Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:01:31] (komiteens leder): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet, og jeg regner med at i denne debatten vil de respektive partier snakke for egen politikk.

Vi står i en svært alvorlig situasjon som jeg tror de fleste ikke fullt ut er klar over, og som iallfall denne regjeringen ikke er klar over. For noen uker siden rykket justisministeren ut i Aftenposten og angrep FrP for at vi ikke forstår kriminalitetsbildet. Dette gjorde hun bl.a. fordi FrP ønsker seg et mål om flere politifolk per innbygger. Rett etter rykket politimesteren i Oslo ut og sa bl.a. at politiet ikke har de ressursene de trenger for å løse samfunnsoppdraget sitt, og at de trenger flere politifolk. Denne uken var Politiets Fellesforbund og enda flere politimestere ute med et lignende budskap.

Det er ikke slik at internett har tatt over for mer tradisjonell kriminalitet, og at vi derfor ikke trenger flere politifolk, eller at rekrutteringen har flyttet seg til nett. Det som har skjedd, er at vi har fått mer av alt det vi hadde fra før, pluss nye elementer. Kriminaliteten har gått opp, og politiets arbeidsmengde har også gått opp, mens antall politifolk under denne regjeringen har gått ned. Det er dagens regjering som ikke forstår kriminalitetsbildet.

Landene rundt oss har strammet kraftig inn på både politikk og straff og fått flere politifolk. Sverige advarer oss mot å gjøre de samme feilene som de gjorde, og det beste vi kan gjøre, er å lytte til dem. Dersom ikke Norge raskt kommer med en massiv satsing hvor vi strammer inn på alt fra innvandring til straffenivå og satser massivt på flere politifolk, vil Norge bli minste motstands vei for kriminelle.

Regjeringen gir stadig inntrykk av at de skal stramme inn, men tiltakene står ikke i stil med de utfordringene vi står overfor, og kriseforståelsen er på ingen måte til stede. Ett eksempel på dette er situasjonen i PST, som akkurat har blitt avdekket av Riksrevisjonen. Dette handler om nasjonens sikkerhet, og regjeringen har gang på gang avfeid kritikk med at de har styrket politiet og PST, men problemet er gjennomgående at styrkingen ikke står i forhold til den vesentlig forverrede situasjonen vi står i.

På mandag var FrPs justispolitikere på besøk ved ungdomsenheten ved Agder fengsel. Der møtte vi dyktige ansatte som hver dag gjør en forskjell. Jeg tror det er få i denne sal som klarer å sette seg inn i den situasjonen de ansatte står i. Tidligere i høst kom en rapport fra Sivilombudet med skarp kritikk mot ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel. Justisministeren var raskt ute og kalte beskrivelsene i rapporten uakseptable. Senere er vi blitt kjent med at episodene ved Bjørgvin fengsel trolig i stor grad handler om én enkelt multikriminell voksen asylsøker som har løyet på alderen da han søkte asyl og blitt behandlet som et barn, selv om han er voksen. Vedkommende har en lang rekke saker med vold og trusler mot fengselsansatte mot seg, og jeg synes justisministeren burde ha vist forståelse for den vanskelige situasjonen politikere har satt de fengselsansatte i, heller enn å kritisere.

I går besøkte justiskomiteen Oslo tingrett. Der fikk vi innsikt i hvordan mindreårige håndteres i norsk rett, og hvordan man kan slippe unna med svært milde straffer etter å ha begått gjentagende alvorlig kriminalitet. De overbeskyttende reglene vi har for å skåne ungdom, virker dessverre flere ganger mot sin hensikt. For eksempel er det ikke skånsomt mot ungdom at vi bare kan varetektsfengsle dem for to uker av gangen, og ikke fire. De slår seg ikke til ro og er ikke mottagelig for hjelp når de tror de skal sitte der i kort tid.

Vi har altfor lenge lyttet til gode intensjoner uten faglig grunnlag, og det har gått galt. Det er faktisk noen ungdommer som har det bedre i et veldrevet norsk ungdomsfengsel enn i sitt eget kriminelle miljø.

Det er et faktum at ungdomskriminaliteten har snudd fra å gå nedover til å gå oppover, etter at vi la om til mildere straffer for ungdom i 2014. Det samme skjedde i Sverige, men på et tidligere tidspunkt. Vi skal behandle ungdom på en god måte, også de som begår kriminalitet, men vi må ikke gjøre samfunnet eller ungdommen en bjørnetjeneste.

Det er alvor nå, og jeg håper det alvoret sakte siger inn i hele denne salen, og at vi får et taktskifte i norsk kriminalpolitikk.

Even H. Eriksen (A) [10:16:34]: Nå er det jul igjen. Nå er det jul igjen, og det betyr budsjettbehandling, også for rammeområde 13 i justiskomiteen på Stortinget.

Bakteppet er alvorlig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er krevende, og kriminaliteten er i endring. Vi ser mer organisert kriminalitet, grovere vold – og en bekymringsfull utvikling der barn og unge trekkes inn i kriminelle miljøer. Dette skaper uro og utrygghet, enten man bor i byer, over skog og hei eller i stille grender.

Alle har rett til å føle seg trygge i hverdagen. Det er et grunnleggende ansvar for fellesskapet – og for oss som myndigheter. Det er vår viktigste oppgave.

Arbeiderpartiet gikk til valg – og vant det – på trygghet for framtida. I justispolitikken handler det om frihet fra kriminalitet, et sterkt rettsvern og et samfunn der vi slår hardt ned på gjengene, men også forebygger før kriminalitet skjer.

Etter åtte år med ustabil styring av justissektoren med FrP ved bordet har Arbeiderparti-regjeringen prioritert å bygge kapasitet, kompetanse og sammenheng i hele straffesakskjeden. Det ser vi med tydelighet med det statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG er enige om.

Politiet er spydspissen i kampen mot kriminaliteten. Derfor er politiet prioritert år etter år i våre statsbudsjetter. Siden 2021 er politiets budsjetter styrket med 6,5 mrd. kr, eller 31 pst., og for neste år foreslår vi ytterligere løft som samlet gir politiet et økt handlingsrom på nær en halv milliard kroner. Det betyr flere ansatte, bedre etterforskning og sterkere innsats mot økonomisk kriminalitet og narkotika.

I jula synger vi «Deilig er jorden», men jorden blir ikke veldig deilig hvis kriminelle nettverk får operere fritt. Det er her den målrettede satsingen mot kriminelle nettverk på 600 mill. kr kommer inn, noe som selvsagt er videreført i neste års statsbudsjett. Resultatene ser vi. Politiet følger kriminelle nettverk tettere enn før, slår hardere ned på bakmennene og inndrar mer av kriminalitetsprofitten. Når vi tar pengene, tar vi også drivkraften bak mye av den kriminaliteten som skjer.

I går besøkte justiskomiteen Oslo tingrett. Dommerne der fortalte oss at ungdom ofte har vært i den kriminelle løpebanen fra tidlig alder. Derfor bygger vi i Arbeiderpartiet justispolitikken vår langs to spor: straff og målrettet, tverrfaglig forebygging.

Når unge begår alvorlig kriminalitet, må reaksjonen komme raskt. Derfor har vi etablert hurtigspor for straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Med dette budsjettet utvides ordningen til flere politidistrikter, og vi er på god vei til å kunne levere på et viktig valgkampløfte fra Arbeiderpartiet: innføring av hurtigspor i hele landet. Raske reaksjoner virker.

Når politiet styrkes, må også straffesakskjeden henge med. Derfor styrker vi domstolene og investerer i digitalisering og bygningsmasse, og derfor styrker vi kriminalomsorgen, slik at straffegjennomføringen virker og bidrar til mindre tilbakefall.

Røde varsellamper og bjelleklang, bjelleklang over skog og hei kan bety at det er behov for å ta grep. Det gjør Arbeiderpartiet. I en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon styrkes også Politiets sikkerhetstjeneste, totalberedskapen og det sivile samfunnets motstandskraft. Dette er ansvarlige prioriteringer i en urolig tid.

Jeg er glad for å kunne slå fast at vi har prioritert justissektoren i dette statsbudsjettet også, i likhet med tidligere år. Jul handler om trygghet, fellesskap og å ta ansvar. Det samme gjør Arbeiderpartiets justispolitikk.

Med dette budsjettet tar vi nye, konkrete steg i riktig retning. Vi slår ned på gjengene, vi beskytter barna, og vi bygger trygghet for framtiden.

Det hjelper ikke å gjøre som julenissen og true med sin store skje, og si til de kriminelle: «Nei, bare se og kom av sted.» Det trengs også tiltak, og Arbeiderparti leverer, i godt samarbeid med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG.

Mahmoud Farahmand (H) [10:32:21]:

«Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,

og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre.»

Og da er det faktisk tid for førjulsperiodens høydepunkt, nemlig budsjettdebatten i justiskomiteen.

«Vi klapper i hendene

Vi synger og vi ler

Så glad er vi» for å kunne påbegynne denne debatten.

Fra julemoro til alvor: Statens viktigste oppgave er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det er grunnpilaren i vårt samfunn: uten trygghet, ingen frihet til å skape verdier – uten sikkerhet, ingen tillit til institusjonene samfunnet er tuftet på og avhengig av, og ingen tillit blant borgerne.

I dag står vi overfor en av de mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonene vi har stått oppe i. Tryggheten er under press, og regjeringen, som gikk til valg for en trygg framtid, ser ikke ut til å ta inn over seg det nødvendige ansvaret. Med regjeringens budsjett vil det ikke bli en «glade jul, hellige jul», og englene som daler ned i skjul, gjør det for å gjemme seg for kriminelle bander.

Truslene mot Norge har som sagt aldri vært høyere. Vi opplever et vedvarende høyt trusselnivå fra nasjonalstater som Russland, Kina og Iran og deres stedfortredere, som i våre nærområder ikler seg drakten til kriminelle bander.

Kriminalitetsbildet blir stadig mer alvorlig og komplekst. Kriminelle nettverk, digitale rekrutteringsplattformer og sikkerhetspolitiske trusler krever et samfunn som er godt rustet til å møte disse utfordringene. Sentralt i dette samfunnet og denne innsatsen står politiet vårt. Politiet har en sentral rolle i å bekjempe kriminalitet, men også i beredskapen. Alle ondsinnede hendelser i dette landet inntil krig inntreffer, er politiets ansvar. Forsvaret kommer kun inn ved anmodning fra politiet; det må vi aldri glemme.

I dag har vi færre politifolk i distriktene våre enn i 2021. Politidistriktene må nedprioritere nødvendig og viktig forebyggende arbeid fordi de mangler ressurser, og dette i en tid der ungdomskriminaliteten skyter fart.

En av Høyres største bekymringer er nettopp denne gruppen unge lovbrytere som står for en betydelig del av kriminaliteten. Det er en svært grov og alvorlig kriminalitet. De blir yngre, mer voldelige og lettere å rekruttere. Vi har advart mot denne utviklingen i årevis, og vi har fremmet konkrete løsninger for å bøte på den: hurtigdomstoler for ungdommer, hurtigspor for fengsling og én-til-én-oppfølging av ungdom i risikosonen. I vårt alternative budsjett prioriterer vi bl.a. hurtigdomstoler til alle landets distrikter og regioner. Det er helt avgjørende da unge lovbrytere trenger raske og tilpassede straffereaksjoner. Det må være kort tid fra man blir arrestert for noe og domfelt til straff inntreffer.

Et liberalt demokrati bygger på en sterk rettsstat. Vi trenger uavhengige, effektive domstoler med moderne, digitale løsninger som kan tilgjengeliggjøre domstolene for allmenheten. Straffen må ikke bare være straff – der tror jeg veldig mange av oss er ganske enige – den må være rehabilitering. Vi trenger flere ansatte i fengslene og midler til tiltak som fører folk tilbake på en lovlydig vei. Et besøk ved Trondheim fengsel viste nettopp hvordan tilstanden er, og behovene der ute for å kunne gi folk nødvendig rehabilitering.

I dette budsjettet har vi i Høyre prioritert helheten. Uten et velfungerende påtaleledd, domstoler som er riktig ressurssatt, og en kriminalomsorg som har kapasitet, vil det ikke hjelpe om politiet fjerner alle kriminelle fra våre gater. Det som skjer da, er at de blir stående i enten domstolskø eller soningskø. Det vil ikke endre kriminaliteten i landet vårt i det hele tatt.

Vi har prioritert forebygging som forandringshusene og exitprogrammet deres. Vi har prioritert politi, tolletat, påtale, domstolene og kriminalomsorgen, for det er som sagt en helhetlig tilnærming som vil gi effekt.

Regjeringens budsjett viser at regjeringen dessverre ikke tar utviklingen på alvor, og at de ikke ser ut til å ville snu den negative utviklingen i sektoren. Jeg hadde håpet at man faktisk kunne bli enig om at politiet må styrkes, og at beredskapen må styrkes, og at vi faktisk må gå inn og bekjempe den alvorlige kriminaliteten vi ser.

Trygghet er ingen gave. Det er en oppgave som må prioriteres og tas på alvor. Avslutningsvis vil jeg sitere den store tenkeren, filosofen og sangeren Mariah Carey: «All I Want for Christmas» er et ansvarlig budsjett som faktisk prioriterer trygghet og sikkerhet. God jul!

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [10:46:11]: Da jeg var jusstudent, var rettshistorie et av fagene som gjorde aller sterkest inntrykk på meg. Det var ikke fordi det handlet om gamle lover og årstall, men fordi rettshistorien viser hvordan demokratiet og rettssikkerheten i Norge er blitt til. Den forteller historien om en gradvis maktforskyvning fra kongemakt og vilkårlighet til folkestyre, likebehandling og lovbundne myndigheter.

Allerede med Magnus Lagabøtes landslov i 1274 ble et grunnleggende prinsipp slått fast: Loven skal gjelde for alle. Det var radikalt for sin tid, og gjennom århundrene har retten utviklet seg fra å være et redskap for makthaverne til gradvis å bli et vern for oss, individet. Rettssikkerheten her i landet har i takt med demokratiet vokst til dagens rettsstat, hvor staten ikke bare skal avstå fra overgrep, men har et ansvar for å sikre reell rettssikkerhet for alle – akkurat slik jeg utfordret Høyre på litt tidligere.

Som jusstudent var jeg også med på å etablere og drive rettshjelpstiltak. Jeg har møtt enormt mange mennesker som trengte juridisk hjelp. Min erfaring er klar: Altfor mange i Norge får i dag ikke den rettshjelpen de har behov for.

Budsjettenigheten som SV er en del av, er et veldig godt utgangspunkt, men SV vil mer. Vi vil bruke denne perioden til å gjøre rettshjelp tilgjengelig for flere, etablere en førstelinjetjeneste, styrke kriminalomsorgen, og ha særlig fokus på kvinner, barn, psykisk helsehjelp, Rosa kompetanse og et tilgjengelig politi i hele landet, rigget for å forebygge, avdekke og stanse kriminaliteten.

Rettssikkerhet skal ikke være et privilegium, men det er en rettighet. SV prioriterer rettssikkerhet og tilgjengelig rettshjelp rett og slett fordi rettsstaten ikke fungerer når de mest sårbare står alene mot systemet. Da regjeringen i sitt opprinnelige budsjettforslag kuttet i rettshjelpstiltakene, rammet det nettopp disse menneskene. Jussbuss, Rettssenteret, NOAS, JURK og Gatejuristen mfl. er helt avgjørende for at folk faktisk får tilgang til rettigheter. Derfor har SV kjempet for å reversere disse kuttene. Vi vil bygge en sterk førstelinjetjeneste i hele landet, for vi vet at juridisk hjelp forebygger konflikter og hindrer at mennesker faller utenfor.

Kvinner i fengsel har ofte en bakgrunn med vold, omsorgsansvar, rus og psykiske helseutfordringer. Likevel har de i årevis hatt dårligere soningsforhold enn menn, med mer isolasjon, færre tilbud og større avstand til familie. Da Norges største kvinnefengsel, Bredtveit, måtte stenge på grunn av uforsvarlige forhold, var det et alvorlig varsku. Etter Sivilombudets besøk i 2023 ble det varslet om kritiske og livstruende forhold. Rapporten dokumenterte uholdbare soningsforhold.

SV vil i denne perioden prioritere kvinner i kriminalomsorgen fordi deres situasjon har konsekvenser både for dem selv, for barna deres og for muligheten til rehabilitering. SV vil kreve en gjennomgang av soningsforholdene i norske fengsler, hvor vi prioriterer kvinner, fordi verdige soningsforhold og helsehjelp er avgjørende for rehabilitering. Psykisk syke i norske fengsler må få den helsehjelpen de trenger, ikke bare bli låst inne.

Barn og unge i fengsel er et annet kritisk punkt. Vi har sett ungdom isolert i sikkerhetsceller, alene og nakne på betonggulv. Dette er ikke statistikk; dette er barn. Isolasjon kan gi alvorlige helseskader og øker risikoen for selvmord og selvskading. SV vil prioritere barn og unge i kriminalomsorgen, for ingen barn skal sone under forhold som bryter barnekonvensjonen og ødelegger framtiden deres.

Rosa kompetanse er ikke pynt; den er livsviktig. Skeive innsatte møter diskriminering bak murene. Derfor vil SV prioritere Rosa kompetanse og generell faglig styrking, sammen med et sterkt politi og sammen med nærvær, profesjonalitet og tillit. Det er helt avgjørende i hele landet. Alt henger sammen.

Jeg takker presidenten for at vi får lov til å sitte i denne salen i dag og ha denne debatten om vår rettssikkerhet.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [10:57:07]: Deilig er jorden er egentlig en protestsalme mot krig, som ble skrevet i 1850. Den handlet om Schleswig-Holstein-krigen og et håp om fred.

La meg følge opp den tråden: Når vi i dag skal debattere statsbudsjettet for justissektoren for 2026, skjer det for fjerde gang med et dystert bakteppe. Krigen i Ukraina, hybride trusler og krenkelser av luftrom både her hjemme og i Europa er en stadig påminnelse om at verden fortsatt er urolig, og at vi ikke kan ta friheten for gitt.

Det er mer enn noen gang avgjørende at vi gjennom statsbudsjettet setter sivil sektor i stand til å forebygge, avdekke og håndtere trusler og risiko. Som understreket i totalberedskapsmeldingen, må vi også i større grad enn tidligere ta høyde for at sivil sektor må understøtte Forsvaret. Det er samfunnets totale motstandskraft som måles i krise og krig. Det ser vi daglig i Ukraina.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss krever økt beredskap og økt sivil motstandskraft. Det er summen av små og store tiltak som danner beredskapen i landet vårt. Totalberedskapsmeldingen må følges opp, og vi trenger å se trygghet i en større sammenheng. For Senterpartiet var det dessverre derfor noe overraskende at regjeringens budsjettforslag ikke inneholdt den nødvendige styrkingen av totalberedskapen.

Senterpartiet ønsker å styrke beredskapen på tvers av politiske områder i hele Norge. Derfor var det viktig for oss å reversere Arbeiderpartiets foreslåtte kutt i sykepleierutdanning og matberedskapen i nord, styrke Sivilforsvaret og prioritere inn økt støtte til de frivillige beredskapsorganisasjonene. Det er totalberedskap.

En av de viktigste brikkene i vår beredskap er at det bor folk i hele landet. Som gammel etterretningsoffiser vil jeg si det kanskje er den viktigste faktoren. Å ha øyne, ører og motstandskraft i nesten hver en fjord og dal i dette landet er beredskap. Det er viktig at Norge sikrer dette fortrinnet. Sentralisering fører til en svekket beredskap for nasjonen vår. Jeg har selv vært med på deployeringer med Forsvaret til både områder som er tett befolket, og områder som ikke er det. Det er to helt forskjellige settinger. Disse øynene og ørene til lokalbefolkningen er gull verdt.

Tillit og en godt fungerende rettsstat er grunnleggende i et demokrati. Det er heldigvis fortsatt høy tillit til rettsstaten i vårt samfunn. Likevel har vi sett at den er under press, og det må vi ta på alvor.

Kriminalitetsbekjempelse og beredskap må starte lokalt. Hvorfor blir folk kriminelle? Jeg tror særdeles få – eller ingen – ønsker å bli eller være kriminell. Samtidig går folk veier som fører til kriminalitet. Senterpartiet er opptatt av tidlig innsats og forebygging gjennom lokal tilstedeværelse. Jeg vil også påpeke at innsatsen mot kriminalitet må rettes mot årsakene og faktorene som går igjen. Derfor er jeg fornøyd med at budsjettenigheten peker i retning av økt fokus mot narkotika gjennom styrking av både politiet og tollvesenet. Narkotika er gjennomgående en faktor i politiets beskrivelse av kriminelle miljøer, især ungdomskriminalitet. Derfor må vi slå hardt ned på narkotika.

Kriminalitet skjer i hele landet. Om politiet trekker seg ut gjennom sentralisering, skaper man et større rom for kriminelle miljøer. Man kan mene hva man vil om det, men det er et faktum. Senterpartiet mener også man i større grad må få økt søkelyset på hverdagskriminaliteten. Det er særdeles få som begynner sine kriminelle spor med tung kriminalitet. Ofte starter det i det små. Derfor er tidlig innsats mot hverdagskriminaliteten viktig for å sikre forebyggingen. Senterpartiet foreslo i vårt alternative budsjett økte ressurser til grunnbemanning i politiet, og jeg er fornøyd med at vi fikk gjennomslag for å øke kapasiteten til etterforskning av kriminalitet. Det er viktig med tanke på å få redusert antall henlagte saker og å få oppklart flere saker enn i dag, og det er viktig for tilliten i Norge og tilliten til justissektoren.

Når man skal styrke tryggheten for det norske folk, kan vi ikke gjøre det gjennom å svekke tryggheten én plass for å styrke den en annen. Politiet må organiseres slik at det faktisk er til stede der folk bor. Sist jeg sjekket, bor det folk i hele Norge.

Bjørnar Moxnes (R) [11:08:02]: Sammen med demokrati og menneskerettighetene danner rettsstaten rammeverket for at vi som innbyggere ikke utsettes for maktmisbruk fra staten. Alle skal være like for loven, og alle skal ha rett til en rettferdig rettergang. Likevel er det stor forskjell på det å ha rett, og det å få rett. Lovverket er komplisert. Det er ikke gitt at den vanlige mannen eller kvinnen i gata kan holde oversikten uten hjelp fra jurister eller andre med juridisk kompetanse, og den type kompetanse koster penger.

De nye endringene i rettshjelpsordningen skulle sikre at flere omfattes av den statlige rettshjelpsordningen, men dessverre er det fortsatt flere grupper som faller utenfor. Derfor er de spesielle rettshjelpstiltakene, som Jussbuss, JURK, Jussformidlingen, Gatejuristen, NOAS og mange flere, så viktige. Disse rettshjelpstiltakene hjelper folk med å hevde sin rett, få sine saker forklart eller hørt, og de står på for å sikre rettssikkerheten til både sårbare og utsatte grupper i samfunnet vårt hver eneste dag.

Disse tiltakene tilbyr rettshjelp og veiledning til mennesker som faller utenfor den statlige rettshjelpsordningen, og anslagsvis behandler de til sammen over 30 000 saker hvert eneste år. Mye av den hjelpen de tilbyr, er også basert på frivillighet, hvor de står med åpen dør, parat til å hjelpe. De trengs like mye nå som før. Derfor er det viktig at de sikres en tilstrekkelig finansiering for å ivareta rettssikkerheten rettsstaten vår er bygget på.

Derfor er jeg glad for at Rødt – sammen med de andre budsjettpartnerne – har reversert det opprinnelige kuttet til disse rettshjelpstiltakene og også styrket den potten med 10 mill. kr. På den måten styrker vi rettssikkerheten til flere utsatte grupper i samfunnet, som faller utenfor de statlige ordningene for rettshjelp.

Sammen med de andre budsjettpartnerne utvider vi også ordningen med hurtigspor i domstolene til Sørøst og Trøndelag, sånn at unge som begår kriminalitet, får saken sin behandlet fort. Dette er viktig, for det å få en rask og tydelig reaksjon kan bidra til at man kan få ungdom som har begått kriminelle handlinger, inn på et annet spor, og også forhindre gjentagelse av alvorlig kriminalitet.

Rødt sikrer sammen med budsjettpartnerne mer til Kommune-Norge, noe som også betyr mer penger til forebyggende tiltak og velferd landet rundt, med 3 mrd. kr mer i frie midler til kommunene og en rekke andre tiltak for å styrke kommunenes økonomi. Dette er med på å kunne forsvare velferden mot noen av de kuttene som nå gjøres landet rundt. Det er ikke nok, Rødt vil ha langt mer, men det er viktig for å stanse noen av de store kuttene som gjennomføres i kommunene landet rundt, og også for å kunne gi rom for forebygging av kriminalitet, særlig blant unge.

Det er en del kommuner som er styrt av de borgerlige, og vi ser særlig her i hovedstaden hva de gjør når de får muligheten. De får en halv milliard kroner mer i frie midler fra stortingsflertallet, fra de rød-grønne, og velger å bruke av disse pengene på å fortsette skattekuttene til Oslos aller rikeste. Det betyr at Petter Stordalen, Katharina Andresen og skipsreder Olav Nils Sunde kan nyte godt av fortsatt titusener i eiendomsskattekutt.

Samtidig gjennomfører de enorme kutt i bydelene i Oslo, enorme kutt i velferden, og det økses i alt som finnes av forebygging av kriminalitet. Så vil de i neste runde komme og klage over den økte kriminaliteten i Oslo. Dette er den borgerlige politikken i et nøtteskall: ingen tiltak for å forhindre kriminalitet, fullt fokus på å skjerme formuene til de rikeste, og etterpå en eneste lang klagesang over det åpenbare som kommer til å skje, nemlig økt kriminalitet som følge av den borgerlige kuttpolitikken.

Julie E. Stuestøl (MDG) [11:17:23]: Demokratiet vårt starter og slutter med innbyggernes rettssikkerhet. Sist søndag tente vi tre lys – for alle som må slåss, for rettferd og for frihet, for de trenger hjelp av oss. Justisbudsjettet skal nettopp hjelpe oss med å sikre en rettsstat som skaper trygghet og ivaretar rettigheter for alle.

Ikke alle har råd til å få rett, men tilgang på rettshjelp kan ikke avhenge av størrelsen på lommeboka. MDG mener tiden er overmoden for å etablere en førstelinjetjeneste for fri rettshjelp, og det er også behov for å inkludere flere områder i den frie rettshjelpen. I denne omgang feirer vi at vi sammen med de andre fire partiene i dette budsjettet har lykkes med å styrke, framfor å svekke, de spesielle rettshjelpstiltakene som gir rettshjelp til de mest sårbare når de trenger det.

Bekymring for kriminalitet begått av ungdom har preget mye av justisdebatten så langt, både denne høsten og i dag. Vi skal ta det på stort alvor når mennesker utøver og blir utsatt for vold – uavhengig av alder. Men i motsetning til FrP og Høyre tror ikke MDG og jeg at det politiske svaret er så enkelt som mer straff. Skal vi hjelpe ungdom som strever, må vi forstå og anerkjenne sammenhengen mellom fattigdom, utenforskap og kriminalitet. Unge som vokser opp med et savn etter trygge voksne eller nok mat på bordet, som sviktes av systemet som skal hjelpe dem, eller som utsettes for vold, vil også søke anerkjennelse og tilhørighet, men det kan komme til uttrykk på måter som skader eller ødelegger for andre og dem selv og ikke minst gjør dem sårbare for å bli utnyttet av kyniske kriminelle.

Ja, vi skal reagere raskt når det trengs, men hurtigspor skal ikke handle om å raskest mulig få ungdom bak låste dører. Hurtigspor må handle om barnets beste, om å skape en ungdomsvennlig rettsprosess som hjelper dem med å forstå, og om at reaksjonen og straffens innhold kan ha et potensial som vendepunkt. Da er også økt bruk av konfliktråd og gjenopprettende prosess helt avgjørende. Et slikt hurtigspor kan MDG stille seg bak, og vi ser fram til å følge med på erfaringene vi får når dette rulles ut til enda flere deler av landet.

Straff er ikke samfunnets viktigste verktøy mot kriminalitet; de ligger i familiepolitikken, i utdanningspolitikken, i helse, i kultur, i arbeidsliv osv., for det er samfunnet som skaper innenforskap, når utenforskap skaper kriminalitet. Den gode nyheten er at hvis vi lykkes med å skape mer innenforskap, kan politiets ressurser brukes effektivt der de må brukes – til å bekjempe kriminaliteten som truer enkeltmennesker og samfunnsverdier, i tråd med et endret trusselbilde. Det handler om hybride trusler, om kyniske kriminelle nettverk som beveger seg inn i den hvite økonomien, og om kriminalitet mot natur, miljø og dyr – som vi denne uken har fått flere eksempler på i media, fra organisert dyresmugling til omfattende forurensning. Det er kriminalitet som gir betydelig økonomisk gevinst for dem som utfører den, men det er også et potensial for historiske inndragningsbeløp og bøter som går til statskassen.

Nye typer kriminalitet krever også nye typer kompetanse, både operativt og innen etterretning, etterforskning og påtale. Da kreves også Rosa kompetanse, slik at politiet blir enda bedre på å kjempe mot vold i nære relasjoner og hatkriminalitet, og å møte mennesker som utsettes for dette, på en god måte. Det er fordi trygghet også handler om at alle har rett til å være seg selv.

Straff er ikke samfunnets viktigste verktøy mot kriminalitet, men når vi først tar det i bruk, som samfunnets mest inngripende tiltak overfor innbyggerne sine – når vi plasserer mennesker bak låste dører og fritar dem friheten, selvbestemmelsen og nærheten til dem de er glad i og de som er glad i dem – og samtidig har ambisjoner om at de skal ta andre valg når de slipper ut, må vi sørge for en bemanning i fengslene som er god nok til at de innsatte kan få et innhold som fungerer rehabiliterende, ikke isolerende eller ekskluderende.

I MDGs alternative budsjett gjør vi flere grep for å styrke bemanningen og innholdet i fengslene i samarbeid med frivilligheten. Jeg har også tent lys denne adventstiden for dem som viser omsorg og alltid bygger bro, slik at fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Selv om vi ennå har en vei å gå, har jeg både håp og tro og ambisjoner om å få til enda mer på dette området framover.

Hans Edvard Askjer (KrF) [11:30:55]: Vi går inn i en tid på året hvor det lyser i stille grender, hvor folk søker trygghet, varme og fellesskap. Men rundt oss vokser en annen virkelighet fram – en virkelighet der kriminaliteten blir mer brutal, mer organisert og mer kynisk. Gjenger vokser, vold kjøpes og selges, barn brukes som verktøy av kriminelle nettverk. Dette er ikke en mørk fortelling fra et helt annet sted. Dette er ikke et eventyr som ender godt bare fordi det er jul. Dette er Norge i dag.

Hva skulle man forvente av regjeringen og samarbeidspartiene på venstresiden? Et budsjett som tar alvoret inn over seg, et budsjett som – i en tid når mange håper på fred på jord, fryd på jord og trygghet for alle – faktisk gir politiet muskler, styrker grensekontrollen og sikrer kriminalomsorgen. Hva får vi? Et budsjett som knapt dekker lønns- og prisvekst, et budsjett som sender et tydelig signal: Vi har ikke tatt inn over oss realitetene.

Politiet forteller at kapasiteten er sprengt. Regjeringens svar? Så går vi rundt om en enebærbusk. Tollmyndighetene roper varsku om manglende scannerkapasitet, grensekontroll og beredskap på sjø. Regjeringens svar? Julefryd, evige fryd. Kriminalomsorgen varsler om presset kapasitet og manglende ressurser til rehabilitering. Regjeringens svar? Glade jul, hellige jul. Nesten daglig roper politiledere og tollvesen varsku, uten å bli hørt.

Dette budsjettet skaper ikke trygghet. Det føles som å gå baklengs inn i framtiden – mens vi synger julesanger om håp, men politisk får servert handlingslammelse.

KrF har valgt en annen vei. Med vesentlig mindre oljepengebruk har KrF likevel prioritert – fordi vi forstår alvoret, fordi trygghet ikke er noe man kan ønske seg, som jul med din glede og barnlige lyst. Trygghet skapes av politiske valg.

KrF styrker rammeområdet justis med 662 mill. kr – mer enn regjeringens framlagte budsjett. Vi gjør det regjeringen ikke gjør:

• 125 flere politistudenter, fordi vi trenger flere politifolk i gatene

• 300 mill. kr til økt bemanning i politiet, for å gi trygghet til folk flest

• dobling av antall soningsplasser for barn, fordi barn ikke skal sitte i fengsel med voksne kriminelle

• 50 mill. kr til bekjempelse av nettovergrep og menneskehandel

• styrking av fri rettshjelp og frivillige organisasjoner som gjør en uvurderlig innsats

• styrking av kriminalomsorgen med 100 mill. kr.

KrF har også tatt ansvar for å beskytte norske jøder mot økende antisemittisme. Terroren mot hanukka-feirende på Bondi Beach er en rystende påminnelse om hvor utsatt denne minoriteten fortsatt er. Dette må norske myndigheter ta inn over seg, enten det gjelder hva som ropes i demonstrasjoner, eller hvilke symboler vi velger å utsmykke regjeringskvartalet vårt med.

KrF legger inn midler til tiltak for trygghet, og vi halverer egenbetaling for elever som reiser for å lære om de mørkeste kapitlene i vår historie, for kunnskap er det sterkeste lyset vi har i møte med hatets mørke, sterkere enn noen julelys som moder tenner i desember.

Til tolletaten legger vi inn midler til to patruljefartøy og en mobil skanner – konkrete tiltak, reell beredskap. Dette er forskjellen på politisk ønsketenking og praktisk handling.

Forskjellen er krystallklar: Regjeringen leverer et budsjett som svikter tryggheten. KrF leverer et budsjett som styrker beredskapen, beskytter barn og forsvarer verdiene vårt samfunn er bygget på. Julens budskap handler om håp, lys og trygghet, men trygghet kan ikke bare synges fram i en fellessalme; den må bygges stein på stein, budsjettpost for budsjettpost. Trygghet er ikke et luksusgode, trygghet er en forutsetning for frihet, og KrF tar ansvar der regjeringen svikter.

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:41:05]: Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden annen verdenskrig. Demokratiet og rettsstaten er under press i flere land rundt oss, noe som òg påvirker sikkerhetssituasjonen i landet vårt. For å bevare tryggheten og styrke motstandskraften i samfunnet må vi jobbe både bredt og konkret. Målet er fortsatt et regelstyrt, demokratisk og trygt samfunn.

Vi ser en urovekkende utvikling, der lovbrytere både med og uten tilknytning til kriminelle nettverk blir yngre, og lovbruddene blir mer alvorlige. Kriminelle nettverk truer samfunnets trygghet, og statlige aktører benytter kriminelle til å utføre straffbare handlinger. Vi må intensivere kampen mot disse utfordringene.

Politiet har en vesentlig rolle både knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen og for å bekjempe kriminalitet. Arbeiderparti-regjeringen har prioritert politiet over tid. For 2026 foreslo vi å styrke grunnfinansieringen til politiet med nær 200 mill. kr. I budsjettavtalen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG ble vi bl.a. enige om å styrke etterforskningskapasiteten i politiet med 20 mill. kr og politiets arbeid med narkotika- og økonomisk kriminalitet med 50 mill. kr. Oppå dette kommer effektivisering og økte inntekter for politiet, som totalt gir et styrket handlingsrom for nære en halv milliard kroner.

Bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet har høy prioritet. Noe av det viktigste vi gjør, er å forebygge at kriminalitet begås, med all den skade og utrygghet det fører med seg. Når lovbruddet først har skjedd, er det viktig at den som bryter lover, raskt skal møter med reaksjon – uansett alder. Med flertallet vi når har, blir hurtigsport for raskere behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, utvidet til Sørvest politidistrikt, Sørøst politidistrikt og Trøndelag politidistrikt. Fra før er det etablert hurtigspor for unge lovbrytere i Agder, Oslo, Vest og Øst politidistrikter. I løpet av perioden vil Arbeiderpartiet ha hurtigspor i hele landet.

Når politiet styrkes, må også andre deler av straffesakskjeden styrkes for å unngå flaskehals. Domstolenes budsjett økes med 10 mill. kr for å fortsette digitaliseringen av domstolene. Ny teknologi skal bidra til effektive arbeidsprosesser og redusere saksbehandlingstiden. I tillegg er flere tinghus slitne og utdaterte og har behov for oppgradering. I budsjettet settes det av penger til arbeid med forprosjekt for Stavanger tinghus, og arbeidet med rehabiliteringen av Bergen tinghus videreføres.

God bemanning og kompetanse er viktig for både innsatte og ansatte. Det bidrar til en forsvarlig og trygg straffegjennomføring og forebygger videre kriminalitet. Arbeiderparti-regjeringen styrker kriminalomsorgen med 179 mill. kr for bl.a. å øke bemanningen i fengslene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er varig endret etter Russlands angrepskrig mot Ukraina, og trusselbildet her hjemme er skjerpet. Dette påvirker våre sikkerhetstjenesters ansvarsområde. Forrige ukes rapport fra Riksrevisjonen, om PST i perioden 2019–2024, understreker etatens behov. Bevilgningen til PST foreslås økt med 100 mill. kr.

Det sivile samfunnet må være i stand til å motstå sammensatte trusler. Arbeiderparti-regjeringen foreslår 10 mill. kr til Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter. Senteret er et samarbeid mellom PST, NSM og politiet. I tillegg styrkes Direktoratet for sikkerhet og beredskap med 10 mill. kr. De midlene skal bidra til bedre samordning og koordinering av totalforsvarsarbeidet og følge opp målene i totalberedskapsmeldingen. I tillegg er det satt av midler gjennom DSB for å øke statlige myndigheters tilstedeværelse i nordområdet.

Jeg er fornøyd med budsjettet Stortinget skal vedta i dag, og de tiltakene vi er enige om å gjennomføre i justispolitikken. Jeg takker for samarbeidet så langt og ser fram til videre samarbeid med justiskomiteen.

Farukh Qureshi (A) [12:04:02]: Trygghet handler om mer enn å låse dører. Trygghet skapes når vi gir muligheter, forebygger, reagerer raskt og hindrer tilbakefall. Kriminalomsorgen er en del av beredskapen vår. Den beskytter samfunnet når soningen gjør folk klare til å leve et lovlydig liv etter løslatelse.

Arbeiderpartiets prioritering er tydelig:

• trygghet for ansatte, med nok folk, riktig kompetanse og gode verktøy

• innhold i soningen: skole, arbeid, rusbehandling og målrettet rehabilitering

• oppfølging etter løslatelse med ett mål: lavere tilbakefall og færre nye ofre

Dette er helhetlig beredskap, fra forebygging og straff til rehabilitering og tilbakeføring. Derfor styrker vi Kriminalomsorgen med mer penger, flere studieplasser og bedre utdanning for fengselsbetjenter. Vi gjør utdanningen til en bachelor for å løfte kompetansen og sikre robuste arbeidsvilkår.

Vi følger også opp lovendringer som skal redusere isolasjon og gi mer fellesskap, aktivitet og menneskelig kontakt i norske fengsler. Dette er helt avgjørende for både ansatte og samfunnet.

Fremskrittspartiet snakker ofte om hardere grep, men da partiet hadde ansvaret, kom ABE-kuttene år etter år. Konsekvensene var tydelige: udekkede vakter, ubesatte stillinger, mer press, kraftig økning i vold og trusler mot ansatte og mindre innhold i soningen. Det svekket både sikkerheten og rehabiliteringen, både innenfor og utenfor murene. Nå foreslår partiet i sitt alternative budsjett ABE-kutt på 1,5 pst. – tre ganger så mye som sist. Kriminalomsorgen er ikke unntatt, og det til tross for at en av partiets egne har sagt:

«ABE-kuttene har vært en medvirkende årsak til situasjonen man står i nå. Det har gått i feil retning i mange år.»

Arbeiderpartiet prioriterer trygghet gjennom det som virker: bemanning, kompetanse, innhold i soningen og samarbeid med kommuner, helse og Nav, fordi tilbakeføring lykkes når flere trekker i samme retning.

Fremskrittspartiet kan bruke store ord om trygghet. Arbeiderpartiet leverer et system som gir trygghet, straff som virker, mindre tilbakefall, færre ofre og sterkere beredskap. Det er forskjell på retorikk og resultater, og det er den forskjellen som avgjør om folk kan leve et trygt liv i hele landet.

Stian Storbukås (FrP) [12:06:56]: I løpet av den relativt korte tiden jeg har vært stortingsrepresentant, har jeg møtt og snakket med både politifolk og ansatte i kriminalomsorgen og domstolene. Jeg har sågar lyttet flittig til innspill som har kommet i justiskomiteens høring, bl.a. fra Politiets Fellesforbund. Det er veldig slående hvordan disse innspillene står fullstendig i kontrast til den presentasjonen regjeringen kommer med av sitt eget budsjettforslag for justissektoren.

Nylig stilte jeg spørsmål i spørretimen om bemanningsmål i politiet. En del av svaret jeg fikk der, var: «Det har for øvrig aldri vært flere ansatte i politiet enn det er nå.» Det var like imponerende som om Støre hadde stått her og fortalt oss at det har aldri vært flere ansatte i staten enn det er nå. En politibyråkrat er også en byråkrat.

Realiteten er at ansatte per 1 000 innbyggere har gått ned siden Fremskrittspartiet satt i regjering. Realiteten er at Politiets Fellesforbund klart og tydelig sier at dette budsjettet ikke gir bedre eller mer politiarbeid. Realiteten er at kriminalomsorgen, selv om de tilføres midler, stadig er underfinansiert. Realiteten er at i en situasjon med granatangrep, gjeng- og ungdomskriminalitet og en sterkt presset kriminalomsorg vedtar flertallet et fullstendig tannløst statsbudsjett når det gjelder tryggheten til folk flest.

Trygg styring? Denne høsten har vist alt annet. Da snakker jeg ikke bare om budsjettkaos, men jeg snakker da også om – som en tidligere representant var inne på – totalslakten Riksrevisjonen gir av hvordan PST fungerer.

Uttrykket «trygg styring» bør faktisk bli stedet hvor floskler drar for å dø. Jeg sa i trontaledebatten at jeg hadde lave forventninger til regjeringen på justissektoren, men jeg synes likevel de har klart å underlevere. Jeg hadde håp om tjukk og god julegrøt, men jeg fikk tynn suppe.

Jeg må bemerke til foregående taler at jeg begynner å bli mektig lei av å høre stortingsrepresentanter gå opp på talerstolen og snakke om hva regjering a, b eller c gjorde på tidspunkt x, y eller z. Jeg synes faktisk statsråden sa det ganske bra. Hun gjorde et poeng ut av hva vi skal gjøre nå. Problemet er at regjeringen gjør nesten ingenting, og den er inne i sitt femte år. Resultatet er dessverre at jeg tror at Norge i 2026 vil bli et mindre trygt land.

Kristine Løfshus Solli (A) [12:10:03]: Vi har i løpet av de siste årene sett en utvikling der unge som bryter loven, blir stadig yngre, og lovbruddene bli mer alvorlig. Det er et samfunnsproblem som regjeringen prioriterer svært høyt. Vi skal gjøre alt vi kan for å forhindre at barn og unge faller utenfor. Derfor foreslås det i statsbudsjettet for 2026 å styrke arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet med 150 mill. kr. I motsetning til FrP, som utelukkende prioriterer reaksjon etter lovbrudd, satser Arbeiderpartiet mer helhetlig. For oss handler det om både rask reaksjon og forebygging.

Arbeiderpartiet prioriterer tett individuell oppfølging av ungdom som står i fare for å havne i kriminelle miljøer, eller som nettopp har begått lovbrudd. Det betyr at hver enkelt ungdom får en dedikert voksenperson som følger dem opp daglig og bygger en tett relasjon. Vi prioriterer også en bredere innføring av hurtigspor der det er behov for det. Det sørger for at kriminelle handlinger møtes med rask reaksjon slik at videre kriminalitet forebygges.

Det handler om tidlig innsats, forebygging og et fellesskap som stiller opp når det virkelig gjelder, så «ingen går i fella, men passer seg for den».

Arbeiderpartiet bygger på et grunnleggende prinsipp: Vi skal bekjempe kriminalitet, men vi skal også bekjempe årsakene til kriminalitet. Dette er handling, ikke overskrifter. Dette er politikk som virker. Forskning viser at individuell oppfølging reduserer gjentakende kriminalitet. Et daglig møte med en trygg voksen gir stabilitet og retning. Og når alle aktører jobber sammen – politi, skole, barnevern og familie – får vi resultater.

Det handler om mer enn kroner og øre – det handler om fremtiden til ungdommene våre. Det handler om at vi skal gjøre alt vi kan for å beskytte dem og gi dem muligheten til et trygt og godt liv.

Vårt budsjett peker ut en klar retning. Ved å prioritere både forebyggende tiltak og rask reaksjon bygger man et tryggere nærmiljø og en tryggere fremtid for barn og unge.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:12:53]: Det kimer nå, men det er ikke til julefest. Det kimer i alarmklokker om et kritisk budsjett innen justis og beredskap, for den lille økningen som de siste årene har kommet fra den Ap-styrte regjeringen, er ikke i nærheten av hva som kreves med tanke på alle oppgaver Norge har fått de siste årene.

Men mange har nå våknet. Nå lyser det i stille grender, og det tennes tusen julelys av folk som ser hvor kritisk det står til. Med regjeringens forslag til budsjett blir ikke politiet i stand til å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet verken mot organisert grenseoverskridende kriminalitet eller den såkalte hverdagskriminaliteten.

Riksrevisjonen la i forrige uke fram resultat av en undersøkelse som viser at PST ikke er godt nok rustet til å møte morgendagens og dagens trusselbilde. Ressursene samsvarer altså ikke med den realiteten Norge er i, med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver.

Andre som har reagert negativt på budsjettet fra regjeringen og støttepartiene er politiet selv, som kommenterer at det som ligger inne av økning i budsjettet, knapt nok dekker pris- og lønnsvekst. Dette skjer samtidig som våre naboland bevilger mye mer til politi og trygghet.

I forrige uke gikk til Oslos politimester, Ida Melbo Øystese, ut i media og advarte om økning i organisert kriminalitet, noe som påvirker politiets evne til å håndtere hverdagskriminalitet. Øystese understreket nødvendigheten av flere politifolk.

I går var justiskomiteen på et veldig interessant besøk i Oslo tingrett. Der fortalte man at de støttet uttalelsene fra Oslos politimester, om at det er på tide å våkne. Det skjer stadig mer alvorlige lovbrudd, og det er derfor også på tide å gjøre mer.

Det holder ikke med fagre ord og festtaler før valgkamp. Fremskrittspartiet lovet i valgkampen å ta tryggheten tilbake. I FrPs alternative budsjett gjør vi nettopp det, ved å styrke grunnbemanningen i politiet med 1,4 mrd. kr, og dermed en økning på 1 000 nye politifolk i gatene. Fremskrittspartiet prioriterer tiltak mot ungdomskriminalitet, på 100 mill. kr, og til bekjempelse av gjengkriminalitet, med 150 mill. kr mer. I tillegg prioriterer FrP en viktig og nødvendig IT-satsing i domstolene, på 26 mill. kr.

Norge trenger ikke flere planer fra regjeringen, vi trenger handlekraft og trygghet for innbyggerne. Dersom ikke Ap klarer det, så tenn et lys og la Fremskrittspartiets løsninger slippe til før himmelen faller ned.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [12:16:17]: SV er veldig glad for at budsjettenigheten har ført til at vi styrker Kriminalomsorgen.

I Norge liker vi å omtale oss selv som en human rettsstat. Men ser vi på hvordan mange, særlig kvinner, barn og unge, behandles i norsk kriminalomsorg, er det grunn til alvorlig bekymring. Sivilombudet har dokumentert at mindreårige plasseres i fengsel sammen med voksne, ofte i høysikkerhetsfengsler og over lengre tid. Dette skjer i strid med både norsk lov og FNs barnekonvensjon, som slår fast at barn skal holdes atskilt fra voksne, og at fengsling kun skal brukes som siste utvei. Likevel sitter barn i norske fengsler i uker og måneder under slike forhold, uten at barnets beste er vurdert.

Bruken av varetekt og isolasjon av barn og unge er særlig alvorlig. Norge har fått gjentatt internasjonal kritikk for dette. Tall viser at mer enn 50 barn under 18 år har blitt sittende i varetekt, og tallene stiger – mange av dem uten dom, skolegang og nødvendig helsehjelp. Dette er ikke rehabilitering, det er systemsvikt.

Kvinner i fengsel rammes hardt av manglende tilrettelegging. Vi ser stor bruk av isolasjon, vi ser stor grad av selvskading og også dessverre selvmord i våre fengsler. Sivilombudet har pekt på det mange ganger, og vi har et stort ansvar for å forbedre dette. Det skjer ikke fordi de ansatte i Kriminalomsorgen ikke gjør jobben sin. Tvert imot, de ansatte står i krevende situasjoner med for lav bemanning og for svake rammer. Når kapasiteten sprenges, rammes de mest sårbare hardest. Derfor er det i denne perioden avgjørende for SV at vi på rød-grønn side fortsetter å styrke Kriminalomsorgen. Bedre arbeidsforhold, høyere bemanning og mer fagkompetanse gir tryggere ansatte, mindre bruk av isolasjon og en langt bedre mulighet til alternative reaksjoner der det er riktig.

I kontrast prioriterer Fremskrittspartiet lengre tid i varetekt og mer fengsel uten å ta konsekvensene. Fremskrittspartiets politikk gjør et presset system enda hardere, og det bryter med grunnleggende rettigheter. Å låse folk inne er ingen varig løsning.

Et samfunn må måles på hvordan det behandler sine mest sårbare, og Norge må gjøre mer. Jeg håper Stortinget i kommende periode vil være med SV og ta en helhetlig gjennomgang av soningsforholdene i norske fengsler.

June Trengereid Gruer (A) [12:19:31]: Denne høsten har vi hørt politidistriktene fortelle åpent og brutalt om hvordan kriminelle nettverk nå har fått fotfeste i alle politidistriktene våre. Vi har sett barn ned i 13-års alderen bli lokket inn i kriminelle nettverk med løfter om penger, status, fellesskap og nærhet. Og i forrige uke hørte vi politimesteren i Oslo fortelle om hvor knallharde prioriteringer de er nødt til å gjøre hver eneste dag for å holde tritt med nettverkene.

Å beskytte innbyggerne våre mot kriminalitet er helt i kjernen av hva det betyr å gi trygghet i folks liv. Det krever et samfunn som både stiller opp og stiller krav. Derfor er det så viktig at vi gjennom dette budsjettforliket fortsetter å styrke politiet. Aldri før har det vært flere på jobb i politiet som sikrer vår trygghet.

Vi fortsetter å utvide hurtigspor for unge, slik at er man ung lovbryter i Vest, i Øst, i Oslo, i Agder og nå også i Sør-Øst og i Trøndelag politidistrikt, skal man få en rask reaksjon. Det skal ikke være slik at man skal lokkes dypere inn i kriminaliteten bare fordi man venter på en dom. Og vi fortsetter å styrke økonomien til kriminalomsorgen, for må ungdom sone, skal de ikke sone med voksne. Vi skal ha et samfunn som stiller opp med nok ansatte i fengslene våre.

Når vi skal stille krav og også stille opp, er det avgjørende at politiet og barnevernet har verktøy som fungerer, og som henger med i tiden. Jeg vil fremheve tre ting vi i Arbeiderpartiet mener må på plass: Vi må gjøre det ulovlig å rekruttere ungdom inn i kriminalitet. Vi må gjøre det mye lettere for politiet å fjerne klokker, jakker, biler og alle andre gjenstander som kan knyttes til kriminaliteten, for kriminalitet skal aldri lønne seg. Og vi må gi politiet rom til å få etterforske lenger, også når gjerningspersonen er barn eller ungdom.

Nettopp slik er vi et samfunn som både stiller opp og stiller krav. Ungdommene våre fortjener et samfunn som ser dem både før og etter at gjengene har gjort det det, og at de kan vite med sikkerhet at «verden var aldri helt forlatt / en stjerne skinner i natt».

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:22:37]: Jeg har den svært blandede gleden av å lytte til debatten som pågår i dag, og jeg må si jeg blir litt skremt. Nå er ikke jeg lettskremt, men når jeg hører på SV og Høyer-Berntsens tilnærming til kriminalitet, høres det ut som man har sviktet totalt i forståelsen av hva vår oppgave er. Hva er statens oppgave? Hva hviler statens legitimitet på?

Det er særlig to ting. Det handler om å verne innbyggerne mot indre og ytre fiender. Det er den aller, aller viktigste oppgaven til en stat. Det er ikke sårbare kriminelle, som jeg oppfatter at SV er mest opptatt av. Det handler om å ha et forsvar som fungerer, som kan verne oss mot fremmede makter, og det handler om et politi og et rettsvesen som fungerer, for å håndtere indre fiender. Det er det vi snakker om. Når vi snakker om alvorlig kriminalitet, er det snakk om mennesker som opptrer som fiender mot samfunnet – mot enkeltmennesker.

Når man nevner disse sårbare kriminelle til SV, vil jeg minne om at noen av de eksemplene man i realiteten går inn i, er en ganske grov type kriminalitet – personer som nesten har fylt 18 år, og som begår langvarig, brutal voldtekt av enkeltpersoner og blir straffet med samfunnsstraff. Det finnes eksempler på det. Det viser hvor langt det har gått. Det viser at sosionomene har fått for mye makt i det norske rettsvesenet.

Derfor er det åpenbart at det som er nødvendig, er Fremskrittspartiets politikk. Det er å styrke politiet og sørge for grunnbemanning – ikke byråkrati, men folk på gaten og patruljer ute som kan skape trygghet. Det handler om å ha et politi som er til stede, og et politi som skaper trygghet.

Og så lytter jeg til denne regjeringen. Jeg skal være forsiktig med hvor langt jeg skal gå, men det kom altså svært sterk kritikk av regjeringen i forrige uke med hensyn til PST. Da er det en regjering som nå har styrt i snart fem år som ikke har sørget for at Norge har hatt tilstrekkelige ressurser til å kunne håndtere antiterror og kontraetterretning på en god måte. Det er ikke godt nok, og jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved om Stortinget er blitt forledet. Har man rett og slett ikke gitt den informasjonen Stortinget trenger for å sørge for at vi har en PST som er i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag?

Denne regjeringen har nå i snart fem år vist at de svikter totalt når det gjelder utenrikspolitikk.

Tom Staahle (FrP) [12:25:54]: Trygghet er en grunnleggende rettighet i samfunnet vårt. Når vi som stat ikke evner å beskytte innbyggerne våre, har vi som stat feilet i vår viktigste oppgave. Vi opplever en bekymringsfull utvikling med økende gjengkriminalitet, grov ungdomskriminalitet og stadig mer profesjonell og organisert kriminalitet.

Som representant fra Akershus og som oppvokst i Oslo er det nærliggende for meg å relatere dette innlegget til situasjonen her. Faktum er at vanlige mennesker der ute føler seg utrygge i eget nabolag. Det øverste ansvaret for å rydde opp i denne situasjonen ligger på regjeringen. Dessverre er det ikke noe som tyder på at denne regjeringen har tenkt å bruke verktøyene som må til. Det er skremmende, og det er uakseptabelt.

Når vi lar gjengmiljøer få fotfeste i deler av hovedstadsområdet, og når unge rekrutteres til kriminelle nettverk, ofte som løpegutter for eldre bakmenn, og de bærer våpen, omsetter narkotika og begår grov vold, ofte uten konsekvenser, da må vi tørre å ta tak i årsakene til denne ukulturen og hvem de faktisk er. Granatkasting i gatene, vold, ran, leiesoldatoppdrag, utpressing – listen er ikke uttømmende, og det er grenser for hva et demokratisk samfunn kan akseptere.

Tallene viser en økning i politiets egen trusselvurdering for 2025. Man kan lese at volden har blitt mer planlagt, mer alvorlig og mer instrumentell. Svenske kriminelle nettverk har høy volds- og fryktkapital. Unge gjerningspersoner kan utføre vold uten lokal tilknytning, ofte uten å kjenne offeret, og voldslovbrudd blant barn og unge under 18 år har økt.

For å løse et problem må man først erkjenne at vi har et problem. Og når alle tall underbygger at vi har dette problemet, må man bruke de virkemidlene som skal til for å løse utfordringen – ikke bare prate.

For Fremskrittspartiet er det åpenbart at politiet må styrkes betydelig, spesielt i Oslo og Akershus. Vi må ha mer operative politifolk ute i gatene. Det er der kriminaliteten skjer, og det er der kriminaliteten forebygges. Vi må ha tilstedeværelse, og vi må gi politiet virkemidlene til å gripe inn i kriminelle aktiviteter – hardt og kontant. Det må gis myndighet og mandat, slik at vi kan etterleve en nullvisjon.

For Fremskrittspartiet er det åpenbart at vi må slå hardere ned på gjengkriminalitet og organisert kriminalitet. Det må bety strengere straffer for grove og gjentatte lovbrudd. Det må brukes visitasjonsområder i utsatte områder og gis bedre muligheter for varetektsfengsling av farlige personer. Kriminelle skal ikke beskyttes av systemet; det er ofrene som skal ha den beskyttelsen.

Det er på tide å handle og iverksette. Det er på tide å slutte og prate. Det er på tide å handle, og det er på tide å rydde opp i gatene.

Stian Storbukås (FrP) [12:29:02]: Det var vel omtrent tre dager før statsbudsjettet ble vedtatt i denne sal, at Putin åpenlyst truet Europa med krig. Og i forrige uke var NATO-sjef Mark Rutte ute og sa at vi må forberede oss på krig.

Man skulle derfor tro at budsjettflertallet vedtok et budsjett som tok krig og beredskap på alvor, men nei. Riktignok følger man opp langtidsplanen for Forsvaret i henhold til Stortingets vedtak, men alle i dette rommet vet at den allerede er utdatert, gitt NATOs vedtak om 5 pst. av BNP til forsvar. Det å følge opp langtidsplanen er ikke noe å skryte av.

Ser man videre på den sivile beredskapen, flopper forslaget til statsbudsjett fullstendig. Her ligger det ikke en krone til styrking av Sivilforsvaret, som etter planen skal økes fra 8 000 til 12 000. Arbeidet med tilfluktsrom er knapt nevnt i budsjettforslaget, og kun i uforpliktende vendinger. Det er ikke mange ukene siden vi kunne se tilstanden til tilfluktsrommet på St. Hanshaugen på TV 2, med sopp, råte og mugg, og dette er nok bare toppen av isfjellet.

Det var også grunnen til at denne representanten stilte spørsmål til justisministeren om hva regjeringen vil gjøre for snarest å utbedre eksisterende tilfluktsrom. Det mest konkrete i det skriftlige svaret var at «[v]i vil i 2026 starte kartlegging av eksisterende infrastruktur som kan benyttes som tilfluktssteder» – starte kartlegging til neste år, virkelig. Det er mange ledende historikere og analytikere som mener at vi nå står i en sikkerhetspolitisk situasjon tilsvarende 1938–1939, fem på tolv eller ett på tolv, om man vil.

Med det vedtatte statsbudsjettet er det virkelig grunnlag for å stille spørsmål ved den kollektive visdommen i denne sal. Historien gjentar seg, heter det. Jeg konstaterer at når det gjelder forsvar og beredskap, lever budsjettflertallet stadig i 1930-tallets dårskap.

Farukh Qureshi (A) [12:31:56]: Trygghet er ikke noe vi kan ta for gitt. Den må bygges hver eneste dag, ikke gjennom illusjoner eller falske motsetninger, men gjennom det som faktisk virker. Både ord og handling er viktig.

Fremskrittspartiet snakker med store ord om politiet – i opposisjon. Selv om det etterlatte inntrykket ofte er at partiet aldri har vært med og styre, så har de faktisk det. Så hva var status sist da de styrte? La oss se tilbake, og jeg tillater meg å sitere bl.a. hva tillitsvalgte i politiet sa:

• 2015: det mangler milliarder i norsk politi

• 2016: trygghet og nærvær forsvinner

• 2018: en provokasjon – om budsjettet

• 2019: vi må henlegge saker der gjerningsmannen er kjent – og – for få politibetjenter, avstanden til publikum øker

Dette er en del av historien om Fremskrittspartiets vakt. På vår vakt har vi økt politiets budsjetter med 31 pst., bevilget over 3 mrd. kr til en historisk satsing mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet og utvidet opptaket ved Politihøgskolen med over 100 plasser. Det må bemerkes at Fremskrittspartiet kuttet fra over 700 plasser til 400 plasser på sin vakt.

Vi skal gjøre det enklere å inndra statussymboler fra kriminelle og gjøre det straffbart å rekruttere barn. Jeg må også her bemerke at dette ble utredet under en av Fremskrittspartiets justisministre, men det ble faktisk lagt i skuffen. Vi gjør noe med det.

Vi har fått på plass én-til-én-oppfølging av ungdommer og forsterket forebyggingen med både hurtigspor for unge lovbrytere og raskere reaksjon. Og vi styrker politiets budsjetter med nærmere 300 mill. kr for neste år. Dette er historien om vår vakt, og historieskrivningen fortsetter. Det samme gjør vårt arbeid for trygghet.

Det er lett å snakke i opposisjon uten å forholde seg til at budsjettene faktisk må gå i balanse. Fremskrittspartiets alternative budsjett har faktisk en mismatch, altså ikke inndekning. Det er ikke ansvarlig politikk.

Ansvar handler om å prioritere trygghet. Det gjør vi. Vi leverer handling. Trygghet er ikke et slagord, det er et ansvar. Og det ansvaret tar vi gjennom å satse på forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Begge deler må skje samtidig

Julie E. Stuestøl (MDG) [12:34:56]: Vi har sitert mange i dag, og jeg vil si som både Ole Brumm og Anne Grete Preus: «Det snør». Det snør visst ikke i Oslo i dag, og kanskje blir det ikke hvit jul i år for alle som ønsker det, for det har blitt mindre julesnø for mine barn og alle andre barn enn det var for meg.

Men det blir mer vær, og det er et politisk ansvar å dimensjonere beredskapen for de dagene når jorden inntas av «en himmelsk hær» som tvinger «hele byen i kne». I dette budsjettforliket styrkes også beredskapen for krisene som klimaendringene vil gi flere og mer av, på grunn av mer nedbør, temperaturskifter, flommer og skred som stenger veier og ødelegger infrastruktur.

Sivilforsvaret får i dette budsjettforliket et løft på 35 mill. kr, som betyr flere tjenestepliktige som kan stille opp for innbyggerne våre og samfunnet i alle typer kriser. Norge har enorme verdier i sivilsamfunnet og frivilligheten. De er limet i fellesskapet, de er helt avgjørende for velferdsstaten, og de er også avgjørende for samfunnets robusthet i møte med kriser. Et sterkt totalforsvar handler ikke bare om våpen og om soldater, det handler også om sivilsamfunn.

Jeg er stolt av at MDG og budsjettpartnerne våre i dette budsjettforliket styrker frivillighetens rolle innen beredskap. Vi øker tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenestene med 12,5 mill. kr, og vi etablerer tilskudd til mat- og omsorgsorganisasjoner på 4 mill. kr. MDG skulle gjerne også styrket mer, for å sikre trygge oppholdssteder i kriser, i samarbeid med lag og foreninger og kommuner, men for å avslutte der jeg startet: Ja takk til begge deler – en beredskap som sikrer oss både mot hybride trusler og mot klimatrusselen, for beredskap handler i stort om å forstå hva som faktisk truer samfunnet, og så gjøre noe med det.

Henrik Gottfries Kierulf (H) [12:37:28]: «Sterkt kritikkverdig» – det er konklusjonen i Riksrevisjonens rapport om ressursbruk og effektivitet i PST. PST er ikke godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde. Ressursene samsvarer ikke med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver, og regjeringen har sviktet i å tilføre ressurser og virkemidler til PST.

VG hadde nylig en artikkel om at politimesteren i landets hovedstad slår alarm og advarer innbyggere om at man risikerer at politiet ikke kommer hvis man blir utsatt for «hverdagskriminalitet». Årsaken er omfanget av kriminelle nettverk. Det er alarmerende, og det er vårt ansvar i denne salen å ta situasjonen på alvor og handle deretter.

Det er komplett ubegripelig at regjeringen og samarbeidspartiene ikke bruker alle virkemidler for å bekjempe trusselen som kriminaliteten representerer. Det som var et dårlig budsjettforslag, ble ikke stort bedre etter forhandlinger med fire andre partier på venstresiden. Behovene er skrikende, men budsjettenigheten endte med omtrent 70 mill. kr mer, smurt tynt utover i politiet. Ikke engang hurtigspor for unge kriminelle i alle landets politidistrikter har de rød-grønne greid å komme opp med. Derimot har man prioritert 14 fysiske passkontorer framfor mer fleksible og billigere passbusser. Ikke et vondt ord om passkontorer, men når granater sprenges i Oslos gater, er det et eksempel på en underlig prioritering.

Heller ikke Arbeiderpartiets brosjyre, plan for Norge, vil gjøre kriminelle nevneverdig bekymret. Kuler fra banditter kan ikke møtes med kulepunkter i en brosjyre.

Det framstår som om flertallet drømmer om en trygg jul slik mange drømmer om en hvit jul. Det holder ikke. Vi skal ha trygghet i hverdagen, beskytte folks rettigheter og sikre at de som bryter loven, får sin rettmessige straff.

Høyre er tydelig og tar situasjonen på alvor. Derfor er en av hovedsatsingene i vårt alternative budsjett å prioritere 500 flere politifolk. Vi øker også opptaket til Politihøgskolen med flere plasser. Det er viktig for å kunne utdanne og ansette flere framover. Dette gjør vi fordi noe av det aller viktigste nå er mer synlig og operativt politi i gatene for å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet.

Mahmoud Farahmand (H) [12:40:57]: Det er litt spesielt å sitte i salen og høre på innleggene fra representantene som tilhører regjeringspartiet. Man skulle nesten tro at representantene var i opposisjon når de siterer fra trusselvurderinger og forteller hvor viktig satsingen på politiet er, når man vet at det i realiteten ikke satses på politiet i tilstrekkelig grad. Det var en annen representant som siterte Politiets Fellesforbund. Politiets Fellesforbund sier følgende om årets budsjett – la oss fokusere på det: en stor skuffelse – det er ingen satsing på politiet.

Jeg tror ikke det er mangel på vilje eller ønske om å satse på politiet, men jeg tror faktisk ikke man forstår og klarer å ta innover seg alvoret i samfunnet vårt. Vi kan altså ikke forvente at vi får lavere kriminalitet dersom ikke politiet styrkes. Jeg er enig med flere av justisministerens innlegg: Vi må tenke helhetlig, vi må tenke på straffesakskjeden. Det er jeg helt enig i, men da må denne også styrkes. Det hjelper ikke å arrestere folk på gaten hvis de står i kø både i domstolene og for å sone.

Det har vært veldig mye snakk her om hvordan økonomiske forskjeller bidrar til kriminalitet. Flere har vært inne på det. Høyre styrker i sitt budsjett kommunene med 4 mrd. kr. Det gir kommunene kapasitet og mulighet til å gi folk bedre liv. Det styrker også beredskapsarbeidet i kommunene. I tillegg setter vi av penger til et sommerjobbprosjekt for ungdommer. Det vil bidra til å redusere rekrutteringen til kriminelle miljøer. Vi setter av 225 mill. kr til barnevernet i Oslo, der problemene rundt unge kriminelle er aller størst. Det vil også være forebyggende.

Enkelte har vært inne på antallet studenter på Politihøgskolen for noen år siden. For å si det sånn: I 2016 var det 720 studenter på Politihøgskolen, i 2018 var det 550, og senere ble antallet tatt ned. Det var en grunn til at det ble tatt ned: To per tusen ble innfridd – altså målet om to politifolk per tusen innbyggere. Da var det ikke noen vits i å utdanne politistudenter til arbeidsledighet. Det er bra at regjeringen har økt antallet studieplasser, men i dag er det faktisk færre enn det var i 2018, la oss være klar over det. De menneskene vi utdanner, skal ha en jobb å gå til, det er helt avgjørende.

Helt avslutningsvis vil jeg takke alle som jobber på justisfeltet: politifolkene våre, fengselsbetjentene våre, tollerne våre – de jobber i finansfeltet, riktig nok, men alle som er på vakt nå og i romjulen, for at vi skal være tryggere. Takk for deres innsats.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:43:55]: Jeg forsto justisministeren dit hen i replikkordskiftet at hun mente vi kanskje trengte en form for parterapi fordi vi ikke forstår hverandre. Nå har ikke jeg noen ambisjoner om et langvarig forhold til justisministeren, men det kunne i hvert fall blitt en artig episode i NRKs Parterapi.

Men det har vært en interessant debatt å følge. Det er tydelige skillelinjer mellom de forskjellige partiene, og det skal det være. Når Arbeiderpartiet gjentatte ganger er oppe og kritiserer FrPs innsats i regjering, glemmer man noe vesentlig: Hva som skjedde for ti år siden, er ikke så interessant for det som skjer ute i gatene nå. Men det er riktig at FrP har styrt, og i den perioden økte vi antallet politifolk med 2 552 årsverk. I denne perioden hvor Arbeiderpartiet har styrt, har antallet politiårsverk gått ned med 150. Det er en vesensforskjell mellom hva man ønsker å satse på. Vi nådde våre mål, regjeringen har ingen mål om å øke politibemanningen. Og når man fra Arbeiderpartiets side snakker om at det er forskjell på retorikk og politikk som gir trygghet, må vi minne om at det ikke har blitt tryggere. Kriminaliteten har økt, trusselsituasjonen har økt, alt har blitt verre. Man kan ikke skylde direkte på regjeringen for det, men man kan skylde på regjeringen for at man ikke stiller opp med nødvendige midler selv om alle alarmklokker ringer.

Straff og straffenivå for ungdom har vært viktig i denne debatten. Det er ingen som mener at straff er løsningen på alt, men det er en viktig del av det. Jeg synes det er litt skremmende når vi får utsagn som går på å slippe fangene fri, og de kriminelle omtales som «de mest sårbare». La oss slå fast at det er ofrene for de kriminelle handlingene som er de sårbare, ikke de kriminelle. Nå må vi slutte å fokusere så mye på å beskytte de kriminelle mot straff, og så må vi begynne å satse på å beskytte samfunnet mot kriminalitet.

Jeg registrerte at MDG var bekymret for at det ikke snør ute. Men det snør i Oslo – dessverre i form av kokain og andre rusmidler, som har økt kraftig de siste årene. Dette er en av inntektskildene til de kriminelle nettverkene, og flertallet i denne salen har lagt til rette for en økt bruk av dette, ufarliggjort det og vært med på å gå i retning av mer legalisering. Dette er ikke måten å løse problemene vi står overfor. Nå er det på tide at vi begynner å stramme inn på alle områder, sånn at vi kan få kontroll.

Henrik Gottfries Kierulf (H) [12:47:13]: En av Høyres klare prioriteringer er flere politifolk ute i gatene for å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet. Men en betydelig satsing på politi for å forfølge kriminelle handlinger er ikke nok alene. For Høyre er derfor helhet og sammenheng i straffesakskjeden veldig viktig. Tusenvis av saker ligger hos politi og påtalemyndighet og venter på behandling. At saker ikke følges opp og får en avgjørelse, rammer folks rettsfølelse. Det er en stor belastning for dem som er utsatt for kriminalitet, og også for dem som har begått kriminelle handlinger. Derfor må kapasiteten hos politi og påtalemyndigheten styrkes med flere påtalejurister, slik at at saker faktisk blir behandlet.

Justiskomiteen besøkte i går Oslo tingrett og fikk høre om det gode arbeidet som gjøres, men samtidig at man er under ganske hardt press både på tid og ressurser. Domstolene, selve fundamentet i vår rettsstat, må styrkes gjennom både digitalisering og dommerfullmektigordningen.

Kriminalomsorgen, som ivaretar ulike preventive hensyn, er helt sentral. Samtidig skal straffereaksjoner ha en rehabiliterende effekt. Derfor trengs det flere ansatte i norske fengsler, og derfor prioriterer Høyre også flere ansatte i kriminalomsorgen. Det er gjennom å satse på alle ledd i straffesakskjeden vi får den samlede kraften til å bekjempe det nye alvorlige kriminalitetsbildet som vi står overfor.

Til slutt: Takk til alle dere som går på jobb hver dag for at vi alle kan føle oss trygge gjennom høytiden.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:49:36]: Budsjettet innen justis- og beredskapsfeltet bærer preg av for lite ressurser som kommer for sent. FrPs budsjett medfører 1 000 flere politifolk enn Arbeiderpartiets budsjett. I debatten påstås det at dette skyldes at FrP tok ned inntaket til Politihøgskolen da FrP satt i regjering. Nå er jeg ganske ny på Stortinget og har åpenbart fått utdelt en annen kalkulator. Grunnutdanningen for politifolk er tre år. FrP gikk ut av regjering i januar 2020. Det er snart seks år siden. Arbeiderpartiet har derimot sittet i regjering i over fire år. Likevel skylder altså Arbeiderpartiet på andre når egen politikk ikke fungerer.

Med en høyskole er ikke studentene pålagt å bli ansatt innen politiet. Politiet er en av flere arbeidsgivere som utdannede politihøyskolestudenter kan velge. Det krever at det finnes en ledig jobb. For å få flere politifolk til å forebygge og bekjempe hverdagskriminalitet må det være en vilje til å bemanne opp når det er behov. Min kalkulator viser at FrP gir 37 mill. kr mer til Politihøgskolen. Derfor er det forunderlig at det i enkelte innlegg fra denne talerstolen kommer kritikk mot FrP. Grunnen til det får være usagt. FrP mener iallfall at vi må satse på trygghet og sikkerhet.

I likhet med Høyres representant før meg vil jeg takke for jobben som gjøres for å trygge innbyggerne i Norge, og ønske en riktig god jul til dem som arbeider for trygghet og sikkerhet i jula.

Even H. Eriksen (A) [12:52:03]: La meg få takke representantene i salen og særlig medlemmene i justiskomiteen for en god og respektfull debatt. Jeg regner med at presidenten har skjønt at vi har det konstitusjonelle ansvaret for rammeområde 13 – og julesanger. (Munterhet i salen)

La meg starte med det vi er enige om i denne salen: Justissektoren skal styrkes. I sum har samtlige partier lagt inn mer penger til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og totalberedskap sammenlignet med statsbudsjettet for inneværende år. Det er viktig at Stortinget har samme situasjonsforståelse hvis vi skal klare å ta tak i de utfordringene som vi står overfor.

Barne- og ungdomskriminaliteten har økt siden 2015. Kripos anslår at rundt 70 kriminelle nettverk har etablert seg i våre politidistrikter og kynisk utnytter barn og unge til å bedrive kriminalitet på vegne av seg selv.

La meg på vegne av Arbeiderpartiet være krystallklar: Den utviklingen og den situasjonen vi står i, er fullstendig uakseptabel. Derfor tar regjeringen grep. For femte år på rad styrker vi politibudsjettene. Det økte økonomiske handlingsrommet for neste år blir på rundt en halv milliard kroner, og det uten ABE-kutt. Vi gir ikke med en hand og tar med den andre, vi gir med begge hender, for ressurser er én ting, verktøy er også viktig. Der er jeg stolt av at vi har en regjering og en statsråd som er handlekraftig.

La meg nevne noen tiltak:

• hurtigspor i domstoler – raske og innholdsrike reaksjoner er viktig, og fra og med neste år prater vi om Oslo, Agder, Øst, Vest, Sør-Øst og Trøndelag politidistrikter

• dobling av strafferammen ved bæring av våpen på offentlig sted – våpen hører ikke hjemme i våre gater

• økt informasjonsdeling mellom våre etater, ansatte som jobber med barn og unge – å prate mer i lag er forebygging i praksis

• økt tidsramme for varetektsfengsling og innbringelse av mindreårige er noe politiet har ønsket seg, og som vi er positive til å jobbe fram

• selvstendig inndragning

Det siste er et virkemiddel som politiet har ønsket seg over lang tid, og som politikere fra ulike partier har pratet mye om – pratet. Vi handler. Lovproposisjonen er fremmet, og Arbeiderpartiet skal jobbe fram den saken.

Til slutt noen veldig korte kommentarer til representantene Engen-Helgheim og Amundsen. Engen-Helgheim først: Det jobber flere i politietaten i dag enn da Fremskrittspartiet hadde justisministeren. Statistikker er tilgjengelige på politiet.no og oppdateres hver måned.

Så Amundsen. Jeg må minne om at han faktisk selv har vært justisminister, og i hans tid som statsråd lå det på hans bord ønsker fra PST om hjemler, som ikke var fulgt opp. Enkeltrepresentanter må gjerne gjøre som julenissen, som er en «hissigpropp» og «gjør et hopp». Arbeiderpartiet har tenkt å gjøre som Preus, sørge for at «bylarmen forsvinner».

Jeg ønsker å takke for en god debatt og ønsker alle en god jul.

Erlend Larsen (H) [12:55:22]: Dette blir en passende overgang mellom justissektoren og samferdselssektoren, da innlegget for så vidt har tematikk fra begge.

Det ble i dag kjent at Justis- og beredskapsdepartementet oppretter et nasjonalt kompetansesenter mot ulovlig droneflyging i politiet. Det er bra og nødvendig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i.

Droner har utgjort en stor trussel og har gjort et stort inngrep i vår trygghet siden den storstilte russiske invasjonen i februar 2022. Da ble det registrert droneaktivitet ved en rekke av våre skjermingsverdige objekter, i tillegg til at det ble gjort observasjoner ved våre olje- og gassinstallasjoner. Siden har det vært en rekke droneobservasjoner rundt flere av våre flyplasser. Mange av observasjonene har ikke blitt verifisert fordi vi ennå ikke har noe nasjonalt dronedeteksjonssenter i Norge. At Avinor har valgt en løsning med sensorer som kun registrerer droner produsert fra den kinesiske fabrikanten DJI, er også med på å skape usikkerhet rundt observasjonene.

Et kompetansesenter i politiet er vel og bra. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter som samler sensordata fra etater som Avinor, Politiet, NSM, Forsvaret og sivile bedrifter, er særdeles viktig.

Den usikkerheten vi har sett rundt uautorisert droneflyging, viser at vi mangler et helhetlig situasjonsbilde. Når myndighetene ikke kan konkludere med om det har blitt gjennomført uautorisert droneflyging, viser det alvorlige mangler i måten landet vårt er organisert på. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter kan avhjelpe dette i betydelig grad. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter må gis mulighet til å fjernstyre og nøytralisere droner.

Det er kostbart å etablere et nasjonalt dronedeteksjonssenter, men det er også svært kostbart når fly må holdes på bakken eller må sendes til alternativ flyplass på grunn av usikkerheten. Dette handler også om befolkningens behov for å føle trygghet og statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Jeg viser til representantforslaget som noen av oss i Høyre står bak. Det bør få en samlet oppslutning, for tiden er absolutt overmoden for å få et nasjonalt dronedeteksjonssenter.