Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil debatten bli begrenset
til 1 time og 15 minutter, og presidenten vil ordne debatten slik:
Arbeiderpartiet
10 minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter,
Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter,
Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet
De Grønne 5 minutter, Rødt 5 minutter og medlemmer av regjeringen
5 minutter.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner
og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
Videre vil de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
få en taletid på inntil 3 minutter.
Roy Steffensen (FrP) [09:04:16 ] (komiteens leder): Først
av alt vil jeg benytte anledningen til å takke ikke bare komiteens
medlemmer, men også sekretariatet og tekstsenteret her på Stortinget,
som i disse dager jobber til langt på natt for å ferdigstille de
dokumentene vi skal behandle i salen.
Det er en stor
sektor vi har ansvar for, med over 1,6 millioner mennesker når vi
tar for oss dem som både jobber og har sitt daglige virke i barnehager,
skoler, universiteter og høyskoler. Gjennom året treffer både opposisjonspartiene
og regjeringspartiene på mange av disse på våre besøk rundt omkring
i barnehager og skoler. Vi treffer lærlinger, vi snakker med lærere,
rektorer, professorer og forskere. Den kunnskapsinnhentingen vi får
med oss i løpet av året, prøver vi å trekke inn og vise igjen i
statsbudsjettet som blir lagt fram. Opposisjonspartiene forsøker
å legge det fram i sine alternative statsbudsjett og viser sine
satsinger der. Jeg antar at de respektive partiene selv vil redegjøre
for sine forslag og vedtak i dag.
Dette er det første
statsbudsjettet som blir lagt fram av en ikke-sosialistisk flertallsregjering,
og mange fryktet nok at høringen vi hadde i oktober, ikke ville
bety noe særlig. Heldigvis er jeg glad for at vi har motbevist det,
for partiene har forhandlet også etter at regjeringen la fram sitt
forslag. For vår komité har det betydd endringer, som bl.a. 25 mill. kr
mer til utstyr til yrkesfag, penger til skoleskipet «Gann», startmidler
til Feiring videregående skole, og vi har bl.a. fjernet kuttet som
lå inne til studieforbund. Videre har regjeringspartiene i utdanningskomiteen
gjort ytterligere endringer, som f.eks. å tilbakeføre midler til
Globalskolen. Vi har fått på plass ytterligere styrking av realfagsatsingen
ved Talentsenteret, men også ekstra penger til Newton-rom.
Dette viser for
det første at Stortinget ikke bare er en rundingsbøye for regjeringen,
men at vi endrer på ting vi finner nødvendig, og som vi kan enes
om. For det andre viser det at høringene her på Stortinget faktisk
betyr noe, selv om vi har en flertallsregjering.
Sist det var flertallsregjering
var i 2012. Jeg har lest høringssvar fra den høsten. Jeg skal ikke
bruke tid på å lese opp hva som sto der, men det var en nyttig påminnelse
om at det faktisk har skjedd ganske mye de siste seks årene. Jeg
kan nevne yrkesfagløft, lærerløft, flere ansatte i barnehage og
skole, strengere mobbelov, stor satsing på høyere utdanning og ikke
minst forskning, studentene har fått mer studiestøtte, og det bygges
langt flere studentboliger. Resultatene på disse årene er at elevene
lærer mer og er mer til stede, karakterene blir bedre, fraværet
går ned, frafallet synker, mobbetallene går ned, det er flere lærere,
flere søker seg til yrkesfag, og vi har satt rekord i lærekontrakter
fire år på rad.
Som medlem av
et parti som går inn i det syvende året i regjering, kan man lett
falle for fristelsen til å slå seg på brystet og si at de aller
fleste pilene peker i rett retning, skryte av alt vi får til, slå
seg til ro med det og si at vi går mil etter mil i samme retning,
så dette går bra. Jeg har imidlertid ikke tenkt å gjøre det. Pilene
peker rett nok i riktig retning, men den siste PISA-undersøkelsen
viser at det også er utfordringer. Selv om vi ser at politikken stort
sett virker, er fortsatt hovedutfordringene nesten de samme som
da vi kom i regjering i 2013. 50 000 elever får vedtak om spesialundervisning
hvert eneste år. Cirka 40 000 elever opplever å bli mobbet to–tre
ganger hver måned. Fortsatt går tusenvis ut av skolen uten å kunne lese
og skrive skikkelig – og kanskje ikke er i stand til å skrive sin
egen jobbsøknad. Fortsatt er det slik at fire av 6-åringene som
startet i en tilfeldig 1. klasse i høst, risikerer å ikke fullføre
tretten års skolegang. Fortsatt er det tusenvis av elever som ikke
får lærekontrakt, og vi ligger an til å mangle ca. 100 000 flere
fagarbeidere om tyve år.
Politikk er en
tålmodighetsprøve. Er man samferdselspolitiker, kan man raskt se
at det legges ny asfalt om man bevilger penger til økt vedlikehold.
Slik er det sjelden innenfor vårt fagfelt. De endelige resultatene
av satsing, tiltak og endringer innenfor utdanningssektoren ser
man først om fem eller kanskje så mye som tyve år. Og de hovedutfordringen
jeg nettopp nevnte, er vi heldigvis i gang med. Det er nå lagt fram
en stortingsmelding om tidlig innsats. Den tar for seg de utfordringene vi
har innenfor spesialundervisning, der vi vet at nesten halvparten
av elevene får undervisning av ukvalifiserte. Vi vet at hjelpen
kommer for sent, at det oppfattes som ekskluderende, og at det brukes
for mye tid på å skrive rapporter. Vi – altså alle som har vært
i et regjeringsparti de siste ti–tyve årene – har rett og slett
sviktet dem som trenger det mest. Spesialundervisning har blitt
stemoderlig behandlet i årevis, men jeg håper og tror at arbeidet
med stortingsmeldingen nå på nyåret vil være startskuddet for en
positiv endring på dette feltet.
Målet er selvfølgelig
å redusere antall personer som har behov for spesialundervisning,
og de fleste som har lese- og skrivevansker, får spesialundervisning.
Med stadig flere lærere på barnetrinnet, mer videreutdanning av
lærere, plikt til intensiv opplæring når hjelpebehovet oppstår,
slik at elevene opplever mestringsfølelse før nederlagsfølelsen
slår inn, er jeg positiv til at vi vil se bedre resultater for lese-
og skrivevansker om noen år.
Å ha lese- og
skrivevansker, bare det å være en av dem som får spesialundervisning,
kan også føre til mobbing. Klarer vi å få gjort mer her, vil vi
også se en ytterligere reduksjon på mobbetallene. Nå oppgir 6,1 pst.
at de opplever mobbing. Fortsatt er det et for høyt tall, men vi har
gjort mye, og det er det laveste som noensinne er blitt målt. Målet
er at alle skal få leve mobbefrie liv, og for å få det til hender
det at noen har et sterkt ønske selv om å bytte skolemiljø, selv
om vi har gjort det lettere for skolene å sørge for at det er mobberen
som skal bytte skole – rett og slett fordi en ny omgangskrets og
nye omgivelser kan skaffe dem nye venner og gi dem en ny start. Derfor
er jeg glad for at regjeringen er i gang med et arbeid for å innføre
fritt skolevalg i alle landets fylker. Selv å få velge hva slags
type skole og hvor man vil gå, er for meg en naturlig rett for en
elev, og det handler om å flytte makten til eleven, som tross alt
skal leve med konsekvensen av avgjørelsen.
Færre på spesialundervisning,
færre tilfeller av mobbing og flere som lærer å lese og skrive,
vil med all sannsynlighet føre til at flere av dem som startet i
1. klasse i høst, vil fullføre 13 års skolegang. Vi vet at hvis
problemene får spire, gro og vokse seg store i løpet av grunnskolen,
blir det svært vanskelig å komme seg gjennom videregående. Derfor
er dette arbeidet så viktig.
Vi vet at vi vil
trenge 100 000 flere fagarbeidere om tyve år. Da har vi to alternativer.
Det er enten å importere arbeidskraften, eller å utdanne folk selv.
Vi ønsker å utdanne dem selv, og i regjering har vi fått på plass
et yrkesfagløft, bl.a. med økt lærlingtilskudd, krav om lærlinger
i det offentlige og ved anbud. Til neste år endrer vi tilbudsstrukturen
slik at den er bedre tilpasset næringslivets behov, og vi yrkesretter
fellesfagene slik at mer av undervisningen handler om det de faktisk
vil få bruk for i arbeidslivet. Neste år endrer vi utstyrsstipendet,
som har vært et krav fra Elevorganisasjonen i årevis, og vi får på
plass 25 mill. kr til utstyr i videregående, hvor vi bl.a. skal
se på modellen med gaveforsterkning. Det er en modell som jeg tror
vil kunne føre til at skolene får et enda tettere samarbeid med
næringslivet og være en vinn-vinn-situasjon for både eleven, skolen
og de som skal ha eleven i arbeid senere.
Vi har altså fortsatt
en rekke utfordringer som må løses. Det er gjort veldig mye bra
på disse årene, ting er i startgropen, og det ligger mye bra i dette
budsjettet. I Fremskrittspartiet er vi utålmodige. Vi skulle veldig
gjerne sett enda tydeligere satsinger på enkelte områder, men vi
ser at pilene peker i rett retning, og at det vi gjør, er med på
å utgjøre en forskjell. Så lenge vi ser resultater av det arbeidet
vi gjør, er dette svært meningsfullt å drive på med. Jeg er glad
for at vi i dag skal få vedtatt et budsjett for utdanningssektoren
som sørger for fortsatt flere lærere, mer videreutdanning, fortsatt
yrkesfagløft og bedre studentvelferd.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jorodd Asphjell (A) [09:12:50 ] : I et sideinnlegg i Dagbladet
26. november i år skriver representanten Steffensen at vi trenger
flere som jobber i kjeledress framfor i dress. Det er godt å se
at han har dress på seg i dag. Han viser til at arbeidsledigheten
da kan komme ned i 2,2 pst. i 2020. Dette står i sterk kontrast
til hva hans partifelle Tord Lien, nåværende NHO-sjef i Trøndelag,
sier i Adresseavisen 19. november. Bare i Trøndelag er det 415 konkurser,
tvangsavviklinger og tvangsoppløsninger.
Konkurransen i
næringslivet blir stadig tøffere, marginene blir mindre, og seks
av ti NHO-bedrifter mangler ansatte med riktig kompetanse. Jeg vil
gjerne spørre den konservative representanten Steffensen fra høyreregjeringen:
Kan han trekke fram tre eksempler i dette budsjettet som vil gi
økt tilgang på fagfolk for de bedriftene som etterspør det?
Roy Steffensen (FrP) [09:13:55 ] : For det første er det ingen
tvil om at vi må stole på SSB-tallene som sier at arbeidsledigheten
går nedover og ser ut til å gå nedover nettopp fordi det blir ført
en god politikk på området.
Det som ligger
i budsjettet, og da tenker jeg på helheten i budsjettet, handler
om at når jeg er ute på bedriftsbesøk og spør bedrifter om hva som
trengs for at de skal oppleve vekst og utvikling i sin region, snakker
de alltid om skattelette og infrastruktursatsing. Det er det massivt
av i budsjettet. Når det gjelder utdanningsbudsjettet, handler det
rett og slett om yrkesfagløftet, som vi startet på i 2013 og har
videreført i år, bl.a. ved å endre på utstyrsstipendet og satse
på utstyr til yrkesfag. Det er en del av en større satsing, som
vi ser resultatet av ved at det nå er flere som søker seg til yrkesfag,
det er flere som vil bli fagarbeidere, og det vil bli flere lærekontrakter
hvert år.
Jorodd Asphjell (A) [09:14:57 ] : Dette var ikke akkurat et
så godt svar. Jeg tror ikke man får flere folk som jobber i kjeledress
framfor i dress med det budsjettet som er lagt fram, og jeg må si
at med dette budsjettet er det vel fortsatt flere som kan snakke
i en katedral framfor å jobbe i en katedral.
Derfor er spørsmålet
mitt: På førstesiden av avisen Sør-Trøndelag står det den 2. desember
at en lokal bedrift som heter Jankos, kunne ha økt omsetningen med flere
millioner kroner i Snillfjord dersom de hadde hatt bedre tilgang
på fagfolk.
Daglig leder Jan
Rune Berdal i Jankos sier:
«Mye har skjedd siden bedriften
ble etablert i 1993. I 2019 er en av bedriftens største utfordringer å
skaffe nok folk (…). Jeg kan kjøpe så mange maskiner jeg vil, men
har jeg ikke de riktige folkene bak maskinene, er det dødfødt.»
Av det svaret
representanten Steffensen ga her, kan jeg ikke se hvordan vi kan
utvikle dette på en god måte, sånn at flere søker på yrkesfag. Det
handler om hvilke budsjettposter vi kan peke på som vil gi bedre
resultat på dette området.
Roy Steffensen (FrP) [09:16:03 ] : Det kan for eksempel være
at det blir 100 flere studieplasser til fagskolene. Det er en konkret
ting som sørger for at vi fortsetter yrkesfagløftet.
Det er litt rart
å oppleve kritikk fra Arbeiderpartiet, som altså ikke gjorde noen
ting med lærlingtilskuddet på de årene de satt i regjering. Det
var ikke spor av noe yrkesfagløft.
Vi har i seks
år satset kraftig på yrkesfag og høyere yrkesfaglig utdanning. Det
har nå blitt 750 nye fagskoleplasser på disse årene, i tillegg til
at vi har oppjustert lærlingtilskuddet syv ganger. Vi har sørget
for at det offentlige plikter å ta inn lærlinger også ved anbudsprosesser, og
vi ser at yrkesfagene er blitt styrket. Flere søker seg til yrkesfag,
flere gjennomfører yrkesfag, og vi ser at det blir rekord i antall
lærlinger for fjerde år på rad. Det er ingen tvil om at denne regjeringen
sørger for at det blir flere i kjeledress, ikke bare i dress.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [09:17:15 ] : Det er fortsatt
et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst
er frafallet på yrkesfag. Samtidig fører sentralisering og pålegg
om karakterbasert opptak til videregående skole til at flere ungdommer
blir tvunget til å flytte på hybel når de er 15 år gamle. Senterpartiet
mener at manglende finansiering for yrkesfagelever generelt og borteboende
elever spesielt svekker gratisprinsippet i videregående skole. Den
26. november sto Ylva E. Halsen fram i Brønnøysunds Avis og fortalte
at hun satt igjen med kun 429 kr av bostøtten å leve for etter at
husleien var betalt. Mener Fremskrittspartiet at det er rettferdig
at elever som må ta ekstrabelastningen med å flytte på hybel, i
tillegg skal leve under fattigdomsgrensen når bostøtten og utstyrsstøtten
ikke er i nærheten av det elevene har i utgifter?
Roy Steffensen (FrP) [09:18:09 ] : Jeg kjenner godt ordningen
med bostøtte. Jeg kommer selv fra en liten øy med 500 innbyggere,
og jeg var nødt til å flytte på meg og bo på hybel. Vi kan vel si
at støtten ikke er nok til å dekke alle kostnader for alle elever.
Det er likevel viktig for oss. Vi ser at Norge er et langstrakt
land, og alle skal ha muligheten til å kunne velge den utdanningen
de ønsker. Derfor bruker vi 1 mrd. kr på bostøtte. Beløpet kunne
helt sikkert vært enda høyere, men enn så lenge er det det nivået
det er på.
Når det kommer
til karakterbasert opptak, som representanten tar opp, synes jeg
det er en kjempeviktig verdi at elevene faktisk har fritt skolevalg.
Selv valgte jeg å gå på en skole som var lenger unna enn kommunen min,
for jeg ønsket å gå på en skole, søkte og fikk muligheten til å
gå der.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [09:19:11 ] : Det er en bakside
ved fritt skolevalg at elever kan miste tilbud som de ellers kunne
hatt i sitt nærområde, fordi de blir utsatt for en konkurranse.
Frihet for den enkelte elev kan faktisk være manglende frihet for
å opprettholde et skoletilbud. Men vi får si som han sa «med sprukken røst:
Intet er nytt under solen».
FriFagbevegelse
skrev 27. november:
«LO og NHO la ned arbeid med læreplaner
i protest.»
Vi viser da til
arbeidet med nye læreplaner i yrkesfagene. De mener de har for liten
innflytelse og for korte frister. Mener Fremskrittspartiet at det
ikke er viktig at NHO og LO får god innflytelse og frister å forholde
seg til, som gjør at de kan komme med gode innspill som ivaretar
også arbeidslivets behov når nye læreplaner skal på plass for yrkesfag?
Roy Steffensen (FrP) [09:20:03 ] : Vi er veldig opptatt av
at vi skal få på plass gode læreplaner for yrkesfag. Det arbeidet
er jeg sikker på at skal fortsette, og at det skal bli fullført
i god tid, så jeg er ikke så bekymret for det.
Når det kommer
til det med karakterbasert opptak, altså fritt skolevalg, som representanten
var inne på, er det typisk å se hvordan Senterpartiet føler at de
eier elevene og vil bestemme over elevene. De mener det er riktig
at fylkespolitikerne skal bestemme hvor elevene skal gå på skole.
Jeg mener det er en naturlig rett elevene har til selv å kunne velge
skole. Senterpartiet er opptatt av sentralisering. Jeg mener at
det finnes ingen større desentralisering enn å flytte makt og avgjørelser
vekk fra politikere og byråkrater over til hver enkelt elev, sånn
at de skal få større innflytelse over sitt eget liv. Jeg mener det
er helt naturlig at den innsatsen man legger ned på ungdomsskolen,
også skal få være med og påvirke valget av hvor man skal studere
når man skal begynne på videregående skole.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Torstein Tvedt Solberg (A) [09:21:23 ] : Jeg er stolt av å
kunne presentere Arbeiderpartiets alternative budsjett for utdanning
og forskning, stolt av å kunne presentere offensive satsinger på
barnehage, skole og forskning, et sosialdemokratisk krafttak for
å gi barna våre og samfunnet kunnskapen vi trenger for framtida. Det
er viktig sånn at vi får en barnehage og skole som gir alle barn
grunnlaget for arbeid, deltagelse og gode liv, og for at alle barn
skal ha den samme muligheten til å lykkes. Vi legger opp til en
mer ambisiøs pedagognorm i barnehage, flere lærere, mer tidlig innsats,
kamp mot mobbing, skolemat og bedre skolehelse.
For Arbeiderpartiet
er det viktig å ha en fellesskole som ser hele eleven, fordi det
er sånn barna våre lærer best. Det er ingen motsetning mellom læring
og trivsel. Vi vil at alle skal lære mer og trives bedre, og at
alle elever skal møte lærere med tid og ressurser, sånn at de lærer bedre.
Derfor satser vi på flere lærere, bedre lærerrekruttering, for å
løse den voksende lærermangelen regjeringa bare står og ser på.
Vi mener fellesskapet
må utdanne den arbeidskraften samfunnet vårt trenger, både mestere
og mastere. Derfor innfører vi en praktisk skolesekk og vil tenke
nytt om ungdomsskolen. Derfor foreslår vi en yrkesfagmilliard med
læreplassgaranti og utstyrsløft, og derfor har vi en massiv satsing
på flere studieplasser og fagskoleplasser.
Men ser en derimot
på regjeringas kunnskapsbudsjett, minner det mer om en gammel, sliten
Grand Prix-hit fra en svunnen tid. Fra regjeringa strømmer kun gamle
melodier, og mange lurer nok på når de vil våkne opp og spørre seg
hva som skjer. Kontrasten er derfor stor til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, som viser helt andre ambisjoner for Skole-Norge. Og nei,
det er ikke bare drøm og fantasier, det er et budsjett det «swinger»
av, og jo mer en hører om Arbeiderpartiets satsinger i vårt budsjett,
ja, da «swinger» det bare mer og mer.
Men det er også
spennende tider for norsk skole. Fagfornyelsen skal rulles ut, læreplanene
skal bli nye, og til og med Høyres kunnskapsminister jubler for
mer lek og praktisk skole. Jeg gleder meg også. Fagfornyelsen skal
gi oss slankere læreplaner, færre kompetansemål og mer aktiv, praktisk
og utforskende læring.
Men det er også
grunn til bekymring. Jeg er bekymret for om de gode intensjonene
i fagfornyelsen faktisk vil bety endringer for elever og lærere
ute i klasserommene rundt om i Norge. PISA-resultatene mener jeg
viser behovet for et bredere kunnskapssyn. Og denne regjeringa må
slutte å tro at den kan innføre så store endringer i skolen uten
å betale for det. Skolene får nå enormt kort tid på å gjøre store
endringer, uten at det er satt av penger og tid til å gjøre den
jobben. Det er ikke satt av nok midler til innkjøp av nye læremidler,
det er ikke satt av tid til kurs og forberedelse for lærerne, og
det er behov for et taktskifte for en bedre digitalisering av skolen.
Den hodeløse digitaliseringen
som regjeringa nå driver med, mener jeg gjør at motstanden mot digitale løsninger
øker. Nå sist så vi at regjeringas egen digitaliseringsminister
var ute og var bekymret. Arbeiderpartiet mener det er behov for
en plan, en mer helhetlig satsing, og det er synd at det forslaget
vårt i dag blir nedstemt.
De nye læreplanene
er også kun et skritt på veien. Enda viktigere er det å ha nok lærere,
riktig utstyr og oppdaterte læremidler, sånn som vi foreslår i vårt
budsjett – som et løft i kommuneøkonomien for å ansette flere lærere
og det å innføre vår tidlig innsats-reform, en lese-, skrive-, og
regnegaranti som sikrer de yngste barna som henger etter i fag,
hjelpen de trenger.
Disse grepene
har aldri vært viktigere, for det er nå vi må ta grep om å snu trenden.
Norsk skole står overfor en alvorlig lærermangel, og problemet vil
øke i årene som kommer. Nettstedet Khrono meldte nylig at det står
349 tomme studieplasser på lærerutdanningen. Dette er et symptom
på noe større, for vi ligger an til å mangle 5 800 kvalifiserte
lærere i 2040, ifølge SSB.
Allerede er andelen
ukvalifiserte lærere som underviser i klasserommet, den høyeste
på over 15 år – en økning på nesten 50 pst. siden Høyre overtok
styringen i 2013. De siste åra har flere ukvalifiserte blitt satt
inn i undervisningen for å dekke lærermangelen, og halvparten av
timene med spesialundervisning i grunnskolen utføres nå av assistenter
som ikke er kvalifiserte til å undervise.
Heldigvis er det
sånn at Arbeiderpartiet styrer de fleste kommuner i Norge. Det betyr
at det ansettes flere lærere i kommuner som Ålesund og Oslo, men
Høyre-regjeringas kommuneøkonomi er så stram at det ikke er rom
for å ansette nok lærere. Dette er alvorlig.
Med dette tar
jeg også opp Arbeiderpartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Det blir replikkordskifte.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [09:26:37 ] : Det er ingen hemmelighet
at Arbeiderpartiet og Høyre «swinger» seg til ulike sanger i skolepolitikken.
Arbeiderpartiet har gratis skolemat som sin viktigste sak, og Høyre har
prioritert flere gode lærere og tidlig innsats. Det som overrasket
meg i det alternative budsjettet til Arbeiderpartiet, var at selv
med 10 mrd. kr i skatteøkninger er man ikke i nærheten av å betale
for sine viktigste skoleløfter. Arbeiderpartiet har lovet gratis
SFO til alle 1.-klassinger, men finner rom til kun noen timer i
uken. Arbeiderpartiet har lovet en stor fritidsreform der alle fritidsaktiviteter
skal inn i SFO og AKS, men i sitt alternative budsjett foreslår
de bare 47 kr per elev. Det blir ikke mye langrenn og turn for 25 øre
dagen. Skolemat koster i hvert fall 3,6 mrd. kr. Arbeiderpartiet
foreslår å bevilge 16 pst. av totalkostnaden, samtidig som den andre
halvparten av regningen sendes til kommunene.
Mitt spørsmål
til representanten Tvedt Solberg er om han vet hvor mange milliarder
kroner Arbeiderpartiet må finne i skolebudsjettene fremover for
ikke å ha et løftebrudd.
Torstein Tvedt Solberg (A) [09:27:39 ] : La meg starte med
den motsetningen som Høyre drar opp, der en sier det er en motsetning
mellom trivsel og læring, en motsetning mellom å satse på tidlig
innsats og skolemat. Det er jeg helt uenig i. Det er en motsetning
i skolepolitikken som kun fins i Høyres ideologiske blikk på skolen.
Arbeiderpartiet mener og vi viser i våre budsjetter at det er mulig
å satse på begge deler. Vi har en enorm satsing, over 1 mrd. kr,
på tidlig innsats i skolen, på kvalitet, på vår lese-, skrive- og
regnegaranti, og samtidig klarer vi å prioritere SFO, som det ble
sagt, og skolemat. Jeg skulle også ønsket at Arbeiderpartiet styrte, og
at vi fikk lov til å lage hele budsjettet. Vi klarer ikke på ett
år å innføre alt som vi ønsker. Vi har også sagt i vårt budsjett
at det vil ta tid å snu de grepene som høyreregjeringen har gjort,
og få innføre det som er vår politikk. Men det viktigste vi gjør
i våre budsjett, er å starte på det. Vi starter på en opptrapping
mot gratis SFO, en opptrapping med skolemat på alle skoler, og så
tror jeg representanten fra Høyre vet at så store løft klarer en ikke
å gjøre på et år.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [09:28:44 ] : 25 øre til å innføre
en fritidsreform kaller ikke jeg en opptrapping. Det kaller jeg
småtterier som kommer til å spise opp skolebudsjettet. Det er det
som er poenget. For selv Arbeiderpartiet kan ikke bruke en krone
flere ganger. Hvis planen ikke er å øke skattene med 10 mrd. kr
hvert år, er det ikke rom fremover til å satse på tidlig innsats og
gode lærere.
Man trenger egentlig
ikke bare se på fremtidige budsjetter. La oss ta dette budsjettet.
Nå har Arbeiderpartiet snudd om kompetansekrav til lærere, snudd
om skjerpet karakterkrav til lærerutdanningen, og nå har man også
snudd om lærerspesialistordningen – en ordning som over 1 000 lærere
søker seg til, som gjør at man får attraktive karriereveier i klasserommet
med elevene og ikke må ut av klasserommet. Da er egentlig mitt spørsmål
til representanten Tvedt Solberg: Vet han hva som blir det neste
kompetansetiltaket som Arbeiderpartiet kommer til å måtte kutte
og nedprioritere i årene fremover, dersom man ikke skal unngå løftebrudd
om skolemat og SFO?
Torstein Tvedt Solberg (A) [09:29:38 ] : Jeg vet at representanten
Tybring-Gjedde er veldig opptatt av å klare å prioritere i budsjettene.
Arbeiderpartiets alternative budsjett er veldig tydelig – til og
med bedre enn regjeringas – på nettopp å prioritere det som er viktig, slik
at en klarer å få til en enorm satsing både på tidlig innsats og
skolemat, på læring og trivsel.
Når det kommer
til spørsmålene om kompetansekrav og lærerspesialistordningen, har
det vært viktig for Arbeiderpartiet å se de realitetene som er i
skolen. Jeg synes det er synd at regjeringen er så pass blind for
de endringene som skjer i skolen. Nå står vi overfor en enorm lærermangel.
På Høyres vakt har det aldri vært flere ukvalifiserte som er i norske
klasserom og underviser norske elever. Derfor har vi gått imot 4-kravet.
Derfor har vi gått imot et kompetansekrav med tilbakevirkende kraft,
og vi omprioriterer de midlene til en bredere satsing på etter-
og videreutdanning. Lærerspesialistordningen er en ordning som fagforeningene
er imot. Vi synes den er dårlig, og derfor vil vi ikke ha den.
Roy Steffensen (FrP) [09:30:50 ] : Arbeiderpartiet har kritisert
ABE-reformen, men ikke lagt inn noe i sitt alternative budsjett.
Nå hørte vi fra representanten på talerstolen at han også kritiserte
at det ikke er nok til innkjøp av læremidler, men det er heller
ikke ivaretatt i Arbeiderpartiets budsjett. Vi hørte også han snakket om
hodeløs digitalisering – og det fra partiet som i 2017 gikk til
valg på at samtlige 630 000 elever i grunnskolen skulle få egen
iPad. Det antar jeg er et løfte som Arbeiderpartiet fortsatt har
tenkt å innfri, sammen med et annet løfte som ikke ligger inne i
budsjettet. Det er tolv måneders studiestøtte til studenter med
barn. Samtidig vet vi at det kun er 10 pst. av kostnaden til såkalt
gratis skolemat som ligger inne.
Representanten
sa at det er store løft, og man kan ikke forvente å klare alt på
ett år. Jeg lurer på hvor lang tid representanten ser for seg at
det vil ta å innføre løftene hvis Arbeiderpartiet hadde styrt? Hvor
mye ville det koste, og hvordan vil det dekkes inn? Er det i form
av økte skatter til vanlige folk, eller er det snakk om å kutte i
utdanningssektoren?
Torstein Tvedt Solberg (A) [09:31:53 ] : Egentlig kunne dette
svaret vært veldig kort. Vi vil gjøre det over fire år, slik det
er når en har valgprogrammer. Vi er sånn sett glad for at Fremskrittspartiet
har stor tro på Arbeiderpartiets prestasjoner i politikken og på
hva vi kan klare å få til. Vi deler jo iveren for Viking og håper
på gode prestasjoner i cupfinalen nå i helga. Men jeg må bare gjenta
at vi klarer ikke å ordne alt på ett år.
Vi har satt av
3 mrd. kr mer til kommuneøkonomien. Det ville betydd et helt annet
rom for å innføre fagfornyelsen, til flere lærere, til bedre innkjøp
av flere læremidler og mer tid. Vi har nå sagt at vi vil ha en annen, helhetlig
plan for digitalisering av skolen, og vi har i tillegg fremmet et
løst forslag i dag om tolv måneders studiestøtte for studentene
og endringer i konverteringsordningen. Dette er noe vi også er opptatt
av.
Guri Melby (V) [09:33:07 ] : Representanten sa i stad at det
var viktig å forholde seg til realitetene i skolen. Jeg besøker
ganske mange skoler for å få vite litt om hvordan ting er. Bare
for et par uker siden var jeg på Bangsund skole i Namsos. Det er
en av de kommunene som nå innfører gratis skolemat. Da jeg spurte
dem hva de var opptatt av, hva de trenger mer penger til, nevnte de
at de ønsket seg miljøterapeuter, de ønsker seg mer kompetanse på
grunnleggende lesing. De ønsket seg flere bøker i skolebiblioteket,
og de ønsket seg nytt skolekjøkken. Det var ingen jeg møtte, som
sa at de ønsket seg gratis skolemat. Likevel har det vært et av
Arbeiderpartiets viktigste løfter. Det er noe man bruker penger på
i budsjettet, og samtidig kutter man i lærerspesialistordningen,
som representanten Tybring-Gjedde var inne på. Man kutter 160 mill. kr
av de 200 mill. kr som ligger inne, altså omtrent en utradering
av hele ordningen, en ordning som er populær på mange av de skolene
som har fått det, som bidrar til et faglig løft både for den enkelte
og for hele skolen. Spørsmålet mitt er: Hvorfor vil Arbeiderpartiet
kutte i kompetansetiltak som skolen trenger, og heller satse på
gratis brødskiver som ingen etterspør?
Torstein Tvedt Solberg (A) [09:34:11 ] : Jeg vil også benytte
anledningen til å si at jeg besøker veldig mange skoler og snakker
med mange lærere. Lærere som representanten møtte på Bangsund skole
i Namsos, burde ha stemt på Arbeiderpartiet og håpt på at vårt budsjett
fikk flertall. Der ligger det penger til innføring av gratis skolemat
og penger til miljøterapeuter, til flere lærere og til en kraftfull
satsing på tidlig innsats, som ville betydd egne innsatsteam for
å hjelpe elever som sliter i forskjellige fag. Da hadde de fått
alle ønskene sine innfridd.
Jeg vil bare gjenta
at det er ingen motsetning mellom å satse på skolemat, som vi også
gjør på helsebudsjettet vårt – det er viktig å understreke – og
den enorme satsingen, med flere milliarder mer enn regjeringa, som vi
har på skole.
La meg igjen benytte
anledningen til å si at lærerspesialistordningen er vi imot, en
ordning som vi hørte på høringen at også fagforeningene er imot.
Evalueringene viser at den fungerer ekstremt dårlig, og den er innført
mest som et prestisjeprosjekt fra regjeringa. Det viser seg at det
hjelper ikke skolene noe. (Presidenten klubber.) Jeg tror ikke regjeringa
bør være overrasket over at vi er imot den ordningen.
Presidenten: Da
er taletiden omme. Det samme er replikkordskiftet.
Kent Gudmundsen (H) [09:35:32 ] : Norge er kåret til verdens
beste land å bo i og er også blant de landene i verden med lavest
ulikhet i inntekt. Men «oj, oj, oj, så glad» jeg hadde blitt om
Norge også var det landet i verden med de skolene som løftet elevene
mest. Men dessverre er det ikke sånn. Selv om vi ligger i toppen
i pengebruk, har vi fortsatt en vei å gå. Neste år fortsetter vi satsingen
ved å være på toppen i ressursbruk. Vi skal rett og slett «la det
swinge, la det rock ‘n’ roll», men vi skal ikke miste «kontroll»,
for takket være åpenhet om resultatene i skolene kan vi nemlig målrette
ressursene, få de gode faglige og politiske debattene om virkemidlene
og bidra til at norsk skole, ja høyere utdanning og forskning, tas
mot verdenstoppen.
Det må være vår
felles ambisjon for barn og unge og for et bedre samfunn og en bedre
framtid, og for Høyre er det viktig at vi har et samfunn som gir
muligheter for alle. Det kunne derfor vært fristende i en budsjettdebatt å
liste opp alle de store satsingene som dagens regjeringspartier
leverer også i 2020, og alle de andre satsingene som vi oppigjennom
årene har fått til i posisjon. For det har virkelig vært et taktskifte
på kunnskapsfeltet.
Men «lykken er»
ikke budsjettposter, det er hva man faktisk får til for hele utdanningssektoren.
I dag vil jeg særlig fokusere på de første årene og grunnopplæringen, for
mye har nemlig blitt bedre i norsk skole etter at Høyre kom i regjering.
Elevene er mer til stede, og flere fullfører. Samtidig er det fortsatt
store utfordringer, og kravet til fullført utdanning forsterkes
i samfunnet. Det er problematisk at mange elever ikke får med seg
de grunnleggende ferdighetene som er nødvendige for å klare seg
videre i livet. Fortsatt betyr elevenes bakgrunn mye for sjansene
til å lykkes på skolen, og variasjonene mellom kommunene og skolene
våre er altfor stor. Det er urovekkende. Når vi på vår side satser
så sterkt på kvalitet og innhold i barnehagene, styrker innsatsen
tidlig på barnetrinnet og gjennomfører et lærerløft med videreutdanning
og ny masterutdanning, er det nettopp fordi det er i barnehagen
og i skolen at det legges et grunnlag som den enkelte kan bygge
videre på, gjennom læring resten av livet.
En god oppvekst
og en god skole er egentlig nøkkelen til alt. Det må være elevenes
ulike talenter og interesser som avgjør, ikke hvilken skole man
går på, hvor man bor, eller størrelsen på lommeboka til foreldrene.
Den store satsingen på f.eks. gratis kjernetid i barnehagene og
målrettede ordninger for lavinntektsfamilier i SFO er noen av de
økonomiske grepene som vi har, og som bidrar til sosial utjevning.
Men det aller
viktigste er at vi nå også leverer nye læreplaner og gjennomfører
Kunnskapsløftet 2.0. Vi legger inn en kvart milliard til nye læremidler
og oppfølging, og ikke minst legger vi også fram 60 nye tiltak i
den stortingsmeldingen som nylig ble lagt fram om tidlig innsats og
inkludering. Dette skal bidra til ytterligere grep som løfter skolen.
For Høyres viktigste satsinger handler nemlig om det som løfter
elevene, og som bidrar til at flere barn opplever mestring og dermed
læringsglede. Vi kan rett og slett ikke slå oss til ro med at barn
ikke får nødvendig oppfølging, støtte og trygghet til å mestre skolehverdagen.
I opposisjonen
virker det som om gratis skolemat og SFO er løsningen, ordninger
smurt tynt utover til alle framfor til dem som trenger det aller
mest, tiltak som heller ikke er fullfinansiert, til tross for titalls
milliarder i økninger i skatter, og som på toppen av alt forplikter kommuner
i et spleiselag, og som kanskje igjen vil tappe skolebudsjettene
og dermed viktige kunnskapssatsinger ute i kommunesektoren.
En skole som ikke
klarer å følge opp alle elevene, bidrar til at vi reproduserer sosiale
forskjeller. Hvorfor ser vi ikke heller en opposisjon som lanserer
store satsinger i f.eks. realfag? I matematikk er karaktersnittet
til elever med foreldre med høyere utdanning 4,4, mens det for elever
med foreldre uten høyere utdanning er 2,8. Det forteller oss at
skolen i dag ikke makter å kompensere for sosiale forskjeller hjemmefra
i stor nok grad. Høyre vil bekjempe forskjellsskolen fordi kampen
mot forskjellsskolen er kampen for kunnskapsskolen. Det er kampen
for det enkelte barns like muligheter i livet uavhengig av bakgrunn.
Når vi vet at
barnehage, skole og utdanning er så viktig for sosial mobilitet
og for å kunne leve et selvstendig og godt liv, ja, da synes jeg
det er rart at de partiene som mener de bryr seg mest om å utjevne
sosiale forskjeller, nærmest ikke snakker om kvalitet og innhold
i skolen. Utdanning er den viktigste enkeltfaktoren som bidrar til
varig utjevning. Derfor må man satse målrettet på kunnskap, kvalitet
og innhold.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Martin Henriksen (A) [09:40:48 ] : En av de tingene som tydeligst
står igjen etter denne regjeringa på barnehagefeltet, er at prisen
stadig har økt for vanlige barnefamilier. I løpet av de siste seks
årene er det tydelig at det er vanlige familier som må betale. Over
200 000 familier har fått økt prisen for barnehagen. Denne regjeringa
har i løpet av sine seks år økt prisen for en barnehageplass for
en vanlig familie med 8 000 kr. Nominelt er det 3 400 kr i 2020-kroner.
Det som er paradoksalt, er at denne regjeringa har tatt inn mer
penger på økt barnehagepris enn man har økt satsingen på barnehage
totalt. Hvis utviklingen fortsetter slik, hvis man framskriver dette,
vil en vanlig familie om fire år, hvis regjeringa får fortsette
en periode til, betale nesten 5 500 kr mer for en barnehageplass.
Dette mener Arbeiderpartiet ikke er greit. Mitt spørsmål til Høyre
er rett og slett: Når er nok nok? (Presidenten klubber.) Hva er
beskjeden til vanlige familier? Hva er maksprisen for Høyre? (Presidenten
klubber.) Hvor mye skal en vanlig barnefamilie betale med Høyre
i regjering?
Presidenten: Taletiden
er ute.
Kent Gudmundsen (H) [09:42:01 ] : Det er ingen tvil om at dagens
regjering har målrettet sine satsinger mot kvalitet og innhold.
Derfor har vi hatt en betydelig satsing på nettopp barnehagesektoren.
Vi har styrket bemanningsnormen, vi har styrket pedagognormen, vi har
satset på innholds- og kvalitetsløft gjennom etter- og videreutdanning,
vi får oppfølging av styrerne, og ikke minst har vi fått på plass
en rammeplan. Vi jobber nå målrettet med en barnehagelov som skal
være med på å skape nødvendige rammer og videre oppfølging og dermed
en kvalitetsstyrking i nettopp denne sektoren. Det er helt klart,
vi har målrettet våre satsinger. Det har også gjort at vi har skapt
rom for f.eks. å innføre gratis kjernetid for alle toåringer, treåringer,
fireåringer og femåringer, noe som har vært et viktig sosialt utjevnende
tiltak for å bidra til at vi får et samfunn som inkluderer alle,
og der alle har muligheten til å være med i dette barnehageløftet.
Martin Henriksen (A) [09:43:02 ] : Jeg takker for svaret, men
det var ikke det jeg spurte om. Jeg registrerer at regjeringa ikke
har noe svar til de 200 000 familiene som altså har betalt mer for
barnehage de siste seks årene enn regjeringa har økt satsingen på
barnehage.
En annen bekymring
i barnehagesektoren er for de små ideelle barnehagene, som nå er
bekymret fordi regjeringa kutter i finansieringen av bemanningsnormen. I
går kunne vi lese på barnehage.no at den private Bukkspranget gårds-
og naturbarnehage har vært på besøk på Stortinget og møtt representanter
for regjeringspartiene. Konklusjonen til styreren i den private
barnehagen er at man tydeligvis ikke forstår finansieringssystemet, og
hun sier til barnehage.no at hvis de ikke får ekstra midler til
neste år, har de ikke grunnlag for videre drift. Det sier altså
styreren for en privat barnehage.
KS er bekymret
for underfinansiering, PBL er bekymret for underfinansiering, mens
regjeringa sier at alt er fint. Man bruker andre prinsipper på finansiering
av bemanningsnormen enn f.eks. lærernorm eller pedagognorm.
Mitt spørsmål
til Høyres representant er: (Presidenten klubber.) Hva er den konkrete
forskjellen på finansiering av lærernorm og pedagognorm versus bemanningsnorm
som gjør at vi får disse utslagene?
Presidenten: Presidenten
må be representantene holde seg til taletiden. Presidenten er optimist
og vet at det vil gå bra til sist, men taletiden må holdes. (Munterhet
i salen.)
Kent Gudmundsen (H) [09:44:22 ] : Det er ingen tvil om at vi
har fulgt opp barnehagereformen og de finansieringene som ligger
i den, på samme måte som det som lå til grunn da vi overtok Kunnskapsdepartementet,
nemlig at bemanningsnormen er fullfinansiert. Men jeg vet også at
det har vært utfordringer i problemstillingen knyttet til toårig
etterslep, og at det har vært viktig å adressere. Derfor har det
vært lett for de borgerlige partiene å komme til enighet om en overgangsordning.
Jeg registrerer
i en henvendelse som kom fra Private Barnehagers Landsforbund i
går, at de estimerer at vi i 2020 vil få en økning i overføringer
til barnehagesektoren på om lag 360 mill. kr. Det er en fin økning
i forhold til nivået for 2019. Det er noe lavere enn det som kanskje lå
i estimatet fra Kunnskapsdepartementet i svar på et skriftlig spørsmål,
men det er en økning, og jeg ser fram til at overføringene fortsetter
å øke etter hvert som kommunene innfører bemanningsnormen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [09:45:32 ] : Senterpartiet er
positive til innføring av bemannings- og pedagognorm i barnehagene,
men for andre år på rad dekker ikke regjeringen kommunenes merutgifter
til økt bemanning. Sterkt underfinansierte pålegg gir en risiko
for kutt i andre velferdstjenester i kommunene og mulige kutt i
kvaliteten i barnehagene. Senterpartiet er bekymret for at underfinansieringen
vil føre til flere oppkjøp og nedleggelser.
For neste år melder
KS at det mangler 275 mill. kr bare i de kommunale barnehagene,
og i 2022 er etterslepet oppe i 700 mill. kr for både private og
offentlige barnehager. Vi frykter at de private barnehagene må stenge dørene.
Hvorfor vil Høyre påføre kommunene og private barnehageeiere svekket
økonomi? Og har ikke Høyre større omsorg for de små barnehagene
som sikrer barnehagedekning rundt omkring i hele landet?
Kent Gudmundsen (H) [09:46:23 ] : Som jeg sa i mitt forrige
svar: Finansieringen av bemanningsnormen fra dagens regjering la
seg på nøyaktig samme prinsipp som da Senterpartiet satt i regjering.
I tillegg har vi lagt inn ekstra midler nettopp for å ivareta problemstillingene
med etterslep og ivaretakelse av små ideelle barnehager. Det mener
jeg at vi har fått en ganske brukbar ordning på. Det vil selvfølgelig
være noen utfordringer, men jeg vil minne om at da vi behandlet
barnehageloven i Stortinget for en del år tilbake, var det faktisk
så mye som 75 pst. av barnehagene som allerede var på nivå med barnehagenormen.
Det er noe med
å se hva som er de faktiske forhold i denne saken. Vi har fått en
betydelig opptrapping ute i sektoren. Det ser vi nå ved at det estimert
for 2020 rapporteres om økte overføringer til barnehagesektoren. Dermed
mener jeg at vi er på god vei til å oppfylle denne normen på en
god måte.
Mona Fagerås (SV) [09:47:32 ] : «Skolemat er et viktig måltid,
og sunn mat er med på å legge grunnlaget for god fysisk og psykisk
helse.» Dette er det ikke jeg eller SV som har sagt, men Torbjørn
Røe Isaksen og Bent Høie i et felles leserinnlegg.
Men skolemat krever
noe mer enn festtaler. Det er riktig som Høyre ofte påstår, at mange
foreldre har mulighet og lommebok til å gi barna sine sunn og god
skolemat – men ikke alle. Kan representanten fra Høyre forklare
hvordan fine festtaler fra bl.a. Høyres nestleder, Høie, rimer med
den latterliggjøringen jeg tydelig hørte av oss som er opptatt av
skolemat, i innlegget?
Kent Gudmundsen (H) [09:48:31 ] : Først vil jeg ta avstand
fra at man latterliggjør. Høyre og regjeringspartiene er veldig
opptatt av at våre barn skal ha et godt, sunt og riktig kosthold.
Så er spørsmålet, når vi står overfor en utfordring i skolesektoren
der vi har behov for å satse mer på kvalitet og innhold, og der
jeg er klar på at flere skal fullføre og bestå: Hvordan skal vi
bruke de ressursene vi har til rådighet? For Høyre har det vært viktig
å satse på etter- og videreutdanning av lærere, være med på å gjennomføre
et realfagsløft, passe på at de som ønsker læreplass, får det gjennom
å ha et lærlingløft, og satse på at alle statlige virksomheter også
bidrar. Vi har satt i verk en rekke tiltak for å prioritere det viktigste
først, som vi vet bidrar sterkest til sosial utjevning, nemlig at
alle får en god utdanning.
Så vil jeg si
at jeg tror det aller rimeligste er at man smører matpakke hjemme.
Det tror jeg er enda billigere enn å måtte betale en egenandel for
at skolen skal organisere skolemat.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [09:49:44 ] : Jeg vil starte
med å takke for samarbeidet i komiteen. Overordnet tenker jeg at
regjeringens budsjettforslag for 2020 er forholdsvis tamt. Det bærer
preg av at det er fire partier som har gått sammen, og som har gitt,
tatt og fordelt. Det blir gitt litt her og der, men de store satsingene
uteblir. Det er mulig regjeringen mener vi skal finne inspirasjon
fra «Spirit in the Sky».
Senterpartiet
ønsker seg større ambisjoner for framtiden og for norsk skole. Vi
mener det må til langt større statlig innsats på enkelte områder
for å svare til behovet vi vet er der. Innføring av nye læreplaner,
satsing på yrkesfag, rekruttering av kvalifiserte lærere og høyere
utdanning i hele landet er nødvendige krafttak vi vil ta i statsbudsjettet
for 2020.
Senterpartiet
ønsker at flere skal lykkes i hele utdanningsløpet. Tidlig innsats
er nødvendig og noe alle er enige om, men begrepet må fylles med
innhold og reelle tiltak. Da må det mer lekbasert læring til i barnehagene, og
trygghet må på plass tidlig i skolegangen. Som vi trenger praktikere
og teoretikere i arbeidslivet, må vi fange opp og utvikle elevers
både praktiske og teoretiske ferdigheter.
Vi legger fram
vårt alternative statsbudsjett med økt kommuneramme for finansiering
av bemanningsnormen i barnehagene. Vår kritikk av gjennomføringen
av seksårsreformen står fortsatt. Selv om fagfornyelsen har en rekke
positive formuleringer om lekbasert læring, er Senterpartiet ikke
tilfreds med regjeringens manglende evaluering av seksårsreformen
– slik Stortinget vedtok – og oppfølging av innsatsen mot de yngste
elevene.
Selv om regjeringen
er opptatt av sine tiltak over Kunnskapsdepartementets budsjett,
er det kommunebudsjettene som er det viktigste for innholdet i skolen. Det
er hvorvidt kommunene og fylkene er i stand til å innfri forventningene
til en god skole, som er avgjørende for kvaliteten i undervisningen
der elevene bor og går på skole. Derfor foreslår Senterpartiet å
øke kommuneøkonomien med hele 2,5 mrd. kr for 2020. Slik vil Senterpartiet
sikre flere lærere, flere helsesykepleiere og generelt større handlingsrom
for kommunene. Det er behov for investeringer i laget og utstyret
rundt eleven.
Skal vi ivareta
nærskolen og rekrutteringen av kvalifiserte lærere i hele landet,
må kommunene ha muskler og virkemidler som trengs. Våre enorme ambisjoner
for nye læreplaner og større lærertetthet hjelper lite dersom kommunene
og skoleeierne ikke har økonomi til å innfri. Dette gjør også at
kommunene har midler til å finansiere økt bemanning og vikarbruk
når de får pålegg om etter- og videreutdanning av lærerstaben.
Senterpartiet
gir kommunene og skolelederne tillit og mulighet til å utvikle Skole-Norge
videre. Med nye læreplaner er det uhyre viktig at det blir satt
av nok tid og ressurser til å forberede alle endringene som må til. Gode
profesjonsfellesskap og utvikling av metodebruk tilpasset fagfornyelsen
er nødvendig å få på plass dersom reformen skal kunne få virkning
der den er ment å virke: ute i det enkelte klasserom. Senterpartiet
er derfor overrasket over at regjeringen ikke har satt av kompetansemidler
til dette. Når alle landets lærere nå får helt nye emner å undervise
i, krever det noe helt annet enn regjeringens ensidige etter- og
videreutdanning til prisen av 8 mrd. kr de siste årene. Regjeringen
setter av 1,5 mrd. kr til videreutdanning av allerede faglærte lærere
på grunn av steil holdning til nye kompetansekrav, men setter ikke
av én krone for å forberede lærerne på nye læreplaner som skal fungere
fra høsten 2020.
Senterpartiet
vil legge til rette for utviklingsarbeid ved alle skoler, slik at
lærerne og lærerkollegiene er forberedt på å ta i bruk nye læreplaner
og på de forventningene som ligger i fagfornyelsen. Derfor vil vi
bruke en halv milliard kroner på å gi lærerne mulighet til skolebasert
kompetanseutvikling rettet inn mot fagfornyelsen. Utfordringene
knyttet til rekruttering av lærere og å holde lærerne i yrket blir
ikke enklere om ikke arbeidet som blir lagt ned, blir verdsatt.
Yrkesfagene fortjener
også et reelt løft. Der regjeringen løfter lett, med 30 mill. kr
på satsing, vil vi løfte enda tyngre. Samlet foreslår vi en satsing
på 300 mill. kr. Senterpartiet har i en årrekke arbeidet for at
skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og
kompetanse. Vi har foreslått en rekke tiltak både for å gjøre grunnopplæringen
mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer
i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene
i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i
dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger, og vi
gleder oss til Lied-utvalget legger fram sin utredning.
Det er fortsatt
et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst
er frafallet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er et
problem at skolen i dag slipper ansvaret for elevene når de går
ut i læretiden. Gjennom vekslingsmodellen og andre tiltak må skolene i
større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene
som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid vil lærlingene
beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystem. Forslaget
om å øke midlene til fylkeskommunene vil gi rom for tettere oppfølgingsarbeid
og formidling av lærlinger ved den enkelte skole. I tillegg foreslår
vi økte midler til hospitering for yrkesfaglærere, slik at disse
får oppdatert sin kunnskap og får en nærmere kontakt med lokalt
og regionalt næringsliv. Dette vil bidra til å øke antallet læreplasser,
noe som i sin tur øker sjansene for at elever faktisk får fullført
fagopplæringen de har begynt på. Lite er dessuten så demotiverende
som når utstyret i skolen ikke tilsvarer det elevene møter i bedrift,
og det er et alvorlig problem når utstyrsstipendene ikke er i nærheten
av det det koster å oppdatere utstyret. I tillegg mener vi at produksjonsskoler
er et viktig alternativ for elever som blir motivert av praktiske
oppgaver.
Økonomien for
borteboere må vi også ta på alvor. Det er tøft nok å flytte fra
alt som er kjent, med nye ansvarsoppgaver. I tillegg får de fleste
elevene en økonomi som ikke strekker til. Elevorganisasjonen kunne
under budsjetthøringen f.eks. fortelle om en elev der utstyrsstipendet
var langt unna å dekke det det koster å bli fagarbeider, der en
elev på elektro måtte punge ut ca. 10 000 kr for utstyr, mens stipendet
er på en fjerdedel. Kombinert med dette var eleven borteboer og
ble tvunget til å ta ekstrajobb for å ha noe å leve av. Og oppi
alt dette lurer vi på hvorfor flere elever faller fra.
Mens vel 30 pst.
av dem som er over 16 år, har universitets- og høyskoleutdanning,
er det bare 1,4 pst. på samme alder som har fagskoleutdanning. Dette
er ikke på grunn av lave søkertall eller at arbeidslivets behov
er dekket. Tvert imot, innenfor enkelte bransjer er det mangel på
relevante fagskoletilbud sammenlignet med etterspørselen i arbeidslivet.
Fagskoleutdanning er etterspurt både i næringslivet og i offentlig
sektor. Tall fra NHOs kompetansebarometer for 2019 viste at 52 pst.
av medlemsbedriftene har behov for flere fagskoleutdannede. Regjeringen
har selv uttalt at det de kommende årene bør være størst vekst i
fagskoleutdanningen og større vekst enn i universitets- og høyskolesektoren.
Likevel har antall studieplasser i fagskolene økt langt mindre enn
antall studieplasser i annen høyere utdanning de siste årene. Regjeringens
budsjettforslag for 2020 legger opp til beskjedne 100 nye studieplasser
ved fagskolene, selv om det er et skrikende behov etter langt, langt flere.
Senterpartiet foreslår 500 nye studieplasser ved fagskolene, som
en del av en større opptrapping. I tillegg foreslår vi økning i
utviklingsmidler til fagskolene for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling
av tilbudet i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.
Gjeldende finansiering
for fagskoleutdanningen er ikke nok til å dekke kostnadene ved å
tilby disse utdanningene. Fagskoleutdanningen er den eneste av de
offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet.
Studenter som går fylkeskommunale fagskoler, betaler i gjennomsnitt
24 500 kr i skolepenger. Senterpartiet foreslår derfor økt basisfinansiering
av fagskolene i tillegg til å øke rammen til fylkeskommunene. Hvis
vi alle er enige om at fagskolene er viktige, hvorfor er fagskolene
den eneste offentlige utdanningen der det kreves skolepenger?
For høyere utdanning
er både fagskoler og universitets- og høyskolesektoren viktig. Vi
trenger flere studieplasser med bl.a. lege- og IKT-kandidater, dette
bl.a. for å sikre cybersikkerhet. Videre må vi satse på livslang
læring med både formell og uformell opplæring. Utdanning er avgjørende
for å ta Norge videre. Tilgang på utdanning nær deg bør være en
forutsetning.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Turid Kristensen (H) [10:00:03 ] : En av de store utfordringene
i Skole-Norge er at det er for store kvalitetsforskjeller mellom
skolene. Senterpartiet vil melde oss ut av PISA, de er imot nasjonale
prøver, kartleggingsprøver, ja, egentlig alt som gir oss den kunnskapen
vi trenger for å sikre alle barn en likeverdig og god oppfølging.
Representanten
Marit Knutsdatter Strand har begrunnet ønsket om å slå av lyset
i Skole-Norge med at de ulike prøvene hver for seg ikke gir noe
helhetlig bilde. Men det er det da heller ingen som påstår at de
gjør. Det er den samlede kunnskapen disse prøvene gir, sammen med
forskningsprosjekter og annen oppfølging, som forteller oss hvilke
tiltak vi bør iverksette for å kunne gi elevene den skolen de fortjener.
Kan representanten
Knutsdatter Strand fortelle meg hvordan Senterpartiet vil sikre
seg et helhetlig bilde av tilstanden i skolen, og hvordan Senterpartiet
vil sikre at alle barn får en like god skole, uavhengig av hvilken skole
de går på, uavhengig av hvordan den enkelte skole jobber med læring
og trivsel i skolen?
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:01:00 ] : Jeg setter pris
på spørsmålet, for det er klart at vi må sikre kvalitet i skolene
rundt omkring i hele landet. Det er en av verdiene i Norge nettopp
at vi kan bo og drive i både store og små kommuner og på små og
store tettsteder.
Representanten
Kristensen legger til grunn at Senterpartiet vil skru av lyset,
men vi mener derimot det er regjeringen som skyter i blinde og bommer
på blink når de skal styre etter snevre tester som PISA, som ikke
gir et helhetlig bilde. Det er faktisk et av funnene i PISA nettopp
at forskjellene i Norge er mindre enn i andre, sammenlignbare OECD-land.
Så jeg tenker at denne bekymringen for at det er så store kvalitetsforskjeller
i Norge, kan vi legge helt til side. Vi har mye dokumentasjon fra før
som gir oss mye god informasjon om skolen, bl.a. hvordan gutter
og jenter har ulike måter å lære på, at vi må skape trygghet, og
at det faktisk må settes inn tidlig innsats for elevene.
Roy Steffensen (FrP) [10:02:04 ] : Jeg registrerer at representanten
Knutsdatter Strand snakket varmt om behov for et yrkesfagløft. Det
er det lett å rope om i opposisjon, men skal man ha troverdighet,
må man også levere i posisjon. Det gjør Fremskrittspartiet, det
gjorde ikke Senterpartiet.
Det jeg hadde
lyst til å ta replikk om, var PISA. Det er et av Europas største
forskningsprosjekt. Det er 65 land som deltar. 4 000–5 000 elever
i Norge blir plukket ut hvert tredje år til å ta en liten test.
Det er altså ingen stor tidstyv. Jeg sier det heller er som en lyktestolpe:
Den er god å støtte seg på, men den lyser bare opp et begrenset område.
Den er nyttig til å samle inn informasjon som gir oss et helhetsbilde.
Nå fikk vi f.eks. se at leseferdigheten blant gutter synker, at
skjermbruken øker, og at leselysten stuper. Det er interessant å
se hvordan vi ligger an i forhold til andre land med høy eller lav
innvandring.
Hvorfor er ikke
Senterpartiet interessert i å få den informasjonen?
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:03:06 ] : Senterpartiet er
definitivt ikke imot å få kunnskap om innholdet i skolen, men vi
mener det finnes en rekke andre måter å gjøre det på enn gjennom
snevre tester som PISA. Til og med kunnskapsministeren innrømmer
at det ikke gir et helhetlig bilde. Da er det viktig at vi tar innspillene
om at lærerne opplever at det er for mye test- og pressjag i skolen.
Det blir for lite tid til å prioritere elevene og den oppfølgingen
de ønsker å ha i sentrum.
Elevene melder
også om at tester og press påvirker dem negativt i hverdagen. Vi
ser nå at i den utredningen regjeringen har lagt fram for skolestart,
er faktisk det å skape trygge elever og trygge relasjoner noe av
det viktigste skolen kan satse på og bruke tid på. Det ønsker vi å
ta på alvor og sette av tid og ressurser til – tillit til læreren,
tillit til eleven, framfor tid på snevre tester.
Grunde Almeland (V) [10:04:09 ] : Norge deltar i mange viktige
forskningsprogrammer gjennom EØS. EØS-avtalen sikrer også norske
studenter mulighet til å ta utdanning over hele Europa. EØS-midler
og -regelverk bidrar også til å utvikle forskningsmiljøene våre
og gjøre dem mer attraktive. Forskning er internasjonalt, og ofte
får vi mer til når vi kan samarbeide om felles løsninger på felles
utfordringer på tvers av grenser. Internasjonalt forskningssamarbeid
er også viktig for å støtte opp under fred og demokrati.
I Senterpartiets
alternative budsjett står det under UD at de ønsker å «fase ut EØS-finansieringsordningene og
innrette dem i tråd med norske interesser». Det kan bety en lite
liberal regning, mildt sagt. I den forbindelse lurer jeg på hva
Senterpartiet egentlig tenker om de EØS-ordningene som Norge nyter
spesielt godt av. Er det slik at de ideelt sett vil oppheve norsk
deltakelse i rammeprogrammer som Horisont 2020 og Erasmus+, eller
er det slik at mangel på eksplisitte kutt i disse ordningene gjør
at også Senterpartiet mener EØS har positive virkninger for Norge?
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:05:14 ] : Jeg er langt på
vei enig i resonnementet Venstre legger fram her, at internasjonalt
samarbeid er ekstremt viktig. Vi ser definitivt verdien av det og
er også glade for i disse brexit-tider at statsråden har vært med
på å ta initiativ til at samarbeidet mellom Storbritannia og Norge
faktisk blir ivaretatt uavhengig av framtiden og forholdet de har
til EU. De er faktisk en av våre viktigste samarbeidspartnere og
handelspartnere.
I tillegg mener
jeg det blir å begrense bildet hvis det er EØS og EU som er området
vi vil samarbeide med. Senterpartiet ser goder i å samarbeide med
USA, Australia eller andre deler av verden hvor vi kan hente inspirasjon
og faglig samarbeid.
Når det kommer
til Horisont 2020, skal det fornyes nå. Noen av oss var så heldige
at vi fikk lov til å reise til Brussel for å høre mer om dette.
Det er klart at det er viktig å ivareta det gode samarbeidet som
er, men vi kan ikke gjøre det for enhver pris. Vi må faktisk også
vurdere hva Norge får igjen, kost–nytte.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:06:24 ] : Senterpartiet gir statsråden
i budsjettinnstillingen velfortjent ros for at den nye læreplanen
legger opp til at eleven skal forstå temaer og problemstillinger
på tvers av fag- og kunnskapsområdene. Samtidig uttrykker partiet
seg kritisk til at implementeringen mangler tilstrekkelig finansiering.
Jeg har stor forståelse for at innføring av ny læreplan koster.
Derfor ligger det også en kvart milliard i budsjettet for neste
år nettopp med det som formål. Det kunne helt sikkert vært behov
for enda mer.
Da blir det litt
underlig at Senterpartiet i sitt forslag foreslår et betydelig kutt
i både Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets, Udirs,
budsjetter for neste år – viktige instanser for nettopp å innføre
læreplanen. Hvordan er det mulig å kritisere regjeringen for mangel
på midler og deretter selv foreslå et kutt? Eller: Hvis Senterpartiets
kutt ikke var ment å ramme fagfornyelsen, kan vi kanskje få en forklaring
på hvilke aktiviteter som nå skal tas vekk gjennom de kuttene Senterpartiet
foreslår?
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:07:25 ] : Det er en helt
bevisst prioritering fra Senterpartiets side at vi heller vil bevilge
midler til folk i førstelinjen framfor til byråkrater som sitter
på kontor. Det er helt bevisst at vi mener det er lærerne i klasserommene
som faktisk må ta den største jobben med å innføre dette i august
2020. Det er faktisk de som skal stå og undervise i emner med helt
nye kompetansemål, en helt ny innretning, helt nye tverrfaglige
temaer. Jeg synes egentlig det er synd at Kristelig Folkeparti ikke
ser det behovet den enkelte lærer har i det enkelte klasserom. Partiet
har jo selv vært en sterk forkjemper for en lærernorm, og Senterpartiet mener
at lærertetthet faktisk er noe av det viktigste for god læring i
klasserommet. Men da må man også anerkjenne hva de lærerne har tid
og kompetanse og mulighet til å drive med, bl.a. ved innføring av
nye læreplaner. Det er helt avgjørende for at det skal bli en suksess.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Mona
Fagerås (SV) [10:08:38 ]: «Jag har aldrig slutat tro» på et
samfunn med like muligheter for alle. Lik rett til utdanning er
en av grunnpilarene for å skape dette samfunnet. Det jeg ikke kan
forstå, er at noen vil gi de rikeste kortsiktige skattekutt istedenfor
langsiktige investeringer i utdanning, forskning og oppvekst – for
de mange og ikke for de få.
Det starter allerede
i barnehagen. Nok voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen
til gode barnehager – en barnehage der alle blir sett og hver enkelt
får omsorg og oppmuntring. Skal vi få til dette rundt omkring i
alle norske barnehager i hele landet, må den nasjonale bemanningsnormen
i barnehagen fullfinansieres. Og hvis det fantes «bara du och jag»,
ville jeg fortalt om SVs visjon, at alle barn skal ha mulighet til
å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Dessverre fungerer
regjeringens behovsprøving svært dårlig, og ingenting tyder på at
de som trenger det mest, får hjelp av regjeringens politikk. Videre
skal minimum 50 pst. av de ansatte i barnehagene ha barnehagelærerutdanning og
minimum 25 pst. ha relevant fagbrev.
Gjennom mange
år har jeg vært så heldig å høre den stille summingen av barn som
lærer, lykkes og trives i norske klasserom. Dette har gjort mitt
politiske engasjement for en mer praktisk og aktiv læring, for leken,
for den fysiske aktiviteten og for dybdelæringen til en stor og
«levande orkan» – for heldagsskolen, som er en skoledag bedre tilpasset
livet folk lever i dag.
«Ingenting kan
hindra mej» i å kjempe for skolemat og at elevene får hjelp til
leksene av læreren sin. Og hvis det fantes «bara du och jag», ville
jeg fortalt om en heldagsskolereform for læring, sosial utjevning
og folkehelse, og om den nye skoledagen, som også gir en bedre familiehverdag.
«Det är dags»
for ministeren å ta ansvar for lærernormen. Kvalifiserte lærere
er en forutsetning for å lykkes med SVs visjon om at alle barn skal
lære, lykkes og trives i norske klasserom. Læreren er den viktigste
enkeltfaktoren for læring i skolen. Vi trenger en nasjonal satsing
på flere lærere i skolen, men under denne regjeringen har andelen
ufaglærte som underviser i grunnskolen, økt med 40 pst., noe som
betyr at barn og unge blir undervist i 1,5 millioner skoletimer
av personer som ikke er utdannet lærer. Jeg har hørt at Utdanningsforbundet
sågar opererer med enda høyere tall. Dette må være nedslående for
regjeringspartiet Høyre. Mens SV bevilger penger til å rekruttere
og beholde flere lærere, og nok lærere med spesialpedagogisk kompetanse,
føles det som om regjeringspartiene bare sitter stille i båten og
håper på at orkanen skal gå over.
Frafallet i den
videregående skolen er noe annet som bekymrer. Frafallet er størst
på yrkesfag og blant guttene. «Ingenting kan hindra mej» i å kjempe
for tiltak som vil øke gjennomføringsgraden på yrkesfag. Og om det
fantes «bara du och jag», ville jeg snakket om flere lærere i videregående
skole – ja, en ny lærernorm i videregående skole og viktigheten
av skolehelsesøstre og utstyrspakker for videregående skole.
Jeg er altså «fångat
av en stormvind» av engasjement for norsk skole. Norske lærere,
elever og foreldre fortjener intet mindre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marianne
Synnes Emblemsvåg (H) [10:13:25 ]: I SVs budsjett er en av
de viktigste satsingene én ekstra time med praktisk-estetiske fag.
Å utvide skoledagen med én time for alle trinn i grunnskolen vil
koste den nette sum av 11,5 mrd. kr i året. SV har satt av 100 mill.
kr til dette tiltaket. Enkel hoderegning sier oss at da vil bare
25 av 2 830 grunnskoler få finansiert denne satsingen. Videre settes
det av 50 mill. kr til fysisk aktivitet i skolen, noe som vil gi
hele 29 skoler én ekstra time på en skoledag. Hva med resten? Det
ser ut for meg som om dette er et budsjett for de få, og ikke for
de mange.
Mitt spørsmål
til representanten Fagerås er derfor: Hvor mange timer praktisk-estetiske
fag og fysisk aktivitet i uka ligger det egentlig i dette budsjettforslaget,
og hvilke skoler og klassetrinn skal tilgodeses?
Mona Fagerås (SV) [10:14:32 ] : I motsetning til Høyre investerer
vi faktisk penger, og vi bruker penger og har lyst til å satse på
disse fagene, for vi mener det er viktig for elevene å ha tilbud
utover bare det teoretiske. Forskning viser jo at undervisningen
er blitt altfor teoretisk, og da er det nettopp disse fagene man
må satse på. Og hva er det framtiden trenger? Hva er det vi trenger
når vi skal erstatte oljesamfunnet? Jo, vi trenger kreative elever.
Derfor satser vi, og vi starter med et løft for de praktisk-estetiske
fagene. Vi har vel snakket om at vi kanskje må starte med én time
på ett skoletrinn, men dette er jo en opptrapping, og det er jo
ikke sånn at Høyre heller har fått til alt som var deres mål, i
løpet av det første året de satt i regjering.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [10:15:34 ] : Nei, Høyre satser
jo også på disse fagene, som representanten Fagerås vet, men et
av SVs store mål er jo å innføre heldagsskole i Norge, og så er
det satt av bare 330 mill. kr. Det er 116 000 kr til hver skole
og 519 kr til hver elev.
Når SV vil innføre
22 mrd. kr i økt skatt, er det jo kun smuler SV bruker på sitt viktigste
løfte, som jo ikke gir mange timer med kultur, sang og fysisk aktivitet.
Har representanten oversikt over antall skoler som får heldagsskole
med SVs store satsing i årets budsjett, og hvor mange milliarder
SV må øke skattene med framover? Og hvor skal det tas fra når Norges
viktigste næring er lagt ned og næringslivet er radbrekket av det
økte skattepresset? For folk flest skal jo ikke merke skattepresset?
Mona Fagerås (SV) [10:16:27 ] : Det er litt underlig å bli
beskyldt for at vi overlater til kommunene ansvaret for opplæringen
i norsk skole når vi i sak etter sak etter sak får beskjed fra Høyre
om at dette er det opp til kommunene å fikse. Det er det svaret
Høyre gir, bl.a. når det gjelder bemanningsnormen. Vi har tidligere
i dag hørt om de store utfordringene barnehagene har med å innføre
en bemanningsnorm, som Høyre innfører uten å finansiere den. Så
da blir dette litt merkelig.
Vi setter av, som representanten
selv sier, 330 mill. kr til en heldagsskolereform. Det er 330 mill.
kr mer enn det Høyre gir til en heldagsskole og til disse viktige
fagene, som vil bety veldig mye for framtiden til norsk næringsliv.
Roy Steffensen (FrP) [10:17:39 ] : Under
budsjettdebatten i fjor kritiserte jeg Arbeiderpartiet og SV for
at de gikk ut og kritiserte økningen i makspris i barnehager, men
uten å legge det inn i sine alternative budsjetter. De kritiserer
som om de selv er tilbake på 2013-nivå. Arbeiderpartiet har tatt
inn over seg kritikken fra i fjor og gjort endringer i sitt alternative
budsjett, men jeg registrerer at selv om SV har en betydelig større
økning i skatter og avgifter, klarer de ikke å finne de samme pengene
som Arbeiderpartiet. Så jeg bare lurer på hvordan SV føler det nå
som Arbeiderpartiet har blitt det foretrukne partiet for velgere
på venstresiden når det kommer til barnehagepolitikk?
Mona Fagerås (SV) [10:18:21 ] : Det er veldig mye vi må gjøre
for barnehagene. Blant annet er en av de viktigste reformene for
SV å sørge for at vi får kvalitet inn når det gjelder de ansatte
i barnehagene. Derfor er målet for oss at 50 pst. av de barnehageansatte
skal være pedagoger.
Det er riktig
at både Fremskrittspartiet og SV har store lovnader med hensyn til
makspris, men det løpet Fremskrittspartiet har kjørt i regjering,
synes jeg ikke representanten skal stå her og være spesielt stolt
av.
Så er jeg helt
sikker på at den dagen SV kommer i regjering sammen med Arbeiderpartiet,
skal vi bli enige om å sørge for at maksprisen i barnehagene går
mye mer ned enn det Fremskrittspartiet har klart i regjering.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:19:21 ] : I budsjettinnstillingen
viser SV til at mange universiteter og høyskoler opplever mindre
forutsigbarhet med hensyn til finansiering. Samtidig foreslår SV
et kutt på 326 mill. kr til kristne private høyskoler, uten noen
nærmere begrunnelse. Man foretar tilsynelatende et vilkårlig kutt, stikk
i strid med vedtatte retningslinjer for offentlig støtte til private
høyskoler, og også i strid med de budsjettforslagene SV støttet
da partiet var i regjering.
Spørsmålet mitt
er: Er det de private høyskolene med ideelle formål SV vil til livs,
fordi en ønsker at det offentlige skal være enerådende på området,
eller er det en motstand mot alt som har et livssynsformål der det kristne
verdigrunnlaget er utgangspunktet for høyskoledriften, som er begrunnelsen?
Mona Fagerås (SV) [10:20:11 ] : Det er tydelig at det er noen
høyskoler som har en rik onkel i regjering. For mens alle andre
i universitets- og høyskolesektoren har opplevd kutt på kutt på
kutt på kutt på kutt på kutt seks år på rad – vi snakker om 1,3 mrd.
kr i kutt for resten av sektoren – så har altså disse seks høyskolene
levd herrens glade dager med Kristelig Folkeparti som samarbeidspartner
og nå i regjering. Kristelig Folkeparti skal ikke vøre å komme gråtende
til meg for disse seks høyskolene, all den tid de ikke løftet en
finger for å hjelpe til da en hel kommune i Nordland, mitt hjemfylke,
sto i brann.
Presidenten: Med det er
replikkordskiftet omme.
Guri
Melby (V) [10:21:24 ] : I dag skal vi vedta noe av det aller
viktigste for å sikre ungene våre den friheten og de mulighetene
de fortjener i framtiden, nemlig kunnskapsbudsjettet. Venstre har
lenge hatt skole som et hovedsatsingsområde, for uansett hva spørsmålet
er, er svaret kunnskap. Fullført skolegang er også det aller, aller
viktigste for å sikre ungene våre sosial mobilitet – muligheten
til å skape seg et bedre og friere liv, uavhengig av bakgrunn.
Kunnskap og kompetanse
utgjør viktige grunnlag for demokrati, for verdiskaping og for livskvalitet.
Gode barnehager, en god skole og tilgang på utdanning er med på
å myndiggjøre hvert enkelt menneske. Og selv om vi har utfordringer
i skolesektoren – det er fortsatt for mange elever som ikke får
utbytte av undervisningen, vi har fortsatt behov for å rekruttere
flere både til lærerutdanning og til skolesektoren, vi må fortsatt
få guttene til å lese mer og bedre – «er jeg en optimist». «Jeg vet
det går bra til sist», særlig så lenge Venstre er tungt representert
i KD.
Venstre har vært
med på å utforme et budsjett for 2020 som svarer på noen av de viktigste
utfordringene i utdanningssektoren: Vi vil utjevne kvalitetsforskjellene i
skolen og legge til rette for at hver enkelt elev ses og løftes.
Derfor fortsetter vi satsingen på etter- og videreutdanning av lærere
og på lærerspesialistordningen. For vi vet at læreren er en av de
mest avgjørende faktorene for å sikre barn læring og trivsel. Det
er viktig med høy kompetanse i alle ledd i skolen. Det er derfor
Venstre har jobbet målrettet for å rekruttere flere til læreryrket
og for å løfte både statusen og kompetansen.
Vårt mål er at
alle elever skal ha kvalifiserte lærere i alle fag, hver eneste
dag. Derfor har vi sørget for at lærerutdanningen har blitt femårig,
og at det stilles strengere krav til dem som søker seg inn på lærerutdanningen. Sammen
med de andre regjeringspartiene gjennomfører vi også et historisk
løft for etter- og videreutdanning for alle lærere, slik at alle
som er i klasserommene, har den kompetansen de trenger, innen 2025.
Og satsingen gir resultater. Nå er det mer enn 34 000 lærere som
har fått tilbud om videreutdanning siden 2014. Vi fortsetter satsingen
i 2020, og lærerne sier at det funker.
For Venstre er
det også viktig at vi greier å beholde de gode lærerne i skolen.
Klasserommet må være et utviklende og interessant arbeidssted, hele
karrieren. Derfor har vi åpnet for å gi lærerne flere karriereveier
og muligheter til å spesialisere seg. Én av disse ordningene er lærerspesialistordningen.
En lærerspesialist får videreutdanning og skal være faglig oppdatert
på forskning og fagdidaktikk på sitt område i tillegg til å bruke
sin kompetanse til å være med på å utvikle hele skolen. Slik løfter
man den enkelte lærer og gir den enkelte lærer en mer meningsfull
hverdag, men samtidig utvikler vi sterke fagmiljøer og hever kvaliteten
i skolen. Nå retter vi også en tydelig satsing inn mot begynneropplæring
for å styrke tidlig innsats og opplæringen i grunnleggende ferdigheter
som lesing, skriving og matematikk.
Dette er noe regjeringen
har satt av 200 mill. kr til til neste år, slik at alle skoler skal
få tilgang på en spesialist. Denne ordningen vil altså Arbeiderpartiet
og Senterpartiet rasere ved å kutte mesteparten eller halvparten
av bevilgningen. Mens regjeringspartiene jobber målrettet med det
vi vet funker, nemlig flere lærere med god kompetanse, satser opposisjonen
på tiltak som ingen trenger, men som alle skal få, f.eks. gratis
skolemat.
Venstre og de
andre regjeringspartiene vil også bruke 250 mill. kr til læremidler
i forbindelse med fagfornyelsen i 2020. Dette er en av de største
endringene i norsk skole, det er i hvert fall den største siden
Kunnskapsløftet, og alle fagene får nye læreplaner med mål om å
forberede elevene best mulig for framtiden.
Endringene i samfunnet
skjer fort. Derfor må det være et hovedmål for skolen å sette hver
enkelt elev i stand til å delta aktivt i et samfunn og i et arbeidsliv
som hele tiden ser annerledes ut og har nye behov. Det legger fagfornyelsen
godt til rette for. Derfor er det også ekstra merkelig at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker store reduksjoner i bevilgningene til Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet, to viktige ressurser i implementeringen
av læreplanene. Er det ett år det er kritisk, er det akkurat neste
år.
Vi vil sikre alle
tilgang til de viktige fellesarenaene som ruster barna for skolen,
og som støtter opp under læring og trivsel, ved å inkludere flere
gjennom målrettede ordninger som funker. Fra neste år blir SFO billigere
for de 1.- og 2.-klassingene som har minst, og gratis for eldre
elever som har særlige behov. Dette er første gang noen tar tak
i SFO-prisene nasjonalt. Samtidig fortsetter selvsagt ordningen
med gratis kjernetid i barnehagen for barn fra familier med dårlig
råd, helt fra de er to år gamle. Ikke minst får de barna som trenger
det aller mest, nemlig små barn på asylmottak, også tilgang på gratis
barnehage.
For Venstre handler
utdanningspolitikken om å se enkeltmennesker og sørge for at alle
har frihet til å ta utdanning og delta i samfunnet, uavhengig av
hvem foreldrene er, hva de tjener, eller hvor de kommer fra.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) [10:26:36 ] : Representanten Melby
sa seg tilfreds med alle de store utfordringene som Venstre i regjering
sørger for å løfte. Jeg vil ta opp noe som Venstre i regjering ikke
har klart å løse, og som er en stor utfordring, nemlig studentboliger.
Det er blant de viktigste tiltakene for studentenes økonomi og velferd,
men til tross for store udekkede behov er regjeringens måltall for
studentboliger for lavt, og det er ikke blitt større de to siste
årene. Boligbyggingen følger verken etterspørselen eller Stortingets
vedtak. Arbeiderpartiet savner en aktiv oppfølging fra statsrådens
side for å sikre at boligene som er vedtatt, blir bygd. I fjor endte
det som kjent med at en god del av pengene ble trukket tilbake av
regjeringen.
Vi vet at studentsamskipnadene
står på, men de understreker at veldig mange krav vanskeliggjør
en realisering av boligprosjektene. Nå har det kommet nye og velfunderte
klimakrav. Da vil jeg høre: Hva vil Venstre gjøre for at disse kravene
ikke skal bremse nye boligprosjekter?
Guri Melby (V) [10:27:46 ] : Takk for spørsmålet. Bygging av
studentboliger har vært høyt prioritert av Venstre i mange år –
og av regjeringen. Det har også vært det tydeligste kravet fra studentene
at vi satser på å bygge studentboliger, og at vi innfører elleve
måneders studiestøtte. Begge deler har regjeringen prioritert høyt
og levert på. Det har aldri vært bevilget så mye penger til studentboliger
som under den nåværende regjeringen. Utfordringen har vært, som
også representanten peker på, faktisk å få realisert alle disse
byggene som vi bevilger tilskudd til. De grepene regjeringen har tatt,
har bl.a. vært å heve grensen for hvor dyr bolig man kan bygge –
noe som bør gjøre det lettere å få realisert flere boliger i årene
framover.
Jeg mener at vi
er nødt til å ta tak i dette området. Det har nok tatt litt tid
for samskipnadene å omstille seg til et så høyt utbyggingstempo
som det denne regjeringen, i motsetning til den forrige, har lagt
opp til. Jeg tror vi må se på alle virkemidlene vi kan ta i bruk
for å sikre at vi faktisk får realisert de byggene som regjeringen
fortjenstfullt har bevilget penger til.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:28:59 ] : Jeg vil fortsette
med studentboliger, for antall studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader
er fortsatt altfor høyt. Senterpartiet vil i dette budsjettforslaget
følge opp målsettingen om 20 pst. dekningsgrad ved å øke antall
boenheter i 2020 med 500 utover regjeringens forslag. Samtidig ser
vi at regjeringens innretning på tilskuddet ikke klarer å fange
opp enorme behov for rehabilitering, samtidig som det er begrensninger
i kostnadsrammen. Mener representanten Melby at arbeidet med å ta
tak i problemene med finansieringen går fort nok? Eller er hun enig
i studentenes kritikk – at studentboliger må bli prioritert enda
høyere, og at tiltak for bygging må på plass enda raskere?
Guri Melby (V) [10:29:48 ] : Jeg skulle gjerne sett at vi hadde
greid å få opp tempoet enda mer i byggingen av disse studentboligene.
Jeg mener at regjeringen for så vidt har gjort jobben, i og med
at man har satt av penger til tilskudd til studentboliger. Utfordringen
med at vi ikke greier å få realisert dette tilskuddet, er ganske sammensatt.
Det handler bl.a. om kommunenes evne til å regulere fort nok. Det
handler om samskipnadenes evne til å snu seg rundt og faktisk få
realisert de boligene vi trenger. Og så er det også et faktum at
der behovet ofte er størst – ikke alltid, men ofte – er i pressområder, der
det også kan være veldig dyre tomtepriser. Der kan også kommunene
bidra til å sikre at samskipnadene får tilgang på en lettere måte.
Jeg tenker at
dette er et område der vi trenger å tenke litt nytt, og der vi må
se på nye tiltak som kan bidra til at vi får realisert enda flere
studentboliger. For eksempel er det å sikre det som et eget reguleringsformål
noe Venstre har jobbet med, og jeg håper at regjeringen fortsatt vil
ha et høyt trykk på dette arbeidet framover.
Mona Fagerås (SV) [10:31:03 ] : Venstre skryter ofte av at
de har gjort veldig mye for at alle barn skal kunne gå i barnehage,
og de påstår at de deler SVs visjon om at alle barn skal ha mulighet
til å gå i barnehage uavhengig av foreldrenes inntekt. Dessverre
fungerer Venstres løsning veldig dårlig. Behovsprøvingen har vist
seg å ikke fungere. Tall jeg har sett, viser at bare 16 pst. av
de som har krav på redusert foreldrebetaling, får det. Er representanten
fornøyd med ordningen? Viser ikke dette tallet at Venstre kanskje
må tenke seg om når det gjelder behovsprøving?
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Guri Melby (V) [10:31:49 ] : Først vil jeg si at jeg har stor
respekt for den jobben som SV gjorde med barnehageløftet tidlig
på 2000-tallet – det å sikre at alle faktisk fikk en lovfestet rett
til plass. At vi fikk en massiv utbygging både fra kommunene og
fra private utbyggere, har vært en av de største velferdsreformene,
og det skal SV ha stor ære for. Men en annen ting som SV da gjorde, var
å prioritere veldig høyt å sette ned prisen for absolutt alle. Jeg
tror det var riktig på det tidspunktet, for det var veldig høye
priser mange steder. Nå er det sånn at de fleste betaler rundt 3 000 kr
for en barnehageplass, som er en relativt rimelig pris. Samtidig
har vi sett at den prisen var en terskel for mange med lav inntekt.
Da ville vi heller få til en ordning der vi fjernet den terskelen
for familiene som har lav inntekt, istedenfor å bruke mange milliarder
på å kutte prisen enda litt mer for alle oss som har god råd.
Jeg skjønner ikke
helt hvor representanten har tallene fra. De tallene jeg har, sier
at over 26 000 unger benytter seg av ordningen med gratis kjernetid,
og vi har mange forskningsrapporter som sier at dette funker. Det
gjør at flere innvandrerbarn går i barnehage. Det gjør også at de
lærer mer når de begynner på skolen, og at de får bedre norskkunnskaper.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:33:15 ] : Kristelig Folkeparti
vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår
kristne og humanistiske kulturarv. Dette grunnlaget tar utgangspunkt
i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige
ansvar for hverandre og i ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag
for kommende generasjoner. De beste investeringene vi da kan gjøre,
er å investere i barns kunnskap og oppvekst.
Barnehagen skal
være et trygt og godt sted for små barn å være – et sted der barnet
får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse. Ja,
det skal være litt «voi, voi» i barnehagen. Det aller viktigste
for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen
og rett kompetanse. Derfor er vi i Kristelig Folkeparti fornøyd
med våre gjennomslag for bemanningsnorm og økt pedagogtetthet i
barnehagen.
Barnehagene representerer
mangfold, både innad i den enkelte barnehage og også i form og eierstruktur.
Vi heier på mangfoldet og har forventninger til regjeringens videre
arbeid med å sikre de ideelle barnehagene og de enkeltstående barnehagenes
bærekraft for framtiden.
Da skolealderen
ble senket fra sju til seks år, ble barna våre lovet en hverdag
med bruk av lek som læringsmetode. Overgangen til skolebenken skulle
gjøres så god som mulig, med små elevgrupper og gode lærerressurser.
Ja, pedagogikken skulle hente det beste fra barnehage og skole.
Det var også bakgrunnen for Kristelig Folkepartis initiativ til
å få en evaluering av seksårsreformen. Den innhentingen av kunnskap
om seksåringene i skolen som Kunnskapsdepartementet nå har gjort, har
helt tydelig gitt seg utslag i omleggingen av begynneropplæringen
med mer vekt på lek som læringsmetode, som den nye læreplanen nå
legger opp til. Slik sikrer vi skolen som en arena som anerkjenner
forskjellene i modenhet, interesser og evner. Dette vil være en
skole som tar seksåringene på alvor. Kristelig Folkeparti har også
forventninger til at den siste delen av rapporten som Stortinget
bestilte om evaluering av seksårsreformen, som kommer senere, kan
bidra videre med ny kunnskap.
En lærer må ha
tid til å se og støtte hver enkelt elev. Høyere lærertetthet gir
mer tid til hver elev og bedre muligheter til tilpasset opplæring
for å gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Derfor
har Kristelig Folkeparti konsekvent prioritert flere lærere gjennom
flere år og er glad for gjennomslaget om en nasjonal lærernorm,
som hele regjeringen står bak.
Høy lærertetthet
må starte fra 1. klasse, slik at en tidlig kan sette inn ekstra
hjelp der det trengs. Tidlig innsats-meldingen Tett på tar nettopp
helheten i skoleløpet på alvor på en ny måte og legger fram gode
løsninger til viktige forbedringer gjennom tiltak tettere på den
enkelte elev. Med denne meldingen ved siden av en historisk satsing
på en lovfestet lærernorm sikrer regjeringen nå at alle elever skal
få lik tilgang til skolen viktigste ressurs, nemlig læreren. Dette
skaper skoler som ivaretar hele mennesket.
Som et viktig
supplement til den offentlige skolen finner vi friskoler som med
alternativ pedagogikk eller et livsynsmessig grunnlag beriker utdanningsmulighetene
i Norge med et større mangfold. Friskolene gir foreldre rett til
å velge opplæring for sine barn i tråd med egen overbevisning. Dette
er et viktig demokratisk prinsipp og gir friskolene en egenverdi
som må tas vare på. Med sitt bidrag til den norske utdanningen ser
vi at innovasjon, mangfold og kvalitet ivaretas på en god måte.
Regjeringen gjennomfører
nå en stor skolereform når vi igangsetter implementering av et lengre
planlagt løft og full revisjon av læreplanene. Slik vi i Kristelig
Folkeparti ser på det, har skolen et dobbelt samfunnsoppdrag: Den
skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplæringen som bl.a.
handler om respekt for mennesker og natur og det å verdsette mangfold
og likeverd, kommer nå tydeligere fram i alle fagene. Fra anbefalingene
gjort fra fagplanutvalgene er det gjort gode forbedringer, ikke
minst i KRLE-faget. Dette viser godt håndverk av en statsråd som
makter å ta prinsippene om dybdelæring på alvor, redusere antall
kompetansemål og la skolens verdigrunnlag få prege alle skolens
fag.
Det bevilges i
neste års statsbudsjett også friske midler til implementering av
de nye læreplanene, og vi er glad for å ha sikret friskolene som
skal levere jevngode læreplaner med det offentlige, en mindre bevilgning
til deres nødvendige arbeid med nye og reviderte læreplaner. «Adjø».
(Munterhet i salen.)
Presidenten: Og
om det skulle vera nokon tvil, vil presidenten meina at «voi, voi»
i denne samanhengen er eit parlamentarisk uttrykk.
Det vert då opna
for replikkordskifte.
Martin Henriksen (A) [10:38:24 ] : Regjeringa vil nå forby
fylkene å organisere skolestrukturen og inntaket til videregående
skoler slik de mener er best, gjennom såkalt fritt skolevalg. Det
er jo Kristelig Folkeparti egentlig imot. Årsaken til at Kristelig
Folkeparti egentlig er imot det, er kanskje at det er et virkelighetsfjernt forslag.
For når regjeringa foreslår to modeller, enten fritt skolevalg i
hele fylket eller fritt skolevalg i såkalte inntaksregioner, betyr
det at alle fylkene da må ha to like utdanningsprogrammer i hver
inntaksregion, f.eks. to kokkelinjer eller to naturfaglinjer. Det
er helt urealistisk å få til i mange fylker, f.eks. i Troms eller
i Nordland. Det er ikke realistisk å få til, bl.a. fordi man ikke
vil ha råd til det, særlig når regjeringa kutter i budsjettene.
Mitt spørsmål
til Kristelig Folkepartis representant er rett og slett om Kristelig
Folkeparti har vært med på vurderinger i regjeringa og sett vurderinger
av om regjeringas to modeller realistisk lar seg innføre i alle
landets fylker.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:39:36 ] : Vårt utgangspunkt for
det forslaget som nå er på høring, har vært at en skal sikre elevenes
rett til å kunne velge skole, samtidig som en ivaretar hensynet
til en desentralisert skolestruktur. Det å velge fritt er jo en
verdi i seg selv, som hele tiden må balanseres opp mot behovet en
skoleeier har for å kunne opprettholde en desentralisert skolestruktur.
Vi vet at de videregående skolene er viktige kompetansesentre der
de er plassert. Derfor må en også sikre at en kan ta vare på den
strukturen en har i dag, for å kunne gi gode tilbud til alle elevene.
Fylkene har jo
også fått ansvaret for kompetansebyggingen i den nye regionreformen,
så her er det flere hensyn som må vurderes opp mot hverandre. Nå
er de forslagene som er fremsatt, ute på høring. Så vil vi lytte til
de høringsresultatene som kommer inn, før en tar endelig stilling
til hvordan denne modellen skal se ut.
Martin Henriksen (A) [10:40:35 ] : Hvis en skal være helt presis,
burde ikke betegnelsen være fritt skolevalg, men karakterbasert
opptak, for det er karakterene som avgjør hvor elevene får plass.
Noen får plass der de ønsker, mens mange må reise kanskje i timevis
for å få plass på den linja de ønsker å gå på. Det er en trussel mot
distriktsskolene, og det blir et ufritt skolevalg for veldig mange
elever. Det er det som skjer når man tvinger alle fylker til å følge
samme modell. Representanten Grøvan kjenner jo Høyres og Fremskrittspartiets
representanter bedre enn meg. Dette er den type overstyring som
de partiene misliker sterkt i andre sammenhenger. Og jeg er ganske
sikker på at dersom Kristin Halvorsen som kunnskapsminister i en
rød-grønn regjering hadde påbudt alle fylker å følge samme modell
for inntak, altså forbudt dem å kunne organisere det slik de selv
ville, ville representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet gått
i fistel. Det er også en veldig dårlig oppfølging av regionreformen,
der argumentet var økt lokaldemokrati.
Mener Kristelig
Folkeparti at denne statlige tvangstrøya for alle fylkene er en
klok oppfølging av regionreformen, som hadde som et av hovedargumentene
å sikre økt lokaldemokrati?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:41:48 ] : Det er helt riktig
som Henriksen sier, at noe av poenget med regionreformen var å styrke
lokaldemokratiet, og derfor har fylkeskommunene fått ansvaret for
kompetansebygging i de nye regionene.
Vi tror at når
vi får gått gjennom høringsresultatene og sett på synspunktene som
er kommet på de to modellene, skal det være mulig å få til en modell
som sikrer elevene muligheten til å gjøre sine valg på et friest
mulig grunnlag, og som også skal ivareta en desentralisert skolestruktur.
Vi ser helt klart og tydelig behovet for og betydningen av å ha
en struktur som gjør at alle fylkene får muligheten til å ha videregående
skoler, til å kunne gi tilbud til de elevene som bor i nærheten.
Dette må balanseres opp mot hverandre, og så vil vi konkludere når vi
har gått igjennom høringsresultatene og sett på synspunktene og
på hvordan vi kan få dette best mulig til.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:43:01 ] : Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet har stått sammen i flere viktige saker, bl.a. i
arbeidet for lokalt folkevalgt styre. Fylkeskommunene får for 2020
et nulloppgjør økonomisk. Parallelt med en påstått satsing på nye
oppgaver, yrkesfag og nye læreplaner i videregående skole risikerer
vi derfor en massiv nedbygging av linje- og skoletilbud – imot fylkespolitikernes
vilje. Om ikke trang økonomi er nok, kommer i tillegg regjeringens
krav om karakterbasert opptak – som i motsetning til det representanten Grøvan
sier, faktisk ble påstått konkludert i utdanningsnytt.no for to
dager siden av statssekretæren i departementet.
Hvorfor aksepterer
nå Kristelig Folkeparti å pålegge alle en tvangstrøye med karakterbasert
opptak til videregående skole, og hvordan tenker Kristelig Folkeparti at
skolen skal ivareta de elevene som strever, når de nå bli presset
bort fra nærskolen sin?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:43:57 ] : Som jeg allerede har
sagt i to svar, er det ikke konkludert endelig med tanke på hvordan
denne modellen skal se ut. Som sagt, for Kristelig Folkeparti er
det viktig å få en balanse mellom en desentralisert skolestruktur
og muligheten til å kunne gi eleven friest mulig valg.
Så ser vi også
faren ved at hvis det blir et helt fritt valg for eleven, kan dette
bli fritt for noen og ikke fritt for alle, i tillegg til at dette
også kan være en trussel mot skoler som ligger i distriktene og
har et begrenset grunnlag for opptak. Men som sagt: Det å velge
selv, mest mulig fritt for den enkelte elev, er også en viktig verdi.
Så her må vi prøve å balansere ulike hensyn mot hverandre for å
få til en løsning som kan tilgodese både eleven og også ta vare
på regionen – som har ansvaret for kompetanse på dette området.
Karin Andersen (SV) [10:45:03 ] : Det som Kristelig Folkeparti
nå ser ut til å gå inn for, er karakterbasert opptak, og det er
ikke fritt. Det er forkjørsrett for noen, for dem som er født på
solsiden – ikke for dem som er født med stein i skoa. Det vil også
tvinge ungdom til å se enda mer på hverandre som konkurrenter –
ikke som medelever og medmennesker. Det sier litt om menneskesynet
i et slikt system. Hvis det skal være fritt for alle, må det i så
fall være fritt for alle – og det er ingen av de systemene vi nå
har snakket om.
Overstyring og
tvang av verste sort, sier nestleder Ingelin Noresjø i Kristelig
Folkeparti. I tillegg funker det ikke i distriktene, slik som flere
har vært inne på. Det som er helt sikkert, er at de som sliter,
vil tape. Innser Kristelig Folkeparti at et slikt system vil gjøre
det vanskeligere å velge for de elevene som sliter, og tror man
at flere av dem vil gjennomføre hvis de må gå inn på opplegg de
ikke ønsker?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:46:11 ] : Jeg tror det er veldig
viktig, som representanten Andersen antyder, og nødvendig å få til
både en skolestruktur og en skolegang som kan ta vare på alle elevene
på best mulig måte, uansett hvilke forutsetninger de har.
Den ordningen
som nå er ute på høring, om hva slags modeller en skal velge, har
som hensikt å balansere en desentralisert skolestruktur med en større
mulighet for at elever skal kunne velge. I dag er dette veldig forskjellig
fra fylke til fylke. Noen har allerede praktisert fritt skolevalg,
andre har én struktur første året og en annen struktur – kanskje
– de to siste årene. Vi tror det er viktig, uansett hva slags modell
en velger, at man får en skole som kan ta vare på alle, og som kan
gi et tilrettelagt opplegg, og ikke lager en skole hvor en produserer
tapere. Det er Kristelig Folkepartis politikk, og det er også regjeringens
politikk. Det vil vi prøve å sørge for uansett hva slags modell
en velger her.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:47:35 ] : Regjeringens mål er
å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Det viktigste bidraget vi
kan gi, er en god barnehage og skole som forbereder barn og ungdom
på arbeidslivet, men som også bidrar til å utvikle trygge og aktive
samfunnsborgere.
En god start varer
livet ut. Det viktigste grunnlaget for mestring og læring legges
i barnehagen. Derfor fortsetter regjeringen arbeidet med å øke kvaliteten
og kompetansen i barnehagene. Vi ønsker en mangfoldig barnehagesektor,
og vi vil legge til rette for at alle barn kan gå i barnehage.
Vi viderefører
redusert foreldrebetaling, gratis kjernetid for barn mellom to og
fem år fra lavinntektsfamilier, og vi sikrer at to- og treåringer
i asylmottak får heltidsplass i barnehagen.
I skolen ser vi
at mye går i riktig retning. Elevene lærer mer. De er mer til stede,
og flere fullfører og består. I Elevundersøkelsen ser vi at elever
melder at mobbingen går ned. Det er viktig. Trygge elever som trives,
lærer bedre.
Men det er fortsatt
utfordringer. Mange elever opplever at små problemer får vokse seg
store. Kompetansen er ikke tett nok på barn og ungdom som sliter.
De med de største utfordringene møter ofte ufaglærte assistenter
fremfor voksne med relevant kompetanse. Derfor har vi lagt frem
60 tiltak i stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende
fellesskap. Vi skal flytte kompetansen fra møterom til sandkasse
og klasserom. Vi skal gjennomføre et stort og varig kompetanseløft
for å sikre mer spesialpedagogisk kompetanse i barnehage og skole.
De første skrittene tar vi allerede i budsjettet for 2020.
I november presenterte
jeg de nye læreplanene, Kunnskapsløftet 2.0. Det er den største
endringen i norsk skole siden 2006. Vi fornyer nå skolens innhold. Vi
gjennomfører et verdiløft og legger til rette for at flere elever
skal lære mer gjennom å lære bedre. Med nye læreplaner er det også
behov for nye læringsressurser. Derfor har vi satt av 250 mill.
kr for 2020.
En annen hovedutfordring
er at en stor gruppe elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese,
skrive og regne skikkelig. Det øker risikoen for å droppe ut av
videregående, og veien til ledighet kan være kort. Senest på tirsdag
så vi at den nyeste PISA-undersøkelsen viser at andelen elever med
svake leseferdigheter har økt fra 2015 til 2018. Derfor er det en
hovedprioritering for Høyre og regjeringen å sikre at alle lærer
de grunnleggende ferdighetene. Å lese, skrive og regne er grunnleggende
for annen læring.
De nye læreplanene
er et godt svar på de utfordringene vi ser i PISA-undersøkelsen.
Vi har også fått på plass en plikt for skolene til å gi elever som
blir hengende etter, intensivopplæring i lesing, skriving og regning,
og vi skal sikre alle skoler tilgang til lærerspesialist i begynneropplæring.
Vi vet at lærerens kompetanse betyr mye. Derfor har vi innført kompetansekrav,
vi fortsetter satsingen på etter- og videreutdanning, og vi har
innført en lærernorm som gir flere lærere.
Hva er venstresidens
svar? Jo, samlet ser vi at venstresiden
sier
nei til kunnskap om skolen ved å kutte nasjonale prøver og PISA
senker
kravene til lærerne ved å fjerne kompetansekrav
kutter
i videreutdanning innen kjernefagene norsk, engelsk og matematikk
kutter
lærerspesialistordningen
fjerner
plikten til å gi intensivopplæring til elever som blir hengende
etter i lesing, skriving og regning
Dette tydeliggjør
en forskjell mellom regjeringen og venstresiden i skolepolitikken.
Der vi prioriterer begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter,
ser vi at venstresiden prioriterer alt mulig annet.
I sitt alternative
budsjett foreslår Arbeiderpartiet å kutte 200 mill. kr fra videreutdanning
i de prioriterte fagene norsk, engelsk og matematikk. Med dette
forslaget vil 850 færre nye lærer få fordypning i norsk, matte og engelsk
i året.
Norge har det
beste utgangpunktet for å skape et utdanningssystem der alle mestrer,
lærer og trives. Vi skal fange opp de elevene som synes at skolen
er litt vanskelig, og gi den hjelpen de trenger. Vi skal investere
mer i kunnskap, for det gir mennesker muligheter og bedriftene den
kompetansen som de trenger.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) [10:52:18 ] : Statsrådens historiefortelling
om Arbeiderpartiets budsjett kan vi komme tilbake til, for jeg har
lyst til å ta opp en viktigere sak med statsråden nå.
I går kom det
en dom i Borgarting lagmannsrett, saken til lærer Clemens Saers.
Læreren som ble angrepet av en elev, tapte i går sin sak – kampen
han har ført mot skoleeier og skoleleders ansvar i den typen saker.
Jeg har utfordret statsråden på dette tidligere, og jeg tenker ikke at
vi skal gå inn i enkeltsaken, men med bakgrunn i den dommen som
nå har kommet, tror jeg det blir en del bekymrede diskusjoner på
lærerrom rundt omkring i hele landet i dag. Saken mener jeg i stor
grad handler om hvordan skoleeier og skoleleder skal ta ansvar for
lærernes liv og helse i klasserommet. I sist runde vi hadde i Stortinget,
understreket statsråden at ja, de har et ansvar. Men i lys av denne
dommen som har kommet, ser statsråden også et behov for å gjøre
noe med lovverk og regelverk for å understreke dette i større grad?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:53:23 ] : Dette er et viktig spørsmål
fordi vi er helt avhengig av at lærerne, i likhet med elevene, er
trygge på skolen. Det er viktig for meg å understreke at det er
skoleeier som har hovedansvaret for sine ansatte. Men som jeg også
har svart på et tidligere spørsmål, går vi nå igjennom både regelverk og
behovet for bedre veiledning. Det er ikke et arbeid som er gjort
i løpet av en uke eller to, men det er arbeid som vi har startet
opp, hvor det selvsagt også er naturlig å lytte til dem det angår.
Det gjelder både skoleeiere og lærerorganisasjonene. Så dette er
et viktig spørsmål som vi kommer til å følge videre opp. Lærere
skal være trygge på jobb.
Torstein Tvedt Solberg (A) [10:54:17 ] : Jeg er glad for at
vi er enige om akkurat det – at lærerne skal være trygge på jobb,
på samme måte som elevene. Det var jo full støtte i Stortinget for
endringen i opplæringsloven § 9 a da den ble gjort, men jeg tror
denne dommen viser at det har vært noen utilsiktede konsekvenser
av den endringen i lovverket. Tidligere har statsråden sagt at han
håper at utvalget som skal se på endringene i opplæringsloven, også
tar grep og ser på dette, og det er bra, men det er også en prosess
som vil ta tid. En av de tingene i hvert fall jeg ser for meg som
bør være mulig å gjøre med en gang, er innenfor gjeldende regelverk
å sikre lærerne rett til kontradiksjon i saker som omhandler § 9
a. Det ville vært et viktig skritt i riktig retning for å sikre lærernes
rettssikkerhet i de pågående sakene. Vil statsråden være villig
til å se på den typen endringer i praksis for å sikre lærerne rettssikkerhet?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:55:22 ] : Som jeg har varslet,
ser vi på alle sider. Derfor vil det ikke være naturlig for meg
nå å gå inn i enkeltelementer av den gjennomgangen vi har. Men det
er flere spor her. Det ene handler om veiledning. For noe av den
evalueringen som har vært av § 9 a, viser at det er ulik praksis.
Det kan være mellom fylkesmenn, som har ansvaret for å behandle
klagene, men det kan også være ulik håndtering mellom kommuner.
Derfor er det helt naturlig at vi går igjennom både veiledningssporet
og reguleringssporet og i den sammenheng vurderer hva som eventuelt
kan og bør gjøres for å styrke rettssikkerheten. Det er riktig,
som det vises til, at opplæringslovutvalget kommer med sin utredning
før jul, og da får vi se hva de kommer med.
Men la meg helt
til slutt understreke det generelle bildet: Det er mindre bråk og
uro i norske klasserom, det er et av de positive funnene i PISA.
Lærerne gjør en god jobb med klasseledelse og relasjonsbygging,
og det bidrar til mer tid til undervisning for elevene.
Torstein Tvedt Solberg (A) [10:56:27 ] : Det siste er vi helt
enige om, og jeg synes også svaret fra statsråden om at man gjør
en grundig gjennomgang, er veldig bra. Så håper jeg at han tar med
seg oppfordringen fra oss på Stortinget om at spesielt dette med
retten til kontradiksjon vil være viktig å se på i den prosessen.
Jeg vil gjerne
utfordre statsråden på følgende: Som sagt tror jeg det vil være
mange diskusjoner rundt omkring i norske lærerrom de neste ukene
om hva denne loven – og dommen – betyr. Kan statsråden gi noen signaler
om når denne gjennomgangen eventuelt blir konkludert, når lærerne
kan få noen svar når det gjelder selve opplæringsloven, men kanskje
spesielt dette med retten til kontradiksjon – om det blir i løpet
av vårparten, eller om det er et lengre løp statsråden ser for seg?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:57:17 ] : Vi har jo startet opp
dette arbeidet, men jeg vil ikke nå sette noen tidsfrist på det.
Som jeg allerede har sagt, er det ulike elementer vi må se på. Det
ene er spørsmålet om eventuell veiledning, hvis det er behov for
bedre veiledning av skoleeierne. Det er også noe vi kan gjøre sammen med
KS, som har en viktig rolle i dette, og det er noe som man kan gjøre
i løpet av en kortere periode. Eventuelle justeringer i lov- og
regelverk er noe som tar lengre tid. Jeg vil uansett understreke
viktigheten av at skoleeiere tar en aktiv rolle og jobber med åpenhetskultur.
For lærere må også føle trygghet for å kunne si fra. Det må ikke
være slik at lærere er redde for å si fra av en eller annen grunn.
Skoleeieren og skoleledelsen må gi lærerne trygghet i sin profesjonsutøvelse.
De skal være trygge i klasserommet, på skolen, og de skal ha full mulighet
til å si klart fra hvis det er noe som ikke er greit.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:58:33 ] : Tidlig innsats
og fagfornyelsen ønsker vi velkommen. En gjennomgang av seksårsreformen
har også vært viktig for Senterpartiet, fordi forskere, lærere og
foreldre har vært bekymret for hvordan de yngste elevene har det på
skolen etter at skolestarten ble senket fra sju til seks år. Det
første skoleåret skulle gi rom for lek og tid utenfor klasserommet
og være en myk tilvenning til skolegangen.
Regjeringen kvitterer
ut Kristelig Folkepartis og Senterpartiets forslag i statsbudsjettet
for 2020 ved å vise til forskning som underbygger vår skolekritikk. Forskningen
peker bl.a. på behovet for mer elevsentrert undervisning og rom
for bedre lærer og elev-relasjoner.
Hvordan kan da
regjeringens svar være å innføre kompetansemål i to nye fag i 2. klasse?
Er regjeringen uenig i funnene som forskningen viser?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:59:28 ] : Nå er det sjelden slik
at forskning er entydig. Det hadde vært veldig fint hvis forskning
kunne gi oss ett svar. Ofte er det slik at forskningen peker på
at det er behov for mer forskning.
Jeg mener at de
nye læreplanene er et veldig godt svar på de utfordringer vi ser
i norsk skole. Jeg mener de vil gi en god overgang fra barnehage
til skole. Det vil også gi kommunene en plikt til å sørge for en
god overgang.
Det er en diskusjon
også blant fagfolk om kompetansemål på 2. trinn, eventuelt også
på 1. trinn, kan bidra nettopp til å skape en god overgang. Men
kompetansemål betyr ikke nødvendigvis at det skal være veldig høye
krav, men det kan nettopp være å sørge for at denne overgangen blir
myk.
Så mener jeg,
slik jeg har varslet lenge, og det gjenspeiles også i læreplanene,
at de yngste barna kan lære godt gjennom lek. Jeg er glad for at
det er tatt godt imot. Samtidig tydeliggjør vi også de grunnleggende
ferdighetene i de nye læreplanene, fordi det er viktig at barna lærer
å lese, skrive og regne.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:00:35 ] : Jeg takker for
svaret. Men når lærere, elever og foreldre fortviler over at de
yngste elevene blir utsatt for et press de ikke er modne for, og
som hemmer framfor å fremme læring, må vi anerkjenne at målkrav
ikke nødvendigvis er løsningen. Elevene kjenner på «må, må, må,
skynde meg å gå, gå, gå» – de har aldri tid nok til alt de skal
rekke.
Ser statsråden
det fra elevenes side om at det kan bli for mange tester, eller
vil argumentet om et påstått behov for mer kunnskap alltid veie
tyngst?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:01:18 ] : Det som veier tyngst
for meg, er at alle barn og ungdommer får hjelp og støtte, at alle
får mulighet til å utvikle sitt potensial, og at de lærer de grunnleggende
ferdighetene lese, skrive og regne.
Jeg har møtt så
mange ungdommer på ungdomstrinnet som forteller historier om at
de aldri ble sett. Det ble aldri oppdaget at de hadde utfordringer
med å lese, skrive og regne. Når vi har kartleggingsprøver på barnetrinnet,
er det nettopp for å kunne fange opp de elevene som sliter, og ha
mulighet til å gi dem intensivopplæring, slik at disse elevene mestrer.
Når det gjelder
kompetansekrav, hadde vi ute i høringen et spørsmål om på hvilket
trinn kompetansekravene skal starte. Det er litt ulike syn på det.
Noen mener at ved å ha kompetansekrav fra 1. eller 2. trinn kan
man bidra til en mykere overgang, andre mener noe annet. Derfor
har vi ikke justert dette nå, men det er en viktig diskusjon fremover,
slik at vi kan sikre barna en god overgang fra barnehage til skole.
Mona Fagerås (SV) [11:02:29 ] : Tall fra SSB viser at overskuddet
fra de private barnehagene i fjor var på 1,2 mrd. kr. Av disse ble
10 pst. overført til eiers utbytte. I tillegg vet vi at intrikate
eierskapsstrukturer gjør at enkelte barnehageeiere har kunnet hente
ut store summer fra det som SV mener burde gått til barna i barnehagen.
Men slik jeg har
forstått statsråden, skal nå kommunene dele ut et barnehagetilskudd
og føre tilsyn med alle andre forhold enn økonomi, mens innsyn i
private barnehagers regnskap skal ikke kommunene kunne ha. Deler
statsråden min frykt for at det statlige tilsynet vil føre til at
lokalpolitikerne står maktesløse når barnehagene f.eks. ikke oppfyller
normen og heller henter ut store utbytter, og mener statsråden at
det nye statlige tilsynet vil tilfredsstille det behovet vi har
for tilsyn i norske barnehager?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:03:37 ] : La meg først si at jeg
mener at det er viktig at vi beholder mangfoldet i barnehagesektoren.
Jeg mener det har tjent både barna, familiene og oss som samfunn
godt at vi har en kombinasjon av små og store barnehager – kommunale,
private og ideelle. Det er mitt utgangspunkt, og det er mitt mål
å sikre det gjennom en ny regulering, en mer fremtidsrettet regulering
av barnehagene.
Så beskrev representanten
Fagerås en situasjon i barnehagesektoren i en situasjon hvor kommunene
har hatt ansvaret for tilsyn. Utfordringen er de endringene som
har skjedd innenfor barnehagesektoren, fra at kommunene ga tilskudd
til én privat barnehage i sin kommune og førte tilsyn med den, til
at man har fått store konsern som går i flere nivåer, og som er
etablert i flere kommuner.
Det vi har sett,
er at kommuner i liten grad fører tilsyn med økonomien i de private
barnehagene. Jeg er helt sikker på at et statlig tilsyn vil ha mer
kompetanse til å kunne føre tilsyn med økonomien i barnehagene, og
at dette vil være bra både for barnehagene, foreldrene og for oss
som samfunn.
Presidenten: Replikkordskiftet
er då over.
Statsråd Iselin Nybø [11:05:02 ] : Statsbudsjettet for 2020
inneholder noen viktige milepæler på forsknings- og høyere utdanningsfeltet.
Jeg vil begynne med å gå fire år tilbake i tid. Da ble Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen
enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om å fase inn elleve måneders
studiestøtte, en økning av studiestøtten på én ekstra måned. Det
var en stor og viktig seier for Venstre.
Gleden er ikke
mindre i dag, når Stortinget vedtar 2020-budsjettet for Kunnskapsdepartementet
og med det fatter vedtak om innfasing av den fjerde og siste uken.
På den måten har studentene fått over 11 000 kr i økt kjøpekraft
siden enigheten i 2015. Sammen med andre satsinger har studentene
fått 14 600 kr mer å rutte med nå enn før Solberg-regjeringen tiltrådte.
Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere studentene, som
har stått på for dette gjennom mange år. Det er helt tydelig at
det lønner seg å være «Optimist». Så vil jeg be om at studentene
også framover står på bl.a. for å sikre at studentsamskipnader over
hele landet står klare til å søke om tilskudd til de 2 200 studentboligene
som også ligger inne i neste års budsjett. Det er et annet stort
og viktig studentløft for denne regjeringen.
I budsjettdebatten
for et år siden snakket jeg om at det som skjer på våre universiteter,
høyskoler, forskningsinstitusjoner og i bedrifter, er avgjørende
for å finne løsninger som kan bidra til å redusere norske klimagassutslipp.
Da ble det forhandlet om klima i Katowice i Polen. Nå pågår klimatoppmøtet
i Madrid. I mellomtiden går de norske klimagassutslippene ned, men
konsekvensen av klimaendringene blir stadig tydeligere. Omstillingen
til et grønnere Norge må fortsette. Forskning og teknologiutvikling
skal bidra til reduserte utslipp og nye grønne arbeidsplasser.
Omstilling er
et nøkkelord i regjeringens tre opptrappingsplaner knyttet til langtidsplanen,
på til sammen 1,5 mrd. kr over fire år. Her går vi «Mil etter mil».
Teknologiløftet skal gi oss grunnlag for grønn næringsvirksomhet
og flere grønne arbeidsplasser over hele landet. Satsingen på FoU
for fornyelse og omstilling i næringslivet skal bidra til at vi
løfter forskningsinnsatsen i næringslivet. Satsingen på kvalitet
i høyere utdanning skal gi bedre og mer motiverte kandidater både
i forskning og i arbeidslivet. Det er bra for samfunnet, og det
er bra for studentene selv. I 2020 økes bevilgningene til Dikus
kvalitetsprogrammer med 55 mill. kr som bl.a. skal brukes til tiltak
for økt studentmobilitet og mer og bedre praksis.
Jeg er spesielt
glad for at vi med dette budsjettet får flere virkemidler for å
gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig rundt omkring i distriktene
og på steder uten campus. For en del voksne studenter med familie
og andre forpliktelser kan det være vanskelig å reise til en by der
det er et universitet eller høyskole for å ta høyere utdanning.
Vi tildeler nå midler tilsvarende 100 studieplasser til en ny ordning
som universiteter og høyskoler kan søke på, for å opprette desentraliserte
studietilbud og til sammen 56 mill. kr til utvikling og drift av
studietilbud og videreutdanning. Det gir også kommuner og lokalt
næringsliv insentiver til enda tettere samarbeid med UH-sektoren
for å løse kompetansebehovene de har i sin region.
Avslutningsvis
vil jeg uttrykke stor glede over at vi med dette budsjettet legger
penger på bordet for å starte med nybygg og rehabilitering av Vikingtidsmuseet.
Det skjer etter at det har vært en ekstern kvalitetssikring, som
ble ferdigstilt i fjor høst. Skipene og samlingene som er på museet
i dag, er blant Norges og verdens viktigste verdensarv, og det er
avgjørende at vi sikrer det for kommende generasjoner. Jeg ser virkelig
fram til å besøke museet når det står ferdig rundt utgangen av 2025. «Oj,
oj, oj, så glad jeg skal bli»!
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) [11:09:56 ] : Det er fristende å starte med
«Lenge leve troen på at fiender kan bli venner», men det gjør jeg
ikke.
Allerede budsjettdagen
ble det avklart at regjeringen på sjette året foretar et såkalt
avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt i UH-sektoren. Granavolden-erklæringen
lovte å målrette kuttene, men det kjøres altså ostehøvelflatt over
det hele. Denne måten å styre på har ikke Arbeiderpartiets støtte.
Vi mener at dette er ingen reform, det er bare ganske enkelt uprioritert,
urettferdig kutt-politikk som undergraver institusjonenes handlingsrom.
Bare to dager
etter at ABE-kuttene ble vedtatt i finansdebatten, kritiserte imidlertid
Høyres representant Synnes Emblemsvåg disse kuttene og sa at de
var lite målrettede, og at det er ingen grunn til å tro at ikke
ABE-reformen i sitt sjette år nå begynner å tære på både undervisnings-
og forskningsressursene her i landet.
Arbeiderpartiet
foreslår i dag (presidenten klubber) å vurdere konsekvensene for
sektoren, og spørsmålet er om høyreregjeringen er i strid med Høyre
på Stortinget, eller om de kommer til å lytte til Synnes Emblemsvåg. (Presidenten
klubber igjen.) Spørsmålet var egentlig om Synnes Emblemsvåg er
en enslig svale på Stortinget, eller om regjeringen (presidenten
klubber igjen) vil evaluere kuttene.
Presidenten: Tida
er ute.
Statsråd Iselin Nybø [11:11:18 ] : Dette mener jeg er et tilfelle
der Arbeiderpartiet protesterer for all verden, men er med på ferden.
De sier de er imot ABE-reformen, men de reverserer det ikke i sitt
alternative budsjett. Nå ønsker de en evaluering av reformen, men
det er jo vanskelig å få til noe sånt når de i tillegg kutter ganske
dramatisk i byråkratiet vårt, altså de folkene som jobber opp mot
høyskolene og universitetene våre. ABE-reformen har vært en viktig
reform for hele veien å sørge for at vi bruker offentlige penger,
skattebetalernes penger, på en god, effektiv og gjennomtenkt måte. Vi
har så langt valgt å fordele det likt utover på våre universiteter
og høyskoler. De står sånn sett fritt til å ta kuttene der de ser
at det går an å ta de kuttene, men de har på tross av ABE-reformen
også hatt realøkning (presidenten klubber) også i neste års budsjett.
Nina Sandberg (A) [11:12:27 ] : ABE-kuttene er blant flere
faktorer som er med på å påvirke arbeidssituasjonen til forskere
og undervisere på universitetene og høyskolene våre. I akademia
pågår det nå parallelt flere tunge endringsprosesser som legger
krav og forventninger på de ansatte, f.eks. strukturreform, internasjonalisering,
digitaliseringer, arbeidslivsrelevans, åpen publisering. Alt dette
er med på å endre forskernes arbeidsbetingelser og selve forskerrollen.
Forskerforbundets
leder skrev i Khrono i oktober at samtidig som kravene og forventningene
til forskerne og underviserne øker i takt med politikernes ambisjoner,
er det færre unge som fristes til en forskerkarriere. Vi vet at
forskning er nøkkelen til den omstillingen vi skal igjennom, og
vi vet at vi ikke kan risikere sviktende rekruttering også her.
Så spørsmålet er da: Er statsråden enig i at en utredning kan være
et godt utgangspunkt for å forstå og forbedre forskernes arbeidsvilkår
og karriereutvikling, og vil statsråden ta initiativet til en sånn
(presidenten klubber) kunnskapsstatus?
Statsråd Iselin Nybø [11:13:37 ] : Kunnskapsdepartementet og
jeg er allerede i gang med mye av det som Arbeiderpartiet nå ønsker
at vi skal ta initiativ til. Det skjer mye i vår sektor nå, det
er helt riktig det som representanten sier; vi har kommet et godt
skritt videre på det som handler om åpen forskning. Mobilitetsmeldingen
skal legges fram til neste år. Vi er godt i gang med arbeidet med
arbeidsrelevansmeldingen. Stortingsmeldingen om kompetansereformen
skal legges fram neste år og har stor betydning for vår sektor.
Vår sektor er avgjørende for Norges konkurransekraft og utvikling
og grønne omstilling i framtiden. Det er krevende, men det er viktig.
Derfor har vi store forventninger til vår sektor. Det med rekruttering
er virkelig en problemstilling vi tar på alvor, særlig når det gjelder
de yngre forskerne. Det handler om alt fra attraktiviteten til yrket,
men også midlertidigheten, å få ned midlertidigheten. Her har vi
flere prosesser på gang (presidenten klubber) og gjør mye (presidenten
klubber igjen) allerede.
Presidenten: Neste
replikant er Marit Knutsdatter Strand. Eg må be om at replikantane
klarer å passa tida. Sjølv om presidenten er ein gammal mann, følgjer
han med på klokka.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:14:58 ] : Studieplasser er
viktig for å møte framtidens kompetansebehov. Mangel på kvalifiserte
lærere er den største utfordringen skolen står overfor, for å bli
bedre og for å ta i bruk nye læreplaner. Derfor er vi kritisk til
at regjeringen fortsetter å styre mot lærerkrise og faktisk forsterker
denne ved en rekke tiltak, bl.a. nedlegging av lærerutdanninger
i regioner som vi vet har underdekning av kvalifiserte lærere. Hvordan
forsvarer statsråden at studiesteder med gode søkertall på lærerutdanningen, som
Nesna, blir nedlagt når underdekningen av lærere vil vokse og andelen
ufaglærte ansatte i skolen fortsatt er rekordhøy, spesielt i Nord-Norge?
Statsråd Iselin Nybø [11:15:44 ] : Det å ha gode og nok lærere
er en viktig oppgave i årene som kommer. Derfor har vi tatt noen
viktige grep. Vi har hevet karaktergrensen for å komme inn på lærerutdanningen
for å gjøre den mer attraktiv. Vi har gjort lærerutdanningen femårig.
Vi har lagt til rette for nedskriving av studielån for dem som kommer
seg gjennom lærerutdanningen. Vi har også startet et prosjekt nå
på de to nordligste universitetene for å kvalifisere de halvstuderte
som ikke ble ferdig med den gamle lærerutdanningen. Så her jobber
vi på flere områder nettopp for å styrke rekrutteringen til læreryrket.
Heldigvis ser vi at tallene er gode, søkertallene til lærerutdanningen
er gode. Det er jeg glad for.
Det spørsmålet
som representanten stiller, retter seg mot Nord universitet. Universitetet
har nå selv sagt at de fortsatt skal levere lærere til Helgelandsregionen. Nå
skal de gjøre det fra ett studiested, ikke tre – i Mo i Rana.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:16:45 ] : Det er bra at statsråden
har tiltro til institusjonene, og det er klart at faglig autonomi
er ekstremt viktig. Men samtidig mener vi at offentlige rammer og
finansiering alltid vil påvirke institusjonene. «Aldri i livet»
om det er annerledes.
Tidligere i høst
reagerte Politiforum på kutt av studieplasser ved Politihøgskolen
med sjokkstemning og vantro. Utdanningsinstitusjoner og Stortinget
forholder seg nemlig til én regjering. Da lurer jeg rett og slett
på hva som gjør at styrets vedtak for Nord universitet veier tungt,
mens styrets vedtak for Politihøgskolen blir satt til side når kutt
av studieplasser tas i Oslo mot deres råd.
Statsråd Iselin Nybø [11:17:33 ] : Politihøgskolen skiller
seg i ganske stor grad fra våre andre høyskoler på flere punkter.
For det første er det en høyskole som utdanner maktapparatet vårt.
Våre andre høyskoler utfordrer noen ganger maktapparatet litt mer
enn statsråden setter pris på, men sånn er det jo. Det er en stor forskjell
som gjør at regjeringen og departementet har en tettere kobling
til Politihøgskolen enn vi har i Kunnskapsdepartementet, der vi
holder armlengdes avstand.
I tillegg er det
sånn at våre høyskoler som er under Kunnskapsdepartementet, kan
ta opp og ned studietilbud etter hva behovet er. Det kan ikke Politihøgskolen på
samme måte, for de utdanner politifolk. De kan ikke flytte studieplasser
over til et annet felt.
Men den viktigste
grunnen er at Stortinget har vedtatt en lov: § 9-2 i universitets-
og høyskoleloven sier at det er styrene ved universitetene som skal
bestemme den interne organiseringen på alle nivåer, og den bestemmelsen
gjelder ikke for Politihøgskolen.
Mona Fagerås (SV) [11:18:37 ] : Jeg er nok også nødt til å
spørre om forholdet mellom Nord universitet og politiutdanningen.
Vi har én regjering – én regjering. Men de har åpenbart flere ulike
politikker og prinsipper. Der den ene statsråden ikke vil overprøve
styret i Nord universitet, som vil legge ned den 100 år gamle høyskolen
på Nesna, vil altså den andre statsråden, for justis, overprøve
styret ved Politihøgskolen, som vil legge ned studiet i Stavern.
For meg er det
uforståelig at én regjering kan stå for en så usammenhengende politikk.
Er statsråden enig med meg i at det er spesielt at den ene statsråden
overprøver styrets autonomi, mens den andre ikke gjør det? Og viser
ikke justisministerens inngripen at lovverket åpner for at også
statsråd Nybø kunne ha overprøvd styret ved Nord universitet hvis
hun hadde villet?
Statsråd Iselin Nybø [11:19:42 ] : Det er en ganske enkel forklaring
på disse to tilfellene, og det er rett og slett at vi har et ulikt
regelverk som gjelder for Politihøgskolen og for de høyskolene som
er underlagt Kunnskapsdepartementet. I 2005 vedtok Stortinget enstemmig
universitets- og høyskoleloven § 9-2 fjerde ledd. De har i stortingsmeldingen
om struktur i forrige stortingsperiode presisert at det er styret
som skal vurdere studiestedstrukturen, og de behandlet en sak tidligere
i høst om nettopp Nesna.
Forskjellen er
at de høyskolene og universitetene som er underlagt Kunnskapsdepartementet,
også er underlagt universitets- og høyskoleloven § 9-2 fjerde ledd, som
sier at det er styret som skal bestemme over den interne organiseringen
på alle nivåer. Den bestemmelsen gjelder ikke for Politihøgskolen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Nina Sandberg (A) [11:21:05 ] : Utdanning og forskning er grunnlaget
for utvikling, ny viten og nyskaping. Investeringer her blir avgjørende
for omstillingen av Norge og for vår håndtering av kommende samfunnsutfordringer.
Dessverre gjenspeiles
ikke dette nok i regjeringens statsbudsjett. Regjeringen sørger
verken for nok studieplasser rundt omkring eller for tilstrekkelig
utdanningskapasitet på områder som Norge har kritisk behov for å videreutvikle.
I stedet for å skyte inn friske midler for å utdanne flere tar regjeringen
med den ene hånda og gir med den andre. For sjette gang gjennomføres
et flatt kutt i universitets- og høyskolesektoren, og da hjelper det
ganske lite at utdanningsinstitusjonene får utdelt noen hundre studieplasser
på deling – 250 nye studieplasser til uklare samlekategorier som
helse og omsorg, teknologi og omstilling til grønn bærekraft. Dette
er en dråpe i havet.
Arbeiderpartiet
satser langt mer offensivt. Vi foreslår 3 000 studieplasser, ikke
minst for å møte det enorme behovet for sykepleiere, for lærere,
for IKT-kompetanse og for desentralisert utdanning. Dette er strategisk viktige
områder for Norge som forsømmes av regjeringen i dag.
Digitalisering
og globalisering er blant de viktigste endringsdrivkreftene som
ruller over landet, men ikke engang her tas det styring. Regjeringen
proklamerer ambisjoner, men tiltakene mangler. Internasjonaliseringen
går tilbake, enda så viktig det er for kvaliteten i utdanning og
forskning. Vi er ikke i nærheten av å møte behovet for studieplasser,
stipendiater eller forskning innenfor IKT, og vi har svekket digital
konkurransekraft.
Arbeiderpartiet
foreslår ikke bare kvantitativt mer, vi har også kvalitative forbedringer.
Vi vil satse mer på innhold, på velferd, på studiekvalitet og på
studentoppfølging for å få flere til å fullføre utdanningen. Norge
er nå blant OECD-landene med svakest gjennomføring i høyere utdanning.
Dette truer vår konkurranseevne og vår framtidige omstillingsevne.
Høyreregjeringens hovedstrategi for å øke gjennomføringen har så
langt vært den omstridte konverteringsordningen for studiestøtten.
Vi mener at dette stipendkuttet er usosialt og lite framtidsrettet,
og vi foreslår at regjeringen evaluerer effektene av den.
Studentboliger
er helt avgjørende for studentenes økonomi og velferd, men trass
i store udekte behov er måltallet for studentboliger for lavt, og
det er ikke blitt større enn de to siste årene. Vi savner en oppfølging
fra statsråden for å sikre at boligene Stortinget vedtar, faktisk
blir bygd. Og vi dobler innsatsen til psykisk helse for studenter,
der regjeringen heller ikke gjør noe.
Forskningens andel
av BNP går tilbake. Arbeiderpartiet har tidligere advart mot at
norske investeringer til forskning og utvikling ligger under OECD-gjennomsnittet
og lavest i Norden. Vi er «En av de som våker ved flammen (for vår
jord)», og vi satser ekstra på forskning innenfor klima og bærekraft,
bioøkonomi og de marine og maritime næringene, IKT og datasikkerhet
og til fagmiljøene som skal utvikle og utdanne samfunnet og institusjonene
våre.
Vi foreslår 150 mill. kr
gjennom nye programmer i Forskningsrådet, og vi vil opprette nye
toppforskningssentre på sentrale områder. Vi er «En av de som holder grenene
sammen». Vi foreslår 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets-
og høyskolesektoren til å utvikle profesjonene, øke omfanget av
og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse og omsorg, bidra
til en god innføring av den femårige lærerutdanningen og utvikle
flere solide fagmiljøer innenfor IKT, teknologi og realfag.
Statsbudsjettet
for 2020 kunne og burde ha vært det viktigste umiddelbare tiltaket
for å følge opp målene i langtidsplanen i praksis og gi flere tilbud
om studieplass, heve forskningsandelen, satse på livslang læring og
få flere studenter gjennom utdanningen. Norge kan bedre enn dette,
og det er absolutt ikke tid for å ta hvileskjær. Den eneste farbare
veien for omstilling vi må gjennom, er å speede opp satsingen på
forskning og utvikling, utdanning og innovasjon.
Ressursene Norge
besitter, setter regjeringen i en gyllen posisjon for kraftsatsing,
men da må viljen være til stede. Og jeg er «En av de som aldri våkner
av drømmen».
Jeg fremmer de
forslagene som Torstein Tvedt Solberg ikke har fremmet på vegne
av Arbeiderpartiet.
Presidenten: Da
har representanten Nina Sandberg fremja dei forslaga ho refererte
til, forslaga nr. 17 og 18.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:26:13 ] : For noen uker siden
ble en pressekonferanse med statsråd Sanner livestreamet på mange
lærerværelser rundt omkring i landet. Jeg synes ofte Sanner holder
gode taler, men jeg tror nok engasjementet denne gangen var litt over
gjennomsnittet. Jeg er veldig stolt av at det er Høyre i regjering
som nå har satt i gang med fagfornyelsen, Kunnskapsløftet 2.0, og
at dette budsjettet skal ruste norsk skole til å gjennomføre en
helt ny læreplanreform. Med fagfornyelsen skal vi fortsatt ha trykk
på grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving og regning. Men flere
fag blir mer praktiske og utforskende – mer kritisk tenkning og
kildekritikk, mer tid til faglig fordypning.
Selv om jeg er
veldig glad for at denne læreplanreformen skal gjennomføres, er
det ingen tvil om at det ikke er nok for at man skal ha en god skole
som følger opp alle. Skal vi løfte elevenes læring i skolen, må
politikere tørre. Vi må tørre å prioritere det som er viktigst for elevenes
læring, og ikke alt man tror kan være viktig noen steder. Det som
er viktigst, er nok faglig oppdaterte lærere som får tid til å jobbe
i gode profesjonsfellesskap, tidlig innsats og tettere oppfølging
av ungdommer som står i fare for å falle ut.
Jeg er ikke en
veldig lettskremt person, men jeg blir litt redd når jeg leser opposisjonens
alternative budsjetter og også hører dem i denne salen. Selv med
10–22 mrd. kr i skatteøkninger er ikke Arbeiderpartiet eller SV
i nærheten av å oppfylle sine viktigste løfter. SV skal innfri en
heldagsskole ved å bevilge 3 kr ekstra per elev hver dag. Det blir
ikke mye leksehjelp, fysisk aktivitet og kulturaktiviteter av det.
Og representanten Fagerås sier i en replikkveksling i denne sal
at ellers skal regningen sendes ned til kommunene, for de har ansvaret.
Da lurer jeg på hvor kommunene skal kutte for å oppfylle denne heldagsskolen.
Arbeiderpartiet
er heller ikke i nærheten av å finansiere sine viktigste løfter.
Skolemat er ikke i nærheten av finansiert, ei heller ABE-reformen,
som kommer til å spise opp hele skatteøkningen til Arbeiderpartiet.
Løftene er så dyre at det kommer til å ødelegge for enhver satsing
på tidlig innsats, flere lærere og mer kompetanseheving i årene
framover. For selv ikke Arbeiderpartiet eller SV kan øke skattene
med 20 mrd. kr hvert eneste år.
Vi vet hvilke
tiltak som nedprioriteres. Vi ser det i byene som Arbeiderpartiet
og SV styrer. Oslo har flere elever som sliter med lesing, men 300 mill. kr
skal brukes på skolemat. Vi ser det i Senterpartiets budsjett også, for
her kutter man 120 mill. kr i lærerspesialistordningen og i nasjonale
prøver og sier man skal bruke pengene på andre kvalitetstiltak i
skolen. Men pengene er borte vekk. Det bevilges ikke én krone mer
til kompetanseheving av lærere, flere lærere eller tidlig innsats.
Senterpartiets løsning er med andre ord å tre et blindetørkle nedover
Skole-Norge, kutte i videreutdanning av lærere og kalle det tillit.
Det er en temmelig dårlig oppskrift dersom man skal sikre at alle
barn får en likeverdig opplæring.
Skolen skal både
danne og utdanne. Men det er ingen motsetning mellom skolens brede
samfunnsoppdrag og at elever lærer å lese, skrive og regne, og at
man har åpenhet om resultater. Lesing er ikke en snever del av skolens
oppdrag, snarere tvert imot, det er ganske avgjørende for at elever
også skal mestre praktisk-estetiske fag og fullføre videregående
skole. Det er ingen motsetning mellom å anerkjenne at en god skole
er ingen kvikkfiks, og samtidig være opptatt av at kommunene følger
opp de skolene som har større utfordringer over tid. Å vite at gutter
nasjonalt sliter mer med lesing enn jentene, er vel og bra, men
å vite at det er noen skoler i noen kommuner som har større utfordringer,
og ikke minst også lære av dem som lykkes – Huseby skole i Oslo,
f.eks., der guttene faktisk leser veldig godt – ja, det er med på
å bringe skolen videre.
Kunnskap i skolen
forutsetter kunnskap om skolen, og det blir ikke mindre stress,
utenforskap eller følelse av stigmatisering dersom man henger etter
i skolen år etter år og verken skolen eller kommunen evner å hjelpe deg.
Snarere tvert imot, mennesker som faller ut av videregående skole,
og mennesker som faller ut av arbeidslivet, sliter i mye større
grad med psykiske problemer, og det er nettopp fordi man ikke har
vært tidlig nok ute.
Jeg må si at hvis
Senterpartiet skal kutte alle forskningsprosjekter som ikke sier
alt om skolen, tror jeg det er veldig mange forskningsprosjekter
som må kuttes, inkludert Elevundersøkelsen og medarbeiderundersøkelser.
Jeg mener tvert imot at det er viktig å ha informasjon om skolen
for å kunne følge opp.
Så tror jeg vi
skal være så ærlige å si at problemet i norsk skole i dag er ikke
at vi har for høye forventninger og krav til elevene. Snarere tvert
imot, problemet i norsk skole i dag er at det er noen elever vi
har lavere forventninger til. Det er noen elever, kanskje særlig
de som hadde trengt det mest, som opplever at ikke noen tror på dem,
og på at de kan mestre skolen og fagene. Vi har en plikt til å bygge
et lag rundt de elevene. Nettopp derfor kommer Høyre aldri til å
prioritere noe annet enn det som er viktigst for elevenes læring
og mestring – «Aldri i livet, min venn».
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Hege Haukeland Liadal (A) [11:31:27 ] : Om det var ett land
i verden som burde sett til at barn ikke var sultne på skolen, så
var det Norge. Om en hadde hatt en quiz i FN der de skulle nevne
ett land i Europa som ikke hadde skolemat, er jeg helt sikker på
at det var ingen av de 200 medlemslandene som hadde kommet på å
skrive Norge.
I et folkehelseperspektiv
betyr det mye om en er sulten eller mett i skolehverdagen. Mat har
en sosialiserende effekt, det bidrar til mindre uro, og det virker
sosialt utjevnende.
Arbeiderpartiet
er tydelig: Vi skal ha en universell ordning, der alle barn skal
få et skolemåltid, ikke egne ordninger for dem med fattige foresatte,
slik vår folkehelseminister har tatt til orde for.
Jeg vil ta dere
med hjem til Rogaland, først til Hå kommune. De har skolemat. Det
er enkel brødmat på langbord med to–tre forskjellige pålegg. Men
det mest populære er drikken, for de har hotellmelk, som de kaller
det: iskald. Det er klokt og miljøvennlig. Så tar vi båten ut til
Utsira. Her kan alle barn mellom 1. og 10. klasse takke for maten
hver eneste dag. Ordfører Marte innførte gratis skolemat som et
prøveprosjekt fra i fjor høst. Det var en suksess fra dag én – alt
fra havregrøt til blomkålsuppe eller torsk fra havet, selvfisket,
rett utenfor skolegården. De bor bokstavelig talt midt i matfatet.
Og ja, de får av og til hummer til lunsj. Dette er dagens høydepunkt
på skolen.
Gode matvaner
skapes tidlig – i likhet med fysisk aktivitet. Hva er det som gjør
at regjeringen kommer haltende etter Stortingets vedtak om én time
fysisk aktivitet hver eneste dag? Vi vet at frisk luft gjennom tur
og f.eks. ballidrett i hall gir mer aktive og friske unger. Dette i
kombinasjon med skolemåltider ville gitt en bedre skolehverdag og
lærevillige barn i skolen. En trenger ikke å være rakettforsker
for å forstå det.
Arbeiderpartiet
sier ikke bare «hallelujah» for dette, vi gjør det også, og det
vises igjen i våre alternative budsjetter.
Karin Andersen (SV) [11:34:18 ] : Hvis man virkelig er det
minste opptatt av at alle unger skal lære å lese, skrive og regne,
kan en ikke, slik som Høyre og flertallet her, stemme ned SVs forslag
om at alle skoler skal være dysleksi- og dyskalkulivennlige, nemlig
ha kompetanse for å møte de elevene som har disse problemene. Og
de finnes i hvert eneste klasserom. Da skal man gjøre det viktige
før elevene blir hengende etter og har mistet sjøltilliten og lærelysten.
For det vet vi skjer, og det skjer fort. Det er bedre å gjøre dette
først og gjøre det ordentlig.
Det andre er diskusjonen
rundt PISA. Ja, det tar for mye plass nå, både PISA og prøver, og
det reduserer skolens oppdrag. Hele formålsparagrafen er bred, og
det er nå et kjør på prøver som ødelegger både sjølfølelsen og lærelysten
i en evig konkurranse.
Det må være barnas
behov og lærernes mulighet til å oppfylle hele formålsparagrafen
som skal styre skolen. Og der står det mye: demokrati, likestilling,
vitenskap, tenkemåte, skaperglede, forskertrang, kritisk tenkning og
å handle etisk og miljøbevisst – for å nevne noe.
Det er også et
tunnelsyn, hører jeg, særlig fra representantene i Høyre i denne
debatten, knyttet til hvordan kommunene og skolene skal klare å
gjøre dette. Jeg leder kommunal- og forvaltningskomiteen. Vi diskuterte
dette i går. Da kunne kanskje representanten Tybring-Gjedde vært
til stede og sett at SV foreslår økninger i kommuneøkonomien på
over 6 mrd. kr totalt. Vi finansierer barnehagereformen i kommunenes
opplegg, vi finansierer bedre helsestasjonstjeneste til ungdom i
kommunenes opplegg, vi finansierer mye av det andre kommunene har
ansvaret for, slik at det blir rom for også å gjøre alle de gode
tingene som vi vet skolen trenger, f.eks. å ansette nok lærere.
Jeg har vært med
her lenge og blitt harselert med av Høyre når det gjelder lærernorm,
at det er veldig lite viktig. Jo, det er viktig, og nå har gudskjelov
også regjeringen blitt med på det. De fleste av oss har vel møtt
de elevene som sier at de ikke ble sett, ikke ble hørt, at ingen hadde
tid til dem, og at de mistet lysten til å være på skolen.
Ja, SV har den
sterkeste kommuneøkonomien av alle partiene på Stortinget. Vi finansierer
også opp det alvorlige regjeringen har gjort med å kutte i sosiale ytelser
i staten og skyve ansvaret over på kommunene. 400 mill. kr legger
SV inn til dette til kommunene, slik at de har penger til det. Vi
setter altså kommunene i stand til å ivareta sine oppgaver. Det
gjør ikke regjeringen, derfor skjønner jeg at de ikke vil være med
på veldig gode forslag som hadde gjort skolen bedre.
Martin Henriksen (A) [11:37:38 ] : Siden jeg får ordet litt
ute i debatten, vil jeg starte med å si at jeg synes en av de mest
fordummende debattene man har i norsk skolepolitikk, er debatten
der Høyre stadig skal insistere på at de er de eneste som er for
læring, mens f.eks. Arbeiderpartiet ikke vil satse på læring. Det
er en fordummende debatt fordi det er beviselig feil, og fordi man
da ikke diskuterer det reelle innholdet i politikken.
Tidlig innsats
har vært en av Arbeiderpartiets viktigste satsinger i skolen i mange
år. Det er derfor vi har foreslått en lese-, skrive- og regnegaranti
som følges opp med ressurser f.eks. til spesialpedagogisk innsats
og innsatsteam ute i skolene, slik at lærere kan gjøre jobben. Det
er derfor vi har foreslått satsingen innenfor barnehage. Det er
derfor vi har større utdanningsbudsjetter enn regjeringa.
Når Høyre skal
snakke om dette, nevner de som et eksempel at Arbeiderpartiet er
imot intensivopplæring for elever. Det er også feil. Det er riktig
at Arbeiderpartiet stemte mot høyreregjeringas forslag og for vårt
eget. Det var fordi vi mente at regjeringas forslag var for lite
ambisiøst, at man skulle begrense plikten til intensivopplæring
i skolen opp til 4. klasse, f.eks. Vi mente at den innsatsen ikke
gikk langt nok. Etter å ha fått direkte kjeft fra Høyre-representanter
i over et år siden den saken ble behandlet, kan vi nå lese i statsbudsjettet
at regjeringa er på vei til å gi Arbeiderpartiet rett. Nå skriver
regjeringa at de vil vurdere å utvide plikten til etter 4. klasse,
slik Arbeiderpartiet ville, men som vi fikk knallhard kritikk fra regjeringspartiene
for. Jeg mener dette er klokt av regjeringa, men det viser at Høyre
ofte er mer opptatt av retoriske poeng enn av å diskutere det reelle
innholdet i skolen.
Det er heller
ikke slik at man ved å prioritere skolemat eller SFO prioriterer
ned læring i skolen. Tvert imot, det går an å prioritere annerledes
og heller satse på skole og velferd enn på skattekutt. Det er derfor
Arbeiderpartiet har 1,4 mrd. kr mer til tidlig innsats og flere
lærere i skolen enn regjeringa. Det er derfor vi har 626 mill. kr mer
til barnehage enn regjeringa, eller 250 mill. kr mer til yrkesfag.
Det er fordi vi mener man kan satse på skolen og ikke gjøre som
regjeringa, som mener at ethvert nytt tiltak, enhver ny idé i skolen,
skal betales ved å kutte andre steder i utdanningsbudsjettet. Vi
mener f.eks. ikke at det er barnehageforeldrene som skal betale
for barnehagesatsingen gjennom at barnehageprisen har økt mer enn
regjeringa har økt satsingen på barnehage de siste seks årene. Vi
mener ikke at studentene skal betale for sin studiestøtte selv.
Vi vil heller satse på skole og velferd enn på skattekutt.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [11:40:56 ] : Regjeringen har
høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet og satser på forskning
og utvikling. Siden denne regjeringen tiltrådte, har FoU-bevilgningene over
statsbudsjettet økt med 12,5 mrd. kr.
En samlet komité
merker seg at målet for 2020 er at Norge skal delta aktivt i internasjonalt
samarbeid innenfor utdanning, forskning og integrering. Komiteen
viser også til at internasjonalt samarbeid er spesielt viktig innenfor
forskning og innovasjon, der koblingen mot ledende forskningsmiljøer
er avgjørende, og understreker betydningen av at Norge også tar
en viktig posisjon i EUs nye forskningsprogram Horisont Europa.
Norge deltar aktivt
i utviklingen av det europeiske forskningsområdet. Gjennom EØS-avtalen
deltar Norge i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020,
og kan påvirke innholdet i programmet. Norge har deltatt i rammeprogrammet
for forskning i mer enn 20 år og på bakgrunn av EØS-avtalen siden 1994.
Hovedmålsettingen
for Norges forskningssamarbeid med EU og deltakelse i verdens største
forskningsprogram er å heve kvaliteten i norsk forskning og sikre fornyelse
og relevans i norsk forskning og innovasjon.
Norge deltar også
som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland. EU
ser viktigheten av mobilitet i Europa og utveksling innenfor utdanning
og forsking. Neste Erasmus+-program foreslås doblet til 30 mrd. euro.
Hovedfokus er fortsatt individuell mobilitet mellom studiesteder
og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. 33 000 norske studenter
har studert utenlands gjennom Erasmus+.
Senterpartiet
sier de er opptatt av forskning, og vil styrke forskningsinnsatsen
for at forskning skal utgjøre 3 pst. av BNP innen 2030. Samtidig
vil de skrote EØS-avtalen og viser det i sitt alternative budsjett
ved å halvere EØS-midlene som finansierer forskningssamarbeid med
en rekke europeiske land. I 2016 kuttet Senterpartiet hele driftsbudsjettet
til SIU, Senter for internasjonalisering av utdanning, som administrerer
Erasmus+. «Aldri i livet» har jeg tenkt at å reise utenlands kan
være så farlig! Har Senterpartiet tenkt på konsekvensene for Norges
forsknings- og utdanningssamarbeid ved å opptre så proteksjonistisk,
eller tror de at vi kan løse alle samfunnsutfordringer gjennom nasjonal
forskning alene? Og hva med deltakelse i Horisont Europa og Erasmus+
dersom Senterpartiet kommer i regjering?
Nina Sandberg (A) [11:43:58 ] : Studiestøtte er en viktig betingelse
for lik rett til utdanning. Norge var tidlig ute med å etablere
statlig studiestøtte, og Statens lånekasse har vært en av våre viktigste
velferdsordninger etter krigen – både gjennom å bygge ned sosiale
klasseskiller og ved å bygge opp landet. «I en liten dal langt mot
nord» var jeg den første i familien til å ta høyere utdanning, og
det var takket være Lånekassen.
Arbeiderpartiet
har alltid jobbet for like muligheter. Derfor var vi skeptiske til
den innstrammingen i studiestøtten som regjeringen innførte i budsjettet
for 2019, som gjaldt konverteringsordningen for studielån. Før endringen
ble inntil 40 pst. av lånet omgjort til stipend etter hvert som
studentene fikk studiepoeng. Med ny ordning blir 15 pst. av stipendandelen
gitt etter fullført grad. Arbeiderpartiet reagerte på at dette ble
vedtatt uten tilstrekkelig utredning av konsekvensene for enkeltgrupper,
uten å vurdere hva en slik innstramming vil bety for livslang læring,
eller hvordan det vil påvirke arbeidslivets kompetansebehov. Vi
reagerte også på at regjeringen verken involverte studentorganisasjonene
eller andre berørte i beslutningsprosessen. Vi stemte imot stipendkuttet
fordi vi fryktet at dette ville straffe studenter som av ulike årsaker
ikke fullfører en grad, eller som bytter retning underveis. Vi mener
dessuten at denne ordningen vil kunne fungere som et disinsentiv
for etter- og videreutdanning, og at det er tvilsomt om innstrammingen
har effekt på gjennomføringen i høyere utdanning. Vi foreslo i vårt
alternative budsjett for 2019 å tilbakeføre konverteringsordningen
i sin helhet med 256 mill. kr.
Studentenes organisasjoner
mener at konverteringsordningen ikke vil løse årsakene til frafall,
og de er bekymret for konsekvensene. Arbeiderpartiet er enig i det,
og vi foreslår derfor, sammen med Senterpartiet og SV, å evaluere
effektene av konverteringsordningen. Arbeiderpartiet ser det som
en politisk oppgave å redusere forskjeller. Kan et krav få mykere
form? Vi vil ha en studiestøtte som fortsetter å bidra til det,
slik at vi ikke taper talenter og kloke hoder i en tid da kunnskap
og kompetanse er viktigere enn noen gang.
Jorodd Asphjell (A) [11:46:43 ] : «Skaffe seg penger, gods
eller gull; arve et slott, det kan vi, men hva er vel det; mot gleder
som hverdagen gir» gjennom en læreplassgaranti?
Elever lærer med
både hode og hender. Skal vi rekruttere flere til de viktige yrkesfagene,
må vi starte tidligere. En mer praktisk opplæring for alle skaper
interesse, og bedre utstyr i yrkesfagene og læreplass til alle kvalifiserte
må til for å utdanne flere stolte fagarbeidere.
På førstesiden
i Avisa Sør-Trøndelag den 3. desember står det følgende:
«Jankos AS i Snillfjord kunne økt
omsetningen med flere millioner kroner – dersom de hadde hatt bedre
tilgang på fagfolk.»
«Oj, oj, oj, så
glad jeg skal bli» når høyreregjeringen vil lytte til NHO, LO og
Arbeiderpartiet når det gjelder behovet for en kraftigere satsing
på yrkesfag i 2020 og i årene framover. Arbeiderpartiet har i sitt
alternative budsjett satt av 250 mill. kr mer til satsing på yrkesfag. Norge
kommer til å mangle over 90 000 fagarbeidere i 2035. Det vil svekke
konkurransekraften til næringslivet og kvaliteten og kapasiteten
i sykehjem, barnehager og skoler. Arbeiderpartiet vil ha flere stolte
fagarbeidere. Da trengs det en betydelig sterkere satsing på yrkesfagutdanningene
enn regjeringens knappe 30 mill. kr til nye tiltak.
Regjeringen klapper
seg på skuldra for små skritt i riktig retning, men det er «mil
etter mil etter mil» i avstand mellom regjeringens manglende satsing
og Arbeiderpartiets kraftige satsing på yrkesfag. Det store bildet er
at det fremdeles er 6 000–7 000 søkere som ikke får læreplass, hvert
år. Det er ingenting å juble over. Av elevene som begynner på yrkesfaglig
program, er det hele fire av ti som ikke har oppnådd fag- eller
svennebrev etter fem år eller senere. Dette er utfordringer som
understreker behovet for en større satsing på yrkesfagene, slik at
vi utdanner fagarbeidere arbeidslivet sårt trenger.
Arbeiderpartiet
vil satse en yrkesfagmilliard i denne perioden – med 250 mill. kr
i 2020, 100 mill. kr til oppdatert, moderne utstyr, 45 mill. kr
i økt lærlingtilskudd, 50 mill. kr til nasjonal læreplassgaranti,
20 mill. kr til stipend for flere yrkesfaglærere, 20 mill. kr til
praksistilskudd, 15 mill. kr til rekruttering av flere lærebedrifter og
200 mill. kr til hospitering for rådgivere i ungdomsskolen.
Skal vi utdanne
flere stolte fagarbeidere og arbeidskraft som landet trenger i framtiden,
trenger vi en målrettet og klar strategi for hvordan vi skal nå
dette målet. For å si det forsiktig er det «intet nytt under solen»
når det gjelder regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, og
da spesielt på yrkesfagområdet.
Til slutt vil
jeg understreke behovet for en nasjonal læreplassgaranti – ikke
bare på vegne av elevene, men ut fra hva et samlet næringsliv er
opptatt av. Flere fagarbeidere vil gi et tryggere og bedre arbeidsmarked
i framtiden.
Turid Kristensen (H) [11:50:00 ] : Et av de viktigste satsingsområdene
for denne regjeringen er å sørge for at flere skal kunne fullføre
videregående skole, sørge for at flere kan gå ut av videregående
skole med et fagbrev eller et vitnemål i hånden. Andelen som fullfører
videregående utdanning, er nå større enn den noen gang har vært
siden målingene begynte, og vi ser at rekordmange får læreplass.
Likevel er det ikke helt rom for å rope «halleluja» ennå. 15–20 pst.
av elevene som går ut av videregående skole, har så svake ferdigheter
at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning og på jobb.
Og det er fremdeles for mange som ikke får læreplass, og som faller
ut av videregående skole.
Nå skjer det endelig
mye også for den videregående skolen og for å sørge for at elevene
er klare til å begynne på videregående. Regjeringen vil sikre en
bedre overgang mellom ungdomsskolen og videregående. Vi vet at det
er en direkte sammenheng mellom ungdommenes resultater i ungdomsskolen
og deres muligheter til å klare å fullføre videregående, og ikke
alle ungdommer er klare til å gå rett på videregående etter ungdomsskolen. Noen
trenger mer tid til å få den kunnskapen de trenger. Noen trenger
kanskje mer tid til å finne ut hva de vil, få lov til å kombinere
skole og praksis et år og bli motivert for mer utdanning. Derfor
skal ungdommene få tilbud om et mellomår mellom ungdomsskolen og
videregående skole. Regjeringen gir også fylkeskommunene et ansvar
for karriereveiledning i sin region og et utvidet ansvar for alle
unge mellom 16 og 24 år.
Denne regjeringen
er godt i gang med den største omleggingen i videregående på mange
år. Det er lett for partier å si at man satser på bl.a. yrkesfag,
spesielt med bruk av monopolpenger og med en ekstra stor skatteregning
til bedrifter i Norge, bedrifter som trenger en sunn økonomi, ikke
minst for å kunne ta imot flere lærlinger. Det som betyr noe, er
at vi nå har en regjering som faktisk gjennomfører, etter mange
rød-grønne år uten satsing på yrkesfag og videregående opplæring.
Vi er i gang med
en strukturreform for yrkesfag, for ikke å snakke om alle tiltakene
vi har satt i verk for å skaffe flere læreplasser og for yrkesfaglærerløftet.
Lied-utvalget er snart ferdig med sin vurdering av strukturen i
videregående skole og med å se på om elevene har den kunnskapen
de trenger, når de går ut derfra. Ikke minst har statsråd Jan Tore
Sanner varslet at det kommer en egen stortingsmelding om videregående
til våren. I Høyre er dette også et viktig satsingsområde. Vi la
for noen måneder siden fram en egen plan med 50 steg for at flere
skal kunne fullføre.
Jeg er utrolig
stolt av det arbeidet regjeringen gjør for å sikre en enda bedre
videregående skole, og de satsingene som er gjort både i tidligere
budsjetter og i dette. Med denne regjeringen vet jeg at «det går
bra til sist», og akkurat som stortingspresident Wilhelmsen Trøen
er jeg «en optimist».
Ingvild Kjerkol (A) [11:53:14 ] : Med høyreregjeringen er det
et faktum at forskjellene mellom folk øker – mellom fattig og rik
og mellom bygd og by – og utdanningspolitikken skal jo gi muligheter
til alle. I 2025 vil nesten 20 pst. av Norges befolkning, eller
over 900 000 mennesker, være over 67 år, og over en kvart million
vil være over 80 år. Mange av dem vil ha behov for omsorg fra fellesskapet.
Det vil selvsagt være færre arbeidsføre til å utføre denne hjelpen,
og i deler av landet vil misforholdet forsterkes av geografiske
forskjeller både i alderssammensetning og i tilgang på kvalifisert
arbeidskraft. Det er en utvikling vi ikke ser noen plan for å møte
fra høyreregjeringen. Vi er langt unna kandidatmålene, særlig for
sykepleiere og spesialsykepleiere. Vi mangler 6 000 av dem, og høyreregjeringen
ser her egentlig ut til å ha glemt samfunnsoppdraget, nemlig å sikre
velferdsstaten. Vi trenger mer kompetanse på områder som representerer
de største utfordringene i velferdstjenesten.
For Arbeiderpartiet
er oppdraget til Stortinget åpenbart. Vi må tilpasse utdanningspolitikken
til de behovene som er i samfunnet, slik at framtidens generasjoner
får tilgang til like gode tjenester som vi selv har nytt godt av.
Utdanning og forskning er nøkkelfaktorer for å videreutvikle helse-
og velferdstjenestene og hindre framveksten av nye sosiale skiller.
Medarbeidere med riktig kompetanse til tjenestene må være rustet
for de utfordringene som møter oss.
Høyreregjeringen
sørger verken for nok studieplasser rundt om i landet eller for
tilstrekkelig utdanningskapasitet på områder som Norge har et kritisk
behov for å videreutvikle. I stedet for å skyte inn nok friske midler for
å utdanne flere tar regjeringen med den ene hånden og gir med den
andre. Nok en gang gjennomføres det et flatt budsjettkutt i universitets-
og høyskolesektoren. For Arbeiderpartiets del er dette feil politikk.
Vi vil opprette 3 000 nye studieplasser i 2020 innen helse- og sosialfagene,
IKT og teknologi – områder der vi vet at vi trenger å utvikle kompetanse
for å sikre velferdstjenestene for folk i hele landet. «Voi, voi»
– men det er vel allerede sagt i debatten.
Kjersti Toppe (Sp) [11:56:08 ] : Riksrevisjonen har nyleg lagt
fram ein rapport om bemanningsutfordringane i helseføretaka. Rapporten
viser at helseføretaka har store utfordringar med å rekruttera og
behalda helsepersonell. Bemanningsutfordringane er så store at dei tilsette
opplever at kvaliteten på pasientbehandlinga er trua. 40 pst. av
dei kliniske einingane på sjukehus har utan hell forsøkt å rekruttera
nye medarbeidarar dei siste tre månadane. At kvar sjette spesialsjukepleiar
og jordmor er over 60 år, viser at rekrutteringsutfordringane ikkje
vil gå over av seg sjølv. I ein slik situasjon treng vi meir enn
nokon gong ein politikk som sørgjer for lik tilgang til høgare utdanning
over heile landet, som gjer at ungdomen som drøymer om å verta sjukepleiar, slepp
å måtta reisa «mil etter mil etter mil» for å ta den utdanninga
han eller ho ønskjer.
I ein slik situasjon
er det eit alvorleg feilgrep å sentralisera sjukepleiarutdanningane
i nord. Vedtaket om å leggja ned sjukepleiarutdanninga i Sandnessjøen
er fatalt ikkje berre for Helgelandssjukehuset, det er like fatalt
for kommunane rundt som slit med sjukepleiarmangel. Senterpartiet
åtvara tidleg om slike konsekvensar av regjeringas strukturreform
for høgare utdanning. Målet for reforma var betre kvalitet gjennom
samanslåing, men resultatet er altså sentralisering av studiestader.
I nord er sentraliseringa allereie eit dystert faktum.
Styret har vedtatt
å leggja ned studiestadene i Sandnessjøen og Nesna etter at det
har pågått ei nedbygging av desse studiestadene heilt sidan fusjonen
var eit faktum. Ein drivar oppi dette er regjeringspartia sin ambisjon
om at finansieringa av høgare utdanning i større grad skal basera
seg på konkurranse, med auka resultatbasert finansiering. Dette
fører til ytterlegare press på dei mindre studieplassane og på viktige
profesjonsutdanningar som lærarar, sjukepleiarar og ingeniørar.
Senterpartiet
vil gjera det mogleg for utdanningsinstitusjonane å utføra sitt
viktige samfunnsoppdrag. Vi føreslår i vårt budsjett å innføra særskilde
tilskot til desentraliserte utdanningstilbod og tilskot som kan
kompensera meirkostnadane ved å driva fleircampusinstitusjonar.
Vi føreslår òg fleire rekrutteringsstillingar som er øyremerkte
dei institusjonane som har størst behov for å styrkja forskarkompetansen
i tråd med akkrediteringskrava.
Helsevesenet vårt
er heilt avhengig av rekruttering, og da er ein avhengig av desentraliserte,
gode utdanningsinstitusjonar. Vi treng ein politikk som gjer at
utdanningsinstitusjonane kan vareta samfunnsansvaret sitt. Det skjer
ikkje i dag.
Bengt Fasteraune (Sp) [11:59:28 ] : En god start på livet er
helt avgjørende for hvordan livet blir, og en god skolehverdag er
en god start på livet. Tradisjonell spesialundervisning i Norge
blir gitt til over 40 000 elever. Halvparten av dem som gjennomfører
spesialundervisningen, er ukvalifisert. Det betyr ikke at de gjør
en dårlig jobb, men mange av dem er veldig opptatt av å kunne lære
mer og få mer kompetanse i den viktige jobben de gjør hver eneste
dag.
Mange elever klarer
ikke å knekke lesekoden tidsnok og blir ikke mottakelige for annen
læring gjennom skoleløpet sitt. Tiltakene som blir satt inn, kommer
for sent, og faglige utredninger går ofte for sakte. Elevene blir
tatt ut av undervisningen for å gjennomføre eget opplegg, ofte tuftet
på et detaljert enkeltvedtak fra PPT. Dette oppleves ofte som stigmatiserende.
Ofte er skolehverdagen for mange av disse elevene ikke god.
Jeg kommer fra
Dovre, som i mange år har gjennomført Dovre-modellen – en modell
for tidlig innsats og god oppfølging i klasserommet. Modellen har
virket, og skolen på Dovre har blitt klart bedre. Skolen har vært
i toppen på KS’ kommunebarometer over flere år, og dette har blitt
gjort gjennom en innsats som lærerne absolutt har all min respekt
for. Skoledagen har blitt bedre for mange av elevene og spesielt
dem som har falt utenfor.
Tiltakene som
er gjennomført, er ikke kompliserte. De er egentlig ganske enkle,
men det må følges opp. Det må følges opp med ressurser, det må følges
opp med penger, det må følges opp med mennesker, og det må gis tillit
til dem som gjennomfører jobben ute i klasserommene. Lærerne må
ha mulighet til videreutdanning. Tradisjonell gjennomføring av PPT-tjeneste
må endres betydelig. Tolærersystemet vil gi mulighet for å følge
opp den enkelte eleven i klasserommet. Lesekoden, det som er helt
avgjørende, må knekkes så tidlig som mulig, og det må gjøres gjennom
metodisk innsats. Dovre med Dovre-modellen er valgt som en av pilotkommunene
i regjeringens satsing på tidlig innsats.
Jeg ber statsråden
og dere andre som styrer butikken i det daglige, om å lytte og lære
av det de har å si, for de har mye å bidra med.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:02:31 ] : Studieforbundene har
i alle år vist oss at opplæring er en viktig del av frivillighetens
virksomhet. De er et godt virkemiddel for inkludering og motvirkning
av utenforskap, demokratibygging og aktiv deltakelse i både samfunns- og
arbeidsliv.
Vi i Kristelig
Folkeparti har stor forståelse for at frykten for dårligere økonomiske
rammevilkår over tid kan slite på både ildsjeler og kursdeltakere,
samtidig som det skaper lite forutsigbarhet. «Oj, oj, oj, så glad
jeg skal bli» for at vi i budsjettenigheten klarte å reversere kuttet
til studieforbundene.
Høyere yrkesfaglig
utdanning spiller en viktig rolle for å sikre etter- og videreutdanning
til norske arbeidsplasser i det omstillingsarbeidet arbeidslivet
står overfor. En økning av studieplasser neste år bør følges opp gjennom
ytterligere opptrapping over tid. Det er et viktig tilbud som på
en spesiell måte kombinerer praksis og teori. De tre private fagskolene
som finnes i Norge, må det heller ikke skapes usikkerhet omkring
finansieringen av, selv om tilskuddene som før gikk direkte fra
staten, nå går via fylkeskommunen. Dette er midler som i sin helhet
skal overføres til de respektive fagskolene.
Kristelig Folkeparti
har etter omleggingen av NORPART-programmet i 2016 etterspurt virkningene
med tanke på innslag av studenter fra de fattigste landene ved norske
universiteter og høyskoler. Omleggingen ga nemlig en kraftig reduksjon
av denne gruppen, som også ble et tap for våre studentmiljøer. Vi
er derfor glad for at regjeringen nå har gjort endringer som åpner
for å gi studiestøtte til hel grad i Norge med utveksling til samarbeidsinstitusjon
i sør. Det betyr at nye grupper studenter fra de aller fattigste
landene kan gjennomføre sine gradsstudier i Norge.
På Sørlandet er
det etablert et nytt, spennende marint prosjekt som er et samarbeid
mellom næringen, Havforskningsinstituttet og akademia. Blått kompetansesenter
Sør er tildelt 6 mill. kr for å utvikle grunnlag og muligheter for
nye marine næringssatsinger.
Skoleskipet Gann
er også et viktig rekrutteringstiltak for maritim sektor. Jeg er
glad for de ekstra 6,4 mill. kr vi fikk til som en økning av det
særskilte årlige tilskuddet til maritim drift.
Så er det noen
ulikheter i finansieringen av de tre større allmennvitenskapelige
akademiene i Norge. Mens to av dem får midler over statsbudsjettet,
får det tredje, Agder Vitenskapsakademi, det ikke. Det bør være en
likebehandling av disse tre på den måten at de alle får en plass
på statsbudsjettet ut fra hva de produserer av vitenskapelige produksjoner
og ellers dokumentert vitenskapelig arbeid, nasjonalt og internasjonalt.
Til slutt: De
beste investeringene vi kan gjøre for ønsket om et bærekraftig samfunn,
er å investere i barn og unges kunnskap, dannelse og oppvekst. Det
har vi vist at vi prioriterer i denne budsjettinnstillingen.
Mona Fagerås (SV) [12:05:52 ] : Kloden vår trenger en radikal
miljøomstilling. Vi trenger en ny, grønn deal. For SV er dette det
første budsjettet som viser hvordan en ny, grønn deal kan se ut
for Norge. For «aldri i livet» har jeg tenkt å gi opp drømmen om
det grønne skiftet, og «aldri i livet» har jeg tenkt å gi opp drømmen
om en ny, grønn deal. Men for å nå den drømmen kan ikke hvert budsjett
framover bare bli litt grønnere enn det forrige, det må tas store
grep.
Det grønne skiftet
i Norge fordrer tidenes største omstilling av kompetanse. Framtidens
kompetanse må handle om innovasjon, teknologiutvikling, nødvendig nytenkning,
hvordan vi støtter opp under næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet,
og hvordan vi bruker kompetansen som er i f.eks. oljeindustrien
i dag. Den må bevare og skape arbeidsplasser gjennom en storstilt
satsing på grønn industri og nye, grønne næringer.
Forskning skal
bidra til å løse klimakrisen og legge grunnlaget for nye næringer.
Forskning er helt avgjørende for omstilling av norsk økonomi, og
det må skje et grønt skifte også i forskningen. Det må også satses
mer på forskning. Politikerne må gi et svar på den store uroen som
vekkes gjennom klimakrisen – uroen til ungdommen som demonstrerer
for handling, uroen til alle som ser klimaforskernes advarsler og
er utålmodige etter en klimapolitikk som ikke biter på krisen. Vi
kan ikke vente på en markedsbasert krasjlanding av petroleumsalderen,
vi må reise nye næringer nå. Det har vi heldigvis svært gode forutsetninger
for i Norge. Vi har store naturressurser, et rikt hav, store skoger,
god tilgang til energi og teknologi og en av verdens mest høykompetente
befolkninger.
I vårt budsjett
foreslår vi mer enn 11 mrd. kr mer til klima- og miljøtiltak. Mye
går til grønn forskning og investering i grønn næringsutvikling
og teknologi. Da er det med stor bekymring jeg registrerer at forskningsbevilgningene
i regjeringens statsbudsjett reduseres med 0,9 pst. Regjeringens
budsjett styrer mot å bryte klimamålene for både 2020 og 2030. Det
er nødvendig å sette i gang raske tiltak for kutt av klimagassutslippene.
Arild Grande (A) [12:09:11 ] : Det å sikre alle en plass i
det nye arbeidslivet er, ved siden av klima og økende forskjeller,
Norges største utfordring. Da skulle man kanskje forvente at regjeringen
var offensiv og fremmet tiltak som sto i stil med hvor store utfordringene
er, men nei, det går for tregt, og det skjer altfor lite. Og når det
kommer penger, er det småpenger i forhold til det som er behovet
der ute. Mange spør seg nå: Har jeg en plass i framtidens arbeidsliv?
Er det noen som har bruk for meg? Arbeiderpartiets beskjed er: Ingen
skal stå alene i de store utfordringene som Norge står overfor.
Arbeidskraften
i Norge er kjennetegnet av høy kompetanse, at vi jobber effektivt,
og at vi kjapt tar i bruk nye verktøy. Disse klare fortrinnene må
vi bevare også i framtiden. Da kan vi ikke overlate hver enkelt
til seg selv. Vi kan ikke overlate utviklingen til markedet. Da
får vi nye, store klasseskiller, og Norge taper.
Arbeiderpartiet
kjemper for arbeidstakerne fordi vi må sikre at flere kan stå i
jobb lenger, at jobbene gjøres smartere og tjenestene bedre, og
at næringslivet og kommunene får tilgang på den kompetansen de trenger.
Særlig utfordrende er dette i Distrikts-Norge. I årets alternative
budsjett har Arbeiderpartiet derfor lagt inn over 1 mrd. kr til
dette, et partsstyrt kompetansefond hvor vi først prioriterer dem
med kortest utdanning, tre nye bransjeprogram som prioriterer utsatte
bransjer, i første omgang varehandel, transport og maritim sektor, og
bedre utdanningstilbud over hele landet. Vi vil gi bedre rettigheter
til livslang læring, og vi vil ha en opprydningsaksjon i arbeidslivet
fordi innleie, deltid og useriøsitet er det største hinderet for
den kompetansehevingen vi trenger, for den investeringen i de ansatte
som arbeidslivet trenger.
Derfor er det
viktigste vi kan gjøre for å redde morgendagens arbeidsliv, å kaste
dagens regjering. Regjeringens manglende satsing på kompetanse kan
bli deres Waterloo.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:11:52 ] : Rett før sommeren
fikk vi nye tall som viser at det er store forskjeller i læringsresultatene
mellom kommuner, at en gutt som slipper hendene til mamma og pappa
og går inn i skolegården med en litt for stor ransel på ryggen, er
altfor avhengig av hvilken klasse han havner i, hvilken skole han
begynner på. Da var Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets svar å
kritisere regjeringen for at disse tallene ble offentliggjort, for
det var visst stigmatiserende for kommunene. Når vi nå får en PISA-undersøkelse som
viser at mange elever sliter med lesing på ungdomsskolen og har
for lav utholdenhet, er SV og Senterpartiets svar å si at vi skal
melde oss ut av PISA. Når regjeringen og Høyre vil vedta en plikt
for skolene til å prioritere intensivopplæring til elever som henger
etter i lesing, skriving og regning, stemmer SV, Senterpartiet og
Arbeiderpartiet imot. Jeg forstår at det kan være frustrerende for
representanten Henriksen at det er noe vi minner dem på, men vi
minner dem på det nettopp fordi Arbeiderpartiets begrunnelse for
å stemme imot, var at det å prioritere lesing, skriving og regning
ville gå på bekostning av alle andre fag. Jeg mener at politikere
må tørre å si at lesing, skriving og regning, grunnleggende ferdigheter,
er viktigst de første årene. Det betyr ikke at man skal sitte foran
tavlen og pugge i lange undervisningsøkter, det betyr at man skal
møte hvert eneste barn på deres nivå, gi tilpasset oppfølging, variere
undervisningen.
Det er det som
er problemet med denne debatten og de alternative budsjettene, at
når man prioriterer 1 krone og 85 øre per elev hver dag for å innføre
skolemat og 25 øre for å innføre en fritidsreform, når man kritiserer
gratis kjernetid i barnehagen, men ikke foreslår en krone for å
endre på det, kritiserer konverteringsordningen, men ikke har en
krone for å endre på det, kritiserer ABE-reformen, men ikke har
en krone for å endre på det, ender vi da nettopp opp med at de store
pengene i framtidige budsjetter kommer til å være bundet opp til tiltak
som ikke er viktigst for elevenes læring.
Det eneste Arbeiderpartiet
kan trøste seg med, er at de ikke er like ille som SV. Karin Andersen
skrøt av at SV bruker mer penger på kommunene, men det er heller ikke
i nærheten av å betale for de store løftene som de har. Det er jo
igjen det som er utfordringen for den gutten som går inn i skolen
og opplever at han er så avhengig av hvilken lærer han får, hvilken
skole han begynner på, hvilken kommune han bor i: Han er avhengig
av at politikerne prioriterer det riktige.
Berit Bakke Berge
er lærerspesialist i matte, hun ble det etter 25 år. Hun sa:
«Jeg elsker å undervise og jeg hadde
ingen ambisjoner om å bli inspektør eller rektor.»
Hun sa videre:
«Det er i klasserommet med elevene
jeg liker meg best.»
Hun fikk mulighet
til å prøve en litt annen type attraktiv karrierevei. Det øker statusen
til lærerprofesjonen, det gjør at flere ønsker å bli lærere, og
ikke minst gjør det at flere elever møter faglig oppdaterte, engasjerte
lærere i klasserommet. Dette er en ordning som hele opposisjonen
nå er for å kutte. Det mener jeg er problematisk, for det går nettopp
til kjernen av det vi vet er viktig for elevene, nemlig at de møter
en lærer som ser dem, er faglig oppdatert, og som gir dem de mulighetene
de trenger resten av livet.
Roy Steffensen (FrP) [12:15:02 ] : Representanten Fagerås snakket
om behovet for å redusere klimautslipp, og da vil jeg bare minne
om at denne regjeringen faktisk reduserer utslipp, mens under den
forrige regjeringen gikk utslippene opp.
Det ble også tatt
til orde for å snakke om oljenæringen og dens framtid, og da er
jeg glad for at jeg er en del av et flertall hvor vi sier at oljenæringen
skal ha en nøkkelrolle i norsk økonomi framover og bidra til finansieringen
av det norske velferdssamfunnet. Jeg vil minne om at olje- og gasspengene
bidrar til bl.a. forskningsbudsjettet, sånn som representanten tok
opp.
Skal vi legge
ned olje- og gassnæringen, sånn som mange tar til orde for, vil
man altså ikke kutte utslipp globalt, man vil bare flytte produksjonen,
man vil flytte velstanden, man vil flytte pengene over til land
som blir styrt av Trump, Putin og bin Salman. Jeg visste ikke at
de personene var så populære i SV.
Når det kommer
til ABE-reformen, som representanten Sandberg tok opp, registrerer
jeg at Arbeiderpartiet år etter år kritiserer en reform som de selv
ikke legger inn penger til å kutte i. Så vil jeg minne om at sektoren
altså har fått 280 mrd. kr på de årene. Hvis vi hadde videreført
bevilgningene fra 2013-nivå, hadde det vært 23 mrd. kr mindre, men
vi har altså økt med 23 mrd. kr, og vi har satt et krav om effektivisering
på 1,4 mrd. kr. Da kan man stille spørsmålet: Hvis man da har sagt
at man ønsker å ta heisen opp til 23. etasje, men man kommer til
22. etasje, har heisen da gått opp eller har den gått ned?
Ellers nevnte
jeg at jeg hadde lest en del høringsuttalelser fra 2012. De har
jeg rett og slett tenkt å gi i julegave til opposisjonen, sånn at
de selv kan lese hva organisasjonene der ute mente om innsatsen
da opposisjonspartiene styrte. Forskerforbundet beklaget at regjeringen
manglet vilje og evne til satsing, LO var skuffet over at 11 måneders
studiestøtte manglet, Akademikerne sa at man kunne skyte en hvit
pinn etter elleve måneders studiestøtte, og Utdanningsforbundet
beklaget at satsing på tidlig innsats var begrenset til økt lærertetthet på
ungdomstrinnet.
Jeg skal sørge
for å skrive ut og gi høringsuttalelsene i julegave til opposisjonspartiene,
sånn at de kan lese grundig gjennom hva de selv leverte da de var
i posisjon, neste gang de skal utarbeide sine alternative statsbudsjetter.
Så nærmer det
seg slutten. Jeg hadde tenkt å ønske god jul til komiteen, men jeg
ser at både Carl I. Hagen og Karin Andersen har tegnet seg, så jeg
regner med det blir en lengre dag.
Ruth Grung (A) [12:18:06 ] : Som flere talere har vært inne
på før meg, står klima høyt på dagsordenen. Vi trenger mer kunnskap
skal vi lykkes med å tilpasse oss til å bli et lavutslippssamfunn.
Derfor er det ganske urovekkende når Arbeiderpartiet konstaterer
at regjeringspartiene velger å redusere midlene til energiforskningsprogrammet
CLIMIT. Det er faktisk CLIMIT som har bidratt til å løfte opp de
sterke kompetansemiljøene vi har knyttet til karbonfangst. La meg
bare presisere: Jeg roser Trondheim, de er best på fangst, men Bergens
forskningsmiljø er best på lagring.
Det er også litt
spesielt at TCM på Mongstad, som mange snakket stygt om ganske lenge,
som månelandingsprosjekt osv., nå er blitt verdens fremste forskningssenter
på området som gjelder karbonfangst. Men de har bare avtale ut august
neste år. Det er litt spesielt når det kommer amerikanere, indere
osv. som vil inngå avtale, at de ikke har klart å få på plass en
avtale, slik at de klarer å få videreført den forskningen som skjer
der. Så det håper vi snart blir avklart.
Et annet område
der Norge er ledende, er Bjerknessenteret. Det er et tverrfaglig
senter, og det er kanskje nødvendig når en skal løfte og forstå
hva som skjer innenfor klima, at vi har ulike forskningsområder
som samarbeider. Men de er helt avhengige av å ha den grunnforskningen
skal de klare å få til den helt nødvendige samhandlingen. De er
faktisk de eneste i Norden som er med i de programmene som FNs klimapanel gjennomfører.
Derfor er det litt spesielt at de bare har grunnforskning ut 2021.
Så det er neste henstilling: Vi håper at man i løpet av 2020 klarer
å sikre finansieringen til Bjerknessenteret videre.
Så har flere vært
inne på Blått kompetansesenter. Norge har en lang kyst, så jeg synes
det er bra å nevne at jeg berømmer det som skjer på Sørlandet, men
vi har faktisk gode Blått kompetansesentre langs hele kysten, og
det er viktig at vi nettopp bygger opp kompetansesentre langs hele
kysten, og at vi klarer å støtte opp under dem – de er litt ulike
– for å få til samhandling og ta i bruk kysten og ikke minst for
at de skal klare å bidra til gode, lønnsomme arbeidsplasser.
Jorodd Asphjell (A) [12:21:09 ] : Konkurransen i næringslivet
blir stadig tøffere og marginene blir mindre, sa jeg tidligere,
og seks av ti NHO-bedrifter mangler ansatte med riktig kompetanse.
Og i NHOs kompetansebarometer trekkes spesielt mangelen på fagarbeidere og
på arbeidere med fagskoleutdanning fram. Den samme utviklingen ser
vi også i mange kommuner, hvor viktige velferdsoppgaver skriker
etter ansatte med rett kompetanse – i hele, faste stillinger.
I Fagbladet kan
vi lese at Norge vil mangle 18 000 helsefagarbeidere i 2035, og
allerede nå er det anslått at vi mangler 12 750. Vi mangler fagarbeidere
som kan gi barn, unge og eldre god oppfølging av høy kvalitet. Den viktigste
satsingen vi kan gjøre, er å investere i framtiden, nemlig i våre
barn og unge. Vi trenger flere fagarbeidere for at Norge skal gå
rundt, og at vi som samfunn skal kunne ha gode velferdstjenester
for alle. Mangelen på fagarbeidere svekker næringslivets tilgang
på god kompetanse og kunnskap, som igjen reduserer bedriftenes konkurransekraft.
Samtidig truer dette et organisert arbeidsliv og svekker ansattes
rettigheter til hele og faste stillinger med gode lønns- og arbeidsforhold.
Høyere yrkesfaglig
utdanning: Her foreslår Arbeiderpartiet å bruke 47 mill. kr mer
enn regjeringen i 2020. Regjeringens «kraftige satsing» på 100 fagskoleplasser
– ja, da vet jeg ikke hva jeg skal si om Arbeiderpartiets satsing,
som er på 1 000 fagskoleplasser i 2020! Dette handler om hvordan
vi skal styrke og tilpasse etter- og videreutdanning for fagskolelærere,
så der foreslår vi 20 mill. kr.
Arbeiderpartiet
mener en kraftfull satsing på yrkesfag må kombineres med et mer
forpliktende samarbeid mellom kommuner, arbeidsliv og staten. For
å sikre læreplass for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett vil vi
innføre en nasjonal læreplassgaranti, og vi foreslår derfor 50 mill. kr
til flere prøveprosjekter i vårt alternative budsjett for 2020.
Arbeiderpartiet
vil ha en målrettet satsing på yrkesfag sammen med partene i arbeidslivet,
øke interessen for yrkesfagene og sikre flere tusen ungdommer et
fagbrev.
«Småting, småting
være til nytte. Småting, småting, det er å lytte» – ja, å lytte
til hva næringslivet har å si!
Carl I. Hagen (FrP) [12:24:00 ] : Tidligere Dovre-ordfører
Bengt Fasteraune snakket varmt for Dovre-modellen. Det har han god
grunn til. Jeg er veldig glad for at statsråd Sanner så ut til å
nikke og være enig med Bengt Fasteraune, og regner med at han følger
opp.
Så har jeg lyst
til å ta opp en ting som vi også kommer tilbake til senere når vi
skal behandle meldingen om tidlig innsats. I Oslo brukes det ca.
300 mill. kr på spesialundervisning, særlig norskopplæring, i barneskolen.
Det gjelder barn som er født i Oslo – en veldig stor andel av dem
– som altså trenger spesialundervisning i norsk når de kommer i
skolepliktig alder. Det betyr at vi må gjøre en innsats for å hjelpe
disse barna, for jeg er helt enig med Fasteraune i at en god skole
og en god oppvekst er grunnlaget for resten av livet. Da må vi sette inn
tiltak før skolealder. Ja, jeg vil gå så langt som å si at når man
på helsestasjoner opplever kommende foreldre som ikke kan norsk,
bør det registreres slik at de etter fødselen kan få hjelp av det
man kan kalle integreringsrådgivere, slik at barna vil lære norsk
før de begynner på skolen.
Vi vet vi har
virkemidler. Der hvor foreldre ikke kan norsk og kanskje baserer
seg på kontantstøtte, må vi kunne pålegge dem å sende barn i barnehage.
Det har vi lovhjemler for nå. Vi kan føye til tiltak i regi av integreringskonsulenter
som samarbeider med barnevernet, som også har virkemidler. Vi må
ta hensyn til alle barn som fødes i dette landet og som skal bli
her, og da kan man ikke sitte passivt og være vitne til at foreldre
ikke sørger for at barna deres kan norsk når de begynner på skolen.
Det er et foreldreansvar, og jeg vil i hvert fall hevde at det etter
barnevernslovgivningen er grov omsorgssvikt hvis foreldrene ikke
sørger for det.
Men vi kan hjelpe
til. Vi kan komme med tilskudd, vi kan komme med råd om hvordan
de skal innrette sine liv, hvordan de skal la barna leke med andre
norske barn, og om hva som kan gjøres. Jeg håper vi kommer tilbake
til dette, for vi har nå i 20–30 år sagt at bare barna kommer i
barnehage, så er alt løst. Det er ikke løst. Nå har vi lang erfaring
for at også barn som har gått i barnehage, får spesialundervisning
i norsk når de begynner på skolen. Det er et dårlig utgangspunkt,
og det er også en av årsakene til de leseproblemene som de senere
får, og som PISA-undersøkelsen nå har vist. Det gjelder både Norge,
Sverige og mange andre land som ikke tar dette alvorlig nok, tidlig
nok.
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:27:12 ] : Det er rørende å høre
bekymringen fra Høyres representanter for Arbeiderpartiets politikk.
Jeg tror vi nesten kan slå fast at representanten Mathilde Tybring-Gjedde
er litt lettskremt. Jeg kan forstå at det er litt forvirrende for
Høyres representanter å lese Arbeiderpartiets alternative budsjett.
Så store satsinger som vi har lagt opp til, er man jo ikke vant
med fra regjeringspartiene.
La meg en gang
for alle ta dette med plikten til tidlig innsats. Her er det helt
tydelig at representanten Tybring-Gjedde er «in love with a fairy
tale», for Høyres historiefortelling om dette er ikke annet enn
et eventyr – et eventyr man kanskje forteller hverandre på Høyres Hus
og tror på, men det stemmer altså ikke.
Vi hadde vårt
eget alternative forslag, som ble nedstemt, og stemte for loven
i sin helhet. Vi har også sagt at det er viktig med tidlig innsats
om en sliter i f.eks. naturfag, at også de elevene skal få hjelp.
Er det å nedprioritere? Nei, på ingen måte. I tillegg viser Arbeiderpartiets budsjett
at vi er villig til å prioritere ressurser til dette. Vi setter
av de nødvendige pengene til vår lese-, skrive- og regnegaranti,
i motsetning til høyrepartiene, som kun driver på med skrivebordsplikt,
uten å følge opp med de nødvendige ressursene. Det er høyrepartiene
som har noe å svare for, og ikke vi. Jeg skulle gjerne hørt representanten
Tybring-Gjedde svare på det som nå ligger i statsbudsjettet om at
regjeringa ser på å utvide plikten til flere årstrinn. Det er helt
på tvers av det Høyre nå står og sier om at man skal prioritere,
når de nå går med på det Arbeiderpartiet har sagt lenge, at dette
bør gjelde for flere årstrinn.
I tillegg – til
statsråden som driver med en spesiell historiefortelling om etter-
og videreutdanning: Arbeiderpartiet har mer til etter- og videreutdanning
for lærere enn regjeringa. Vi har dog en bredere satsing som handler
om flere fag, og som i tillegg handler om klasseledelse, i motsetning
til Høyre og regjeringa, som jeg synes har en mer snever ordning
som tar utgangspunkt i en avskilting av kompetente lærere, noe vi
er imot.
Så synes jeg det
er forunderlig å høre regjeringspartiene snakke om fagfornyelsen.
For det første stusser jeg litt over omfanget av denne fagfornyelsen
som nå skal komme. Det skulle egentlig bare være en justering av
en tidligere reform. Nå er det den største endringen på lang tid.
I tillegg makter ikke regjeringa å følge opp med de nødvendige ressursene
for å få innført denne reformen. Så jeg skulle gjerne sett at statsråden
kunne svare på om kommunene kan forvente at det blir flere midler
til lærebøker de neste årene som kommer. Nå har de fått en liten
sum som ikke er i nærheten av nok. Man har ikke fått tid til kursing
eller til forberedelser, og det burde regjeringa gjort når man nå
snakker om en så stor endring, men ikke er villig til å betale for
det.
Karin Andersen (SV) [12:30:30 ] : Når en har vært med en stund,
er det lett å se et mønster i det vi ser skjer i disse debattene.
Jeg har vært med så lenge at jeg husker at Høyre var mot retten
til videregående skole. Barnehagereformen var Høyre imot – veldig
imot – og de stritter litt imot ennå, for de finansierer ikke normene ordentlig.
Så har det vært
en diskusjon mellom SV og Høyre om måten å se skolen på, der SV
vil at den skal være mangfoldig og ha et mye breiere metodetilfang
og muligheter for elevene. Der har Høyre vært veldig kritisk, men
nå har man altså lagt fram noen nye læreplaner som sier akkurat
det samme. Det går i SVs retning, og det er vi glad for.
Lærernormen har
jeg diskutert i denne salen mange ganger med Høyre. De var veldig
imot, og de trakk fram forskning som sa at dette skulle være veldig
viktig. Jeg har studert den forskningen litt, det er den som heter
Visible learning, av Hattie. Der står det at jo da, det er nok slik
at bedre lærerutdanning og høyere fagkompetanse er viktig, men det
er på plass nummer 124 av 138 tiltak. Bedre fagkompetanse er på
plass nummer 125. Flere lærere, som SV har slåss for, er på plass
nummer 106. Det er litt foran, men ikke akkurat i toppen det heller.
Hva kan dette
lære oss? Jo, det kan lære oss at det er ikke én ting som virker,
det er mange ting som må på plass for at dette skal være bra. Det
er ingen planter som vokser heller uten jord eller uten lys eller
uten vann eller uten sol. Det er mange ting som må være på plass,
og det er SV opptatt av. Vi er opptatt av mangfoldet, ikke ensrettinga,
og det er derfor vi advarer mot PISA og alle disse testene, fordi
det bidrar til den ensrettinga som ikke gjør skolen til det den
skal være.
SV er mer opptatt
av at de elevene som kommer på skolen, også de elevene som har lese-
og skrivevansker, skal ha rett til å møte en skole som kan hjelpe
dem, enn at lærerutdanningen og kommunene fritt skal kunne velge
bort kompetanse og metoder som kan hjelpe elevene. Ja, jeg mener
faktisk at det er utrolig viktig at vi får det på plass. Selvfølgelig
skal skolene ha metodefrihet, men da må man ikke, sånn som man styrer
nå, med PISA, f.eks., tro at ei jente i 10. klasse som vet at hun
skal bli arkitekt, trenger samme metode i matematikk som den livredde
seksåringen som har lese- og skrivevansker.
Kjersti Toppe (Sp) [12:33:36 ] : Eg skal halda eit innlegg
om sidemålsundervisninga. Det er jo ein debatt om dei nye læreplanane.
Eg vil ta opp det som står i innstillinga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og SV, som slår fast at både bokmål og nynorsk har ein lovforankra
status som likeverdige og likestilte norske skriftspråk og skal
vera integrerte delar av ein språkdelt nasjonal felleskultur.
I dag er det slik
at det berre er elevar på barnetrinnet som har krav på opplæring
i hovudmålet sitt. På ungdomstrinnet er denne retten avgrensa til
læremiddel og eksamen på eiga målform. I språkblanda område ser
ein at dette ofte fører til at elevar som tidlegare hadde nynorsk
som hovudmål på barnetrinnet, skiftar over til bokmål på ungdomstrinnet
– altså at det skjer eit språkskifte når ein skiftar skule.
Eg er glad for
at både Arbeidarpartiet og SV er med oss i Senterpartiet i å slå
fast at det er språkpolitisk viktig å halda oppe språkdelt undervisning
òg på ungdomstrinnet. Senterpartiet har i sitt budsjett 10 mill. kr
til språkdelte klasser på ungdomstrinnet.
I 2016 fremja
eg på vegner av representantar frå fleire parti – Arbeidarpartiet,
SV, Venstre og Kristeleg Folkeparti – eit representantforslag i
Stortinget om nettopp å sikra elevar i grunnskulen rett til opplæring
i hovudmålet sitt. Noregs Mållag hadde den gongen rekna ut at det var
ca. 46 kommunar i Noreg der dette var eit problem. Vi viste i representantforslaget
til Odda-modellen. I Odda hadde dei løyst denne utfordringa i mange
år, og det er eit språkblanda område. Dei hadde heile tida hatt eigne
bokmåls- og nynorskklassar òg på ungdomstrinnet. Det var ein stor
suksess. Dei hadde lite overgang og språkbyte, og dei hadde elevar
som var trygge språkbrukarar. Dei måtte gå vekk frå denne ordninga
på grunn av kommuneøkonomien. Det er ikkje eit lovpålagt krav til kommunar
å ha ei slik ordning.
Eg saknar ei oppfølging
av dette representantforslaget. Det vart gjort eit samrøystes vedtak
i Stortinget i samband med dette, der både Høgre og Framstegspartiet
gjekk med oss på å be regjeringa greia ut ei endring av opplæringslova.
Eg ser at dette òg står i Granavolden-plattforma. Men det vert usett,
og utsett og utsett, og det er heller ikkje i dette budsjettet kome
ei avklaring. Her vil eg be Kristeleg Folkeparti og Venstre, som
var med oss, og som kan skapa fleirtal for dette, å følgja det opp og
få ei ordning på det.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Mona Fagerås (SV) [12:36:52 ] : Høyre trikser med tall. I SVs
alternative budsjett innfører vi f.eks. én ekstra time til praktisk-estetiske
fag i 4. klasse, slik jeg sa i replikkvekslingen med representanten
Synnes Emblemsvåg, og én gratis kulturskoletime, slik vi hadde det
under den rød-grønne regjeringen, men som Erna var så grei og tok
bort fra norske elever. At Høyre gjentar, gjennom representanten
Mathilde Tybring-Gjedde, at dette betyr 3 kr per elev smurt utover
1., 2., 3., 4., 5., 6., 7., 8., 9. og 10. klasse, blir med respekt
å melde litt for dumt. Tall fra KD viser at én skoletime mer per
uke på ett klassetrinn koster 100 mill. kr. Det er det vi har lagt til
grunn, og det kan jeg berolige representantene fra Høyre med.
Presidenten: Representanten
Jorodd Asphjell har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Jorodd Asphjell (A) [12:38:11 ] : Litt om fritt skolevalg.
Trøndelag er et av de fylkene som kanskje har den mest desentraliserte
strukturen for videregående skole. Et fritt skolevalg med rent karakteropptak
vil utfordre mange av disse skolene og mange av linjetilbudene. Dette
er distriktsskoler som har et lavt elevgrunnlag i utgangspunktet,
og hvis noen få velger å søke seg inn til Trondheim eller større
steder i Trøndelag, vil mange av disse tilbudene legges ned. Dette
er tilbud som er utviklet i samarbeid med lokalt næringsliv, slik
at elever som tar yrkesfag eller utdanning på andre områder, får et
tilbud tilpasset det miljøet en bor i.
Orkdal videregående
skole var i sin tid landsgymnas. Det kom elever fra hele landet.
Gå god inn – gå bedre ut. Jeg tror ikke vi ønsker oss tilbake til
den typen skoler. Vi må opprettholde en desentralisert skolestruktur, som
gjør at ungdom kan bo hjemme, lære hjemme og være sammen med kamerater
og familien.
Presidenten: Representanten
Nina Sandberg har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Nina Sandberg (A) [12:39:25 ] : Jeg tar ordet for å svare representanten
Steffensen. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå sier at vi i regjering
vil avskaffe ABE-reformen. Og så er det ikke sånn at Arbeiderpartiet
på Stortinget med ett enkelt budsjett kan rette opp i alle de feilgrepene
som høyreregjeringen har gjort.
Jeg synes også
det er leit at Høyre i regjering ikke er mer villig til å ta de
signalene som nå kommer veldig kraftig fra sektoren, på alvor. Man
har her på Stortinget i hvert fall én representant i Høyre som har
lyttet til disse signalene, og som nå antyder at man i hvert fall
bør evaluere og kanskje også på sikt avvikle reformen i universitets-
og høyskolesektoren.
Jeg vil bare kort
og godt oppfordre regjeringspartiene i salen til i hvert fall å
forsøke å etterkomme noen av de signalene som kommer utenfra, og
i det minste stemme for første trinn i en sånn prosess: stemme for
en evaluering av effektene av reformen.
Kent Gudmundsen (H) [12:40:42 ] : Det som fikk meg til å ta
ordet, var representanten Tvedt Solberg, som påsto at Høyre var
litt lettskremt. Det kan jeg betrygge ham på at det er vi ikke.
Tvert imot vil jeg nesten påstå at hvis man ser på det alternative
budsjettet til Arbeiderpartiet, har de kanskje latt seg skremme
litt av egne løfter. Det er nå en gang sånn at når man kritiserer en
politikk som regjeringen gjennomfører, er det nettopp i det alternative
statsbudsjettet man kan vise den alternative kursen og hvilke prioriteringer
man ønsker å gjøre.
Da er det litt
betegnende at man kritiserer, som representanten Sandberg var inne
på, ABE-reformen. Man kritiserer konverteringsordningen – nå nylig
fra talerstolen. Man kritiserer det med læremidler. Men man legger
ikke inn noen ekstra penger selv i sitt alternative statsbudsjett.
Derimot har man under valgkampen og i oppspillet til dette statsbudsjettet
vært veldig tydelig på at man skal ha på plass gratis skolemat,
man skal ha på plass gratis SFO, man skal ha en fritids- og frivillighetsreform,
man skal ha på plass ressurser for det. Man lover velgerne at det
skal man løse gjennom økte skatter, så man smeller til med 10 mrd. kr
i økte skatter til befolkningen. Og når vi ser på hvordan man har
tenkt å følge opp disse lovnadene, er det bare smuler.
Når det gjelder
f.eks. skolemat, foreslår egentlig Arbeiderpartiet i sitt budsjett
å finansiere bare en tredjedel av det som skal være statens andel.
Man forutsetter i tillegg at halvparten skal tas av kommunene. Men
i kommuneopplegget til Arbeiderpartiet har man ikke fulgt opp med
frie inntekter som ikke er bundet opp mot nettopp disse andre satsingene.
Med andre ord: De forutsetter at kommunene innenfor egne rammer
skal finne den andre halvparten. Da er mitt poeng – når vi slenger
på gratis SFO, som er finansiert med omtrent en lik tredjedel, og
en rekke annet som er sterkt underfinansiert i forhold til hva man
har lovt – at det blir ganske vanskelig å se at ikke dette vil gå
utover kvaliteten og innholdet i norsk skole, med mindre man har
tenkt å kutte i eldreomsorgen, selvfølgelig, eller andre kjerneoppgaver
ute i kommunesektoren når man skal finansiere valgkampløftene til
Arbeiderpartiet.
Og når man skal
samarbeide på rød-grønn side, ser man at samarbeidet med f.eks.
SV kanskje medfører en dobling av skattene. Men på samme måte som
hos Arbeiderpartiet, er det ikke å kjenne igjen i satsingen. Det er
jo sterkt underfinansiert. Og selv om jeg regner med at representanten
Fagerås sa feil da hun sa at det kostet 100 mill. kr i uken med
praktisk-estetiske fag, er det nå en gang sånn at reformen faktisk
koster 11 mrd. kr hvis man skal innføre én time gjennom hele grunnskolen. De
har inne 100 mill. kr.
Presidenten: Representanten
Roy Steffensen har hatt ordet to gonger før og får ordet til ein
kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Roy Steffensen (FrP) [12:43:53 ] : Jeg valgte å ta ordet igjen
etter at representanten Tvedt Solberg prøvde å framstille det som
om det er Arbeiderpartiet som er det store partiet når det kommer
til videre- og etterutdanning av lærere. Jeg vil igjen gå litt tilbake
i tid, til forrige regjering. Da var gjennomsnittet av antall lærere som
ble sendt årlig på videre- og etterutdanning, 1 500. I valgkampen
i 2013 reiste Trond Giske og Jens Stoltenberg opp til Trondheim
og lovte at i den neste perioden skulle de få på plass at 3 000
hvert år skulle få videre- og etterutdanning.
Med denne regjeringen
har vi nå hatt et snitt på 6 000 i året. Det blir 6 050 lærere som
neste år skal på videre- og etterutdanning. Totalt har 34 000 lærere
fått det tilbudet med denne regjeringen. Når 2020 er over, er det altså
40 000 lærere. Det er et massivt løft, slik Utdanningsforbundet
etterlyste i høringen i 2012. Det kom altså med denne regjeringen.
Turid Kristensen (H) [12:45:06 ] : Jeg må si at jeg trodde
nesten ikke jeg hørte riktig da representanten Marit Knutsdatter
Strand trakk fram at forskjellene i skolen i Norge er mindre enn
i andre sammenlignbare OECD-land, og at vi kan legge denne utfordringen
til side. Og jeg har sjekket: Det var det som ble sagt. Faktum er
at det kan skille så mye som et helt års læring mellom den dårligste
og den beste skolen. Et helt års læring er en betydelig forskjell,
og da hjelper det lite at forskjellene er mindre enn i andre land.
At vi ikke skal gjøre noe med dette, framstår som helt utrolig for
meg.
Men dette forklarer
kanskje hvorfor Senterpartiet er så motstandere av å skaffe både
skolene, lærerne og skolepolitikere, både lokalt og nasjonalt, den
kunnskapen vi alle trenger for å kunne sikre alle elever en likeverdig og
god skole uansett hvor de bor i Norge, og uansett hvilken skole
de går på. De mener tydeligvis at dette ikke er noe vi skal bry
oss om, at vi kan legge det helt til side.
Jeg har også lyst
til å kommentere innleggene som flere fra opposisjonen har holdt
her i dag, om prioritering av skolemat og fysisk aktivitet. Nå tok
min kollega Kent Gudmundsen og kjørte igjennom tallene for skolemat,
så da skal ikke jeg gjøre det en gang til, men faktum er at Arbeiderpartiet
ikke legger pengene på bordet. Skolemat til alle skolebarn i Norge
var hovedsaken til Arbeiderpartiet i valgkampen, og da bør de faktisk
legge inn nok penger til at alle får det, og ikke prøve å lure seg unna
med et prøveprosjekt hvor de bare finansierer en liten andel – og
bare en liten andel av den andelen de sier at de skal – og skyver
regningen over på kommunene. For meg er spørsmålet: Hva er det viktigste?
97 pst. av alle barn i grunnskolen har med seg skolemat, og veldig mange
i ungdomsskolen. Da blir det feil å bruke store penger på dette,
når vi bør satse på kvaliteten i skolen. Det samme gjelder faktisk
satsingen på fysisk aktivitet. Midlene Arbeiderpartiet har lagt
inn her, dekker bare 1,5 pst. av totalkostnaden. Dette er smuler.
Jeg vil avslutningsvis
få kommentere representanten Asphjells innlegg om yrkesfag. Regjeringen
har og har hatt en storsatsing på yrkesfag over flere år og har brukt
mange hundre millioner kroner på det. Å påstå at det brukes lite
penger på yrkesfag, er rett og slett underlig å høre. Og jeg vil
gjenta det jeg sa under mitt forrige innlegg: Det er lett for partier
å si at man satser på yrkesfag når de bruker Monopol-penger og sender
skatteregningen til bedriftene, bedriftene som skal ha råd til å
ansette lærlinger. Det må være flaut å gå så høyt på banen, slå
seg på brystet og si at dette satser vi på, når man enten ikke legger
inn penger, eller sender regningen til andre.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:48:13 ] : Nå er det en del
påstander som har kommet her, som det er på sin plass å svare på.
Jeg får starte
med representanten Mathilde Tybring-Gjedde, som påstår at Senterpartiet
gjør kutt i lærerspesialister og kutter i testregimet uten at de
ser noen satsing. Men da må jeg selvfølgelig si at en skal ikke
lese mye mer før en finner mange satsinger i Senterpartiets alternative
statsbudsjett, bl.a. på elevene og deres læringsmiljø.
Representanten
Kristensen er forskrekket over at forskjeller i skolen er noe jeg
ikke vil bruke opp mot PISA. Poenget mitt er at vi har fullstendig
ulik inngang til det spørsmålet. Senterpartiet har jo som fanesak
at vi vil ha skoler nært folk i hele landet. Det handler selvfølgelig også
om at det er et kvalitetsfortrinn, for vi mener at tilgang på utdanning
er et gode og er viktig for velferdsstaten Norge. Vi mener at lærertetthet
og kvalifiserte lærere ved alle disse skolene også er et viktig
pre for at elevene skal få gode læringsmiljø. Elevene sier jo selv,
bl.a. via SkoleProffene og Forandringsfabrikken, at trygghet for
å lære er noe av det viktigste de trenger og etterspør. Dette vil
Senterpartiet følge opp.
Å redusere testregimet
er en del av dette. Høyre ser dessverre på elevene som materiale
på et samlebånd, der man måler, tester, justerer og sender delene
videre i produksjonslinjen. Når det gjelder kutt i lærerspesialister,
er vi også godt innenfor, fordi pengene heller bør gå til å sikre
kvalifiserte lærere og rekruttering framfor at vi nå skal sette
enda et nytt mål, nye ambisjoner, noe som virker nærmest urealistisk
når vi vet hvor stort behovet for kvalifiserte lærere er allerede
i dag.
Så er det representanten
Synnes Emblemsvåg, som kritiserer Senterpartiets kutt i EØS-midler:
Da er det jammen godt å vite at vi kan delta i Horisont- og Erasmus-program
uavhengig av dette medlemskapet. Det er godt at forskning og internasjonalt
samarbeid skjer over hele verden. Representanten fra Høyre deler
heldigvis Senterpartiets syn på at finansiering av utdanning og forskning
er viktig. Derfor ønsker Senterpartiet å vri tilskuddet til høyere
utdanningsinstitusjoner mer over på basisfinansiering, for det er
det som sikrer at en får aktiviteten som skal være en forutsetning
for kvalitet og det å ta Norge videre.
Forskningsinstitutter
setter vi også av mer midler til enn regjeringen, for det er det
som gjør at vi kan ta forskningen i bruk. Tilgang på utdanning i
hele landet er en av de godene vi vil fortsette å jobbe for.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [12:51:18 ] : Representanten
Fagerås sier at Høyre tukler med tall. Mitt spørsmål til representanten
var hvor mange timer praktisk-estetiske fag og fysisk aktivitet
i uken som ligger i dette budsjettet, fordi det er litt uklart i
SVs budsjett. Jeg leser fra budsjettet:
«I dette budsjettet starter vi heldagsskolesatsingen
ved å innføre en ekstra time i ett av de praktiske og estetiske
fagene, og ved å gi tilbud om en gratis og frivillig kulturskoletime
for elevene på 1.–4. trinn. For elevene på 5.–7. trinn vil vi øke
tiden til øvingsarbeid på skolen sammen med lærer, slik at elevene kan
ha leksefri når de kommer hjem.»
Jeg kan ikke av
noen av disse setningene lese at det gjelder bare 4. klasse, som
representanten Fagerås sa. Beregninger fra Kunnskapsdepartementet
viser at en ekstra time per dag i alle klassetrinn med for- og etterarbeid
vil koste 11,5 mrd. kr, som jeg sa.
Representanten
Andersen sier at de styrker kommunene med 6 mrd. kr, men 6,9 mrd. kr
er jo allerede oppbrukt på Fagerås’ løfte om 100 000 i ekstra lønn
til alle lærere. Og de sier ingenting om dysleksi eller tidlig innsats
i sitt budsjett. Jeg lurer på hva de vil satse på der.
Til Senterpartiet
om EØS og Horisont 2020 og Erasmus+: EØS-medlemskapet er jo en inngangsbillett
til å være med. Det er ikke gitt at vi får være med på de samme
premissene som i dag. Norge stiller mye sterkere enn landene som
står helt utenfor en avtale.
Martin Henriksen (A) [12:53:17 ] : Jeg ble ganske glad nå,
jeg. Jeg synes det var veldig fint å oppdage at regjeringspartiene
har lest Arbeiderpartiets alternative budsjett. Det er jo god lesning,
selv om det åpenbart er uvant for Høyre-representantene med så store
tall på et utdanningsbudsjett. Det er fordi Arbeiderpartiet prioriterer
mer til utdanning enn regjeringspartiene gjør. Det er derfor det
går an å satse både på skolemat – som vi for øvrig ikke bruker en
eneste krone av på skolebudsjettet, det er finansiert over helsebudsjettet
som et folkehelsetiltak – og på SFO og tidlig innsats. Vi bruker 1,4 mrd. kr
mer til tidlig innsats, 626 mill. kr mer til barnehager, 250 mill. kr
mer til yrkesfag. Det er derfor vi kan starte innføringen av skolemat
og starte innføringen av gratis SFO. Det er fordi vi prioriteter
annerledes enn regjeringa.
Men jeg må innrømme
at det er litt vanskelig å bli klok på regjeringspartiene. Mange
ganger i de siste årene har vi hørt særlig fra Høyre at de savner
det ansvarlige Arbeiderpartiet fordi vi har offensive satsinger
i alternative budsjett. I dag får vi høre at vi er altfor ansvarlige, når
vi starter innføringen istedenfor å innføre f.eks. gratis skolemat
over natta i alle landets skoler.
Jeg synes det
er vanskelig å bli klok på regjeringspartiene. Når representanten
Synnes Emblemsvåg fra Høyre er ute og kritiserer ABE-reformen, er
det helt greit, men når Arbeiderpartiet kritiserer ABE-reformen,
er det plutselig uansvarlig. Når Arbeiderpartiet vil satse på intensivopplæring
etter 4. klasse, går Høyre i fistel – de gjorde det i hvert fall
i fjor. Når de selv nå sier de vil vurdere det samme, er det tydeligvis
helt greit. Jeg synes det er vanskelig å forstå at Høyre- og Fremskrittsparti-representantene
for ti år siden var krakilske på grunn av det de mente var et hvileskjær
i forskningsbudsjettet, men når forskningsandelen nå går ned, under
deres styre, omtales det som en offensiv satsing. Man skulle nesten
tro at de hadde andre motiver enn å diskutere det reelle innholdet
i politikken.
Jeg skulle ønske
at regjeringspartiene brukte like mye ressurser og energi på å løse
de reelle utfordringene, som at vi mangler nesten 6 000 sykepleiere
landet rundt allerede i dag. SSB sier at sykepleiermangelen kommer til
å øke også. Det burde man møtt med en kraftig satsing på studieplasser.
Eller til lærermangelen og at bruken av ukvalifiserte har økt på
regjeringspartienes vakt: Det er ingenting som er viktigere for
elevenes læring enn at man har en god, kvalifisert lærer i klasserommet.
I altfor mange klasserom er det tomt for kvalifiserte lærere på
denne regjeringas vakt. Jeg skulle også ønske at man viste den samme
omsorgen f.eks. for barnefamiliene – som må betale stadig mer år
for år for å ha ungen sin i barnehage – som man viser for landets
millionærer.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort
merknad, avgrensa til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [12:56:27 ] : Jeg er veldig stolt over
å være med i et parti som har slåss fram rett til videregående opplæring,
rett til barnehageplass – alle disse tingene som de andre kommer
etter med. Jeg er helt sikker på at når vi får jobbet litt mer –
lærernorm har vi også bidratt til – vil tida vise at både skolemat,
mer av estetiske fag og fysiske aktiviteter kommer vi også til å vinne
fram med, fordi det er sunn fornuft, og fordi det er god skole.
Også på vårt budsjett ligger det på helsebudsjettet 390 mill. kr
til skolemat. Jeg skjønner at denne komiteen ikke ser på tvers av
budsjettene, men det er vi altså nødt til å gjøre.
Så blir jeg litt
bekymret når det er mange som stiller spørsmål ved disse tallene,
for det vi gjør i SV, er at vi skriver brev til Finansdepartementet
og spør: Hva koster det? Vi får svar tilbake fra Finansdepartementet,
og vi tar de tallene for god fisk. Det regner jeg da virkelig med at
Stortinget kan gjøre, at ikke Finansdepartementet driver og gir
oss gærne tall – da har vi et alvorlig problem. Men jeg frykter
at det er det som skjer, for kommunesektoren totalt sett er underfinansiert.
Presidenten: Representanten
Mathilde Tybring-Gjedde har hatt ordet to gonger tidlegare og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:57:41 ] : Til representanten
Henriksen: De store tallene jeg er mest bekymret for, er de som
ikke er i dette budsjettet i år, men som åpenbart kommer i budsjettene
senere, og som kommer til å bli sendt med til kommunene, som allerede
har nok med å prioritere gode lærere, tidlig innsats og spesialundervisning.
Så ønsker jeg
å være tydelig til representanten Karin Andersen: Fagfornyelsen
er et resultat av vårt kunnskapssyn, vår tro på at skolen skal både
danne og utdanne, og at gode lærere kan variere undervisningen og
ruste elever til et samfunn som endrer seg. I motsetning til hva
SV påstår, har ikke SV og Høyre vært uenige om at lærere kan ta
i bruk ulike metoder, lekbasert læring. Barn er ulike og lærer på
ulike måter. Forskjellen på SV og Høyre er at SV først og fremst
er interessert i å detaljstyre hvordan lærerne underviser, mens
Høyre er opptatt av å vite at elevene også lærer. Vi er opptatt
av åpenhet om at de elevene som sliter, får den oppfølgingen, og at
det ikke hemmeligholdes fordi det er best for lokalpolitikerne i
en kommune. Fagfornyelsen kommer til å sikre at flere får variert
praktisk undervisning, men det avhenger også (presidenten klubber)
av at lærerne er faglig oppdatert. Det prioriterer vi.
Presidenten: Då
er tida ute.
Marit Arnstad (Sp) [12:59:03 ] : Jeg har lyst til å kommentere
et par av de angrepene som har kommet på Senterpartiet i løpet av
debatten. Jeg kan egentlig ikke si jeg synes en del av det som har
blitt sagt, er så veldig overraskende. Det er nokså forutsigbart,
men jeg synes allikevel at det er viktig å få kommentert det. Det ene
gjelder forsknings- og utdanningsprogram innenfor EU og EØS-avtalen.
– Nei, det er ikke EØS-avtalen som er inngangsbilletten til de programmene.
Det som er inngangsbilletten til programmene, er de pengene Norge
legger inn. De pengene kan Norge legge inn uansett om vi er med
i EØS eller ikke. Hvis Norge hadde lagt inn de pengene også da vi
ikke var medlem av EØS, ville vi sjølsagt hatt muligheten til å
delta i de forskningsprogrammene og utdanningsprogrammene, det tror
jeg er nokså klart. Det å prøve å kategorisere Senterpartiet for å
være imot forsknings- og utdanningssamarbeid med EU-land fordi vi
ikke er for EØS-avtalen, mener jeg det ikke finnes et faktisk grunnlag
for.
Så har jeg lyst
til å kommentere kort det som er sagt i debatten omkring fritt skolevalg.
Det er egentlig ikke fritt skolevalg regjeringen vil innføre. Det
er karakterbasert skolevalg regjeringen vil innføre. Regjeringen
er til og med så ivrig på det at Kristelig Folkeparti lenge før høringsfristen
har gått ut, varsler at dette skal bankes igjennom. Før høringssvarene
har kommet inn, før en har lyttet til dem som er berørt i saken,
varsler flertallspartiene hva de ønsker å gjennomføre.
Det er en rekke
fylker som mener at dette ikke er hensiktsmessig for deres område,
og grunnene til det er jo mange. En av grunnene til at de ikke ønsker
dette sentrale pålegget om et karakterbasert inntak, kan være at situasjonen
i de ulike regionene er forskjellig. I mitt fylke f.eks. er det
minst 3–4 mil mellom hver enkelt videregående skole, og hvis karakterbasert
opptak skal gjelde, kan elever med dårlige karakterer faktisk bli
tvunget til å pendle langt, kanskje flytte, for å gå på videregående skole
– så den valgfriheten gjelder dem som har de gode karakterene.
Senterpartiet
er også opptatt av å ha et fritt skolevalg, men vi ønsker å premiere
dem som bor i nærmiljøet med nærmiljøpoeng, slik at de slipper å
komme i en situasjon der de blir nødt til å flytte eller pendle
langt for å gå på videregående skole.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Guri Melby (V) [13:01:50 ] : Det er mange ting som har blitt
løftet i debatten, og som jeg er fristet til å kommentere, både
når det gjelder barnehage, skole og SFO. Jeg tror vi får rikelig
anledning til det i senere debatter også i denne sal.
Det jeg synes
er litt viktig å korrigere, er det bildet som framstilles her av
regjeringens satsing på forskning og høyere utdanning. Siden denne
regjeringen tiltrådte, har FoU-bevilgningene over statsbudsjettet
økt med 12,5 mrd. kr. Det er også sånn at 2020 er det femte året på
rad med over 1 pst. av BNP til FoU over statsbudsjettet. Dette skjedde
første gang i 2016, så det viser at det er en helt annen takt for
FoU-innsatsen med dagens regjering enn vi hadde med de rød-grønne.
Vi følger opp alle opptrappingsplanene som lå i langtidsplanen for forskning,
i dette statsbudsjettet. Det er økning i antallet studieplasser,
og det er en sterk satsing på forskning i universitetssektoren og
ikke minst i forskning og utvikling i næringslivet. Det er ingen
tvil om at dette er en regjering som er på lag med forskning og
høyere utdanning, og som gir veldig viktig påfyll til innovasjon
og omstilling i Norge.
Carl I. Hagen (FrP) [13:03:30 ] : Jeg har vært medlem av Oslo
bystyre de siste åtte årene, og der diskuterte vi barnehager, prioritering
av barnehager og grunnskoler, og fordi Oslo også er et fylke, diskuterte
vi ofte videregående skole – det er et kommunalt og et fylkeskommunalt
ansvar.
Så kom jeg hit
til Stortinget og måtte spørre min fraksjonsleder: Har det skjedd
noe i senere tid som ikke jeg har oppfattet? Er det ikke lenger
fylkeskommunene som driver videregående skoler, og kommuner som
driver grunnskoler og barnehager? Jeg fikk bekreftet at det ikke
var noen endring.
Men denne forsamlingen
diskuterer jo som om det var Stortinget som i detalj prioriterte
kommunebudsjetter og fylkeskommunale budsjetter. Jeg er vitne til
at opposisjonen kritiserer regjeringen. Men etter siste lokalvalg
har faktisk både Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjort det ganske
godt ved valget, så hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet er misfornøyd
med hvordan grunnskoler, videregående skoler og barnehager drives
i dette land, er det bare å gjøre noe med det, for de har mange steder
flertallet og ordførerne, som har ansvaret for å prioritere innenfor
kommunebudsjetter og fylkeskommunale budsjetter.
De må være veldig
irritert på sine egne partimedlemmer og tillitsvalgte i fylkeskommuner
og kommuner og tør egentlig ikke å si det som det er. De skal liksom prøve
å la det være regjeringspartiene og regjeringen som har ansvaret
for at Arbeiderparti-ordførere og Senterparti-ordførere og deres
respektive flertall i kommunestyrer ikke makter å prioritere skikkelig.
Jeg synes egentlig den ansvarsfraskrivelsen som de bedriver, er
en ganske fantastisk opplevelse. Men jeg ser fremover til at vi
nå etter hvert får rapporter fra de ulike kommuner og fylkeskommuner
– opposisjonspartiene her i Stortinget, som fikk flertall i Kommune-Norge
– om at i mange av de kommunene som nå drives av de rød-grønnes
flertall, vil alle problemer i barnehager og skoler som man her
snakker om, egentlig bli løst, for det er jo en prioriteringsoppgave.
Og som Guri Melby også sa: Kommunal og fylkeskommunal økonomi har
vokst under denne regjeringen, så man kan ikke skylde på det.
Presidenten: Torstein
Tvedt Solberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:06:24 ] : Jeg vil bare minne
representanten Hagen om at det er Stortinget som bevilger kommunerammene,
og vil egentlig anbefale at representanten tar et møte med KS og
får høre litt mer om konsekvensen av regjeringas dårlige kommuneopplegg
ute i landet.
Det er også rørende
å se at den bekymringen fra høyrerepresentantene over Arbeiderpartiets
politikk fortsetter. Det høres ut som om høyrerepresentantene nesten
mener det var synd at ikke Arbeiderpartiet vant valget, og at en
skulle ønske seg at det var vårt alternative budsjett som ble vedtatt
i dag.
Først og fremst
synes jeg at denne retorikken avslører en kjent strategi, at Høyre
heller snakker om andre for å skjule svakheter og et kjedelig budsjett
uten profil som regjeringa legger fram.
Så merker jeg
meg at statsrådene ikke har hvileskjær i å skrive julekort. Jeg
håper de nå deltar på slutten av debatten. Jeg er glad for at høyere
utdanningsministeren har meldt seg, og håper også at statsråd Sanner
melder seg på slutten av debatten og er med på å forsvare sitt budsjett
og noen av de utfordringene han har fått fra opposisjonen i diskusjonen.
Statsråd Iselin Nybø [13:07:43 ] : Jeg benytter anledningen
til å takke komiteen for en god debatt. Jeg synes representanten
Guri Melby gjorde en god jobb nå nettopp i å forklare hvordan situasjonen
for forskning og høyere utdanning faktisk er. Denne regjeringen
har gjort et betydelig løft, og det er en helt annen drive innenfor
forskning og utvikling nå enn det har vært tidligere. Det er også
helt nødvendig, for våre universiteter og våre høyskoler spiller
en nøkkelrolle når det kommer til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn
og det grønne skiftet for landet i årene som kommer.
Vi opererer i
et internasjonalt marked når det kommer til forskning og høyere
utdanning. Det er også helt nødvendig, for verden står overfor noen
helt formidable utfordringer, der klimakrisen er den største av
de alle. Hvis vi ikke jobber sammen på tvers av landegrenser, hvis
våre smarte hoder ikke setter seg sammen med andre lands smarte
hoder, så lykkes vi ikke. Da klarer vi ikke å løse de store utfordringene
som verden står overfor.
Det var også grunnen
til at jeg tok ordet, for representanten Marit Arnstad fikk det
til å høres ut som om det ikke hadde noe å si hva slags tilknytning
Norge som land har til Europa. Det er feil, for det har en enorm
betydning hva slags tilknytning Norge har til Europa. Forskningsfeltet
er et eksempel på det, og jeg mener at brexit er til skrekk og advarsel.
Jeg har ikke truffet en eneste person som jobber innenfor forskning
og høyere utdanning i Storbritannia, som synes det er en god idé
å melde seg ut av det europeiske fellesskapet.
Det er ikke sånn
at man automatisk får rett til å delta i de rammeprogrammene som
EU har. Jeg har personlig brukt ganske mye tid på å drive lobbyvirksomhet
overfor mine kolleger i EU, der mitt kronargument har vært at det
er EØS-avtalen som sikrer oss retten til å delta i hele bredden
av programmene som EU legger fram. Et av de viktigste programmene
i årene som kommer, er det nye rammeprogrammet Horisont Europa.
Vi føler vi når
gjennom med det argumentet der. Det er klart at det er Stortinget
som skal ta stilling til om vi skal delta, og om vi er villig til
å legge pengene på bordet, men det er EØS-avtalen som sikrer oss
retten til å bli med i det programmet. Uten den EØS-avtalen svekker
vi vår tilknytning også innenfor forskning og høyere utdanning.
Da svekker vi våre muligheter til å bidra til å løse de store problemene
og utfordringene som verden står overfor. Så jeg er veldig opptatt
av at vi fortsatt må ha et sterkt europeisk samarbeid innenfor forskning.
Marit Arnstad (Sp) [13:10:57 ] : Det er svært lett å være enig
i at forskning er internasjonal, at forskningsarenaen nærmest er
en global arena. Det er ingen på denne talerstolen som ikke har
sagt det, sjøl om Høyre sikkert ønsker å plassere Senterpartiet,
i en slags fordom som de har imot oss, når det gjelder graden av
internasjonalisering av forskning.
Sjølsagt er forskning
internasjonal. Sjølsagt var det en kamp som den rød-grønne regjeringen
førte for å hindre at Moser-miljøet i Trondheim ble flyttet til
Cambridge eller Berkeley. Sjølsagt gjorde vi det. Sjølsagt vet vi
at forskning i sin natur er internasjonal. Men jeg står fast på
at inngangsbilletten til EU-programmene fortsatt er de pengene vi
bidrar med. Det er også fordi vi får mindre ut enn det vi legger
inn – det er jo ren netto for EU. Det tror jeg også har litt å si
i denne sammenhengen.
Ellers var det
et interessant innlegg fra representanten Carl I. Hagen. Ja, det
er fylkene som driver skolene. Jeg tenkte at Carl I. Hagen kanskje
ville fortsette med å si at nå skal fylkene slippe å få noe sentralt
diktat fra fire partier i Stortinget om et karakterbasert opptak,
som de sjøl ikke ønsker, men det ble ikke sagt. Jeg mener at hvis han
virkelig mener at dette er fylkenes og kommunenes ansvar, så må
vi også når det gjelder akkurat det – spørsmålet om karakterbasert
opptak – unngå å lage et sentralt diktat som tres nedover hodet
på fylkene fra de fire partiene i regjering.
Det er klart at
det er et dilemma for fylkene at flertallet i denne salen lover
en lærernorm som koster penger, og som fylkene skal betale. Det
er et dilemma for fylkene at vi nå vedtar fagplaner som fylkene
skal finansiere, mens det ikke er bevilget penger til det samtidig.
For fylkene har jo ikke bare egne inntekter, noen av dem har svært
lite egne inntekter. De er avhengige av de rammeoverføringene som
kommer fra staten, og det er de rammeoverføringene som ikke står
i forhold til løftene som flertallet i denne salen har gitt.
Presidenten: Representanten
Kent Gudmundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kent Gudmundsen (H) [13:13:10 ] : En kort merknad for kanskje
å oppklare en del uklarheter:
Til representanten
Arnstad på slutten her vil jeg bare gjøre oppmerksom på at vi har
karakterbasert opptak til videregående opplæring allerede.
Men det var ikke
derfor jeg tok ordet. Jeg synes det er litt rart å høre SV stå på
talerstolen her og si at problemet har vært tallene fra Finansdepartementet.
Nei, problemet er ikke tallene fra Finansdepartementet. Problemet er
hvor mye penger man prioriterer å legge inn i sine alternative budsjetter
for å oppfylle de løftene man har lagt inn der. Og det gjelder like
mye Arbeiderpartiet. Da er – for å gjenta det – mitt poeng at man
kommer til å belaste kommunesektoren når man skal betale sin egenandel
for å ta del i de løftene som man vedtar i denne salen, partier
som snakker om lokaldemokrati. Det kommer til å gå ut over noe,
og det er sannsynligvis skole som blir rammet. Da vil jeg minne
om at kommuneøkonomien er god, og at vi har et historisk lavt antall
kommuner på ROBEK-lista. Så det er ikke kommuneøkonomien det står
på.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:14:44 ] : La meg først takke representanten
Tvedt Solberg for å etterlyse enda mer taletid fra Høyre og statsråden
om regjeringens gode budsjett. Jeg skal gjøre det, men jeg vil også
påpeke at flere har snakket om andelen ukvalifiserte lærere i skolen.
La meg være helt tydelig: Vårt klare mål er at alle elever i alle
klasserom skal møte kvalifiserte lærere. Derfor er jeg veldig glad
for at det siden 2013 har blitt 2 500 flere kvalifiserte lærere
i norske klasserom. Det er bra for skolen, og det er ikke minst
bra for elevene.
Så har vi et budsjett
hvor vi har prioritert det viktigste. Vi prioriterer nye læringsressurser
for å følge opp fagfornyelsen. Marit Arnstad etterlyser – hva med
fylkene? Fylkene har fått finansiering til å bytte ut lærebøker om
lag hvert tredje år. Det betyr at fylkene har finansiert behovet
for nye læringsressurser. Vi har en satsing på SFO, slik at flere
barn fra lavinntektsfamilier kan få et SFO-tilbud. Vi sørger for
å løfte yrkesfagene gjennom både utstyrsstipend og mer utstyr. Vi
satser på kompetansereformen Lære hele livet, hvor vi nå også får
på plass et nytt bransjeprogram.
Men det er åpenbart
at Arbeiderpartiet synes det er ubehagelig at vi peker på svakhetene
i deres kunnskapspolitikk. Sammen med venstresiden ber man egentlig
om at vi slår av lyset, når man skal kutte både i nasjonale prøver
og i PISA. For oss er det viktig at vi får den kunnskapen og informasjonen
som ligger også i de internasjonale sammenligningene. For meg er
det viktig å vite at nesten én av fire norske gutter som er 15 år,
har problemer med å lese. Det betyr at vi får viktig kunnskap som
gjør at vi kan iverksette nødvendige tiltak. Arbeiderpartiet synes
åpenbart det er ubehagelig at vi peker på at de ikke har vært for
intensivopplæring for 1.–4. klasse i å lese, skrive og regne, og
at vi også påpeker at de kutter i videreutdanning i kjernefagene.
Dette er viktige
debatter som viser noen av de politiske skillelinjene mellom regjeringspartiene
og venstresiden i norsk skole. Jeg er sikker på at vi får gode muligheter
til å diskutere det også i 2020.
La meg avslutte
i ånd av at de to statsrådene også har benyttet litt tid til å skrive
julekort mens vi hørte på den gode debatten. På vegne av statsråd
Nybø og meg selv vil jeg ønske hele utdannings- og forskningskomiteen
en riktig god jul. Vi ser frem til nye, viktige debatter på nyåret.
Presidenten: Representanten
Marit Knutsdatter Strand har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:18:05 ] : Til å begynne med
vil jeg snakke litt om valget som har vært. Det er ingen tvil om
at lokalvalget og fylkestingsvalget i år til dels rystet en del
av det politiske miljøet i Norge. Regjeringspartiene gikk kraftig
tilbake, og opposisjonen kjenner på at vi har fått et forsterket
mandat til å stå her og opprettholde vår kritikk. Deler av den kritikken
går nettopp på at vi må fortsette å jobbe for at oppgaver skal bli
flyttet ut fra sentrale styresmakter og over til lokal forvaltning.
Vi skal ikke underslå at dersom det blir gjort vedtak om en nasjonal
ordning for opptak til videregående skole, skjer det på kant med
og på tross av at man i både Innlandet og Viken har gått til valg
og inngått plattformer med opptak til videregående skole som en
viktig sak. Trøndelag og Oslo utreder, Vestland får tøffe omlegginger
i videregående skole, og Troms og Finnmark og flere står midt oppi
dette. Tillit er løsningen.
Takk for debatten
og god jul!
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel