet i det hele tatt vurdert det? Skal også turister, innenlandske og utenlandske, reise gratis på de norske ferjene og skape lange køer for lokalbefolkningen sommerstid? Det er jo sånne spørsmål en skulle ha stilt seg, og som hadde krevd litt større, grundigere utredning, ikke gjennom en krisepakke og litt sånt hastverksarbeid med valget som bakteppe.

Dessuten: Det koster rundt 3 mrd. kr å la folk reise gratis på alle ferjene. Hva med de høye prisene på togreiser og øvrig kollektivtransport? Bekymrer ikke det Fremskrittspartiet i det hele tatt? Sannsynligvis ikke. De har jo ikke akkurat noen spesiell forkjærlighet for kollektivtransport og tog, det har vi lagt merke til. Men med ferje er det litt annerledes, for der er det en bil som skal fraktes, helst én og én.

SV har hatt et annet utgangspunkt for å sette ned ferjetakstene. Vi ville først og fremst redusere takstene for de hyppige brukerne av ferjene, de som bruker ferjene til og fra jobb. For dem blir utgiftene til reise altfor høye. Derfor var det viktig for SV å få inn i forslaget at pendlerne skulle prioriteres, og jeg ber kanskje spesielt samferdselsministeren, hvis han hører på dette, legge merke til det. Det er f.eks. mulig å sette et tak for årlige eller månedlige ferjekostnader for hver enkelt bilist. Dette er greit å administrere, og siden det kanskje bare er 15–16 pst. av bilførerne som reiser mer enn to–tre ganger i uka med ferjene, ville det også vært økonomisk greit og mulig.

Årsaken til prisøkningen og ferjeopprøret vi har sett langs kysten, kan delvis forklares på to måter:

Det er økte kostnader til nullutslippsteknologi når dette kreves ved nye anbud i fylkeskommunen, og det har jo grenset til uredelighet at det ikke har fulgt med penger på veien til fylkeskommunene når Stortinget har vedtatt et delvis påbud om dette.

Så er det dette med AutoPASS, som delvis var en følge av koronapandemien. Det innebærer en veldig høy forskuddsbetaling å komme inn i AutoPASS-ordningen for ferjer. Derfor har SV foreslått å sette avgiften på 3 600 kr ned til 800 kr, og det burde være noe alle partier her i salen kunne støtte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:11:22]: Reiselivet skaper mange viktige arbeidsplasser, og vi må sikre at vi har en oppegående reiselivsnæring etter pandemien.

I proposisjonen fra regjeringen kommer det fram at de ikke er villige til å avhjelpe reiselivet med garantier til Reisegarantifondet. I mellomtiden rulles regningene for garantier ut til bedriftene. Regjeringen sier at de vil avvente situasjonen i markedet for garantier, og at de først vil ta affære dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg at knapphet på garantier er til hinder for en positiv utvikling i bransjen. Det blir som å tegne forsikring først når huset har brent ned. Det viser også at regjeringen ikke ønsker å følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget som Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for, om å vurdere tiltak som bidrar til at garantimarkedet fungerer i 2021. Allerede rammer dette norske pakkereiseselskaper, som må binde kapital i garantier framfor å holde driften gående under krisen. Det får enorme konsekvenser – ikke bare for pakkereiseselskapene, men også for de mange mindre reiselivsbedriftene som leverer sine tjenester til pakkereiseselskapene.

Jeg er glad for at et flertall på Stortinget støtter Fremskrittspartiet i på nytt å be regjeringen så snart som mulig komme tilbake på egnet måte med forslag om en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser. Jeg håper derfor at regjeringen nå evner å forstå at dette er noe Stortinget vil ha på plass.

Svalbard er en viktig del av Norge, og Svalbard-samfunnet har stått i omstilling de siste ti årene. En næring som før pandemien har bygd seg opp til å bli en viktig næring på Svalbard, er reiselivsnæringen. Fremskrittspartiet fikk heldigvis gjennomslag i statsbudsjettet for å øke bevilgningene til Visit Svalbard for å sikre drift av destinasjonsselskapet når kontingentene fra medlemmene uteblir. En undersøkelse gjort av Visit Svalbard viser at et representativt utvalg av lokale bedrifter har hatt et gjennomsnittlig fall i omsetningen på 65 pst. under pandemien. Svalbard har hatt strengere koronarestriksjoner enn resten av landet, og da er man nødt til å se på en løsning som sikrer at man har en reiselivsnæring på Svalbard som er fullt ut i stand til å gjenoppta aktiviteten når pandemien er over.

Tidligere krisepakker til norsk næringsliv treffer ikke reiselivsnæringen på Svalbard. Skatte- og avgiftslettelser er tiltak som ikke når Svalbard, da de har et helt annet skatte- og avgiftssystem enn resten av landet. Midler tilført næringsfond for å understøtte lokalt næringsliv er ikke relevant, og Svalbard fikk heller ikke penger fra kommunemilliarden, da Longyearbyen lokalstyre ikke er en kommune. Det er godt å se at et enstemmig storting velger å støtte Fremskrittspartiets forslag om en målrettet krisepakke for Svalbard og at regjeringspartiene på Stortinget ser at regjeringen ikke leverer på dette.

Stein Erik Lauvås (A) [12:14:41]: Vi ser at krisen rammer skjevt, og da må en ha en politikk for å rette opp i skjevheter og ikke forsterke dem. Jeg mener at regjeringen ikke har tatt inn over seg hvordan krisen rammer dem med minst fra før, og regjeringen har heller ikke vist forståelse for vanlige folks situasjon, som opplever permitteringer og oppsigelser i krisen. Statsministerens råd om at det bare var å søke seg en ny jobb, får stå som et eksempel på den manglende forståelsen for vanlige folks situasjon i krisen som vi står i.

Kommunene sliter med økonomien. De siste to årene har vært de dårligste kommuneoppgjørene på svært mange år – vi snakker 15–16 år. Så kom koronakrisen på toppen av det hele og ga mange ekstra oppgaver til kommunene samtidig som inntektene falt. Det har vært helt nødvendig å få regjeringen til å garantere for at kommunene får dekket tapte inntekter og økte utgifter som følge av krisen. Vi kommer til å følge meget nøye med på om regjeringen faktisk nå gjør opp regningen, slik vi har hørt regjeringen si i Stortinget flere ganger at de skal gjøre. Vi har signaler om at enkelte kommuner mener at så ikke skjer.

Så er det nødvendig å øke bostøtten. Bostøtten har blitt svekket av regjeringen de seneste årene, og det er en utfordring på lang sikt. Med de kalde vinterukene vi har sett nå, og en galopperende strømpris, er det helt nødvendig å ta grep. Det er det forslag om her i dag, i denne omgang en engangsutbetaling for å hjelpe til med å dekke den sterke økningen i strømutgiftene som folk har opplevd.

Det kan jo ikke være riktig at vanlige folk ikke skal få hjelp i en krisesituasjon, mens enkelte bedrifter opplever å få store utbetalinger fra staten i krisestøtte, uten at man f.eks. krever stopp i utbytter. Det er helt uforståelig at regjeringen ikke kan være med på et slikt opplegg. Det er en urettferdig fordeling av våre felles midler, og regjeringen burde som sagt blitt med på det.

Så en siste ting til slutt, som jeg vil betegne som – jeg vil kalle det – en nasjonal skam. Det går rett og slett ikke an at vi stiller oss i en sånn situasjon som vi nå har gjort med tanke på grensependlerne våre. De bor i Sverige, kort unna, noen kanskje bare noen hundre meter på den andre siden av grensen. De har jobbet i Norge – noen kort tid, andre kanskje så lenge som både 15, 20 og 25 år – betalt sin skatt, gjort opp for seg og gjort rett for seg. Nå blir de altså bare avstengt, uten muligheter for inntekt. Dette skaper store problemer. Dette er en nasjonal skam som ligger på regjeringens skuldre. Nå må regjeringen få ryddet opp i dette – ikke i morgen, de må rydde opp i dette nå i dag. Det er helt nødvendig å få det gjort.

Åsunn Lyngedal (A) [12:18:03]: Kompensasjonsordningen for næringslivet har vært avgjørende viktig, og den var veldig god. Den var best fordi den var rask. Den er dessverre ikke god lenger. Tiden har gått, og det betyr veldig mye for de små og mellomstore bedriftene at de i ett år har tært på egenkapitalen sin. 60 pst. av SMB-bedriftene sier at de ikke treffes av ordningen.

Reiseliv og servering var stengt våren 2020. De var åpne og fikk tjent litt penger sommeren 2020, men på høsten var kundene borte igjen. Den lave inntjeningen de har levd med, den lave egenkapitalen i den type næringer, med veldig lite de kan pantsette for å låne penger, gjør at dette ikke er tilstrekkelig etter ett år med pandemi. Derfor foreslo Arbeiderpartiet i november, da det ble klart at det ble skjenkestopp for veldig mange av bedriftene våre, at de måtte få en andel av den inntekten de brukte å ha før pandemien. Vi mener fortsatt at det vil være viktig, fordi den støtten vi gir til bedriftene våre, må oppfattes som rettferdig. Nyheten om at kompensasjonsordningen utnyttes av bransjer som ikke er truffet av smittevernbestemmelsene, svekker tilliten og rettferdighetsfølelsen i den dugnaden vi er inne i. EU begynner også å reagere på at det er bedrifter som utnytter ordningen, som ikke er rammet av korona, og det er ikke begrunnelsen deres. Vi må sikre dem som er særlig rammet av korona.

Reiselivet er en stor sysselsetter, og en andel av inntekten ville være veldig rettferdig. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet i dag fremmer forslag om å berge destinasjonsselskapene, en viktig infrastruktur når vi skal åpne igjen. Det viktigste vil være gode støtteordninger for dem. For Arbeiderpartiet er det ikke riktig å ta dette inn i kompensasjonsordningen.

Det er veldig viktig at gründere – og det er det mange av innenfor reiseliv, det er veldig mange som starter egen bedrift – får en nasjonal ordning og ikke er avhengig av å være i en kommune som er særskilt rammet, som får uttelling på kommuneordningen. Når det gjelder pakkereiser, er det viktig at Stortinget i dag samlet ber om et konkret forslag fra regjeringen om hvordan vi skal ordne det – og det haster.

Det er også veldig viktig for Arbeiderpartiet at vi har klart å få med noe om Svalbard, at vi klarer å berge Visit Svalbard og gi en egen ordning til det hardt rammede Svalbard-samfunnet.

I den byen der jeg bor, Narvik, er et av årets høydepunkter Vinterfestuka. Den skal starte fredag 5. mars. Der var det solgt billetter til 18 arrangementer som skulle ha 200 publikummere. Så kom forrige fredag, og de måtte refundere billetter og omkalfatre publikum. Da er det veldig kritikkverdig at ingen av kulturstøtteordningene er åpnet – ikke stimuleringsordningen, ikke kompensasjonsordningen – når man må nedskalere. Tiltak og støtte må gå hånd i hånd.

Elin Rodum Agdestein (H) [12:21:24]: Det er nå snart ett år siden viruset rammet Norge. Ingen kunne i mars i fjor forestille seg at det skulle innebære så langvarige og alvorlige konsekvenser for oss og hele verden. Det har vært et uvirkelig år, et langt år og et svært krevende år for veldig mange. Det har satt oss på prøve, en prøve vår generasjon tidligere ikke har vært utsatt for, prøvelser vi kun har hørt om i fortellinger fra generasjonene før oss.

Helt siden i fjor vår har det viktigste målet vært å slå viruset tilbake og holde kontroll på smittespredningen. Takket være nettopp effektive smitteverntiltak, høy tillit og bidragene til hver enkelt i kombinasjon med kraftfulle økonomiske tiltak er Norge langt mindre rammet både helsemessig og økonomisk enn andre land. Som sentralbanksjefen sa i sin årstale forleden, skal finanspolitikken brukes aktivt når økonomien utsettes for store sjokk. Slik det ser ut nå, vil vi ha en ekstra oljepengebruk på om lag 240 mrd. kr i 2020 og 2021 sett under ett. Og pengebruken har vært og er fortsatt nødvendig og riktig.

I tillegg til å forlenge inntektssikringsordningene og justere, utvide og videreføre kompensasjonsordningene er et av de viktige grepene vi gjør i denne runden, å øke rammen til kommunene betydelig, sånn at de kan støtte lokale bedrifter som enten er ekstra hardt rammet som følge av smitteverntiltakene, eller som faller utenfor de standardiserte kompensasjonsordningene.

Unge og studenter har hatt et tøft år og har betalt en høy pris. Derfor øker vi nå rammen for tiltak som kan avhjelpe noen av de verste konsekvensene av de inngripende tiltakene. Det samme gjør vi for de eldste.

Samtidig som vi skal ha økonomiske tiltak mens krisen varer, må de tilpasses smittesituasjonen. Viruset fortsetter å gi oss overraskelser, og selv om vi ser lyset i enden av tunnelen, vet vi ennå ikke hvor lang resten av tunnelen er. Utsiktene framover for norsk og internasjonal økonomi er også usikre. Høyre vil fortsette å gjøre det som trengs for å ta vare på folks trygghet og familienes økonomi, ta vare på jobbene, sikre kompetanse og omstillingsevne og trygge velferden.

Selv om vi står i en krise, midt i vanskelighetene, kan vi finne nye muligheter. Koronakrisen tvinger oss til å tenke nytt og vil bli et springbrett for nye, grønne næringer og økt verdiskaping, bl.a. gjennom digitalisering. Derfor er planen for veien ut av krisen og hvordan vi legger til rette for nødvendig omstilling, ny aktivitet og vekst framover, så viktig – at vi hindrer at ledigheten biter seg fast. For pandemien og konsekvensene av den forsterker de underliggende utfordringene i norsk økonomi. Vi kommer til å bestå denne prøven, men det som er klart, er at vi må skape mer og inkludere flere om vi skal ha bærekraft for velferden framover.

Sverre Myrli (A) [12:24:33]: La meg starte med å si noen ord om luftfarten. Jeg hører mange bruker begrepet «flybransjen». For meg er det usikkert hva som menes med flybransjen. Jeg går ut fra at de mener luftfarten. Jeg sier i alle fall luftfarten, for det er en svært viktig bransje – både de som jobber på flyplassene våre, de som jobber i flyselskapene, og de som jobber i tilknyttede bransjer og næringer. Det er nå en bransje i knestående. Den er svært hardt rammet etter tiltakene som ble innført for et år siden, og nærmest over natta forsvant nesten hele markedet.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig at vi kommer ut av den situasjonen vi nå er i med alle de tre norske flyselskapene i behold: SAS, Norwegian og Widerøe. Det er bra at regjeringen nå er i god dialog med Norwegian, men det kan ikke være slik at en nå jobber så lenge for å finne en løsning med Norwegian at en ikke får på plass en ordning som favner de andre flyselskapene. En må huske på at flyselskapene ikke har fått ta del i noen av de andre støtte- og kompensasjonsordningene som øvrig næringsliv har fått ta del i. Riktignok har staten økt flyrutekjøpet, men det er en utgift som staten har tatt fordi en er helt avhengig av et visst rutetilbud i landet vårt. Det har hjulpet situasjonen for flyselskapene. Jeg har tidligere brukt begrepet «førstehjelp», men det er klart at når en har holdt på med førstehjelp i et år, må en over på andre typer behandlinger. Derfor er det så viktig at en får på plass en kompensasjonsordning for flyselskapene.

Så vil jeg nevne de siste dagers debatt om ferjetakster. Det er bra at det nå er et bredt flertall i Stortinget som vil gjøre noe med ferjetakstene, både på riksvegferjene og på fylkesvegferjene våre. Vi i Arbeiderpartiet gikk inn i dette etter at vår programkomité startet debatten. Vi gikk inn i debatten med åpent sinn og har vært konstruktive for å finne et bredt flertall i Stortinget. Da finanskomiteen la fram sin innstilling, var det klart at det var flertall i Stortinget for å gjøre noe med ferjetakstene, som mange steder har økt voldsomt de siste årene. Jeg har ved et par anledninger tidligere nevnt riksvegferjesambandet over Tysfjorden i Nordland, hvor ferjetakstene fra 2013 er fordoblet. Slik kan vi ikke ha det. Det viste seg altså at det var flertall i Stortinget for å gjøre noe med ferjetakstene, men det var ikke flertall for noe forslag. Det fikk vi altså på plass i går. For Arbeiderpartiet har det vært viktig at vi skal få på plass en varig ordning. Det skal være en ordning der det blir halv takst på ferjene ut fra dagens situasjon, og det er staten som skal finansiere det.

Så vil jeg ta opp forslag nr. 109, og det betyr at vi trekker forslag nr. 41 i innstillingen.

Helge André Njåstad (FrP) [12:28:05]: Ferjeprisar er noko som sjølvsagt opptek meg, òg som øybuar. I heimkommunen min, Austevoll, har me lidt under høge ferjeprisar i svært mange år. Lenger enn Arbeidarpartiets programkomité har vore oppteken av dette, har det vore ei sak som har oppteke øyfolk og oss i Framstegspartiet.

Det er faktisk slik at det har vore billegare for ein bergensar å ta fly til London enn å ta ferje til Austevoll i mange år, og slik går det ikkje an å ha det.

Framstegspartiet har lenge meint at ferjeprisane er for høge. Grunnane til at dei er for høge, er mange. Ein er at ein har innført AutoPASS-regime i mange fylkeskommunar, som betyr at næringslivet og pendlarar må betala meir. Ein annan grunn er at ein i 2010 overførte ansvaret til fylkeskommunane, som har gjort at det har vorte dyrt gjennom fylkeskommunale prioriteringar. Framstegspartiet har adressert dette lenge. I det alternative statsbudsjettet vårt la me inn meir pengar til ferjepriskutt enn noko anna parti. Me prioriterte 200 mill. kr i 2021-budsjettet. Så ingen skal seia at me har kome etter Arbeidarpartiet – det er Arbeidarpartiet som har teke denne ballen etter oss.

Eg kallar utspelet deira for eit valkamputspel, når me ser på responsen dei gav til forslaget vårt i innstillinga. Hadde dei vore opptekne av å senka ferjeprisane, hadde dei jo stemt for det forslaget som senka ferjeprisane raskt. Då hadde dei ikkje vore opptekne av å halda saka levande og halda debatten i gang og seia at ein skulle koma tilbake til det seinare. Ein hadde berre stemt for det forslaget Framstegspartiet la inn, nemleg å senka ferjeprisane til halv pris frå 1. mars – altså neste måndag. Det er framleis mogleg å gjera det. Om ein er genuint oppteken av å setja ned ferjeprisane, er det faktisk den beste måten å oppnå det på, og så ha eit verbalvedtak som seier at dette er eit permanent tiltak, som skal fortsetja fram til me har fått innført målet vårt om gratis ferje– ei ordning som er heilt logisk fordi ein betaler vegavgift for vegar, og ferjerutene er ein naturleg del av vegen vår.

Difor er det foreløpig berre Raudt og Framstegspartiet som støttar det beste forlaget i dag, om å bruka 1,5 mrd. kr på å setja ned ferjeprisane frå måndag. Eg registrerer at Arbeidarpartiet og Senterpartiet og andre som gjev inntrykk av at dei er veldig opptekne av dette, ikkje støttar det forslaget som er det aller beste forslaget for kystfolket og for dei som er opptekne av låge ferjeprisar.

Så er det mange som spør om inndekninga. Eg synest det er litt rart at det blir sett spørsmålsteikn ved å dekkja inn 1,5 mrd. kr til kystfolket og viktige næringsaktørar. Om ein har ein klimadebatt eller debatt om å ta imot fleire kvoteflyktningar eller gje bistand, er det ingen som snakkar om inndekning. Inndekninga er ganske openberr: Kystfolket vil generera meir verdiskaping, skapa fleire arbeidsplassar og sørgja for at det blir meir i skatteinntekter. Så det å setja ned ferjeprisane vil vera eit gode for landet vårt.

Eg håper framleis at debatten kan få nokon til å snu, slik at det er mogleg å setja ned prisane frå 1. mars. Det er Framstegspartiets primære mål. Det er det me seier til veljarane, at me vil setja ned og halvera ferjeprisane allereie frå 1. mars. Om ikkje det går, er løysinga som er framforhandla – som Bård Hoksrud har gjort ein god jobb med, og som ein fekk på plass i går kveld – den nest beste løysinga: å gjera dette i revidert nasjonalbudsjett.

Cecilie Myrseth (A) [12:31:32]: Jeg kan først bare bemerke at i forrige uke sto jeg i spørretimen, sammen med foregående taler, og snakket om nettopp fergepriser. Det var med en litt annen tone da enn det var nå. Så det kan man jo huske på, eller gå tilbake og se på hva man sa da, siden man sier det man sier nå.

Jeg har lyst til å snakke om dem som ikke er invitert inn til Teams-møter, de som ikke møter opp med plakater utenfor, og de som rett og slett ikke har kapasitet til så mye annet enn å få hverdagen til gå rundt så vidt.

I går kom det et veldig viktig varsku fra 245 barnepsykologer. De slo alarm om de mest sårbare ungene, ungdommer som kan ende opp som de største taperne i samfunnet etter pandemien. Det er et blålys og en alarm som vi alle må ta inn over oss. Man kan stille spørsmål om man har glemt den psykososiale beredskapen gjennom pandemien. Den psykiske helsen var ikke prioritert høyt nok i en normalsituasjon, og når det da kommer en pandemi, hvor nedstenging og sosial isolasjon blir normalen, er jeg bekymret for at man skal gå på en psykisk helsesmell i dette landet. Tiden som kommer, kommer til å være viktig for bedrifter, arbeidsliv og for oss alle, men for dem som allerede nå har det vanskelig, trenger man en kraftfull satsing.

Jeg er glad for at vi får på plass over 230 mill. kr mer til psykisk helsehjelp nå enn vi ville ha fått med regjeringen. Det er ikke nok, for vi trenger varige endringer, varige satsinger. Når vi hører om hjelpetelefoner som overstrømmes av folk i dyp krise, og når FHIs egne undersøkelser viser at fra november og desember er det en av fire som sier at de ikke er fornøyd med livet, så sier det at dette er livsviktige prioriteringer. Jeg og Arbeiderpartiet mener at regjeringen er nødt til å legge fram en pakke til nettopp dette. Jeg mener vi må snakke mer om det. Det er selvfølgelig enklere å snakke om krisepakker, som vi gjør hele tiden her, men dette kommer til å bli den store krisen etter pandemien dersom vi ikke gjør noe nå.

Geir Pollestad (Sp) [12:34:37]: Det er ei glede å registrera kva litt gode meiningsmålingar for Senterpartiet gjer med Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og dei andre partia sin vilje til å satsa på gode distriktssaker. Eg er veldig glad for at når det var eit fleirtal i denne salen som ønskte å gjera noko med ferjeprisane, så har me fått til ei løysing på det.

Det er eit par andre saker der det òg er eit fleirtal i salen, men så vidt eg ser av innstillinga, vil ikkje politikken få fleirtal. Det er veldig dumt når ein har ein politikk som har fleirtal i Stortinget, men vedtaket ikkje speglar av det.

Det fyrste gjeld pakkereiseselskap, altså dei som har gjort ein innsats med å utsetja reisene, og då har kome ut av ordninga. Der har Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Raudt eit forslag som tek opp dette. Samtidig er Framstegspartiet og Senterpartiet einige om eit forslag som er nesten likt, som omhandlar det same. Ergo er Stortinget villig til å hjelpa dei pakkereiseselskapa som har gjort ein skikkelig innsats, og det bør òg speglast av når Stortinget voterer. Senterpartiet står inne i begge forslaga. Eg håpar det kan vera ein dialog, sånn at minst eitt av dei forslaga får det fleirtalet som det har i Stortinget.

Det andre er forslaget om å hjelpa destinasjonsselskapa. Der har Senterpartiet eit laust forslag, Framstegspartiet eit likelydande laust forslag, og i innstillinga ligg det eit forslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet Dei Grøne som òg seier at me ønskjer å hjelpa destinasjonsselskapa. Det er eit stort fleirtal på Stortinget som ønskjer å gjera dette, og då meiner eg at me som parti må snakka saman og sørgja for at dette forslaget òg får fleirtal.

Det betyr noko for destinasjonsselskapa, men det vil vera ein hån mot dei som jobbar i desse selskapa viss alle i Stortinget seier at me ønskjer å gjera noko med det, men me ønskjer ikkje å gjera det på den måten som det andre partiet føreslo, for vårt forslag er litt betre. Der må me vera rause, sånn som me var i ferjesaka. Me fekk til eit fleirtal, me fekk til ei endring. Det meiner eg at ein skal gjera òg for destinasjonsselskapa og for dei pakkereisearrangørane som gjorde alt rett.

Dei tenkte: Me skal spara storsamfunnet for denne rekninga – me kan «casha» ut pengane, men me vel å utsetja turen, me vel å utsetja reisa, me vel å ta det igjen seinare. Men så gjekk det ikkje over, og så måtte ein avlysa. Då å oppleva at staten kjem og seier ædda bædda, de var for seint ute – det går ikkje an. Det må me rydda opp i. Det er som sagt eit fleirtal i denne salen, så eg håpar at når voteringa kjem, vil problemstillingane når det gjeld både pakkereisearrangørane og destinasjonsselskapa, få ei løysing gjennom eit fleirtalsvedtak.

Anders Riise (H) [12:37:57]: Som vara til Stortinget er eg faktisk imponert over alt det arbeidet som vert lagt ned her på dette huset og i komiteane og det politiske miljøet generelt for å få oss nettopp gjennom denne koronakrisa.

Her er veldig mange gode formål, og vi jobbar hardt for å tilfredsstille mange av dei. Men det er ein veg å gå. Det har vore mange møte for min del med både næringsliv og interesseorganisasjonar, og det er heilt nødvendig. Det er nødvendig for dei folkevalde, det er nødvendig for innbyggjarane og næringsliv. Dei treng å verte høyrde.

Vegen ut av koronakrisa skal sikre at vi byggjer kompetanse, at vi inkluderer fleire og bevarer tryggheita og tilliten til det norske samfunnet og ikkje minst det politiske miljøet. Vi skal få folk i arbeid, sørgje for at næringslivet har fleire bein å stå på, og at vi har ein jobb og eit godt samfunn å gå til etter koronakrisa.

Satsing på kompetanse og dei mest sårbare i samfunnet er nødvendig. Vegen vidare må innrette tiltaka slik at vi sikrar at ein får skuleplass, arbeid og ei berekraftig framtid både sosialt og økonomisk.

Så til ferjesaka. Det har vore mange diskusjonar rundt den, og spesielt i mitt fylke. Vi er kanskje landets største ferjefylke, med 24-25 ferjer. Eg er glad for at debatten no har kome inn på eit nivå der han høyrer heime – i statsbudsjettet og i revidert budsjett. Det er der vi kan gjere prioriteringane. Ferjeprisane treng å verte eit varig tiltak og ikkje eit koronatiltak.

Ferjeprisane har også vore ein hemsko for veldig mange både ved at det har vorte dyrt, og at det hindrar gode bu- og arbeidsmarknadsregionar, som vi er heilt avhengige av i tida framover. Dette er godt beskrive av demografiutvalet ved Victor Norman, som peiker på mange av dei paradoksa som dagens ferjeprisar medfører. Eg ser fram til forhandlingane om revidert nasjonalbudsjett og effekten av desse tiltaka.

Så vil eg berre kort seie litt om koronamidlane til kommunane og næringslivet. Det har vore ein debatt her i salen om korleis ein treffer godt med koronamidlane, spesielt til enkeltmannsføretak og små bedrifter. Eg er heilt trygg på den innretninga som vi gjer no, med dei pengane som vi gjev til kommunane, som skal omfordele dette til næringslivet. Dei har skoen på og kjenner til korleis dette fungerer, og treffer kanskje dei bedriftene som ikkje vi alltid treffer med dei generelle ordningane. Så det må eg setje stor pris på, og eg veit at det vert sett stor pris på også ute i landet.

Bård Hoksrud (FrP) [12:41:09]: Det er alltid greit å starte med noe positivt. Det er sånn at Stortinget igjen drar regjeringen og sørger for flertall for å sikre Torp flyplass og Haugesund flyplass med midler, noe som er kjempeviktig for de to private flyplassene. Det å få på plass en løsning og sikre drift ut juni er viktig, og derfor er vi glad for at vi nå får fullt gjennomslag i Stortinget, og at alle partiene nå støtter forslaget som Fremskrittspartiet har stått alene om lenge, men heldigvis klart å samle et flertall om i Stortinget hele veien.

Så til det tragiske: Når jeg hører arbeiderpartirepresentantene snakke varmt om viktigheten av å ivareta og sikre arbeidsplasser og sørge for at vi har arbeidsplasser i tiden framover, er det synd at Arbeiderpartiet sammen med regjeringspartiene sørger for at det blir flertall for at det fortsatt skal være forskjell på om man leaser busser eller om man eier busser. Man kommer altså dårlig ut fordi man eier selv og har bygd bedriften sin stein på stein og lånt penger, og ikke leaset. Det er svært uheldig, og det er mange, mange bekymrede turbusseiere rundt omkring i hele landet som ser at bedriften deres er i ferd med å gå over ende fordi man ikke får på plass dette og støtter Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Heldigvis er det noen partier som gjør det.

Så må jeg innom raushet og Senterpartiet og ferjer. Hvis Senterpartiet hadde vært opptatt av at vi skulle halvere ferjeprisene – eller Arbeiderpartiet, for den saks skyld – hadde man stemt for Fremskrittspartiets forslag i dag, som vil sørge for en halvering fra 1. mars i år. Dessverre fikk vi ikke flertall for det, fordi de andre partiene ikke ville være med. Det er litt rart at man har vært ute og sagt at man ønsker å halvere ferjeprisene, men altså ikke kan støtte forslag som sørger for at det gjennomføres. Det er sånn at i nabolandet vårt er det faktisk gratis å reise med ferjer, men i Norge skal det ikke være gratis.

Så har man da klart å komme fram til et kompromiss, og jeg er glad for at man i hvert fall gir klar melding tilbake til regjeringen om å komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag til en nedtrappingsplan og sørge for at man skal redusere ferjeprisene ned til det halve. Men Fremskrittspartiet mener at dette burde vi gjort med en gang. Det er andre partier som har vært ute og sagt at de ønsker å gjøre det, men det er tydeligvis sånn at når pengene skal på bordet, har man plutselig ikke vilje til å finne pengene. Det er trist, og det er trist av både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som har sagt det. Det betyr egentlig når man sa det var raushet, og at man måtte være enige om forslagene i denne sal, at de faktisk burde støttet det.

Så bekymrer det meg at SV foreslår å kutte 1,7 mrd. kr til Avinor. Det kommer til å få store konsekvenser for både flytrafikken og – ikke minst – infrastrukturen til flytrafikken. Det handler om vanlige arbeidsfolk som jobber på flyplassene rundt omkring i landet, som skal drive og bygge og sikre at vi har gode, nye flyplasser i framtiden. Det er et svært dårlig forslag fra SV og vil ramme helt vanlige folk.

Dag Terje Andersen (A) [12:44:23]: Dette er, som flere har vært inne på, den åttende pakken vi har til behandling i Stortinget for å kompensere for koronasituasjonen. Og nok en gang er pakken er blitt endevendt i Stortinget. Det har vært nødvendig også denne gangen, for de forståelige koronatiltakene av helseårsaker har fått for dårlig kompensasjon etter forslagene fra regjeringa. Det har vært for dårlig for arbeidsfolk når det gjelder mulighetene til permittering, når det gjelder ytelser ved permittering, og ikke minst når det gjelder forutsigbarhet. Det var ganske spesielt å høre statsministeren i tida før jul sterkt avvise at vi skulle forlenge permitteringstida. Heldigvis har det kommet på plass. Jeg har inntrykk av at det er manglende forståelse for at de som eventuelt må vurdere å si opp folk, må gjøre det tre måneder før oppsigelsen inntreffer.

Det samme har vært nødvendig overfor næringslivet for å gi de mange som har falt utenfor regjeringas foreslåtte kompensasjonsordning, en mulighet til å få den hjelpa de fortjener. Det er for å gi forutsigbarhet, og når regjeringa svikter, er det godt at Stortinget regjerer.

Men det er én ting som er forutsigbart med denne regjeringa, og det er at de har et eller annet imot Torp. Gjentatte ganger har Stortinget presisert at Torp skal få ytelser som kan bidra til at de kan overleve i den nedstengningsperioden vi nå er i – gjentatte ganger – men når regjeringa kommer tilbake, har de ikke fulgt opp påleggene. Det vil si: Denne gangen fulgte de opp det som allerede var vedtatt, med 35 mill. kr., men det er altså ingenting for perioden etter første tertial.

Derfor er jeg veldig glad for at det er et flertall – ja, jeg tror til og med at regjeringspartiene kanskje får lov til å stemme for når de har skjønt at de er overkjørt – som nå bevilger de 45 mill. kr ekstra til Torp og for så vidt også 12 mill. kr til Haugesund.

Det har vært helt nødvendig å få det på plass, men det som bekymrer meg, er at det er et forslag til vedtak som sier:

«Stortinget ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget hvis det skulle være behov for ytterligere midler for å sikre drift av Haugesund og Torp lufthavner.»

Det støtter ikke regjeringspartiene, og det er en bekymring. Jeg vil her og nå takke Fremskrittspartiets representant Morten Stordalen for et godt samarbeid og for at vi på vegne av Vestfold har klart å overkjøre regjeringa denne gangen. Men det at regjeringa ikke støtter vedtaket, er et signal om at vi i framtida kan bli nødt til å ta et oppgjør med ei regjering som så langt ikke har fulgt opp når det gjelder Torp og Haugesund.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:47:44]: Alarmen går hos organisasjonene og spesialisthelsetjenesten som jobber med barn og unges psykiske helse. Vi vet at mange sliter med hverdagen nå under pandemien, og i de siste ukene meldes det om rekordpågang av unge som sliter med f.eks. sitt forhold til mat.

Jeg sjekket i går med ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. De hadde før pandemien «kun» kø i Stavanger. Nå har de køer ved alle sine sentre i Norge. Chattefunksjonen slår nye rekorder hver måned, og de fortviler over ikke å strekke til. Jeg siterer fra en mail jeg fikk fra dem i går:

Vi har langt flere alvorlige henvendelser i disse dager. Det renner inn med forespørsler om vi kan holde foredrag for barneskoler, ungdomsskoler, Røde Kors, frisklivssentraler med mer. Vi må dessverre takke nei altfor ofte på grunn av ressursmangel, selv om vi trolig er Norges fremste kompetanse på dette området.

Hvis vi ikke evner å gi nettopp denne typen organisasjoner med flere større statlige bevilgninger så de kan overleve hverdagen, sender vi folk inn i køen til spesialisthelsetjenesten om få år. Vi må ta det mer på alvor, og jeg skulle ønske regjeringen evnet å bidra mer til arbeidet med mennesker som nå sliter med psykisk uhelse, spesielt barn og unge, og spesielt med tanke på at vi må støtte organisasjoner som jobber i førstelinjen og har et lavterskeltilbud til nettopp denne målgruppen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:49:56]: Jeg har lyst til å komme tilbake til det som flere representanter har vært opptatt av i dag, og det er psykisk helse og særlig situasjonen for barn og unge – jeg må også si særlig i de største byene, som Oslo og Bergen, som har vært hardest rammet og i stor grad har vært nedstengt over lengre tid.

Det går på stumpene løs for mange nå, tror jeg, men vi er også veldig mange som tross alt er heldige i den situasjonen vi er i – som har familie, og, som oss, som får lov til å møte så mange andre mennesker i løpet av en arbeidsuke. Men det er altså utrolig mange som sliter nå. Vi ser på tallene at veldig mange opplever symptomer på depresjon. Mange er ensomme, og psykologer og andre som jobber med psykisk helse hos barn og unge, melder om at unger som før har vært helt friske, nå sliter alvorlig.

Derfor er det på høy tid at Stortinget vedtar en krisepakke for psykisk helse. Men det kommer så altfor sent, og jeg skulle ønske at regjeringen hadde kommet med dette til Stortinget tidligere. SV foreslo det også i høst, for allerede da slo ekspertene alarm. Vi fikk flere rapporter som viste at utviklingen gikk i veldig feil retning. Derfor er dette altså på høy tid, for det kommer til å ta tid å bygge opp den nødvendige kapasiteten til å ta unna alle de menneskene som har behov for hjelp nå.

Jeg er også bekymret – og egentlig ganske skuffet – over at regjeringen ikke søkte sammen med opposisjonen for ytterligere å øke denne krisepakken for psykisk helse. Det var en vilje fra den rød-grønne opposisjonen til å doble den psykiske helsepakken, til over 400 mill. kr. Med tanke på de store summene som vi diskuterer her, mener jeg vi burde ha funnet rom til å gi økte bevilgninger for nettopp å møte folks psykiske helse skikkelig.

I forslaget fra de rød-grønne ligger det mer penger inne særlig til lavterskel psykisk helsevern – at man ikke skal være avhengig av å måtte gå til fastlegen for å få henvisning. Det ligger inne forslag om å senke eller kutte egenandeler for unge under 25 år, slik at de kan få den hjelpen de trenger. Det ligger også bl.a. et forslag om å la privatpraktiserende psykologer få refusjon for å ta unna den køen som er nå for å få psykisk helsehjelp, bl.a. her i Oslo, der man vil kunne oppleve å ha en ventetid på opp mot 12 måneder for å komme til psykolog. Det skjønner alle er for lenge.

Jeg vil oppfordre regjeringen til raskt å komme tilbake til Stortinget med ytterligere forslag, ytterligere bevilgninger, opprioritere dette arbeidet. Det haster, for den hjelpen trengs nå.

Mudassar Kapur (H) [12:53:18]: Jeg tenkte jeg bare skulle knytte noen refleksjoner til debatten så langt, uten at jeg skal begi meg ut på den farefulle ferden det er å prøve å oppsummere den, i hvert fall når flere fortsatt kan tegne seg.

Vi har gjennom hele krisen sagt at regjeringen skal gjøre det som trengs for å få Norge trygt gjennom krisen. Vi har sagt at vi ønsker å bruke hele verktøykassen, men det som er viktig, er at vi må bruke de riktige verktøyene til riktig tid. Det betyr at når vaksineringen fortsetter å gå oppover, og smittetallene forhåpentlig går nedover, vil vi kunne åpne samfunnet mer, aktiviteten vil ta seg opp. Da er det viktig å kunne justere underveis.

For bare fire uker siden vedtok en samlet opposisjon en rekke anmodningsforslag som nettopp gikk på kompensasjonsordningen. Jeg vil bare minne om at man den gang ble enig i opposisjonen om å gi bånn gass på høyt nivå for kompensasjonsordningen, når det gjelder både makstak og innslagspunkt, helt fram til sommerferien. Man ønsket ikke å vente på nye vurderinger, man ønsket ikke å vente til regjeringen hadde lagt fram sin proposisjon. Men det var det opposisjonen mente for fire uker siden, og da var begrunnelsen at man må ha forutsigbarhet i næringslivet. Nå, fire uker etterpå, ønsker man å legge seg på helt andre nivåer.

Jeg synes det er bra at vi har denne debatten, særlig når det gjelder at man må ta ting ned, så det er ikke ment som noen kritikk mot opposisjonen, men jeg mener at det er en viktig refleksjon fordi det viser betydningen av å kunne ha et løp hvor regjeringen kan følge med på situasjonen og gjøre de nødvendige justeringene underveis, i stedet for at man kappes om å låse ordningene i lange strekk av gangen.

Så jeg vil anmode partiene om å trekke lærdom av dette, se på egne forslag fra fire uker siden og det man legger fram nå, og kanskje være med på en refleksjon og en tanke om at det kan være lurt at vi framover legger opp løp hvor man får tid til å ta en fot i bakken, se hva som skjer i næringslivet og samfunnet, justere ordningene underveis og differensiere dem. Som jeg sa i sted, skal vi gjøre det som trengs for å få Norge ut av krisen, men det er viktig at vi har ordninger som gjør at vi også tenker på neste generasjon.

Svein Roald Hansen (A) [12:56:35]: Det mest påfallende i denne debatten er at regjeringspartienes talspersoner på rekke og rad og med stor glede egentlig erklærer at regjeringens pakke ikke var god nok, at tiltakene ikke var tilstrekkelig brede, og at det ikke var tilstrekkelig med midler.

Representanten Kapur sa at tiltakene er blitt ytterligere forsterket gjennom Stortingets behandling, at det var viktig å styrke apparatet rundt og tiltakene overfor barn og unge, og var glad for at hjelpen til bedriftene gjennom kommunene ble forsterket. Representanten Elvestuen sa at det er bra at denne pakken er forsterket gjennom finanskomiteens innstilling. Og finansministeren sa at Stortingets endringer utfyller regjeringens forslag på en god måte.

Dette er i realiteten en sterk dom over regjeringens evne til å håndtere denne krisen gjennom tiltakspakkene. Mye av det som ble foreslått fra regjeringen, var på bestilling fra Stortinget i januar. Men når regjeringspartienes representanter her i Stortinget og finansministeren nok en gang erkjenner at regjeringens forslag ikke er gode nok – ja, hvorfor evner ikke regjeringen da å treffe bedre?

Representanten Storehaug forsøkte å maskere regjeringens tilkortkommenhet ved å peke på at det er viktig å samarbeide godt i en slik krise. Ja, det er det. Men hvorfor evner ikke regjeringen å stå i spissen for et slikt bredt samarbeid om tiltakene? Svakhetene, som bare delvis er rettet opp i denne behandlingen, er jo ikke nye. De har vært påpekt nesten gjennom alle de foregående sju tiltakspakkene. Men fortsatt mangler det tiltak som kan forhindre at pengene går til feil formål. Det er arbeidsplassene vi skal hjelpe gjennom de problemer pandemien skaper, ikke aksjonærene og bedriftslederne ved store utbyttebetalinger.

Vi så det i realiteten under budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i fjor høst: Regjeringens parlamentariske grunnlag var i oppløsning. Regjeringen har mistet styringsgrepet. Og når Fremskrittspartiets Limi i replikkrunden med finansministeren skaper en forventning om ytterligere kutt i skatter og avgifter i revidert nasjonalbudsjett, er det åpenbart at ikke hele regjeringens parlamentariske grunnlag har tatt inn over seg varsellampene fra perspektivmeldingen – at framover må voksende utgifter håndteres med synkende inntekter. Det er bare for finansministeren å stålsette seg.

Karin Andersen (SV) [12:59:31]: Hvis regjeringen hadde lagt fram ordninger som hadde vært gode nok, og vist vilje til å begrense misbruk og bøte på de stygge usosiale konsekvensene som pandemien forårsaker – ja, da hadde vi sluppet mange av disse rundene vi har nå, f.eks. på psykisk helse og helsevesenet i det hele. Midt i en lungepandemi lar regjeringen – og det ser ut som om de synes det er greit – kapasiteten på lungebehandling på Sykehuset Innlandet bli redusert. Samtidig, midt i en pandemi der barn og unge sliter med psykisk helse, vedtas det også reduksjon i behandlingsplasser i Innlandet på psykisk helse for barn og unge. Dette er noe Stortinget må gripe inn i for å stoppe. Det virker som om regjeringen lar dette skje som om ingenting har hendt, og det er fra før fire måneders ventetid for de menneskene som trenger hjelp på DPS i Innlandet.

Og jeg vet ikke hvorfor regjeringen har noe imot de VTA-bedriftene, kinoene, idrettsanleggene, badeanleggene og samfunnshusene som er i kommunal regi. De får nemlig ikke støtte på linje med dem som er organisert som private virksomheter. Dette er uhyre viktige institusjoner i hverdagen uansett om det er pandemi eller ikke, men nå er de viktigere enn noen gang. Så vi er nødt til å sørge for at det ikke blir mindre virksomhet på svømmehaller og kulturhus og i VTA-bedrifter og idrettsanlegg framover. Dette handler om hverdagsaktiviteter for barn og unge og folk som sliter med både fysisk og psykisk helse, så dette er uhyre viktig.

Jeg hører regjeringen gjentar og gjentar at de skal inkludere flere. Ja, hva er da grunnen til at VTA-bedriftene ikke er inkludert i disse ordningene? Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer forslag om at dette skal inn i ordningen. Dette er noen av de viktigste inkluderingsarenaene for folk med store utviklingshemninger eller andre fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser. Men de skal altså ta tap nå i denne koronaperioden istedenfor å sikres virksomhet, slik at de kan tilby plasser til flere, for det er nemlig behov for veldig mange flere plasser.

Til slutt har jeg behov for en forklaring fra regjeringen og regjeringspartiene på hva de egentlig har imot grensependlerne, når det ikke er registrert noen smittespredning knyttet til dem.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:03:01]: Jeg tror at for veldig mange, både arbeidsfolk og hardt rammede bedrifter rundt om i Norge som sitter og følger denne debatten, framstår dette som ganske frustrerende. For dem er det ikke antall forslag som blir fremmet, som er avgjørende, det er antall kroner som en til sjuende og sist får på konto. Når det blir uttrykt vilje fra ulike partier til eksempelvis å støtte pakkereisearrangører som har måttet avlyse eller utsette, er det viktig at en prøver å samle seg om noen forslag som kan få flertall. Jeg vil innstendig anmode om det. Senterpartiet ønsker å være fleksible. Vi har stilt oss bak forslag både sammen med Fremskrittspartiet og sammen med Arbeiderpartiet, men nå må vi sørge for å danne flertall for noe som faktisk kan gi reell hjelp for dem som er hardt truffet av pandemien.

På samme måte er det for destinasjonsselskapene. Der ligger det også ulike varianter av forslag som er relativt likelydende, men da må Stortinget klare å samle seg, slik at en får et flertall og en tydelig bestilling til den mindretallsregjeringen som sitter, og som tydeligvis ikke har vilje til å stille opp verken for destinasjonsselskapene eller pakkereisearrangørene.

Det samme gjelder eventbransjen, som jeg hører ulike partier argumentere med at de er positive til. Men da må vi sørge for at det blir flertall for konkrete forslag som faktisk vil gi hjelp i den virkelige verden, sånn som Senterpartiet har bidratt med i denne saken.

Så er det noen forslag i innstillingen som heldigvis har flertall bak seg. Jeg registrerte at næringsministeren i stad kommenterte det forslaget som har flertall bak seg i innstillingen, og som går på en ny garantiordning for pakkereiseselskapene. Det er ikke bare en vennlig henstilling til regjeringen. Det er et vedtak i Stortinget som næringsministeren har et ansvar for å følge opp, og jeg forventer at en setter seg ned sammen med næringen for å få en rask oppfølging av det.

Det har vært en god del oppmerksomhet knyttet til det som går på eie kontra leie og leasing. Jeg hørte bl.a. representanten Hoksrud i stad bruke utestemme på å si konkret hvor viktig det er å rette opp den forskjellsbehandlingen. Men igjen ligger det ulike forslag i innstillingen som kan få flertall hvis både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er villige til å vurdere forslag fra hverandre, og som Senterpartiet er inne i. Vi må sørge for konkret hjelp til dem som er rammet.

Så hører jeg regjeringspartiene si at det viktigste er at pengene kommer raskt ut. Vel, det var det i starten. Det viktigste nå er at pengene kommer ut til dem som er hardt rammet, og som så langt ikke har fått god nok hjelp. Ja, en ordning via kommunene er viktig nok, men det er ikke nok. Vi må sørge for bedre og riktigere krisehjelp.

Cecilie Myrseth (A) [13:06:16]: Vi må snakke litt til om ferger, for nå blir det sagt så mange ting fra Fremskrittspartiet som overhodet ikke kan bli stående uimotsagt. La meg begynne med å si at Fremskrittspartiet og Høyre over lang tid nå har sultefôret fylkeskommunene. Man la om inntektssystemet i 2015, og det gjør at Nordland fylkeskommune får over 480 mill. kr mindre å rutte med. Det får selvfølgelig konsekvenser.

Det er nå et faktum at fra i år av blir fergene billigere, og det kommer en plan som gjør at man skal halvere fergeprisene. Det er det som nå skjer gjennom vedtak i salen. Det er bra for kysten. Så mener jeg at Fremskrittspartiet må bestemme seg: Er det bra, eller er det dårlig? Er det bra å få lavere fergepriser, eller er det dårlig? For det er jo resultatet av det arbeidet som ble startet av Arbeiderpartiet, som nå ligger i salen.

Jeg synes den argumentasjonen som kommer, blir litt hul. Det som er et faktum, er at Arbeiderpartiet har lagt fram sitt forslag til nytt partiprogram, og i det ligger det et forslag om å halvere fergeprisene. Det har vi selvfølgelig gått ut og snakket om og sagt hvorfor vi ønsker. Forrige uke ble vi kritisert i denne salen for nettopp det forslaget, men så skjønte Fremskrittspartiet, som jo heller ikke ligger så veldig godt an om dagen, at det var et godt forslag – så da må vi begynne med en overbudspolitikk. Hvordan skal vi gjøre det? Jo, la oss bruke krisemidler for å gjøre det med en gang. Sånn skulle man gjøre det.

Men det som er situasjonen, er at vi nå får flertall i denne salen. Det er jeg veldig glad for, og jeg vil anerkjenne alle partiene som er med på å sikre det. Vi kan godt snakke om valgkamputspill. Det er jo valgkamp i år. Alle skal komme med et program, og alle skal presentere sin politikk. Sånn er det for alle partiene. Det er bra at man får vite hva de ulike partiene mener, det er redelig. Men et lite råd fra et annet parti, som også har kjent på hvordan det er å ligge litt lavt på meningsmålingene om dagen: Det er lurt å bruke tiden på å utarbeide politikk i stedet for bare å skyte mot alle andre, og så er det generelt lurt å være litt raus i stedet for å være smålig.

For kysten fortjener det som blir vedtatt i dag. Det er bra. Fergeprisene blir lavere fra i år. Fergeprisene kommer til å bli halvert, og Arbeiderpartiet startet det ballet.

Ingrid Heggø (A) [13:09:20]: Det er avgjerande viktig at ingen står åleine i denne krisa. Det må vera trygt og føreseieleg så lenge pandemien varer. Det å ikkje vite, den gnagande uroa, for enkeltpersonar, for familiar, for bedrifter – det er med undring eg konstaterer at dette er ikkje regjeringa opptekne av, dei er ikkje einige i det. Dei ynskjer ein månad-for-månad-politikk, med manglande vektlegging av ein føreseieleg kvardag for folk og bedrifter. Difor var det viktige vedtak som kom på plass i januar, som bl.a. feriepengar på dagpengar, men også her mellombels, ikkje ei permanent løysing, slik Arbeidarpartiet ville. Difor er det òg viktig no å få på plass ordningar som kan hjelpa dei som har falle mellom to stolar. Arbeidarpartiet meiner det vi sa, at vi ville tryggja arbeidsplassane og gje inntektssikring og føreseielegheit til dei som vart permitterte, og vi viser det gong på gong i både ord og handling.

Kuldeperioden over lengre tid har medført høge straumprisar, svært høge i forhold til det vi er vane med. Vi som er samla i denne salen, har nok ikkje problem med å betala straumrekninga vår, men når økonomien er anstrengd i utgangspunktet, kan høge straumrekningar fort velta familieøkonomien. Den mest treffsikre og effektive måten å avhjelpa dette på, er auke i bustønad.

Fellesskapet sine ressursar skal sjølvsagt ikkje misbrukast eller brukast i utrengsmål, men det er vanskeleg å forstå måtehaldsstrategien frå regjeringa når det gjeld dei som har minst, om å få støtte frå fellesskapet til høge straumutgifter, i sterk kontrast til uviljen mot måtehald når det gjeld å setja grenser for utbyte når bedriftene får støtte frå fellesskapet. Kvar er faren for misbruk størst?

Det er mange selskap som er hardt ramma, og eg vil trekkja fram dei små bedriftene, kultur og reiseliv og VTA-bedriftene. Det er utruleg mange som fell utanfor kompensasjonsordningane. Difor er nye ordningar, endring i ordningar og ventilordningar så viktige, slik at også dei kan få hjelp. Ingen skal stå åleine. Incoming-selskap og reisearrangørar bør også koma inn under kommunal kompensasjonsordning. Det tek framleis tid før reiseverksemda er tilbake på nivået før koronaen.

Eg må også få slå eit slag for flyruta Florø–Bergen, som no er kommersialisert. Men det er ikkje nok trafikkgrunnlag. No vert næringslivet der ekstra straffa ved at denne ruta ikkje kjem inn under rutekjøp.

Aleksander Stokkebø (H) [13:12:30]: Det har vært et krevende år for mange, og studentene har betalt en spesielt høy pris. Mange flyttet til en ny by, klare for et nytt kapittel i livet, med faglig mestring og nye vennskap. Så kom korona. Det ble et grått og trått år for mange, alene på en trang hybel i en fremmed by. Derfor er den nye studentpakken på 1,1 mrd. kr så utrolig viktig.

I møte med Studentsamskipnaden i Stavanger og studentledere fikk jeg mange gode innspill, og det er spesielt tre viktige tiltak vi nå setter inn. Det første er å sikre studentenes økonomi. Mange er helt avhengige av en ekstrajobb for å få råd til strøm og mat, men har under koronapandemien mistet både arbeid og inntekt. Derfor er Høyre glad for at vi nå fikser en tilleggsstøtte på 26 000 kr, med en betydelig stipendandel.

Det har vært et år med avstand, karantene for noen og ensomhet for mange. Derfor gjennomfører vi for det andre et skikkelig løft for studentenes psykiske helse. Regjeringen har tidligere gitt samskipnadene 10 mill. kr til sosiale lavterskeltilbud, og Høyre har i denne krisepakken vært med og sikret mer til sosiale tilbud, psykisk helse og Mental Helses studenttelefon.

Inntektssikring og sosiale tiltak er viktig, men vi må også bidra til at studentene kan holde den faglige progresjonen, for manglende tilgang på campus gjør det krevende. Derfor skal vi for det tredje, i tillegg til inntektssikringen og de sosiale tiltakene, lønne studenter for å gi sine medstudenter faglig oppfølging. Med det løser vi to utfordringer: Flere studenter får jobb, og flere får hjelp til å fullføre studiene.

Jeg er veldig glad for at regjeringen har vært utålmodig på studentenes vegne, og at vi så snart smittesituasjonen tillot det, åpnet for at de kunne få fysisk undervisning, sitte på lesesalen og møtes i mindre grupper for å diskutere og sosialisere. Sammen med den hjelpepakken vi i dag vedtar, gjør det godt. Det er studentenes tur.

Eigil Knutsen (A) [13:15:32]: Det gjenstår å se om jeg er sist inntegnede taler etter at jeg har snakket ferdig. Jeg skal gjøre mitt beste.

Først litt stemmeforklaring: Forslag nr. 67 kommer Arbeiderpartiet til å støtte. Det er bra med flertall for tapt varelager. Vi må også se på dem som har vært nedstengt lenge, men understreker der at når det gjelder november–februar, kan ikke alt dette tvinges over i de kommunale ordningene. Så kommer vi også til å stemme for de løse forslagene nr. 108 og 112. Arbeiderpartiet er imot å legge alle utfordringer og problemer inn i kompensasjonsordningene. Det opprinnelige forslaget fra Fremskrittspartiet om å redde destinasjonsselskapene gjennom kompensasjonsordningen var et dårlig forslag. Det er kostnader som ikke dekkes fullt ut, og det kompliserer hele kompensasjonsordningen. Men vi stemmer for disse forslagene og legger til grunn at regjeringen løser det gjennom tilskudd.

Så har jeg lyst til å si generelt at bak mange forslag som fremmes her i dag, er det mange gode intensjoner som ikke alltid får Arbeiderpartiets støtte likevel, fordi det er ulemper med å komplisere ordninger. Det er ulemper for de andre støttemottakerne, og det er ulemper som ødelegger rettferdigheten i ordningene. Særlig peker vi på at alle problemer ikke kan løses med kompensasjonsordningen. Den må være automatisert og så enkel som mulig. Eller f.eks. når det gjelder helt nye bransjespesifikke ordninger som er designet av bransjene selv: Det å fremme dem i Stortinget og ned til hver minste detalj bestemme hvordan de skal utformes, vil ikke Arbeiderpartiet være med på. Men det er et varsku til regjeringen om å fremme tiltak overfor de bransjene som sliter, og som faller utenfor ordningene. Hvis ikke blir Stortinget utålmodig og fremmer den type detaljforslag.

Så har jeg til slutt lyst til å adressere Kapur, som sa at Stortinget ga bånn gass på kompensasjon 19. januar. Det er for så vidt sant. Arbeiderpartiet støtter kraftig kompensasjon til bedrifter med omsetningsfall. Det ønsker vi også i fortsettelsen. Vårt anliggende er at vi må ha tillit til ordningene, og tillit til ordningene har vi når vi også setter noen begrensninger på utbytter, oppsigelser og bonuser.

Med det takker jeg for debatten og samarbeidet om denne saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:18:14]: Jeg har merket meg at denne debatten etter hvert har blitt en debatt om hvem som er mest for billigere ferjer i Norge. Jeg tenker, for å se stort på det, at det er fantastisk at vi har kommet dit hen. Etter at Senterpartiet har fått nedstemt forslag etter forslag om reduserte ferjepriser i Norge, og bare et par måneder etter at regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet vedtok et statsbudsjett der det ikke ligger en krone til reduserte ferjepriser, er det fantastisk at et flertall på Stortinget nå gir en tydelig marsjordre om at ferjeprisene i Norge skal ned.

Så håper jeg også at når Senterpartiets forslag, som er enda mer konkret og omfattende – om at vi må sørge for en makspris for pendlere, vi må sørge for gratis ferje til øysamfunnene som ikke har fastlandsforbindelse, og en del andre plasser, vi må også konkret sørge for et bedre ferjetilbud –kommer opp i transportkomiteen, er de partiene også med på å sikre flertall for det, sånn at vi virkelig får et bedre og billigere ferje- og hurtigbåttilbud for folk i Norge. Det fortjener folk og bedrifter rundt omkring i Norge som har høye kostnader og et for dårlig tilbud i dag.