2.1 Vedtak 35 nr. 54 (2021–2022) Bustader for studentar i kommunale arealplanar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vedtak 35 nr. 54 (2021–2022) lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.»

Fleirtalet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet meiner det er nødvendig å kartlegge verknadene av eit lovforslag meir for å kunne konkludere om departementet skal sende eit lovforslag på høyring. Fleirtalet viser til at dette ifølgje vedtaket skulle vore gjort innan utgangen av 2022. Fleirtalet viser til semje om at regjeringa skal gjennomføre dei nødvendige vurderingane for å kunne sende eit forslag på høyring innan revidert nasjonalbudsjett 2024.

2.2 Vedtak 88 (2022–2023) Husleigelovutval

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at vedtak 88 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Fleirtalet viser til at husleigelovutvalet er sett ned. Fleirtalet meiner likevel oppmodingsvedtaket ikkje kan utkvitterast før ny lov har blitt fremja for Stortinget i løpet av inneverande periode.

2.3 Vedtak 452 punkt 5 (2022–2023) Materialbankar for ombruk av byggevarer

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til stortingsvedtak 452 punkt 5 (2022–2023), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer, i samarbeid med aktører i bransjen og øvrige nordiske land.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satt i gang pilotprosjekter om samordning og inngått et klimapartnerskap med anleggs- og eiendomsnæringen, men bemerker samtidig at disse tiltakene som presenteres ikke er i samme skala som forslaget la opp til. Disse medlemmer viser til at det er uavklart hva som inngår i klimapartnerskapet med anleggs- og eiendomsnæringen, og at etablering av materialbanker foreløpig ikke inngår i dette samarbeidet. Disse medlemmer bemerker også at Samordningsrådet for digitalisering i byggenæringen ble etablert under regjeringen Solberg, og at en etablering av en materialbank ikke er en naturlig oppgave for rådet. Disse medlemmer viser til at forslaget handlet om å få flere aktører til å samarbeide om etablering av flere materialbanker, og at dette aktivt skulle legges til rette for.

2.4 Vedtak 667 (2022–2023) Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Vedtak 667 (2022–2023), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Disse medlemmer merker seg at departementet mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Disse medlemmer er uenige med departementet i den vurderingen. Disse medlemmer mener det er et selvstendig mål å flytte makt og myndighet ut av Oslo og ut i hele landet. Det er viktig for å sikre gode tjenester og spre makt og kompetansearbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor statlige arbeidsplasser bør lokaliseres i både større og mindre byer, og at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer mener det primære målet er å sørge for økt utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Disse medlemmer mener regionbyene, for eksempel Bergen, Trondheim og Stavanger, spiller en viktig rolle for vekst og verdiskaping i hele landet og for å bidra til vekst i sitt omland. Sammen med kommuner i distriktene rundt, er regionbyene viktige for å skape gode, sterke regioner og for å hindre sterkere sentralisering til det sentrale Østlandsområdet. Disse medlemmer mener regjeringens nye statlige retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser undergraver regionbyenes rolle og i praksis kan bidra til å svekke regionenes vekstkraft. Disse medlemmer merker seg at departementet i oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket viser til at praktiseringen av retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser fortsatt likestiller Oslo og de ulike storbyområdene i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen påstår at de ikke har innført en sidestilling av Oslo med de andre store regionbyene. Disse medlemmer viser til at regjeringen har endret de statlige retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, hvor det er nevnt at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel ikke skal lokaliseres i Oslo eller de andre store byene. Disse medlemmer mener denne endringen av de statlige retningslinjene for lokalisering innebærer en sidestilling, og viser til at et flertall i Stortinget mener dette. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreløpig ikke har fulgt opp vedtak fattet av et flertall i Stortinget.

2.5 Vedtak 710 (2022–2023) Marine grunnkart

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til Prop. 1 S (2023–2024) Kommunal- og distriktsdepartementet og omtalen av Vedtak 710 (2022–2023). Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje fart på arbeidet med å lage marine grunnkart for alle norske fjordar og kystområde innafor grunnlinja.»

Denne medlemen viser til budsjettproposisjonen for 2024 og at det ikkje er sett av midlar til å vidareføre arbeidet med marine grunnkart. Det vil seie at institusjonane som var med på prosjektet, no truleg må legge arbeidet med marine grunnkart på is. At departementet fylgjer med, er ikkje å sette fart, men å sette på vent. Denne medlemen meiner det et er svært urovekkande at arbeidet med marine grunnkart stanser opp i ein situasjon der kommunane manglar skikkeleg verifisert kunnskap om sine marine areal, og stadig nye aktørar søkjer om å få ta sjøareala i bruk. Denne medlemen meiner at oppmodingsvedtaket ikkje er utkvittert av regjeringa.

2.6 Vedtak 931 (2022–2023) Bostøtte

Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at vedtak 931 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter.»

Flertallet viser til at det ikke er lagt frem forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter. Flertallet viser til at ekspertgruppens rapport ble lagt frem våren 2022 og at regjeringen ikke har fremmet forslag til endringer ifm. statsbudsjettet for 2024 slik vedtaket forutsatte. Flertallet forutsetter derfor at regjeringen fremmer forslag snarest og senest i løpet av våren 2024.

2.7 Vedtak 930 (2022–2023) Bostøtte og trygdeutbetaling

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at vedtak 930 (2022–2023) lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalingen for de årlige trygdeoppgjørene.»

Fleirtalet viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt instruks til Husbanken om å skjerme alle etterbetalingar i juni 2023, slik at ingen tapar bustøtte på etterbetalingar etter trygdeoppgjeret. I omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2022–2023) og i Prop. 1 S (2023–2024) skriv regjeringa at «Det er ikkje tilstrekkeleg greidd ut om og eventuelt korleis ei permanent skjermingsordning kan etablerast. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte». Fleirtalet viser til at oppmodingsvedtaket er tydeleg på at ingen skal miste bustøtte som følgje av etterbetalinga for dei årlege trygdeoppgjera. Fleirtalet forventar difor at ei permanent skjermingsordning kjem på plass før revidert nasjonalbudsjett 2024.

3.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 1 er fastsatt til 20 379 639 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet, og til Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over seks år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enig om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er et budsjett som gir folk trygghet og bidrar til rettferdig fordeling. Budsjettet legger grunnlag for en helhetlig politikk for kommuner og fylker i hele landet, med mål om utvikling både for byområder og distrikter. Grepene i budsjettet bidrar til omstilling og fornying i offentlig sektor, som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. I en krevende tid med kraftig prisvekst, bidrar budsjettet til å få kontroll på prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett fordeler bedre, tar vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikrer at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Det er et tydelig mål å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Budsjettforslaget ruster Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og at arbeidstakere, bedrifter og offentlig sektor er klare for omstillingen også fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi, at det opprettes et eget Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og at digitalisering er et viktig politisk område for denne regjeringen. Norge skårer høyt på digital infrastruktur i internasjonale undersøkelser, og regjeringen har høye ambisjoner for digitalisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener vårt velferdssamfunn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby brede universelle velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Disse medlemmer vil at offentlig sektor skal styres på grunnlag av verdier som tillit, åpenhet og samarbeid, og mener at gode og trygge velferdstjenester bygges best i et tett samarbeid mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov.

Disse medlemmer vil peke på at det likevel er for mange ansatte i velferdstjenestene som i dag i for stor grad må bruke tid og ressurser på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en tillitsreform i offentlig sektor som handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne og innbyggerne bedre velferd og bedre tjenester til rett tid. Arbeidet med tillitsreformen er en integrert del av regjeringens arbeid med å fornye og utvikle offentlig sektor. Reformen skal gjennomføres i tett samspill med partene i arbeidslivet, brukerorganisasjoner og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være tydelige og relevante, og tillitsreformen skal gi økt tillit og handlefrihet til førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, helsefagarbeiderne, politibetjentene og fastlegene.

Disse medlemmer viser til at tillitsreformen bygger på kortere beslutningslinjer og mer handlefrihet. Den innebærer også at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder og økt grad av byråkrati. Regjeringens mål er derimot å gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne. Frikommuneforsøkene som er utlyst og som mange kommuner har kommet med forslag til, skal gjennomføres i de kommende årene. Det er et utviklingsprosjekt basert på lokale initiativer og utvikling, og er en viktig del av tillitsreformen. Disse medlemmer imøteser dette arbeidet.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til et grønt, nyskapende og bærekraftig næringsliv, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha en videre satsing på en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det må legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og mener derfor at dette arbeidet må forsterkes i årene som kommer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen oppretter et nytt departement, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, fra og med 1. januar 2024. Disse medlemmer mener at en satsing på og prioritering av digitalisering ikke krever et nytt departement, men kan gjøres innenfor Kommunal- og distriktdepartementets organisering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg hadde to digitaliseringsministere uten å opprette et departement.

Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne. Disse medlemmer mener at ny teknologi må tas i bruk for at innbyggere og næringsliv skal kunne få gode offentlige tjenester også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samarbeid på tvers av sektorer, offentlig og privat, vil være avgjørende for å kunne utnytte potensialet i digitaliseringen. Disse medlemmer mener at morgendagens behov for offentlig sektor ikke løses med gårsdagens løsninger, og påpeker på den bakgrunn at innovasjon i offentlig sektor er viktig.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra må prioriteres. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre.

3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlige ansatte, og gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer vil legge ned Statsforvalteren og overføre oppgavene til kommunene. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå, fremfor å legge seg opp i detaljer som naturlig hører til det lokale selvstyret.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner i å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater. Dette medlem mener det er viktig å gjennomføre en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å basere forvaltningen på tillit enn kontrollsystemer basert på New Public Management. Dette medlem mener dette må skje på både statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt på å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og rapportering. Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møte med statlig forvaltning. Dette medlem mener rettssikkerheten til vanskeligstilte fortsatt er utsatt, og viser til at Datatilsynet 28. november 2023 varslet at de vil gi Nav et rekordstort gebyr på 20 mill. kroner på grunn av en rekke personvernlovbrudd, og at tilgangsstyringen og loggkontrollen er for dårlig. Dette medlem mener at rettsikkerhetsproblematikken gjør seg gjeldende på flere områder i både statlig og kommunal sektor, og at dette er noe regjeringen må ta på største alvor. Dette medlem viser til rapporten Rikets digitale tilstand 2023 som avdekker at én av fem opplever digitalt utenforskap i Norge. Dette medlemmener dette viser at det er viktig for rettssikkerheten å tilrettelegge for at ikke all saksbehandling og brukerkontakt skal foregå digitalt.

3.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at en veldrevet statsforvaltning er viktig for å ivareta sentrale funksjoner i staten og det norske samfunnet. Dette medlem viser til at en forutsetning for det er en tillitsbasert styring av offentlig sektor heller enn mål- og resultatstyring. Dette medlem viser til at i løpet av de siste tiåras politiske trend har det skjedd omfattende endringer av organisasjons- og ledelsesformer i arbeidslivet, også innenfor staten. Dette har skjedd med metoder og modeller som er hentet fra New Public Management (NPM) og Human Resources Management (HRM). Offentlige etater og foretak drives i for stor grad som om de var kommersielle hvor bunnlinja er styrende, ikke tjenestene. Dette medlem mener New Public Management hverken fører til bedre eller billigere tjenester, men derimot fører det oftest til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og oppsplittede fagmiljøer. Dette medlem avviser New Public Management som organisasjonsmodell for offentlige tjenester. Dette medlem registrerer at regjeringen har varslet en tillitsreform i offentlig sektor og i staten. Dette medlem mener arbeidet med tillitsreformen haster å få gjennomført. Dette medlem mener en tillitsbasert styring av offentlig sektor ikke er forenlig med kontroll- og overvåkingsregimer knyttet til individuell arbeidsinnsats. Dette medlem mener det er bra at regjeringen har skrotet ABE-reformen, men mener det er riktig og viktig å følge nøye med om budsjettene i staten står i stil med de oppgavene som skal gjennomføres. Dette medlem mener det er riktig at oppgavene innenfor statlige virksomheter utføres i egenregi, og mener det må gjelde alle tjenester, fra renhold til IKT. Dette medlem mener det er riktig å jobbe for å holde kostnadene knyttet til et nytt regjeringskvartal i Oslo så lave som mulig.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at posten dekker driftsutgifter for kontoret, og at posten er økt med 10,9 pst., eller 10,587 mill. kroner sammenlignet med fjorårets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

3.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at posten skal dekke godtgjørelse til regjeringsmedlemmene, statssekretærene og politiske rådgivere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man foreslår å kutte i godtgjørelsen for medlemmer av regjeringen med 9,3 mill. kroner. Det tilsvarer om lag 20 pst. i statsministerens godtgjørelse og om lag 30 pst. reduksjon i andre regjeringsmedlemmers godtgjørelse, i tråd med forslag fra Rødt om godtgjørelsesstruktur for regjeringen. Dette medlem vil understreke at politikerlønningene over altfor lang tid har fått vokse seg for høye.

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at bevilgningen går til lønns- og driftsutgifter hos Regjeringsadvokaten og at posten er økt med 6,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser også til Regjeringsadvokatens årsrapport 2022 som kom i mars 2023, der det blir vist til at det fortsatt er en generell tendens til at rettssakene i snitt blir mer arbeidskrevende og tar lengre tid, og at kostnadene til advokater i samfunnet fortsetter å øke. Regjeringsadvokaten rapporterer at som følge av at Helsedirektoratet etter avtale prosederer en større andel av sakene om psykisk helsevern selv, kan Regjeringsadvokaten i større grad bruke ressursene på saker av større prinsipiell betydning for regjering og forvaltning.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det framgår at posten dekker inntekter i saker der staten blir tilkjent saksomkostninger.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

Det kongelige hus

3.3.5 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til at bevilgningene dekker apanasjen, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 utgjør 279,25 mill. kroner for 2024.

3.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte i apanasjen med 30 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og merker seg at bevilgningen er foreslått økt med 3 mill. kroner utover prisstigning grunnet lønn og drift av sikkerhetsrelaterte IKT-tiltak. Komiteen viser ellers til de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å ikke øke bevilgningen til Det kongelige hoff fra 2023-nivået.

3.3.5.3 Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) om at bevilgningen skal dekke investeringer til nytt IKT-system for å forbedre IKT-sikkerhet. Det er foreslått 6 mill. kroner til prosjektet.

3.3.6 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til drift og vedlikehold av private eiendommer.

3.3.6.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en bevilgning på 12,3 mill. kroner for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte i apanasjen med 30 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.7 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

3.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.2 Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.3 Post 71 Kommunale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.4 Post 73 Fylkesorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.5 Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.6 Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

3.3.8 Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen har vedtatt å opprette et nytt departement fra og med 1. januar 2024. Disse medlemmer mener at midlene heller kunne vært brukt på å gi innbyggerne bedre tjenester. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 reduserer post 1 med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt etterlyser en helhetlig plan fra regjeringen for å ta tilbake privatiserte tjenester i staten i egenregi. Dette medlem viser til at private tilbydere i stor grad benyttes til tjenester innen renhold, IKT, juridisk rådgivning på personalområdet og omstilling i statlig sektor. Dette medlem er av den oppfatning at mest mulig skal gjøres i egenregi i statlig sektor.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for å ta tilbake privatiserte tjenester i egenregi i statlig sektor samt å pålegge statlige virksomheter å redusere bruken av private tilbydere på områder der virksomhetene kan utføre oppgaver med egne ansatte.»

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.8.3 Post 50 Forskningsmidler til Norges forskningsråd m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen forslår å kutte prosjektet «klart språk i juridisk utdanning». Disse medlemmer mener at et klart og forståelig språk i offentlig sektor er med på å styrke demokratiet og innbyggeres mulighet til medbestemmelse. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Universitetet i Oslo inngikk en tiårig intensjonsavtale i august 2016 med formål om å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultet. En av effektene ville være at studenter som ble uteksaminert fra Det juridiske fakultet, ville ha utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Disse medlemmer viser til at det foreslåtte kuttet, og dermed å si opp intensjonsavtalen med UiO om klarspråk i juridisk utdanning og forskning, vil få som konsekvens at departementets støtte avsluttes to år og ni måneder tidligere enn opprinnelig planlagt. Disse medlemmer mener dette vil være svært uheldig og vil derfor ikke avslutte denne avtalen. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å øke satsingen på post 50 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.8.4 Post 51 Gjennomstrømmingsmidler til forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.8.5 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at buildingSMART er en arena for innovasjon og digitalisering av bygg- og anleggsnæringen som sikrer bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen. BuildingSMART er en pådriver for utvikling av digitale verktøy som kan brukes i planlegging, bygging eller drift av infrastruktur og bygningsmasse. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere en grønnere og mer digitalisert bygg- og anleggsbransje og viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har økt post 70 med 2 mill. kroner til buildingSMART sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.9 Kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen vil vise til at Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. Komiteen vil vise til at DSS leverer tjenester innenfor hovedområdene HR-tjenester, digitale tjenester, fasilitetstjenester (inkludert innkjøp) og vakt- og resepsjonstjenester (inkludert tekniske sikkerhetssystemer).

3.3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 1 med 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2024.

3.3.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.3 Post 22 Fellesutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10 Kap. 4510 (tidl. 3510) Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10.2 Post 3 Brukerbetaling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.11 Kap. 1511 Prosjekter knyttet til nytt regjeringskvartal

3.3.11.1 Post 25 Prosjektstyring,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.11.2 Post 30 Ombygging Ring 1,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om å stanse bygging av det som med stor sannsynlighet er landets dyreste veitunnel per meter, men at stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har motsatt seg dette. Statsbudsjettet for 2024 er antagelig siste mulighet til å stanse prosjektet før spaden stikkes i jorden, og Rødt foreslår derfor å gjøre dette i sitt alternative statsbudsjett. Oslo kommune har selv bedt om at byggeprosjektet stanses, blant annet med henvisning til det vedtatte lokale målet om 30 pst. trafikkreduksjon i hovedstaden. Statens vegvesen og Oslo kommune planlegger midlertidige tiltak i minst tre år når dagens tunnel stenges for trafikk, og det er et åpent spørsmål hvorfor disse midlertidige tiltakene ikke i stedet kan gjøres permanente eller at man i det minste kan teste dem ut for en periode, før man avgjør om ny tunnel egentlig trengs. Hvis ny tunnel bygges, vil åpningen av ny tunnel reelt sett innebære den største kapasitetsøkningen på veinettet i Oslo sentrum på en generasjon. Det planlagte byggeprosjektet er aldri blitt vurdert eller prioritert i Nasjonal transportplan, og det er ikke blitt gjort en ordinær samfunnsøkonomisk analyse av lønnsomheten.

3.3.12 Kap. 1512 Diverse fellestjenester

3.3.12.1 Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.12.2 Post 27 Sak- og arkivløsning,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.13 Kap. 1520 Statsforvalterne (tidl. 525)

Komiteen viser til at Statsforvalteren er Kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Statsforvalterembetene utfører fagoppgaver for tretten departementer.

Komiteen registrerer at Statsforvalterens fellestjenester (STAF) har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for statsforvalterne.

Komiteen viser til at Statsforvalteren er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 1 med 68,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor Fremskrittspartiet foreslår å kutte 500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til mange kommuner opplever at Statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål og at flytting av makt fra staten til kommunene er med på å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer dersom samfunnet skal lykkes med tilflytting til distriktene. Statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åpningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å legge ned Statsforvalteren, som er en byråkratisk og tungrodd organisasjon, og kuttet viser en retning mot avvikling av Statsforvalteren slik vi kjenner den i dag. Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet vil ha et organ som driver tilsyn med kommunene slik at folk kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skaper omsorg og trygghet.

3.3.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.14 Kap. 4520 (tidl. 3525) Statsforvalterne

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.14.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15 Kap. 1530 (tidl. 530) Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapitlet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.15.1 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024). jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15.3 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

3.3.15.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16 Kap. 1531 (tidl. 531) Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige kongelige eiendommene som H.M. Kongen har disposisjonsrett til.

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte posten med 20 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.16.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partiers generelle merknader. I 2024 vil innvendig restaurering av Gamlehaugen og restaurering og rehabilitering av tverrfløy sør og nord i Stallgården, samt istandsettelse av Stallgårdens omkringliggende arealer ved Det kongelige slott bli prioritert. I tillegg kommer forberedelser til arbeid med utskifting av tak på sørlig fløy på Slottet og utbedring av Slottsplassen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte posten med 20 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.17 Kap. 1533 (tidl. 533) Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at kapitlet omfatter forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer, Bygdøy kongsgård og det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia. Statsbygg skal utøve faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep ved flere av eiendommene. Statsbygg utarbeider løpende tilstandsanalyser og har en plan for en bærekraftig kulturminnefaglig sikring av porteføljen i en 10-årsperiode (2020–2029). Det er fra 2019 satt av 35 mill. kroner årlig til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. I 2022 ble det utført vedlikeholdstiltak ved blant annet Stavern fort på Citadelløya, Munkholmen kommandantbolig og Håkonshallen. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 27,9 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere av de historiske bygningene har dyre oppvarmingskostnader som ikke blir gjort noe med siden Stortinget har stemt ned Fremskrittspartiets forslag om makspris på strøm. Derfor er det en stor ekstrabelastning for drifterne av bygningene som staten bør bidra mer til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi strømstøtte til kulturhistoriske eiendommer og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

3.3.17.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til restaureringsarbeid ved eiendommene. I 2022 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet på Rosenkrantztårnet, staten sine eiendommer på Røros, rehabilitering av eiendommene på Bygdøy (Hengsenga og Villa Gjøa), Villa Stenersen, Munkholmen og Austråttborgen. Det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia ble ferdigstilt i 2022. Komiteen viser til at det i 2024 foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Bevilgningen skal blant annet gå til rehabilitering av bygningsmassen på Bygdøy kongsgård, Håkonshallen, ved Villa Stenersen og på Munkholmen.

3.3.18 Kap. 4533 (tidl. 3533) Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.18.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at på denne posten føres i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdøy kongsgård.

3.3.19 Kap. 1540 (tidl. 540) Digitaliseringsdirektoratet

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

3.3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.3 Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.4 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.5 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.6 Post 26 Stimulab,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å prioritere arbeidet for en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer viser videre til at Stimulab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. Stimulab skal prioritere prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har problemstillinger som lett faller mellom flere stoler, på grunn av sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet som for eksempel livshendelsene som er beskrevet i «Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025». Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsingen på post 21 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.19.7 Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.8 Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.9 Post 71 IT-tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.20 Kap. 4540 (tidl. 3540) Digitaliseringsdirektoratet

3.3.20.1 Post 3 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.20.2 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.20.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.21 Kap. 1550 (tidl. 545) Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet både har tilsyns- og ombudsoppgaver, der tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes opp.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. Komiteen viser til at både tillit og sikkerhet er verdier som skal ivaretas i arbeidet med personvern. Komiteen ønsker å påpeke at teknologi og digitalisering kan utfordre personvernet, men at det også kan gi nye muligheter til å sikre personvernet.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.22 Kap. 1551 (tidl. 546) Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet. Oppgaven er en del av den nasjonale håndhevingen av personvernregelverket. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år.

3.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partiers generelle merknader. Det foreslås i proposisjonen å bevilge 2,8 mill. kroner i 2024.

3.3.23 Kap. 1560 (tidl. 502) Tariffavtalte avsettinger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.23.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.23.2 Post 70 Kompetanseutvikling mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.23.3 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.23.4 Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Statens forvaltningsbedrifter

3.3.24 Kap. 2445 Statsbygg

3.3.24.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.2 Post 30 Prosjektering av bygg,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024. Disse medlemmer viser til at byggingen av nytt regjeringskvartal har vært et kostbart byggeprosjekt. Disse medlemmer er opptatt av en ryddig prosess rundt prosjekteringen av byggetrinn 2 for nytt regjeringskvartal der man får et godt sluttresultat med en forståelig og nøktern pengebruk.

3.3.24.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.4 Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.5 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.6 Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.7 Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.8 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.9 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

4.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 6 er fastsatt til 33 923 571 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2023–2024) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) fra Finansdepartementet.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

En rettferdig og ansvarlig innvandrings- og integreringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at norsk migrasjonspolitikk må være forutsigbar og ansvarlig, og at det bør legges vekt på stabilitet og kontinuitet. I dag er over 100 millioner mennesker på flukt i verden. Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Disse medlemmer mener det er avgjørende at Norge viser solidaritet med og tar vår del av ansvaret for verdens flyktninger.

Disse medlemmer viser videre til at Norge aldri har tatt imot så mange flyktninger og fordrevne som vi har gjort siden krigen i Ukraina startet i februar 2022. Både politi, utlendingsmyndigheter, kommuner, fylkeskommuner og frivillige over hele landet har gjort en enorm innsats for å ta imot flyktningene.

Disse medlemmer viser til at de ekstraordinært høye asylankomstene fra Ukraina over tid har ført til økt press på mottaksapparat og kommunale tjenester. Flere kommuner opplever nå mangel på tilgjengelige boliger og et stort press på helsetjenester og skole. Disse medlemmer viser til at regjeringen jobber tett på situasjonen og hele tiden vurderer tiltak for å håndtere ankomstene. For disse medlemmer er det avgjørende at vi fremover klarer å ivareta flyktningene på en god måte, samtidig som vi sikrer bærekraften i både mottaksapparatet og velferdstjenestene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Integreringspolitikken må innrettes på en måte som gir raskeste vei til jobb og selvforsørgelse. Alle må få gode muligheter til å lære seg norsk på et nivå som arbeidslivet krever, og introduksjonsprogrammet må være arbeidsrettet og individuelt tilpasset den enkelte.

Distriktspolitikk

Disse medlemmer vil føre en forsterket og fornyet distriktspolitikk, som gir folk i hele landet muligheter til å leve gode liv. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 inneholder nye distriktspolitiske virkemidler som innebærer styring av infrastruktur, flere arbeidsplasser og billigere og bedre tjenester i distriktene. Disse medlemmer viser videre målet om at folketallet skal øke i distriktskommuner, jf. Meld. St. 27 (2022–2023), og mener den forsterkede distriktspolitikken er viktig.

Disse medlemmer mener det må være et mål for distriktspolitikken at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping. Tider med kriser og krig gir en påminnelse om at det er viktig for Norge som nasjon at det bor folk i hele landet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med et særskilt fokus på tiltak som legger til rette for bosetting og aktivitet i de nordligste delene av Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge er rikt på både menneskelige ressurser og naturressurser. Fordi naturressursene er spredt, vil gjerne arbeidsplassene også ligge spredt. Disse medlemmer vil føre en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk for å legge til rette for aktivitet i hele Norge.

Bypolitikk

Disse medlemmer vil ha byer som gir alle tilgang til mulighetene og mangfoldet som byene tilbyr. Bypolitikken må styrke det inkluderende fellesskapet og åpenheten byene står for, og sørge for gode fellesskapstjenester som er tilgjengelige for alle.

Disse medlemmer viser til at de store byene er motorer i sine regioner, og har stor betydning for befolkning og næringsliv også i nærliggende distrikter. Disse medlemmer viser til at by og land er gjensidig avhengig av hverandre, og vil ha en bypolitikk som legger til rette for et godt samarbeid mellom storbyene og omlandet rundt.

Disse medlemmer viser til at ulikhetene i levekår er store i flere byer, og har økt over tid. I flere byer er det en tendens til at mennesker med lavinntekt bor konsentrert i bestemte områder. Opphopning av levekårsutfordringer kan gi lokalsamfunn et preg av forfall og mangel på trygge og tilgjengelige fellesarenaer for barn og unge. Når levekårsforskjellene øker mellom bydeler og nabolag, får vi mer delte byer. Disse medlemmer mener bypolitikken må ha som mål å snu denne negative utviklingen og bedre levekår og sosial mobilitet.

Bolig

Disse medlemmer mener det er et offentlig ansvar at alle skal ha mulighet til å bo i en egnet bolig. Et eget sted å bo til en overkommelig pris er for mange avgjørende for å kunne leve et selvstendig og godt liv. Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen varsler en mer aktiv boligpolitikk. Regjeringens mål er at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om boligpolitikk som vil bli lagt frem for Stortinget i 2024.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Disse medlemmer viser til at norsk, norsk tegnspråk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani utgjør rammen for kulturuttrykk i det norske samfunnet. Alle disse minoritetsspråkene er under press. Disse medlemmer ønsker at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretagelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter.

Disse medlemmer viser til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som tydelig viser et stort behov for å gjenoppbygge tillit og forsoning mellom den samiske og kvenske befolkningen og majoritetssamfunnet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene, og en sterk kommuneøkonomi er derfor viktig for å ivareta samiske rettigheter. Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske legitimiteten nasjonalt, og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora.

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge skal føre en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til at Europa står i den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig og viser videre til at krigen i Ukraina har ført til den raskeste økningen av mennesker som har lagt på flukt i Europa siden annen verdenskrig. Disse medlemmer viser til at tall fra FN i mai 2023 anslo at det var mer enn 110 millioner flyktninger og fordrevne i hele verden. Disse medlemmer viser til at det har kommet nesten 70 000 flyktninger fra Ukraina til Norge siden krigen startet i februar 2022. Videre viser disse medlemmer til at UDI har lagt fram tre scenarioer over hvor mange som vil komme fra Ukraina til Norge i 2024. Mellomscenarioet UDI legger fram, anser de som mest sannsynlig og dette scenarioet anslår at det vil komme mellom 20 000 og 50 000 fra Ukraina neste år. UDI planlegger per november 2023 for at det kommer 30 000 ukrainere og 5 000 andre asylsøkere til Norge i 2024.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sendte i november ut anmodningstallene til kommunene for 2024 og ber der kommunene ta imot til sammen 37 000 flyktninger i 2024. Disse medlemmer viser til at de som har kommet til Norge fra Ukraina har reist raskt fra hus og hjem for å komme seg i trygghet. De vet ikke hvor lenge de skal bli i Norge, de kjenner ikke norsk kultur og mange har ikke noen venner eller kjente i landet. Disse medlemmer viser til at denne flyktninggruppen skiller seg fra tidligere flyktningkriser. Demografien skiller seg ut ved at det er mange kvinner, barn og flere eldre.

Disse medlemmer viser til at svært mange av menneskene som er på flukt, er internt fordrevne. Disse medlemmer er bekymret over økningen i antallet mennesker på flukt de siste årene. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å begrense behovet for å legge på flukt gjennom å hjelpe i nærområdene, styrke et felleseuropeisk samarbeid om blant annet identitetskontroll og returarbeid og bidra gjennom FNs kvoteflyktningssystem.

Disse medlemmer merker seg at flere legger på flukt og at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015/2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har budsjettert for å ta imot så mange flyktninger som de selv anslår at vil komme i 2024. Disse medlemmer mener dette skaper unødvendig uforutsigbarhet i en allerede uforutsigbar situasjon for kommuner og lokalsamfunn landet over. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg valgte å komme til Stortinget med en tilleggsproposisjon under flyktningkrisen i 2015. Proposisjonen kom før årsskiftet 2016, slik at Stortinget hadde oversikt over de økte kostnadene som kom som følge av flyktningkrisen. Disse medlemmer viser til at en slik tilleggsproposisjon ga Stortinget oversikt over hvilke andre satsinger som måtte utsettes for å håndtere de økte uforutsette kostnadene for å håndtere flyktningkrisen. Disse medlemmer mener dette ga en mer forutsigbar situasjon for mottaksapparatet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå har valgt å løse dette på en annen måte, og at de reelle utgiftene for flyktningmottak i 2024 først er klarlagt i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener dette innebærer at Stortinget i realiteten ikke får oversikt over de reelle kostnadene som vil påløpe knyttet til mottak av flyktninger, og at kommunene ikke får tilstrekkelig trygghet for at regjeringen vil stille opp når kommunene nå har store utfordringer med bosetting. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen i begrenset grad vil svare på hva kostnadene blir dersom det kommer så mange flyktninger som UDI anslår, og viser til budsjettspørsmål 994.

Disse medlemmer understreker at regjeringen Solberg i tillegg gjennomførte flere tiltak for å forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker og innvandringspolitikken er strammet inn. Disse medlemmer understreker videre at det ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil være behov for gode beredskapsplaner fra myndighetene og effektiv saksbehandling. Disse medlemmer viser til at frivilligheten og idretten vil spille en viktig rolle for å gi flyktninger en meningsfull hverdag. Disse medlemmer vil bruke alle gode krefter i samfunnet for å skape et best mulig tilbud for de som kommer til Norge. Integreringstilbudet bør også gi flyktningene kompetanse som de kan ta med tilbake til Ukraina for å bygge opp landet, den dagen det blir aktuelt.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast på en styrt bosetting i Norge. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner er positive til å bosette flyktninger. Disse medlemmer vil spesielt fremheve kommunenes arbeid med å bosette flyktninger i 2023. Disse medlemmer merker seg at det må antas at bosettingsbehovet vil være høyt også i 2024. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke gjør tilstrekkelig for å holde bosettingstakten oppe i 2024. Allerede i 2023 har flere kommuner problemer med å bosette det antallet som regjeringen og IMDi har anmodet dem om. Disse medlemmer mener det er viktig at opphold på asylmottak for personer som skal ha opphold i Norge, er kort for å sikre at barn kommer i gang med skolegang og voksne kan komme raskt i arbeid. Disse medlemmer mener det trengs flere tiltak fra regjeringen om kommunene skal lykkes med sitt bosettingsarbeid.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at flere skal delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet. Det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det ble foreslått en integreringspakke på omtrent 133 mill. kroner. Disse medlemmer mener at denne pakken vil bidra til at flere lærer seg norsk og kommer i arbeid, og vil øke innsatsen mot negativ sosial kontroll. Disse medlemmer understreker at personer som innvandrer til Norge, må få forståelse av og respektere grunnleggende norske verdier. Disse medlemmer mener i tillegg at fritidsaktiviteter er viktige for å skape en arena for inkludering og motvirke at barn og unge faller utenfor.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer viser til at distriktspolitikk og næringspolitikk henger tett sammen, og at det viktigste for bosetting i distriktene er å ha gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser i næringslivet og tilgang på riktig kompetanse. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å prioritere forutsigbare rammevilkår ved å redusere skattene.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i Norge. Navs bedriftsundersøkelse 2023 viser at arbeidslivet har behov for 53 000 mennesker, samtidig står 250 000 utenfor både utdanning og arbeid.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens nye begrensninger i adgangen til innleie. Disse medlemmer viser til at disse endringene påvirker små og mellomstore bedrifter i særlig stor grad, og spesielt i distriktene. Disse medlemmer viser til at mange bransjer er avhengige av å leie inn arbeidskraft grunnet sesongvariasjoner, store prosjekter som skal gjennomføres, produksjonstopper og rekrutteringsutfordringer.

Videre fremhever disse medlemmer viktigheten av at det finnes en bransje som for mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere i jobb, og flere i hele, faste stillinger. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet. Rundt 40 pst. av ansatte innen bemanningsbransjen kommer rett fra arbeidsledighet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen viktig. Alternativet for mange er nemlig ikke en hel, fast stilling, rett og slett fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester å vise til.

Disse medlemmer viser til at Regelrådet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, i mars 2022 uttalte at forslaget til endringer i regelverket for inn- og utleie av bemanningsforetak unnlater å gjøre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av alle de uheldige virkningene departementet selv viser til i Prop. 131 L (2021–2022). Videre viser Regelrådet til at det burde vært en utredning av andre alternative tiltak opp mot forbud for å se om målene kan oppnås med mindre inngripende tiltak.

Disse medlemmer mener også at det er flere andre utfordringer for å skape og opprettholde levende bygder og distrikter. For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker seg at denne utfordringen vil merkes først og mest i kommuner med minst befolkning.

Disse medlemmer viser til de tre strategiene for å skape levende lokalsamfunn i hele Norge som regjeringen Solberg la fram: én for kysten, én for fjell- og innlandet og én for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer oppfordrer dagens regjering til å følge opp disse strategiene for å få en helhetlig distriktspolitikk som i sum vil bidra til vekst og aktivitet i næringslivet, likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive distriktspolitiske virkemidler, som bidrar til å øke sysselsetting i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til at samer og nasjonale minoriteter kunne utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Disse medlemmer mener at det er viktig å fortsette denne satsingen, og en forutsetning for det er å prioritere og utvikle de tre samiske språkene.

Bolig

Disse medlemmer viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene og kan derved ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Disse medlemmer viser til at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2024 er foreslått et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning hvor Husbanken «matcher» egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig.

Disse medlemmer viser videre til representantene fra Høyres Representantforslag 263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024), der Høyre legger fram ti forslag til ny boligpolitikk.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i femårsperioden fra 2016–2020 ble igangsatt bygging av nesten 165 000 nye boliger i Norge. Vi må tilbake til tidlig 80-tall for å finne en tilsvarende periode med like høy byggetakt. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk og utsatt den varslede stortingsmeldingen for en helhetlig boligpolitikk mot slutten av inneværende stortingsperiode (2024).

Disse medlemmer mener at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial aktør. Disse medlemmer mener at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer peker på at startlånordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer, fra leid til eid bolig.

4.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

En ny og strammere innvandringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2024. Der legges det opp til en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Når tall fra FN viser at det er over 110 millioner mennesker på flukt per mai 2023, må en finne måter å hjelpe flest mulig på ut fra de midlene en har tilgjengelig, og uten at innvandringen går på bekostning av samfunnets bæreevne.

Disse medlemmer viser til at hvis målet er å hjelpe flest mulig, bør en i størst mulig grad hjelpe mennesker på flukt i deres nærområder. En vil da kunne hjelpe langt flere og også bidra til at det er reelle flyktninger som hjelpes, ikke velferdsmigranter. Dagens asylsystem var ment for en helt annen tid og da primært myntet på politiske dissidenter, ikke på enorme folkeforflytninger. Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige lidelser da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som får komme til Europa. De med størst behov for hjelp har ikke nødvendigvis mulighet til å betale enorme summer til menneskesmuglere. Disse medlemmer ser også at flere av de som kommer, har passert mange trygge land, men ønsker seg til Norge, bl.a. av hensyn til velferdsnivået her. Et for høyt mottak til Norge vil også medføre utfordringer knyttet til integreringsarbeidet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fra første stund har vært klar på at når Russland gikk til sitt brutale angrep på Ukraina, skal Norge bistå ukrainere på flukt. Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets linje om at flyktninger hjelpes best i sine nærområder.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått at Norge oppretter asylmottak i tredjeland der man oppholder seg mens søknaden behandles og hvis man får innvilget opphold, vil det skje i tredjelandet. Det vil sørge for at mennesker som reelt er på flukt vil få beskyttelse, men det vil ikke være attraktivt for velferdsmigranter. Disse medlemmer viser til at Danmark og Storbritannia allerede har vedtatt et lignende system, og Tyskland og Italia vurderer det samme. Dette vil også kunne føre til at færre flyktninger risikerer livet sitt på vei til Europa.

Integrering

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatte av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjør det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at med tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag som vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norske kommuner til nå har tatt imot 65 000 fordrevne fra Ukraina-krigen med rett til midlertidig opphold i Norge. Det er ventet at det kan komme 30 000 ukrainere og 5 000 andre asylsøkere til Norge i 2024. Dette medlem mener det er viktig at Norge, som har ressurser, stiller opp. Kommunene har gjort en formidabel innsats til nå, men dette medlem mener regjeringen allerede nå må forberede seg på å bistå kommunene med ekstraordinære ressurser for at de skal kunne gi både innbyggere og de fordrevne fra krig et nødvendig tjenestetilbud. Dette medlem mener dette er særlig viktig med hensyn til barns behov og rett til skole og utdanning.

Dette medlem mener at det haster, og er særlig viktig å ta grep for å ruste kommunene til å møte krisen i boligsektoren i 2024. Dette både for å sikre innbyggere og alle som bor i Norge midlertidig eller permanent et trygt sted å bo, å gi barn en trygg ramme for sin oppvekst, og flere eldre egnede boliger. Dette medlem mener en ny og forsterket boligpolitikk også er en mulighet for å få gjennomført viktige enøk-tiltak, og for å unngå konkurser og store permitteringer i byggsektoren.

Dette medlem mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å kvalifisere og ansette personer med innvandrerbakgrunn og mennesker med funksjonsvariasjoner. Det er viktig at regjeringen systematisk jobber med rekrutteringsarbeid og langsiktig kompetanseheving for de arbeidsledige.

4.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det gjøres flere omprioriteringer som dette medlem mener er riktige i denne tiden. Dette medlem vil vise til at det i 2023 kom et rekordhøyt antall flyktninger fra Ukraina til Norge, og at Russlands brutale og folkerettsstridige krigføring mot Ukraina fremdeles pågår. Dette medlem vil nok en gang rette en stor takk til landets mange kommuner, lokalsamfunn og frivillige som har vist en enorm solidaritet med flyktningene fra Ukraina og tatt dem imot etter beste evne. Dette medlem mener det har vært riktig og nødvendig av Norge å ta imot så mange som er gjort, og at det etter all sannsynlighet vil være like riktig å fortsette denne politikken også i 2024. Dette medlem vil likevel påpeke at det begynner å bli mer krevende for norske kommuner å ta imot, bosette og integrere alle de flyktningene som ankommer Norge. Dette medlem vet at det er mange ulike faktorer som gjør dette arbeidet krevende, og dette medlem forutsetter at regjeringen i nær dialog med kommunene og mottaksapparatet gjør nødvendige tiltak som trengs i tiden fremover. Dette medlem mener det er svært usolidarisk at regjeringen nok en gang legger opp til et kutt i antallet kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot i 2024. I en verden der over 100 millioner mennesker er på flukt fra krig, konflikt, sult, klimaendringer og naturkatastrofer er det feil at et rikt land som Norge kun skal ta imot 1 000 kvoteflyktninger i 2024. Dette medlem mener det burde være en selvfølge at Norge følger anmodningen fra FNs Høykommissær for flyktninger, som er 5 000 kvoteflyktninger. Dette medlem vil understreke at FNs kvotesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ivareta mennesker på flukt. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett øker antall kvoteflyktninger til 5 000 for 2024. Dette medlem mener det er viktig å sørge for at de som kommer til Norge som flyktninger og asylsøkere, kan leve et godt og trygt liv her. Dette innebærer også en bedret økonomi for de som bor i asylmottak. Stønadene til livsopphold for de som bor i mottak, har lenge vært langt under det som må anses som forsvarlig, og det siste året har det vært gjentatte eksempler på at beboere i asylmottak har måttet ty til matutdeling i regi av frivillige. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det prioriteres å løfte alle stønader til beboere i asylmottak med 30 pst. Dette medlem vil påpeke at integrering av flyktninger, innvandrere og asylsøkere er viktig for hele samfunnet, og at et godt introduksjonsprogram er en viktig byggestein i dette arbeidet. For at de som deltar i introduksjonsprogrammet skal kunne prioritere dette, er det viktig at introduksjonsstønaden er nok til livets opphold, slik at innvandrere har råd og mulighet til å prioritere programmet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt øker introduksjonsstønaden med 12 000 kroner fra 1. januar 2024. Dette medlem mener det er viktig med en aktiv og god integreringspolitikk som gjør at alle som kommer til og bor i Norge, får bidratt med det de kan. Dette medlem er av den oppfatning at alle asylsøkere bør få arbeidstillatelse mens de venter på behandlingen av sin asylsøknad. På denne måten kunne alle asylsøkere fått mulighet til å bidra tilbake til samfunnet fra første stund. Dette medlem er også av den oppfatning at papirløse og statsløse som er ureturnerbare, i årevis blir boende i Norge uten muligheter for å bygge en framtid i Norge, og er ofre for en integreringshemmende politikk. Dette medlem viser til Dokument 8:85 S (2022–2023), Innst. 256 S (2022–2023) Representantforslag om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse, der flere partier gikk sammen våren 2023 for å lage en ny engangsløsning for disse menneskene. Blant annet gikk forslagene ut på at papirløse og statsløse skulle sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp, samt at det gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett og at det også gis tilgang til kollektivtransport. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 øker antall norsktimer for beboere på asylmottak fra 175 til 225 timer. I tillegg viser dette medlem til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 setter av penger til flere minoritetsrådgivere i skolen, styrker bevilgningene til områdesatsingene og øker bevilgningene til organisasjoner som jobber for god integrering.

Dette medlem viser til at boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin og boligsektoren er en av de minst regulerte i Europa. For stadig flere forblir boligdrømmen en fjern drøm. Dette medlem mener at alle skal ha rett til et godt sted å bo og til en rimelig penge, uansett om man leier eller eier. Dette medlem mener kommunene må settes i stand til å bli mer aktive i boligpolitikken og ikke vente på at markedet skal løse problemene. Dette medlem mener kommunenes boligpolitiske verktøykasser må styrkes og oppgraderes. Dette medlem viser til at et stort problem i flere distriktskommuner er det de store kostnadene knyttet til bygging av boliger, samtidig som kjøper opplever et stort fall i boligens verdi med en gang kjøper setter nøkkelen i døra. Dette medlem mener det trengs en mye mer aktiv boligpolitikk i distriktene. Dette medlem mener Husbanken må gjenreises slik banken med stolthet var med på å bygge landet i etterkrigstida. Dette medlem mener det også trengs utbygging av gode utleieboliger over hele landet, særlig for studenter og unge i påvente av å komme inn på boligmarkedet, og delfinansiering av boligbygging i distriktene krever friske penger og en større politisk vilje. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der Rødt foreslår å gi kommunene over 9 mrd. kroner mer i økte inntekter, hvorav 3 mrd. kroner er frie inntekter. Dette medlem mener det er viktig for å sette kommunene i stand til å føre en mer aktiv og sosial boligpolitikk tilpasset den enkelte kommune. Dette medlem vil gjenreise Husbanken som et kraftig verktøy for en mer aktiv, sosial boligpolitikk og derfor øker Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 lånerammen til Husbanken med 10 mrd. kroner, slik at betydelig flere kan få lån, byggingen av flere boliger- og utleieboliger kan finansieres og aktiviteten i byggenæringen holdes oppe. Dette medlem mener det er helt nødvendig å ta kontrollen over leiemarkedet der leieprisene skyter i været, bolighaiene tjener grovt og der utleieboligene for ofte har dårlig standard. Dette medlem viser til at Rødt øker Leieboerforeningens tilskudd i Rødts alternative statsbudsjett slik at flere leietakere kan organisere seg i kampen for bedre rettigheter på leiemarkedet. Rødt mener det trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i er forsvarlig. Derfor setter Rødt av penger i sitt alternative statsbudsjett til et pilotprosjekt med et eget husleietilsyn som skal styrke leietakernes rettigheter.

Dette medlem mener det er viktig at det jobbes for levende distrikter i hele Norge. Kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Alle skal kunne leve et godt liv uansett hvor mange penger du har på konto eller hvor du bor i landet. Dette medlem viser i denne sammenhengen til Rødts merknader og forslag i Meld. St. 27 (2022–2023), Innst. 110 S (2023–2024) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 styrker Merkur-ordninga med 20 mill. kroner.

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av UDI. Dette inkluderer lønn til ansatte, IT-system, utstyr, anskaffelser med unntak av større investeringer og asylmottak, og kontorlokale. Komiteen merker seg at det i sum er foreslått å øke bevilgningen med 97,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en midlertidig bevilgning til å håndtere den økte oppgavemengden som følge av høyere ankomster av fordrevne fra Ukraina, på 160 mill. kroner i 2024. Komiteen merker seg at det blir foreslått å øke bevilgningene med 12 mill. kroner for å styrke informasjonstryggheten i IT-systemene til UDI. Det foreslås å øke bevilgningene med 5,5 mill. kroner for å forbedre og forenkle søknadsprosessen knyttet til tilbakevending. Det foreslås å redusere den midlertidige bevilgningen til tilbakekall av statsborgerskap med 7,6 mill. kroner. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å redusere den ordinære kvoten for kvoteflyktninger og annen byrdedeling fra 2 000 plasser i 2023 til 1 000 plasser i 2024. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på posten på 1 298 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å ha en effektiv returpolitikk slik at personer som ikke har rett til opphold, faktisk transporteres ut av landet. Dette viktig av hensyn til samfunnet, troverdigheten i asylsystemet, likebehandling og av hensyn til den enkelte som ikke bør få falske forhåpninger om å skaffe seg opphold selv om en ikke har beskyttelsesgrunnlag, bare ved å trenere uttransportering. Arbeidet med returer må intensiveres og er et mål i seg selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det er foreslått et kutt på 59,505 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag som følge av at Fremskrittspartiet reduserer antall kvoteflyktninger til null for 2024. Dette skyldes et meget høyt antall ukrainere som kommer til Norge, og disse medlemmer mener at kapasiteten til å hjelpe folk i Norges nærområder derfor må prioriteres. Disse medlemmer mener at flyktninger i andre steder i verden må hjelpes sine nærområder, gjerne med norsk støtte til FN-drevne flyktningleirer.

Komiteens medlem fra Rødt er skuffet over at det nok en gang legges opp til en reduksjon i antall kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot i forslaget til statsbudsjett for 2024. Dette medlem viser til at det i en verden der det er rekordmange mennesker på flukt fra krig, konflikt, sult og klimaendringer, er urovekkende at regjeringen foreslår å kutte antallet overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000 for det kommende året. Dette medlem understreker at dette er nok en reduksjon fra det som var regjeringens budsjettforslag for inneværende år. Dette medlem vil minne om at FNs kvotesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å kunne ivareta mennesker på flukt. Dette medlem mener Norge må vise mer solidaritet med mennesker på flukt, særlig når antallet mennesker på flukt slår dystre rekorder år etter år. FNs høykommissær for flyktninger har anmodet Norge om å ta imot 5 000 årlig og dette medlem mener det er både rett og rimelig at et land som Norge klarer å etterleve det. Dette medlem viser til at flere høringsdeltakere, deriblant Røde Kors, UNICEF Norge, Norsk Folkehjelp og Redd Barna, deler dette medlems syn om at Norge burde forplikte seg til å følge UNHCRs anbefaling. Dette medlem vil videre påpeke at UDI bruker mye ressurser på tilbakekallssaker, både når det gjelder statsborgerskap og oppholdstillatelser. Dette krever både menneskelige og økonomiske ressurser som kunne blitt brukt på mer fornuftige formål, etter dette medlems syn.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter staten har til drift av mottak for asylsøkere, inkludert integreringsmottak. Posten omfatter også midler til lokaler og mottaksdriften på Nasjonalt ankomstsenter. Komiteen merker seg at det er ventet at det i gjennomsnitt vil være i overkant av 10 300 beboere på mottakene i løpet av 2024. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 2 274,1 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere antall kvoteflyktninger til null i 2024. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått å redusere ytelsesnivået til flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, og at dette vil gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiet sin politikk vil antall asylsøkere bli færre og utgiftene reduseres, og viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått et kutt på 253,819 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at over 400 enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra norske mottak og omsorgssentre siden 2015. Dette medlem mener at det burde være barnevernets oppgave å ta vare på alle enslige mindreårige asylsøkere, og at det kunstige skillet mellom de over og under 15 år må bort. Derfor viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av midler til å påbegynne overføringen av ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere, også de mellom 15 og 18 år, til barnevernet fra og med 1. juli 2024. Dette medlem viser til at forslaget om å gi barnevernet ansvar for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år får støtte fra flere høringsinstanser, deriblant UNICEF Norge og Redd Barna.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til at posten skal dekke tolking og oversettelse i kommunikasjon mellom søkere og UDI i første instans. Bevilgningen skal også dekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med intervju og oversettelse av originaldokument og tolkeutgifter i forbindelse med vedtakssamtale etter avslag på søknad. Bevilgningen kan også dekke tolking og oversetting for kvoteflyktninger som blir valgt ut fra transittområde der det er vanskelig å finne tilstrekkelig med tolker. Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 31,5 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal brukes til å støtte oppgaveløsningen i UDI ved å utvikle kunnskap om innvandring. Komiteen merker seg at det foreslått en bevilgning på 7,1 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, medregnet utgifter til utvikling av IT-system for utlendingsforvaltningen. Komiteen merker seg at det er foreslått en samlet bevilgning på 45,4 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.6 Post 46 Investeringer i Schengen IKT-systemer,kan overføres

Komiteen viser til at posten omfatter prosjektutgiftene UDI har til utvikling og implementering av nye felleseuropeiske IT-system for styrket grensekontroll, bedre informasjonsdeling og trygghet. Komiteen merker seg at det er foreslått en samlet bevilgning på 64,5 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.7 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til at vertskommunetilskuddet skal dekke gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak og omsorgssenter i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering og tilskudd til kommuner som tar imot og følger opp personer med alternativ mottaksplassering. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre tilbud om gratis barnehageplass for alle barn i asylmottak fra ett år og frem til skolestart, i tillegg til tilbud om gratis skolefritidsordning for barn i integreringsmottak. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 515,5 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener dette også vil føre til mindre bosetting og at utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak og omsorgssenter i kommunen vil reduseres. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det derfor er foreslått et kutt på 31,6 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.1.8 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til stønadsordningen som omfatter økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak som ikke kan dekke dette selv, og andre nødvendige ytelser. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 563,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil det føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener at med denne politikken vil det bo færre på asylmottak og færre vil måtte trenge ekstra økonomiske ytelser fordi de ikke klarer å dekke det selv. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det derfor er foreslått et kutt på 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, og at her økes stønaden til beboere på asylmottak, slik at de som bor på asylmottak ikke skal gå sultne eller mangle helt essensielle hverdagsartikler. I en tid der prisene øker drastisk, er det viktig å øke støtten til de som har minst i samfunnet. I Rødts alternative statsbudsjett økes stønaden til beboere på asylmottak med 30 pst. sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett, slik at satsen økes med om lag 400 kroner i måneden i mottak med kantine og 1 300 kroner i mottak uten kantine.

4.3.1.9 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til en tilskuddordning til aktivitetstilbud for barn i mottak og utgifter til tilskudd til informasjons- og veiledningstiltak for au pairer. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 9,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt mener at barn og unge som bor på asylmottak har akkurat like stort behov for lek, aktivitet og fritid som andre barn. Dette medlem vil også understreke at et godt aktivitetstilbud for barn i asylmottak har en integreringsfremmende effekt, det gir dem muligheten til å bli bedre kjent med det nye landet de bor i, og gir dem muligheten til sosialisering med andre barn i lokalsamfunnet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der bevilgningen på kap. 490 post 71 økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

4.3.1.10 Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet,kan overføres

Komiteen viser til at formålet med denne posten er å bidra til at personer med endelig avslag på søknad om vern og andre personer uten lovlig opphold i Norge returnerer til hjemlandet, og at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandet når det er trygt. Reisetilskudd ved assistert retur, reintegreringstilskudd ved assistert retur, reintegreringstilskudd til særlig sårbare grupper og enslige mindreårige, reintegreringstilskudd til utlendinger som er særlig kostnadskrevende for samfunnet, reintegreringstilskudd for personer som blir tvangsreturnerte til land UDI har et eget returprogram for og tilbakevendingstilskudd for personer med oppholdstillatelse blir finansiert over denne posten. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 32,3 mill. kroner.

4.3.1.11 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

Komiteen viser til at formålet med posten er å finansiere støtte til arbeidet til FNs høykommissær for flyktninger og eventuelt andre organisasjoner som holder på med overføring av flyktninger. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 14,3 mill. kroner.

4.3.1.12 Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv.,kan overføres

Komiteen viser til at posten dekker utgifter til internasjonale forpliktelser på migrasjonsområdet, blant annet EUs organ for samarbeid på asylfeltet (European Union Agency for Asylum, EUAA), IT-systemet VIS, som er et system for grensekontroll som Norge er forpliktet til å ta i bruk som følge av at Norge deltar i Schengen-samarbeidet, og Eurodac, som er et biometrisystem for asylsøkere. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 87,9 mill. kroner.

4.3.1.13 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker reiseutgifter for kvoteflyktninger og eventuelt annen byrdedeling som skal til Norge. Bevilgningen skal også dekke utgifter i forbindelse med mottak av kvoteflyktninger. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 20,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås null kvoteflyktninger, og at det derfor vil føre til mindre utgifter på denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det derfor er foreslått et kutt på 8,49 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.1.14 Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid,kan overføres

Komiteen viser til at formålet med posten er å bidra til at migrasjon går for seg på en velordnet, trygg og regulert måte, og at det blir mindre irregulær migrasjon fra enkelte land og regioner. Posten skal bli brukt til tilskudd til prosjekt som støtter opp om dialog og forhandlinger med viktige opphavs- og transittland om retur og om velordna, trygg migrasjon. Komiteen merker seg er det er foreslått en bevilgning på 27,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det er foreslått en omlegging av innvandrings- og integreringspolitikken.

4.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

4.3.2.1 Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.6 Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.7 Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener at med denne politikken vil dette føre til at færre søker om opphold og UNE må behandle færre klagesaker. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det derfor er foreslått et kutt på 31,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling,kan nyttes under post 1

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.4 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

4.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

4.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.3 Post 50 Forskningsmidler til Norges forskningsråd m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.4 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Komiteen viser til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. I Innst. 88 S (2020–2021) slo komiteen da fast:

«levende lokalsamfunn i hele landet som en viktig forutsetning for at Norges ressurser kan brukes og forvaltes til det beste for alle innbyggerne. Et levende lokalsamfunn med engasjerte innbyggere og næringsliv er en forutsetning for at vårt velferdssystem med bosetting over hele landet kan ivaretas også for framtiden».

Komiteen viser til at regjeringen har lagt fram en ny distriktsmelding, Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, og til komiteens behandling, Innst.110 S (2023-2024).

Komiteen merker seg målene for programkategori Distrikts- og regionalpolitikk i forslaget til statsbudsjett for 2024:

• Næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarknader i regionar og distrikt

• Regional utvikling over landegrensene og i nordområda

• Styrkt utviklingkapasitet og velfungerande tenestetilbod i distrikta.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Distrikts-Norge står overfor flere utfordringer i årene som kommer, og viser til at befolkningsframskrivingen fra SSB viser en befolkningsnedgang og en aldrende befolkning, samtidig. Disse medlemmer viser til at det må føres en aktiv distriktspolitikk som gjør det attraktivt å skape arbeidsplasser, og å flytte til og bli boende i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg styrket overføringene til Distrikts-Norge, særlig knyttet til infrastruktur over hele landet. Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i distriktene er et privat næringsliv som har gode muligheter for å vokse. Disse medlemmer mener at regjeringens næringsfiendtlige politikk har fått store konsekvenser for distriktene, og viser til at regjering har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst og verdiskaping gjennom blant annet å øke formuesskatten, skape uforutsigbare rammevilkår for bedriftene, og satse mindre på å bygge vei enn regjeringen Solberg gjorde. Disse medlemmer viser til at det nå er forbundet med politisk risiko å investere i Norge. Disse medlemmer viser til at formuesskatten betales i særlig grad av bedrifter i typiske distriktsfylker, som de kunne brukt til å investere i nye arbeidsplasser og i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens innstramminger på innleie gjør det vanskelig for mange bedrifter, spesielt i reiselivs- og byggenæringen. Disse bransjene har gjerne sesong- og oppdragsbestemte topper, som ikke kan dekkes av faste ansatte alene. Denne politikken skaper uforutsigbarhet og unødvendige utfordringer for næringslivet, spesielt i distriktene.

Disse medlemmer viser videre til at den såkalte midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 i 2023 og 850 000 i 2024 rammer arbeidsplasser over hele Norge, også i distriktene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at Høyre i sitt alternative statsbudsjett kutter i en rekke distriktstiltak og ikke prioriterer ett eneste målretta distriktspolitisk tiltak. Flertallet viser til Innst. 110 S (2023–2024), der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt skriver:

«Flertallet mener det må legges til rette for trygge, bærekraftige og levende lokalsamfunn i hele landet gjennom desentraliserte løsninger».

Med løsningene og distriktspolitiske tiltak som fremmes av et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, for statsbudsjett for 2024, går man fra ord til handling i distriktspolitikken.

4.3.5.1 Post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene

Komiteen merker seg at det i forslag til statsbudsjett for 2024 er opprettet en ny post, med forslag til bevilgning på 62,9 mill. kroner, overført fra kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd. Komiteen registrerer at formålet med ordningen er å mobilisere til utdanning og kompetanseheving, legge til rette for desentrale tilbud og å kvalifisere flere til utdanning og arbeid, i tråd med etterspørsel etter arbeidskraft. Komiteen viser til at midlene foreslås tildelt fylkeskommunene, som selv prioriterer bruken av midlene innenfor målene for ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 60 med 62,94 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer merker seg at dette er en ny ordning, og vil heller prioritere midlene på bedre tjenester, mer digitalisering og bedre privatøkonomi.

4.3.5.2 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.3 Post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), og merker seg at Kommunal- og distriktsdepartementet overtar ansvaret for det norske Barentssekretariatet fra Utenriksdepartementet 1. januar 2024. Komiteen viser til de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.4 Post 64 Pilot nærtjenestesentre,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og forslaget om bevilgning på 5 mill. kroner til pilot med nærtjenestesentre. Komiteen viser til de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.5 Post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 65 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det viktigste for å sikre utvikling i områder med særlige distriktutfordringer er å gi bedre rammebetingelser for et konkurransedyktig næringsliv og sikre gode og attraktive lokalsamfunn.

4.3.5.6 Post 66 Bygdevekstavtaler,kan overføres

Komiteen merker seg omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og viser til de respektive partienes generelle merknader. Komiteen viser til at det er foreslått en økning på 50 mill. kroner, til 76,9 mill. kroner, til posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det går godt i distriktene. Disse medlemmer vil fortsette å legge til rette vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener de viktigste tiltakene er en forutsigbar og god næringspolitikk. Derfor vil disse medlemmer fortsette å utvikle bedre infrastruktur og legge til rette for verdiskaping i privat sektor for å sikre vekst i distriktene. Disse medlemmer mener bygdevekstavtaler ikke er et egnet virkemiddel for å lykkes med dette, og at andre virkemidler vil ha bedre effekt. Disse medlemmer viser til at det blant annet er massive skatteøkninger for folk og bedrifter rundt omkring i landet som må betale for bygdevekstavtalene, og disse menneskene og bedriftene kunne skapt flere jobber ved å beholde kapital i virksomhetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å redusere posten med 76,931 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å redusere posten med 76,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.5.7 Post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S (2023–2024) om å bevilge 20 mill. kroner til Andøyfondet som øremerkede midler til The Whale. Komiteen har ingen ytterligere merknader.

4.3.5.8 Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.9 Post 71 Investeringstilskudd for store grønne investeringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at flere deler av virkemiddelapparatet allerede legger til rette for nye, grønne investeringer fremover. Disse medlemmer er positive til at virkemiddelapparatet har mulighet til å bistå kommuner og virksomheter med å gjennomføre bærekraftige prosjekter. Samtidig peker disse medlemmer på viktigheten av at bedrifter selv beholder kapital som gir muligheten til å gjennomføre grønne investeringer. Disse medlemmer mener regjeringens uforutsigbare skattepolitikk gjør dette vanskeligere. Disse medlemmer vil omprioritere midlene for å kunne gi skattelettelser til folk og bedrifter som kan utløse investeringer fra privat kapital.

Disse medlemmer viser til at de respektive partier i sine alternative statsbudsjett for 2024 foreslår å redusere post 70 med 101,528 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.5.10 Post 74 Klynger og innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) der det foreslås å flytte 24,8 mill. kroner til kap. 500, post 50 Forskningsmidler til Norges forskningsråd m.m., samt en reduksjon på 2,5 mill. kroner som følge av bevilgning i 2023 til Alvdal kommune for å bygge et magasin for lagring av Kjell Aukrusts verker. Det er foreslått å bevilge 28,3 mill. kroner til kap. 553 post 74. Komiteen viser til de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.11 Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at kompetansesenteret for distriktsutvikling er et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling, som skal bidra til at distriktskommuner blir gode samfunnsutviklere. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 35,6 mill. kroner til senteret for 2024, og at senteret bl.a. skal bidra til å styrke kapasitet og kompetanse i kommunene på innovasjon, fornying og omstilling og bidra til boligutvikling i distriktskommuner i samarbeid med Husbanken.

4.3.6.2 Post 73 Merkur,kan overføres

Komiteen viser til at det per 1. januar 2023 var 578 Merkur-butikker og at Merkurprogrammet skal sikre innbyggere i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet, med tilleggstjenester som øker omsettingen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også styrke grunnlaget for lønnsom bokhandeldrift i distriktene. Det foreslås i budsjettet en bevilgning på 69,5 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at nærbutikkene er viktige for å holde liv i bygder og distriktsområder rundt i hele Norge. Disse medlemmer viser til rapporten «Gjennomgang av Merkur-programmet» utført av Menon Economics på oppdrag for daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten sier blant annet følgende:

«For det første anbefaler vi at adgangen til å delta i Merkur-programmets kompetanseprogram vides ut. For dagligvareprogrammet anbefaler vi en oppheving av krav om fullverdig dagligvarehandel og krav om helårig drift. Holdningen vår her er at det ikke er en stor tilleggsbelastning for programmet å inkludere disse butikkene om de ønsker å delta, og samtidig kan det være en fordel for dem og potensielt øvrige deltakere i kurset som drar nytte av at nye perspektiver tilføres programmet. Dette innebærer at kiosker og bensinstasjoner bør kunne delta i Merkur Utvikling.»

Disse medlemmer mener servicehandelbedriftene som bensinstasjoner er viktig for tilbudet av dagligvarer i distriktene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utvide Merkur-ordningen til å omfatte servicehandel.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Merkur-programmet er viktig for distriktene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 der kap. 554 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner slik at flere bedrifter kan inkluderes i Merkur-programmet. Dette medlem viser til at det dessverre er flere småbutikker som sliter som følge av strømpriskrisa, og at det derfor vil være nødvendig å se på muligheter for å sørge for å avhjelpe flere småbutikker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere situasjonen for småbutikkene i lys av strømprissituasjonen og vurdere å styrke og utvide Merkur-ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.»

4.3.7 Kap. 560 Samiske formål

Komiteen viser til Grunnloven § 108 og sameloven, som sammen utgjør det rettslige grunnlaget for samepolitikken. I tillegg kommer også de føringer som følger av Norges folkerettslige forpliktelser på området. Komiteen peker også på at det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har det overordnede samordningsansvaret for samepolitikken, og skal arbeide for helhet og sammenheng på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

4.3.7.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen merker seg at denne posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Sametinget. Flertallet foreslår derfor at kap. 560 post 50 økes med 20 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 hvor bevilgningene til Sametinget foreslås økt med 50 mill. kroner kap. 560 post 50. Dette medlem mener det er riktig å styrke Sametingets økonomiske overføringer i en tid hvor fornorskningspolitikken særlig har fått økt fokus som følge av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og de pågående menneskerettighetsbruddene som finner sted på Fosen. Dette medlem mener at staten ikke har noen tid å miste når det gjelder å legge til rette for at Sametinget innenfor egne rammer får muligheten til å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette medlem mener det også haster med å rive vindturbinene på Fosen og viser videre til Dokument 8:8 S (2023–2024) representantforslag om å stanse vindkraftutbygging i reinbeiteområder frem til menneskerettighetsbruddet på Fosen er reparert.

4.3.7.2 Post 51 Divvun

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.7.3 Post 55 Samisk høgskole

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.9 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur.

4.3.10.1 Post 60 Romer,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.2 Post 70 Nasjonale minoriteter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at i Rødts alternative statsbudsjett for 2024 settes det av 5 mill. kroner i tilskudd til nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering.

4.3.10.3 Post 72 Jødiske samfunn i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til de jødiske samfunnene i Norge. Flertallet foreslår derfor at kap. 567 post 72 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.10.4 Post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Norske kveners forbund med 2 mill. kroner og til kvensk språk og kultur med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet foreslår derfor at kap. 567 post 73 økes med 5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.10.5 Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.6 Post 75 Romanifolket/taterne,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteen viser til viktigheten av gode boliger og trivelige bomiljø for alle uavhengig av sosiale og geografiske forskjeller. Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Et slikt tiltak er Boligsparing for ungdom (BSU). Under regjeringen Solberg økte det maksimale årlige sparebeløpet fra 150 000 kroner til 300 000 kroner, og ordningen ble mer målrettet mot unge voksne, førstegangskjøpere. Disse medlemmer viser til at det ble kuttet i BSU-ordningen i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2023 og at dette svekket BSU-ordningen. I tillegg til å legge til rette for økt sparing mener disse medlemmer at er det viktig med fortsatt fleksibilitet i utlånsforskriften. Ved neste revidering av utlånsforskriften bør det vurderes en større fleksibilitet for de som har betjeningsevne, men ikke nok egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har prioritert å styrke BSU-ordningen i sitt alternative statsbudsjett for 2024 og foreslått å gi tusen kroner i skattefradrag på de første 10 000 kroner spart i året til ungdom som sparer i BSU.

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti der det ble enighet om følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, kan defineres, og komme tilbake på egnet måte innen 1. juli 2024.»

Disse medlemmer viser til at denne problemstillingen har vært oppe tidligere og viser til brev fra tidligere statsråd Gjelsvik datert 1. november 2022 i behandlingen av Dokument 8:16 S (2022–2023), der statsråden viser til at det er flere utfordringer med ikke-kommersielle sektorer i andre land. Videre viser statsråden til at det er vanskelig å målrette subsidiene til dem som trenger det mest. Disse medlemmer er enige i denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å doble skattefradraget og øke sparebeløpet til 30 000 kroner neste år på BSU slik at flere unge kan spare opp egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet foreslår avgiftsfritak på de to første millionene når unge under 30 år kjøper sin første bolig. Dette gir en besparelse på 50 000 kroner. Disse medlemmer viser til at mange unge ikke har råd til å kjøpe og må leie bolig. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringens politikk med å øke verdisettingen av sekundærboliger til 100 pst. fører til at det blir færre og dyrere utleieboliger. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor Fremskrittspartiet har foreslått å sette ned verdsettingen av sekundærboliger til 80 pst. Lavere skatt for dem som investerer i en utleiebolig gir lavere utleiepriser.

4.3.11.1 (NY) Post 60 Tilskudd til samarbeid om vann og avløp

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at vann- og avløpssektoren i hovedsak er organisert innenfor den enkelte kommune. Disse medlemmer viser til at Oslo Economics, COWI og Kinei utarbeidet rapporten «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser» på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Denne ble lagt fram våren 2022 og viser blant annet til at samarbeid mellom kommuner og organisering i større enheter forventes å gi bedre vann- og avløpstjenester per gebyrkrone. I 2020 var det 279 kommuner som ikke hadde etablert noe samarbeid med andre innen vann- og avløpssektoren. Kommuner med få innbyggere hadde i gjennomsnitt de høyeste gebyrene i 2021. Disse medlemmer viser videre til at Mulighetsstudien viser at en mer effektiv drift og organisering innenfor større enheter kan bidra til at gebyrene for den enkelte innbygger går ned. Disse medlemmer mener at en incentivordning for å øke samarbeid mellom kommuner vil kunne bidra til at den enkelte innbygger får lavere vann- og avløpsgebyrer. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslår å øke satsningen på post 60 med 20 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag hvor det ikke er foreslått noen bevilgning til en incentivordning for mer samarbeid og større enheter innenfor vann- og avløpssektoren på denne posten.

4.3.11.2 Post 70 Bostøtte,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å skjerme beregningen av bostøtte mot etterbetaling av trygdeoppgjøret, og å kompensere for avkorting av bostøtte som følge av økning i minstesatser. Flertallet foreslår derfor at kap. 581 post 70 økes med til sammen 73 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i Rødts alternative statsbudsjett for 2024 foreslås 623 mill. kroner mer til bostøtte på kap. 581 post 70. Dette for å sikre at flere får rett på bostøtte, samt sikre økte satser. Dette medlem mener det er svært viktig i dagens priskrise hvor boutgifter skyter i været, at bostøtteordningen styrkes. Dette medlem viser også til at et annet viktig tiltak for å sikre folk lavere boutgifter er tiltak som makspris på strøm til 35 øre/kwt, samt tak på at husleien ikke kan økes mer enn 2 pst. i året, slik Rødt har foreslått.

4.3.11.3 Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen to år på rad nærmest har foreslått å fjerne ordningen med tilskudd til utleieboliger. I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslo regjeringen å kutte hele ordningen, mens i forslag til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å gi en bevilgning som akkurat dekker tilsagn som allerede er gitt. Disse medlemmer minner om at Norge opplever en historisk flyktningkrise, og at kommunene begynner å få utfordringer med å håndtere den flyktningstrømmen som kommer. Disse medlemmer merker seg at kommunene har behov for økt tilskudd til utleieboliger. Disse medlemmer merker seg KS’ høringsinnspill:

«Når tilgang på boliger er en begrensende faktor i kommunene, er Husbankens tilskudd til kjøp av utleieboliger et av flere tiltak for å skaffe egnede boliger. KS er kritiske til at dette målrettede tilskuddet foreslås avviklet i dagens situasjon. Dette tilskuddet styrker også kommunenes boligsosiale arbeid mer generelt.»

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke kommer med tilstrekkelige tiltak for å håndtere den store flyktningkrisen landet står i. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 foreslår å øke satsningen på post 76 med 73,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en tiltaksplan for å sikre at bosettingstakten holdes oppe, for eksempel gjennom et forslag om å øke bevilgningene på kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller.»

Komiteens medlem fra Rødt deler forslagsstillernes intensjon, men mener en bedre måte å løse dette behovet på er ved å øke Husbankens ramme for utlån til bygging av utleieboliger i kommunene. Selv om boligene da tar noe lenger tid å realisere, så tilfører en slik løsning samtidig flere boliger totalt sett. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative forslag til statsbudsjett, hvor Husbankens utlånsramme er foreslått økt med 10 mrd. kroner, blant annet til dette formålet.

4.3.11.4 Post 78 Boligtiltak,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det stadig blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Disse medlemmer viser til at det er mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2024 er foreslått et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning hvor Husbanken «matcher» egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024, har foreslått å øke post 78 med 50 mill. kroner til dette prøveprosjektet.

Disse medlemmer viser til at boligmarkedet i Norge er sammensatt, men hovedårsaken til at boligprisene har steget mye over lang tid, er at det bygges for få boliger, og at det er for få boliger til salgs. Tall fra Boligprodusentene viser at antallet solgte nye boliger i 2022 var 10 000 under behovet. Disse medlemmer viser til at for å holde prisveksten nede er det viktig å gjøre det enklere å bygge flere boliger raskere. God tilgjengelighet på byggeklare tomter er en forutsetning for dette. Forenklinger i plan- og bygningsloven og i reguleringsprosesser, raskere saksbehandling, modernisering av teknisk forskrift samt digitalisering og bruk av kunstig intelligens er andre tiltak som kan bidra til at det bygges flere boliger, og at byggekostnadene reduseres. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at kommuner har klare måltall for boligbygging i sin kommune.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er helt nødvendig å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet, men også leiemarkedet der leieprisene skyter i været, bolighaiene tjener grovt og der utleieboligene for ofte har dårlig standard. Dette medlem viser til at Rødt under kap. 581 post 78 foreslår å øke Leieboerforeningens tilskudd i Rødts alternative statsbudsjett med 2 mill. kroner slik at flere leietakere kan organisere seg i kampen for bedre rettigheter på leiemarkedet. Dette medlem mener det også trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i er forsvarlig. Derfor setter Rødt av penger i sitt alternative statsbudsjett for 2024 til et pilot-prosjekt med et eget husleietilsyn som skal styrke leietakernes rettigheter. Nesten 1 million nordmenn befinner seg på leiemarkedet og de trenger økt beskyttelse.

4.3.11.5 Post 79 Heis og tilstandsvurdering,kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt under kap. 581 post 79 foreslår en styrking av støtteordningen i Husbanken til heis og tilstandsvurdering med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at samtlige høringsinstanser har vært svært kritiske til å avvikle dette tiltaket under denne posten.

4.3.12 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene. Komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partens rettssikkerhet.

4.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.13 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

4.3.13.1 Post 1 Gebyrer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet. Komiteen merker seg at det blir foreslått å omdisponere ytterligere 3 mill. kroner fra kap. 587 post 22 til kap. 587 post 1, for å vri ressursbruken fra bruk av konsulenter til interne ressurser. Komiteen merker seg at det blir foreslått å øke bevilgningen med 7,8 mill. kroner, tilsvarende økningen i gebyrinntektene på kap. 3587 post 4. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått å bevilge 127,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

4.3.14.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling,kan overføres

Komiteen viser til at posten skal bidra til kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bygningspolitiske temaer og finansiere utredninger og samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. Komiteen merker seg at på grunn av strenge prioriteringer foreslår regjeringen å avvikle statens pris for byggkvalitet og kutte i midlene til oppfølging av Bygg21. Dette vil ha en innsparing på 2,15 mill. kroner. Komiteen merker seg at det blir foreslått å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 587 post 22 til kap. 587 post 1 for å vri ressursbruken fra bruk av konsulenter til interne ressurser. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått å bevilge 36,4 mill. kroner.

4.3.15 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.15.1 Post 4 Gebyrer

Komiteen viser til at posten gjelder gebyrinntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett. Komiteen merker seg at fra 1. januar 2024 øker Kommunal- og distriktsdepartementet årsgebyret for sentral godkjenning fra 3 100 kroner til 3 650 kroner. Gebyrøkningen innebærer at gebyrinntektene på posten øker med 6,4 mill. kroner i 2024. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått en økning i gebyrinntektene på 7,8 mill. kroner til 42,7 mill. kroner. En økning av anslaget for gebyrinntekter innebærer en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 587 post 1.

4.3.15.2 Post 85 Diverse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder inntekter fra tvangsmulkt og lovbruddsgebyrer som Direktoratet for byggkvalitet gir dersom produkt blir omsatt eller brukt til byggverk som ikke er i tråd med kravene i plan- og bygningsloven. Posten gjelder også inntekter fra lovbruddsgebyrer for misbruk av logo og innsending av uriktig informasjon i forbindelse med sentral godkjenning. Komiteen merker seg at det er foreslått å bevilge 115 000 kroner.

4.3.16 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

4.3.16.1 Post 65 Områdesatsning i byer,kan overføres

Komiteen merker seg at det er foreslått å auke midlane til denne posten som går til avtalebaserte langsiktige samarbeid for ekstra innsats i befolkningstette områder med konsentrasjon av levekårsutfordringar. I tillegg til midlar til eksisterande avtaler med Oslo, Drammen, Bergen, Stavanger, Trondheim, Sarpsborg, Fredrikstad, Kristiansand og Skien, blir det foreslått å løyve midlar til sju nye avtaler som går til Stavanger, Trondheim, Tromsø, Halden, Larvik, Gjøvik og Indre Østfold. Det blir også løyvd midlar over andre departement sine budsjett slik at det i 2024 er foreslått å bruke 259 mill. kroner til områdesatsingar. Det vart løyvd 25 mill. kroner til sommerjobbar for unge i samband med revidert nasjonalbudsjett 2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at i Rødts alternative statsbudsjett for 2024 foreslås kap. 590 post 65 økt med 10 mill. kroner. Dette medlem mener områdesatsingene er svært viktige og mener det er riktig å styrke ordningen ytterligere.

4.3.16.2 Post 71 DOGA

Komiteen merker seg at det for 2024 er foreslått å redusere løyvingane til stiftinga DOGA (Design og arkitektur Norge), som fylgje av innsparing i tilskot til namngjevne tilskotsmotakarar. DOGA er ein nasjonal verkemiddelaktør som gjennom arkitektur og design arbeider særskilt med innovasjon i offentleg og privat sektor.

4.3.16.3 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer,kan overføres

Komiteen viser til at ordninga skal bidra til å forbetre bustadmiljø og løyse lokale utfordringar i område med særskilte levekårsutfordringar. Komiteen registrerer at posten ikkje er foreslått å auke monaleg, at tilskotet vert forvalta av Husbanken, og i 2022 har løyvinga gått til bustadmiljøprosjekt i Oslo, i Bergen og noko til Trondheim.

4.3.16.4 Post 81 Kompetansetiltak,kan overføres

Komiteen viser til at denne posten har kompetansetiltak, kunnskapsdeling, og utvikling av nye verktøy som støttar opp om planarbeidet i fylkeskommunar og kommunar. Midlane skal gå til å utvikle tilbod som er tilgjengelege over heile landet. For 2024 er det særleg aktuelt å gi tilskot til prosjekt knytte til etter- og videreutdanningstilbod innan areal- og samfunnsplanlegging, kart, geodata, og kompetansehevingstiltak innan klimasikkerheit og attraktive lokalsamfunn. Komiteenmerker seg at posten er redusert med om lag 1 mill. kroner som fylgje av innsparing til namngjevne tilskotsmottakarar, Bylivssenteret.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor posten foreslås økt med 5 mill. kroner for å styrke kompetansen og saksbehandlingskapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene. Dette medlem viser til at flere høringsinnspill etterlyste planvask i kommunesektoren. Dette medlem mener det er nødvendig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kommunenes behov for revidering av arealplanverket og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunene kan styrke kompetansen og saksbehandlingskapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene.»

4.3.17 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Kartverket skal dekke et felles databehov hos mange brukere for kart, stadfesting og annen geografisk informasjon. Kartverket skal bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infrastruktur på land og sjø, og samarbeide med kommunene, statlige etater og andre som bidrar til det offentlige kartgrunnlaget. Komiteen viser til at hovedmål for drifta er oppdaterte grunnkartdata for norske land- og sjøområder, forsvarlig og effektiv tinglysing og matrikkel med god kvalitet og effektiv tilgang til, og bruk av, kart og eiendomsinformasjon.

4.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg at det på posten foreslås 967,8 mill. kroner i budsjettforslaget for 2024. Bevilgningen skal dekke Kartverkets utgifter til lønn, varer og tjenester, pensjon, husleie, IKT og andre faste driftsutgifter. Utgiftene er knyttet til hele Kartverkets ansvarsområde, blant annet drift av matrikkel og tinglysing, den geografiske infrastrukturen i Norge og sjømåling. Komiteen viser til at det forventes at Kartverket også i 2024 må bruke mye av sin kompetanse til å støtte Forsvaret. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 16,5 mill. kroner som følge av økning av inntekter fra salg av abonnement/tjenester og samfinansiering. Komiteen merker seg at det er foreslått en reduksjon på 2 mill. kroner som følge av at midler tilbakeføres til Samferdselsdepartementet etter utvikling av ny løsning for «Nasjonalt luftfartsregister».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

4.3.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak skal dekke tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 22,3 mill. kroner som følge av økte inntekter fra salg av abonnement/tjenester og samfinansiering. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 63 mill. kroner i tråd med prosjektplanen for utvikling av et nytt system for verdsetting av fritidsboliger gjennom matrikkelen. Prosjektet startet i 2023 og er treårig, med samlet 156 mill. kroner til utvikling i Kartverket og faste driftskostnader på 20 mill. kroner fra 2025. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 5,8 mill. kroner i tråd med framdriftsplanen for IT-prosjektet Nautilus. Komiteen merker seg at det foreslås en endring i bokføring av PRIMAR som fører til økte utgifter på 29 mill. kroner. Komiteen merker seg at det foreslås en økning på 2,6 mill. kroner som følge av planlagt framdrift i prosjektet Nautilus. Komiteen merker seg at posten foreslås på 360,3 mill. kroner i budsjettforslaget 2024.

4.3.17.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 31,5 mill. kroner i tråd med prosjektets oppdaterte fremdriftsplan. Komiteen viser til at midlene i denne posten skal gå til det tidsavgrensede prosjektet med etablering av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. Prosjektet skal etablere en moderne stasjon for geodetiske målinger som kan virke sammen med et nettverk av tilsvarende stasjoner fordelt over hele verden. Komiteen merker seg at prosjektet forventes ferdigstilt 2025, og hadde en kostnadsramme på 411,7 mill. kroner per 1. juli 2022, men har nå en kostnadsramme på 419,4 mill. kroner per 1. juli 2024.

4.3.18 Kap. 3595 Statens kartverk

4.3.18.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 477,7 mill. kroner. På posten blir det ført inntekter knyttet til gebyr for rettsregistering av boretter og tinglysninger i fast eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift. Omfanget av gebyrinntekter er i hovedsak gitt av omsetningen i boligmarkedet. Komiteen merker seg at inntektene fra gebyrene er foreslått redusert med 10,3 mill. kroner. Komiteen merker seg at statens utgifter til tinglysing og matrikkel er i statsbudsjettet for 2024 på om lag 506 mill. kroner. På grunn av satsninger på matrikkelen som følge av prosjektet på verdsetting av fritidsboliger i matrikkelen på 83 mill. kroner, er utgiftene vesentlig høyere enn tidligere år. Statens utgifter til tinglysing og matrikkel er samlet sett om lag 30 mill. kroner høyere enn inntektene for 2023.

4.3.18.2 Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket. Inntektene er i hovedsak knyttet til salg av posisjonstjenester, blant annet CPOS og salg av geodata. Komiteen merker seg at posten er foreslått økt med 21,4 mill. kroner som følge av økte inntekter. Komiteen merker seg at samlet blir det foreslått å bevilge 149,1 mill. kroner.

4.3.18.3 Post 3 Samfinansiering

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter knyttet til tidsavgrensede prosjekter som skal samfinansieres. Inntektene fra samfinansiering kommer fra statsetater, kommuner og private aktører. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 17,4 mill. kroner, blant annet knyttet til større deltakelse i Geovekstsamarbeid. Komiteen merker seg at samlet blir det foreslått å bevilge 204,4 mill. kroner.

Statsbankene

4.3.19 Kap. 2412 Husbanken

Komiteen viser til at Husbanken skal være en faglig støttespiller for kommunene, frivillig sektor og andre som støtter opp om målene for den sosiale boligpolitikken og målet om egnede boliger i hele landet. Komiteen viser til at Husbanken skal være et supplement til private kredittinstitusjoner, og bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner. Flertallet viser til Husbanken sin unike rolle som det viktigste statlige verktøyet i boligpolitikken, og til at staten gjennom Husbanken legger til rette for at kommunene kan lykkes med sin boligpolitikk.

Flertallet viser videre til at økningen i Husbankens låneramme blir behandlet av finanskomiteen i Innst. 5 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Husbanken spiller en veldig viktig rolle for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at målgruppen for startlån og bostøtte ble snevret inn fra 1. april 2014 ved at unge førstegangsetablerere med gode inntektsutsikter ble tatt ut. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen valgte å målrette startlånet mot familier og personer i vedvarende lavinntektssituasjon og at resultatene av denne endringen raskt ble synlig. Disse medlemmer viser til svar 19/6185-3 fra daværende kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland datert 16. desember 2019. Svaret viser fordelingen mellom vanskeligstilte og førstegangsetablere i startlåninnvilgningene. Andelen vanskeligstilte som fikk startlån i 2013 var 21 prosent, dette økte til 98 pst. i 2017. Gjennom å målrette ordningen sørget regjeringen Solberg for at de som trengte det mest, fikk mer. Flere fikk mulighet til å fullfinansiere kjøp av egen bolig. Disse medlemmer mener at startlånsordningen dermed ble bedre og mer treffsikker under Solberg-regjeringen og mener videre at Husbankens startlån skal være et supplement til vanlige lån i private banker, ikke en konkurrent. Disse medlemmer viser videre til at under Solberg-regjeringen fikk over 50 000 mennesker til sammen 50 mrd. kroner i startlån fra Husbanken, noe som har bidratt til at flere har fått mulighet til å kjøpe egen bolig og en mer stabil hverdag for mange personer og familier.

4.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.4 Post 71 Tap på lån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.5 Post 72 Rentestøtte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20 Kap. 5312 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.20.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.2 Post 11 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Renter og utbytte

4.3.21 Kap. 5615 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.21.1 Post 80 Renter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 5615 post 80 økes med 21 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

4.3.22 Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

4.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til prioriteringer og budsjettforslag for 2024 hvor det fremkommer av budsjettproposisjonen at bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til drift av IMDi. Komiteen viser til at posten er foreslått til 377,1 mill. kroner. IMDi skal sørge for iverksetting og oppfølging av integreringspolitikken, være pådriver og bidra til samordning av integreringsarbeidet. Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kampen mot negativ sosial kontroll må trappes opp. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet flere forslag for å øke innsatsen mot negativ sosial kontroll, og viser til Representantforslag 258 S (2022–2023), Innst. 90 S (2023–2024). Disse medlemmer mener at minoritetsrådgivere gjør en viktig jobb for å forebygge og hjelpe personer som utsettes for negativ sosial kontroll. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig at minoritetsrådgivere også kommer tidligere inn for å forebygge bedre, for eksempel i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsningen på post 1 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at barn i innvandrermiljøer, spesielt jenter, blir utsatt for sterk sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Disse medlemmer mener at i et land som Norge skal det være en nulltoleranse for slike holdninger og praktiseringer. Disse medlemmer viser til at kjønnslemlestelse praktiseres i mange flyktningers hjemland, og at barn blir sendt til skoler i utlandet for å bli disiplinert. Disse medlemmer mener det er et grovt overgrep mot barn å sende dem til koranskoler i utlandet der unge utsettes for vold og fysisk avstraffelse. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen gjennomfører tiltak, slik at barn skal unngå å bli utsatt for sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Disse medlemmer mener at kampen mot negativ sosial kontroll er en av vår tids største frihetskamper og må ha maksimal oppmerksomhet og effektive virkemidler for å bekjempe. Dette innebærer tap av oppholdstillatelse, bøter, fengsel og at de som bidrar til negativ sosial kontroll ikke kvalifiserer for statsborgerskap.

Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener at med denne politikken vil det føre til at færre flyktninger kommer til Norge, og mindre bruk av ressurser til integrering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått et kutt på 130,145 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at bekjempelse negativ sosial kontroll og æresvold er viktig for å gi alle den grunnleggende friheten og tryggheten de har rett på i Norge.

Flertallet viser til at handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har 33 konkrete tiltak som følges opp av regjeringen. Når denne handlingsplanen løper ut i 2024 vil det bli utarbeidet en ny for de neste fire årene. I tillegg vil temaet bli løftet med flere tiltak i den kommende opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Flertallet viser videre til at det er nedsatt et lovutvalg om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold som arbeider med en helhetlig utredning av juridiske problemstillinger på feltet. Arbeidet omfatter saker om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Problemstillinger som gjelder ufrivillige utenlandsopphold, hvor barn og unge etterlates i utlandet mot sin vilje, inngår også her. Utvalget er bedt særskilt om å utrede hvorvidt æresmotiv bør inntas som et straffeskjerpende moment i straffeloven. Flertallet imøteser rapporten fra dette utvalget, og mener dette vil danne et viktig grunnlag for den videre innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresvold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsbudsjettet for 2024 innebærer styrkinger av viktige områder knyttet til dette. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold samt det eksisterende bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll styrkes. Videre skal det settes i gang en pilot med et nytt tilbud til personer som er utsatt for ufrivillig opphold i utlandet, men som ikke møter kriteriene for opphold i dagens bo- og støttetilbud. Mangfoldsrådgivere i skolen styrkes også med seks nye stillinger.

4.3.23 Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bosettingspolitikken er viktig for å sikre en god integrering. Det totale antallet innvandrere som bor i en kommune, vil også påvirke mulighetene for god integrering. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets politikk om å begrense eller stoppe bosetting og innvandring, så langt det er mulig, til kommuner med høy andel innvandrere.

4.3.23.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.23.2 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i dag har vesentlig større utgifter knyttet til innvandring og integrering per innbygger i forhold til Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser også til at Sverige forventer å ta imot 10 000 flyktninger i 2024, dette er færre enn det Norge har estimert med. Noe av dette kan skyldes at Norge har bedre økonomiske ytelser for flyktninger i forhold til våre naboland Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om at flyktninger i Norge ikke skal ha bedre ytelser enn flyktninger i Danmark og Sverige, jf. Dokument 8:44 S (2023–2024). Disse medlemmer legger merke til at andre sammenlignbare land har vesentlig høyere yrkesdeltakelse og dermed selvforsørgelse enn det er for flyktninger bosatt i Norge. Disse medlemmer mener det derfor er grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det er arbeidssporet en skal inn i raskest mulig etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Disse medlemmer mener at man må sørge for at systemet er tilpasset hvor personen opprinnelig kommer fra. Ukrainere kommer fra et samfunn som er likt som Norge. Det er derfor sløsing med tid, ressurser og fører til passivisering om ukrainere tvinges gjennom et introduksjonsprogram i stedet for å komme seg rett ut i arbeid etter ankomst. Disse medlemmer viser til at forslaget om ytelser kombinert med Fremskrittspartiet sitt forslag til alternative budsjettforslag om null kvoteflyktninger i 2024, vil ha en effekt med lavere ankomst av flyktninger. Disse medlemmer mener at ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid, og bli mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser. Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det derfor er foreslått kutt på 3,794375 mrd. kroner på posten sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er svært viktig at Norge tar sin del av ansvaret for å bosette noen av verdens asylsøkere og flyktninger. Dette medlem viser til at Ukraina-krigen har ført til den største flyktningkrisen i Europa siden 2. verdenskrig. På verdensbasis befinner over 100 millioner mennesker seg på flukt. I en slik situasjon er det viktig og riktig at Norge hjelper folk på flukt som trenger en trygg havn. For distriktskommuner kan bosetting av flyktninger, samt øvrig innvandring bidra til tiltrengt befolkningsvekst. I tillegg er dette mennesker som kan være viktige ressurser for lokalsamfunnet. Dette medlem viser til Dokument 8:84 S (2022–2023) Representantforslag fra Rødt om bedre og raskere integrering i hele landet. I representantforslaget står det:

«Kommunene i hele landet har bidratt med det de kan, og lokalbefolkningen har siden starten vist både hjerte- og husrom. Også små kommuner som ut ifra kriteriene fra Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting ellers kun unntaksvis ville fått bosette flyktninger, har blitt inkludert. Dette viser at også kommuner med en mindre befolkning er mer enn godt nok rustet til å bosette flyktninger som kommer til Norge, gitt muligheten til å gjøre det. Dette viser også at det er liten grunn til å bruke antallet innbyggere mot en kommune når det gjelder bosetting. Ved å vektlegge kommunens befolkningsstørrelse med så mye som 40 prosent, som var tilfellet frem til 2022, gir man avkall på gode arenaer for integrering og positive bidrag til små lokalsamfunn landet over. Hvor mange innbyggere en kommune har, burde ikke være relevant for hvorvidt den får muligheten til å bosette flyktninger. Det burde vurderes ut ifra resultater den kan vise til, og kommunens eget ønske og behov».

Dette medlem vil derfor understreke at dagens politikk hvor også distriktskommunene med lave innbyggertall, men med gode forutsetninger både for bosetting og integrering, får muligheten til å bosette flyktninger, er svært viktig å videreføre.

4.3.23.3 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge og det vil bli mindre utgifter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått et kutt på 286,25 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.23.4 Post 62 Kommunale integreringstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener et av de viktigste tiltakene for å sikre god integrering er bedre språkkunnskaper. Å kunne norsk gjør det enklere å delta i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Disse medlemmer viser til at ukrainske flyktninger i Norge i mindre grad har kommet ut i jobb sammenlignet med for eksempel Danmark. Disse medlemmer mener mer bransjenær norskopplæring, fleksibel og digital norskopplæring og en styrking av norskopplæringsordningen er viktige tiltak for å få flere raskere ut i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsningen på post 62 med 35,05 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer vil påpeke at ved at det kommer færre flyktninger til Norge vil færre dra nytte av tilskuddsordningene på denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det derfor er foreslått et kutt på 25 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.23.5 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke at god integrering er viktig for hele samfunnet, og at et godt introduksjonsprogram er en viktig byggestein i dette arbeidet. For at de som deltar i introduksjonsprogrammet skal kunne prioritere dette er det viktig at introduksjonsstønaden er nok til livets opphold, slik at innvandrere har råd og mulighet til å prioritere programmet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett der Rødt foreslår å øke introduksjonsstønaden med 12 000 kroner fra 1. januar 2024. Dette medlem vil for øvrig understreke at det er urimelig at introduksjonsstønaden ikke kan medregnes i inntektsgrunnlaget ved søknad om familiegjenforening.

4.3.23.6 Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener et av de viktigste tiltakene for å sikre god integrering er bedre språkkunnskaper. Å kunne norsk gjør det enklere å delta i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Disse medlemmer foreslår derfor å øke norskopplæringsordningen med 2 000 opplæringstilbud, tidl. klippekort.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsningen på post 71 med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer vil påpeke at ved at det kommer færre flyktninger til Norge vil det være mindre bruk for frivillige organisasjoner til integreringsarbeid, mindre bruk for nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet og færre som tar i bruk norskopplæringsordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått et kutt på 170 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Rødt mener at sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integrering av innvandrere i Norge, likestillingsarbeid, kampen for et antirasistisk samfunn og bedre rettssikkerhet for minoritetsgrupper. Dette medlem mener at dette er et viktig arbeid som vi trenger i samfunnet. Dette er organisasjoner som i hovedsak drives på frivillig basis og som er avhengige av støtte fra det offentlige. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 der det foreslås å øremerke en styrket økonomisk støtte til MiRA-Senteret, NOAS, Antirasistisk Senter og Stiftelsen Fargespill under kap. 671 post 71 på til sammen 9 mill. kroner. Dette er organisasjoner som arbeider for minoriteters rettigheter, integrering, et antirasistisk samfunn og bedre rettssikkerhet for flyktninger og asylsøkere, noe dette medlem mener er helt nødvendig arbeid som absolutt burde støttes ytterligere økonomisk.

4.3.23.7 Post 72 Kvalifiseringsordninger for tolker mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.23.8 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.24 Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4.3.24.1 Post 4 Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.25 Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet.

4.3.25.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.4 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer viser til at økningen i bevilgningsbehovet på denne posten skyldes i hovedsak en økning i antall personer i målgruppa for tilskuddet som følge av de økte ankomstene av fordrevne fra Ukraina i 2022 og 2023, samt en forventning om at ankomstene vil fortsette i 2024. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt forslag i Dokument 8:44 S (2023–2024), om å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet etter dansk modell og dermed vil kostnadene for samfunnet reduseres. Disse medlemmer mener at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Disse medlemmer vil påpeke at ved å sette antall kvoteflyktninger til null vil færre ta i bruk denne ordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått et kutt på 389,375 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Rødt mener at gode norskkunnskaper er en viktig del av å lykkes for den individuelle innvandrer i det norske samfunn. Derfor mener dette medlem at satsningen på norskopplæring bør begynne så tidlig som mulig, uavhengig av om personene det gjelder får varig opphold eller ikke. Språk åpner dørene til arbeidsliv, utdanning og deltakelse i lokalsamfunn. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der Rødt prioriterer flere norsktimer i asylmottak, og foreslår å øke dette antallet fra 175 til 225 timer.

4.3.25.5 Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.26 Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.26.1 Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 6

Tabell 2a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 6. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.