Presidenten: Etter
ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt
til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:58:27 ] (ordfører for saken):
Dette er et forslag fra Sosialistisk Venstreparti som tar utgangspunkt
i hendelsene i mai 2020 i USA, der George Floyd døde i forbindelse
med en pågripelse som genererte en del demonstrasjoner i USA, men
som også etter hvert skapte demonstrasjoner i Norge der det ble
fremsatt påstander om norsk politi, og da i sammenligning med politiet
i USA.
Det SV foreslår,
er konkret:
«1.
Stortinget ber regjeringen sikre kravet om loggføring av alle ID-kontroller,
i tråd med Rundskriv for Politiets utøvelse av utlendingskontroll
på territoriet, herunder i grenseområdene (RPOD-2020-11 – RPOD-2001-21).
2.
Stortinget ber regjeringen sikre at statistikken over ID-kontrollene
etter utlendingsloven blir offentlig tilgjengelig og søkbar.»
Dette får ikke
flertall i komiteen og heller ikke her i salen. Jeg er veldig glad
for at komiteen slår fast enstemmig at det ikke finnes rapportering
eller forskning som støtter at norsk politi er preget av omfattende
institusjonell eller strukturell rasisme. Forslagene fra SV blir
stemt ned.
Så vil jeg ta
av meg saksordførerhatten og velge å være litt mer tydelig. Jeg
skulle gjerne sett at vi unngikk å behandle denne typen forslag
i denne salen. Man har vært med på å skape et bilde, et inntrykk
av norsk politi som overhodet ikke tilhører virkeligheten. Man trekker paralleller
til den situasjonen man har sett i USA, som er svært annerledes
enn i Norge. De demonstrasjonene vi så i Norge i fjor, og en del
påstander som verserte i media, fremsatt fra særlig venstresiden
i norsk politikk, var direkte useriøse og skadelige for norsk politi,
og totalt uten noe som helst fundament i virkeligheten. Man kan ikke
sammenligne situasjonen med politivold og pågripelser i USA med
situasjonen i Norge. Norge har kanskje verdens beste politi; godt
utdannet, tilbakeholdne med å anvende maktmidler der det ikke er
nødvendig – svært tilbakeholdne, ja, noen vil kanskje si for tilbakeholdne. Det
å prøve å hevde at man driver med etnisk profilering eller på noen
som helst slags måte prøve å sammenligne norsk politi med den rasismen
som hevdes andre steder i verden, blir direkte uriktig. Jeg mener,
fra mitt partis perspektiv, at det bidrar til å senke debatten til
et lavmål. Jeg skulle ønske at dette forslaget fra SV aldri så dagens lys,
for det blir hengende igjen et slags inntrykk av at norsk politi
driver med etnisk profilering, og at det – underkommunisert – ligger
noe mer her, som slett ikke er riktig. Fremskrittspartiet er stolt
av det politiet vi har. Vi har en god politiutdanning, vi har dyktige
politifolk – politikvinner, politimenn – som gjør en viktig jobb
i samfunnet hver eneste dag, og de fortjener ikke å bli mistenkeliggjort
i den jobben de gjør.
Derfor er jeg
veldig glad for at det er et ganske stort flertall her i dag. Det
er ikke bare Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som bidrar
til å stemme dette forslaget ned, det er faktisk også Senterpartiet.
Det er godt, for vi må ha en kontinuerlig tilnærming til norsk politi.
Vi kan ikke akseptere at norsk politi, som sitter på monopolet på
maktbruk, skal bli et offer for politisk debatt, som vi har sett
i andre land. Det tjener ikke politiet, det tjener ikke samfunnet,
og det tjener ikke tilliten til staten som sådan.
Disse forslagene
blir avvist, og det er godt. Så får vi være glad for at vi i Norge
har en helt annen situasjon enn det man dessverre ser mange andre
steder i verden.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Martin Henriksen (A) [18:03:37 ] : Denne saken handler om å
være sikker på at politiet gjennomfører ID-kontroller på en riktig
måte, og på en måte som ikke bidrar til større avstand mellom politiet
og deler av befolkningen. Det tror jeg politiet selv også er interessert
i. Vårt inntrykk av norsk politi er at de er opptatt av å framstå
ryddig og ikke øke konfliktnivået, og også å ha god kommunikasjon
med alle deler av befolkningen.
For Arbeiderpartiet
handler denne saken om å sikre legitimitet til politiets arbeid.
Vi er glad for at hele komiteen i en felles komitémerknad understreker
at det ikke finnes rapportering eller forskning som støtter at norsk politi
er preget av omfattende institusjonell eller strukturell rasisme.
Vi har også stor tiltro til politiet. De er kompetente, faglig dyktige
og også i stand til å tåle en saklig samfunnsdebatt her i stortingssalen.
For Arbeiderpartiet
er det viktig at det ikke legges unødvendige hindringer i veien
for politiets arbeid med å foreta identitetskontroll for å hindre
at personer oppholder seg i landet ulovlig, men vi mener at det
er hensiktsmessig at man sikrer riktig loggføring og statistikkføring.
At politiet loggfører kontroller i tråd med det Politidirektoratet
selv har sagt i sine retningslinjer, og at statistikken gjøres offentlig,
mener Arbeiderpartiet vil kunne gi legitimitet til politiets arbeid
– eventuelt gi myndighetene mulighet til å rette opp dersom det
skulle vise seg å være en urettmessig praksis ved at man avdekker
at en andel ID-kontroller kan hevdes å være basert på etnisk profilering.
Det har vi ingen forskning eller statistikk på, men det bør ikke
være kontroversielt at denne debatten tas opp, at man gjøres oppmerksom
på det, og at man sier at ID-kontroller bør reguleres, og også være
sikker på at det reguleres og loggføres i tråd med de retningslinjene
Politidirektoratet selv har satt opp. Det er langt fra mistenkeliggjøring
av et dyktig norsk politi.
Jeg tar opp
de forslagene som Arbeiderpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Martin Henriksen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Ingunn Foss (H) [18:06:19 ] : Å hindre at personer oppholder
seg ulovlig i landet, er en viktig oppgave for politiet, særlig
med tanke på sikkerhet og for å forebygge og hindre kriminalitet.
Kontroll av utlendingers identitet og oppholdsgrunnlag er også en
viktig del av Norges folkerettslige forpliktelser, og det er viktig
at vi har mekanismer på plass som sikrer at disse forpliktelsene
kan overholdes.
Som følge av
utlendingsloven § 21 kan politiet stanse en person og kreve legitimasjon
når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger,
og tid, sted og situasjon gir grunnlag for slik kontroll. Statsråden
opplyser i sitt svarbrev til komiteen at når politiet utfører slike
kontroller, tilstrebes det at kontrollen er kunnskapsstyrt og retter
seg mot steder hvor politiet av erfaring eller på bakgrunn av tips
har kjennskap til at personer uten lovlig opphold oppholder seg
eller jobber uten nødvendige tillatelser.
Forslagsstillerne
hevder at det har vært flere hendelser i Norge som gir grunn til
mistanke om at personer med minoritetsbakgrunn kontrolleres uten
at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for det. Det er i denne
forbindelse viktig å understreke at det ikke finnes rapportering
eller forskning som støtter at norsk politi er preget av omfattende
institusjonell eller strukturell rasisme.
Jeg er glad
for at Norge har et av verdens best utdannede politi, og jeg har
full tillit til at de utfører denne jobben i tråd med vedtatt lov.
I statsrådens
svarbrev til komiteen vises det også til at Politidirektoratet planlegger
å revidere de gjeldende retningslinjene for gjennomføring av utlendingskontroll
etter utlendingsloven, og at behovet for tydeligere rutiner for
loggføring med sikte på å få en enhetlig praksis vil bli vurdert
i dette arbeidet.
Jan Bøhler (Sp) [18:08:28 ] : Vi er opptatt av å støtte politiet,
og jeg vil gjerne si at alt jeg har sett av politiets praksis på
dette området, gir grunnlag for tillit og for å tro at de tar disse
spørsmålene på største alvor. Jeg er også glad for at et flertall
i komiteen uttrykker respekt for den krevende hverdagen som politiet
står oppe i.
Jeg har i mange
år fulgt Oslo politidistrikts arbeid i utsatte områder – når de
opptrer på senteret i nærmiljøet mitt eller andre steder i byen.
Jeg har vært i veldig mange situasjoner der politiet har jobbet
med ungdom og møtt dem hvor det har vært hendelser og andre ting, og
jeg må si at jeg aldri har sett noe som ikke har vært i tråd med
hvordan jeg mener politiet opptrer på en god måte i situasjonene.
Jeg har heller
aldri opplevd at noen har kommet bort til meg og sagt at politiet
har vært rasistiske eller drevet med etnisk profilering. Sånne ord
bruker de kanskje ikke, men dere skjønner hva jeg mener. Jeg har
aldri opplevd det. Tvert imot har jeg sett et politi som prøver å
begrunne og forklare hvorfor de er der, og hva de gjør.
Jeg har fulgt
med på og gått gjennom med politiet et kurs de har i Oslo-politiet:
et dagskurs de har utviklet som kalles «Et rettferdig politi», og
som de også jobber med å få ut til andre politidistrikter i samarbeid
med Politidirektoratet. Det er et endagskurs som alle operative mannskaper,
alle forebyggere osv. i politidistriktet har vært gjennom, og hvor
man får fram at det er politiet som skal være den voksne parten
i disse situasjonene, i de vanskelige situasjonene de er ute i.
De skal ikke bli frustrerte, de skal bygge gode holdninger internt,
ikke snakke feil om menneskene de jobber med, men de må samtidig
finne ut hvordan de skal greie å nå fram og håndtere lover og regler
når f.eks. ungdommer ikke vil prate med dem, har bestemt seg for
å ha en «fuck the police»-holdning eller har en fiendtlig innstilling
til politiet.
Det politiet
selv sier da, er at de får utfordret menneskesynet sitt hver dag
ved å jobbe med det, for de møter trusler, de kan bli spyttet i
ansiktet, de møter til og med steinkasting. I 2019 var det ifølge
Avisa Oslo 1 071 hendelser med trusler, vold, hindring av politiets
arbeid og forulemping av politiet, som avisen innhentet tall på før
jul.
Politiet er
i vanskelige situasjoner når de møter forutinntatte holdninger –
når man drar rasismekortet mot politiet og har forutinntatte holdninger
til politiet. De er så nøye med å bygge holdningene sine og menneskesynet
sitt, men de får ikke en sjanse hvis det er folk som sprer sånne
«fuck the police»-holdninger, altså gangstermiljøer som sprer denne
trenden blant ungdom. Da får ikke politiet en sjanse til å opprette
kontakt. De sier til meg at hver gang de skal inn i gode samtaler,
er det noen miljøer som møter dem på en sånn måte at samtalene ikke
kommer i gang, fordi det blir oppfattet som kontroll og som at politiet
er fiender.
Det Oslo-politiet
har bedt meg om, er at vi politikere og vi som er samfunnsdebattanter,
må gjøre alt vi kan for ikke å forsterke mistenkeliggjøringen av
politiet i disse miljøene, for å bygge dialog, for å få ungdommene, dem
de står overfor, og de som blir kontrollert, til å forstå at politiet
har en jobb å gjøre på vegne av samfunnet, på vegne av Stortinget,
på vegne av demokratiet. Dette mener jeg vi i denne salen også må
få fram når vi diskuterer disse spørsmålene.
Jeg har spurt
politiet i Oslo hva som er tilfellet, hva politimesteren i Oslo
har sagt. Da fikk jeg til svar at hun ikke har sagt at det foregår
rasisme i Oslo politidistrikt, men at hun har sagt at det er kommet
inn klager om rasisme, som hun tar på største alvor.
Det har også
vært spørsmål om de sier at det er en planmessig etnisk profilering.
Nei, Oslo-politiet sier at det kan være en skjevhet i hvor politiet
opererer på grunn av boligbyggingen i Oslo, integreringen i Oslo, forskjellene
mellom øst og vest, på grunn av hvor de som det er aktuelt å kontrollere,
bor, f.eks. når det gjelder hvem som kan være utenlandske statsborgere.
Det er en forskjell i byen, sånn byen er bygd opp, som gjør at det blir
en skjevhet. Men det er altså ikke etnisk profilering. Det er snakk
om at politiet skal gjøre en jobb på vegne av demokratiet, på vegne
av oss, som vi må ha respekt for, og vi må ikke sette den jobben
i et dårlig lys.
Presidenten: Presidenten
vil gjera merksam på at «fuck the police» nok ikkje er eit parlamentarisk
uttrykk.
Jan Bøhler (Sp) [18:13:42 ] : Nei, men det var et sitat, president.
Det var ikke mine ord.
Presidenten: Likevel
anbefaler eg at ein prøver å bruka slike uttrykk minst mogleg.
Petter Eide (SV) [18:14:04 ] : Jeg tror vi skal ta denne diskusjonen
litt ned og ikke basere den på karikaturer om hva SV måtte mene,
om hva som er – jeg holdt på å si – vår intensjon med å sverte politiet
eller påstå at politiet i Norge er rasistisk osv., som kom fram
i innlegget til Per-Willy Amundsen. Jeg vet ikke om det er parlamentarisk
å si, men det er bare tull, president. Det er ikke parlamentarisk,
men jeg må si det likevel.
Jan Bøhlers
personlige erfaringer er heller ikke så veldig verdifulle. Det er
veldig mye vi jobber med her på Stortinget, som vi ikke kan dokumentere
at vi har personlige erfaringer med. Derfor må vi også heve oss
litt over det. Det er egentlig ikke så veldig relevant.
Dette forslaget
er basert på at det har kommet en rekke rapporter fra enkeltmiljøer,
må vi si, om at folk har blitt unødvendig kontrollert og sjekket
av politiet. Det er ikke dokumentert – det er helt riktig – men
det har kommet rapporter om det, som også forrige politimester i
Oslo forteller.
Etter de store
demonstrasjonene som var i sommer, ble det uttrykt bekymring for
enkeltpolitipersonells opptreden i møte med minoritetsmiljøer, og
da skal jeg sitere statsminister Erna Solberg, som sa følgende til Dagbladet
9. juni i fjor da hun ble spurt om det pågår etnisk profilering,
noe Jan Bøhler totalt avviser, men statsministeren sa altså:
«Ja, det har skjedd og skjer.
Jeg har også venner fra andre land med en annen hudfarge, som bor
i Norge og er blitt stoppet av politiet og spurt om de har oppholdstillatelse.
Særlig i ungdomstiden. Adopterte som blir stoppet fordi de har en
fin sykkel», osv.
Statsministeren
bekrefter det som Bøhler mener at han selv personlig ikke har noen
erfaring med, men det får nå bare være.
Det er helt
riktig at politiet selvfølgelig har anledning til å sjekke om det
er ulovlige innvandrere i landet, så denne kontrollordningen er
da hjemlet i utlendingsloven. SV ønsker ikke å fjerne denne ordningen
– for all del – vi ønsker bare å regulere den, sånn at vi unngår
en del av de utfordringene vi har rundt det. Av mange oppleves denne
kontrollordningen som et problem, spesielt i minoritetsmiljøer,
og jeg har møtt – det er mine personlige erfaringer, til Jan Bøhler
– mange ungdom som stadig blir kontrollert, og som tolker det som
en diskriminering. Men mine personlige erfaringer og hva jeg har
hørt, er altså ikke relevant i dette.
Norge har fått
internasjonal kritikk for dette. FNs menneskerettighetsråd har skrevet
at det er et problem at Norge «is concerned that section 21 of the
Immigration Act» – de kritiserer her altså Norge for å drive etnisk profilering.
Så jeg vil fraråde at man bagatelliserer det. Vi har en utfordring
også i det norske politi. Det betyr selvsagt ikke at vi har et strukturelt
rasismeproblem i norsk politi, men vi har en utfordring som vi bør
ta på alvor, helt i tråd med det representanten Henriksen tok opp
i stad.
Vi ønsker å
regulere dette på en enkel måte ved at politiet skal gjøre det de
egentlig er pålagt å gjøre: De skal føre en skikkelig logg over
dette og statistikk, og det skal også være offentlig tilgjengelig.
På den måten vil politiet, og vi andre også, kunne bidra til en
bedre kontroll av politiet.
I tillegg til
dette ønsker SV at det lages en kvitteringsordning som er slik at
hvis man blir kontrollert av politiet, kan man med en enkel mobilapp
bare få en kvittering på appen av politiet på at man har blitt kontrollert,
og når da en time eller to etterpå et nytt politimenneske kommer
bort og skal sjekke en, kan man vise den: Jammen, herr/fru/frøken
politi, se her, jeg ble kontrollert for en time siden. En slik ordning,
som er innført i flere andre land, vil kunne skape en helt annen
tillit til politiet og vil kunne bidra til å bedre tilliten mellom
politiet og minoritetsmiljøene.
Den litt overordnede
grunnen til at vi ønsker å ta opp dette, er at vi er opptatt av
at minoritetsmiljøene i Norge har tillit til politiet. Vi vet at
i mange minoritetsmiljøer og i deres familier kommer en kanskje
fra land hvor politiet blir sett på som en fiende. Det er en utfordring
at disse miljøene ikke har tilstrekkelig tillit til politiet, og
vi kan da få uønskede reaksjoner, sinne mot politiet, noe som også
kan skape en type økt kriminalitet. Dette er ikke et tiltak for
å kritisere politiet, men for å bidra til å bygge bro mellom politiet
og minoritetsmiljøene og for å skape tillit til at de også blir
tatt på alvor.
Med dette legger
jeg fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har teke opp dei forslaga han refererte til.
Representanten
har heilt rett i at «tull» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk,
så då er det best ikkje å bruka det.
Statsråd Monica Mæland [18:19:22 ] : Etnisk profilering er
ikke en arbeidsmetode i politiet. Alle skal møtes med respekt og
toleranse, og jeg legger til grunn at det slås ned på all diskriminerende
adferd.
Politiets kontakt
med publikum må ha en lav terskel. Denne kontakten er en nødvendig
del av politiets forebyggende virksomhet, og den som er i kontakt
med politiet, kan ha et legitimt ønske om ikke å kunne gjenfinnes
i et register.
Noe av denne
kontakten kan bli fulgt opp ved at den går over i en kontrollsituasjon.
Jeg har forståelse for at denne overgangen kan oppleves som belastende.
Når det gjelder
identitetskontroll etter utlendingsloven § 21, vil jeg framheve
at det å hindre at personer oppholder seg i landet ulovlig, er viktig,
ikke minst med tanke på sikkerheten i samfunnet og for å forebygge
og hindre kriminalitet. Kontroll av utlendingers identitet og oppholdsgrunnlag
er også en viktig del av Norges forpliktelser etter Schengen-avtalen.
Disse kontrollene
skal loggføres. Det følger av politiets rundskriv 2010/011. Slik
loggføring foretas primært i politiets grense- og territorialkontrollsystem
og -register, GTK, men kan avhengig av kontrollsituasjonen også skje
i andre systemer, noe som skaper utfordringer når det gjelder søkefunksjoner
og føring av statistikk.
Jeg legger til
grunn at kravene til loggføring etter utlendingsloven blir fulgt
opp. Jeg mener det ikke er naturlig at regjeringen skal instrueres
til å følge opp et rundskriv i politietaten, slik forslaget legger
opp til. Jeg forventer imidlertid at etaten griper fatt i avvik
som identifiseres.
Selv om intensjonen
er den beste, vil jeg også være tilbakeholden med å støtte forslaget
om at statistikken etter utlendingsloven gjøres offentlig tilgjengelig
og søkbar. Siden loggføring skjer i flere systemer, vil en slik løsning
forutsette en gjennomgang og sammenstilling fra flere systemer,
og det mener jeg ikke vil være en riktig ressursbruk.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se torsdag 25. februar