Stortinget - Møte onsdag den 17. desember 2025 *

Dato: 17.12.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 6 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 1 [10:00:36]

Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5) (Innst. 6 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [] (komiteens leder): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet, og jeg regner med at i denne debatten vil de respektive partier snakke for egen politikk.

Vi står i en svært alvorlig situasjon som jeg tror de fleste ikke fullt ut er klar over, og som iallfall denne regjeringen ikke er klar over. For noen uker siden rykket justisministeren ut i Aftenposten og angrep FrP for at vi ikke forstår kriminalitetsbildet. Dette gjorde hun bl.a. fordi FrP ønsker seg et mål om flere politifolk per innbygger. Rett etter rykket politimesteren i Oslo ut og sa bl.a. at politiet ikke har de ressursene de trenger for å løse samfunnsoppdraget sitt, og at de trenger flere politifolk. Denne uken var Politiets Fellesforbund og enda flere politimestere ute med et lignende budskap.

Det er ikke slik at internett har tatt over for mer tradisjonell kriminalitet, og at vi derfor ikke trenger flere politifolk, eller at rekrutteringen har flyttet seg til nett. Det som har skjedd, er at vi har fått mer av alt det vi hadde fra før, pluss nye elementer. Kriminaliteten har gått opp, og politiets arbeidsmengde har også gått opp, mens antall politifolk under denne regjeringen har gått ned. Det er dagens regjering som ikke forstår kriminalitetsbildet.

Landene rundt oss har strammet kraftig inn på både politikk og straff og fått flere politifolk. Sverige advarer oss mot å gjøre de samme feilene som de gjorde, og det beste vi kan gjøre, er å lytte til dem. Dersom ikke Norge raskt kommer med en massiv satsing hvor vi strammer inn på alt fra innvandring til straffenivå og satser massivt på flere politifolk, vil Norge bli minste motstands vei for kriminelle.

Regjeringen gir stadig inntrykk av at de skal stramme inn, men tiltakene står ikke i stil med de utfordringene vi står overfor, og kriseforståelsen er på ingen måte til stede. Ett eksempel på dette er situasjonen i PST, som akkurat har blitt avdekket av Riksrevisjonen. Dette handler om nasjonens sikkerhet, og regjeringen har gang på gang avfeid kritikk med at de har styrket politiet og PST, men problemet er gjennomgående at styrkingen ikke står i forhold til den vesentlig forverrede situasjonen vi står i.

På mandag var FrPs justispolitikere på besøk ved ungdomsenheten ved Agder fengsel. Der møtte vi dyktige ansatte som hver dag gjør en forskjell. Jeg tror det er få i denne sal som klarer å sette seg inn i den situasjonen de ansatte står i. Tidligere i høst kom en rapport fra Sivilombudet med skarp kritikk mot ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel. Justisministeren var raskt ute og kalte beskrivelsene i rapporten uakseptable. Senere er vi blitt kjent med at episodene ved Bjørgvin fengsel trolig i stor grad handler om én enkelt multikriminell voksen asylsøker som har løyet på alderen da han søkte asyl og blitt behandlet som et barn, selv om han er voksen. Vedkommende har en lang rekke saker med vold og trusler mot fengselsansatte mot seg, og jeg synes justisministeren burde ha vist forståelse for den vanskelige situasjonen politikere har satt de fengselsansatte i, heller enn å kritisere.

I går besøkte justiskomiteen Oslo tingrett. Der fikk vi innsikt i hvordan mindreårige håndteres i norsk rett, og hvordan man kan slippe unna med svært milde straffer etter å ha begått gjentagende alvorlig kriminalitet. De overbeskyttende reglene vi har for å skåne ungdom, virker dessverre flere ganger mot sin hensikt. For eksempel er det ikke skånsomt mot ungdom at vi bare kan varetektsfengsle dem for to uker av gangen, og ikke fire. De slår seg ikke til ro og er ikke mottagelig for hjelp når de tror de skal sitte der i kort tid.

Vi har altfor lenge lyttet til gode intensjoner uten faglig grunnlag, og det har gått galt. Det er faktisk noen ungdommer som har det bedre i et veldrevet norsk ungdomsfengsel enn i sitt eget kriminelle miljø.

Det er et faktum at ungdomskriminaliteten har snudd fra å gå nedover til å gå oppover, etter at vi la om til mildere straffer for ungdom i 2014. Det samme skjedde i Sverige, men på et tidligere tidspunkt. Vi skal behandle ungdom på en god måte, også de som begår kriminalitet, men vi må ikke gjøre samfunnet eller ungdommen en bjørnetjeneste.

Det er alvor nå, og jeg håper det alvoret sakte siger inn i hele denne salen, og at vi får et taktskifte i norsk kriminalpolitikk.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Farukh Qureshi (A) []: Det høres nesten ut som representantens parti aldri har vært en del av en regjering eller en del av maktgrunnlaget. Men fakta er jo at de var en del av regjeringen i seks år og en del av maktgrunnlaget i åtte år. Og hva skjedde da? Opptaket ved Politihøgskolen ble redusert fra 700 plasser til 400 plasser – med den begrunnelse at vi ikke trengte flere politifolk. Det tar tre år fra en student begynner på Politihøgskolen til vedkommende er klar for operativ tjeneste. Derfor er situasjonen vi står i nå, med mangel på ferdigutdannede politifolk, en direkte konsekvens av de prioriteringene og kuttene. Vi har gjort det motsatte og økt opptaket med 124 plasser for å sikre flere politifolk.

Spørsmålet er: Når Fremskrittspartiet skapte dagens utfordringer med sine prioriteringer og kutt, hvorfor skal noen tro at de vil løse dem hvis de kommer i posisjon?

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Dette er en historiefortelling som ikke gjenspeiler virkeligheten, for da vi satt i regjering, satte vi oss et mål om at vi skulle øke bemanningen i politiet til to politifolk per tusen innbyggere. Dette målet nådde vi. Vi overoppfylte det målet.

På den tiden var det grunnlag for å ta opptaket til Politihøgskolen noe ned, og det gjorde vi også. Det som skjedde etter at vi gikk ut av regjering, var at målet om to politifolk per tusen innbyggere ble fjernet, og bemanningen begynte å gå ned. Dersom vi ikke hadde tatt ned bemanningen den gangen, hadde den påfølgende regjeringen hatt enda mange flere som gikk gjennom Politihøgskolen som ikke fikk jobb, for regjeringen klarte ikke i det hele tatt å sysselsette dem som gikk ut av Politihøgskolen, de første årene. Veldig mange sto uten arbeid. Vi økte med 1 500 politifolk da vi satt i regjering, mens det har gått ned med over 150 mens denne regjeringen har sittet.

Farukh Qureshi (A) []: Sist Fremskrittspartiet styrte, ble kriminalomsorgen utsatt for heftige økonomiske kutt gjennom ABE-reformen. Konsekvensene av kuttene var flere tusen udekte vakter, ubesatte stillinger, kraftig økning i vold og trusler mot ansatte og reduksjon i innholdet i soningen. Nå foreslår Fremskrittspartiet 1,5 pst. i ABE-kutt – tre ganger så mye som sist. Og slik som jeg kan lese det alternative statsbudsjettet deres, er ikke i kriminalomsorgen unntatt det.

En av partiets egne har sagt: «ABE-kuttene har vært en medvirkende årsak til situasjonen man står i nå.»

Når partiet selv erkjenner problemet, hvorfor foreslår de å gjøre det verre?

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Vi mener det er grunnlag for å kutte i byråkrati i de aller fleste sektorer innenfor statlig forvaltning. Vi kan alltid bli mer effektive. Vi skjermer de operative stillingene i våre kutt, men vi ønsker å få ned byråkratiet, og det er det grunnlag for.

Jeg synes det er underlig at Arbeiderpartiet, som representerer regjeringen, prøver å skape et bilde av at FrPs politikk vil redusere kapasiteten i politiet eller fengselet, når det motsatte er tilfellet. Vi fjernet fengselskøene da vi satt i regjering, og vi økte bemanningen i politiet kraftig. Det som har skjedd etterpå, er at politibemanningen har gått ned, og det har blitt økende køer og utfordringer i kriminalomsorgen. Her er det en representant som burde tatt opp dette i egne rekker, og ikke pekt på FrP, som faktisk styrket situasjonen da vi hadde hånden på rattet.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg er langt på vei enig i representantens beskrivelse av kriminalitetsproblemene og de utfordringene som er forbundet med innvandring. Vi er enige om en streng innvandringspolitikk. Vi er også enige om en streng integreringspolitikk, og vi har styrt sammen i noen år.

Det virker som flere partier kommer etter, selv regjeringspartiet. Mitt spørsmål til representanten er: Hva er hovedforskjellene mellom FrPs innvandringspolitikk nå og de strenge linjene som føres av bl.a. Høyre?

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg vil først si at det jo er bra at FrP har gått foran. Høyre har kanskje kommet nærmest etter, og Arbeiderpartiet kommer diltende etter en sånn 10–15–20 år bak der igjen. Men det er bra at det skjer noe, og vi har flyttet hele det politiske landskapet i retning av vår politikk.

Den største hovedforskjellen tror jeg er at vi tør å være ærlige på hva vi trenger. Vi tør å si at vi må stoppe dagens asylinnvandring og sørge for at man ikke får opphold ved å søke asyl i Norge. Det er en viktig faktor fordi asylinnvandringen har spilt fallitt. Det er en ordning som ikke hjelper dem som trenger det mest, og som blir grovt utnyttet på veldig mange områder. Da hadde vi nok håpet at enda flere partier kunne være åpne og tydelige på at vi må stanse dagens mulighet til å få opphold ved å søke asyl i et europeisk land, også Norge.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Av og til lurer jeg på om FrP har sett litt mange episoder av Cops og Police Interceptors, for FrP fokuserer veldig mye på dette med straff og å putte litt slitne folk i fengsel. Jeg skulle ønske at FrP fokuserte mer på å ta de store, organiserte kriminelle, hvor vi snakker om kriminelle nettverk som stjeler i hundremillionersklassen fra vårt fellesskap. FrP prioriterer mer straff og fengsel framfor rehabilitering og trygghet, og vi har sett konsekvensene i praksis: barn og ungdom isolert i sikkerhetsceller, kvinner som soner under uverdige forhold, og innsatte uten nødvendig støtte for psykisk helse. Mitt spørsmål er: Hvordan kan FrP forsvare et budsjett som svekker barn, ungdom og de mest sårbare i kriminalomsorgen i stedet for å bygge dem opp?

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Igjen er det underlig å få slike beskyldninger mot seg når vi står for et budsjett som styrker kriminalomsorgen med mer penger enn det budsjettpartnerne som har flertall, har gjort. Det vil bli mer ressurser til politiet, og spesielt ungdomsenhetene, med vår politikk.

Som jeg var inne på i mitt innlegg, var vi og besøkte et ungdomsfengsel denne uken, og det er bra å se hvor godt drevet det er, og hvor flinke folk som er der. Jeg synes vi skal slutte å snakke ned dem som jobber med dette hver eneste dag, og heller sette pris på den jobben de gjør.

Og så må vi bort fra å mene at straff ikke er rehabilitering. Straff er rehabilitering i Norge, og det finnes det masse god forskning på. Det gjelder nok også for ungdom, for vi behandler dem på en god måte i Norge. Derfor tror jeg vi skal lytte til de stemmene, bl.a. fra Oslo tingrett, som observerer og er godt kjent med sakskomplekset de får. De sier at noen ungdommer har det bedre i et norsk veldrevet fengsel enn ute i gaten.

Julie E. Stuestøl (MDG) []: Representanten tar opp situasjonen i kriminalomsorgen. Rettssikkerhet for alle innbyggere i landet vårt er avgjørende, og MDG mener at dette også gjelder dem som kriminalomsorgen har ansvaret for. I Fremskrittspartiets alternative budsjett kuttes det 12,5 mill. kr til Tilsynsrådet for kriminalomsorgen. Dette er midler som går til å sikre innsatte og domfeltes rettssikkerhet, at den ivaretas i tråd med gjeldende regler og menneskerettighetene. Hvorfor vil representanten kutte i tilsynet med kriminalomsorgen?

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Vi mener vi har gode ordninger for å følge opp kvaliteten, bl.a. viser Sivilombudets rapport at vi har masse kontrollmekanismer, og det er bra. Vi er ikke imot at man kontrollerer, men vi ønsker også at man skal ettergå resultatene på en grundig måte, sånn at vi får de rette svarene på, og de rette årsakene for, hvorfor det er sånn. Jeg pekte på noe i mitt innlegg.

Vi mener vi har høy kompetanse i norske fengsler, og at det er viktigere å prioritere at de får de ressursene de trenger for å gjennomføre det de ansatte i fengslene vet må til for å drive fengslene godt. Så vi har nok kontrollmekanismer, men der vi mangler ressurser, det er til antall ansatte. Der er det stor mangel i norsk kriminalomsorg, og det er der vi har satt av midlene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Even H. Eriksen (A) []: Nå er det jul igjen. Nå er det jul igjen, og det betyr budsjettbehandling, også for rammeområde 13 i justiskomiteen på Stortinget.

Bakteppet er alvorlig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er krevende, og kriminaliteten er i endring. Vi ser mer organisert kriminalitet, grovere vold – og en bekymringsfull utvikling der barn og unge trekkes inn i kriminelle miljøer. Dette skaper uro og utrygghet, enten man bor i byer, over skog og hei eller i stille grender.

Alle har rett til å føle seg trygge i hverdagen. Det er et grunnleggende ansvar for fellesskapet – og for oss som myndigheter. Det er vår viktigste oppgave.

Arbeiderpartiet gikk til valg – og vant det – på trygghet for framtida. I justispolitikken handler det om frihet fra kriminalitet, et sterkt rettsvern og et samfunn der vi slår hardt ned på gjengene, men også forebygger før kriminalitet skjer.

Etter åtte år med ustabil styring av justissektoren med FrP ved bordet har Arbeiderparti-regjeringen prioritert å bygge kapasitet, kompetanse og sammenheng i hele straffesakskjeden. Det ser vi med tydelighet med det statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG er enige om.

Politiet er spydspissen i kampen mot kriminaliteten. Derfor er politiet prioritert år etter år i våre statsbudsjetter. Siden 2021 er politiets budsjetter styrket med 6,5 mrd. kr, eller 31 pst., og for neste år foreslår vi ytterligere løft som samlet gir politiet et økt handlingsrom på nær en halv milliard kroner. Det betyr flere ansatte, bedre etterforskning og sterkere innsats mot økonomisk kriminalitet og narkotika.

I jula synger vi «Deilig er jorden», men jorden blir ikke veldig deilig hvis kriminelle nettverk får operere fritt. Det er her den målrettede satsingen mot kriminelle nettverk på 600 mill. kr kommer inn, noe som selvsagt er videreført i neste års statsbudsjett. Resultatene ser vi. Politiet følger kriminelle nettverk tettere enn før, slår hardere ned på bakmennene og inndrar mer av kriminalitetsprofitten. Når vi tar pengene, tar vi også drivkraften bak mye av den kriminaliteten som skjer.

I går besøkte justiskomiteen Oslo tingrett. Dommerne der fortalte oss at ungdom ofte har vært i den kriminelle løpebanen fra tidlig alder. Derfor bygger vi i Arbeiderpartiet justispolitikken vår langs to spor: straff og målrettet, tverrfaglig forebygging.

Når unge begår alvorlig kriminalitet, må reaksjonen komme raskt. Derfor har vi etablert hurtigspor for straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Med dette budsjettet utvides ordningen til flere politidistrikter, og vi er på god vei til å kunne levere på et viktig valgkampløfte fra Arbeiderpartiet: innføring av hurtigspor i hele landet. Raske reaksjoner virker.

Når politiet styrkes, må også straffesakskjeden henge med. Derfor styrker vi domstolene og investerer i digitalisering og bygningsmasse, og derfor styrker vi kriminalomsorgen, slik at straffegjennomføringen virker og bidrar til mindre tilbakefall.

Røde varsellamper og bjelleklang, bjelleklang over skog og hei kan bety at det er behov for å ta grep. Det gjør Arbeiderpartiet. I en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon styrkes også Politiets sikkerhetstjeneste, totalberedskapen og det sivile samfunnets motstandskraft. Dette er ansvarlige prioriteringer i en urolig tid.

Jeg er glad for å kunne slå fast at vi har prioritert justissektoren i dette statsbudsjettet også, i likhet med tidligere år. Jul handler om trygghet, fellesskap og å ta ansvar. Det samme gjør Arbeiderpartiets justispolitikk.

Med dette budsjettet tar vi nye, konkrete steg i riktig retning. Vi slår ned på gjengene, vi beskytter barna, og vi bygger trygghet for framtiden.

Det hjelper ikke å gjøre som julenissen og true med sin store skje, og si til de kriminelle: «Nei, bare se og kom av sted.» Det trengs også tiltak, og Arbeiderparti leverer, i godt samarbeid med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Først må representanten få kred for julesangreferansene sine. Det er imidlertid et alvorlig tema vi snakker om. Representanten var inne på det i sitt innlegg, dette med at man må styrke hele kjeden, og at Arbeiderpartiet også er opptatt av straff og rehabilitering. I går var vi, som representanten var inne på, hos Oslo tingrett. Det ble framlagt fem saker for oss, konkrete eksempler. Det er de som står for, tror jeg, 50 pst. av alle fengslingene i Oslo tingrett i år. Der kunne man enkelt lese seg opp på hva tiltalen og dommen besto av, og hva som ble straffen. En enkeltperson som vel hadde godt over 50 tiltalepunkter mot seg, fikk i den ene dommen elleve måneders fengsel. Synes representanten at det vi fikk høre i går, står i stil med allmenn rettsoppfatning når det gjelder straffenivå?

Even H. Eriksen (A) []: Jeg stoler på at den dømmende statsmakt gjør kloke vurderinger i enkelttilfeller rundt straffenivået som vi som lovgivere har fastsatt. Ikke la det være tvil om at «tider skal komme, tider skal henrulle» der kriminelle nettverk skjønner at det er uklokt å drive kriminalitet i Norge. Å ha et riktig straffenivå er en del av det. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av trygge samfunn, og vi leverer. De 600 mill. kr til kriminelle nettverk omtaler politiet selv som en «gamechanger», slik at de i større grad kan ta de ungdommene, men ikke minst bakmennene, som bruker unge lovbrytere som kurerer i mange tilfeller. Det er jeg glad for at vi har levert på, og det har vi styrket. Selvsagt skal vi videreføre det. Jeg besøkte selv Innlandet politidistrikt for en og en halv uke siden. Der er det 20 ansatte som hver eneste dag jobber med å knekke gjengene. Så Arbeiderpartiets prioriteringer i lag med Senterpartiet, SV, MDG og Rødt virker,

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg synes det var vanskelig å få tak i svaret på det jeg spurte om her, og det er vanskelig å få tak i hvor Arbeiderpartiet egentlig står når det gjelder et så viktig tema som straff og straffenivået. Regjeringen har varslet at de vil skjerpe straffene for bæring av våpen. Den utviklingen vi har sett de siste årene, har vært at det er en kraftig økning blant de yngste når det gjelder bæring av våpen, altså blant dem under 18 år. Dette var også et spørsmål og et tema ved besøket til Oslo tingrett. De sier at det vil nok ha lite å si å skjerpe straffene på den måten regjeringen legger opp til, for de ungdommene vil først få mye fratrekk, og så ender det stort sett, for de fleste, opp med ungdomsoppfølging, som vil være det samme uansett. Så kunne representanten ha redegjort noe bedre for hva Arbeiderpartiet egentlig mener. Fungerer det med strengere straffer? Og har Arbeiderpartiet tenkt på hvilken effekt det egentlig får ute dersom man skal skjerpe straffene for ungdom?

Even H. Eriksen (A) []: Dette blir som å gå rundt en enebærbusk – busk, enebærbusk – busk – jeg gjentar gjerne budskapet på nytt. Som jeg sa: Jeg stoler på at dommerne våre dømmer riktig i det konkrete tilfellet. Men vi i Arbeiderpartiet er også åpne for å øke strafferammen og skjerpe straffene hvis det er klokt, og hvis det er riktig. Justisministeren har signalisert at hun kommer til å foreslå å heve strafferammen for bæring av våpen på offentlig sted. Det er et tiltak vi mener vil fungere. Jeg var på samme møte som representanten i går, der dommerne uttrykte interesse for forslaget, og så ser jeg fram til at vi får behandlet det også i Stortinget. For én ting er å sende et viktig signal om at det er uakseptabelt å bære våpen – det er vi opptatt av – og så må vi også tenke langs flere spor. Der mener jeg at Fremskrittspartiet blir veldig snevre i tankegangen. Vi må tenke både straff og forebygging.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Vi er nok enig i at hele kjeden må styrkes for at vi skal lykkes, og der mangler det mye fra regjeringen når det gjelder ressurser, bl.a. – det har vi vært inne på. Ved besøket i Oslo tingrett ble det sagt at de som jobber der, hadde hørt at politikere sier at det hadde blitt så strengt – strengere straffer for ungdom. De avkreftet at det var tilfellet. Jeg oppfattet Oslo tingrett som at de prøvde å fortelle oss at her er det noe galt med det politikerne har lagt fram som rammer for det den dømmende makt skal utføre, og det ble bl.a. sagt at noen har det nok bedre i et ungdomsfengsel enn i sitt kriminelle miljø. Jeg synes representanten går mye rundt grøten når det gjelder dette temaet, for jeg er ute etter å vite: Mener Arbeiderpartiet at strengere straffer vil få ned kriminaliteten, eller mener de det ikke?

Even H. Eriksen (A) []: Jeg må rett og slett svinge meg i kretsen og neie og bukke, for jeg er delvis enig i representantens problembeskrivelse. Vi må først fokusere på straffesporet og vise og signalisere at det er ugreit å bære våpen på offentlig sted. Det er helt uakseptabelt å kaste granater i gatene våre. Derfor er straff viktig. Men representanten hørte jo det samme som meg, at vi må jobbe langs flere spor. Mange av de ungdommene som dommerne i Oslo tingrett tilbringer tid i lag med, har hatt en lang kriminell løpebane før de kommer dit. Det hjelper ikke å bare fokusere på straff, ensidig. Det sa de selv at det kan vi ikke gjøre, vi må fokusere på andre tiltak. Det er derfor Arbeiderpartiets helhetlige, målrettete satsing mot både barne- og ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk er riktig vei å gå, og ikke Fremskrittspartiets snevre fokus på at kun straffer vil kunne løse verdens utfordringer.

Mahmoud Farahmand (H) []: Representanten imponerer med sin kunnskap om julesanger, og jeg mistet nesten tråden da jeg satt der oppe, for å si det sånn, for jeg lo så hardt.

Representanten påpekte ved flere anledninger i sitt innlegg hvor flink og dyktig regjeringen har vært til å styrke politibudsjettene. Men det politiet sier selv, er at pengene de har fått, ikke er tilstrekkelig til å dekke prisøkningen engang. Det vil altså si at politiets budsjetter i realiteten ikke er styrket. Det vi vet, er at det er færre politifolk i våre gater nå enn det var for fem år siden. Politimesteren i Oslo har vært ute og fortalt hvordan situasjonen er i Oslo, den er svært alvorlig og krevende. Samtlige politidistrikter påpeker det samme. I realiteten har ikke politiet blitt styrket, de opplever en svekkelse. Det er som sagt færre politifolk i våre gater nå enn det var for fem år siden. Mener representanten helt oppriktig at Arbeiderpartiet har gjort det som trengs for å styrke politiet og trygge befolkningen i den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som vi står i?

Even H. Eriksen (A) []: Jeg tror ikke jeg skal begynne å belære representanten i at «så gjør vi så når vi vasker vårt gulv», men representanten bør feie for egen dør, for det Høyre gjorde da partiet satt i regjering sist, var å redusere opptaket til Politihøgskolen fra 720 plasser til 400. Det første vi gjorde da vi inntok regjeringskontorene i 2021, var å øke antallet plasser med 100, og vi har styrket det med ytterligere 24 plasser. Hundre politibetjenter som ble utdannet i juni, ville vi ikke hatt hvis Høyre hadde fått viljen sin og en hadde fortsatt med dette inntakstallet på Politihøgskolen.

Så skal ikke jeg være påståelig, og jeg tror ikke at valg som partier og skiftende regjeringer har gjort tidligere, har vært bare riktige. Vi må se at vi kunne gjort grep tidligere, og det er en erkjennelse vi har gjort. Derfor har vi også styrket politibudsjettene hvert eneste år siden 2021, med en økning på 6,5 mrd. kr og en total prosentvis økning på 30 pst. Vi må styrke politiet, og det er vi opptatt av.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg vil bare påpeke at antallet plasser på Politihøgskolen i dag er lavere enn det var i 2016. La oss være enige om det. Og det hjelper ikke å utdanne flere politistudenter eller politifolk hvis ikke politiet har råd til å ansette dem. Det er det som er realiteten. At man øker antallet plasser, hjelper svært lite.

Men i tillegg til at politiet har en kriminalitetsbekjempende rolle, har politiet et stort ansvar for beredskapen i landet. Alt som skjer av ondsinnede handlinger i Norge – fram til det bryter ut krig –, er politiets ansvar. Det vi ser nå, er at politiet heller ikke er rustet – de har ikke personellet, men heller ikke hjemlene – til å gjøre den jobben som trengs.

Vi vedtok i fellesskap i denne sal at vi skulle ha en langtidsplan for politiet. Den har vi ikke sett noe til. Kan representanten som representerer regjeringspartiet, forklare oss hvorfor det ikke har skjedd noe med langtidsplanen? Og når kan vi vente en reell langtidsplan?

Even H. Eriksen (A) []: Jeg tror det er uklokt å gjøre som nissen, å sitte på låven med kun sin egen julegrøt. Vi er avhengige av å lytte til politiet, som i sin tilbakemelding til oss er tydelige på at politiet må styrkes.

Representanten etterlyser status for langtidsplanen for politiet. Det tenker jeg at justisministeren har bedre forutsetninger enn meg for å svare på. Men det er en tydelig bestilling fra Stortinget, som har fremmet anmodningsvedtak, og som regjeringen selvsagt skal følge opp. Det som er viktig for oss i Arbeiderpartiet, er at en langtidsplan for politiet må være en forutsigbar styring av politisektoren. Vi ser at det har vært opp- og nedtrekk med skiftende regjeringer, og særlig Høyres regjeringstid har bidratt til å skape usikkerhet ved at det har vært nedtrekk på antall studieplasser, noe som ikke har bidratt til forutsigbarhet for en politietat som vi vet må styrkes i årene som kommer. Vi vil bidra til forutsigbarhet, og det vil vårt forslag til langtidsplan for politiet bidra til.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Mahmoud Farahmand (H) []:

«Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,

og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre.»

Og da er det faktisk tid for førjulsperiodens høydepunkt, nemlig budsjettdebatten i justiskomiteen.

«Vi klapper i hendene

Vi synger og vi ler

Så glad er vi» for å kunne påbegynne denne debatten.

Fra julemoro til alvor: Statens viktigste oppgave er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det er grunnpilaren i vårt samfunn: uten trygghet, ingen frihet til å skape verdier – uten sikkerhet, ingen tillit til institusjonene samfunnet er tuftet på og avhengig av, og ingen tillit blant borgerne.

I dag står vi overfor en av de mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonene vi har stått oppe i. Tryggheten er under press, og regjeringen, som gikk til valg for en trygg framtid, ser ikke ut til å ta inn over seg det nødvendige ansvaret. Med regjeringens budsjett vil det ikke bli en «glade jul, hellige jul», og englene som daler ned i skjul, gjør det for å gjemme seg for kriminelle bander.

Truslene mot Norge har som sagt aldri vært høyere. Vi opplever et vedvarende høyt trusselnivå fra nasjonalstater som Russland, Kina og Iran og deres stedfortredere, som i våre nærområder ikler seg drakten til kriminelle bander.

Kriminalitetsbildet blir stadig mer alvorlig og komplekst. Kriminelle nettverk, digitale rekrutteringsplattformer og sikkerhetspolitiske trusler krever et samfunn som er godt rustet til å møte disse utfordringene. Sentralt i dette samfunnet og denne innsatsen står politiet vårt. Politiet har en sentral rolle i å bekjempe kriminalitet, men også i beredskapen. Alle ondsinnede hendelser i dette landet inntil krig inntreffer, er politiets ansvar. Forsvaret kommer kun inn ved anmodning fra politiet; det må vi aldri glemme.

I dag har vi færre politifolk i distriktene våre enn i 2021. Politidistriktene må nedprioritere nødvendig og viktig forebyggende arbeid fordi de mangler ressurser, og dette i en tid der ungdomskriminaliteten skyter fart.

En av Høyres største bekymringer er nettopp denne gruppen unge lovbrytere som står for en betydelig del av kriminaliteten. Det er en svært grov og alvorlig kriminalitet. De blir yngre, mer voldelige og lettere å rekruttere. Vi har advart mot denne utviklingen i årevis, og vi har fremmet konkrete løsninger for å bøte på den: hurtigdomstoler for ungdommer, hurtigspor for fengsling og én-til-én-oppfølging av ungdom i risikosonen. I vårt alternative budsjett prioriterer vi bl.a. hurtigdomstoler til alle landets distrikter og regioner. Det er helt avgjørende da unge lovbrytere trenger raske og tilpassede straffereaksjoner. Det må være kort tid fra man blir arrestert for noe og domfelt til straff inntreffer.

Et liberalt demokrati bygger på en sterk rettsstat. Vi trenger uavhengige, effektive domstoler med moderne, digitale løsninger som kan tilgjengeliggjøre domstolene for allmenheten. Straffen må ikke bare være straff – der tror jeg veldig mange av oss er ganske enige – den må være rehabilitering. Vi trenger flere ansatte i fengslene og midler til tiltak som fører folk tilbake på en lovlydig vei. Et besøk ved Trondheim fengsel viste nettopp hvordan tilstanden er, og behovene der ute for å kunne gi folk nødvendig rehabilitering.

I dette budsjettet har vi i Høyre prioritert helheten. Uten et velfungerende påtaleledd, domstoler som er riktig ressurssatt, og en kriminalomsorg som har kapasitet, vil det ikke hjelpe om politiet fjerner alle kriminelle fra våre gater. Det som skjer da, er at de blir stående i enten domstolskø eller soningskø. Det vil ikke endre kriminaliteten i landet vårt i det hele tatt.

Vi har prioritert forebygging som forandringshusene og exitprogrammet deres. Vi har prioritert politi, tolletat, påtale, domstolene og kriminalomsorgen, for det er som sagt en helhetlig tilnærming som vil gi effekt.

Regjeringens budsjett viser at regjeringen dessverre ikke tar utviklingen på alvor, og at de ikke ser ut til å ville snu den negative utviklingen i sektoren. Jeg hadde håpet at man faktisk kunne bli enig om at politiet må styrkes, og at beredskapen må styrkes, og at vi faktisk må gå inn og bekjempe den alvorlige kriminaliteten vi ser.

Trygghet er ingen gave. Det er en oppgave som må prioriteres og tas på alvor. Avslutningsvis vil jeg sitere den store tenkeren, filosofen og sangeren Mariah Carey: «All I Want for Christmas» er et ansvarlig budsjett som faktisk prioriterer trygghet og sikkerhet. God jul!

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

June Trengereid Gruer (A) []: Å bekjempe kriminalitet er noe av det viktigste vi gjør for borgerne våre, og jeg er glad for at vi i Norge stort sett er enige om at i tiden vi lever i, er vi helt nødt til å ruste opp politiet. Når jeg leser hva Høyre sier om sitt alternative statsbudsjett, høres det ut som de overbyr oss. Derfor var det med forundring jeg leste Høyres alternative budsjett, for selv om Høyre gir en del til politiet med den ene hånden, tar de så å si alt tilbake med den andre. Derfor ville Politiets budsjett faktisk blitt lavere enn budsjettet fra Arbeiderpartiet og flertallet, som vi skal stemme for i dag. Så jeg lurer på: Hva har representanten å si til det? Og kan representanten garantere at Høyres alternative budsjett faktisk ville økt politiets budsjetter sammenlignet med flertallets forslag?

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for spørsmålet.

Budsjettet til Høyre har som sagt vært helhetlig. Vi har satt av 453 mill. kr, og det vil gi 500 flere politifolk. Til bekymringen flere her har: Vi har også styrket Politihøgskolen med 125 plasser, dvs. at etter tre år med Høyres alternativ hadde det faktisk vært 125 flere studenter som hadde kommet ut av Politihøgskolen. Vi har satt av 67 mill. kr til flere påtalejurister. Når vi vet at det leddet som stopper opp mye av politiets arbeid, er nettopp påtale, har vi styrket også det. Vi har, som sagt, også satt av penger til hurtigdomstoler. Totalen er at vi har styrket påtale, politi og ikke minst kriminalomsorgen.

Så viser vel representanten til de kuttene vi gjør. Ja, vi er nødt til å redusere byråkratiet. Vi har også valgt å redusere pengene til Politidirektoratet, POD, for POD er faktisk et byråkratisk ledd som må reduseres. De pengene vi drar inn, er på byråkratireduksjon, ikke på tjenesteleveranser til folk.

June Trengereid Gruer (A) []: Jeg hører at når det gjelder helheten, er det faktisk mindre enn i dag – om jeg har forstått representanten riktig. Og når vi først snakker om Politihøgskolen, har jeg litt lyst til å bruke tid på følgende: Høyre snakket i valgkampen mye om at de ville ha 1 000 flere politifolk. At vi trenger flere folk i politiet, er både vi i Arbeiderpartiet og politiet selv helt enige om. Men i VG sier nå politimesteren i Oslo at hovedutfordringen er at man sliter med å få tak i nok folk. En viktig grunn til dette er nettopp at da FrP og Høyre styrte, kuttet de antall plasser på Politihøgskolen i 2020, etter sterk kritikk fra mange, bl.a. oss i Ap. Erkjenner representanten at det var en feil vurdering, og tar han selvkritikk på vegne av eget parti?

Mahmoud Farahmand (H) []: Om jeg tar selvkritikk på vegne av partiet – jeg tror vi skal se på den tiden vi var i, og den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Tilbake til hovedspørsmålet, som handler om hvor mange som jobber i politiet. Vi vet at det slutter minst 300 mennesker i politiet hvert år. Hvis vi klarer å beholde de menneskene, er vi kommet et godt steg på vei. Med det budsjettet vi legger fram, styrkes faktisk politiets budsjett i realiteten, og de har mulighet til å ansette flere. At flere utdannes fra Politihøgskolen, er viktig, men vi må også være klar over at organiseringen av både Politihøgskolen og politiet i sin helhet har mye å si for de leveransene de kan levere ut. Det jeg ofte opplever med representantens parti, er at man er mer opptatt av å detaljstyre politiets leveranser enn faktisk å gå inn og styrke budsjettene og gi dem handlefrihet. Det vi også ser, og det som mangler her, som vi har påpekt flere ganger, er denne langtidsplanen. Politiet trenger en langtidsplan for å kunne bruke ressursene sine bedre.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Flere rapporterer om mer åpen rusbruk og utrygghet i det offentlige rom etter at rusreformen ble inngått av Ap, SV, Venstre og Høyre i juni i år. Rusreformen har bidratt til å normalisere narkotikabruk, særlig blant unge, og har dermed svekket politiets forebyggende rolle. Rusreformen har begrenset politiets mulighet til å gripe inn tidlig. Flere politifolk opplever at rusreformen har gjort arbeidet deres mer uklart og mindre effektivt. Hvordan mener Høyre denne liberaliseringen styrker samfunnets trygghet, når politiet selv har advart mot redusert handlingsrom?

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for spørsmålet og vil peke på at hovedformålet med rusreformen er å gi behandling og oppfølging til dem som trenger det. Jeg synes det er beklagelig dersom politiet opplever det som at deres hverdag har blitt mer krevende. Men la oss være ærlige på én ting: Dersom de tunge rusmisbrukerne ikke får den hjelpen de trenger, vil ikke situasjonen bli bedre.

Jeg forstår det representanten peker på, men igjen: Debatten om liberalisering og legalisering hadde vi en ganske omfattende runde om her da rusreformen ble vedtatt og vi gikk gjennom det i denne sal. I mitt hovedinnlegg påpekte jeg imidlertid et par viktige poenger:

  1. Det handler om behandling.

  2. Det handler om å gi oppfølging til de ungdommene som trenger det.

  3. Det handler om å være helt klar på hva formålet med denne reformen er, for hvis vi som politikere står og snakker om liberalisering og legalisering, er det det inntrykket som setter seg der ute.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Mer behandling og oppfølging er vi enige om. Flere land som har liberalisert narkotikapolitikken, har senere strammet inn igjen, og det er fortsatt et ørlite håp om at det er fornuft i Høyre, at de ser at det norske samfunnet har blitt sendt i feil retning, sånn at det er håp om å få strammet inn. Når rusreformen forhåpentligvis blir evaluert, og det viser seg at den har bidratt til mer rus, mer kriminalitet og mindre trygghet, er Høyre da villig til å reversere reformen, eventuelt få den inn på et litt mer riktig spor – eller vil de stå ved den uansett?

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg føler at vi driver med en runddans i dette spørsmålet. Jeg forstår det representanten påpeker, men igjen: Målet var behandling. Der er vi enige. Når evalueringen kommer, må vi se på det. Men dersom vi står her som politikere og snakker om liberalisering og legalisering og gjør rusreformen til en legaliseringsreform, er det det som fester seg der ute. Det er jeg opptatt av å påpeke. Jeg er opptatt av å si at det er behandling vi skal gi. Vi skal sørge for at tunge rusmisbrukere kan søke behandling uten å være bekymret for straff, og på den måten også redusere kriminaliteten.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Jeg kan ikke se at Høyre har lagt inn en styrking av rettshjelpstiltakene i sitt alternative budsjett. Senest her forleden kunne jeg lese at en av Høyres representanter foreslår at man nå skal ta betaling for å klage på vedtak fra statsforvalteren. Jeg er veldig opptatt av rettssikkerhet, og staten har et ansvar for å sikre reell sikkerhet for alle våre innbyggere. Mitt spørsmål til Høyre er: Hvordan vil Høyre i sitt alternative statsbudsjett sikre reell rettssikkerhet for alle innbyggere, også de uten betalingsevne?

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for spørsmålet.

I vårt alternative budsjett har vi styrket domstolene. Vi har satt av penger til digitalisering av domstolene som vil tilgjengeliggjøre dem for flere. Dette er tilbakemeldinger vi får fra domstolsadministrasjonen. Senest i går fikk vi samme tilbakemelding fra Oslo tingrett, om at en av de største barrierene for å bruke domstolene, nettopp er kostnadene forbundet med bruken – altså ikke kostnadene ved rettsgebyret man betaler, men ved bruken av advokater, og ikke minst at man kan bli stående igjen med utgiftene til motparten.

Hvis vi har en digitalisert domstol, vil det gi en mer effektiv bruk av domstolene. Det vil bidra til at domstolene blir tilgjengelige for flere, og på den måten sørger vi for det liberale prinsippet om en tilgjengelig rettsstat.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Da jeg var jusstudent, var rettshistorie et av fagene som gjorde aller sterkest inntrykk på meg. Det var ikke fordi det handlet om gamle lover og årstall, men fordi rettshistorien viser hvordan demokratiet og rettssikkerheten i Norge er blitt til. Den forteller historien om en gradvis maktforskyvning fra kongemakt og vilkårlighet til folkestyre, likebehandling og lovbundne myndigheter.

Allerede med Magnus Lagabøtes landslov i 1274 ble et grunnleggende prinsipp slått fast: Loven skal gjelde for alle. Det var radikalt for sin tid, og gjennom århundrene har retten utviklet seg fra å være et redskap for makthaverne til gradvis å bli et vern for oss, individet. Rettssikkerheten her i landet har i takt med demokratiet vokst til dagens rettsstat, hvor staten ikke bare skal avstå fra overgrep, men har et ansvar for å sikre reell rettssikkerhet for alle – akkurat slik jeg utfordret Høyre på litt tidligere.

Som jusstudent var jeg også med på å etablere og drive rettshjelpstiltak. Jeg har møtt enormt mange mennesker som trengte juridisk hjelp. Min erfaring er klar: Altfor mange i Norge får i dag ikke den rettshjelpen de har behov for.

Budsjettenigheten som SV er en del av, er et veldig godt utgangspunkt, men SV vil mer. Vi vil bruke denne perioden til å gjøre rettshjelp tilgjengelig for flere, etablere en førstelinjetjeneste, styrke kriminalomsorgen, og ha særlig fokus på kvinner, barn, psykisk helsehjelp, Rosa kompetanse og et tilgjengelig politi i hele landet, rigget for å forebygge, avdekke og stanse kriminaliteten.

Rettssikkerhet skal ikke være et privilegium, men det er en rettighet. SV prioriterer rettssikkerhet og tilgjengelig rettshjelp rett og slett fordi rettsstaten ikke fungerer når de mest sårbare står alene mot systemet. Da regjeringen i sitt opprinnelige budsjettforslag kuttet i rettshjelpstiltakene, rammet det nettopp disse menneskene. Jussbuss, Rettssenteret, NOAS, JURK og Gatejuristen mfl. er helt avgjørende for at folk faktisk får tilgang til rettigheter. Derfor har SV kjempet for å reversere disse kuttene. Vi vil bygge en sterk førstelinjetjeneste i hele landet, for vi vet at juridisk hjelp forebygger konflikter og hindrer at mennesker faller utenfor.

Kvinner i fengsel har ofte en bakgrunn med vold, omsorgsansvar, rus og psykiske helseutfordringer. Likevel har de i årevis hatt dårligere soningsforhold enn menn, med mer isolasjon, færre tilbud og større avstand til familie. Da Norges største kvinnefengsel, Bredtveit, måtte stenge på grunn av uforsvarlige forhold, var det et alvorlig varsku. Etter Sivilombudets besøk i 2023 ble det varslet om kritiske og livstruende forhold. Rapporten dokumenterte uholdbare soningsforhold.

SV vil i denne perioden prioritere kvinner i kriminalomsorgen fordi deres situasjon har konsekvenser både for dem selv, for barna deres og for muligheten til rehabilitering. SV vil kreve en gjennomgang av soningsforholdene i norske fengsler, hvor vi prioriterer kvinner, fordi verdige soningsforhold og helsehjelp er avgjørende for rehabilitering. Psykisk syke i norske fengsler må få den helsehjelpen de trenger, ikke bare bli låst inne.

Barn og unge i fengsel er et annet kritisk punkt. Vi har sett ungdom isolert i sikkerhetsceller, alene og nakne på betonggulv. Dette er ikke statistikk; dette er barn. Isolasjon kan gi alvorlige helseskader og øker risikoen for selvmord og selvskading. SV vil prioritere barn og unge i kriminalomsorgen, for ingen barn skal sone under forhold som bryter barnekonvensjonen og ødelegger framtiden deres.

Rosa kompetanse er ikke pynt; den er livsviktig. Skeive innsatte møter diskriminering bak murene. Derfor vil SV prioritere Rosa kompetanse og generell faglig styrking, sammen med et sterkt politi og sammen med nærvær, profesjonalitet og tillit. Det er helt avgjørende i hele landet. Alt henger sammen.

Jeg takker presidenten for at vi får lov til å sitte i denne salen i dag og ha denne debatten om vår rettssikkerhet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg vil takke representanten for en interessant historiegjennomgang i starten, som jeg deler hundre prosent. Det er nok verdier vi alle setter pris på, den utviklingen vi har hatt. Men vi har jo også hatt en annen utvikling på dette feltet i mer moderne tid, hvor kriminaliteten har økt, spesielt gjengkriminalitet og ungdomskriminalitet. I Sverige kom de etter hvert til en erkjennelse om at dette hovedsakelig er drevet av innvandring, og det turte de å snakke om.

SV har vært et parti som lenge har pekt på Sverige som et forbilde i Europa når det gjelder innvandrings- og integreringspolitikken. Nå har vi begynt å få de samme tilstandene i Norge som de har hatt i Sverige. Det som da er interessant å spørre representanten om, er om også SV nå kan komme til en erkjennelse om at det har noe å si for kriminalitetsutviklingen hvor høy innvandring vi har. Er det noe representanten har reflektert over?

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Det var interessant å lese alternativt statsbudsjett, både hos FrP og Høyre. I FrPs alternative statsbudsjett står det at de i flere tiår har advart mot den utviklingen som nå finner sted, og i Høyres var det litt mer beskjedent, hvor det sto flere år, hvis jeg husker riktig.

Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser hvordan FrP bruker sårbare grupper i samfunnet til sin argumentasjon om å låse barn og unge inn på sikkerhetsceller og bryte norsk lov og barnekonvensjonen. Det gjør oppriktig vondt. Jeg skulle ønske FrP ville bruke mer tid på inkludering, på forebygging og på å gjøre det som virkelig hjelper, sånn at vi slapp å bygge flere fengsler.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg føler jeg ikke fikk svar på spørsmålet mitt, som var om SV ser at innvandring og innvandringstakten kan ha noe å si for utviklingen av kriminalitet. Det hadde det vært interessant å få svar på.

Så er representanten inne på et helt annet, men også interessant tema, som er barn i fengsel, som er et sammensatt tema. Det er ingen som ønsker å hive barn i fengsel og hive nøkkelen og ikke ta vare på dem. Norske fengsler er gode, det fikk vi innsikt i i justiskomiteen i går, vi behandler barn på en god måte. Vi ble også kjent med at det, sannsynligvis, er en enkeltperson som står for disse sakene, som slett ikke var et barn, men en voksen asylsøker fra Marokko, som har en lang rekke dommer og tiltalepunkter på seg for vold og trusler, bl.a. mot fengselsansatte. Her er det jo politikken som har spilt fallitt, en politikk som SV står for, som også har med innvandring å gjøre, at voksne marokkanere kan komme i et ungdomsfengsel i Norge. Er det noe man reflekterer over?

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Det slår meg at FrP i sitt alternative statsbudsjett har kuttet enorme summer til inkludering. Jeg ser at det foreligger en enorm manglende satsing på inkluderingspolitikk i FrPs partiprogram. Og jeg undrer meg på hvordan FrP skal løse de utfordringene vi står foran framover, for vi må jammen tenke langsiktig, for den tiden vi befinner oss i nå, er særdeles urolig. Jeg håper at FrP en dag vil komme tilbake til virkeligheten – ikke bare se på Cops og Police Interceptors, men faktisk ta inn over seg det alvoret og de menneskeskjebnene som vi må ut og se på hver eneste dag.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg prøver jo nå å snakke om dette alvoret. Og jeg spør igjen, for jeg ønsker oppriktig å få svar på det spørsmålet jeg har, og det er om SV ser at det kan være en sammenheng mellom høy innvandring, og den innvandringen vi har hatt i Norge, og den økende ungdoms- og gjengkriminaliteten som vi har. Så for ikke å snakke oss helt bort, stiller jeg spørsmålet nå for tredje eller fjerde gang: Ser SV at det kan være en sammenheng mellom innvandringen vi har hatt i Norge, og i Sverige, og den økende kriminaliteten?

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Jeg hører at representanten fra FrP blander dette med gjengkriminalitet og kriminalitet generelt og innvandring. Vi har hatt en stor innvandring nå – på grunn av en krig i vårt eget nærområde – fra Ukraina. Det gjør at regjeringen har gjort grep, et grep vi ikke er helt enig i, men de har rett og slett redusert antall kvoteflyktninger til 100, som vi mener er et lavmål. Men det er rett og slett på grunn av innvandring fra ikke-vestlige land. Vi må ha en langt bedre inkluderingspolitikk, og det håper jeg at også Fremskrittspartiet vil være med på.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Deilig er jorden er egentlig en protestsalme mot krig, som ble skrevet i 1850. Den handlet om Schleswig-Holstein-krigen og et håp om fred.

La meg følge opp den tråden: Når vi i dag skal debattere statsbudsjettet for justissektoren for 2026, skjer det for fjerde gang med et dystert bakteppe. Krigen i Ukraina, hybride trusler og krenkelser av luftrom både her hjemme og i Europa er en stadig påminnelse om at verden fortsatt er urolig, og at vi ikke kan ta friheten for gitt.

Det er mer enn noen gang avgjørende at vi gjennom statsbudsjettet setter sivil sektor i stand til å forebygge, avdekke og håndtere trusler og risiko. Som understreket i totalberedskapsmeldingen, må vi også i større grad enn tidligere ta høyde for at sivil sektor må understøtte Forsvaret. Det er samfunnets totale motstandskraft som måles i krise og krig. Det ser vi daglig i Ukraina.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss krever økt beredskap og økt sivil motstandskraft. Det er summen av små og store tiltak som danner beredskapen i landet vårt. Totalberedskapsmeldingen må følges opp, og vi trenger å se trygghet i en større sammenheng. For Senterpartiet var det dessverre derfor noe overraskende at regjeringens budsjettforslag ikke inneholdt den nødvendige styrkingen av totalberedskapen.

Senterpartiet ønsker å styrke beredskapen på tvers av politiske områder i hele Norge. Derfor var det viktig for oss å reversere Arbeiderpartiets foreslåtte kutt i sykepleierutdanning og matberedskapen i nord, styrke Sivilforsvaret og prioritere inn økt støtte til de frivillige beredskapsorganisasjonene. Det er totalberedskap.

En av de viktigste brikkene i vår beredskap er at det bor folk i hele landet. Som gammel etterretningsoffiser vil jeg si det kanskje er den viktigste faktoren. Å ha øyne, ører og motstandskraft i nesten hver en fjord og dal i dette landet er beredskap. Det er viktig at Norge sikrer dette fortrinnet. Sentralisering fører til en svekket beredskap for nasjonen vår. Jeg har selv vært med på deployeringer med Forsvaret til både områder som er tett befolket, og områder som ikke er det. Det er to helt forskjellige settinger. Disse øynene og ørene til lokalbefolkningen er gull verdt.

Tillit og en godt fungerende rettsstat er grunnleggende i et demokrati. Det er heldigvis fortsatt høy tillit til rettsstaten i vårt samfunn. Likevel har vi sett at den er under press, og det må vi ta på alvor.

Kriminalitetsbekjempelse og beredskap må starte lokalt. Hvorfor blir folk kriminelle? Jeg tror særdeles få – eller ingen – ønsker å bli eller være kriminell. Samtidig går folk veier som fører til kriminalitet. Senterpartiet er opptatt av tidlig innsats og forebygging gjennom lokal tilstedeværelse. Jeg vil også påpeke at innsatsen mot kriminalitet må rettes mot årsakene og faktorene som går igjen. Derfor er jeg fornøyd med at budsjettenigheten peker i retning av økt fokus mot narkotika gjennom styrking av både politiet og tollvesenet. Narkotika er gjennomgående en faktor i politiets beskrivelse av kriminelle miljøer, især ungdomskriminalitet. Derfor må vi slå hardt ned på narkotika.

Kriminalitet skjer i hele landet. Om politiet trekker seg ut gjennom sentralisering, skaper man et større rom for kriminelle miljøer. Man kan mene hva man vil om det, men det er et faktum. Senterpartiet mener også man i større grad må få økt søkelyset på hverdagskriminaliteten. Det er særdeles få som begynner sine kriminelle spor med tung kriminalitet. Ofte starter det i det små. Derfor er tidlig innsats mot hverdagskriminaliteten viktig for å sikre forebyggingen. Senterpartiet foreslo i vårt alternative budsjett økte ressurser til grunnbemanning i politiet, og jeg er fornøyd med at vi fikk gjennomslag for å øke kapasiteten til etterforskning av kriminalitet. Det er viktig med tanke på å få redusert antall henlagte saker og å få oppklart flere saker enn i dag, og det er viktig for tilliten i Norge og tilliten til justissektoren.

Når man skal styrke tryggheten for det norske folk, kan vi ikke gjøre det gjennom å svekke tryggheten én plass for å styrke den en annen. Politiet må organiseres slik at det faktisk er til stede der folk bor. Sist jeg sjekket, bor det folk i hele Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Even H. Eriksen (A) []: Først vil jeg takke representanten for et godt samarbeid om statsbudsjettet. Det har mange gode og tydelige tiltak for å få bukt med barne- og ungdomskriminaliteten. Representanten nevnte Deilig er jorden. I en strofe der heter det jo at slekt skal følge slekters gang. Derfor er det viktig å ta grep. Nylig har justisministeren fremmet en lovproposisjon om selvstendig inndragning, som gir politiet verktøy til å kunne inndra mer kriminelt utbytte. Hva tenker representanten om det forslaget, og hva er Senterpartiets hovedprioriteringer for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet?

Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Sammensatte problemer trenger helhetlige løsninger. Vi kan ikke se barne- og ungdomskriminaliteten isolert til justissektoren. Vi må se den i en helhet over flere sektorer. Når det gjelder inndragning, er jeg fornøyd med at det omsider har kommet en sak til Stortinget på akkurat det punktet, for knyttet til ungdomskriminalitet tror jeg vi må ha et langt større fokus på bakmenn – at man tar bakmenn og egentlig kutter hodet av slangen sånn at man ikke oppfordrer til at flere blir kriminelle.

Stian Storbukås (FrP) []: Representanten talte varmt om beredskap i sitt innlegg. Selv sa jeg i trontalen at jeg hadde relativt lave forventninger til regjeringen på dette området. Da jeg så at Sp valgte å stadig klistre seg til ytre venstre, hadde jeg likevel et lite håp om forbedring, men jommen sa jeg smør. I det budsjettet som er vedtatt, leveres det null til tilfluktsrom og null til opptrapping av Sivilforsvaret. Skal vi tro Politiets Fellesforbund, leveres det også null til styrking av politiet. Er det virkelig slik at Senterpartiet er så komfortable med et visjonsløst budsjett, eller er det stadig seieren i å ha fått gjenopprettet noen få lensmannskontorer som ingen bruker, som holder dem gående?

Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Som jeg sa i mitt innlegg: Hvis politiet ikke er til stede, åpner man rom for at kriminelle kan være der i større grad. Derfor er Senterpartiet opptatt av å ha beredskap i hele landet. Sivilforsvaret er styrket i den budsjettenigheten som nå foreligger, og det er gjort forbedringer på beredskapen i budsjettet, så jeg vil påpeke at Senterpartiet har bidratt til å dra dette i en bedre retning for landet. Jeg er også opptatt av at totalberedskapsmeldingen må følges opp. Det er vi opptatt av, og vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget helt konkret, slik at vi får fulgt det opp her.

Henrik Gottfries Kierulf (H) []: Regjeringen har nedprioritert politiet gjennom flere år – en regjering Senterpartiet var en del av for ikke så mange måneder siden. Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært større. Ungdomskriminaliteten øker betydelig, noe som er diskutert i denne salen mange ganger. Hva sier politiet selv? Jo, politiet sier at ni av tolv politidistrikt svarer nei på om man har kapasitet til å håndtere kriminalitetsbildet. Elleve av tolv politidistrikt mener at man ikke har blitt bedre i stand til å håndtere ungdomskriminelle nå enn man var i 2021. Mitt spørsmål til Senterpartiet er da: Kan Senterpartiet si noe om hvor mange politidistrikt man tror kan svare ja, etter 2026, på spørsmålet om man har nok ressurser til å håndtere kriminalitetsbildet?

Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Jeg vil først og fremst påpeke at svaret til høyresiden var å kutte antallet studieplasser på Politihøgskolen. Det er jo helt feil retning å gå i. Der har det vært en økning av studieplasser som kommer til å øke ressursene til politiet og antallet politifolk der ute. Når det gjelder ungdomskriminelle miljøer, tror jeg en av hovedårsakene som går igjen, er narkotikapolitikken. Politiet rapporterer jo selv at de ikke følger opp narkotika på samme måte som de gjorde før. Der har Høyre vært med og dannet flertall for en ny narkotikapolitikk som drar dette i feil retning.

Henrik Gottfries Kierulf (H) []: Arbeiderpartiets budsjettforslag var svært dårlig nytt for politiet. I Senterpartiets alternative budsjettforslag var det antydning til ambisjon om en styrking og til helhetstenking, med en satsing på omkring en halv milliard, var det vel. I budsjettenigheten med venstresiden ble dette krympet til noen titalls millioner. I tillegg til de forholdene jeg nå har nevnt, er det en rekke andre veldig krevende utfordringer i det norske kriminalitetsbildet. Kan Senterpartiet med noen form for troverdighet si at det budsjettet man nå stiller seg bak, skal løse trusselen vi står overfor, når ambisjonene til Senterpartiet nærmest er utradert i enigheten med Rødt, MDG og flere andre?

Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Når man forhandler budsjett, handler det om å gi og ta, noe representanten helt sikkert er kjent med. Jeg mener at når man ser budsjettmaterialet, har Senterpartiet bidratt til å øke beredskapen og styrke justissektoren. Det er vi opptatt av. Det kommer vi til å jobbe for i Stortinget når vi forhandler budsjett med forskjellige partier, men også i øvrige saker i salen.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet avsluttet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Sammen med demokrati og menneskerettighetene danner rettsstaten rammeverket for at vi som innbyggere ikke utsettes for maktmisbruk fra staten. Alle skal være like for loven, og alle skal ha rett til en rettferdig rettergang. Likevel er det stor forskjell på det å ha rett, og det å få rett. Lovverket er komplisert. Det er ikke gitt at den vanlige mannen eller kvinnen i gata kan holde oversikten uten hjelp fra jurister eller andre med juridisk kompetanse, og den type kompetanse koster penger.

De nye endringene i rettshjelpsordningen skulle sikre at flere omfattes av den statlige rettshjelpsordningen, men dessverre er det fortsatt flere grupper som faller utenfor. Derfor er de spesielle rettshjelpstiltakene, som Jussbuss, JURK, Jussformidlingen, Gatejuristen, NOAS og mange flere, så viktige. Disse rettshjelpstiltakene hjelper folk med å hevde sin rett, få sine saker forklart eller hørt, og de står på for å sikre rettssikkerheten til både sårbare og utsatte grupper i samfunnet vårt hver eneste dag.

Disse tiltakene tilbyr rettshjelp og veiledning til mennesker som faller utenfor den statlige rettshjelpsordningen, og anslagsvis behandler de til sammen over 30 000 saker hvert eneste år. Mye av den hjelpen de tilbyr, er også basert på frivillighet, hvor de står med åpen dør, parat til å hjelpe. De trengs like mye nå som før. Derfor er det viktig at de sikres en tilstrekkelig finansiering for å ivareta rettssikkerheten rettsstaten vår er bygget på.

Derfor er jeg glad for at Rødt – sammen med de andre budsjettpartnerne – har reversert det opprinnelige kuttet til disse rettshjelpstiltakene og også styrket den potten med 10 mill. kr. På den måten styrker vi rettssikkerheten til flere utsatte grupper i samfunnet, som faller utenfor de statlige ordningene for rettshjelp.

Sammen med de andre budsjettpartnerne utvider vi også ordningen med hurtigspor i domstolene til Sørøst og Trøndelag, sånn at unge som begår kriminalitet, får saken sin behandlet fort. Dette er viktig, for det å få en rask og tydelig reaksjon kan bidra til at man kan få ungdom som har begått kriminelle handlinger, inn på et annet spor, og også forhindre gjentagelse av alvorlig kriminalitet.

Rødt sikrer sammen med budsjettpartnerne mer til Kommune-Norge, noe som også betyr mer penger til forebyggende tiltak og velferd landet rundt, med 3 mrd. kr mer i frie midler til kommunene og en rekke andre tiltak for å styrke kommunenes økonomi. Dette er med på å kunne forsvare velferden mot noen av de kuttene som nå gjøres landet rundt. Det er ikke nok, Rødt vil ha langt mer, men det er viktig for å stanse noen av de store kuttene som gjennomføres i kommunene landet rundt, og også for å kunne gi rom for forebygging av kriminalitet, særlig blant unge.

Det er en del kommuner som er styrt av de borgerlige, og vi ser særlig her i hovedstaden hva de gjør når de får muligheten. De får en halv milliard kroner mer i frie midler fra stortingsflertallet, fra de rød-grønne, og velger å bruke av disse pengene på å fortsette skattekuttene til Oslos aller rikeste. Det betyr at Petter Stordalen, Katharina Andresen og skipsreder Olav Nils Sunde kan nyte godt av fortsatt titusener i eiendomsskattekutt.

Samtidig gjennomfører de enorme kutt i bydelene i Oslo, enorme kutt i velferden, og det økses i alt som finnes av forebygging av kriminalitet. Så vil de i neste runde komme og klage over den økte kriminaliteten i Oslo. Dette er den borgerlige politikken i et nøtteskall: ingen tiltak for å forhindre kriminalitet, fullt fokus på å skjerme formuene til de rikeste, og etterpå en eneste lang klagesang over det åpenbare som kommer til å skje, nemlig økt kriminalitet som følge av den borgerlige kuttpolitikken.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Den siste tiden har vi sett en tragisk utvikling med flere og mer alvorlige lovbrudd gjort i ung alder. Politiet og domstolene sier at vi må våkne. Straffene for ungdom som begår gjentatte alvorlige lovbrudd, er i dag så lave at de ikke virker avskrekkende. Ser man på lovbruddets alvor og hva ungdommen trenger, er ikke kort straff det som er den beste løsningen. Rødt er pådriver for lave straffer. Ser Rødt at det er en grense for hvor lave straffene kan være før de ikke lenger virker avskrekkende og forebyggende?

Bjørnar Moxnes (R) []: Takk for spørsmålet. Kriminalitet skal straffes, og det er viktige at det kommer en rask reaksjon. Derfor er det viktig at vi har utvidet hurtigsporet til sørøst og Trøndelag.

Når det er sagt, er jo problemet de kriminelle bandene, som har fri tilgang til titusenvis av barn og unge gjennom bl.a. sosiale medier som Snapchat og Instagram, hvor de siden får dem over på lukkede apper og groomer dem for å få dem inn i kriminalitet. Fremskrittspartiet er mot aldersgrense på sosiale medier fordi det er foreldrenes ansvar – snakk om naivitet, når vi ser at disse appene gir kriminelle bander fri tilgang til våre barn og unge. Så jeg har egentlig et spørsmål tilbake til Fremskrittspartiet: Når skal FrP våkne og forstå at det trengs en aldersgrense for sosiale medier?

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: En aldersgrense kan vi nok se på, men jeg tror kanskje det er øvre aldersgrense som er det mest trøblete her, og som kanskje er det mest nødvendige.

Det vi kan være enige om, og som representanten også sier i sitt innlegg, er at rask og tydelig reaksjon er viktig. Der er jeg helt enig med representanten. Kriminelle under 18 år får ikke bare straffekutt én gang, med en tredjedels straff. I tillegg får de prioritert straff i frihet, hvor én dag fengselsstraff blir omgjort til én time med samfunnsstraff. På hvilken måte tenker Rødt at en straff er forebyggende og rettferdig for et offer når den er så lav?

Bjørnar Moxnes (R) []: Det viktige er at vi har straff som fungerer – ikke lengst mulig straff, ikke kortest mulig straff, men best mulig straff, som faktisk fungerer. Jeg opplever vel at Fremskrittspartiet iblant, istedenfor dette, er fokusert på symboltiltak for å skåre noen billige politiske poenger i en pågående debatt i samfunnet, og mindre opptatt av det som faktisk fungerer, både for å forebygge og for å hindre at folk slår inn på og forblir på en kriminell løpebane.

De landene som f.eks. har senket lavalderen, har ikke noe mindre kriminalitet. Den er vel på 12 år i England, og de er ikke fri for den typen ting der heller, men du risikerer at du sender 12–13 åringer inn i et fengsel, hvor man altså kan få opplæring i å bli kriminell, og hvor det er vanskeligere å få en endring av den atferden. Så jeg har ingen tro på at det er den veien vi skal gå – heller å ha straff som faktisk funker.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Julie E. Stuestøl (MDG) []: Demokratiet vårt starter og slutter med innbyggernes rettssikkerhet. Sist søndag tente vi tre lys – for alle som må slåss, for rettferd og for frihet, for de trenger hjelp av oss. Justisbudsjettet skal nettopp hjelpe oss med å sikre en rettsstat som skaper trygghet og ivaretar rettigheter for alle.

Ikke alle har råd til å få rett, men tilgang på rettshjelp kan ikke avhenge av størrelsen på lommeboka. MDG mener tiden er overmoden for å etablere en førstelinjetjeneste for fri rettshjelp, og det er også behov for å inkludere flere områder i den frie rettshjelpen. I denne omgang feirer vi at vi sammen med de andre fire partiene i dette budsjettet har lykkes med å styrke, framfor å svekke, de spesielle rettshjelpstiltakene som gir rettshjelp til de mest sårbare når de trenger det.

Bekymring for kriminalitet begått av ungdom har preget mye av justisdebatten så langt, både denne høsten og i dag. Vi skal ta det på stort alvor når mennesker utøver og blir utsatt for vold – uavhengig av alder. Men i motsetning til FrP og Høyre tror ikke MDG og jeg at det politiske svaret er så enkelt som mer straff. Skal vi hjelpe ungdom som strever, må vi forstå og anerkjenne sammenhengen mellom fattigdom, utenforskap og kriminalitet. Unge som vokser opp med et savn etter trygge voksne eller nok mat på bordet, som sviktes av systemet som skal hjelpe dem, eller som utsettes for vold, vil også søke anerkjennelse og tilhørighet, men det kan komme til uttrykk på måter som skader eller ødelegger for andre og dem selv og ikke minst gjør dem sårbare for å bli utnyttet av kyniske kriminelle.

Ja, vi skal reagere raskt når det trengs, men hurtigspor skal ikke handle om å raskest mulig få ungdom bak låste dører. Hurtigspor må handle om barnets beste, om å skape en ungdomsvennlig rettsprosess som hjelper dem med å forstå, og om at reaksjonen og straffens innhold kan ha et potensial som vendepunkt. Da er også økt bruk av konfliktråd og gjenopprettende prosess helt avgjørende. Et slikt hurtigspor kan MDG stille seg bak, og vi ser fram til å følge med på erfaringene vi får når dette rulles ut til enda flere deler av landet.

Straff er ikke samfunnets viktigste verktøy mot kriminalitet; de ligger i familiepolitikken, i utdanningspolitikken, i helse, i kultur, i arbeidsliv osv., for det er samfunnet som skaper innenforskap, når utenforskap skaper kriminalitet. Den gode nyheten er at hvis vi lykkes med å skape mer innenforskap, kan politiets ressurser brukes effektivt der de må brukes – til å bekjempe kriminaliteten som truer enkeltmennesker og samfunnsverdier, i tråd med et endret trusselbilde. Det handler om hybride trusler, om kyniske kriminelle nettverk som beveger seg inn i den hvite økonomien, og om kriminalitet mot natur, miljø og dyr – som vi denne uken har fått flere eksempler på i media, fra organisert dyresmugling til omfattende forurensning. Det er kriminalitet som gir betydelig økonomisk gevinst for dem som utfører den, men det er også et potensial for historiske inndragningsbeløp og bøter som går til statskassen.

Nye typer kriminalitet krever også nye typer kompetanse, både operativt og innen etterretning, etterforskning og påtale. Da kreves også Rosa kompetanse, slik at politiet blir enda bedre på å kjempe mot vold i nære relasjoner og hatkriminalitet, og å møte mennesker som utsettes for dette, på en god måte. Det er fordi trygghet også handler om at alle har rett til å være seg selv.

Straff er ikke samfunnets viktigste verktøy mot kriminalitet, men når vi først tar det i bruk, som samfunnets mest inngripende tiltak overfor innbyggerne sine – når vi plasserer mennesker bak låste dører og fritar dem friheten, selvbestemmelsen og nærheten til dem de er glad i og de som er glad i dem – og samtidig har ambisjoner om at de skal ta andre valg når de slipper ut, må vi sørge for en bemanning i fengslene som er god nok til at de innsatte kan få et innhold som fungerer rehabiliterende, ikke isolerende eller ekskluderende.

I MDGs alternative budsjett gjør vi flere grep for å styrke bemanningen og innholdet i fengslene i samarbeid med frivilligheten. Jeg har også tent lys denne adventstiden for dem som viser omsorg og alltid bygger bro, slik at fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Selv om vi ennå har en vei å gå, har jeg både håp og tro og ambisjoner om å få til enda mer på dette området framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Representanten var i sitt innlegg opptatt av dette med straff, og at det ikke er det viktigste. FrP kan nok også være enig i at det finnes et bredt spekter av tiltak vi må gjøre, men straff er en viktig del av jusspolitikken. Tidligere i høst startet en debatt på Facebook om hvordan straff fungerer – spesielt overfor ungdom –, som også representanten kastet seg inn i. Hun kom med diverse beskyldninger mot undertegnede, bl.a. referanser til Trump, fordi undertegnede hadde vært ute og kritisert forskningsformidlingen ved Politihøgskolen. Dette har ført til en debatt som har hatt mange stemmer og tatt mange retninger, og som jeg tror har vært sunn, men representanten mener tydeligvis at denne typen debatt er usunn. Men ser representanten at det er viktig hvordan spesielt Politihøgskolen formidler forskningsresultater?

Julie E. Stuestøl (MDG) []: Takk for spørsmålet om et tema som jeg i aller høyeste grad ønsker mer debatt om framover. Det handler om hvordan demokratiet er helt avhengig av akademisk ytringsfrihet, som gjør at vi kan bygge politikk på forskning og kunnskap. Min kritikk av justiskomiteens leder i debatten som det refereres til her, handler om å signalisere til en etat som vi også har ansvar for å sørge for et budsjett til, hva slags type kunnskap som er relevant i den politiske debatten, og hva man ikke ønsker å høre. Jeg er trygg på at Politihøgskolen har gode prosesser for å sikre at forskningen og undervisningen der er god, men jeg har ikke noe ønske om at vi som politikere på Stortinget skal bestemme hvordan disse forskerne skal ha lov til å ytre seg i det offentlige rom og ikke.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det er vi nok enige om, at vi ikke skal styre, men jeg synes det er viktig at politikere går inn i disse debattene. I akkurat denne debatten er det egentlig brakt på det rene at formidlingen av forskningsresultater fra Politihøgskolens representant var feilaktig eller sterkt overdrevet, men det fikk mye kritikk. I universitets- og høyskoleloven står det et kapittel om akademisk frihet, som jeg stiller meg bak, men det akademiske ansvaret er nevnt i samme overskrift, og det står at institusjonene skal sørge for at man har et høyt faglig nivå, forholder seg til vitenskapelige prinsipper og så videre. Oppfordringen fra undertegnede gikk på at man må gjennomføre sin lovpålagte plikt. Står fortsatt representanten ved at det var et overtramp fra undertegnede å be om at f.eks. Politihøgskolen forholder seg til loven og sin lovpålagte plikt om kvalitet?

Julie E. Stuestøl (MDG) []: Det er spennende å stå på Stortingets talerstol og snakke om fotnoter og referanser i akademiske tekster, og jeg er for så vidt glad for at også representanten fra FrP ønsker å gå dypt inn i hvilken forskning som finnes om straff. Selv om FrP klarte å finne et par svakheter som kunne vært bedre, overså man glatt alle de referansene som var riktige, og all forskningen som har kommet i etterkant av denne debatten, som er veldig tydelig på at om vi skal forstå straffens virkninger, må vi også se på straffens innhold, og vi må se på bakenforliggende årsaker til hvorfor mennesker begår kriminelle handlinger. Jeg ønsker gjerne å ha representanten med på en studiesirkel om kriminologisk forskning – som jeg selv har hatt gleden av å drive med i ganske mange år –, som ser på nettopp hvordan det å begå kriminelle handlinger når man er ung, kan få store konsekvenser hvis samfunnet ikke møter det på en klok måte.

Henrik Gottfries Kierulf (H) []: Flertallet som Miljøpartiet De Grønne er en del av, har besluttet å overføre Trandum utlendingsinternat fra politiet til kriminalomsorgen. Gjennom høringsprosessen som justiskomiteen har hatt, har flere aktører advart mot nettopp det, bl.a. fordi kriminalomsorgen ikke har den samme kompetansen og kapasiteten knyttet til ID-avklaring, som er viktig. Det er fare for at sittetiden øker vesentlig med den belastningen det innebærer for den enkelte, noe som også har vært tilfellet i andre land hvor den samme overføringen har funnet sted. Så er det store, usikre kostnader forbundet med en slik overføring fra politiet til kriminalomsorgen.

Mitt spørsmål er: Hvorfor mener Miljøpartiet De Grønne at en overføring av Trandum fra politiet til kriminalomsorgen er en god idé?

Julie E. Stuestøl (MDG) []: Takk for et viktig spørsmål. Det går for så vidt ikke inn på det jeg snakket om i mitt innlegg – jeg vet ikke hvor streng presidenten er når det gjelder replikk på temaet, men jeg vil likevel gjerne si noe om det. Miljøpartiet De Grønne er opptatt av å lytte til de faglige rådene, og jeg har både fått med meg bekymring fra politiet for denne overflyttingen, og også snakket med tillitsvalgte i kriminalomsorgen som er positive til denne overflyttingen. Jeg er for så vidt helt enig med Høyres representant i at det er enormt viktig at vi sikrer gode ressurser. Jeg har ambisjoner om å følge med på hvordan dette utvikler seg, hvilke erfaringer vi har med tanke på overflyttingen for å sørge for at det fortsatt blir en god løsning. For øvrig mener Miljøpartiet De Grønne og jeg at det å ha barn og familier boende på Trandum er en veldig dårlig løsning, både for dem det gjelder, og for integreringen og rettssikkerheten.

Henrik Gottfries Kierulf (H) []: Representanten var i sitt innlegg opptatt av rettssikkerhet, og dette er et spørsmål som i høyeste grad også angår rettssikkerhet. Sittetiden ved Trandum var i en periode målt opp mot ni dager. I samme periode var sittetiden ved tilsvarende internat i Danmark, hvor man altså har gjort det Miljøpartiet De Grønne nå er med på å gjøre, på mellom 28 og 29 dager. Det er også prinsipielt problematisk at mennesker uten kriminalitetshistorikk og uten å være domfelt skal overføres til kriminalomsorgen, som nettopp har som oppgave og formål å gjennomføre idømt straff. Når vi nå har en etablert ordning i Norge som på mange måter fungerer bra – det er forbedringspotensial, men det fungerer på mange måter veldig bra – hvordan kan man da forsvare en endring når risikoen for både ventetid, kostnader og forverret kompetanse er så høy?

Ove Trellevik hadde her teke over presidentplassen.

Julie E. Stuestøl (MDG) []: Igjen kan jeg legge til at jeg også har bekymring for både ventetiden og forholdene på Trandum. Og så er det slik at dette er første gang Miljøpartiet De Grønne er med på et statsbudsjett. Representantens parti har langt mer erfaring enn Miljøpartiet De Grønne på hvordan forhandlinger om et statsbudsjett foregår, og det vil alltid være områder hvor vi kanskje kunne ha ønsket at vår primærpolitikk ville vært en annen enn det som budsjettforliket resulterer i.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Vi går inn i en tid på året hvor det lyser i stille grender, hvor folk søker trygghet, varme og fellesskap. Men rundt oss vokser en annen virkelighet fram – en virkelighet der kriminaliteten blir mer brutal, mer organisert og mer kynisk. Gjenger vokser, vold kjøpes og selges, barn brukes som verktøy av kriminelle nettverk. Dette er ikke en mørk fortelling fra et helt annet sted. Dette er ikke et eventyr som ender godt bare fordi det er jul. Dette er Norge i dag.

Hva skulle man forvente av regjeringen og samarbeidspartiene på venstresiden? Et budsjett som tar alvoret inn over seg, et budsjett som – i en tid når mange håper på fred på jord, fryd på jord og trygghet for alle – faktisk gir politiet muskler, styrker grensekontrollen og sikrer kriminalomsorgen. Hva får vi? Et budsjett som knapt dekker lønns- og prisvekst, et budsjett som sender et tydelig signal: Vi har ikke tatt inn over oss realitetene.

Politiet forteller at kapasiteten er sprengt. Regjeringens svar? Så går vi rundt om en enebærbusk. Tollmyndighetene roper varsku om manglende scannerkapasitet, grensekontroll og beredskap på sjø. Regjeringens svar? Julefryd, evige fryd. Kriminalomsorgen varsler om presset kapasitet og manglende ressurser til rehabilitering. Regjeringens svar? Glade jul, hellige jul. Nesten daglig roper politiledere og tollvesen varsku, uten å bli hørt.

Dette budsjettet skaper ikke trygghet. Det føles som å gå baklengs inn i framtiden – mens vi synger julesanger om håp, men politisk får servert handlingslammelse.

KrF har valgt en annen vei. Med vesentlig mindre oljepengebruk har KrF likevel prioritert – fordi vi forstår alvoret, fordi trygghet ikke er noe man kan ønske seg, som jul med din glede og barnlige lyst. Trygghet skapes av politiske valg.

KrF styrker rammeområdet justis med 662 mill. kr – mer enn regjeringens framlagte budsjett. Vi gjør det regjeringen ikke gjør:

  • 125 flere politistudenter, fordi vi trenger flere politifolk i gatene

  • 300 mill. kr til økt bemanning i politiet, for å gi trygghet til folk flest

  • dobling av antall soningsplasser for barn, fordi barn ikke skal sitte i fengsel med voksne kriminelle

  • 50 mill. kr til bekjempelse av nettovergrep og menneskehandel

  • styrking av fri rettshjelp og frivillige organisasjoner som gjør en uvurderlig innsats

  • styrking av kriminalomsorgen med 100 mill. kr.

KrF har også tatt ansvar for å beskytte norske jøder mot økende antisemittisme. Terroren mot hanukka-feirende på Bondi Beach er en rystende påminnelse om hvor utsatt denne minoriteten fortsatt er. Dette må norske myndigheter ta inn over seg, enten det gjelder hva som ropes i demonstrasjoner, eller hvilke symboler vi velger å utsmykke regjeringskvartalet vårt med.

KrF legger inn midler til tiltak for trygghet, og vi halverer egenbetaling for elever som reiser for å lære om de mørkeste kapitlene i vår historie, for kunnskap er det sterkeste lyset vi har i møte med hatets mørke, sterkere enn noen julelys som moder tenner i desember.

Til tolletaten legger vi inn midler til to patruljefartøy og en mobil skanner – konkrete tiltak, reell beredskap. Dette er forskjellen på politisk ønsketenking og praktisk handling.

Forskjellen er krystallklar: Regjeringen leverer et budsjett som svikter tryggheten. KrF leverer et budsjett som styrker beredskapen, beskytter barn og forsvarer verdiene vårt samfunn er bygget på. Julens budskap handler om håp, lys og trygghet, men trygghet kan ikke bare synges fram i en fellessalme; den må bygges stein på stein, budsjettpost for budsjettpost. Trygghet er ikke et luksusgode, trygghet er en forutsetning for frihet, og KrF tar ansvar der regjeringen svikter.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Kristine Løfshus Solli (A) []: Jeg er glad for at KrF mener at kriminalomsorgen er avgjørende for rehabilitering. Sist KrF utgjorde flertallet, ble det gjort kraftige kutt, og vi jobber fortsatt med å rette det opp igjen. Når KrF nå skjermer kriminalomsorgen for ABE-kutt, tolker jeg det som en stor innrømmelse av at politikken som ble ført sist de utgjorde flertallet, var feil. Samtidig ser jeg at KrF nå vil at færre skal sone med fotlenke.

Mitt spørsmål til representanten er derfor: Kan KrF dokumentere at redusert bruk av fotlenke faktisk gir bedre rehabilitering, og hvordan har KrF tatt høyde for de økte kostnadene og soningskøene som følge av mindre bruk av fotlenke? Sånn det framstår nå, vil soningskøene øke, og kostnadene det samme, og det er det ikke budsjettert med.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Tusen takk for spørsmålet. Jeg kan ikke redegjøre for alt som er gjort i fortid. Det jeg kan si, er at vi skjermer og styrker kriminalomsorgen fordi vi mener det er viktig.

Når det gjelder fotlenke, tror jeg representanten har misforstått. Vi kutter noe i totalbudsjettet fordi det er rimeligere å sone med fotlenke. Så i motsetning til det spørsmålet kunne tyde på, tenker vi mer soning med fotlenke, og ikke mindre. Soning med fotlenke er rimeligere enn å sette folk bak lås og slå.

Kristine Løfshus Solli (A) []: Jeg takker representanten for svaret. Jeg registrerer at KrF også snakker om sin satsing på politiet, men overser sitt eget ostehøvelkutt, også kjent som ABE-reform. Står KrF ved 1 pst. ABE-kutt i politiet, som utgjør om lag 253 mill. kr, og hvordan mener KrF at det ikke svekker den reelle satsingen, når økningen i praksis blir rundt 47 mill. kr, mot 70 mill. kr i budsjettforliket som flertallet har landet?

Hans Edvard Askjer (KrF) []: KrF skjermer politiet. Vi målretter innsatsen og styrkingen i politiet med både flere utdannet ved politiutdannelsene og 300 mill. kr til flere politibetjenter. Det sies fra politiet selv at med måten politiet er organisert på, vil det kunne være mulig å hente en del på overordnet byråkrati, noe som gjør at de kan måtte se på en effektivisering og rasjonalisering, men ikke i den spisse enden.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Senterpartiet og KrF er på linje når det kommer til narkotikapolitikken. Vi mener at narkotika ikke bør liberaliseres, og at det skal være minst mulig narkotika i samfunnet vårt. Derfor er det en overraskelse for meg at det ikke er satt av penger til å motvirke narkotika i samfunnet i KrFs alternative budsjett, noe som igjen betyr at det er lavere enn i budsjettforliket som nå ligger på bordet, hvor det er en styrking til både politiet og tollvesenet. Gitt at det ikke er satt av penger under Justisdepartementets budsjett, hvilke tiltak mener KrF er viktigst for å stoppe flyt av narkotika i samfunnet vårt?

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Takk for spørsmålet. Jeg er veldig glad for at vi står på samme linje når det gjelder å ha en restriktiv narkotikapolitikk. Det er kjempeviktig. Noe av det vi kan gjøre, er å øke grensekontrollen. Nettopp derfor har vi gått inn og finansiert en skanner ekstra og to patruljefartøyer for tollvesenet. Den styrkingen som vi gir til politiet, sammen med vår politikk på narkotikaområdet, mener vi at vil bidra til å bekjempe problemet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden annen verdenskrig. Demokratiet og rettsstaten er under press i flere land rundt oss, noe som òg påvirker sikkerhetssituasjonen i landet vårt. For å bevare tryggheten og styrke motstandskraften i samfunnet må vi jobbe både bredt og konkret. Målet er fortsatt et regelstyrt, demokratisk og trygt samfunn.

Vi ser en urovekkende utvikling, der lovbrytere både med og uten tilknytning til kriminelle nettverk blir yngre, og lovbruddene blir mer alvorlige. Kriminelle nettverk truer samfunnets trygghet, og statlige aktører benytter kriminelle til å utføre straffbare handlinger. Vi må intensivere kampen mot disse utfordringene.

Politiet har en vesentlig rolle både knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen og for å bekjempe kriminalitet. Arbeiderparti-regjeringen har prioritert politiet over tid. For 2026 foreslo vi å styrke grunnfinansieringen til politiet med nær 200 mill. kr. I budsjettavtalen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG ble vi bl.a. enige om å styrke etterforskningskapasiteten i politiet med 20 mill. kr og politiets arbeid med narkotika- og økonomisk kriminalitet med 50 mill. kr. Oppå dette kommer effektivisering og økte inntekter for politiet, som totalt gir et styrket handlingsrom for nære en halv milliard kroner.

Bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet har høy prioritet. Noe av det viktigste vi gjør, er å forebygge at kriminalitet begås, med all den skade og utrygghet det fører med seg. Når lovbruddet først har skjedd, er det viktig at den som bryter lover, raskt skal møter med reaksjon – uansett alder. Med flertallet vi når har, blir hurtigsport for raskere behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, utvidet til Sørvest politidistrikt, Sørøst politidistrikt og Trøndelag politidistrikt. Fra før er det etablert hurtigspor for unge lovbrytere i Agder, Oslo, Vest og Øst politidistrikter. I løpet av perioden vil Arbeiderpartiet ha hurtigspor i hele landet.

Når politiet styrkes, må også andre deler av straffesakskjeden styrkes for å unngå flaskehals. Domstolenes budsjett økes med 10 mill. kr for å fortsette digitaliseringen av domstolene. Ny teknologi skal bidra til effektive arbeidsprosesser og redusere saksbehandlingstiden. I tillegg er flere tinghus slitne og utdaterte og har behov for oppgradering. I budsjettet settes det av penger til arbeid med forprosjekt for Stavanger tinghus, og arbeidet med rehabiliteringen av Bergen tinghus videreføres.

God bemanning og kompetanse er viktig for både innsatte og ansatte. Det bidrar til en forsvarlig og trygg straffegjennomføring og forebygger videre kriminalitet. Arbeiderparti-regjeringen styrker kriminalomsorgen med 179 mill. kr for bl.a. å øke bemanningen i fengslene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er varig endret etter Russlands angrepskrig mot Ukraina, og trusselbildet her hjemme er skjerpet. Dette påvirker våre sikkerhetstjenesters ansvarsområde. Forrige ukes rapport fra Riksrevisjonen, om PST i perioden 2019–2024, understreker etatens behov. Bevilgningen til PST foreslås økt med 100 mill. kr.

Det sivile samfunnet må være i stand til å motstå sammensatte trusler. Arbeiderparti-regjeringen foreslår 10 mill. kr til Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter. Senteret er et samarbeid mellom PST, NSM og politiet. I tillegg styrkes Direktoratet for sikkerhet og beredskap med 10 mill. kr. De midlene skal bidra til bedre samordning og koordinering av totalforsvarsarbeidet og følge opp målene i totalberedskapsmeldingen. I tillegg er det satt av midler gjennom DSB for å øke statlige myndigheters tilstedeværelse i nordområdet.

Jeg er fornøyd med budsjettet Stortinget skal vedta i dag, og de tiltakene vi er enige om å gjennomføre i justispolitikken. Jeg takker for samarbeidet så langt og ser fram til videre samarbeid med justiskomiteen.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: I regjeringens budsjett ligger det inne at POD skal innlemmes i politibudsjettet, og sånn var det vel også for en del år siden, hvis jeg ikke tar feil. De tre siste årene har POD hatt sitt eget budsjett. Så vidt jeg kan se på utviklingen i det budsjettet, har den vært ganske stabil de siste tre årene. Det er vanskelig å finne regjeringens begrunnelser for å ta det grepet. Jeg ønsker å benytte anledningen til å spørre justisministeren: Hvilket problem er det man forsøker å løse ved å legge POD inn i politibudsjettet?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Dette er omtalt i statsbudsjettet. Jeg vil også gjerne kunne si noe om det her.

Det som er viktig for Arbeiderparti-regjeringen, er at politiet har en god styring, og at de er i stand til å gjøre sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. Da lytter vi til politifaglige råd, og vi forholder oss til de tilbakemeldingene vi får. Det er ikke for å følge dem ukritisk, men fordi vi ser at faktisk å ha tillit til at politiet er nærmest til å si hvordan de skal løse samfunnsoppdraget, er viktig for oss. Vi har fått klare råd fra politiet som sådan om at en har et budsjettkapittel her, og det følger vi også opp. For å ha en fleksibilitet i budsjettene er det viktig å kunne se hvor det må ressurser og midler til i det kommende året.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg føler ikke at jeg ble noe særlig klokere på hvilket problem man prøver å løse ved dette grepet. Det var vel ca. det samme som sto i statsbudsjettet.

For å gå til et annet tema: Underveis i debatten har det kommet en nyhet fra regjeringen om at de ønsker å doble straffenivået for bæring av våpen. Bæring av våpen og økningen der har hovedsakelig skjedd blant de yngste. Det er der man ser en urovekkende utvikling. Vi har det systemet vi har i Norge, med at de yngste, altså de under 18 år, får ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og de har flere ledd med strafferabatt fordi de er unge. Dersom regjeringen ønsker å slå ned på økende bruk av våpen på offentlig sted blant ungdom, og ønsker å doble straffene, må det være fordi man tror at økte straffer vil fungere, og det er bra. Men hvilken effekt vil dette konkret ha for ungdom under 18 år, som uansett sannsynligvis vil ende med en ungdomsoppfølging?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg tror det kan være en god grunn, for både representanten fra Fremskrittspartiet og meg fra Arbeiderpartiet, at vi tar inn over oss at vi er enig i målsettingen. Vi skal ha kriminaliteten ned. Utviklingen hvor man nå ser det høyeste antall anmeldelser på ulovlig våpenbesittelse på offentlig sted på ti år, må vi gjøre noe med. Vi er enig i målsettingen.

Så er vi til en viss grad uenig i virkemidlene. Vi har et ulikt verdigrunnlag, og vi har ulik tro på hva det er som fungerer. De mener at en skal senke den kriminelle lavalderen, vi mener at vi skal bli enda bedre til å forebygge, og at vi skal gi en straff som virker.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet: Det som kanskje det aller viktigste her, er å bekjempe de kriminelle nettverkene, og at politiet har virkemidler for faktisk å kunne håndheve denne utfordringen det er med bæring av våpen på offentlig sted.

Mahmoud Farahmand (H) []: I forrige uke kom rapporten fra Riksrevisjonen hvor det rettes sterk kritikk mot departementet for at man ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretningstjeneste, gitt de senere års endringer i trusselsituasjonen. Statsråden og jeg deler trusselforståelsen, slik jeg opplever det, og vi har en felles forståelse av at trusselnivået mot Norge er mer betydelig enn det har vært på mange år. Hvilke konkrete tiltak ser statsråden for seg å fatte for å løse opp i den situasjonen vi står i?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er redd for at jeg ikke kan gi et fullt dekkende svar på et så stort spørsmål på ett minutt, også hvis jeg skal snevre det inn til PST.

Det jeg mener er veldig viktig, er at vi tar dagens sikkerhetspolitiske situasjon, dagens trusselbilde, inn over oss når vi f.eks. ser på hvilke lovhjemler PST trenger. Straffeloven er fra 2005, og da reviderte Stortinget også den spesielle delen. Da så verdenssituasjonen annerledes ut, og da var det de en kan kalle de gode, gammeldags spionene som vi hadde en lovregulering for. Nå må vi ta inn over oss at det ikke nødvendigvis er den graderte informasjonen alene som er det som kan utgjøre en trussel mot nasjonens sikkerhet, men det er summen av veldig mye i utgangspunktet lovlig informasjon. Der vil jeg komme med forslag til lovendringer.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret, og jeg forstår hva statsråden sier. Vi har skjermet informasjon og beskyttelsesverdig, men ugradert informasjon, og det er summen av informasjon som utgjør en trussel. Det er heller ikke bare informasjon vi snakker om her, det er også en rekke andre ting som slår inn, bl.a. organisert kriminalitet.

I 2024 kom det en annen rapport. Da var det Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet som var justisminister. I den nevnte rapporten ble det uttrykt frykt, mistillit, usikkerhet og fortvilelse blant de ansatte i PST. De mente at daværende justisminister ikke tok situasjonen på alvor. Erfarne medarbeidere i PST fortalte mediene at sikkerhetstjenestene i 2024 manglet både folk, penger og hjemler til de aller viktigste oppgavene, som er å beskytte Norge mot terror, sabotasje og spionasjetrusselen.

Hvilke grep fattet regjeringen da?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er, som representanten vet, gammel forsvarsadvokat, og som forsvarsadvokat fokuserer man aller mest på: Hva gjør vi nå? Den rapporten som Riksrevisjonen har kommet med, hvor en bl.a. belager seg på samtaler med både ledelse og ansatte i PST, er alvorlig. Jeg stiller meg bak den rapporten, og jeg sier også at framover skal vi virkelig ta dette på største alvor. Vi må få på plass de lovhjemlene som trengs for at PST skal være i stand til å gjøre sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. Da jeg mottok rapporten fra Riksrevisjonen, sa jeg også at jeg selvfølgelig ønsket å stille opp for Stortinget og redegjøre for innholdet i rapporten på den måten og når Stortinget måtte ønske det. Jeg tror det ville være fint om vi kunne få litt mer enn ett minutt på å gjennomgå dette.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret. Jeg visste ikke om jeg ville få en ny replikk, men det var godt at jeg fikk det.

Jeg forstår at statsråden ikke kan gå inn på detaljene, og at statsråden er opptatt av å løse problemet slik det er nå, men fra vår side oppleves det som at det er en sendrektighet i arbeidet. Litt av utfordringen er at vi opplever at man snakker mye om trusselvurderinger og mye om situasjonen ute i verden, men når man ser på arbeidet som regjeringen gjør, f.eks. med den nasjonale sikkerhetsanalysen som kom for et år siden, så nevnes politiet bare i en bisetning. I den planen som Arbeiderpartiet la fram her om dagen, nevnes politiet også bare i en bisetning, og det er litt uklart hva man vil.

Kan vi i perioden som kommer – de neste årene, eller så lenge som Støre-regjeringen får styre – at man faktisk gjør noe med den sikkerhetssituasjonen vi har i Norge, og fatter reelle tiltak? Dette handler ikke bare om penger.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er glad for og enig i det siste representanten sa: Dette handler ikke bare om penger. Regjeringen har gjennom den forrige fireårsperioden og i budsjettforslaget for 2026 styrket budsjettene til politiet og PST. Det er en betydelig styrking av budsjettene, også når man ser på de reelle tallene og trekker fra f.eks. lønns- og prisutvikling. Vi har også kommet med forslag til lovhjemler. Det har kommet på plass lovbestemmelser som var etterspurt i 2014 og 2018, og som denne regjeringen har levert på. Så mye er gjort. Men vi må også se framover: Hvordan kan vi sette PST bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag? Det handler om å kunne styre på resultater. De må kunne ha en god situasjonsforståelse av hva man står i, og de må ha et godt samarbeid med E-tjenesten og de andre tjenestene. Jeg er trygg på at PST skal klare det samfunnsoppdraget innenfor de budsjettrammer og hjemler som Stortinget vedtar.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Som statsråden hørte i mitt innlegg, er jeg særdeles opptatt av totalberedskapen og totalforsvaret i Norge. Det handler om Norges samlede motstandskraft og en helhet i beredskapstenkningen, på tvers av sektorer. Det erfarer vi fra Ukraina nå. Vi ser hvordan hele samfunnet må engasjere seg i den konflikten.

Nå venter Stortinget på å få behandlet langtidsplanen for sivil beredskap. Senterpartiet er utålmodig og mener at vi ikke har tid til å holde på med utredning i årevis. Så jeg har et helt konkret spørsmål til statsråden: Når kommer langtidsplanen for sivil beredskap til Stortinget?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er helt enig i at dette er viktig for oss som nasjon. Vi må styrke den nasjonale beredskapen, og vi må styrke totalforsvaret i Norge. De tre strategiske dokumentene som regjeringen la fram i forrige periode – de to første sammen med Senterpartiet – langtidsplanen for Forsvaret, totalberedskapsmeldingen og den nasjonale sikkerhetsstrategien setter en tydelig retning. At vi får på plass en rådsstruktur på kommunalt, regionalt og statlig nivå, tror jeg vil ha stor betydning nettopp for å klare den koordineringen som representanten peker på.

Så til langtidsplanen: Jeg mener det står i budsjettet at det kommer allerede til neste år. Vi kommer til å starte med de viktigste områdene, de som vi vet vil ha betydning, uansett om vi treffes av sammensatte trusler, villede handlinger, eller om det er f.eks. været som tar oss. Så her er det viktig at vi sammen kan styrke totalberedskapen også framover.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: De jødiske miljøene i Norge melder om økende antisemittisme og et behov for økt trygghet. Samtidig viser regjeringens eget budsjettopplegg for 2026 at tiltakene de legger fram, i stor grad kun viderefører eksisterende ordninger, med små justeringer, til tross for at de selv peker på et skjerpet trusselbildet og behov for et krafttak. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen, til tross for et skjerpet trusselnivå og uttalt politisk vilje, ikke legger fram mer omfattende, målrettet og forpliktende tiltak for å styrke sikkerheten, kapasiteten og beredskapen i de jødiske miljøene, utover de marginale justeringene vi ser i budsjettet deres?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg deler representantens bekymring over de tilbakemeldingene vi får om økt antisemittisme ute i verden og i Norge. Dette er noe som regjeringen tar på største alvor. Vi har nettopp sett det som av australsk politi beskrives som et terrorangrep. Det er rystende å se hvordan holdninger blir til handling. Vi forsikret oss med en gang om at politi og PST har de ressursene som trengs, at de er rigget for det trusselnivået en ser i Norge. Jeg stoler på de tilbakemeldingene vi får om dette. De holder seg på det risikonivået som er nå, og de følger opp.

Det er også viktig at vi bekjemper de holdningene som er knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Da er det viktig at vi får på plass det senteret som regjeringen har sagt skal komme ved Arkivet i Kristiansand, som ligger inne i budsjettet for 2026. Det tenker jeg er ett av mange viktige virkemidler.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg ble så oppslukt av å høre på svaret fra statsråden at jeg glemte å be om en siste replikk, men jeg fikk dessverre ikke svar på det jeg lurte på. Men jeg vil gå over til et annet tema.

Vi har fått en rapport fra Sivilombudet når det gjelder situasjonen ved ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel. Det var rystende å lese. Statsråden var også ute og kommenterte, allerede før hun hadde lest rapporten, at dette var uakseptabelt. Det har kommet mer informasjon, og det viser seg at mye av det verste her sannsynligvis kan tilskrives én enkelt person som slett ikke var et barn, og som aldri skulle vært der, og at de som jobber i disse enhetene, står i særdeles krevende utfordringer. Jeg lurer på om statsråden kanskje var litt raskt ute med å komme med kritikk, eller om hun i det minste kan forstå at det kan føles vanskelig for dem som jobber ute i disse enhetene, å få kritikk for en situasjon som politikerne har satt dem i?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: To forhold innledningsvis: Det ene er at jeg tror representanten Engen-Helgheim og jeg må gå på et familievernkontor, eller et eller annet som handler om hvordan man skal snakke sammen, for jeg klarer jo aldri å svare på en måte som gjør at Engen-Helgheim skjønner hva jeg sier.

For det andre: Det å tillegge andre hensikter og legge inn premisser som i beste fall er upresise eller unøyaktige, tenker jeg, også i et stort bilde, med det vi står i når det gjelder polarisering i verden, at det er viktig at vi bestreber oss på ikke å gjøre. Hvis representanten hadde tatt med alt jeg sa i forbindelse med at Sivilombudet kom med den rapporten, hadde representanten lest at jeg la inn et premiss: «gitt denne beskrivelsen». Så sjekket jeg hvordan man vurderte situasjonen fra Bjørgvins side, noe jeg heldigvis kan gjøre fordi jeg nå er justisminister. Jeg fikk så den informasjonen som også representanten Engen-Helgheim sitter på, ganske raskt. Det betyr ikke at vi ikke skal ta på alvor de utfordringene som er i ungdomsenhetene – selvfølgelig skal vi det. At de ansatte gjør en kjempejobb, det er jeg enig med Engen-Helgheim i. Det gjør de virkelig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Farukh Qureshi (A) []: Trygghet handler om mer enn å låse dører. Trygghet skapes når vi gir muligheter, forebygger, reagerer raskt og hindrer tilbakefall. Kriminalomsorgen er en del av beredskapen vår. Den beskytter samfunnet når soningen gjør folk klare til å leve et lovlydig liv etter løslatelse.

Arbeiderpartiets prioritering er tydelig:

  • trygghet for ansatte, med nok folk, riktig kompetanse og gode verktøy

  • innhold i soningen: skole, arbeid, rusbehandling og målrettet rehabilitering

  • oppfølging etter løslatelse med ett mål: lavere tilbakefall og færre nye ofre

Dette er helhetlig beredskap, fra forebygging og straff til rehabilitering og tilbakeføring. Derfor styrker vi Kriminalomsorgen med mer penger, flere studieplasser og bedre utdanning for fengselsbetjenter. Vi gjør utdanningen til en bachelor for å løfte kompetansen og sikre robuste arbeidsvilkår.

Vi følger også opp lovendringer som skal redusere isolasjon og gi mer fellesskap, aktivitet og menneskelig kontakt i norske fengsler. Dette er helt avgjørende for både ansatte og samfunnet.

Fremskrittspartiet snakker ofte om hardere grep, men da partiet hadde ansvaret, kom ABE-kuttene år etter år. Konsekvensene var tydelige: udekkede vakter, ubesatte stillinger, mer press, kraftig økning i vold og trusler mot ansatte og mindre innhold i soningen. Det svekket både sikkerheten og rehabiliteringen, både innenfor og utenfor murene. Nå foreslår partiet i sitt alternative budsjett ABE-kutt på 1,5 pst. – tre ganger så mye som sist. Kriminalomsorgen er ikke unntatt, og det til tross for at en av partiets egne har sagt:

«ABE-kuttene har vært en medvirkende årsak til situasjonen man står i nå. Det har gått i feil retning i mange år.»

Arbeiderpartiet prioriterer trygghet gjennom det som virker: bemanning, kompetanse, innhold i soningen og samarbeid med kommuner, helse og Nav, fordi tilbakeføring lykkes når flere trekker i samme retning.

Fremskrittspartiet kan bruke store ord om trygghet. Arbeiderpartiet leverer et system som gir trygghet, straff som virker, mindre tilbakefall, færre ofre og sterkere beredskap. Det er forskjell på retorikk og resultater, og det er den forskjellen som avgjør om folk kan leve et trygt liv i hele landet.

Stian Storbukås (FrP) []: I løpet av den relativt korte tiden jeg har vært stortingsrepresentant, har jeg møtt og snakket med både politifolk og ansatte i kriminalomsorgen og domstolene. Jeg har sågar lyttet flittig til innspill som har kommet i justiskomiteens høring, bl.a. fra Politiets Fellesforbund. Det er veldig slående hvordan disse innspillene står fullstendig i kontrast til den presentasjonen regjeringen kommer med av sitt eget budsjettforslag for justissektoren.

Nylig stilte jeg spørsmål i spørretimen om bemanningsmål i politiet. En del av svaret jeg fikk der, var: «Det har for øvrig aldri vært flere ansatte i politiet enn det er nå.» Det var like imponerende som om Støre hadde stått her og fortalt oss at det har aldri vært flere ansatte i staten enn det er nå. En politibyråkrat er også en byråkrat.

Realiteten er at ansatte per 1 000 innbyggere har gått ned siden Fremskrittspartiet satt i regjering. Realiteten er at Politiets Fellesforbund klart og tydelig sier at dette budsjettet ikke gir bedre eller mer politiarbeid. Realiteten er at kriminalomsorgen, selv om de tilføres midler, stadig er underfinansiert. Realiteten er at i en situasjon med granatangrep, gjeng- og ungdomskriminalitet og en sterkt presset kriminalomsorg vedtar flertallet et fullstendig tannløst statsbudsjett når det gjelder tryggheten til folk flest.

Trygg styring? Denne høsten har vist alt annet. Da snakker jeg ikke bare om budsjettkaos, men jeg snakker da også om – som en tidligere representant var inne på – totalslakten Riksrevisjonen gir av hvordan PST fungerer.

Uttrykket «trygg styring» bør faktisk bli stedet hvor floskler drar for å dø. Jeg sa i trontaledebatten at jeg hadde lave forventninger til regjeringen på justissektoren, men jeg synes likevel de har klart å underlevere. Jeg hadde håp om tjukk og god julegrøt, men jeg fikk tynn suppe.

Jeg må bemerke til foregående taler at jeg begynner å bli mektig lei av å høre stortingsrepresentanter gå opp på talerstolen og snakke om hva regjering a, b eller c gjorde på tidspunkt x, y eller z. Jeg synes faktisk statsråden sa det ganske bra. Hun gjorde et poeng ut av hva vi skal gjøre nå. Problemet er at regjeringen gjør nesten ingenting, og den er inne i sitt femte år. Resultatet er dessverre at jeg tror at Norge i 2026 vil bli et mindre trygt land.

Kristine Løfshus Solli (A) []: Vi har i løpet av de siste årene sett en utvikling der unge som bryter loven, blir stadig yngre, og lovbruddene bli mer alvorlig. Det er et samfunnsproblem som regjeringen prioriterer svært høyt. Vi skal gjøre alt vi kan for å forhindre at barn og unge faller utenfor. Derfor foreslås det i statsbudsjettet for 2026 å styrke arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet med 150 mill. kr. I motsetning til FrP, som utelukkende prioriterer reaksjon etter lovbrudd, satser Arbeiderpartiet mer helhetlig. For oss handler det om både rask reaksjon og forebygging.

Arbeiderpartiet prioriterer tett individuell oppfølging av ungdom som står i fare for å havne i kriminelle miljøer, eller som nettopp har begått lovbrudd. Det betyr at hver enkelt ungdom får en dedikert voksenperson som følger dem opp daglig og bygger en tett relasjon. Vi prioriterer også en bredere innføring av hurtigspor der det er behov for det. Det sørger for at kriminelle handlinger møtes med rask reaksjon slik at videre kriminalitet forebygges.

Det handler om tidlig innsats, forebygging og et fellesskap som stiller opp når det virkelig gjelder, så «ingen går i fella, men passer seg for den».

Arbeiderpartiet bygger på et grunnleggende prinsipp: Vi skal bekjempe kriminalitet, men vi skal også bekjempe årsakene til kriminalitet. Dette er handling, ikke overskrifter. Dette er politikk som virker. Forskning viser at individuell oppfølging reduserer gjentakende kriminalitet. Et daglig møte med en trygg voksen gir stabilitet og retning. Og når alle aktører jobber sammen – politi, skole, barnevern og familie – får vi resultater.

Det handler om mer enn kroner og øre – det handler om fremtiden til ungdommene våre. Det handler om at vi skal gjøre alt vi kan for å beskytte dem og gi dem muligheten til et trygt og godt liv.

Vårt budsjett peker ut en klar retning. Ved å prioritere både forebyggende tiltak og rask reaksjon bygger man et tryggere nærmiljø og en tryggere fremtid for barn og unge.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Det kimer nå, men det er ikke til julefest. Det kimer i alarmklokker om et kritisk budsjett innen justis og beredskap, for den lille økningen som de siste årene har kommet fra den Ap-styrte regjeringen, er ikke i nærheten av hva som kreves med tanke på alle oppgaver Norge har fått de siste årene.

Men mange har nå våknet. Nå lyser det i stille grender, og det tennes tusen julelys av folk som ser hvor kritisk det står til. Med regjeringens forslag til budsjett blir ikke politiet i stand til å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet verken mot organisert grenseoverskridende kriminalitet eller den såkalte hverdagskriminaliteten.

Riksrevisjonen la i forrige uke fram resultat av en undersøkelse som viser at PST ikke er godt nok rustet til å møte morgendagens og dagens trusselbilde. Ressursene samsvarer altså ikke med den realiteten Norge er i, med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver.

Andre som har reagert negativt på budsjettet fra regjeringen og støttepartiene er politiet selv, som kommenterer at det som ligger inne av økning i budsjettet, knapt nok dekker pris- og lønnsvekst. Dette skjer samtidig som våre naboland bevilger mye mer til politi og trygghet.

I forrige uke gikk til Oslos politimester, Ida Melbo Øystese, ut i media og advarte om økning i organisert kriminalitet, noe som påvirker politiets evne til å håndtere hverdagskriminalitet. Øystese understreket nødvendigheten av flere politifolk.

I går var justiskomiteen på et veldig interessant besøk i Oslo tingrett. Der fortalte man at de støttet uttalelsene fra Oslos politimester, om at det er på tide å våkne. Det skjer stadig mer alvorlige lovbrudd, og det er derfor også på tide å gjøre mer.

Det holder ikke med fagre ord og festtaler før valgkamp. Fremskrittspartiet lovet i valgkampen å ta tryggheten tilbake. I FrPs alternative budsjett gjør vi nettopp det, ved å styrke grunnbemanningen i politiet med 1,4 mrd. kr, og dermed en økning på 1 000 nye politifolk i gatene. Fremskrittspartiet prioriterer tiltak mot ungdomskriminalitet, på 100 mill. kr, og til bekjempelse av gjengkriminalitet, med 150 mill. kr mer. I tillegg prioriterer FrP en viktig og nødvendig IT-satsing i domstolene, på 26 mill. kr.

Norge trenger ikke flere planer fra regjeringen, vi trenger handlekraft og trygghet for innbyggerne. Dersom ikke Ap klarer det, så tenn et lys og la Fremskrittspartiets løsninger slippe til før himmelen faller ned.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: SV er veldig glad for at budsjettenigheten har ført til at vi styrker Kriminalomsorgen.

I Norge liker vi å omtale oss selv som en human rettsstat. Men ser vi på hvordan mange, særlig kvinner, barn og unge, behandles i norsk kriminalomsorg, er det grunn til alvorlig bekymring. Sivilombudet har dokumentert at mindreårige plasseres i fengsel sammen med voksne, ofte i høysikkerhetsfengsler og over lengre tid. Dette skjer i strid med både norsk lov og FNs barnekonvensjon, som slår fast at barn skal holdes atskilt fra voksne, og at fengsling kun skal brukes som siste utvei. Likevel sitter barn i norske fengsler i uker og måneder under slike forhold, uten at barnets beste er vurdert.

Bruken av varetekt og isolasjon av barn og unge er særlig alvorlig. Norge har fått gjentatt internasjonal kritikk for dette. Tall viser at mer enn 50 barn under 18 år har blitt sittende i varetekt, og tallene stiger – mange av dem uten dom, skolegang og nødvendig helsehjelp. Dette er ikke rehabilitering, det er systemsvikt.

Kvinner i fengsel rammes hardt av manglende tilrettelegging. Vi ser stor bruk av isolasjon, vi ser stor grad av selvskading og også dessverre selvmord i våre fengsler. Sivilombudet har pekt på det mange ganger, og vi har et stort ansvar for å forbedre dette. Det skjer ikke fordi de ansatte i Kriminalomsorgen ikke gjør jobben sin. Tvert imot, de ansatte står i krevende situasjoner med for lav bemanning og for svake rammer. Når kapasiteten sprenges, rammes de mest sårbare hardest. Derfor er det i denne perioden avgjørende for SV at vi på rød-grønn side fortsetter å styrke Kriminalomsorgen. Bedre arbeidsforhold, høyere bemanning og mer fagkompetanse gir tryggere ansatte, mindre bruk av isolasjon og en langt bedre mulighet til alternative reaksjoner der det er riktig.

I kontrast prioriterer Fremskrittspartiet lengre tid i varetekt og mer fengsel uten å ta konsekvensene. Fremskrittspartiets politikk gjør et presset system enda hardere, og det bryter med grunnleggende rettigheter. Å låse folk inne er ingen varig løsning.

Et samfunn må måles på hvordan det behandler sine mest sårbare, og Norge må gjøre mer. Jeg håper Stortinget i kommende periode vil være med SV og ta en helhetlig gjennomgang av soningsforholdene i norske fengsler.

June Trengereid Gruer (A) []: Denne høsten har vi hørt politidistriktene fortelle åpent og brutalt om hvordan kriminelle nettverk nå har fått fotfeste i alle politidistriktene våre. Vi har sett barn ned i 13-års alderen bli lokket inn i kriminelle nettverk med løfter om penger, status, fellesskap og nærhet. Og i forrige uke hørte vi politimesteren i Oslo fortelle om hvor knallharde prioriteringer de er nødt til å gjøre hver eneste dag for å holde tritt med nettverkene.

Å beskytte innbyggerne våre mot kriminalitet er helt i kjernen av hva det betyr å gi trygghet i folks liv. Det krever et samfunn som både stiller opp og stiller krav. Derfor er det så viktig at vi gjennom dette budsjettforliket fortsetter å styrke politiet. Aldri før har det vært flere på jobb i politiet som sikrer vår trygghet.

Vi fortsetter å utvide hurtigspor for unge, slik at er man ung lovbryter i Vest, i Øst, i Oslo, i Agder og nå også i Sør-Øst og i Trøndelag politidistrikt, skal man få en rask reaksjon. Det skal ikke være slik at man skal lokkes dypere inn i kriminaliteten bare fordi man venter på en dom. Og vi fortsetter å styrke økonomien til kriminalomsorgen, for må ungdom sone, skal de ikke sone med voksne. Vi skal ha et samfunn som stiller opp med nok ansatte i fengslene våre.

Når vi skal stille krav og også stille opp, er det avgjørende at politiet og barnevernet har verktøy som fungerer, og som henger med i tiden. Jeg vil fremheve tre ting vi i Arbeiderpartiet mener må på plass: Vi må gjøre det ulovlig å rekruttere ungdom inn i kriminalitet. Vi må gjøre det mye lettere for politiet å fjerne klokker, jakker, biler og alle andre gjenstander som kan knyttes til kriminaliteten, for kriminalitet skal aldri lønne seg. Og vi må gi politiet rom til å få etterforske lenger, også når gjerningspersonen er barn eller ungdom.

Nettopp slik er vi et samfunn som både stiller opp og stiller krav. Ungdommene våre fortjener et samfunn som ser dem både før og etter at gjengene har gjort det det, og at de kan vite med sikkerhet at «verden var aldri helt forlatt / en stjerne skinner i natt».

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg har den svært blandede gleden av å lytte til debatten som pågår i dag, og jeg må si jeg blir litt skremt. Nå er ikke jeg lettskremt, men når jeg hører på SV og Høyer-Berntsens tilnærming til kriminalitet, høres det ut som man har sviktet totalt i forståelsen av hva vår oppgave er. Hva er statens oppgave? Hva hviler statens legitimitet på?

Det er særlig to ting. Det handler om å verne innbyggerne mot indre og ytre fiender. Det er den aller, aller viktigste oppgaven til en stat. Det er ikke sårbare kriminelle, som jeg oppfatter at SV er mest opptatt av. Det handler om å ha et forsvar som fungerer, som kan verne oss mot fremmede makter, og det handler om et politi og et rettsvesen som fungerer, for å håndtere indre fiender. Det er det vi snakker om. Når vi snakker om alvorlig kriminalitet, er det snakk om mennesker som opptrer som fiender mot samfunnet – mot enkeltmennesker.

Når man nevner disse sårbare kriminelle til SV, vil jeg minne om at noen av de eksemplene man i realiteten går inn i, er en ganske grov type kriminalitet – personer som nesten har fylt 18 år, og som begår langvarig, brutal voldtekt av enkeltpersoner og blir straffet med samfunnsstraff. Det finnes eksempler på det. Det viser hvor langt det har gått. Det viser at sosionomene har fått for mye makt i det norske rettsvesenet.

Derfor er det åpenbart at det som er nødvendig, er Fremskrittspartiets politikk. Det er å styrke politiet og sørge for grunnbemanning – ikke byråkrati, men folk på gaten og patruljer ute som kan skape trygghet. Det handler om å ha et politi som er til stede, og et politi som skaper trygghet.

Og så lytter jeg til denne regjeringen. Jeg skal være forsiktig med hvor langt jeg skal gå, men det kom altså svært sterk kritikk av regjeringen i forrige uke med hensyn til PST. Da er det en regjering som nå har styrt i snart fem år som ikke har sørget for at Norge har hatt tilstrekkelige ressurser til å kunne håndtere antiterror og kontraetterretning på en god måte. Det er ikke godt nok, og jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved om Stortinget er blitt forledet. Har man rett og slett ikke gitt den informasjonen Stortinget trenger for å sørge for at vi har en PST som er i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag?

Denne regjeringen har nå i snart fem år vist at de svikter totalt når det gjelder utenrikspolitikk.

Tom Staahle (FrP) []: Trygghet er en grunnleggende rettighet i samfunnet vårt. Når vi som stat ikke evner å beskytte innbyggerne våre, har vi som stat feilet i vår viktigste oppgave. Vi opplever en bekymringsfull utvikling med økende gjengkriminalitet, grov ungdomskriminalitet og stadig mer profesjonell og organisert kriminalitet.

Som representant fra Akershus og som oppvokst i Oslo er det nærliggende for meg å relatere dette innlegget til situasjonen her. Faktum er at vanlige mennesker der ute føler seg utrygge i eget nabolag. Det øverste ansvaret for å rydde opp i denne situasjonen ligger på regjeringen. Dessverre er det ikke noe som tyder på at denne regjeringen har tenkt å bruke verktøyene som må til. Det er skremmende, og det er uakseptabelt.

Når vi lar gjengmiljøer få fotfeste i deler av hovedstadsområdet, og når unge rekrutteres til kriminelle nettverk, ofte som løpegutter for eldre bakmenn, og de bærer våpen, omsetter narkotika og begår grov vold, ofte uten konsekvenser, da må vi tørre å ta tak i årsakene til denne ukulturen og hvem de faktisk er. Granatkasting i gatene, vold, ran, leiesoldatoppdrag, utpressing – listen er ikke uttømmende, og det er grenser for hva et demokratisk samfunn kan akseptere.

Tallene viser en økning i politiets egen trusselvurdering for 2025. Man kan lese at volden har blitt mer planlagt, mer alvorlig og mer instrumentell. Svenske kriminelle nettverk har høy volds- og fryktkapital. Unge gjerningspersoner kan utføre vold uten lokal tilknytning, ofte uten å kjenne offeret, og voldslovbrudd blant barn og unge under 18 år har økt.

For å løse et problem må man først erkjenne at vi har et problem. Og når alle tall underbygger at vi har dette problemet, må man bruke de virkemidlene som skal til for å løse utfordringen – ikke bare prate.

For Fremskrittspartiet er det åpenbart at politiet må styrkes betydelig, spesielt i Oslo og Akershus. Vi må ha mer operative politifolk ute i gatene. Det er der kriminaliteten skjer, og det er der kriminaliteten forebygges. Vi må ha tilstedeværelse, og vi må gi politiet virkemidlene til å gripe inn i kriminelle aktiviteter – hardt og kontant. Det må gis myndighet og mandat, slik at vi kan etterleve en nullvisjon.

For Fremskrittspartiet er det åpenbart at vi må slå hardere ned på gjengkriminalitet og organisert kriminalitet. Det må bety strengere straffer for grove og gjentatte lovbrudd. Det må brukes visitasjonsområder i utsatte områder og gis bedre muligheter for varetektsfengsling av farlige personer. Kriminelle skal ikke beskyttes av systemet; det er ofrene som skal ha den beskyttelsen.

Det er på tide å handle og iverksette. Det er på tide å slutte og prate. Det er på tide å handle, og det er på tide å rydde opp i gatene.

Stian Storbukås (FrP) []: Det var vel omtrent tre dager før statsbudsjettet ble vedtatt i denne sal, at Putin åpenlyst truet Europa med krig. Og i forrige uke var NATO-sjef Mark Rutte ute og sa at vi må forberede oss på krig.

Man skulle derfor tro at budsjettflertallet vedtok et budsjett som tok krig og beredskap på alvor, men nei. Riktignok følger man opp langtidsplanen for Forsvaret i henhold til Stortingets vedtak, men alle i dette rommet vet at den allerede er utdatert, gitt NATOs vedtak om 5 pst. av BNP til forsvar. Det å følge opp langtidsplanen er ikke noe å skryte av.

Ser man videre på den sivile beredskapen, flopper forslaget til statsbudsjett fullstendig. Her ligger det ikke en krone til styrking av Sivilforsvaret, som etter planen skal økes fra 8 000 til 12 000. Arbeidet med tilfluktsrom er knapt nevnt i budsjettforslaget, og kun i uforpliktende vendinger. Det er ikke mange ukene siden vi kunne se tilstanden til tilfluktsrommet på St. Hanshaugen på TV 2, med sopp, råte og mugg, og dette er nok bare toppen av isfjellet.

Det var også grunnen til at denne representanten stilte spørsmål til justisministeren om hva regjeringen vil gjøre for snarest å utbedre eksisterende tilfluktsrom. Det mest konkrete i det skriftlige svaret var at «[v]i vil i 2026 starte kartlegging av eksisterende infrastruktur som kan benyttes som tilfluktssteder» – starte kartlegging til neste år, virkelig. Det er mange ledende historikere og analytikere som mener at vi nå står i en sikkerhetspolitisk situasjon tilsvarende 1938–1939, fem på tolv eller ett på tolv, om man vil.

Med det vedtatte statsbudsjettet er det virkelig grunnlag for å stille spørsmål ved den kollektive visdommen i denne sal. Historien gjentar seg, heter det. Jeg konstaterer at når det gjelder forsvar og beredskap, lever budsjettflertallet stadig i 1930-tallets dårskap.

Farukh Qureshi (A) []: Trygghet er ikke noe vi kan ta for gitt. Den må bygges hver eneste dag, ikke gjennom illusjoner eller falske motsetninger, men gjennom det som faktisk virker. Både ord og handling er viktig.

Fremskrittspartiet snakker med store ord om politiet – i opposisjon. Selv om det etterlatte inntrykket ofte er at partiet aldri har vært med og styre, så har de faktisk det. Så hva var status sist da de styrte? La oss se tilbake, og jeg tillater meg å sitere bl.a. hva tillitsvalgte i politiet sa:

  • 2015: det mangler milliarder i norsk politi

  • 2016: trygghet og nærvær forsvinner

  • 2018: en provokasjon – om budsjettet

  • 2019: vi må henlegge saker der gjerningsmannen er kjent – og – for få politibetjenter, avstanden til publikum øker

Dette er en del av historien om Fremskrittspartiets vakt. På vår vakt har vi økt politiets budsjetter med 31 pst., bevilget over 3 mrd. kr til en historisk satsing mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet og utvidet opptaket ved Politihøgskolen med over 100 plasser. Det må bemerkes at Fremskrittspartiet kuttet fra over 700 plasser til 400 plasser på sin vakt.

Vi skal gjøre det enklere å inndra statussymboler fra kriminelle og gjøre det straffbart å rekruttere barn. Jeg må også her bemerke at dette ble utredet under en av Fremskrittspartiets justisministre, men det ble faktisk lagt i skuffen. Vi gjør noe med det.

Vi har fått på plass én-til-én-oppfølging av ungdommer og forsterket forebyggingen med både hurtigspor for unge lovbrytere og raskere reaksjon. Og vi styrker politiets budsjetter med nærmere 300 mill. kr for neste år. Dette er historien om vår vakt, og historieskrivningen fortsetter. Det samme gjør vårt arbeid for trygghet.

Det er lett å snakke i opposisjon uten å forholde seg til at budsjettene faktisk må gå i balanse. Fremskrittspartiets alternative budsjett har faktisk en mismatch, altså ikke inndekning. Det er ikke ansvarlig politikk.

Ansvar handler om å prioritere trygghet. Det gjør vi. Vi leverer handling. Trygghet er ikke et slagord, det er et ansvar. Og det ansvaret tar vi gjennom å satse på forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Begge deler må skje samtidig

Julie E. Stuestøl (MDG) []: Vi har sitert mange i dag, og jeg vil si som både Ole Brumm og Anne Grete Preus: «Det snør». Det snør visst ikke i Oslo i dag, og kanskje blir det ikke hvit jul i år for alle som ønsker det, for det har blitt mindre julesnø for mine barn og alle andre barn enn det var for meg.

Men det blir mer vær, og det er et politisk ansvar å dimensjonere beredskapen for de dagene når jorden inntas av «en himmelsk hær» som tvinger «hele byen i kne». I dette budsjettforliket styrkes også beredskapen for krisene som klimaendringene vil gi flere og mer av, på grunn av mer nedbør, temperaturskifter, flommer og skred som stenger veier og ødelegger infrastruktur.

Sivilforsvaret får i dette budsjettforliket et løft på 35 mill. kr, som betyr flere tjenestepliktige som kan stille opp for innbyggerne våre og samfunnet i alle typer kriser. Norge har enorme verdier i sivilsamfunnet og frivilligheten. De er limet i fellesskapet, de er helt avgjørende for velferdsstaten, og de er også avgjørende for samfunnets robusthet i møte med kriser. Et sterkt totalforsvar handler ikke bare om våpen og om soldater, det handler også om sivilsamfunn.

Jeg er stolt av at MDG og budsjettpartnerne våre i dette budsjettforliket styrker frivillighetens rolle innen beredskap. Vi øker tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenestene med 12,5 mill. kr, og vi etablerer tilskudd til mat- og omsorgsorganisasjoner på 4 mill. kr. MDG skulle gjerne også styrket mer, for å sikre trygge oppholdssteder i kriser, i samarbeid med lag og foreninger og kommuner, men for å avslutte der jeg startet: Ja takk til begge deler – en beredskap som sikrer oss både mot hybride trusler og mot klimatrusselen, for beredskap handler i stort om å forstå hva som faktisk truer samfunnet, og så gjøre noe med det.

Henrik Gottfries Kierulf (H) []: «Sterkt kritikkverdig» – det er konklusjonen i Riksrevisjonens rapport om ressursbruk og effektivitet i PST. PST er ikke godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde. Ressursene samsvarer ikke med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver, og regjeringen har sviktet i å tilføre ressurser og virkemidler til PST.

VG hadde nylig en artikkel om at politimesteren i landets hovedstad slår alarm og advarer innbyggere om at man risikerer at politiet ikke kommer hvis man blir utsatt for «hverdagskriminalitet». Årsaken er omfanget av kriminelle nettverk. Det er alarmerende, og det er vårt ansvar i denne salen å ta situasjonen på alvor og handle deretter.

Det er komplett ubegripelig at regjeringen og samarbeidspartiene ikke bruker alle virkemidler for å bekjempe trusselen som kriminaliteten representerer. Det som var et dårlig budsjettforslag, ble ikke stort bedre etter forhandlinger med fire andre partier på venstresiden. Behovene er skrikende, men budsjettenigheten endte med omtrent 70 mill. kr mer, smurt tynt utover i politiet. Ikke engang hurtigspor for unge kriminelle i alle landets politidistrikter har de rød-grønne greid å komme opp med. Derimot har man prioritert 14 fysiske passkontorer framfor mer fleksible og billigere passbusser. Ikke et vondt ord om passkontorer, men når granater sprenges i Oslos gater, er det et eksempel på en underlig prioritering.

Heller ikke Arbeiderpartiets brosjyre, plan for Norge, vil gjøre kriminelle nevneverdig bekymret. Kuler fra banditter kan ikke møtes med kulepunkter i en brosjyre.

Det framstår som om flertallet drømmer om en trygg jul slik mange drømmer om en hvit jul. Det holder ikke. Vi skal ha trygghet i hverdagen, beskytte folks rettigheter og sikre at de som bryter loven, får sin rettmessige straff.

Høyre er tydelig og tar situasjonen på alvor. Derfor er en av hovedsatsingene i vårt alternative budsjett å prioritere 500 flere politifolk. Vi øker også opptaket til Politihøgskolen med flere plasser. Det er viktig for å kunne utdanne og ansette flere framover. Dette gjør vi fordi noe av det aller viktigste nå er mer synlig og operativt politi i gatene for å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet.

Mahmoud Farahmand (H) []: Det er litt spesielt å sitte i salen og høre på innleggene fra representantene som tilhører regjeringspartiet. Man skulle nesten tro at representantene var i opposisjon når de siterer fra trusselvurderinger og forteller hvor viktig satsingen på politiet er, når man vet at det i realiteten ikke satses på politiet i tilstrekkelig grad. Det var en annen representant som siterte Politiets Fellesforbund. Politiets Fellesforbund sier følgende om årets budsjett – la oss fokusere på det: en stor skuffelse – det er ingen satsing på politiet.

Jeg tror ikke det er mangel på vilje eller ønske om å satse på politiet, men jeg tror faktisk ikke man forstår og klarer å ta innover seg alvoret i samfunnet vårt. Vi kan altså ikke forvente at vi får lavere kriminalitet dersom ikke politiet styrkes. Jeg er enig med flere av justisministerens innlegg: Vi må tenke helhetlig, vi må tenke på straffesakskjeden. Det er jeg helt enig i, men da må denne også styrkes. Det hjelper ikke å arrestere folk på gaten hvis de står i kø både i domstolene og for å sone.

Det har vært veldig mye snakk her om hvordan økonomiske forskjeller bidrar til kriminalitet. Flere har vært inne på det. Høyre styrker i sitt budsjett kommunene med 4 mrd. kr. Det gir kommunene kapasitet og mulighet til å gi folk bedre liv. Det styrker også beredskapsarbeidet i kommunene. I tillegg setter vi av penger til et sommerjobbprosjekt for ungdommer. Det vil bidra til å redusere rekrutteringen til kriminelle miljøer. Vi setter av 225 mill. kr til barnevernet i Oslo, der problemene rundt unge kriminelle er aller størst. Det vil også være forebyggende.

Enkelte har vært inne på antallet studenter på Politihøgskolen for noen år siden. For å si det sånn: I 2016 var det 720 studenter på Politihøgskolen, i 2018 var det 550, og senere ble antallet tatt ned. Det var en grunn til at det ble tatt ned: To per tusen ble innfridd – altså målet om to politifolk per tusen innbyggere. Da var det ikke noen vits i å utdanne politistudenter til arbeidsledighet. Det er bra at regjeringen har økt antallet studieplasser, men i dag er det faktisk færre enn det var i 2018, la oss være klar over det. De menneskene vi utdanner, skal ha en jobb å gå til, det er helt avgjørende.

Helt avslutningsvis vil jeg takke alle som jobber på justisfeltet: politifolkene våre, fengselsbetjentene våre, tollerne våre – de jobber i finansfeltet, riktig nok, men alle som er på vakt nå og i romjulen, for at vi skal være tryggere. Takk for deres innsats.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg forsto justisministeren dit hen i replikkordskiftet at hun mente vi kanskje trengte en form for parterapi fordi vi ikke forstår hverandre. Nå har ikke jeg noen ambisjoner om et langvarig forhold til justisministeren, men det kunne i hvert fall blitt en artig episode i NRKs Parterapi.

Men det har vært en interessant debatt å følge. Det er tydelige skillelinjer mellom de forskjellige partiene, og det skal det være. Når Arbeiderpartiet gjentatte ganger er oppe og kritiserer FrPs innsats i regjering, glemmer man noe vesentlig: Hva som skjedde for ti år siden, er ikke så interessant for det som skjer ute i gatene nå. Men det er riktig at FrP har styrt, og i den perioden økte vi antallet politifolk med 2 552 årsverk. I denne perioden hvor Arbeiderpartiet har styrt, har antallet politiårsverk gått ned med 150. Det er en vesensforskjell mellom hva man ønsker å satse på. Vi nådde våre mål, regjeringen har ingen mål om å øke politibemanningen. Og når man fra Arbeiderpartiets side snakker om at det er forskjell på retorikk og politikk som gir trygghet, må vi minne om at det ikke har blitt tryggere. Kriminaliteten har økt, trusselsituasjonen har økt, alt har blitt verre. Man kan ikke skylde direkte på regjeringen for det, men man kan skylde på regjeringen for at man ikke stiller opp med nødvendige midler selv om alle alarmklokker ringer.

Straff og straffenivå for ungdom har vært viktig i denne debatten. Det er ingen som mener at straff er løsningen på alt, men det er en viktig del av det. Jeg synes det er litt skremmende når vi får utsagn som går på å slippe fangene fri, og de kriminelle omtales som «de mest sårbare». La oss slå fast at det er ofrene for de kriminelle handlingene som er de sårbare, ikke de kriminelle. Nå må vi slutte å fokusere så mye på å beskytte de kriminelle mot straff, og så må vi begynne å satse på å beskytte samfunnet mot kriminalitet.

Jeg registrerte at MDG var bekymret for at det ikke snør ute. Men det snør i Oslo – dessverre i form av kokain og andre rusmidler, som har økt kraftig de siste årene. Dette er en av inntektskildene til de kriminelle nettverkene, og flertallet i denne salen har lagt til rette for en økt bruk av dette, ufarliggjort det og vært med på å gå i retning av mer legalisering. Dette er ikke måten å løse problemene vi står overfor. Nå er det på tide at vi begynner å stramme inn på alle områder, sånn at vi kan få kontroll.

Henrik Gottfries Kierulf (H) []: En av Høyres klare prioriteringer er flere politifolk ute i gatene for å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet. Men en betydelig satsing på politi for å forfølge kriminelle handlinger er ikke nok alene. For Høyre er derfor helhet og sammenheng i straffesakskjeden veldig viktig. Tusenvis av saker ligger hos politi og påtalemyndighet og venter på behandling. At saker ikke følges opp og får en avgjørelse, rammer folks rettsfølelse. Det er en stor belastning for dem som er utsatt for kriminalitet, og også for dem som har begått kriminelle handlinger. Derfor må kapasiteten hos politi og påtalemyndigheten styrkes med flere påtalejurister, slik at at saker faktisk blir behandlet.

Justiskomiteen besøkte i går Oslo tingrett og fikk høre om det gode arbeidet som gjøres, men samtidig at man er under ganske hardt press både på tid og ressurser. Domstolene, selve fundamentet i vår rettsstat, må styrkes gjennom både digitalisering og dommerfullmektigordningen.

Kriminalomsorgen, som ivaretar ulike preventive hensyn, er helt sentral. Samtidig skal straffereaksjoner ha en rehabiliterende effekt. Derfor trengs det flere ansatte i norske fengsler, og derfor prioriterer Høyre også flere ansatte i kriminalomsorgen. Det er gjennom å satse på alle ledd i straffesakskjeden vi får den samlede kraften til å bekjempe det nye alvorlige kriminalitetsbildet som vi står overfor.

Til slutt: Takk til alle dere som går på jobb hver dag for at vi alle kan føle oss trygge gjennom høytiden.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Budsjettet innen justis- og beredskapsfeltet bærer preg av for lite ressurser som kommer for sent. FrPs budsjett medfører 1 000 flere politifolk enn Arbeiderpartiets budsjett. I debatten påstås det at dette skyldes at FrP tok ned inntaket til Politihøgskolen da FrP satt i regjering. Nå er jeg ganske ny på Stortinget og har åpenbart fått utdelt en annen kalkulator. Grunnutdanningen for politifolk er tre år. FrP gikk ut av regjering i januar 2020. Det er snart seks år siden. Arbeiderpartiet har derimot sittet i regjering i over fire år. Likevel skylder altså Arbeiderpartiet på andre når egen politikk ikke fungerer.

Med en høyskole er ikke studentene pålagt å bli ansatt innen politiet. Politiet er en av flere arbeidsgivere som utdannede politihøyskolestudenter kan velge. Det krever at det finnes en ledig jobb. For å få flere politifolk til å forebygge og bekjempe hverdagskriminalitet må det være en vilje til å bemanne opp når det er behov. Min kalkulator viser at FrP gir 37 mill. kr mer til Politihøgskolen. Derfor er det forunderlig at det i enkelte innlegg fra denne talerstolen kommer kritikk mot FrP. Grunnen til det får være usagt. FrP mener iallfall at vi må satse på trygghet og sikkerhet.

I likhet med Høyres representant før meg vil jeg takke for jobben som gjøres for å trygge innbyggerne i Norge, og ønske en riktig god jul til dem som arbeider for trygghet og sikkerhet i jula.

Even H. Eriksen (A) []: La meg få takke representantene i salen og særlig medlemmene i justiskomiteen for en god og respektfull debatt. Jeg regner med at presidenten har skjønt at vi har det konstitusjonelle ansvaret for rammeområde 13 – og julesanger. (Munterhet i salen)

La meg starte med det vi er enige om i denne salen: Justissektoren skal styrkes. I sum har samtlige partier lagt inn mer penger til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og totalberedskap sammenlignet med statsbudsjettet for inneværende år. Det er viktig at Stortinget har samme situasjonsforståelse hvis vi skal klare å ta tak i de utfordringene som vi står overfor.

Barne- og ungdomskriminaliteten har økt siden 2015. Kripos anslår at rundt 70 kriminelle nettverk har etablert seg i våre politidistrikter og kynisk utnytter barn og unge til å bedrive kriminalitet på vegne av seg selv.

La meg på vegne av Arbeiderpartiet være krystallklar: Den utviklingen og den situasjonen vi står i, er fullstendig uakseptabel. Derfor tar regjeringen grep. For femte år på rad styrker vi politibudsjettene. Det økte økonomiske handlingsrommet for neste år blir på rundt en halv milliard kroner, og det uten ABE-kutt. Vi gir ikke med en hand og tar med den andre, vi gir med begge hender, for ressurser er én ting, verktøy er også viktig. Der er jeg stolt av at vi har en regjering og en statsråd som er handlekraftig.

La meg nevne noen tiltak:

  • hurtigspor i domstoler – raske og innholdsrike reaksjoner er viktig, og fra og med neste år prater vi om Oslo, Agder, Øst, Vest, Sør-Øst og Trøndelag politidistrikter

  • dobling av strafferammen ved bæring av våpen på offentlig sted – våpen hører ikke hjemme i våre gater

  • økt informasjonsdeling mellom våre etater, ansatte som jobber med barn og unge – å prate mer i lag er forebygging i praksis

  • økt tidsramme for varetektsfengsling og innbringelse av mindreårige er noe politiet har ønsket seg, og som vi er positive til å jobbe fram

  • selvstendig inndragning

Det siste er et virkemiddel som politiet har ønsket seg over lang tid, og som politikere fra ulike partier har pratet mye om – pratet. Vi handler. Lovproposisjonen er fremmet, og Arbeiderpartiet skal jobbe fram den saken.

Til slutt noen veldig korte kommentarer til representantene Engen-Helgheim og Amundsen. Engen-Helgheim først: Det jobber flere i politietaten i dag enn da Fremskrittspartiet hadde justisministeren. Statistikker er tilgjengelige på politiet.no og oppdateres hver måned.

Så Amundsen. Jeg må minne om at han faktisk selv har vært justisminister, og i hans tid som statsråd lå det på hans bord ønsker fra PST om hjemler, som ikke var fulgt opp. Enkeltrepresentanter må gjerne gjøre som julenissen, som er en «hissigpropp» og «gjør et hopp». Arbeiderpartiet har tenkt å gjøre som Preus, sørge for at «bylarmen forsvinner».

Jeg ønsker å takke for en god debatt og ønsker alle en god jul.

Erlend Larsen (H) []: Dette blir en passende overgang mellom justissektoren og samferdselssektoren, da innlegget for så vidt har tematikk fra begge.

Det ble i dag kjent at Justis- og beredskapsdepartementet oppretter et nasjonalt kompetansesenter mot ulovlig droneflyging i politiet. Det er bra og nødvendig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i.

Droner har utgjort en stor trussel og har gjort et stort inngrep i vår trygghet siden den storstilte russiske invasjonen i februar 2022. Da ble det registrert droneaktivitet ved en rekke av våre skjermingsverdige objekter, i tillegg til at det ble gjort observasjoner ved våre olje- og gassinstallasjoner. Siden har det vært en rekke droneobservasjoner rundt flere av våre flyplasser. Mange av observasjonene har ikke blitt verifisert fordi vi ennå ikke har noe nasjonalt dronedeteksjonssenter i Norge. At Avinor har valgt en løsning med sensorer som kun registrerer droner produsert fra den kinesiske fabrikanten DJI, er også med på å skape usikkerhet rundt observasjonene.

Et kompetansesenter i politiet er vel og bra. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter som samler sensordata fra etater som Avinor, Politiet, NSM, Forsvaret og sivile bedrifter, er særdeles viktig.

Den usikkerheten vi har sett rundt uautorisert droneflyging, viser at vi mangler et helhetlig situasjonsbilde. Når myndighetene ikke kan konkludere med om det har blitt gjennomført uautorisert droneflyging, viser det alvorlige mangler i måten landet vårt er organisert på. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter kan avhjelpe dette i betydelig grad. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter må gis mulighet til å fjernstyre og nøytralisere droner.

Det er kostbart å etablere et nasjonalt dronedeteksjonssenter, men det er også svært kostbart når fly må holdes på bakken eller må sendes til alternativ flyplass på grunn av usikkerheten. Dette handler også om befolkningens behov for å føle trygghet og statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Jeg viser til representantforslaget som noen av oss i Høyre står bak. Det bør få en samlet oppslutning, for tiden er absolutt overmoden for å få et nasjonalt dronedeteksjonssenter.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil sakene nr. 2 og 3 verta behandla under eitt.

Votering, se voteringskapittel