Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:01:31] (komiteens leder): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet, og jeg regner med at i denne debatten vil de respektive partier snakke for egen politikk.

Vi står i en svært alvorlig situasjon som jeg tror de fleste ikke fullt ut er klar over, og som iallfall denne regjeringen ikke er klar over. For noen uker siden rykket justisministeren ut i Aftenposten og angrep FrP for at vi ikke forstår kriminalitetsbildet. Dette gjorde hun bl.a. fordi FrP ønsker seg et mål om flere politifolk per innbygger. Rett etter rykket politimesteren i Oslo ut og sa bl.a. at politiet ikke har de ressursene de trenger for å løse samfunnsoppdraget sitt, og at de trenger flere politifolk. Denne uken var Politiets Fellesforbund og enda flere politimestere ute med et lignende budskap.

Det er ikke slik at internett har tatt over for mer tradisjonell kriminalitet, og at vi derfor ikke trenger flere politifolk, eller at rekrutteringen har flyttet seg til nett. Det som har skjedd, er at vi har fått mer av alt det vi hadde fra før, pluss nye elementer. Kriminaliteten har gått opp, og politiets arbeidsmengde har også gått opp, mens antall politifolk under denne regjeringen har gått ned. Det er dagens regjering som ikke forstår kriminalitetsbildet.

Landene rundt oss har strammet kraftig inn på både politikk og straff og fått flere politifolk. Sverige advarer oss mot å gjøre de samme feilene som de gjorde, og det beste vi kan gjøre, er å lytte til dem. Dersom ikke Norge raskt kommer med en massiv satsing hvor vi strammer inn på alt fra innvandring til straffenivå og satser massivt på flere politifolk, vil Norge bli minste motstands vei for kriminelle.

Regjeringen gir stadig inntrykk av at de skal stramme inn, men tiltakene står ikke i stil med de utfordringene vi står overfor, og kriseforståelsen er på ingen måte til stede. Ett eksempel på dette er situasjonen i PST, som akkurat har blitt avdekket av Riksrevisjonen. Dette handler om nasjonens sikkerhet, og regjeringen har gang på gang avfeid kritikk med at de har styrket politiet og PST, men problemet er gjennomgående at styrkingen ikke står i forhold til den vesentlig forverrede situasjonen vi står i.

På mandag var FrPs justispolitikere på besøk ved ungdomsenheten ved Agder fengsel. Der møtte vi dyktige ansatte som hver dag gjør en forskjell. Jeg tror det er få i denne sal som klarer å sette seg inn i den situasjonen de ansatte står i. Tidligere i høst kom en rapport fra Sivilombudet med skarp kritikk mot ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel. Justisministeren var raskt ute og kalte beskrivelsene i rapporten uakseptable. Senere er vi blitt kjent med at episodene ved Bjørgvin fengsel trolig i stor grad handler om én enkelt multikriminell voksen asylsøker som har løyet på alderen da han søkte asyl og blitt behandlet som et barn, selv om han er voksen. Vedkommende har en lang rekke saker med vold og trusler mot fengselsansatte mot seg, og jeg synes justisministeren burde ha vist forståelse for den vanskelige situasjonen politikere har satt de fengselsansatte i, heller enn å kritisere.

I går besøkte justiskomiteen Oslo tingrett. Der fikk vi innsikt i hvordan mindreårige håndteres i norsk rett, og hvordan man kan slippe unna med svært milde straffer etter å ha begått gjentagende alvorlig kriminalitet. De overbeskyttende reglene vi har for å skåne ungdom, virker dessverre flere ganger mot sin hensikt. For eksempel er det ikke skånsomt mot ungdom at vi bare kan varetektsfengsle dem for to uker av gangen, og ikke fire. De slår seg ikke til ro og er ikke mottagelig for hjelp når de tror de skal sitte der i kort tid.

Vi har altfor lenge lyttet til gode intensjoner uten faglig grunnlag, og det har gått galt. Det er faktisk noen ungdommer som har det bedre i et veldrevet norsk ungdomsfengsel enn i sitt eget kriminelle miljø.

Det er et faktum at ungdomskriminaliteten har snudd fra å gå nedover til å gå oppover, etter at vi la om til mildere straffer for ungdom i 2014. Det samme skjedde i Sverige, men på et tidligere tidspunkt. Vi skal behandle ungdom på en god måte, også de som begår kriminalitet, men vi må ikke gjøre samfunnet eller ungdommen en bjørnetjeneste.

Det er alvor nå, og jeg håper det alvoret sakte siger inn i hele denne salen, og at vi får et taktskifte i norsk kriminalpolitikk.

Even H. Eriksen (A) [10:16:34]: Nå er det jul igjen. Nå er det jul igjen, og det betyr budsjettbehandling, også for rammeområde 13 i justiskomiteen på Stortinget.

Bakteppet er alvorlig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er krevende, og kriminaliteten er i endring. Vi ser mer organisert kriminalitet, grovere vold – og en bekymringsfull utvikling der barn og unge trekkes inn i kriminelle miljøer. Dette skaper uro og utrygghet, enten man bor i byer, over skog og hei eller i stille grender.

Alle har rett til å føle seg trygge i hverdagen. Det er et grunnleggende ansvar for fellesskapet – og for oss som myndigheter. Det er vår viktigste oppgave.

Arbeiderpartiet gikk til valg – og vant det – på trygghet for framtida. I justispolitikken handler det om frihet fra kriminalitet, et sterkt rettsvern og et samfunn der vi slår hardt ned på gjengene, men også forebygger før kriminalitet skjer.

Etter åtte år med ustabil styring av justissektoren med FrP ved bordet har Arbeiderparti-regjeringen prioritert å bygge kapasitet, kompetanse og sammenheng i hele straffesakskjeden. Det ser vi med tydelighet med det statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG er enige om.

Politiet er spydspissen i kampen mot kriminaliteten. Derfor er politiet prioritert år etter år i våre statsbudsjetter. Siden 2021 er politiets budsjetter styrket med 6,5 mrd. kr, eller 31 pst., og for neste år foreslår vi ytterligere løft som samlet gir politiet et økt handlingsrom på nær en halv milliard kroner. Det betyr flere ansatte, bedre etterforskning og sterkere innsats mot økonomisk kriminalitet og narkotika.

I jula synger vi «Deilig er jorden», men jorden blir ikke veldig deilig hvis kriminelle nettverk får operere fritt. Det er her den målrettede satsingen mot kriminelle nettverk på 600 mill. kr kommer inn, noe som selvsagt er videreført i neste års statsbudsjett. Resultatene ser vi. Politiet følger kriminelle nettverk tettere enn før, slår hardere ned på bakmennene og inndrar mer av kriminalitetsprofitten. Når vi tar pengene, tar vi også drivkraften bak mye av den kriminaliteten som skjer.

I går besøkte justiskomiteen Oslo tingrett. Dommerne der fortalte oss at ungdom ofte har vært i den kriminelle løpebanen fra tidlig alder. Derfor bygger vi i Arbeiderpartiet justispolitikken vår langs to spor: straff og målrettet, tverrfaglig forebygging.

Når unge begår alvorlig kriminalitet, må reaksjonen komme raskt. Derfor har vi etablert hurtigspor for straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Med dette budsjettet utvides ordningen til flere politidistrikter, og vi er på god vei til å kunne levere på et viktig valgkampløfte fra Arbeiderpartiet: innføring av hurtigspor i hele landet. Raske reaksjoner virker.

Når politiet styrkes, må også straffesakskjeden henge med. Derfor styrker vi domstolene og investerer i digitalisering og bygningsmasse, og derfor styrker vi kriminalomsorgen, slik at straffegjennomføringen virker og bidrar til mindre tilbakefall.

Røde varsellamper og bjelleklang, bjelleklang over skog og hei kan bety at det er behov for å ta grep. Det gjør Arbeiderpartiet. I en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon styrkes også Politiets sikkerhetstjeneste, totalberedskapen og det sivile samfunnets motstandskraft. Dette er ansvarlige prioriteringer i en urolig tid.

Jeg er glad for å kunne slå fast at vi har prioritert justissektoren i dette statsbudsjettet også, i likhet med tidligere år. Jul handler om trygghet, fellesskap og å ta ansvar. Det samme gjør Arbeiderpartiets justispolitikk.

Med dette budsjettet tar vi nye, konkrete steg i riktig retning. Vi slår ned på gjengene, vi beskytter barna, og vi bygger trygghet for framtiden.

Det hjelper ikke å gjøre som julenissen og true med sin store skje, og si til de kriminelle: «Nei, bare se og kom av sted.» Det trengs også tiltak, og Arbeiderparti leverer, i godt samarbeid med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG.

Mahmoud Farahmand (H) [10:32:21]:

«Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,

og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre.»

Og da er det faktisk tid for førjulsperiodens høydepunkt, nemlig budsjettdebatten i justiskomiteen.

«Vi klapper i hendene

Vi synger og vi ler

Så glad er vi» for å kunne påbegynne denne debatten.

Fra julemoro til alvor: Statens viktigste oppgave er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det er grunnpilaren i vårt samfunn: uten trygghet, ingen frihet til å skape verdier – uten sikkerhet, ingen tillit til institusjonene samfunnet er tuftet på og avhengig av, og ingen tillit blant borgerne.

I dag står vi overfor en av de mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonene vi har stått oppe i. Tryggheten er under press, og regjeringen, som gikk til valg for en trygg framtid, ser ikke ut til å ta inn over seg det nødvendige ansvaret. Med regjeringens budsjett vil det ikke bli en «glade jul, hellige jul», og englene som daler ned i skjul, gjør det for å gjemme seg for kriminelle bander.

Truslene mot Norge har som sagt aldri vært høyere. Vi opplever et vedvarende høyt trusselnivå fra nasjonalstater som Russland, Kina og Iran og deres stedfortredere, som i våre nærområder ikler seg drakten til kriminelle bander.

Kriminalitetsbildet blir stadig mer alvorlig og komplekst. Kriminelle nettverk, digitale rekrutteringsplattformer og sikkerhetspolitiske trusler krever et samfunn som er godt rustet til å møte disse utfordringene. Sentralt i dette samfunnet og denne innsatsen står politiet vårt. Politiet har en sentral rolle i å bekjempe kriminalitet, men også i beredskapen. Alle ondsinnede hendelser i dette landet inntil krig inntreffer, er politiets ansvar. Forsvaret kommer kun inn ved anmodning fra politiet; det må vi aldri glemme.

I dag har vi færre politifolk i distriktene våre enn i 2021. Politidistriktene må nedprioritere nødvendig og viktig forebyggende arbeid fordi de mangler ressurser, og dette i en tid der ungdomskriminaliteten skyter fart.

En av Høyres største bekymringer er nettopp denne gruppen unge lovbrytere som står for en betydelig del av kriminaliteten. Det er en svært grov og alvorlig kriminalitet. De blir yngre, mer voldelige og lettere å rekruttere. Vi har advart mot denne utviklingen i årevis, og vi har fremmet konkrete løsninger for å bøte på den: hurtigdomstoler for ungdommer, hurtigspor for fengsling og én-til-én-oppfølging av ungdom i risikosonen. I vårt alternative budsjett prioriterer vi bl.a. hurtigdomstoler til alle landets distrikter og regioner. Det er helt avgjørende da unge lovbrytere trenger raske og tilpassede straffereaksjoner. Det må være kort tid fra man blir arrestert for noe og domfelt til straff inntreffer.

Et liberalt demokrati bygger på en sterk rettsstat. Vi trenger uavhengige, effektive domstoler med moderne, digitale løsninger som kan tilgjengeliggjøre domstolene for allmenheten. Straffen må ikke bare være straff – der tror jeg veldig mange av oss er ganske enige – den må være rehabilitering. Vi trenger flere ansatte i fengslene og midler til tiltak som fører folk tilbake på en lovlydig vei. Et besøk ved Trondheim fengsel viste nettopp hvordan tilstanden er, og behovene der ute for å kunne gi folk nødvendig rehabilitering.

I dette budsjettet har vi i Høyre prioritert helheten. Uten et velfungerende påtaleledd, domstoler som er riktig ressurssatt, og en kriminalomsorg som har kapasitet, vil det ikke hjelpe om politiet fjerner alle kriminelle fra våre gater. Det som skjer da, er at de blir stående i enten domstolskø eller soningskø. Det vil ikke endre kriminaliteten i landet vårt i det hele tatt.

Vi har prioritert forebygging som forandringshusene og exitprogrammet deres. Vi har prioritert politi, tolletat, påtale, domstolene og kriminalomsorgen, for det er som sagt en helhetlig tilnærming som vil gi effekt.

Regjeringens budsjett viser at regjeringen dessverre ikke tar utviklingen på alvor, og at de ikke ser ut til å ville snu den negative utviklingen i sektoren. Jeg hadde håpet at man faktisk kunne bli enig om at politiet må styrkes, og at beredskapen må styrkes, og at vi faktisk må gå inn og bekjempe den alvorlige kriminaliteten vi ser.

Trygghet er ingen gave. Det er en oppgave som må prioriteres og tas på alvor. Avslutningsvis vil jeg sitere den store tenkeren, filosofen og sangeren Mariah Carey: «All I Want for Christmas» er et ansvarlig budsjett som faktisk prioriterer trygghet og sikkerhet. God jul!

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [10:46:11]: Da jeg var jusstudent, var rettshistorie et av fagene som gjorde aller sterkest inntrykk på meg. Det var ikke fordi det handlet om gamle lover og årstall, men fordi rettshistorien viser hvordan demokratiet og rettssikkerheten i Norge er blitt til. Den forteller historien om en gradvis maktforskyvning fra kongemakt og vilkårlighet til folkestyre, likebehandling og lovbundne myndigheter.

Allerede med Magnus Lagabøtes landslov i 1274 ble et grunnleggende prinsipp slått fast: Loven skal gjelde for alle. Det var radikalt for sin tid, og gjennom århundrene har retten utviklet seg fra å være et redskap for makthaverne til gradvis å bli et vern for oss, individet. Rettssikkerheten her i landet har i takt med demokratiet vokst til dagens rettsstat, hvor staten ikke bare skal avstå fra overgrep, men har et ansvar for å sikre reell rettssikkerhet for alle – akkurat slik jeg utfordret Høyre på litt tidligere.

Som jusstudent var jeg også med på å etablere og drive rettshjelpstiltak. Jeg har møtt enormt mange mennesker som trengte juridisk hjelp. Min erfaring er klar: Altfor mange i Norge får i dag ikke den rettshjelpen de har behov for.

Budsjettenigheten som SV er en del av, er et veldig godt utgangspunkt, men SV vil mer. Vi vil bruke denne perioden til å gjøre rettshjelp tilgjengelig for flere, etablere en førstelinjetjeneste, styrke kriminalomsorgen, og ha særlig fokus på kvinner, barn, psykisk helsehjelp, Rosa kompetanse og et tilgjengelig politi i hele landet, rigget for å forebygge, avdekke og stanse kriminaliteten.

Rettssikkerhet skal ikke være et privilegium, men det er en rettighet. SV prioriterer rettssikkerhet og tilgjengelig rettshjelp rett og slett fordi rettsstaten ikke fungerer når de mest sårbare står alene mot systemet. Da regjeringen i sitt opprinnelige budsjettforslag kuttet i rettshjelpstiltakene, rammet det nettopp disse menneskene. Jussbuss, Rettssenteret, NOAS, JURK og Gatejuristen mfl. er helt avgjørende for at folk faktisk får tilgang til rettigheter. Derfor har SV kjempet for å reversere disse kuttene. Vi vil bygge en sterk førstelinjetjeneste i hele landet, for vi vet at juridisk hjelp forebygger konflikter og hindrer at mennesker faller utenfor.

Kvinner i fengsel har ofte en bakgrunn med vold, omsorgsansvar, rus og psykiske helseutfordringer. Likevel har de i årevis hatt dårligere soningsforhold enn menn, med mer isolasjon, færre tilbud og større avstand til familie. Da Norges største kvinnefengsel, Bredtveit, måtte stenge på grunn av uforsvarlige forhold, var det et alvorlig varsku. Etter Sivilombudets besøk i 2023 ble det varslet om kritiske og livstruende forhold. Rapporten dokumenterte uholdbare soningsforhold.

SV vil i denne perioden prioritere kvinner i kriminalomsorgen fordi deres situasjon har konsekvenser både for dem selv, for barna deres og for muligheten til rehabilitering. SV vil kreve en gjennomgang av soningsforholdene i norske fengsler, hvor vi prioriterer kvinner, fordi verdige soningsforhold og helsehjelp er avgjørende for rehabilitering. Psykisk syke i norske fengsler må få den helsehjelpen de trenger, ikke bare bli låst inne.

Barn og unge i fengsel er et annet kritisk punkt. Vi har sett ungdom isolert i sikkerhetsceller, alene og nakne på betonggulv. Dette er ikke statistikk; dette er barn. Isolasjon kan gi alvorlige helseskader og øker risikoen for selvmord og selvskading. SV vil prioritere barn og unge i kriminalomsorgen, for ingen barn skal sone under forhold som bryter barnekonvensjonen og ødelegger framtiden deres.

Rosa kompetanse er ikke pynt; den er livsviktig. Skeive innsatte møter diskriminering bak murene. Derfor vil SV prioritere Rosa kompetanse og generell faglig styrking, sammen med et sterkt politi og sammen med nærvær, profesjonalitet og tillit. Det er helt avgjørende i hele landet. Alt henger sammen.

Jeg takker presidenten for at vi får lov til å sitte i denne salen i dag og ha denne debatten om vår rettssikkerhet.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [10:57:07]: Deilig er jorden er egentlig en protestsalme mot krig, som ble skrevet i 1850. Den handlet om Schleswig-Holstein-krigen og et håp om fred.

La meg følge opp den tråden: Når vi i dag skal debattere statsbudsjettet for justissektoren for 2026, skjer det for fjerde gang med et dystert bakteppe. Krigen i Ukraina, hybride trusler og krenkelser av luftrom både her hjemme og i Europa er en stadig påminnelse om at verden fortsatt er urolig, og at vi ikke kan ta friheten for gitt.

Det er mer enn noen gang avgjørende at vi gjennom statsbudsjettet setter sivil sektor i stand til å forebygge, avdekke og håndtere trusler og risiko. Som understreket i totalberedskapsmeldingen, må vi også i større grad enn tidligere ta høyde for at sivil sektor må understøtte Forsvaret. Det er samfunnets totale motstandskraft som måles i krise og krig. Det ser vi daglig i Ukraina.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss krever økt beredskap og økt sivil motstandskraft. Det er summen av små og store tiltak som danner beredskapen i landet vårt. Totalberedskapsmeldingen må følges opp, og vi trenger å se trygghet i en større sammenheng. For Senterpartiet var det dessverre derfor noe overraskende at regjeringens budsjettforslag ikke inneholdt den nødvendige styrkingen av totalberedskapen.

Senterpartiet ønsker å styrke beredskapen på tvers av politiske områder i hele Norge. Derfor var det viktig for oss å reversere Arbeiderpartiets foreslåtte kutt i sykepleierutdanning og matberedskapen i nord, styrke Sivilforsvaret og prioritere inn økt støtte til de frivillige beredskapsorganisasjonene. Det er totalberedskap.

En av de viktigste brikkene i vår beredskap er at det bor folk i hele landet. Som gammel etterretningsoffiser vil jeg si det kanskje er den viktigste faktoren. Å ha øyne, ører og motstandskraft i nesten hver en fjord og dal i dette landet er beredskap. Det er viktig at Norge sikrer dette fortrinnet. Sentralisering fører til en svekket beredskap for nasjonen vår. Jeg har selv vært med på deployeringer med Forsvaret til både områder som er tett befolket, og områder som ikke er det. Det er to helt forskjellige settinger. Disse øynene og ørene til lokalbefolkningen er gull verdt.

Tillit og en godt fungerende rettsstat er grunnleggende i et demokrati. Det er heldigvis fortsatt høy tillit til rettsstaten i vårt samfunn. Likevel har vi sett at den er under press, og det må vi ta på alvor.

Kriminalitetsbekjempelse og beredskap må starte lokalt. Hvorfor blir folk kriminelle? Jeg tror særdeles få – eller ingen – ønsker å bli eller være kriminell. Samtidig går folk veier som fører til kriminalitet. Senterpartiet er opptatt av tidlig innsats og forebygging gjennom lokal tilstedeværelse. Jeg vil også påpeke at innsatsen mot kriminalitet må rettes mot årsakene og faktorene som går igjen. Derfor er jeg fornøyd med at budsjettenigheten peker i retning av økt fokus mot narkotika gjennom styrking av både politiet og tollvesenet. Narkotika er gjennomgående en faktor i politiets beskrivelse av kriminelle miljøer, især ungdomskriminalitet. Derfor må vi slå hardt ned på narkotika.

Kriminalitet skjer i hele landet. Om politiet trekker seg ut gjennom sentralisering, skaper man et større rom for kriminelle miljøer. Man kan mene hva man vil om det, men det er et faktum. Senterpartiet mener også man i større grad må få økt søkelyset på hverdagskriminaliteten. Det er særdeles få som begynner sine kriminelle spor med tung kriminalitet. Ofte starter det i det små. Derfor er tidlig innsats mot hverdagskriminaliteten viktig for å sikre forebyggingen. Senterpartiet foreslo i vårt alternative budsjett økte ressurser til grunnbemanning i politiet, og jeg er fornøyd med at vi fikk gjennomslag for å øke kapasiteten til etterforskning av kriminalitet. Det er viktig med tanke på å få redusert antall henlagte saker og å få oppklart flere saker enn i dag, og det er viktig for tilliten i Norge og tilliten til justissektoren.

Når man skal styrke tryggheten for det norske folk, kan vi ikke gjøre det gjennom å svekke tryggheten én plass for å styrke den en annen. Politiet må organiseres slik at det faktisk er til stede der folk bor. Sist jeg sjekket, bor det folk i hele Norge.

Bjørnar Moxnes (R) [11:08:02]: Sammen med demokrati og menneskerettighetene danner rettsstaten rammeverket for at vi som innbyggere ikke utsettes for maktmisbruk fra staten. Alle skal være like for loven, og alle skal ha rett til en rettferdig rettergang. Likevel er det stor forskjell på det å ha rett, og det å få rett. Lovverket er komplisert. Det er ikke gitt at den vanlige mannen eller kvinnen i gata kan holde oversikten uten hjelp fra jurister eller andre med juridisk kompetanse, og den type kompetanse koster penger.

De nye endringene i rettshjelpsordningen skulle sikre at flere omfattes av den statlige rettshjelpsordningen, men dessverre er det fortsatt flere grupper som faller utenfor. Derfor er de spesielle rettshjelpstiltakene, som Jussbuss, JURK, Jussformidlingen, Gatejuristen, NOAS og mange flere, så viktige. Disse rettshjelpstiltakene hjelper folk med å hevde sin rett, få sine saker forklart eller hørt, og de står på for å sikre rettssikkerheten til både sårbare og utsatte grupper i samfunnet vårt hver eneste dag.

Disse tiltakene tilbyr rettshjelp og veiledning til mennesker som faller utenfor den statlige rettshjelpsordningen, og anslagsvis behandler de til sammen over 30 000 saker hvert eneste år. Mye av den hjelpen de tilbyr, er også basert på frivillighet, hvor de står med åpen dør, parat til å hjelpe. De trengs like mye nå som før. Derfor er det viktig at de sikres en tilstrekkelig finansiering for å ivareta rettssikkerheten rettsstaten vår er bygget på.

Derfor er jeg glad for at Rødt – sammen med de andre budsjettpartnerne – har reversert det opprinnelige kuttet til disse rettshjelpstiltakene og også styrket den potten med 10 mill. kr. På den måten styrker vi rettssikkerheten til flere utsatte grupper i samfunnet, som faller utenfor de statlige ordningene for rettshjelp.

Sammen med de andre budsjettpartnerne utvider vi også ordningen med hurtigspor i domstolene til Sørøst og Trøndelag, sånn at unge som begår kriminalitet, får saken sin behandlet fort. Dette er viktig, for det å få en rask og tydelig reaksjon kan bidra til at man kan få ungdom som har begått kriminelle handlinger, inn på et annet spor, og også forhindre gjentagelse av alvorlig kriminalitet.

Rødt sikrer sammen med budsjettpartnerne mer til Kommune-Norge, noe som også betyr mer penger til forebyggende tiltak og velferd landet rundt, med 3 mrd. kr mer i frie midler til kommunene og en rekke andre tiltak for å styrke kommunenes økonomi. Dette er med på å kunne forsvare velferden mot noen av de kuttene som nå gjøres landet rundt. Det er ikke nok, Rødt vil ha langt mer, men det er viktig for å stanse noen av de store kuttene som gjennomføres i kommunene landet rundt, og også for å kunne gi rom for forebygging av kriminalitet, særlig blant unge.

Det er en del kommuner som er styrt av de borgerlige, og vi ser særlig her i hovedstaden hva de gjør når de får muligheten. De får en halv milliard kroner mer i frie midler fra stortingsflertallet, fra de rød-grønne, og velger å bruke av disse pengene på å fortsette skattekuttene til Oslos aller rikeste. Det betyr at Petter Stordalen, Katharina Andresen og skipsreder Olav Nils Sunde kan nyte godt av fortsatt titusener i eiendomsskattekutt.

Samtidig gjennomfører de enorme kutt i bydelene i Oslo, enorme kutt i velferden, og det økses i alt som finnes av forebygging av kriminalitet. Så vil de i neste runde komme og klage over den økte kriminaliteten i Oslo. Dette er den borgerlige politikken i et nøtteskall: ingen tiltak for å forhindre kriminalitet, fullt fokus på å skjerme formuene til de rikeste, og etterpå en eneste lang klagesang over det åpenbare som kommer til å skje, nemlig økt kriminalitet som følge av den borgerlige kuttpolitikken.

Julie E. Stuestøl (MDG) [11:17:23]: Demokratiet vårt starter og slutter med innbyggernes rettssikkerhet. Sist søndag tente vi tre lys – for alle som må slåss, for rettferd og for frihet, for de trenger hjelp av oss. Justisbudsjettet skal nettopp hjelpe oss med å sikre en rettsstat som skaper trygghet og ivaretar rettigheter for alle.

Ikke alle har råd til å få rett, men tilgang på rettshjelp kan ikke avhenge av størrelsen på lommeboka. MDG mener tiden er overmoden for å etablere en førstelinjetjeneste for fri rettshjelp, og det er også behov for å inkludere flere områder i den frie rettshjelpen. I denne omgang feirer vi at vi sammen med de andre fire partiene i dette budsjettet har lykkes med å styrke, framfor å svekke, de spesielle rettshjelpstiltakene som gir rettshjelp til de mest sårbare når de trenger det.

Bekymring for kriminalitet begått av ungdom har preget mye av justisdebatten så langt, både denne høsten og i dag. Vi skal ta det på stort alvor når mennesker utøver og blir utsatt for vold – uavhengig av alder. Men i motsetning til FrP og Høyre tror ikke MDG og jeg at det politiske svaret er så enkelt som mer straff. Skal vi hjelpe ungdom som strever, må vi forstå og anerkjenne sammenhengen mellom fattigdom, utenforskap og kriminalitet. Unge som vokser opp med et savn etter trygge voksne eller nok mat på bordet, som sviktes av systemet som skal hjelpe dem, eller som utsettes for vold, vil også søke anerkjennelse og tilhørighet, men det kan komme til uttrykk på måter som skader eller ødelegger for andre og dem selv og ikke minst gjør dem sårbare for å bli utnyttet av kyniske kriminelle.

Ja, vi skal reagere raskt når det trengs, men hurtigspor skal ikke handle om å raskest mulig få ungdom bak låste dører. Hurtigspor må handle om barnets beste, om å skape en ungdomsvennlig rettsprosess som hjelper dem med å forstå, og om at reaksjonen og straffens innhold kan ha et potensial som vendepunkt. Da er også økt bruk av konfliktråd og gjenopprettende prosess helt avgjørende. Et slikt hurtigspor kan MDG stille seg bak, og vi ser fram til å følge med på erfaringene vi får når dette rulles ut til enda flere deler av landet.

Straff er ikke samfunnets viktigste verktøy mot kriminalitet; de ligger i familiepolitikken, i utdanningspolitikken, i helse, i kultur, i arbeidsliv osv., for det er samfunnet som skaper innenforskap, når utenforskap skaper kriminalitet. Den gode nyheten er at hvis vi lykkes med å skape mer innenforskap, kan politiets ressurser brukes effektivt der de må brukes – til å bekjempe kriminaliteten som truer enkeltmennesker og samfunnsverdier, i tråd med et endret trusselbilde. Det handler om hybride trusler, om kyniske kriminelle nettverk som beveger seg inn i den hvite økonomien, og om kriminalitet mot natur, miljø og dyr – som vi denne uken har fått flere eksempler på i media, fra organisert dyresmugling til omfattende forurensning. Det er kriminalitet som gir betydelig økonomisk gevinst for dem som utfører den, men det er også et potensial for historiske inndragningsbeløp og bøter som går til statskassen.

Nye typer kriminalitet krever også nye typer kompetanse, både operativt og innen etterretning, etterforskning og påtale. Da kreves også Rosa kompetanse, slik at politiet blir enda bedre på å kjempe mot vold i nære relasjoner og hatkriminalitet, og å møte mennesker som utsettes for dette, på en god måte. Det er fordi trygghet også handler om at alle har rett til å være seg selv.

Straff er ikke samfunnets viktigste verktøy mot kriminalitet, men når vi først tar det i bruk, som samfunnets mest inngripende tiltak overfor innbyggerne sine – når vi plasserer mennesker bak låste dører og fritar dem friheten, selvbestemmelsen og nærheten til dem de er glad i og de som er glad i dem – og samtidig har ambisjoner om at de skal ta andre valg når de slipper ut, må vi sørge for en bemanning i fengslene som er god nok til at de innsatte kan få et innhold som fungerer rehabiliterende, ikke isolerende eller ekskluderende.

I MDGs alternative budsjett gjør vi flere grep for å styrke bemanningen og innholdet i fengslene i samarbeid med frivilligheten. Jeg har også tent lys denne adventstiden for dem som viser omsorg og alltid bygger bro, slik at fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Selv om vi ennå har en vei å gå, har jeg både håp og tro og ambisjoner om å få til enda mer på dette området framover.

Hans Edvard Askjer (KrF) [11:30:55]: Vi går inn i en tid på året hvor det lyser i stille grender, hvor folk søker trygghet, varme og fellesskap. Men rundt oss vokser en annen virkelighet fram – en virkelighet der kriminaliteten blir mer brutal, mer organisert og mer kynisk. Gjenger vokser, vold kjøpes og selges, barn brukes som verktøy av kriminelle nettverk. Dette er ikke en mørk fortelling fra et helt annet sted. Dette er ikke et eventyr som ender godt bare fordi det er jul. Dette er Norge i dag.

Hva skulle man forvente av regjeringen og samarbeidspartiene på venstresiden? Et budsjett som tar alvoret inn over seg, et budsjett som – i en tid når mange håper på fred på jord, fryd på jord og trygghet for alle – faktisk gir politiet muskler, styrker grensekontrollen og sikrer kriminalomsorgen. Hva får vi? Et budsjett som knapt dekker lønns- og prisvekst, et budsjett som sender et tydelig signal: Vi har ikke tatt inn over oss realitetene.

Politiet forteller at kapasiteten er sprengt. Regjeringens svar? Så går vi rundt om en enebærbusk. Tollmyndighetene roper varsku om manglende scannerkapasitet, grensekontroll og beredskap på sjø. Regjeringens svar? Julefryd, evige fryd. Kriminalomsorgen varsler om presset kapasitet og manglende ressurser til rehabilitering. Regjeringens svar? Glade jul, hellige jul. Nesten daglig roper politiledere og tollvesen varsku, uten å bli hørt.

Dette budsjettet skaper ikke trygghet. Det føles som å gå baklengs inn i framtiden – mens vi synger julesanger om håp, men politisk får servert handlingslammelse.

KrF har valgt en annen vei. Med vesentlig mindre oljepengebruk har KrF likevel prioritert – fordi vi forstår alvoret, fordi trygghet ikke er noe man kan ønske seg, som jul med din glede og barnlige lyst. Trygghet skapes av politiske valg.

KrF styrker rammeområdet justis med 662 mill. kr – mer enn regjeringens framlagte budsjett. Vi gjør det regjeringen ikke gjør:

• 125 flere politistudenter, fordi vi trenger flere politifolk i gatene

• 300 mill. kr til økt bemanning i politiet, for å gi trygghet til folk flest

• dobling av antall soningsplasser for barn, fordi barn ikke skal sitte i fengsel med voksne kriminelle

• 50 mill. kr til bekjempelse av nettovergrep og menneskehandel

• styrking av fri rettshjelp og frivillige organisasjoner som gjør en uvurderlig innsats

• styrking av kriminalomsorgen med 100 mill. kr.

KrF har også tatt ansvar for å beskytte norske jøder mot økende antisemittisme. Terroren mot hanukka-feirende på Bondi Beach er en rystende påminnelse om hvor utsatt denne minoriteten fortsatt er. Dette må norske myndigheter ta inn over seg, enten det gjelder hva som ropes i demonstrasjoner, eller hvilke symboler vi velger å utsmykke regjeringskvartalet vårt med.

KrF legger inn midler til tiltak for trygghet, og vi halverer egenbetaling for elever som reiser for å lære om de mørkeste kapitlene i vår historie, for kunnskap er det sterkeste lyset vi har i møte med hatets mørke, sterkere enn noen julelys som moder tenner i desember.

Til tolletaten legger vi inn midler til to patruljefartøy og en mobil skanner – konkrete tiltak, reell beredskap. Dette er forskjellen på politisk ønsketenking og praktisk handling.

Forskjellen er krystallklar: Regjeringen leverer et budsjett som svikter tryggheten. KrF leverer et budsjett som styrker beredskapen, beskytter barn og forsvarer verdiene vårt samfunn er bygget på. Julens budskap handler om håp, lys og trygghet, men trygghet kan ikke bare synges fram i en fellessalme; den må bygges stein på stein, budsjettpost for budsjettpost. Trygghet er ikke et luksusgode, trygghet er en forutsetning for frihet, og KrF tar ansvar der regjeringen svikter.

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:41:05]: Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden annen verdenskrig. Demokratiet og rettsstaten er under press i flere land rundt oss, noe som òg påvirker sikkerhetssituasjonen i landet vårt. For å bevare tryggheten og styrke motstandskraften i samfunnet må vi jobbe både bredt og konkret. Målet er fortsatt et regelstyrt, demokratisk og trygt samfunn.

Vi ser en urovekkende utvikling, der lovbrytere både med og uten tilknytning til kriminelle nettverk blir yngre, og lovbruddene blir mer alvorlige. Kriminelle nettverk truer samfunnets trygghet, og statlige aktører benytter kriminelle til å utføre straffbare handlinger. Vi må intensivere kampen mot disse utfordringene.

Politiet har en vesentlig rolle både knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen og for å bekjempe kriminalitet. Arbeiderparti-regjeringen har prioritert politiet over tid. For 2026 foreslo vi å styrke grunnfinansieringen til politiet med nær 200 mill. kr. I budsjettavtalen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG ble vi bl.a. enige om å styrke etterforskningskapasiteten i politiet med 20 mill. kr og politiets arbeid med narkotika- og økonomisk kriminalitet med 50 mill. kr. Oppå dette kommer effektivisering og økte inntekter for politiet, som totalt gir et styrket handlingsrom for nære en halv milliard kroner.

Bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet har høy prioritet. Noe av det viktigste vi gjør, er å forebygge at kriminalitet begås, med all den skade og utrygghet det fører med seg. Når lovbruddet først har skjedd, er det viktig at den som bryter lover, raskt skal møter med reaksjon – uansett alder. Med flertallet vi når har, blir hurtigsport for raskere behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, utvidet til Sørvest politidistrikt, Sørøst politidistrikt og Trøndelag politidistrikt. Fra før er det etablert hurtigspor for unge lovbrytere i Agder, Oslo, Vest og Øst politidistrikter. I løpet av perioden vil Arbeiderpartiet ha hurtigspor i hele landet.

Når politiet styrkes, må også andre deler av straffesakskjeden styrkes for å unngå flaskehals. Domstolenes budsjett økes med 10 mill. kr for å fortsette digitaliseringen av domstolene. Ny teknologi skal bidra til effektive arbeidsprosesser og redusere saksbehandlingstiden. I tillegg er flere tinghus slitne og utdaterte og har behov for oppgradering. I budsjettet settes det av penger til arbeid med forprosjekt for Stavanger tinghus, og arbeidet med rehabiliteringen av Bergen tinghus videreføres.

God bemanning og kompetanse er viktig for både innsatte og ansatte. Det bidrar til en forsvarlig og trygg straffegjennomføring og forebygger videre kriminalitet. Arbeiderparti-regjeringen styrker kriminalomsorgen med 179 mill. kr for bl.a. å øke bemanningen i fengslene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er varig endret etter Russlands angrepskrig mot Ukraina, og trusselbildet her hjemme er skjerpet. Dette påvirker våre sikkerhetstjenesters ansvarsområde. Forrige ukes rapport fra Riksrevisjonen, om PST i perioden 2019–2024, understreker etatens behov. Bevilgningen til PST foreslås økt med 100 mill. kr.

Det sivile samfunnet må være i stand til å motstå sammensatte trusler. Arbeiderparti-regjeringen foreslår 10 mill. kr til Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter. Senteret er et samarbeid mellom PST, NSM og politiet. I tillegg styrkes Direktoratet for sikkerhet og beredskap med 10 mill. kr. De midlene skal bidra til bedre samordning og koordinering av totalforsvarsarbeidet og følge opp målene i totalberedskapsmeldingen. I tillegg er det satt av midler gjennom DSB for å øke statlige myndigheters tilstedeværelse i nordområdet.

Jeg er fornøyd med budsjettet Stortinget skal vedta i dag, og de tiltakene vi er enige om å gjennomføre i justispolitikken. Jeg takker for samarbeidet så langt og ser fram til videre samarbeid med justiskomiteen.

Farukh Qureshi (A) [12:04:02]: Trygghet handler om mer enn å låse dører. Trygghet skapes når vi gir muligheter, forebygger, reagerer raskt og hindrer tilbakefall. Kriminalomsorgen er en del av beredskapen vår. Den beskytter samfunnet når soningen gjør folk klare til å leve et lovlydig liv etter løslatelse.

Arbeiderpartiets prioritering er tydelig:

• trygghet for ansatte, med nok folk, riktig kompetanse og gode verktøy

• innhold i soningen: skole, arbeid, rusbehandling og målrettet rehabilitering

• oppfølging etter løslatelse med ett mål: lavere tilbakefall og færre nye ofre

Dette er helhetlig beredskap, fra forebygging og straff til rehabilitering og tilbakeføring. Derfor styrker vi Kriminalomsorgen med mer penger, flere studieplasser og bedre utdanning for fengselsbetjenter. Vi gjør utdanningen til en bachelor for å løfte kompetansen og sikre robuste arbeidsvilkår.

Vi følger også opp lovendringer som skal redusere isolasjon og gi mer fellesskap, aktivitet og menneskelig kontakt i norske fengsler. Dette er helt avgjørende for både ansatte og samfunnet.

Fremskrittspartiet snakker ofte om hardere grep, men da partiet hadde ansvaret, kom ABE-kuttene år etter år. Konsekvensene var tydelige: udekkede vakter, ubesatte stillinger, mer press, kraftig økning i vold og trusler mot ansatte og mindre innhold i soningen. Det svekket både sikkerheten og rehabiliteringen, både innenfor og utenfor murene. Nå foreslår partiet i sitt alternative budsjett ABE-kutt på 1,5 pst. – tre ganger så mye som sist. Kriminalomsorgen er ikke unntatt, og det til tross for at en av partiets egne har sagt:

«ABE-kuttene har vært en medvirkende årsak til situasjonen man står i nå. Det har gått i feil retning i mange år.»

Arbeiderpartiet prioriterer trygghet gjennom det som virker: bemanning, kompetanse, innhold i soningen og samarbeid med kommuner, helse og Nav, fordi tilbakeføring lykkes når flere trekker i samme retning.

Fremskrittspartiet kan bruke store ord om trygghet. Arbeiderpartiet leverer et system som gir trygghet, straff som virker, mindre tilbakefall, færre ofre og sterkere beredskap. Det er forskjell på retorikk og resultater, og det er den forskjellen som avgjør om folk kan leve et trygt liv i hele landet.

Stian Storbukås (FrP) [12:06:56]: I løpet av den relativt korte tiden jeg har vært stortingsrepresentant, har jeg møtt og snakket med både politifolk og ansatte i kriminalomsorgen og domstolene. Jeg har sågar lyttet flittig til innspill som har kommet i justiskomiteens høring, bl.a. fra Politiets Fellesforbund. Det er veldig slående hvordan disse innspillene står fullstendig i kontrast til den presentasjonen regjeringen kommer med av sitt eget budsjettforslag for justissektoren.

Nylig stilte jeg spørsmål i spørretimen om bemanningsmål i politiet. En del av svaret jeg fikk der, var: «Det har for øvrig aldri vært flere ansatte i politiet enn det er nå.» Det var like imponerende som om Støre hadde stått her og fortalt oss at det har aldri vært flere ansatte i staten enn det er nå. En politibyråkrat er også en byråkrat.

Realiteten er at ansatte per 1 000 innbyggere har gått ned siden Fremskrittspartiet satt i regjering. Realiteten er at Politiets Fellesforbund klart og tydelig sier at dette budsjettet ikke gir bedre eller mer politiarbeid. Realiteten er at kriminalomsorgen, selv om de tilføres midler, stadig er underfinansiert. Realiteten er at i en situasjon med granatangrep, gjeng- og ungdomskriminalitet og en sterkt presset kriminalomsorg vedtar flertallet et fullstendig tannløst statsbudsjett når det gjelder tryggheten til folk flest.

Trygg styring? Denne høsten har vist alt annet. Da snakker jeg ikke bare om budsjettkaos, men jeg snakker da også om – som en tidligere representant var inne på – totalslakten Riksrevisjonen gir av hvordan PST fungerer.

Uttrykket «trygg styring» bør faktisk bli stedet hvor floskler drar for å dø. Jeg sa i trontaledebatten at jeg hadde lave forventninger til regjeringen på justissektoren, men jeg synes likevel de har klart å underlevere. Jeg hadde håp om tjukk og god julegrøt, men jeg fikk tynn suppe.

Jeg må bemerke til foregående taler at jeg begynner å bli mektig lei av å høre stortingsrepresentanter gå opp på talerstolen og snakke om hva regjering a, b eller c gjorde på tidspunkt x, y eller z. Jeg synes faktisk statsråden sa det ganske bra. Hun gjorde et poeng ut av hva vi skal gjøre nå. Problemet er at regjeringen gjør nesten ingenting, og den er inne i sitt femte år. Resultatet er dessverre at jeg tror at Norge i 2026 vil bli et mindre trygt land.

Kristine Løfshus Solli (A) [12:10:03]: Vi har i løpet av de siste årene sett en utvikling der unge som bryter loven, blir stadig yngre, og lovbruddene bli mer alvorlig. Det er et samfunnsproblem som regjeringen prioriterer svært høyt. Vi skal gjøre alt vi kan for å forhindre at barn og unge faller utenfor. Derfor foreslås det i statsbudsjettet for 2026 å styrke arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet med 150 mill. kr. I motsetning til FrP, som utelukkende prioriterer reaksjon etter lovbrudd, satser Arbeiderpartiet mer helhetlig. For oss handler det om både rask reaksjon og forebygging.

Arbeiderpartiet prioriterer tett individuell oppfølging av ungdom som står i fare for å havne i kriminelle miljøer, eller som nettopp har begått lovbrudd. Det betyr at hver enkelt ungdom får en dedikert voksenperson som følger dem opp daglig og bygger en tett relasjon. Vi prioriterer også en bredere innføring av hurtigspor der det er behov for det. Det sørger for at kriminelle handlinger møtes med rask reaksjon slik at videre kriminalitet forebygges.

Det handler om tidlig innsats, forebygging og et fellesskap som stiller opp når det virkelig gjelder, så «ingen går i fella, men passer seg for den».

Arbeiderpartiet bygger på et grunnleggende prinsipp: Vi skal bekjempe kriminalitet, men vi skal også bekjempe årsakene til kriminalitet. Dette er handling, ikke overskrifter. Dette er politikk som virker. Forskning viser at individuell oppfølging reduserer gjentakende kriminalitet. Et daglig møte med en trygg voksen gir stabilitet og retning. Og når alle aktører jobber sammen – politi, skole, barnevern og familie – får vi resultater.

Det handler om mer enn kroner og øre – det handler om fremtiden til ungdommene våre. Det handler om at vi skal gjøre alt vi kan for å beskytte dem og gi dem muligheten til et trygt og godt liv.

Vårt budsjett peker ut en klar retning. Ved å prioritere både forebyggende tiltak og rask reaksjon bygger man et tryggere nærmiljø og en tryggere fremtid for barn og unge.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:12:53]: Det kimer nå, men det er ikke til julefest. Det kimer i alarmklokker om et kritisk budsjett innen justis og beredskap, for den lille økningen som de siste årene har kommet fra den Ap-styrte regjeringen, er ikke i nærheten av hva som kreves med tanke på alle oppgaver Norge har fått de siste årene.

Men mange har nå våknet. Nå lyser det i stille grender, og det tennes tusen julelys av folk som ser hvor kritisk det står til. Med regjeringens forslag til budsjett blir ikke politiet i stand til å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet verken mot organisert grenseoverskridende kriminalitet eller den såkalte hverdagskriminaliteten.

Riksrevisjonen la i forrige uke fram resultat av en undersøkelse som viser at PST ikke er godt nok rustet til å møte morgendagens og dagens trusselbilde. Ressursene samsvarer altså ikke med den realiteten Norge er i, med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver.

Andre som har reagert negativt på budsjettet fra regjeringen og støttepartiene er politiet selv, som kommenterer at det som ligger inne av økning i budsjettet, knapt nok dekker pris- og lønnsvekst. Dette skjer samtidig som våre naboland bevilger mye mer til politi og trygghet.

I forrige uke gikk til Oslos politimester, Ida Melbo Øystese, ut i media og advarte om økning i organisert kriminalitet, noe som påvirker politiets evne til å håndtere hverdagskriminalitet. Øystese understreket nødvendigheten av flere politifolk.

I går var justiskomiteen på et veldig interessant besøk i Oslo tingrett. Der fortalte man at de støttet uttalelsene fra Oslos politimester, om at det er på tide å våkne. Det skjer stadig mer alvorlige lovbrudd, og det er derfor også på tide å gjøre mer.

Det holder ikke med fagre ord og festtaler før valgkamp. Fremskrittspartiet lovet i valgkampen å ta tryggheten tilbake. I FrPs alternative budsjett gjør vi nettopp det, ved å styrke grunnbemanningen i politiet med 1,4 mrd. kr, og dermed en økning på 1 000 nye politifolk i gatene. Fremskrittspartiet prioriterer tiltak mot ungdomskriminalitet, på 100 mill. kr, og til bekjempelse av gjengkriminalitet, med 150 mill. kr mer. I tillegg prioriterer FrP en viktig og nødvendig IT-satsing i domstolene, på 26 mill. kr.

Norge trenger ikke flere planer fra regjeringen, vi trenger handlekraft og trygghet for innbyggerne. Dersom ikke Ap klarer det, så tenn et lys og la Fremskrittspartiets løsninger slippe til før himmelen faller ned.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [12:16:17]: SV er veldig glad for at budsjettenigheten har ført til at vi styrker Kriminalomsorgen.

I Norge liker vi å omtale oss selv som en human rettsstat. Men ser vi på hvordan mange, særlig kvinner, barn og unge, behandles i norsk kriminalomsorg, er det grunn til alvorlig bekymring. Sivilombudet har dokumentert at mindreårige plasseres i fengsel sammen med voksne, ofte i høysikkerhetsfengsler og over lengre tid. Dette skjer i strid med både norsk lov og FNs barnekonvensjon, som slår fast at barn skal holdes atskilt fra voksne, og at fengsling kun skal brukes som siste utvei. Likevel sitter barn i norske fengsler i uker og måneder under slike forhold, uten at barnets beste er vurdert.

Bruken av varetekt og isolasjon av barn og unge er særlig alvorlig. Norge har fått gjentatt internasjonal kritikk for dette. Tall viser at mer enn 50 barn under 18 år har blitt sittende i varetekt, og tallene stiger – mange av dem uten dom, skolegang og nødvendig helsehjelp. Dette er ikke rehabilitering, det er systemsvikt.

Kvinner i fengsel rammes hardt av manglende tilrettelegging. Vi ser stor bruk av isolasjon, vi ser stor grad av selvskading og også dessverre selvmord i våre fengsler. Sivilombudet har pekt på det mange ganger, og vi har et stort ansvar for å forbedre dette. Det skjer ikke fordi de ansatte i Kriminalomsorgen ikke gjør jobben sin. Tvert imot, de ansatte står i krevende situasjoner med for lav bemanning og for svake rammer. Når kapasiteten sprenges, rammes de mest sårbare hardest. Derfor er det i denne perioden avgjørende for SV at vi på rød-grønn side fortsetter å styrke Kriminalomsorgen. Bedre arbeidsforhold, høyere bemanning og mer fagkompetanse gir tryggere ansatte, mindre bruk av isolasjon og en langt bedre mulighet til alternative reaksjoner der det er riktig.

I kontrast prioriterer Fremskrittspartiet lengre tid i varetekt og mer fengsel uten å ta konsekvensene. Fremskrittspartiets politikk gjør et presset system enda hardere, og det bryter med grunnleggende rettigheter. Å låse folk inne er ingen varig løsning.

Et samfunn må måles på hvordan det behandler sine mest sårbare, og Norge må gjøre mer. Jeg håper Stortinget i kommende periode vil være med SV og ta en helhetlig gjennomgang av soningsforholdene i norske fengsler.

June Trengereid Gruer (A) [12:19:31]: Denne høsten har vi hørt politidistriktene fortelle åpent og brutalt om hvordan kriminelle nettverk nå har fått fotfeste i alle politidistriktene våre. Vi har sett barn ned i 13-års alderen bli lokket inn i kriminelle nettverk med løfter om penger, status, fellesskap og nærhet. Og i forrige uke hørte vi politimesteren i Oslo fortelle om hvor knallharde prioriteringer de er nødt til å gjøre hver eneste dag for å holde tritt med nettverkene.

Å beskytte innbyggerne våre mot kriminalitet er helt i kjernen av hva det betyr å gi trygghet i folks liv. Det krever et samfunn som både stiller opp og stiller krav. Derfor er det så viktig at vi gjennom dette budsjettforliket fortsetter å styrke politiet. Aldri før har det vært flere på jobb i politiet som sikrer vår trygghet.

Vi fortsetter å utvide hurtigspor for unge, slik at er man ung lovbryter i Vest, i Øst, i Oslo, i Agder og nå også i Sør-Øst og i Trøndelag politidistrikt, skal man få en rask reaksjon. Det skal ikke være slik at man skal lokkes dypere inn i kriminaliteten bare fordi man venter på en dom. Og vi fortsetter å styrke økonomien til kriminalomsorgen, for må ungdom sone, skal de ikke sone med voksne. Vi skal ha et samfunn som stiller opp med nok ansatte i fengslene våre.

Når vi skal stille krav og også stille opp, er det avgjørende at politiet og barnevernet har verktøy som fungerer, og som henger med i tiden. Jeg vil fremheve tre ting vi i Arbeiderpartiet mener må på plass: Vi må gjøre det ulovlig å rekruttere ungdom inn i kriminalitet. Vi må gjøre det mye lettere for politiet å fjerne klokker, jakker, biler og alle andre gjenstander som kan knyttes til kriminaliteten, for kriminalitet skal aldri lønne seg. Og vi må gi politiet rom til å få etterforske lenger, også når gjerningspersonen er barn eller ungdom.

Nettopp slik er vi et samfunn som både stiller opp og stiller krav. Ungdommene våre fortjener et samfunn som ser dem både før og etter at gjengene har gjort det det, og at de kan vite med sikkerhet at «verden var aldri helt forlatt / en stjerne skinner i natt».

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:22:37]: Jeg har den svært blandede gleden av å lytte til debatten som pågår i dag, og jeg må si jeg blir litt skremt. Nå er ikke jeg lettskremt, men når jeg hører på SV og Høyer-Berntsens tilnærming til kriminalitet, høres det ut som man har sviktet totalt i forståelsen av hva vår oppgave er. Hva er statens oppgave? Hva hviler statens legitimitet på?

Det er særlig to ting. Det handler om å verne innbyggerne mot indre og ytre fiender. Det er den aller, aller viktigste oppgaven til en stat. Det er ikke sårbare kriminelle, som jeg oppfatter at SV er mest opptatt av. Det handler om å ha et forsvar som fungerer, som kan verne oss mot fremmede makter, og det handler om et politi og et rettsvesen som fungerer, for å håndtere indre fiender. Det er det vi snakker om. Når vi snakker om alvorlig kriminalitet, er det snakk om mennesker som opptrer som fiender mot samfunnet – mot enkeltmennesker.

Når man nevner disse sårbare kriminelle til SV, vil jeg minne om at noen av de eksemplene man i realiteten går inn i, er en ganske grov type kriminalitet – personer som nesten har fylt 18 år, og som begår langvarig, brutal voldtekt av enkeltpersoner og blir straffet med samfunnsstraff. Det finnes eksempler på det. Det viser hvor langt det har gått. Det viser at sosionomene har fått for mye makt i det norske rettsvesenet.

Derfor er det åpenbart at det som er nødvendig, er Fremskrittspartiets politikk. Det er å styrke politiet og sørge for grunnbemanning – ikke byråkrati, men folk på gaten og patruljer ute som kan skape trygghet. Det handler om å ha et politi som er til stede, og et politi som skaper trygghet.

Og så lytter jeg til denne regjeringen. Jeg skal være forsiktig med hvor langt jeg skal gå, men det kom altså svært sterk kritikk av regjeringen i forrige uke med hensyn til PST. Da er det en regjering som nå har styrt i snart fem år som ikke har sørget for at Norge har hatt tilstrekkelige ressurser til å kunne håndtere antiterror og kontraetterretning på en god måte. Det er ikke godt nok, og jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved om Stortinget er blitt forledet. Har man rett og slett ikke gitt den informasjonen Stortinget trenger for å sørge for at vi har en PST som er i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag?

Denne regjeringen har nå i snart fem år vist at de svikter totalt når det gjelder utenrikspolitikk.

Tom Staahle (FrP) [12:25:54]: Trygghet er en grunnleggende rettighet i samfunnet vårt. Når vi som stat ikke evner å beskytte innbyggerne våre, har vi som stat feilet i vår viktigste oppgave. Vi opplever en bekymringsfull utvikling med økende gjengkriminalitet, grov ungdomskriminalitet og stadig mer profesjonell og organisert kriminalitet.

Som representant fra Akershus og som oppvokst i Oslo er det nærliggende for meg å relatere dette innlegget til situasjonen her. Faktum er at vanlige mennesker der ute føler seg utrygge i eget nabolag. Det øverste ansvaret for å rydde opp i denne situasjonen ligger på regjeringen. Dessverre er det ikke noe som tyder på at denne regjeringen har tenkt å bruke verktøyene som må til. Det er skremmende, og det er uakseptabelt.

Når vi lar gjengmiljøer få fotfeste i deler av hovedstadsområdet, og når unge rekrutteres til kriminelle nettverk, ofte som løpegutter for eldre bakmenn, og de bærer våpen, omsetter narkotika og begår grov vold, ofte uten konsekvenser, da må vi tørre å ta tak i årsakene til denne ukulturen og hvem de faktisk er. Granatkasting i gatene, vold, ran, leiesoldatoppdrag, utpressing – listen er ikke uttømmende, og det er grenser for hva et demokratisk samfunn kan akseptere.

Tallene viser en økning i politiets egen trusselvurdering for 2025. Man kan lese at volden har blitt mer planlagt, mer alvorlig og mer instrumentell. Svenske kriminelle nettverk har høy volds- og fryktkapital. Unge gjerningspersoner kan utføre vold uten lokal tilknytning, ofte uten å kjenne offeret, og voldslovbrudd blant barn og unge under 18 år har økt.

For å løse et problem må man først erkjenne at vi har et problem. Og når alle tall underbygger at vi har dette problemet, må man bruke de virkemidlene som skal til for å løse utfordringen – ikke bare prate.

For Fremskrittspartiet er det åpenbart at politiet må styrkes betydelig, spesielt i Oslo og Akershus. Vi må ha mer operative politifolk ute i gatene. Det er der kriminaliteten skjer, og det er der kriminaliteten forebygges. Vi må ha tilstedeværelse, og vi må gi politiet virkemidlene til å gripe inn i kriminelle aktiviteter – hardt og kontant. Det må gis myndighet og mandat, slik at vi kan etterleve en nullvisjon.

For Fremskrittspartiet er det åpenbart at vi må slå hardere ned på gjengkriminalitet og organisert kriminalitet. Det må bety strengere straffer for grove og gjentatte lovbrudd. Det må brukes visitasjonsområder i utsatte områder og gis bedre muligheter for varetektsfengsling av farlige personer. Kriminelle skal ikke beskyttes av systemet; det er ofrene som skal ha den beskyttelsen.

Det er på tide å handle og iverksette. Det er på tide å slutte og prate. Det er på tide å handle, og det er på tide å rydde opp i gatene.

Stian Storbukås (FrP) [12:29:02]: Det var vel omtrent tre dager før statsbudsjettet ble vedtatt i denne sal, at Putin åpenlyst truet Europa med krig. Og i forrige uke var NATO-sjef Mark Rutte ute og sa at vi må forberede oss på krig.

Man skulle derfor tro at budsjettflertallet vedtok et budsjett som tok krig og beredskap på alvor, men nei. Riktignok følger man opp langtidsplanen for Forsvaret i henhold til Stortingets vedtak, men alle i dette rommet vet at den allerede er utdatert, gitt NATOs vedtak om 5 pst. av BNP til forsvar. Det å følge opp langtidsplanen er ikke noe å skryte av.

Ser man videre på den sivile beredskapen, flopper forslaget til statsbudsjett fullstendig. Her ligger det ikke en krone til styrking av Sivilforsvaret, som etter planen skal økes fra 8 000 til 12 000. Arbeidet med tilfluktsrom er knapt nevnt i budsjettforslaget, og kun i uforpliktende vendinger. Det er ikke mange ukene siden vi kunne se tilstanden til tilfluktsrommet på St. Hanshaugen på TV 2, med sopp, råte og mugg, og dette er nok bare toppen av isfjellet.

Det var også grunnen til at denne representanten stilte spørsmål til justisministeren om hva regjeringen vil gjøre for snarest å utbedre eksisterende tilfluktsrom. Det mest konkrete i det skriftlige svaret var at «[v]i vil i 2026 starte kartlegging av eksisterende infrastruktur som kan benyttes som tilfluktssteder» – starte kartlegging til neste år, virkelig. Det er mange ledende historikere og analytikere som mener at vi nå står i en sikkerhetspolitisk situasjon tilsvarende 1938–1939, fem på tolv eller ett på tolv, om man vil.

Med det vedtatte statsbudsjettet er det virkelig grunnlag for å stille spørsmål ved den kollektive visdommen i denne sal. Historien gjentar seg, heter det. Jeg konstaterer at når det gjelder forsvar og beredskap, lever budsjettflertallet stadig i 1930-tallets dårskap.

Farukh Qureshi (A) [12:31:56]: Trygghet er ikke noe vi kan ta for gitt. Den må bygges hver eneste dag, ikke gjennom illusjoner eller falske motsetninger, men gjennom det som faktisk virker. Både ord og handling er viktig.

Fremskrittspartiet snakker med store ord om politiet – i opposisjon. Selv om det etterlatte inntrykket ofte er at partiet aldri har vært med og styre, så har de faktisk det. Så hva var status sist da de styrte? La oss se tilbake, og jeg tillater meg å sitere bl.a. hva tillitsvalgte i politiet sa:

• 2015: det mangler milliarder i norsk politi

• 2016: trygghet og nærvær forsvinner

• 2018: en provokasjon – om budsjettet

• 2019: vi må henlegge saker der gjerningsmannen er kjent – og – for få politibetjenter, avstanden til publikum øker

Dette er en del av historien om Fremskrittspartiets vakt. På vår vakt har vi økt politiets budsjetter med 31 pst., bevilget over 3 mrd. kr til en historisk satsing mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet og utvidet opptaket ved Politihøgskolen med over 100 plasser. Det må bemerkes at Fremskrittspartiet kuttet fra over 700 plasser til 400 plasser på sin vakt.

Vi skal gjøre det enklere å inndra statussymboler fra kriminelle og gjøre det straffbart å rekruttere barn. Jeg må også her bemerke at dette ble utredet under en av Fremskrittspartiets justisministre, men det ble faktisk lagt i skuffen. Vi gjør noe med det.

Vi har fått på plass én-til-én-oppfølging av ungdommer og forsterket forebyggingen med både hurtigspor for unge lovbrytere og raskere reaksjon. Og vi styrker politiets budsjetter med nærmere 300 mill. kr for neste år. Dette er historien om vår vakt, og historieskrivningen fortsetter. Det samme gjør vårt arbeid for trygghet.

Det er lett å snakke i opposisjon uten å forholde seg til at budsjettene faktisk må gå i balanse. Fremskrittspartiets alternative budsjett har faktisk en mismatch, altså ikke inndekning. Det er ikke ansvarlig politikk.

Ansvar handler om å prioritere trygghet. Det gjør vi. Vi leverer handling. Trygghet er ikke et slagord, det er et ansvar. Og det ansvaret tar vi gjennom å satse på forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Begge deler må skje samtidig

Julie E. Stuestøl (MDG) [12:34:56]: Vi har sitert mange i dag, og jeg vil si som både Ole Brumm og Anne Grete Preus: «Det snør». Det snør visst ikke i Oslo i dag, og kanskje blir det ikke hvit jul i år for alle som ønsker det, for det har blitt mindre julesnø for mine barn og alle andre barn enn det var for meg.

Men det blir mer vær, og det er et politisk ansvar å dimensjonere beredskapen for de dagene når jorden inntas av «en himmelsk hær» som tvinger «hele byen i kne». I dette budsjettforliket styrkes også beredskapen for krisene som klimaendringene vil gi flere og mer av, på grunn av mer nedbør, temperaturskifter, flommer og skred som stenger veier og ødelegger infrastruktur.

Sivilforsvaret får i dette budsjettforliket et løft på 35 mill. kr, som betyr flere tjenestepliktige som kan stille opp for innbyggerne våre og samfunnet i alle typer kriser. Norge har enorme verdier i sivilsamfunnet og frivilligheten. De er limet i fellesskapet, de er helt avgjørende for velferdsstaten, og de er også avgjørende for samfunnets robusthet i møte med kriser. Et sterkt totalforsvar handler ikke bare om våpen og om soldater, det handler også om sivilsamfunn.

Jeg er stolt av at MDG og budsjettpartnerne våre i dette budsjettforliket styrker frivillighetens rolle innen beredskap. Vi øker tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenestene med 12,5 mill. kr, og vi etablerer tilskudd til mat- og omsorgsorganisasjoner på 4 mill. kr. MDG skulle gjerne også styrket mer, for å sikre trygge oppholdssteder i kriser, i samarbeid med lag og foreninger og kommuner, men for å avslutte der jeg startet: Ja takk til begge deler – en beredskap som sikrer oss både mot hybride trusler og mot klimatrusselen, for beredskap handler i stort om å forstå hva som faktisk truer samfunnet, og så gjøre noe med det.

Henrik Gottfries Kierulf (H) [12:37:28]: «Sterkt kritikkverdig» – det er konklusjonen i Riksrevisjonens rapport om ressursbruk og effektivitet i PST. PST er ikke godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde. Ressursene samsvarer ikke med et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver, og regjeringen har sviktet i å tilføre ressurser og virkemidler til PST.

VG hadde nylig en artikkel om at politimesteren i landets hovedstad slår alarm og advarer innbyggere om at man risikerer at politiet ikke kommer hvis man blir utsatt for «hverdagskriminalitet». Årsaken er omfanget av kriminelle nettverk. Det er alarmerende, og det er vårt ansvar i denne salen å ta situasjonen på alvor og handle deretter.

Det er komplett ubegripelig at regjeringen og samarbeidspartiene ikke bruker alle virkemidler for å bekjempe trusselen som kriminaliteten representerer. Det som var et dårlig budsjettforslag, ble ikke stort bedre etter forhandlinger med fire andre partier på venstresiden. Behovene er skrikende, men budsjettenigheten endte med omtrent 70 mill. kr mer, smurt tynt utover i politiet. Ikke engang hurtigspor for unge kriminelle i alle landets politidistrikter har de rød-grønne greid å komme opp med. Derimot har man prioritert 14 fysiske passkontorer framfor mer fleksible og billigere passbusser. Ikke et vondt ord om passkontorer, men når granater sprenges i Oslos gater, er det et eksempel på en underlig prioritering.

Heller ikke Arbeiderpartiets brosjyre, plan for Norge, vil gjøre kriminelle nevneverdig bekymret. Kuler fra banditter kan ikke møtes med kulepunkter i en brosjyre.

Det framstår som om flertallet drømmer om en trygg jul slik mange drømmer om en hvit jul. Det holder ikke. Vi skal ha trygghet i hverdagen, beskytte folks rettigheter og sikre at de som bryter loven, får sin rettmessige straff.

Høyre er tydelig og tar situasjonen på alvor. Derfor er en av hovedsatsingene i vårt alternative budsjett å prioritere 500 flere politifolk. Vi øker også opptaket til Politihøgskolen med flere plasser. Det er viktig for å kunne utdanne og ansette flere framover. Dette gjør vi fordi noe av det aller viktigste nå er mer synlig og operativt politi i gatene for å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet.

Mahmoud Farahmand (H) [12:40:57]: Det er litt spesielt å sitte i salen og høre på innleggene fra representantene som tilhører regjeringspartiet. Man skulle nesten tro at representantene var i opposisjon når de siterer fra trusselvurderinger og forteller hvor viktig satsingen på politiet er, når man vet at det i realiteten ikke satses på politiet i tilstrekkelig grad. Det var en annen representant som siterte Politiets Fellesforbund. Politiets Fellesforbund sier følgende om årets budsjett – la oss fokusere på det: en stor skuffelse – det er ingen satsing på politiet.

Jeg tror ikke det er mangel på vilje eller ønske om å satse på politiet, men jeg tror faktisk ikke man forstår og klarer å ta innover seg alvoret i samfunnet vårt. Vi kan altså ikke forvente at vi får lavere kriminalitet dersom ikke politiet styrkes. Jeg er enig med flere av justisministerens innlegg: Vi må tenke helhetlig, vi må tenke på straffesakskjeden. Det er jeg helt enig i, men da må denne også styrkes. Det hjelper ikke å arrestere folk på gaten hvis de står i kø både i domstolene og for å sone.

Det har vært veldig mye snakk her om hvordan økonomiske forskjeller bidrar til kriminalitet. Flere har vært inne på det. Høyre styrker i sitt budsjett kommunene med 4 mrd. kr. Det gir kommunene kapasitet og mulighet til å gi folk bedre liv. Det styrker også beredskapsarbeidet i kommunene. I tillegg setter vi av penger til et sommerjobbprosjekt for ungdommer. Det vil bidra til å redusere rekrutteringen til kriminelle miljøer. Vi setter av 225 mill. kr til barnevernet i Oslo, der problemene rundt unge kriminelle er aller størst. Det vil også være forebyggende.

Enkelte har vært inne på antallet studenter på Politihøgskolen for noen år siden. For å si det sånn: I 2016 var det 720 studenter på Politihøgskolen, i 2018 var det 550, og senere ble antallet tatt ned. Det var en grunn til at det ble tatt ned: To per tusen ble innfridd – altså målet om to politifolk per tusen innbyggere. Da var det ikke noen vits i å utdanne politistudenter til arbeidsledighet. Det er bra at regjeringen har økt antallet studieplasser, men i dag er det faktisk færre enn det var i 2018, la oss være klar over det. De menneskene vi utdanner, skal ha en jobb å gå til, det er helt avgjørende.

Helt avslutningsvis vil jeg takke alle som jobber på justisfeltet: politifolkene våre, fengselsbetjentene våre, tollerne våre – de jobber i finansfeltet, riktig nok, men alle som er på vakt nå og i romjulen, for at vi skal være tryggere. Takk for deres innsats.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:43:55]: Jeg forsto justisministeren dit hen i replikkordskiftet at hun mente vi kanskje trengte en form for parterapi fordi vi ikke forstår hverandre. Nå har ikke jeg noen ambisjoner om et langvarig forhold til justisministeren, men det kunne i hvert fall blitt en artig episode i NRKs Parterapi.

Men det har vært en interessant debatt å følge. Det er tydelige skillelinjer mellom de forskjellige partiene, og det skal det være. Når Arbeiderpartiet gjentatte ganger er oppe og kritiserer FrPs innsats i regjering, glemmer man noe vesentlig: Hva som skjedde for ti år siden, er ikke så interessant for det som skjer ute i gatene nå. Men det er riktig at FrP har styrt, og i den perioden økte vi antallet politifolk med 2 552 årsverk. I denne perioden hvor Arbeiderpartiet har styrt, har antallet politiårsverk gått ned med 150. Det er en vesensforskjell mellom hva man ønsker å satse på. Vi nådde våre mål, regjeringen har ingen mål om å øke politibemanningen. Og når man fra Arbeiderpartiets side snakker om at det er forskjell på retorikk og politikk som gir trygghet, må vi minne om at det ikke har blitt tryggere. Kriminaliteten har økt, trusselsituasjonen har økt, alt har blitt verre. Man kan ikke skylde direkte på regjeringen for det, men man kan skylde på regjeringen for at man ikke stiller opp med nødvendige midler selv om alle alarmklokker ringer.

Straff og straffenivå for ungdom har vært viktig i denne debatten. Det er ingen som mener at straff er løsningen på alt, men det er en viktig del av det. Jeg synes det er litt skremmende når vi får utsagn som går på å slippe fangene fri, og de kriminelle omtales som «de mest sårbare». La oss slå fast at det er ofrene for de kriminelle handlingene som er de sårbare, ikke de kriminelle. Nå må vi slutte å fokusere så mye på å beskytte de kriminelle mot straff, og så må vi begynne å satse på å beskytte samfunnet mot kriminalitet.

Jeg registrerte at MDG var bekymret for at det ikke snør ute. Men det snør i Oslo – dessverre i form av kokain og andre rusmidler, som har økt kraftig de siste årene. Dette er en av inntektskildene til de kriminelle nettverkene, og flertallet i denne salen har lagt til rette for en økt bruk av dette, ufarliggjort det og vært med på å gå i retning av mer legalisering. Dette er ikke måten å løse problemene vi står overfor. Nå er det på tide at vi begynner å stramme inn på alle områder, sånn at vi kan få kontroll.

Henrik Gottfries Kierulf (H) [12:47:13]: En av Høyres klare prioriteringer er flere politifolk ute i gatene for å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet. Men en betydelig satsing på politi for å forfølge kriminelle handlinger er ikke nok alene. For Høyre er derfor helhet og sammenheng i straffesakskjeden veldig viktig. Tusenvis av saker ligger hos politi og påtalemyndighet og venter på behandling. At saker ikke følges opp og får en avgjørelse, rammer folks rettsfølelse. Det er en stor belastning for dem som er utsatt for kriminalitet, og også for dem som har begått kriminelle handlinger. Derfor må kapasiteten hos politi og påtalemyndigheten styrkes med flere påtalejurister, slik at at saker faktisk blir behandlet.

Justiskomiteen besøkte i går Oslo tingrett og fikk høre om det gode arbeidet som gjøres, men samtidig at man er under ganske hardt press både på tid og ressurser. Domstolene, selve fundamentet i vår rettsstat, må styrkes gjennom både digitalisering og dommerfullmektigordningen.

Kriminalomsorgen, som ivaretar ulike preventive hensyn, er helt sentral. Samtidig skal straffereaksjoner ha en rehabiliterende effekt. Derfor trengs det flere ansatte i norske fengsler, og derfor prioriterer Høyre også flere ansatte i kriminalomsorgen. Det er gjennom å satse på alle ledd i straffesakskjeden vi får den samlede kraften til å bekjempe det nye alvorlige kriminalitetsbildet som vi står overfor.

Til slutt: Takk til alle dere som går på jobb hver dag for at vi alle kan føle oss trygge gjennom høytiden.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:49:36]: Budsjettet innen justis- og beredskapsfeltet bærer preg av for lite ressurser som kommer for sent. FrPs budsjett medfører 1 000 flere politifolk enn Arbeiderpartiets budsjett. I debatten påstås det at dette skyldes at FrP tok ned inntaket til Politihøgskolen da FrP satt i regjering. Nå er jeg ganske ny på Stortinget og har åpenbart fått utdelt en annen kalkulator. Grunnutdanningen for politifolk er tre år. FrP gikk ut av regjering i januar 2020. Det er snart seks år siden. Arbeiderpartiet har derimot sittet i regjering i over fire år. Likevel skylder altså Arbeiderpartiet på andre når egen politikk ikke fungerer.

Med en høyskole er ikke studentene pålagt å bli ansatt innen politiet. Politiet er en av flere arbeidsgivere som utdannede politihøyskolestudenter kan velge. Det krever at det finnes en ledig jobb. For å få flere politifolk til å forebygge og bekjempe hverdagskriminalitet må det være en vilje til å bemanne opp når det er behov. Min kalkulator viser at FrP gir 37 mill. kr mer til Politihøgskolen. Derfor er det forunderlig at det i enkelte innlegg fra denne talerstolen kommer kritikk mot FrP. Grunnen til det får være usagt. FrP mener iallfall at vi må satse på trygghet og sikkerhet.

I likhet med Høyres representant før meg vil jeg takke for jobben som gjøres for å trygge innbyggerne i Norge, og ønske en riktig god jul til dem som arbeider for trygghet og sikkerhet i jula.

Even H. Eriksen (A) [12:52:03]: La meg få takke representantene i salen og særlig medlemmene i justiskomiteen for en god og respektfull debatt. Jeg regner med at presidenten har skjønt at vi har det konstitusjonelle ansvaret for rammeområde 13 – og julesanger. (Munterhet i salen)

La meg starte med det vi er enige om i denne salen: Justissektoren skal styrkes. I sum har samtlige partier lagt inn mer penger til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og totalberedskap sammenlignet med statsbudsjettet for inneværende år. Det er viktig at Stortinget har samme situasjonsforståelse hvis vi skal klare å ta tak i de utfordringene som vi står overfor.

Barne- og ungdomskriminaliteten har økt siden 2015. Kripos anslår at rundt 70 kriminelle nettverk har etablert seg i våre politidistrikter og kynisk utnytter barn og unge til å bedrive kriminalitet på vegne av seg selv.

La meg på vegne av Arbeiderpartiet være krystallklar: Den utviklingen og den situasjonen vi står i, er fullstendig uakseptabel. Derfor tar regjeringen grep. For femte år på rad styrker vi politibudsjettene. Det økte økonomiske handlingsrommet for neste år blir på rundt en halv milliard kroner, og det uten ABE-kutt. Vi gir ikke med en hand og tar med den andre, vi gir med begge hender, for ressurser er én ting, verktøy er også viktig. Der er jeg stolt av at vi har en regjering og en statsråd som er handlekraftig.

La meg nevne noen tiltak:

• hurtigspor i domstoler – raske og innholdsrike reaksjoner er viktig, og fra og med neste år prater vi om Oslo, Agder, Øst, Vest, Sør-Øst og Trøndelag politidistrikter

• dobling av strafferammen ved bæring av våpen på offentlig sted – våpen hører ikke hjemme i våre gater

• økt informasjonsdeling mellom våre etater, ansatte som jobber med barn og unge – å prate mer i lag er forebygging i praksis

• økt tidsramme for varetektsfengsling og innbringelse av mindreårige er noe politiet har ønsket seg, og som vi er positive til å jobbe fram

• selvstendig inndragning

Det siste er et virkemiddel som politiet har ønsket seg over lang tid, og som politikere fra ulike partier har pratet mye om – pratet. Vi handler. Lovproposisjonen er fremmet, og Arbeiderpartiet skal jobbe fram den saken.

Til slutt noen veldig korte kommentarer til representantene Engen-Helgheim og Amundsen. Engen-Helgheim først: Det jobber flere i politietaten i dag enn da Fremskrittspartiet hadde justisministeren. Statistikker er tilgjengelige på politiet.no og oppdateres hver måned.

Så Amundsen. Jeg må minne om at han faktisk selv har vært justisminister, og i hans tid som statsråd lå det på hans bord ønsker fra PST om hjemler, som ikke var fulgt opp. Enkeltrepresentanter må gjerne gjøre som julenissen, som er en «hissigpropp» og «gjør et hopp». Arbeiderpartiet har tenkt å gjøre som Preus, sørge for at «bylarmen forsvinner».

Jeg ønsker å takke for en god debatt og ønsker alle en god jul.

Erlend Larsen (H) [12:55:22]: Dette blir en passende overgang mellom justissektoren og samferdselssektoren, da innlegget for så vidt har tematikk fra begge.

Det ble i dag kjent at Justis- og beredskapsdepartementet oppretter et nasjonalt kompetansesenter mot ulovlig droneflyging i politiet. Det er bra og nødvendig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i.

Droner har utgjort en stor trussel og har gjort et stort inngrep i vår trygghet siden den storstilte russiske invasjonen i februar 2022. Da ble det registrert droneaktivitet ved en rekke av våre skjermingsverdige objekter, i tillegg til at det ble gjort observasjoner ved våre olje- og gassinstallasjoner. Siden har det vært en rekke droneobservasjoner rundt flere av våre flyplasser. Mange av observasjonene har ikke blitt verifisert fordi vi ennå ikke har noe nasjonalt dronedeteksjonssenter i Norge. At Avinor har valgt en løsning med sensorer som kun registrerer droner produsert fra den kinesiske fabrikanten DJI, er også med på å skape usikkerhet rundt observasjonene.

Et kompetansesenter i politiet er vel og bra. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter som samler sensordata fra etater som Avinor, Politiet, NSM, Forsvaret og sivile bedrifter, er særdeles viktig.

Den usikkerheten vi har sett rundt uautorisert droneflyging, viser at vi mangler et helhetlig situasjonsbilde. Når myndighetene ikke kan konkludere med om det har blitt gjennomført uautorisert droneflyging, viser det alvorlige mangler i måten landet vårt er organisert på. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter kan avhjelpe dette i betydelig grad. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter må gis mulighet til å fjernstyre og nøytralisere droner.

Det er kostbart å etablere et nasjonalt dronedeteksjonssenter, men det er også svært kostbart når fly må holdes på bakken eller må sendes til alternativ flyplass på grunn av usikkerheten. Dette handler også om befolkningens behov for å føle trygghet og statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Jeg viser til representantforslaget som noen av oss i Høyre står bak. Det bør få en samlet oppslutning, for tiden er absolutt overmoden for å få et nasjonalt dronedeteksjonssenter.

Bård Hoksrud (FrP) [12:59:30] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet. Det er tydelig at vi er uenige på mange områder på samferdselsfeltet, og sånn vil det vel ofte være når et statsbudsjett legges fram. Nå vil nok partiene redegjøre for sine synspunkter. Jeg vil derfor bruke tiden min på å løfte fram FrPs prioriteringer.

Folk flest er mer opptatt av å komme seg på jobb enn å bli med i regjeringens omstillingseksperiment. Vi i FrP er klare og tydelige: Vi ønsker å bruke mer penger på å bygge mer vei og på mindre venting for folk. Vi vil ha tog som faktisk går, ikke bare utredes. Vi vil ha kollektivtilbud der folk bor, ikke bare der byråkrater bor. Vi vil ha flyplasser som fungerer, og ikke legges ned med avgifter.

Vi er krystallklare: Gjeninnføring av taxfreeordningen er helt avgjørende. Det er ikke for å sikre bagasjerom fulle av Toblerone eller tobakk, men fordi det faktisk kan gi Avinor 300–500 mill. kr mer i året. For en liten flyplass som Torp, vil en tilbakeføring fort kunne bety 20 mill. kr ekstra i året. Det er forskjellen på optimisme og pessimisme. Det beste av alt er at det ikke koster staten en eneste krone, men det forutsetter én ting: politisk vilje i denne sal. Der skorter det åpenbart hos de fleste, unntatt hos FrP.

Vi foreslår også penger til planlegging av Vestfoldbanen Stokke–Torp–Sandefjord. Det er ikke fordi det høres grønt ut, men fordi det faktisk er nyttig og betyr et være eller ikke være for videre framdrift i prosjektet. Hva gjør SV, MDG og Rødt? De går inn i et budsjettforlik med regjeringen uten en eneste ekstra krone til dette viktige jernbaneprosjektet. De prater om jernbane som om det er en religiøs åpenbaring, men klarer altså ikke å finne en femøring til sporet i sitt forlik. Hva skjer? Jo, nå vokser vedlikeholdsetterslepet med 2 mrd. kr bare neste år.

At Senterpartiet ikke er så opptatt av jernbane, er helt greit, og – litt humoristisk sagt – det er ikke så mye tog i fjøset heller, men jeg vet at mange som står som sild i tønne, nok kan kjenne på følelsen kuer eller sauer fort kan kjenne på i et fjøs. At SV og MDG hopper over hvordan folk har det i hverdagen sin på både Sørlandsbanen, Vestfoldbanen og Østfoldbanen, bør folk legge merke til.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier de prioriterer folk, men de prioriterer ofte avgifter, forsinkelser, prosjekter som aldri starter – som Ringeriksbanen, som igjen er i ferd med å havne på kirkegården for prosjekter det aldri ble noe av. Senest i 1992 ble det en enighet mellom SV og Arbeiderpartiet om at man skulle bygge Ringeriksbanen. Nå er vi i 2025, og det er ingen vilje hos regjeringen til å gjøre noe med Ringeriksbanen.

SV, MDG og Rødt sier de vil ha tog i hele landet, men de leverer faktisk et budsjett der togskinnene ruster i fred. Dette er som å melde seg frivillig til å pusse opp huset og så kjøpe blomster istedenfor verktøy.

Her er forskjellen på FrP og de andre partiene: Vi har både vilje og vilje til å bruke penger. FrP foreslår konkrete tiltak med penger bak, ikke bare visjoner, debattinnlegg og utredninger. Vi foreslår 1,5 mrd. kr til Nye Veier og større riksveiprosjekter, 1 mrd. kr ekstra til fylkesveiene og 1,1 mrd. kr til å vedlikeholde riksveiene våre. Vi foreslår 500 mill. kr mer til skred- og rassikring, 250 mill. kr til beredskapsportefølje og 50 mill. kr til døgnåpne rasteplasser. Vi foreslår 700 mill. kr ekstra til jernbanevedlikehold og -fornying, som er spesielt viktig bl.a. på Sørlandsbanen, 250 mill. kr til ny jernbaneplanegging og 1 mrd. kr til et program for bytransport, uten å bruke masse penger på å gjøre det mest mulig vanskelig for bilistene. Vi foreslår også som sagt å gjeninnføre taxfreekvoten, som gir Avinor 300–500 mill. kr ekstra i året og betyr 20 mill. kr ekstra til Torp flyplass. Vi foreslår 1,7 mrd. kr for å redusere bompengene neste år, og vi ber om at regjeringen legger fram en sak om å nedbetale bompengene etter samme modell som Gardermobanen. Det gikk veldig bra. Dette er ikke floskler, det er ikke hverdagsluksus, dette er hverdagslivet for folk flest.

FrP bygger og vedlikeholder veier, styrker jernbanen, holder hjulene i gang og skal sørge for at folk kommer seg fram, uten å bli flådd av bompengeivrige politikere.

For bare noen dager siden la statsministeren fram en ny plan for Norge. Som i trontalen, hvor samferdsel ikke var nevnt med et eneste ord, var det knapt nevnt med et ord i den nye planen fra regjeringen. Transport var nevnt én gang. Det var en fin forside, men det hjelper ikke med en fin forside når innholdet er totalt borte på noe som kanskje er det aller viktigste. Det handler faktisk om at folk skal komme seg fra A til B på en effektiv, god og trafikksikker måte. Jeg håper at flertallet besinner seg og stemmer for FrPs forslag, som er et veldig godt forslag.

Jeg tar opp forslagene til Fremskrittspartiet.

Kamzy Gunaratnam (A) [13:13:06]: Samferdselspolitikk handler om å binde landet sammen og få folk fram og hjem igjen, og da må vi ta vare på det vi har. Det er dette som er regjeringens og Arbeiderpartiets linje, og det er helt nødvendig i en tid da både økonomien vår og transportsystemene våre er under press.

Transport handler ikke bare om vei, bane og buss. Det handler også om friheten til å bevege seg i hverdagen, samtidig som vi tar klimaendringene på alvor og sørger for at mobilitet ikke blir et spørsmål om lommebok eller bakgrunn. Det handler om hvordan vi prioriterer når folk og fylker opplever strammere økonomi.

Kollektivtrafikken står i en krevende situasjon. Kostnadene har økt kraftig på strøm, drivstoff, materiell og arbeidskraft, samtidig som billettinntektene ikke dekker utgiftene. Passasjertallene er på vei opp igjen, men regnestykket går ikke i hop. Vi vet alle hva som skjer hvis prisene presses opp: Folk velger bilen. Det gir mer kø, mer utslipp og større forskjeller. Det er det motsatte av det vi ønsker.

Derfor må vi klare flere ting samtidig. Vi må gjøre det attraktivt å reise kollektivt – og sørge for at fylkeskommunene faktisk har økonomi til å opprettholde og utvikle tilbudet. Det har vi, de rød-grønne, gjort i dette budsjettsamarbeidet.

Når Arbeiderpartiet sier at vi skal ta vare på det vi har, mener vi det helt konkret. Derfor prioriterer vi drift, vedlikehold og fornying, på både vei og bane. I dette budsjettet setter vi av 11,4 mrd. kr kroner til drift og vedlikehold av riksveiene. Det betyr tryggere veier, bedre framkommelighet og et mer robust veinett i møte med ekstremvær. På jernbanen prioriterer vi over 15 mrd. kr til drift, vedlikehold og fornying. Det er her vi får mest effekt for pengene nå: færre feil, bedre punktlighet og et togtilbud folk faktisk kan stole på i hverdagen.

Dette er også beredskapspolitikk. Et transportsystem som ikke vedlikeholdes, er sårbart, enten det handler om flom og ras eller om militær mobilitet og totalforsvar. I mange år ble vedlikehold skjøvet til side til fordel for stadig nye prosjekter. Arbeiderpartiet har snudd den kursen. Vi tar igjen etterslepet steg for steg og bygger et transportsystem som varer.

Fylkene forventes samtidig å levere mye: lavere priser, flere avganger, universell utforming, utslippsfrie kjøretøy – og ruter som ikke alltid er lønnsomme, men helt nødvendige for folks hverdag. Det er her statens ansvar blir avgjørende. Derfor prioriterer vi byvekstavtalene – vår viktigste politikk for mindre biltrafikk og bedre mobilitet i byene. I denne NTP-perioden øker vi rammen til 88 mrd. kr, og vi står fast ved at staten kan ta inntil 70 pst. av kostnadene i store kollektivprosjekter. Samtidig glemmer vi ikke de mellomstore byene. Vi viderefører tilskuddsordninger til bl.a. Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen. Mobilitet og tilgjengelighet er ikke bare et storbyanliggende. Det er viktig for alle.

Jeg er valgt inn fra Oslo. Andre her er valgt inn fra byer, bygder og distrikter over hele landet. Likevel: Når vi møtes i samferdselskomiteen – som vi jo skal hete fra neste år – og i denne sal, er vi ikke bare representanter fra hvert vårt sted. Da er vi en del av en helhet. Det er nettopp det samferdselspolitikk handler om: å se hele landet i sammenheng og evne å prioritere, også når det er krevende – for hvis alt er viktig, er ingenting viktig. Mennesker lever ikke sitt liv i enkeltsaker, de lever sitt liv i helheten, og derfor må helheten igjen være det viktigste i politikken.

Jeg har bare vært samferdselspolitiker i to måneder, men allerede ser jeg hvor avgjørende det er at vi finner løsninger som fungerer både for by og land, og at vi gjør det sammen. Jeg ser fram til et langt og godt samarbeid i komiteen og i denne salen, der vi kan finne sammen i flere saker, nettopp fordi vi tar helheten på alvor.

Samferdselspolitikk handler om å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge der vi må. Det er slik vi trygger hverdagen, beredskapen og hele landet – og får et transportsystem som holder, også i krevende tider.

Trond Helleland (H) [13:24:39]: Høyre vil bygge Norge sammen og samtidig videreføre arbeidet med å modernisere samferdselssektoren. Det sikrer at vi får mer samferdsel ut av hver krone vi investerer. Veiene våre er livsnerven i folks hverdag og avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet.

Under regjeringen Solberg ble det åpnet mer enn 800 km ny vei, og mange vedtak ble gjort. Reisetidene ble kraftig redusert. For eksempel ble reisetiden mellom Ålesund og Oslo redusert med to timer. På strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand er reisetiden redusert med halvannen time. Det er viktig å komme seg både raskt og trygt fram.

Jeg vil vise til Høyres alternativ til NTP for 2025–2036, der vi gjorde en del endringer og omprioriteringer i regjeringens forslag. Det følger vi opp i vårt alternative budsjett, der vi bl.a. går inn for å sikre framdrift i det som kalles Ringeriksporteføljen og dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord. Vi ønsker å bevilge en halv milliard mer til fylkesvei enn det regjeringen gjør. Satsingen kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet. Næringsveier og veier som binder regioner sammen, skal prioriteres. Dette er en betydelig styrking av fylkesvei.

Det er raske teknologiske endringer i samfunnet. Derfor er porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering – fine ord – viktige grep, og det er bra at dette blir videreført av regjeringen i NTP. Transportvirksomhetene får et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene, og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det gunstig. På denne måten vil vi få mest mulig igjen for fellesskapets ressurser.

Regjeringen Solberg gjennomførte tidenes satsing på utbygging og modernisering av jernbanen, med passasjeren i sentrum. Jernbanereformen, sammen med prioriteringen av utbygging og vedlikehold, utgjør den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Vi har fått et bedre togtilbud. Det er stadig diskusjon om jernbanereformen, men vi må huske på at forsinkelsene, de store signalproblemene osv., er det monopolisten Bane NOR som har ansvaret for. SJ Norge, Go-Ahead og Vy på Bergensbanen leverer gode tilbud til passasjerene og har fornøyde ansatte. Det har kommet over 200 nye avganger hver uke. Konkurranse virker, og vi har tenkt til å fortsette med det, med ønske om å ha en jernbanesektor som er konkurranseutsatt, men der vi har en statlig aktør som står for infrastrukturen, og de må faktisk levere bedre.

Luftfarten er en sentral del av det norske transportsystemet. Vi vil at innbyggere og næringsliv over hele landet skal ha et godt og tjenlig flytilbud. Kortbanenettet, ordningen med FOT-ruter og offentlige kjøp er viktige virkemidler. Avinor-modellen er under press. Regjeringen har kuttet i taxfree-ordningen og bidratt til at det er vanskeligere for Avinor å finansiere virksomheten sin. Når Avinor har varslet økning i avgiftene, mener vi at vi må se på både taxfree-ordningen og det å gi Avinor muligheten til effektivt å drive virksomheten sin. De har fått begrensninger i hvordan de kan effektivisere driften – de skal gjøre alt «in-house» – og det mener vi er feil.

Så har vi storbyene. Det er viktig at vi nå får fart på storbypakkene. Mot slutten har jeg lyst til å ta opp en annen sak i dag, nemlig Bypakke Grenland fase 2. Vi støtter proposisjonen, men har noen merknader. Vi mener det er viktig å starte prosessen, sammen med MDG, som kan lede til forhandlinger om byvekstavtalen med Grenland når et stortingsvedtak om Bypakke Grenland fase 2 foreligger. I den sammenheng fremmer vi også et forslag, som jeg herved tar opp, om å få fortgang i dette arbeidet.

Det er snart jul. Først er det adventstid, og det er ventetid. Det er tiden alle går rundt og er spent på hvilke pakker som skal åpnes til jul. Dagens regjering har ingen nye pakker. Det er lite nytt som er pakket inn, det er få nye prosjekter, men det er mye «regifting», ombruk av gavepapir og flikking på gamle gaver. Sånn er det også i år. Nostalgiske Høyre ønsker seg tilbake til årene før 2021, da var det nye gaver hvert år. Det er disse gavene statsråden nå reiser rundt og klipper snorer på, senest på E16 under Sollihøgda i går.

Geir Inge Lien (Sp) [13:39:01]: Vi er midt i ei tid da samferdselspolitikk handlar om korleis vi skal byggje landet vårt for framtida. Noreg er eit langstrakt land med store avstandar, krevjande topografi og eit næringsliv som er heilt avhengig av at varer og tenester kjem fram, uansett om det er til kysten, fjellbygdene eller storbyane, frå Svalbard i nord til Lindesnes i sør

Samtidig står vi overfor det grøne skiftet, der transportsektoren må ta sin del av klimakutta, men på ein måte som ikkje svekkjer konkurransekrafta til norsk næringsliv, beredskap og suverenitet. Dette er ikkje små utfordringar, men det er heilt avgjerande for at både beredskap, verdiskaping og kvardagen til folk flest skal vere bra.

Senterpartiet meiner at samferdselspolitikk må ta utgangspunkt i heile Noreg, ikkje berre i dei største byane. Vi må ha ei tydeleg geografisk fordeling av ressursar, slik at vi byggjer landet og ikkje sentraliserer det. I vårt alternative statsbudsjett har vi gjort knallharde prioriteringar, men i stort har vi prioritert fylkesvegar og gratisferjer, og Senterpartiet vil starte opp E39 Volda–Furene, E39 Storhaugen–Førde og E6 Langnesberga. Sjølv om vi ikkje fekk gjennomslag for alt, viser vi gjennom budsjettavtalen at vi tek ansvar for framtidas løysingar, til beste for folk og næringsliv i heile landet. Vi gjev og tek, men vi står fast på at veg, hamner, ferjer, fly og jernbane må fungere til beste for folk.

Senterpartiet heiar på fylka. Fylkeskommunen leverer heilt grunnleggjande tenester til folk, og no vert det mogleg å oppretthalde og vidareutvikle desse tenestene. Styrking av den fylkeskommunale økonomien gjev rom for å ruste opp fylkesvegar, behalde gratisferjer og gje eit betre kollektivtilbod.

Samferdsel er beredskap. Når krisene rammar, om det er ekstremver, ras eller andre hendingar, må vi ha eit transportsystem som fungerer i heile landet. Finnmark, Lofoten og Stad har same behov for tryggleik som Austlandet, og Senterpartiet fekk i regjering derfor bl.a. gjennomslag for å halvere prisene på FOT-rutene.

Vi motset oss å konkurranseutsetje og rasere posttenesta, slik regjeringa legg opp til i høyring om ny postlov. Det er eit stort paradoks at samtidig som vi har ei historisk satsing på forsvar og motstandskraft i sivilbefolkninga, skal vi byggje ned det mest omfattande og fysiske distribusjonsnettverket vi har i Noreg.

Vi ser allereie konsekvensane av klimaendringane. Senterpartiet meiner at vi skal ta dette på høgste alvor, men at det ikkje må gå på kostnad av behovet til vanlege folk for å kome seg rundt, og konkurransekrafta til det norske næringslivet.

Senterpartiet står for ein samferdselspolitikk som gjev folk fridom til å bu der dei vil, som sikrar næringslivet konkurransekraft, og som gjer at vi kan møte framtidas utfordringar med styrke.

Vi treng ein gjennomgang av korleis vi organiserer samferdselssektoren. Senterpartiet vil begynne på toppen. Vi skal ha ned talet på direktørar og byråkratar, og vi skal justere dei samfunnsøkonomiske modellane som styrer prioriteringane, slik at næringstrafikk får betre vilkår. Vi vil gjere strukturane enklare, slik at det er klart kven som har ansvar. Vi må leggje ned Jernbanedirektoratet for å rydde opp i togkaoset etter den førre regjeringa, og vi vil ha inn meir politisk styring, slik at vi i denne salen kan stå til ansvar, ikkje berre skyve eit styre framfor oss.

Sjølv om Senterpartiet står bak budsjettavtalen for 2026, vil vi bruke dei neste fire åra til å søkje gjennomslag for vår politikk. Vår rolle er å sikre vekst og bulyst i heile landet. Vi må fokusere på sikkerheit og beredskap for både folk og næringsliv. Dette handlar om beredskap og tryggleik, og om moglegheiter. Det handlar om å byggje heile Noreg, ikkje berre delar av det.

Remi Sølvberg (R) [13:53:46]: Over hele landet er kollektivtransporten i ferd med å knele. I fylke etter fylke varsles det om rutekutt, dyre billetter og færre avganger. Busslinjer legges ned, og togtilbudet svekkes. Mennesker som er avhengige av kollektivtransporten for å komme seg til jobb, skole, helsetjenester eller andre ting, mister tilbud mange tenkte var en selvfølge.

Det er ikke bare en midlertidig utfordring; det er en kollektivkrise. Hvis vi lar dette fortsette, risikerer vi å sette kollektivtransporten i Norge mange år tilbake i tid. Det vil ramme sosial rettferdighet, klima og tilliten til at det offentlige faktisk stiller opp når folk trenger det.

Derfor har Rødt vært krystallklare i budsjettforhandlingene: Kollektivtransporten må reddes, og den må reddes nå. Rødt foreslo en stor kollektivkrisepakke til fylkene – ikke som en gave, men som en ytterst nødvendig investering for å sikre rutetilbud, holde billettprisene nede og sørge for at den grønne omstillingen ikke bare blir fine ord i festtaler.

Vi har langt på vei fått gjennomslag. Heldigvis sikrer nå et rød-grønt budsjettforlik det viktigste og viser en retning for framtiden. Fylkene får 1 mrd. kr mer, nettopp begrunnet i kollektivkrisen. Det er et viktig, helt nødvendig skritt i riktig retning. I tillegg blir billettene billigere. Månedskort som er 100 kr billigere, betyr mye for vanlige folk, studenter, pendlere og lavtlønte. Det er flere enn Rødt som har jobbet godt for dette. Det er et gjennomslag som også MDG har jobbet hardt for, og som Rødt støtter helhjertet. Kollektivtransport skal være et reelt alternativ, ikke et luksusgode.

Vi må også snakke om den norske jernbanen. Høyresidens oppsplitting av jernbanen har ført til kaos. Ansvaret er pulverisert, byråkratiet har vokst, og stadig flere opplever tog som er upålitelige og uforutsigbare. Når noe går galt, er det alltid noen andre som har ansvaret, og passasjerene står igjen på perrongen. De private jernbaneselskapene har ikke gitt et bedre tilbud til oss. De har gitt flere konsulenter, mer kontraktstyring og større muligheter for en tilkarringsindustri der noen få ønsker å skumme fløten av det som burde vært en felles tjeneste og et felles gode. Rødt ønsker å rydde opp i dette – mer penger til vedlikehold og fornying av jernbanen og mindre sløsing på konkurranseutsetting som ikke fungerer.

Nå må det være vanlige veiers tur. Rødt vil legge ned Nye veier AS. Selskapet er bygget rundt en idé: flere og større motorveier raskere. Resultatet er firefelts motorveier med 110-sone, som ødelegger natur, tar matjord, øker klimagassutslippene og direkte utkonkurrerer jernbanen. Det er feil prioritering i en tid der vi trenger tryggere veier, bedre vedlikehold og mer ras- og skredsikring.

Derfor ønsker Rødt å øke bevilgningene til fylkesveiene, opprette en egen pott for ras- og skredsikring av riksveier og prioritere vedlikehold framfor prestisjeprosjekter.

I vårt alternative budsjett foreslår vi å spare 5 mrd. kr på å legge ned Nye veier og ytterligere innsparing ved å nedskalere overdimensjonerte veiprosjekter. De pengene vil vi bruke på det folk faktisk trenger: trygg transport, forutsigbare tilbud og et samfunn som henger sammen i hele landet.

Det handler til sjuende og sist om hvilke valg vi tar, om vi prioriterer fellesskap framfor profitt, og om vi bygger for framtiden eller låser oss fast i gårsdagens løsninger. Rødt velger kollektivtransporten. Rødt velger jernbanen. Rødt velger trygge veier og rettferdig fordeling. Kampen for en samferdselspolitikk for folk flest fortsetter.

Oda Indgaard (MDG) [14:07:50]: Det siste tiåret har vi sett en utvikling hvor store deler av samferdselsbudsjettet har gått til kostbare og ofte unødvendige gigantinvesteringer i motorveier. Den trenden er vi nå i ferd med å snu. Med et stort løft for kollektivtransporten og økt fokus på drift og vedlikehold viser Miljøpartiet De Grønne og de andre rød-grønne partiene at vi lytter til folk, fagmiljøer og miljøorganisasjoner. Vi skal ta vare på det vi har, og vi skal sette natur, beredskap og klima i førersetet for norsk samferdsel.

Jeg kunne sagt mye om klima, natur, gange, sykkel og kollektiv, som vi i MDG jobber for hver dag. Men i dag vil jeg heller rette søkelys på noe så grunnleggende som en kunnskapsbasert samferdselspolitikk.

Det handler om å bruke pengene der vi får mest igjen for dem, for folk flest. Det handler om å se hvordan transportbehov kan løses mest mulig effektivt innenfor rammene av både nasjonale klimamål, nullvekstmål i trafikk i de store byene og lokale behov for å skape levende samfunn som er trivelige å være i.

Vi er nå i den absurde situasjonen at Nye veier og Statens vegvesen fortsetter å planlegge og bygge motorveier som ikke svarer til disse målene og behovene – motorveier som er så overdimensjonert at folk sitter igjen med skyhøye bompengeregninger for en vei som kunne vært bygget både billigere og mer miljøvennlig. Disse halvferdige prosjektene binder opp enorme midler hos både stat og enkeltpersoner i tiår framover.

Ta Ryfast: Her har enkelte beboere mistet et godt kollektivtilbud i form av båt direkte inn til Stavanger sentrum. Isteden må de kjøre lenger for å krysse fjorden på en bru med enorme bompengekostnader. Stavanger sliter samtidig med å nå nullvekstmålet.

Ta Trøndelag, hvor veistubbene ligger strødd, og når – en gang i framtiden – veiprosjektet er ferdig, får vi bompengebelastning på flerfoldige hundre kroner for å kjøre mellom f.eks. lnnherred og Trondheim. Matjord og natur er gått tapt. Samtidig går jernbaneoppgraderingene sakte som sirup – en jernbane næringslivet skriker etter å benytte, men som nå blir utkonkurrert av veiene. Det er ikke dette vi trenger i framtidens energismarte transportsystem.

Ta Mandal–Kristiansand, hvor både næringsliv og befolkning foretrekker å kjøre den gamle veien for å unngå den enorme bompengebelastningen.

Vi har fått spanske tilstander på samferdselsfeltet etter Frp og Høyres ukritiske pengegalopp, bare at i Spania kunne de skylde på EUs samferdselsmidler for enorme motorveier som ingen lokale hadde råd til å kjøre på. Hvem skal vi skylde på her?

MDG vil ta tilbake fakta og fornuft i samferdselsdebatten. Store endringer er ikke gjort i en håndvending i et budsjettforlik, men Arbeiderpartiet skal ha ros for å sette fokus på å vedlikeholde det vi har. Så vil jeg oppfordre til et bredt samarbeid for å forbedre denne visjonen. Vi må komme oss vekk fra hver politiker sin veistubb og over på en NTP som løser vedlikeholdskrisen på både jernbane og vei og prioriterer prosjekter innenfor de midlene som er tenkt bevilget, og som bare investerer i kapasitetsøkende tiltak der det er behov på tvers av transportmidler, ikke i silo.

Jeg vil altså ha en samferdselspolitikk hvor vi tar vare på det vi har, og slutter å kaste bort penger på prestisjeprosjekter som tømmer lommeboka til folk og næringsliv. La meg ta et eksempel som jeg vet at mange grå partier i denne salen ivrer for. E39 Hordfast planlegges som firefelts motorvei, inkludert 5 km bru, gjennom skjærgård og kystregnskog på Tysnes, Stord og Os. Brua erstatter to ferger som i dag frakter omtrent 3 500 kjøretøy i døgnet. Prislappen for det statsforvalteren i Vestland har omtalt som «det største naturinngrepet (…) i moderne tid», er på svimlende – 53 mrd. kr, foreløpig.

Jeg vet ikke om alle her forstår hvor mye, eller rettere sagt hvor lite, 3 500 kjøretøy per døgn er. I Tyskland bygges det først firefelts motorvei om veien har 25 000 kjøretøy i døgnet. Men her i Norge har vi visst penger til å ha det litt flottere. Selv om staten tar den største kostnaden, innebærer denne utbyggingen en enorm økonomisk byrde for dem som er helt avhengige av bilen og av å reise på denne strekningen. For når veien er bygget, forsvinner alternativene, og alle de som bor i disse kommunene, blir tvunget til å bære kostnaden av både ødelagt nærnatur og bompengene.

Jeg visste at MDG ville måtte ta kampen for natur og klima på samferdselsfeltet, men jeg trodde vel ikke at vi skulle være det partiet som måtte rydde opp i offentlig pengesløseri, skyhøye bompengeregninger og luftslott. Men her er vi altså. Jeg er klar for ryddesjau, jeg har «vaske golvet» og «børi ved» – og hørt litt på justisdebatten. Nå inviterer jeg med meg gode komitékollegaer på tvers av partiene i dette arbeidet for en framtidsrettet samferdsel.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [14:18:57]: Norge er et langstrakt land, som kobles sammen av veier, toglinjer og fly. Det er viktig for hverdagslogistikken for oss alle, men også helt avgjørende for at næringslivet kan være til stede rundt om i by og bygd og få levert tjenester inn og ut.

Det å komme seg fram dit man skal, er viktig. Da må vi være trygge på at veien ikke tas av ras, og vi må også være trygge på at togene går. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene vokser for hvert år. Nå beregnes det til·100 mrd. kr. Som et lite steg på veien for å bedre dette, har vi foreslått å øke potten til fylkesveiene med 500 mill. kr.

Den store usikkerheten i mange fylkeskommuner nå er om de har mulighet til å gi innbyggerne et godt kollektivtilbud i året som ligger foran oss. Vi er helt avhengig av gode kollektivtilbud, når det gjelder både buss, tog og ferger. Det er også avgjørende at tilbudet ikke blir for dyrt å bruke for innbyggerne våre. Det virker det å være kollektiv enighet om, og det er jeg glad for.

I de store by- og arbeidsregionene er toget en helt avgjørende del av infrastrukturen, men jernbanen i Norge er ikke det den engang var. Vi har hørt på NRK, spesielt NRK Sørlandet, at 40 pst. av avgangene på Sørlandsbanen i høst er innstilt. Da kan man jo begynne å lure. Passasjerene uttrykker også stor frustrasjon og sier de vil velge andre transportmuligheter. For oss som mener at toget er viktig, er dette triste tall.

Vi mener at arbeidet med fornying av jernbanen er særlig viktig å få prioritert, ikke minst Sørlandsbanen, og også at det bygges ut dobbeltspor på Jærbanen. Det foreslo KrF i vårt alternative budsjett 90 mill. kr ekstra til i 2026.

Det viktigste tiltaket vi har sikret midler til de siste årene for å sikre at det bygges nok vei, er etableringen av Nye Veier. De aller fleste steder i Norge er det veinettet som er avgjørende for transporten, og da må vi sikre nok trygge og nye veier.

Helt avslutningsvis vil jeg bare bemerke at når det gjelder forslagene med hensyn til Bypakke Grenland, vil KrF støtte forslaget fra Høyre og MDG, forslag nr. 3. Vi vil selvfølgelig også støtte tilrådingen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:21:54]: Samferdsel handler om at folk i hele landet skal kunne komme seg effektivt og trygt fram på en miljøvennlig måte. Nullvisjonen om at ingen skal omkomme eller bli hardt skadd i trafikken ligger fast. Det er en rettesnor for alt vi gjør i transportsektoren. Vi jobber målrettet med å nå etappemålet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030.

Det er mange aktører i tillegg til myndighetene som legger ned en enorm innsats for å redde liv på norske veier. Selv om utviklingen over tid stort sett har vært god, er ikke det tall vi kan lene oss på. Vi må gjøre en innsats hver dag for å hindre at folk mister livet på veiene våre.

Vedlikehold og utbedring av infrastruktur har blitt nedprioritert over for lang tid. Vi trenger et framtidsrettet transportsystem som handler om å ta bedre vare på det vi har, samtidig som vi utbedrer der vi kan, og utnytter kapasiteten bedre. Kort fortalt må vi prioritere å satse mer på drift, vedlikehold, utbedring og fornying.

Regjeringen foreslår å bevilge 11,4 mrd. kr til drift og vedlikehold av riksveinettet. Godt vedlikehold er helt avgjørende for å sikre at veiene våre er trygge å bruke, og for at vi skal ha et godt og velfungerende veinett i årene framover.

Regjeringen foreslår å bevilge 15,4 mrd. kr til drift, vedlikehold, fornyelse og mindre investeringer på jernbanen. Det er da en økning på 1 mrd. kr, målt fra saldert budsjett 2025.

Som representantene er kjent med, har det vært flere hendelser med ras og flom som har skadet infrastrukturen vår de siste årene, og vi vet at klimaendringer og ekstremvær er noe vi må forholde oss til framover. Derfor er det helt nødvendig å prioritere vedlikehold og fornying, sånn at veier og jernbane kan holdes åpne også når presset er stort. Det handler rett og slett om samfunnssikkerhet og beredskap.

Samtidig får vi rom til å gjøre andre ting. Vi får rom til også å starte opp prosjekter, viktige prosjekter som Hamar stasjon og E39 Figgjo–Ålgård, prosjekter som vil bidra til å skape bedre sammenheng og en tryggere reisehverdag for befolkning og næringsliv.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at trussel- og risikobildet må forstås på en annen måte enn før. Transportinfrastruktur skal også ivareta militær mobilitet, og transportberedskap er en viktig del av den nasjonale beredskapen og totalforsvaret vårt.

Det er viktig for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig. I 2025 ble det opprettet et øremerket tilskudd til fylkeskommunene for å ruste opp 14 bruer som er viktige for militær mobilitet. For 2026 dobler vi denne bevilgningen, til 102 mill. kr.

I de store byområdene er hovedmålet nullvekst for personbiltransporten. Vi satser på kollektivtransport, vi satser på tiltak for syklister og for de gående. Det er viktig med en bred innsats for at vi skal få attraktive og klimavennlige byer med god framkommelighet. Det gjør vi særlig gjennom byvekstavtalene, som er forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner. I 2026 setter vi av 6,9 mrd. kr til byområdene. Pengene følger da opp de forventede behovene for bevilgninger til de store byene og til de store kollektivprosjektene.

Regjeringen ønsker å få til mer på kollektivtransport og modernisere de landsomfattende sosiale rabattene for kollektivtransport. Målet er å gjøre dem mer målrettede og sørge for at de i større grad fremmer sosial inkludering og mobilitet. I budsjettforliket er vi også enige om å få satt ned prisene på månedskort i 2026.

Tog handler ikke bare om infrastrukturen de skal kjøre på, det handler også om togsett. Vi har allerede bestilt 72 nye tog. I tillegg foreslås det i statsbudsjettet for 2026 å kjøpe 13 nye regiontog. Det vil gi mer kapasitet og bedre komfort fra 2028, og det vil bidra til å gjøre togtilbudet ytterligere mer attraktivt.

I sum er dette et samferdselsbudsjett som bidrar til å binde Norge sammen, ruste oss for utfordringer og skape trygghet.

Marianne Sivertsen Næss (A) [14:42:50]: Vi bor spredt i Norge, med næringsliv og bedrifter langs hele kysten. 91 prosent av alt gods til og fra utlandet går med skip, og sjøtransporten står for 41 pst. av godstransporten innenriks. Skip, båter og ferjer er viktige for kystsamfunnene og helt avgjørende for folks hverdagsliv, konkurranseevnen og vekst og utvikling.

Sjøtransporten er en effektiv og sikker transportform, som passer godt til vår næringsstruktur og vårt bosettingsmønster. Et bredt og geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrifter og havner. Regjeringen vil derfor fortsatt prioritere investeringer på kystområdet for å sikre næringslivet et effektivt transporttilbud. Det vil også bidra til at vi kan nå målet om et miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050.

Maritim næring skal kutte klimagassutslipp. Norge er en ledende aktør i omstillingen av fartøyer og utbygging av landstrøm. Tilskuddsordningen for utvikling av miljøvennlige og effektive havner bidrar til å optimalisere transporten og redusere utslipp.

Utbedringer i havner og farleder vil styrke framkommeligheten til sjøs og bidra til et bedre, mer tilgjengelig og grønt sjøtransporttilbud. Samtidig vil vi ha enda mer fart i utviklingen av kystsamfunnene og stimulere til vekst, bosetting og verdiskaping. For å lykkes med dette er det helt avgjørende at fiskerihavnene oppgraderes.

I 2026 skal vi starte arbeid i fiskerihavner i Finnmark, Troms og Vestland. Regjeringen varslet i budsjettet for 2025 at Kystverket skal gjennomføre anbudskonkurranse for prosjektet Bygging av ytre molo i Vardø havn i løpet av 2025. Prosjektet ligger også inne i budsjettet for 2026. Kystverket har informert om at begrensninger i mudre- og dumpetillatelsen fra Statsforvalteren medfører behov for å gjøre endringer i prosjektplanen, og man rekker derfor ikke utlysning av prosjektet i 2025. Kystverket er i dialog med Statsforvalteren for å avklare rammevilkår knyttet til dispensasjon fra mudre- og dumpetillatelsen og ønsker å kunne gjennomføre arbeider større deler av året.

Vi setter også av midler til flere farledsprosjekter som vil gi bedre framkommelighet og sikkerhet i farleden. I alt setter vi av om lag 500 mill. kr til store prosjekter i fiskerihavner og utbedringer i farvannet.

I tillegg viderefører vi tilskuddsordningen til fiskerihavner, på samme høye nivå som vi vedtok ved gjeninnføring i forrige periode. Dette er et effektivt virkemiddel som treffer kommunenes behov godt.

Denne regjeringen er opptatt av å trygge landet, fellesskapet og folks økonomi. Vi skal gjøre dette innenfor rammene av et budsjett for trygg økonomisk styring. Det er også bakgrunnen for at vi har foreslått å stanse prosjektet Stad skipstunnel. Vi mener at en kostnad som har vokst til 9 400 mill. kr ikke kan forsvare nytten av prosjektet. Når det er sagt, vil regjeringen følge opp stortingsvedtaket fra trontaledebatten. Jeg har bedt Kystverket om å fullføre forhandlingene med tilbyderne og undersøke mulighetene for å finne ytterligere kostnadsreduserende tiltak. Vi vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig, men tidligst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.

Regjeringen har som kjent besluttet å heve så mye som mulig av kvikksølvet fra U-864. Det har i høst kommet fram at det er ulike risikovurderinger om de tiltakene som har vært vurdert. Kystverket skal nå ferdigstille sine undersøkelser og vurderinger, så vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om den videre håndteringen.

Velfungerende sjøtransport er viktig for at samfunnet skal fungere i ulike krisesituasjoner. Erfaringene viser at sjøtransporten er en robust og fleksibel transportform, selv under pandemi og kriser. Samtidig treffer den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen også maritim sektor. Tidligere i år lanserte regjeringen tidenes første nasjonale sikkerhetsstrategi. Med verdens nest lengste kystlinje er det åpenbart at skipsfart, havner og annen infrastruktur spiller en nøkkelrolle når norsk sikkerhet skal ivaretas og forsterkes.

Med dette budsjettet vil vi få rustet opp fiskerihavner og farleder langs kysten og oppgradert våre maritime tjenester. Det er tiltak som bidrar til å sikre bosetting og aktivitet langs kysten, og som samtidig er viktige for å ivareta våre forsvars- og beredskapsbehov.

Jone Blikra (A) [14:56:09]: I denne debatten om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026 under Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet skal vi også behandle Innst. 57 S for 2025–2026. Innstillingen omhandler Prop. 153 S for 2024–2025, Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark. Komiteens tilråding fremmes av komiteens flertall, bestående av Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og er i tråd med proposisjonens forslag.

Som tittelen tilsier, er dette en oppfølging av Bypakke Grenland fase 1, som har gode erfaringer – med en rekke tiltak i Grenland som har løst trafikale utfordringer, sørget for bedre mobilitet og tilrettelegging for gange- og sykkelløsninger. Ikke minst har kollektivtilbudet vært en suksess. Kommunene som er med – dvs. Grenlands-kommunene minus hjemkommunen til komitélederen, Bamble kommune – har nå en av landets billigste billetter på buss.

Anne Kristine Linnestad (H) [14:57:35]: Det er samferdsel som binder Norge sammen, enten det er ferja som knytter en liten øy i havgapet sammen med fastlandet, flytilbudet på kortbanenettet, den svingete lokalveien, jernbanen eller hovedveiene våre. Hver eneste dag fraktes folk og varer rundt om i landet. Det er samferdsel som binder oss sammen med verden. Verdiskaping, bosetting og konkurransekraft er helt avhengig av fungerende kommunikasjon og transportårer.

Høyre mener Norge ikke er ferdig utbygd. Hver eneste dag opplever folk forsinkelser på jernbanen. Folk står i kø. Mange frykter for sin rasfarlige vei. Andre bruker evigheter på å vente på ferja. Høyre har i vårt alternative statsbudsjett en stor satsing på samferdsel. Vi følger opp NTP, og vi ønsker å starte opp flere prosjekter. Derfor bevilger vi 500 mill. kr mer til fylkesveier enn flertallet i denne salen gjør. Samtidig vil vi redusere byråkratiet og planleggingstiden.

Alt dette står i stor kontrast til regjeringens politikk. De fem siste statsbudsjettene har klart nedprioritert samferdsel. Planlegging har stoppet opp, prosjekter er skrotet, og nesten ingen nye prosjekter har fått oppstart. Heldigvis har statsråden kunnet bruke mye tid på å reise rundt for å åpne veier Høyre i regjering startet byggingen av.

Arbeiderpartiet har sagt at det viktigste i folk sine liv skal være det viktigste i politikken. Når samferdsel er så kraftig nedprioritert, kan man jo spørre seg om Arbeiderpartiet mener at utrygge veier, kø og kaos skal fortsette å være en del av folks hverdag. Samtidig har de hatt som mantra at vi skal ta vare på det vi har, og bare bygge nytt når vi må.

Regjeringens egne tall viser at pengestrømmen til jernbanen har gått én vei siden den gang de tok over, nemlig nedover. Neste år gir regjeringen nesten 2 mrd. kr mindre til jernbanen enn de gjorde i sitt første statsbudsjett i 2022, fra 32,6 til 30,8 mrd. kr. Tar man med prisstigningen er nedgangen enda større. På vei er etterslepet enormt og nedprioriteringen like stor.

Mandag la regjeringen fram sin plan for Norge, men planen er nesten kjemisk fri for samferdsel. Når det heller ikke viser igjen i budsjettet, blir det veldig tydelig: Høyre er klart for å knytte landet tettere sammen, men da trenger Norge en ny regjering.

Mats Henriksen (FrP) [15:00:28]: Norge er et langstrakt og annerledes land. Vi bor i byer og mellom bakkar og berg ut med havet. Vi bor sentralt og usentralt. Hvis vi skal kunne bo og bruke hele landet, er god samferdselspolitikk avgjørende. At folk kommer seg trygt fra A til B, har vært en viktig sak for Fremskrittspartiet. Dessverre har regjeringen, i samarbeid med resten av de rødgrønne partiene, levert et budsjett som nedprioriterer samferdsel.

NAFs trafikantbarometer for 2025 viser at bilen er det desidert mest foretrukne framkomstmiddelet blant folk flest. I store deler av landet er bilen det eneste alternativet for å komme seg fra A til B. Det går ikke tog i Lierne. Vi har ikke t-bane i Nærøysund. Det er ikke bussavganger hvert tiende minutt i Flatanger. Bor man utenfor de største byene, er bilen det eneste reelle alternativet. Da må vi føre en politikk som gjør det enklere for dem som er avhengig av bilen, ikke en politikk som straffer bilistene.

I de to foregående trontalene er ikke samferdsel nevnt med ett ord. Regjeringens plan for Norge, som ble lagt fram denne uken, og som for øvrig er en plan som ikke er i nærheten av å ha flertall, vitner også om at samferdsel er blitt et nedprioritert område for regjeringen. Det bærer også statsbudsjettet preg av.

Vedlikeholdsetterslepet på riksveier, fylkesveier og jernbane øker. Vi som er fra Distrikts-Norge, vet bedre enn veldig mange andre at ingenting har det like travelt som en død laks. God samferdselspolitikk må også sees i sammenheng med å legge til rette for viktige eksportnæringer. Det er paradoksalt at de stedene i landet med dårligst veier, er de stedene som eksporterer mest ut av landet.

Fremskrittspartiet vil bygge landet videre. Vi prioriterer investeringer og vedlikehold av både veier og jernbane. Vi gjør en innsats for å bedre fylkesveiene. Fremskrittspartiet prioriterer en rekke tiltak som bedrer trafikksikkerheten. Fremskrittspartiet følger opp den historiske samferdselssatsingen vi startet på da vi satt i regjering. Dessverre har vi ikke flertallet bak oss. Flertallet fremmer et budsjett med få gode nyheter for samferdselsfeltet.

Samferdsel handler om frihet, trygghet og verdiskaping. Det handler om at folk skal komme seg trygt til og fra jobb, at varer skal fram, og at beredskapen fungerer når det trengs. Fremskrittspartiet vil føre en samferdselspolitikk som tar utgangspunkt i hele landet, og som bygger landet videre. Det handler om frihet, det handler om trygghet, og det handler om å bygge et land for framtidens generasjoner. Vi håper at veiene er gode nok sånn at folk kommer seg trygt hjem til jul, og at det blir jul i år igjen.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [15:03:33]: Statsbudsjettet for 2026 er nok et bevis på at denne regjeringen ikke tar samferdsel på alvor. Det snakkes varmt om verdiskaping, om næringsliv i hele landet og om trygghet i hverdagen, men når det virkelig gjelder, når investeringene skal på bordet, da svikter regjeringen. Veier, jernbane, ferger, kollektivtransport er selve ryggraden i Norge. Likevel ser vi et budsjett der viktige samferdselsprosjekter skyves ut i tid, der nye prosjekter uteblir, og der vedlikeholdsetterslepet får vokse videre inn i evigheten. Resultatet er køer, flaskehalser og utrygge veier, spesielt i distriktene, men også rundt de store byene.

For Fremskrittspartiet er dette uforståelig. Norge er et langstrakt land, og folk er avhengig av vei, transport, for å komme seg på jobb, levere ungene i barnehage, få varene fram til markedet, eller ambulansen raskt fram når det haster. Likevel velger regjeringen å prioritere symbolpolitikk framfor konkrete investeringer som faktisk gir effekt. Regjeringen snakker om klima, men glemmer at bedre veier, mindre køer og mer effektiv transport også er god klimapolitikk. Stillestående trafikk og omveier er ikke grønne løsninger, men dårlig samferdselspolitikk.

Fremskrittspartiet vil noe annet. Vi vil bygge mer vei – raskere. Vi vil prioritere vedlikehold før forfallet blir enda dyrere. Vi vil sørge for at pengene brukes effektivt, slik at midlene faktisk gir mer vei og bedre transport, ikke mindre.

Statsbudsjettet for 2026 legger opp til en altfor svak oppfølging av Norges transportbehov. Regjeringens budsjett viser at jernbanen i realiteten får mindre kjøpekraft enn tidligere år, til tross for løfter om offensiv transportpolitikk. Det er ingenting som tilsier at Norge ikke skal ha et veisystem i verdensklasse, og som står seg i all slags vær og trafikk. Vi vil derfor prioritere økte investeringer til riks- og fylkesveier og redusere vedlikeholdsetterslepet.

Samferdselspolitikken må ta hensyn til at folk bor, jobber og reiser over hele landet. Det betyr at det må satses på trygge skoleveier, gode fergetilbud, vedlikehold av riks- og fylkesveier samt en kollektivpolitikk som fungerer for brukeren. I vårt alternative statsbudsjett for 2026 foreslår vi skattelettelser som gir folk mer av egne penger til å prioritere transport, enten det er bil, tog eller buss, samtidig som vi også prioriterer investeringer som gir reell nytte i hele landet.

Samferdsel er ikke en utgift, det er en investering i verdiskaping, beredskap og frihet i hverdagen. Regjeringens budsjett for 2026 viser dessverre at de ikke forstår dette. Fremskrittspartiet gjør det, og vi vil prioritere der regjeringen svikter. For Fremskrittspartiet er samferdsel et spørsmål om frihet, trygghet og muligheten for alle til å gjøre de valg som passer best for dem og deres familie.

Tom Einar Karlsen (A) [15:06:43]: Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er en ny virkelighet, som vi må forholde oss til i all overskuelig framtid. Samtidig ser vi at naturkreftene utfordrer oss. Forebygging og opprydding etter flom, ras og skred krever store ressurser og tvinger oss til å ta nye hensyn i alt vi gjør. Kanskje særlig i samferdselspolitikken får dette stor betydning. Infrastrukturen må rett og slett rigges for å tåle villere og våtere vær, og vi må sikre at transportsystemene kan fungere i både krise og krig.

Vi har enda en stor jobb foran oss, men den budsjettenigheten som vi behandler i dag, tar oss i riktig retning. Mye av det som var omtalt om sikkerhet og beredskap i budsjettet, kommer ikke til å ende med snorklipping, kake og korpsmusikk med det første, men det er like fullt tiltak som er viktige for å møte det som ligger foran oss. Vi som jobber med samferdselspolitikk, bør forberede både oss selv og resten av landet på at samfunnssikkerhet må prioriteres enda sterkere når neste rullering av Nasjonal transportplan kommer. I mellomtiden bør vi passe på å ikke bruke opp alt handlingsrommet før vi får ivaretatt totalberedskapen.

Arbeiderpartiets hovedstrategi om å ta vare på det vi har, utbedre og utnytte kapasiteten bedre der vi kan, og vente med å bygge nytt til vi må, er en god strategi i usikre tider. Når mer av pengene går til drift, vedlikehold og mindre prosjekter, får vi fjernet flaskehalser og sårbare punkt langs både veier og bane, flyplasser og farleier over hele landet. Det betyr mye i hverdagen til både folk og næringsliv, og det kan fort vise seg avgjørende for samfunnssikkerheten, om vi en dag skulle stå i en krise. Jeg kan legge til at det er bra for trafikksikkerheten også.

Ett eksempel fra budsjettet er at tilskuddspotten for å utbedre fylkeskommunale bruer med betydning for militær mobilitet dobles i år. Et annet eksempel er at både Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med ulike initiativ for å sikre samfunnssikkerhet og beredskap. Statsråden har vært inne på det i sine innlegg og replikkvekslinger, og regjeringen samarbeider også med naboland og nye NATO-partnere om bedre militær mobilitet.

Det er kanskje for mye å håpe på at vi skal greie å få enstemmighet om neste nasjonale transportplan, slik vi greide i forsvarspolitikken i forrige periode, da langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt, men jeg håper at vi i denne salen i hvert fall greier å finne flertall for å styrke sikkerhet og beredskap i transportsektoren. For forsvar, totalberedskap og logistikk henger tett sammen, og framover gjelder det å trygge landet.

Oda Indgaard (MDG) [15:09:57]: Jeg vil tilbake til Bypakke Grenland. Den inneholder mange gode tiltak for syklende, gående og kollektivreisende. Det er veldig gledelig og et viktig bidrag for å nå nullvekstmålene i Grenlandsregionen.

Bypakken inneholder også framkommelighetstiltak for næringstransporten. I dag er det slik at næringstransport ikke omfattes av nullvekstmålet. Det betyr at næringstransport på vei tillates nærmest ubegrenset vekst. Samtidig har regjeringen fjernet godsoverføringsmålet. Dette henger ikke sammen. Vi risikerer en voldsom vekst i godstransport på vei, stikk i strid med klima- og miljømålene. MDG mener derfor at vi må få et nullvekstmål som inkluderer næringstransport på vei, og mål og tiltak for godsoverføring fra vei til sjø og bane.

Det er et stort behov for en sosialt rettferdig samferdselspolitikk. Flere må få mulighet til å reise miljøvennlig i hverdagen, uten å være avhengig av å kjøpe seg en bil. Billigere og hyppigere kollektivtransport er bærebjelken i denne satsingen, hvor vi i dette budsjettet har tatt store steg i riktig retning. Men samferdsel handler også om hvordan vi skal bygge byene og tettstedene våre. Med såkalte 10-minuttersbyer vil MDG skape nabolag hvor arbeid, skoler, butikker og kulturtilbud finnes i gang- eller sykkelavstand fra boligen. Da blir det også enklere for dem med faktisk behov for å komme seg inn til byen med bil. Det gir en enklere hverdag og bedre byer og tettsteder – så enkelt og likevel så vanskelig. Ved inngåelse av byvekstavtaler burde dette være en naturlig del av dialogen mellom stat og region, og det er noe jeg håper regjeringen kan ta med seg i dialogen videre.

Nå har Grenland gjort jobben lokalt, og det er på tide at staten bidrar med sitt. Jeg oppfordrer regjeringen til å sette i gang prosessen med forhandlinger om en byvekstavtale for Grenland. Dette er sterkt ønsket lokalt, og statens bidrag vil være sentralt for at Grenland skal nå miljømålene sine, og for at folk skal ha gode alternativer til bilen.

Jeg observerer at ikke alle støtter sine lokale ordførere i dette, men jeg er glad for at vi sammen med Høyre kan fremme dette forslaget.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [15:12:17]: Trygge og gode veier binder Norge sammen. De binder mennesker, arbeidsplasser og regioner sammen, og de bygger landet vårt for framtiden. For Fremskrittspartiet er veiene mer enn asfalt og betong. De er selve grunnlaget for frihet, trygghet og vekst. Bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel. Derfor må bilen fortsatt være en naturlig og integrert del av transportsystemet, også i byene.

Fremskrittspartiet vil fortsette utbyggingen av et moderne høyhastighetsveinett, som sikrer både trygge og effektive reiser for folk og næringsliv. Samtidig må vi ta vare på det vi allerede har. Vedlikeholdsetterslepet på veiene er i dag den største trafikksikkerhetsutfordringen i landet. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å bruke over 1 mrd. kr ekstra til vedlikehold av riksveier og fylkesveier. Det handler om trygghet, om å tette hullene i veien, sikre mot ras og gjøre reisen tryggere for alle.

Denne uken har vi igjen sett hvor sårbare vi er for naturkrefter. Ras, flom og ødelagt infrastruktur rammer lokalsamfunnene hardt. I Sokndal i Rogaland står man midt i en alvorlig flomsituasjon i dag. Kommunen har erklært unntakstilstand, veier og boliger er oversvømt, og brannvesenet har måttet bruke båt for å hjelpe isolerte innbyggere. Det krever statlig støtte for igjen å føle trygghet. Det er en viktig investering i trygghet og beredskap.

Selskapet Nye veier har vist at det går an å bygge raskere, billigere og bedre. Vi foreslår derfor å styrke selskapet ytterligere, med 1 mrd. kr ekstra til utbygging. I tillegg bevilger vi nye midler til Statens vegvesen og til rassikring, for trygghet på veien må komme først.

Vi sier klart nei til bompenger og brukerbetaling på offentlige veier. Folk betaler allerede nok. Derfor setter FrP i vårt alternative budsjett av 270 mill. kr til å redusere bompengegjelden på strekningen Kristiansand–Mandal. Målet vårt er enkelt: lavere takster, lavere regning for bilistene og en merkbar forskjell i hverdagen. Transportpolitikken må også bygge hele landet, fra kyst til innland. Derfor er det helt avgjørende at store prosjekter, som E134 i Rogaland og ny E39 mellom Kristiansand og Ålgård, ikke stopper opp. Norge trenger bedre veier og ikke flere hindringer for folk som er avhengige av bilen i hverdagen.

Vi tror ikke på å skatte- og avgiftsbelegge folk inn i framtiden. Vi tror på frihet, trygghet og framkommelighet og på at trygge veier og styrket infrastruktur binder Norge sammen.

Anniken Refseth (A) [15:15:39]: For Arbeiderpartiet handler sosial dumping om noe grunnleggende: Alle som jobber i Norge, skal ha en lønn å leve av og ordentlige lønns- og arbeidsvilkår. Ingen skal presses til å jukse, ingen skal utnyttes, og seriøse virksomheter skal ikke tape i konkurransen med useriøse aktører. Arbeidslivet i Norge skal være ryddig, rettferdig og regulert, og det skal være mulig å følge pengestrømmen fra kunde til lønnsmottaker, altså hele veien.

Slik er det dessverre ikke overalt i dag. Flere næringer er særlig utsatt for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, spesielt transportbransjen, innenfor drosje, varebil og lastebil. Høyre og Frp har i flere omganger svekket regelverket i tro på at markedet skal regulere seg selv. Det har det ikke gjort. Resultatet er overetablering i drosjenæringen, der sjåfører tvinges til å underby hverandre for å overleve. Konsekvensene er lengre arbeidsdager, lavere inntekt og utrygge arbeidsforhold, samtidig som kundene møter et uoversiktlig og uforutsigbart tilbud. Varebilbransjen har vokst kraftig i takt med netthandel og hjemlevering. Leveranser med varebiler under 3,5 tonn har lenge vært nærmest uregulert, uten krav til løyve eller seriøs drift. Det har gjort bransjen særlig utsatt for sosial dumping og kriminalitet. Derfor har Arbeiderpartiet tatt grep. Fra januar innføres løyveplikt i varebilbransjen, fra 2,5 tonn. Det er et viktig og nødvendig tiltak for å sikre anstendige arbeidsvilkår, like konkurransevilkår og bedre kontroll. Slike tiltak skal vi fortsette å styrke og videreutvikle.

Det seriøse arbeidslivet blir stadig utfordret av aktører som utnytter nye deler av arbeidslivet til ulovlige formål. Rapporter fra Økokrim, Arbeidstilsynet og andre myndigheter viser at de kriminelle aktørene i arbeidslivet blir mer og mer profesjonelle og infiltrerer det lovlige næringslivet vårt.

I sommer la regjeringen fram en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Den viderefører innsatsen og inneholder nye tiltak for å styrke det organiserte arbeidslivet, særlig for utenlandske arbeidstakere og andre i sårbare posisjoner. Dette handler først og fremst om politisk vilje. Tiltakene i handlingsplanen skal gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. I Norge skal det ikke være mulig å tjene penger på å utnytte andre. Arbeiderpartiet står på lag med arbeidsfolk, for et seriøst, trygt og rettferdig arbeidsliv.

Line Marlene Haugen (FrP) [15:18:39]: Denne uken la regjeringen fram sin helt nye plan for Norge. Der slås det fast at Norge nå står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, og at trygghet, beredskap og kritisk infrastruktur må prioriteres. Likevel er det det motsatte som skjer i praksis. Et godt eksempel er Notodden flyplass. For den ligger det nå inne kutt som vil føre til at tårntjenesten antakeligvis vil legges ned allerede i 2026, og når den legges ned, kan en egentlig bare si at det er starten på avvikling av Notodden Lufthavn. Det er alvorlig, for Notodden Lufthavn har i dag en sentral rolle for både Forsvaret, politiet, luftambulansetjenesten og redningstjenesten. Den brukes aktivt til trening og utdanning og har en AFIS-tjeneste som er avgjørende for flysikkerhet og arbeid med søk- og redning i hele regionen. Pilot Flight Acadcemy, som utdanner over hundre piloter i året, er tydelig på at det ikke finnes reelle alternativer på Østlandet med samme kapasitet og tilgjengelighet som Notodden flyplass har. Svekkes den nå ytterligere, vil antakeligvis både utdanning og arbeidsplasser kunne bli flyttet til utlandet. I planen for Norge skriver regjeringen at livskraftige lokalsamfunn og robust infrastruktur i hele landet er avgjørende for beredskapen, og da henger det jammen ikke sammen å kutte til en flyplass som fyller nettopp disse funksjonene. For dette handler ikke om lokal stolthet, og det handler heller ikke om kommunal drift. Dette handler om nasjonal beredskap, flysikkerhet og evnen til å kunne håndtere kriser både i fredstid og også i langt mer alvorlige situasjoner.

Fremskrittspartiet er tydelig: Bevilgningene til Notodden flyplass må styrkes. Tårntjenesten må opprettholdes. Nå mener jeg at regjeringen må begynne å la handling følge ordene de legger fram. Alt annet er rett og slett uansvarlig.

Frank Edvard Sve (FrP) [15:21:15]: Ein representant frå Arbeidarpartiet sa her tidlegare at Arbeidarpartiet speler på lag med arbeidsfolk – i alle fall ikkje med arbeidsfolk på sjøen, for Arbeidarpartiet med fiskeri- og havministeren ønskjer å skrote Stad skipstunnel. Hav- og kystnasjonen Noreg – med det svimlande beløpet på 17 mrd. kr til kysten i Nasjonal transportplan, og så presterer vår eigen fiskeri- og havminister frå Hammerfest å ikkje gå i krigen for kysten og viktige ting for å sikre at ein kan bruke havet og kysten som vår motorveg, det som har vore ein motorveg for å byggje landet i generasjon etter generasjon. Men no er ikkje dette viktig for Arbeidarpartiet.

Og kva var grunngjevinga for å skrote Stad skipstunnel? Det vart for dyrt. Ja, der er det rekna med moms, mens på andre prosjekt på andre vegar er det ikkje moms. Og det er nesten ei dobling av prisen – som om det skulle vere så veldig spesielt. Kvar var fiskeri- og havministeren og samferdselsministeren når prisen på bygging av jernbane til Moss, samferdselsministeren sitt eige område, steig? Det skulle ha kosta 5,4 mrd. kr og har no kome opp i 28 mrd. kr, og det tikkar sikkert vidare oppover skalaen. Kvar var desse statsrådane i kampen for å stoppe dette prosjektet? Det kunne eg gjerne tenkt meg å høyre om frå fiskeri- og havministeren.

Eg synest dette er spesielt, veldig spesielt. Det er trist for kysten, og det er trist for dei som skal ferdast med frakt langs kysten vår. Det er ei stor næring som stiller seg bak Stad skipstunnel. Dei står i snitt mellom 41 og 47 timar og ventar for å kome seg forbi Stad når det blæs skikkeleg. Kva andre plassar i Noreg må ein stå og vente i to døgn på motorvegane eller vegane våre? Kvar skjer det? Ingen plass. Her er det berre snakk om å skrote kysten. Arbeidarpartiet har tydelegvis ikkje tenkt å drive valkamp i Møre og Romsdal eller Vestland, dei har tydelegvis berre gjeve opp heile greia. Men det er pinleg, det er ille.

Eg er så glad for at Framstegspartiet, Høgre, KrF, Venstre og Senterpartiet kan stå bak at vi faktisk kan få gjort noko med dette kjempefarlege området, og eg forventar at dei partia stiller opp og ikkje har tenkt å abdisere i valkampen på Vestlandet og Sunnmøre og oppover langs kysten, som Arbeidarpartiet tydelegvis har gjort. Men eg vil gjerne høyre om fiskeri- og havministeren har tenkt å kome med nokon tilbakemeldingar om kvifor ein skrota ei så viktig trafikkåre i Noreg.

Bård Hoksrud (FrP) [15:24:34]: Når det gjelder Bypakke Grenland, må man si det rett ut: Hvis fase 1 var en test av om bompenger og gangfelt kunne trylles om til mindre trafikk, strøk forsøket på praktisk talt alle målene. Hva var målsettingen? Jo, det var nullvekst, mindre biltrafikk, mer gange, mer sykkel og mer kollektiv. Realiteten er en helt annen: Trafikktellingen viser vekst og ikke reduksjon. På flere tellepunkter har trafikken faktisk økt med opptil 10 pst.

Når vi da står her og snakker om at fase 2 skal oppnå et nullvekstmål, begynner det nesten å ligne mer på en science fiction-film enn på samferdselspolitikk. Hvis resepten for å oppnå nullvekst bare er å skru bompengene enda strammere til, må vi i hvert fall være ærlige og innrømme at dette ikke handler om trafikkpolitikk, men om å gjøre bilhold så smertefullt at folk faktisk gir opp. Det er ikke politikk, det er terapi med tvang.

Når det gjelder finansieringen og det store spleiselaget, der noen spleiser og andre spiser popcorn: La oss se på hvem som faktisk skal betale. Totalkostnaden er på 3,1 mrd. kr. Kommunen og fylkeskommunen bidrar med rundt 450 mill. kr – det er total lokal finansiering. Staten bidrar med minimalt; det er ikke noe tydelig statlig løft for å få tatt tak i trafikkutfordringene i Grenland. Bilistene, derimot, de skal selvfølgelig betale hovedregningen. Over 2,2 mrd. kr bare i bompenger, pluss alle merkostnadene vi har hatt i praksis, gjør det vanskelig å være bilist i byen. Det er nesten så man må be bilistene om å møte opp her på Stortinget, på galleriet, for å gi dem en takk for at de er regjeringens melkeku. De fortsetter å produsere inntekter, uansett om de får mindre og mindre beite.

Det er en stor andel gang- og sykkeltiltak, og mange av dem er fine nok, men samtidig gjør de framkommeligheten for bil dårligere. Det er innsnevringer, enveiskjøring, rød asfalt for syklister og tiltak som i praksis ikke løser de grunnleggende transportutfordringene for folk som faktisk må bruke bilen i hverdagen for å få livet til å gå opp.

Det er lov å være ærlig: Dette er en pakke der bilen ikke er ønsket, men den er ønsket som betaler. Er nullvekst en seriøs målsetting eller politisk standup? Når vi vet at den vedtatte fase 1 ga økt trafikk, forstår jeg nesten ikke hvordan flertallet har kan klare å snakke om nullvekst uten å trekke på smilebåndet.

Det vi vet fungerer for å skape god byutvikling og trygg trafikk, er gode veier, effektive transportavviklingsløsninger og ekte statlige løft, ikke å gjemme seg bak stadig høyere bompenger og stadig flere tiltak som gjør bilen tregere og vanskeligere og dyrere å bruke.

FrP mener at bilistene allerede har betalt mer enn nok. Nullvekstmålet i Grenland er lite annet enn en politisk drøm som krasjer med virkeligheten. Staten må ta ansvar for store samferdselsløft, ikke sende regningen til bilistene. Vi kan ikke fortsette med en politikk der fasiten viser trafikkvekst, men svaret er at vi prøver igjen – vi prøver bare litt til. Bilistene har fått en økning, og når noen sa at kollektivtilbudet har vært en suksess, da må suksessen være at trafikkveksten der faktisk har gått ned, og at det per oktober er 7,5 pst. færre som bruker kollektivtrafikk i Grenland.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [15:27:53]: Nord-Norge er mest sannsynlig den landsdelen som bidrar mest til verdiskaping per innbygger, gjennom fiskeri, havbruk, energi, mineraler og strategisk tilstedeværelse i nordområdene. Likevel behandles landsdelen gang på gang som et femte hjul på vogna i regjeringens samferdselspolitikk. Regjeringen snakker varmt om nordområdene i festtalene, men når budsjettene legges fram, forsvinner ambisjonene. Det er ord uten handling, og det er folk i Nord-Norge som betaler prisen, og sannsynligvis har Nord-Norge aldri fått en lavere andel av samferdselsbudsjettet enn under dagens regjering.

Nordlandsbanen forfaller. Kapasiteten på Ofotbanen er helt i taket. Riksveier og fylkesveier forfaller. Ferjesambandet er upålitelig, og viktige utbedringer forskyves år etter år.

Samferdsel handler ikke bare om asfalt og betong. Det handler om beredskap, bosetting og verdiskaping. Det handler om at folk skal komme seg trygt på arbeid, til skole og helsetjenester, og det handler om at næringslivet skal få varene sine fram til markedet. Regjeringen velger i stedet heller å spre midlene tynt utover, samtidig som store prosjekter i nord enten nedprioriteres eller skyves langt ut i tid. Det er et politisk valg, og det er et valg FrP er grunnleggende uenig i.

Når regjeringen samtidig snakker om økt militær tilstedeværelse og styrket beredskap i nord, burde det være selvsagt at infrastrukturen følger etter. Det gjør den ikke. Uten fungerende veier, havner og effektive transportårer står beredskapen på leirføtter.

Fremskrittspartiet mener at det er på høy tid å gjøre alvor av nordområdesatsingen. Nord-Norge trenger å realisere flere veiprosjekter, en bedre jernbane, havneutbedring, raskere utbygging, forutsigbare finansieringer – ikke flere utredninger og flere løfter, men konkrete investeringer. Skal Nord-Norge være en motor for verdiskaping og trygghet i landet, må regjeringen begynne å behandle landsdelen deretter.

Fremskrittspartiet vil prioritere samferdsel i nord fordi det er nødvendig, rettferdig og avgjørende for Norges trygghet. I vårt alternative budsjett øker vi rammene til skred- og rassikring, fylkesveier, riksveier og jernbane, fordi vi ønsker å ta tak i de utfordringene vi har i nord. Et av mange samferdselsprosjekter som vårt budsjett har rammer for å ta tak i, er nytt krysningspunkt på Søsterbekk på Ofotbanen, som er gryteklart. Det er klart til å starte opp umiddelbart dersom vårt budsjett blir vedtatt i denne salen.

Mats Henriksen (FrP) [15:30:41]: Samferdselsbudsjettet fra det rød-grønne flertallet er dårlig nytt for Trøndelag. Spesielt for mitt valgdistrikt, Nord-Trøndelag, er dette et grått budsjett.

I Nord-Trøndelag er bilen og veien viktig for folk, næringsliv og beredskap. Raset ved Nesvatnet viser hvor sårbar landsdelen er for brudd i viktig infrastruktur. Fremskrittspartiet vil understreke at E6 og jernbanen er nasjonale hovedårer og et statlig ansvar, og mener at staten må bidra til at både vei og jernbane gjenopprettes innen rimelig tid.

Ny E6 mellom Stjørdal og Åsen åpner på denne tiden neste år, med fire felt og 110 km/t. Det er et prosjekt som reduserer reisetiden mellom Stjørdal og Åsen betraktelig. Dette er vi veldig glad for. Nå må vi bygge E6 videre nordover. Prosjektet Åsen–Mære er viktig for Nord-Trøndelag. Strekningen er preget av høy årsdøgntrafikk, mange uhell og ineffektiv trafikkavvikling. Dessverre ser vi at regjeringen nok en gang holder Nye veiers budsjett på stedet hvil, for mens driftskostnader og byggekostnader vokser, blir potten som Nye veier kan bruke på bygging av ny vei, mindre. Det gjør at viktige prosjekter, som E6 Åsen–Mære kan bli utsatt og voldsomt nedskalert.

Fremskrittspartiet styrker Nye veier i sitt alternative budsjett. Det gjør at Nye veier kan følge opp sin portefølje på en bedre måte, og bidra til å bygge Norge for fremtiden.

Nordlandsbanen er en utsatt strekning. De siste årene har det vært flere langvarige brudd på banen. Det skaper usikkerhet blant folk og næringsliv. Mens regjeringen lar vedlikeholdsetterslepet på jernbane vokse også neste år, prioriterer Fremskrittspartiet å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det skaper forutsigbarhet for folk og næringsliv.

Samtidig lever vi i en urolig tid. Samferdselsfeltet utgjør en viktig del av sivil beredskap. Styrking av øst–vest-aksen har blitt viktigere etter Sverige og Finlands inntreden i NATO. Jeg savner fokus på sivil beredskap i budsjettet fra det rød-grønne flertallet. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett prioritert 250 mill. kr til vår beredskapsportefølje. Mens regjeringen kanskje vil utbedre noen bruer langs E14 for å sikre militær mobilitet, prioriterer Fremskrittspartiet midler til oppstart av helhetlig utbygging av E14 Stjørdal–riksgrensen. Det bidrar til å styrke vår evne til å håndtere en endret sikkerhetspolitisk situasjon.

Politikk handler om prioriteringer. Nord-Trøndelag er nok en gang en budsjettaper under de rød-grønnes styre. Fremskrittspartiet prioriterer tiltak som kommer Nord-Trøndelag til gode, og som sørger for at vi bygger et Nord-Trøndelag for framtiden.

Stig Even Lillestøl (FrP) [15:33:55]: Tryggleik for landet og beredskap blir av regjeringa trekte fram som sentrale prioriteringar i deira ferske plan for Noreg. Då stussar eg over at den same regjeringa så ivrig går inn for å skrote Stad skipstunnel, som ville ha tryggja den farlegaste og mest vêrharde strekninga langs norskekysten. Forsvarleg og føreseieleg skipsfart er nemleg ikkje berre ei viktig interesse for næringslivet, men òg viktig for forsvarskapasiteten vår.

Staten skal etter planen bruke over tusen milliardar kroner på infrastruktur det komande tiåret. Det skal også løyvast langt meir til forsvar framover. Men dette viktige prosjektet for betre infrastruktur på nordvestlandet inngår visst ikkje i planane til regjeringa i det heile teke.

Når ein gjev opp prosjektet etter å ha brukt fleire hundre millionar på å kome i gang, og lokale bebuarar har måtte flytte, går det ut over tilliten til det offentlege og evna vår til gjennomføre det arbeidet som har blitt begynt, spesielt når arbeidet blir avslutta før forhandlingane om pris for prosjektet er fullførte. På toppen av det heile skapar regjeringa eit uriktig inntrykk av at skipstunnelen skal bli dyrare enn han faktisk ligg an til, ved å rekne med momskostnader som staten ville betalt tilbake til seg sjølv.

lkkje berre går vi glipp av potensielt hundrevis av arbeidsplassar ved å skrote prosjektet; aktørar i heile regionen har allereie arbeida i lang tid med planer for tunnelen og tilrettelegging av næringsareal. Nærare heile næringslivet både nord og sør for Stad seier dei vil få stor nytte av tunnelen, og påstanden om at ingen kjem til å bruke han, har blitt tilbakevist av Kystrederiene, som seier at 80 pst av deira medlemer vil nytte seg av tunnelen.

Stad skipstunnel vil binde Vestlandet tettare saman, skape nye bu- og arbeidsregionar og styrke beredskapen langs kysten. Han kan òg bidra til å redusere utslepp og gje miljøgevinstar, eksempelvis ved å gjere det mogleg eller enklare å nytte elektriske fartøy.

Skipstunnelen opnar for meir effektiv transport av folk og varer ved å redusere ventetider. Mindre fartøy tapar i dag verdiskaping ved å måtte liggje til kai, mens større fartøy må lenger ut på havet og ta omvegar. Det har ein verdi for lokalt næringsliv og renommeet deira at ein får gjort noko med det. Det kan òg nemnast at tunnelen vil levere ei reiselivsoppleving som er unik i global samanheng, og som vil ha stor verdi for reiselivsnæringa.

Arbeidarpartiet sine planar om å skrote Stad skipstunnel er det siste eksempelet i ei rekkje av prosjekt på Vestlandet som ryker ut av dei vedtekne prioriteringslistene. Då regjeringa i fjor la fram ny NTP, var plutseleg Vestlandet sine to høgast prioriterte vegprosjekt skrota. Hordfast blei nedprioritert med for høg ressursbruk som forklaring. Kryssing av Romsdalsfjorden blei teke ut med same forklaring. Det er viktig å påpeike at Vestlandet ikkje har nokon store jernbaneprosjekt, noko som utgjer rundt halvparten av løyvingane til samferdsel. Når pengane heller ikkje kjem til veg eller kyst, har vi på Vestlandet all grunn til å vere skuffa over parti som har tyngdepunkt på Austlandet.

Kristian August Eilertsen (FrP) [15:37:06]: Jeg vil ta opp en sak som er helt avgjørende for Nord-Troms: Sørkjosen lufthavn og FOT-rutetilbudet. Dette er ikke bare en flyplass og en flyrute; det er en livsnerve for lokalsamfunn, næringsliv, beredskap og helsetjenester. Situasjonen er alvorlig. Regulariteten på ruten Sørkjosen–Tromsø er nemlig nede på 86 pst. Det betyr at svært mange flyvninger ikke går som planlagt. Dette er sannsynligvis det dårligste resultatet i landet. Forklaringen er den samme hver eneste gang: teknisk svikt.

For pasienter som skal til sykehus, for næringslivet og for folk flest som skal til og fra jobb eller studier, er dette uakseptabelt. Når tilbudet svikter, svekkes både tilliten til hele rutetilbudet og muligheten til å bo og arbeide i distriktene. Da er det mange som ender opp med å ikke bruke tilbudet, for man kan rett og slett ikke stole på at flyet går.

Fremskrittspartiet mener vi må handle nå. Først og fremst må rutefrekvensen opp. Tre daglige avganger mellom Sørkjosen og Tromsø på hverdager er et minimum. Vi må også sikre bedre korrespondanse med nasjonale og internasjonale ruter fra Tromsø, sånn at reisene blir effektive og forutsigbare. Når kveldsflyet fra Sørkjosen lander i Tromsø, har alle avganger videre i Norge, eller til utlandet, for den saks skyld, allerede gått. Passasjerene må da enten overnatte i Tromsø eller ikke bruke flyet i det hele og store. Rutetidene må bare justeres med halvannen time. Hvorfor det ikke lar seg gjøre, må nesten statsråd Nygård redegjør for. Det har han en kjempemulighet til å gjøre, siden han er etter meg på talerlisten.

Denne saken handler om to ting: tilbud og regularitet. Det er to parter som har et tydelig ansvar her. For det første har Samferdselsdepartementet et klart ansvar for flytilbudet og rutetidene, siden dette er en FOT-rute. For det andre har Widerøe, som er operatøren på flyruten Tromsø–Sørkjosen, et ansvar for regulariteten. Men til sjuende og sist er det samferdselsministeren som har det overordnede politiske ansvaret for at denne saken blir løst.

Tilbudet har nå fått forvitre år for år, og nå må utviklingen snus. Det haster. Flytilbudet til og fra Sørkjosen lufthavn er viktig for hele Nord-Troms. Fremskrittspartiet vil stå på for et bedre flytilbud i nord – med høyere regularitet og mer forutsigbarhet. Det vil gjøre det mulig å bo og skape verdier i hele landet, også i Nord-Troms.

Tom Einar Karlsen (A) [15:39:55]: Jeg har noen kommentarer til kanskje særlig Fremskrittspartiets, men også Høyres omsorg for Ofotbanen. Begge partiene har satt av penger i sine alternative budsjetter, og som vi har sett eksempler på i replikkvekslingen og i debatten tidligere i dag, har det ikke manglet på kritikk om at regjeringen jobber for sakte med det som utvilsomt er en viktig jernbanestrekning for både folk, næringsliv, forsvar og beredskap i Nord-Norge.

Det er verdt å minne om behandlingen av Nasjonal transportplan i fjor sommer. Da var nemlig de samme partiene med på å skape flertall i Stortinget for å flytte dobbeltspor på Vestfoldbanen til over 10 mrd. kr foran Ofotbanen i køen. Man hadde riktignok med noen fine ord om Ofotbanen også i pressemeldingen, men man brukte ikke de magisk i ordene i første seksårsperiode, og dermed havnet den bak Vestfoldbanen i køen i Nasjonal transportplan.

Nord-Norge ble altså ikke prioritert da Fremskrittspartiet og Høyre samlet opposisjonen om å tvinge regjeringen til å gå i gang med en stor jernbanepakke på Østlandet. Da hadde de all anledning til å sikre raskere framdrift også i nord, men i stedet ba de regjeringen prioritere andre prosjekter først.

Så kommer de i år – etter at flertallet for disse prosjektene i sør er trygt på plass – med forslag om penger til Ofotbanen i sine alternative statsbudsjetter. Erfarne politikere vet veldig godt at alternative statsbudsjetter ikke får ikke flertall. Det er litt av en finte Fremskrittspartiet og Høyre prøver seg på her, og jeg må si jeg finner det vanskelig å gi uttrykk for alt jeg tenker om det, uten å ta i bruk den fulle bredden av min nordnorske språkarv. Men av hensyn til forretningsordenen, tror jeg at jeg skal nøye meg med å si at folk i Narvik og folk i Nord-Norge har god grunn til å være skuffet over måten Fremskrittspartiet og Høyre har behandlet Ofotbanen på.

Jeg minner om at det var Arbeiderpartiet og Senterpartiet som sørget for at tre nye krysningsspor og økt aksellast på Ofotbanen faktisk er inne i siste nasjonale transportplan, men etter disse manøvrene fra Fremskrittspartiet og Høyre frykter jeg at vi nå er lenger unna å komme videre med dette viktige prosjektet. Heldigvis fikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra Venstre, inn en flertallsmerknad i NTP-innstillingen om at også Ofotbanen bør prioriteres i første seksårsperiode. Men den jobben blir jo ikke noe enklere når regjeringen først må finne over 50 mrd. kr til de prosjektene på Østlandet som Fremskrittspartiet og Høyre var med og sikret flertall for uten å ha inndekningen klar.

Jeg er glad for at man står her og sier at man skal følge det opp i sine alternative budsjetter, men det nytter jo ikke å følge opp alle påplusningene når man ikke har enighet om hvor man skal hente pengene.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [15:43:04]: Bypakke Grenland fase 2 inneholder prosjekter og tiltak som er viktige for den videre utviklingen av Grenland i kommunene Skien, Porsgrunn og Siljan. Jeg er glad for at komiteens flertall støtter regjeringens forslag om en ny fase i bypakken, slik at man kan legge til rette for at det kan gjennomføres flere prosjekter og tiltak.

Dette har lokale myndigheter vært tydelige på at de ønsker. De ønsker seg en fase 2 av bypakken, og i tråd med lokale vedtak legges det opp til å videreføre dagens bompengeinnkreving med økte grunntakster og innføring av betaling for lette nullutslippskjøretøy.

I motsetning til representanten Hoksrud synes jeg nullvekstmålet er en god idé. Det er litt underlig at ikke Fremskrittspartiets representanter synes det, for det var nemlig på Fremskrittspartiets vakt at nullvekstmålet faktisk ble satt i verk gjennom Nasjonal transportplan tilbake i 2018.

Så noen kommentarer til debatten: Det er selvfølgelig vanskelig å ta for seg alt, men det blir alltid framstilt som at en statsråd åpner forgjengerens prosjekter, og det er jo sant. Sånn er det jo, og sånn vil det bli for en eller annen statsråd i framtiden også. Det må i hvert fall ikke henge igjen et inntrykk av at det ikke startes opp prosjekter på vår vakt. Vi har startet en rekke viktige samferdselsprosjekter. Jeg nevnte noen av dem tidligere i dag, Sørfoldtunnelene, Oslofjordforbindelsen, E134 Røldal–Seljestad, Arna–Stanghelle, E45 Kløfta, og jeg kunne nevnt mange flere, i tillegg til Nye veier-prosjekter. Det skjer veldig mye. Det er veldig mange store pågående prosjekter, og det starter opp mange nye prosjekter.

Så noen korte kommentarer til Stad skipstunnel, for det er ikke sikkert fiskeri- og havministeren får dekket det. Det er et prosjekt som nær sagt har doblet seg i kostnader. Det er i hvert fall relevant i diskusjonen om Stad skipstunnel. I tillegg forsøkes det å settes i sammenheng med et prosjekt i Moss. Jeg vet ikke hvor relevant det er. Det prosjektet ble startet opp før denne regjeringen tiltrådte, og det var et prosjekt som fikk økte kostnader underveis. Her er vi jo i startfasen av et nytt prosjekt og får beskjed om at kostnadene nær sagt dobler seg. Da er det i hvert fall ansvarlig av politikere å gjøre vurderinger av om det er riktig bruk av samfunnets ressurser. I tillegg er det vel å legge til at siden prosjektets fødsel har teknologien innenfor skipsfart endret seg. Skipene våre håndterer en annen type utfordringer og vær og vind i dag enn den gangen prosjektet ble planlagt.

Så til kommentaren om luftfart og FOT-ruter: Denne regjeringen har mer enn doblet innsatsen til FOT-ruter. Det ble brukt 1 mrd. kr. til det da vi tiltrådte, og nå brukes det 2,5 mrd. kr. Det er selvfølgelig vårt oppdrag og ansvar å følge opp dem som leverer kontrakter, slik at de får det tilbudet som innbyggerne er forespeilet.

Anniken Refseth (A) [15:46:20]: Vi vet at Trøndelag er blitt delt i to, og det mer enn én gang. Vi vet at dette skyldes mer nedbør enn før, men også et betydelig etterslep på vedlikehold.

Konsekvensene er alvorlige. Næringslivet taper store summer på saktekjøringer og omkjøringer. Mange stoler ikke lenger på at folk og gods kommer fram i tide med tog, og mange som jobber langs og på våre veier, har tapt både inntekt og tid, og de har stått i kø i timevis. Vi må være ærlige: Dette har ikke kommet over natten. Vi har forsømt oss over lang tid.

Derfor prioriterer Arbeiderpartiet nå vedlikehold. Prioritering betyr å si tydelig at vi først skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må. Det er helt i tråd med innspillene vi har fått fra transportnæringen, næringslivet, fagbevegelsen og lokalbefolkningen. Det er vedlikehold av infrastrukturen på vei og bane som trengs nå.

Prioritering betyr dessverre også at det ikke er rom for alt, men nettopp derfor er det viktig å få mer fart på vei og bane ved å prioritere på både kort og lang sikt.

Regjeringen legger opp til økte midler på vei, bane og bruer. Bruene våre er gjennomgått, og det er også viktig for militær mobilitet. I budsjettet foreslås det økte midler, og summene der er 50,4 mrd. kr til vei og 30,8 mrd. kr til bane.

For å trekke fram noe som har skapt mye frustrasjon i Trøndelag, E6-utbyggingen, vil jeg peke på at det er flere konkrete tiltak i gang for å få fortgang i arbeidet. Det er avbøtende tiltak på strekningen Sveberg–Værnes. Strekningen Sveberg–Værnes er prioritert av Nye veier og blir lagt ut på anbud når reguleringsplanene for Hommelvik og Hellstranda er godkjent og selskapet har fått nødvendige tillatelser til utbygging. Nye veier lover en mye bedre dialog med kommunene for å sikre et godt samarbeid.

Alt dette er avgjørende for å få opp tempoet i veibyggingen, for trygg ferdsel, for næringslivet og for Trøndelag.

Jone Blikra (A) [15:49:05]: Luftfarten er avgjørende for å sikre befolkningen i hele landet tilgang til helsetjenester, utdanning og andre offentlige tjenester, effektive arbeidsreiser, private reiser, mulighet for utvikling av reiselivsnæringen og frakt av post og tidskritiske varer. Det gjelder ikke minst i distriktene. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjennomførte i 2024 en halvering av maksimaltakstene i de nye FOT-ruteavtalene. I tillegg ble kapasiteten styrket. Regjeringen videreførte de nye tiltakene i 2025, og i budsjettet for 2026 økes kjøp av flyruter til nærmere 2,5 mrd. kr.

I budsjettet for 2026 understrekes det at regjeringen vil videreføre og styrke Avinor-modellen og videreføre dagens lufthavnstruktur. Regjeringen er også tydelig på å ta ansvar for dem som jobber i flybransjen. En gruppe er flyvende personell. Det er en gruppe ansatte som er veldig uensartet, alt fra piloter til kabinansatte med en grunnlønn som ligger under gjennomsnittet i Norge. Erfaringer fra andre steder i Europa viser praksiser for bruk av flyvende personell som vil ha preg av sosial dumping om det sprer seg til Norge. En slik utvikling i norsk luftfart er ikke akseptabel, verken for de ansatte eller for konkurransen mellom flyselskapene. Her er blant mange virkemidler en styrking av Luftfartstilsynet et viktig tiltak.

På veisiden er Arbeiderpartiet opptatt av et trygt og framkommelig veinett i hele landet. Det kan være utfordrende å komme gjennom lydmuren når spesielt ett parti, det største på borgerlig side, har kjøpt opp hele varelageret av svart maling. Alt er gærent, ingenting fungerer, ingenting blir gjort. Faktum er at det aldri – jeg understreker aldri – har vært bevilget mer penger til samferdsel i kongeriket Norge. Faktum er at bare innen veiformål økes bevilgningene med 3,5 mrd. kr i 2026. Drift og vedlikehold, ta vare på det vi har, er en prioritet for Arbeiderpartiet. Derfor styrkes det allerede høye nivået på drift og vedlikehold på riksveinettet til nesten 11,5 mrd. kr i 2026.

For 25 år siden, i år 2000, omkom det 341 personer i trafikken. Tallet på drepte i trafikken i 2024 er 87 personer. Av disse var 20 på motorsykkel. Vi har og skal ha et høyt ambisjonsnivå innen trafikksikkerhet. Vi ligger noe etter måltallene. Det betyr bare at innsatsen må intensiveres. Et tett og godt samarbeid mellom Statens vegvesen og sentrale aktører innen trafikksikkerhet, basert på fakta og kunnskap, er det som må til.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [15:52:17]: I Trøndelag som i resten av landet er behovet for utbygging og vedlikehold av riks- og fylkesveier stort. I Melhus har Senterpartiet etterlyst at flere lokalpartier tar kontakt med sine stortingsrepresentanter på Trøndelagsbenken for å få fortgang i utbyggingen av E6 Ulsberg–Melhus og få redusert de urimelig høye bompengene på Hofstad. Melhus Arbeiderparti og Senterpartiet i Melhus har ønsket å gi stortingspolitikere innsikt i hvor viktig denne veien er. Det er vel og bra, men erfaringene viser nå at dialogmøter, spørsmål til samferdselsministeren og fine ord i valgkampen ikke er nok. Det som faktisk avgjør, er viljen til å prioritere penger i statsbudsjettet. Bygging og vedlikehold av veier er ikke en utgift, men en investering i framtiden, for innbyggerne, for næringslivet og for distriktene. Det er her forskjellene i politikken blir tydelig.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett har vi prioritert nærmere 1,4 mrd. kr ekstra til lavere bompengetakster. Samtidig har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG valgt å kutte 34,4 mill. kr i denne ordningen. I dag gjelder ordningen kun ferdige eller pågående prosjekter. Derfor har FrP også foreslått å utvide den til å gjelde alle riksveier med bompenger utenfor byområdene. Dessverre fikk forslaget kun Fremskrittspartiets stemmer.

I tillegg har FrP prioritert en milliard ekstra til Nye veier og 500 mill. kr til drift av ferdigbygde prosjekter i Nye veier i 2026, noe som kan utgjøre en stor forskjell for kommuner som Melhus. Men en sånn satsing prioriteres ikke i samarbeidspartienes budsjettforslag, og man fortsetter å skyve viktige veiprosjekter og satsingen på nye veier foran seg.

I dag betaler innbyggerne i Melhus bompenger for en vei som ikke er ferdig, og de betaler dyrt for å kjøre innenfor sin egen kommune. Med dagens budsjettforslag fra de rød-grønne må de belage seg på at dette bare fortsetter.

Lokalt har Senterpartiet i avisinnlegg bedt partiene om å ta opp røret til sine stortingsrepresentanter, og vi i FrP har gjort det, og vi leverer. De rød-grønne samarbeidspartiene har lagt på røret. Mens FrP prioriterer veier og lavere bompenger, møter dessverre innbyggerne og lokalpolitikerne i Melhus bare opptattsignal hos Arbeiderpartiet, Senterpartiet og resten av samarbeidspartiene deres.

Geir Inge Lien (Sp) [15:55:21]: Det er ikkje alltid like enkelt å få til ei budsjetteinigheit, men Senterpartiet har valt å ta ansvar fordi vi veit at kompromiss er ein del av det å styre eit land. Vi har kjempa for våre prioriteringar, og vi har fått gjennomslag. Vi har sikra eit budsjett som gjev betre balanse mellom by og land, som har styrkt grunnleggjande tenester, og som gjev rom for vidare utvikling av heile landet. Budsjettavtalen er eit greitt kompromiss, i tråd med den norske tradisjonen med å finne løysingar i fellesskap.

Det er likevel område der vi står langt frå regjeringa. For Senterpartiet var det heilt avgjerande å få styrkt fylkeskommuneøkonomien i budsjettforliket. Senterpartiets gjennomslag gjev rom for meir vedlikehald, kollektivtilbod og ferje, og tenester som folk er avhengige av kvar einaste dag. Vi har òg fått skrota den usosiale avgiftsauken på bensin og diesel. For oss handlar dette om rettferd. Det er mange i dette landet, inkludert i byane, som ikkje har råd til ny elbil eller andre alternativ til bilen. Når regjeringa føreslår avgifter som rammar dei hardast, seier vi nei. Det er ikkje berre ei politisk ueinigheit, det er eit spørsmål om sosial rettferd.

Eg er skuffa over at regjeringa heller ikkje i år ser ut til å ville gjere noko med den økonomiske situasjonen til Avinor. Vi er heilt avhengige av å kunne fly i dette landet. Når Avinor slit, står både arbeidsplassar og beredskap i fare. Senterpartiet vil forsetje å presse på for at regjeringa skal ta ansvar.

Senterpartiet kan ikkje akseptere dei uanstendige forholda i drosjenæringa. Sjåførar som jobbar lange dagar utan ei anstendig løn og rettar, og passasjerar som til stadigheit opplever uakseptable hendingar i drosjen, er ikkje Noreg verdig. Her kunne statsråden gjort mykje meir, f.eks. følgje opp Stortingets eige vedtak om automatisk registrering av turar i taksameter, slik at vi kan få ein kvit økonomi i næringa.

Senterpartiet har teke ansvar for heile landet, det er eit budsjett for neste år, men vi gjev oss ikkje her. Dei neste åra skal vi kjempe for vår politikk, og vi skal fortsetje å stå opp for folk i kvardagen. Eg inviterer resten av Stortinget til å verte med på dette arbeidet.

Eg ønskjer alle saman ei riktig god jul.

Erlend Svardal Bøe (H) [15:58:30]: I går la regjeringen fram sin plan for Norge. Der var samferdsel nesten ikke nevnt i det hele tatt, og det bekrefter jo at veiutbygging ikke har vært en prioritet for denne regjeringen. Det regjeringen skriver, er at vi skal ta vare på det vi har, og bygge nytt der vi må. Tydeligvis er det ikke mange plasser vi må bygge nytt. Ser en på f.eks. mitt hjemfylke, Troms, har veiutbyggingen nesten stoppet helt opp, og veldig mange av de prosjektene som gjennomføres i Troms nå, er prosjekter som ble vedtatt av den borgerlige regjeringen.

Noe av det jeg er opptatt av, er fylkesveiene. Der er vi nødt til å ta oss litt mer sammen, for fylkesveiene rundt om i landet vårt råtner på rot, og det er store hull, som gjør at det blir vanskelig for folk å ferdes trygt, og det er vanskelig for bedriftene å få fram varene sine. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre har prioritert en halv milliard kroner mer enn regjeringen til å sørge for bedre vedlikehold av fylkesveiene.

Det er litt artig å høre representanten fra Senterpartiet stå og snakke om budsjettenighet og gjennomslag i budsjettenigheten. Noe Senterpartiet virkelig ikke fått gjennomslag for de siste fire–fem årene, som en del av regjeringen eller som den viktigste budsjettpartneren til regjeringen, er faktisk å prioritere fylkesveiene mer enn det som gjøres i dag.

Troms er også et fylke som er utelatt av store deler av Nasjonal transportplan, fordi vi ikke har like mange jernbaneprosjekter som en har en del andre plasser i landet. Det betyr at Troms er helt avhengig av å ha veiprosjekter som knytter regionen vår tettere sammen. Et av de prosjektene som Høyre fikk inn en viktig merknad om i Nasjonal transportplan i fjor, er prosjektet Østre Malangen korridor. Det er et prosjekt som vil kutte reisetiden mellom Tromsø og Bardufoss med nesten en time. Det gjør at en knytter næringslivet i regionen tettere sammen, en knytter folk i regionen tettere sammen, og det å ta ned reisetiden med nesten en time gjør faktisk også mobiliteten til Forsvaret bedre.

I den planen for Norge skriver regjeringen bl.a. at vi trenger «infrastruktur som legger bedre til rette for mottak og forflytning av allierte forsterkningsstyrker og militær mobilitet». Det er jeg helt enig i, men da må vi også ha en regjering som framover blir flinkere til å sette oppbygging av Forsvaret i sammenheng med samferdsel. Jeg skulle også ønske at regjeringen, Arbeiderpartiet, var mer offensiv med tanke på f.eks. å realisere Østre Malangen korridor, som jo er et prosjekt som nettopp vil bidra til oppbygging av Forsvaret, men også til å knytte næringsliv og folk tettere sammen.

Vi trenger en regjering som bygger vei betydelig raskere og betydelig bedre enn det vi har sett de siste fire årene, og det jeg dessverre tror vi kommer til å se også de neste fire årene.

Mats Henriksen (FrP) [16:01:31]: I mars 2024 sto statsråd Nygård sammen med daværende statsråder Kjerkol og Gram ved E14 i Trøndelag, langs strekningen Stjørdal–Riksgrensen. De hadde hasteinnkalt til pressekonferanse for å varsle store nyheter – endelig skulle det bli oppgradering av E14. Sju måneder senere ble dette redusert til en ny gang- og sykkelvei – vel og bra, det – og i 2026 skal man kanskje utbedre noen bruer på strekningen.

E14 er en viktig strekning for beredskapen, særlig ved en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Vi har ingen tid å miste når det gjelder å styrke forsvarsevnen. Derfor har vi i Fremskrittspartiets alternative budsjett prioritert midler til oppstart av helhetlig utbygging.

I og med at statsråden er i salen, håper jeg at han kan tegne seg for å svare på følgende: Hva har skjedd siden den søndagen i mars 2024 og til nå, og når kan lokalbefolkningen forvente helhetlig utbygging av E14?

Anne Grethe Hauan (FrP) [16:02:55]: Beredskap blir ofte omtalt som noko abstrakt – planar, strategiar, dokument. Men beredskap handlar i praksis om éin ting – om varer, drivstoff, mat og medisinar kjem fram når dei skal. Her sit me i Vestfold på ei løysing som regjeringa vel ikkje å bruka. Godsterminalen på Kopstad kan bli eit strategisk knutepunkt for norsk beredskap, eit punkt som gjer transportsystemet meir robust, mindre sårbart og betre rusta for kriser. Terminalen kan flytta meir gods frå veg til bane, han kan avlasta Oslotunnelen, han kan spreia risiko og redusera avhengnaden av nokre få flaskehalsar.

Det er akkurat slik ein byggjer beredskap i praksis. Likevel står Kopstad på vent, ikkje fordi ideen er dårleg, ikkje fordi behovet manglar, men fordi vegtilknytinga ikkje er prioritert. Kostnaden er under 100 mill. kr – under 100 mill. kr for betre flyt i godstransporten, under 100 mill. kr for mindre sårbar infrastruktur, og under 100 mill. kr for styrkt nasjonal beredskap. Det er nesten vanskeleg å ta inn. Samtidig snakkar regjeringa om totalberedskap, forsyningstryggleik og motstandskraft i samfunnet, men når konkrete tiltak ligg på bordet, stoppar det heilt opp.

Beredskap kan ikkje berre vera ord, han må byggjast meter for meter. Når me kan flytta godstrafikk bort frå dei mest kritiske punkta, styrkjer me ikkje berre kvardagen, me styrkjer landet. Difor meiner Framstegspartiet at det er feil prioritering å la Kopstad godsterminal stå ubrukt. Me treng ikkje fleire utgreiingar, me treng handling.

Kopstad er ikkje eit lokalt ønske, det er eit nasjonalt ansvar. Det handlar om næringsliv, det handlar om miljø, og det handlar om beredskap. Spørsmålet er ikkje om me har råd til å realisera Kopstad, spørsmålet er kva det kostar å la vera. Vestfold er klar, løysinga ligg der. No må staten ta ansvar.

Kristian August Eilertsen (FrP) [16:05:24]: I mitt forrige innlegg tok jeg opp FOT-rutetilbudet mellom Tromsø og Sørkjosen lufthavner, og så registrerte jeg at statsråden berørte FOT-ruter i sitt innlegg i stad, men han kom ikke til kjernen i problemet. Fremskrittspartiet har ikke i dette tilfellet kritisert regjeringen for å bruke for lite penger. Vi har heller ikke kritisert prisnivået, men det vi har kritisert, er regulariteten på dette konkrete flytilbudet. Der har samferdselsministeren og Samferdselsdepartementet et ansvar for å sørge for at dette tilbudet kommer opp på det nivået det burde være. Når man har regularitet på 86 pst., er det blant de dårligste resultatene i landet. Jeg hadde forventet et tydeligere svar fra statsråden, istedenfor bare generell prat om hvor mye penger man bruker på FOT-ruteordningen som sådan.

Det jeg også vil prate litt om, er fylkesveiene. I mitt valgdistrikt, Troms, har vi et betydelig etterslep på vedlikeholdet. Vi har om lag 3 000 km fylkesvei, og vi har om lag over 10 mrd. kr i etterslep på vedlikeholdet. De bevilgningene som har blitt foreslått i denne salen, har ikke vært i nærheten av å kunne ta igjen dette enorme etterslepet. Uansett hvor mye fylkespolitikerne kutter i andre oppgaver lokalt, vil det ikke være nok til å ta igjen dette etterslepet. Her håper jeg at man på sikt kan komme sammen og lage et nasjonalt etterslepsprogram som kan ta igjen dette enorme vedlikeholdsetterslepet.

Hvorfor tar jeg opp dette? Jo, fordi mange av disse fylkesveiene i Troms er viktige veier også i nasjonal sammenheng. Det handler om å kunne være i stand til å ta imot allierte tropper i forbindelse med en krise eller krigssituasjon. Disse veiene skal tåle vekten til stridsvogner og til å ta imot ammunisjon og andre ting som er nødvendig i en krigsinnsats. Disse veiene som vi kjører på i dag, er ikke i stand til å gjøre det. Her haster det å ta grep. Da nytter det ikke bare med 200 mill. kr her, eller 200 mill. kr der – vi snakker om milliardbeløp for å kunne ruste opp disse veiene til å kunne tåle det trykket.

Så har vi vært i den absurde situasjonen at staten faktisk har bedt om å få lov til å overta en del av disse viktige nasjonale beredskapsveiene som er i Troms fylke. Men fylkeskommunen sa nei – utrolig nok. Det er ikke veldig ofte vi opplever at staten ber om å få lov til å ta over veier, og så velger altså fylket å si nei. Politisk valgte man å gjøre det i Troms. Da står vi nå i en situasjon der fylkeskommunen leter med lys og lykte etter hva slags vei man skal prioritere først, og hva slags grep man skal gjøre, i stedet for at vi hadde fått et nasjonalt grep om disse viktige beredskapsveiene som Forsvaret er avhengige av i en krise eller krigssituasjon. Der håper jeg at statsråden på nytt kan ta et initiativ overfor Troms fylke og sørge for at disse viktige veiene blir overført tilbake til et statlig ansvar, slik at det ikke vil ta altfor lang tid å få oppgradert disse veiene til det nivået det burde være – av hensyn til både landets sikkerhet og sikkerheten til innbyggerne i Troms i det daglige.

Trond Helleland (H) [16:08:40]: Det var den ellers sindige representanten Tom Einar Karlsen fra Troms som fikk meg til å be om ordet igjen. Det gir meg også en god anledning til å snakke litt mer om Høyres prioriteringer.

Han brukte altså innlegget sitt på å gå til angrep på Høyre og Fremskrittspartiet og egentlig på innbyggerne i Vestfold og Telemark fordi vi hadde prioritert Stokke–Sandefjord i vår tilleggspakke til NTP. Og så kommer han med en helt urimelig påstand om at Høyre og Fremskrittspartiet nå prioriterer Ofotbanen, mens vi ikke gjorde det i NTP-en. Jeg vil minne om at når det gjelder den tilleggspakken til NTP som kom, var det ikke bare Høyre og Fremskrittspartiet som sto bak – det var Rødt, det var SV, det var Kristelig Folkeparti, og det var Venstre. Arbeiderpartiet ble sittende på gangen, og så er kritikken at vi følger opp med bevilgninger når de ikke har løftet en finger. Det er vel dagens mest overdimensjonerte innlegg i forhold til hva som faktisk er realitetene.

Arbeiderpartiet snakker om beredskap, snakker om en plan for Norge, og så løfter de ikke en finger for Ofotbanen, som kanskje er det viktigste beredskapstiltaket vi har. Og så skal Høyre og Fremskrittspartiet få kjeft fordi vi har satt av penger til det i vårt alternativ. Nei, det finner jeg meg ikke i.

Så har Høyre fulgt opp sin alternative NTP. Vi har satt av 200 mill. kr til å gå videre med kjøp av eiendommer og ferdigplanlegging av Ringeriksbanen, som egentlig er klar. I går var statsråden og åpnet E16 under Sollihøgda, som er veldig flott, men som ender i ingenting – den ender i dagens vei. Statsråden har ikke tenkt å løfte en finger, han er mest opptatt av det som skjer i Østfold. Han har ikke tenkt å løfte en finger. Jeg unner Østfold alt godt. I motsetning til representanten Karlsen ønsker jeg ikke å sette landsdeler opp mot hverandre. Her er det altså et prosjekt som kan knytte øst og vest sammen, som har vært planlagt i 30 år, i 40 år, i 100 år, og som er gryteklart. Ja, det er dyrt. Problemet er bare at denne regjeringen ikke har tenkt å prioritere samferdsel. Bevilgningene går ned, og de står stille, men i realiteten går de ned fordi anlegget har blitt dyrere. Hvis vi skal få et løft for samferdsel i dette landet, trenger vi faktisk å skynde oss fram til neste valg og få en ny regjering.

Frank Edvard Sve (FrP) [16:11:40]: Eg skal ikkje gjenta det førre talar, Helleland, sa som gjeld beredskap, om ikkje å løfte ein finger. Eg berre støttar 100 pst. det som vart sagt. Eg kan gå vidare og seie at det vert ikkje løfta ein finger for beredskapen på sjøen heller i det farlegaste område som er i Noreg, forbi Stad. Når eg høyrer samferdselsministeren prøver seg med å be kystministeren begynne å snakke om at båtane har vorte nyare, så det er ikkje så farleg. Då trur eg – ja, det skulle ikkje forundre meg – at det var nokre skipperar rundt om i Noreg som hoppa i stolen. Eg skal vere forsiktig med supplement, for då vert eg sikkert klubba.

Ein må rett og slett forhalde seg til realitetar. Beredskap er viktig. Ein er ikkje interessert i å bruke midlar på beredskap, og då kjem vi inn på det neste. Eg har tenkt å gje MDG eit lite besøk. Når MDG snakkar om at andre parti ikkje kan ha realitetsoppfatning av eigen politikk, er det i alle fall bra sikkert at det har i alle fall ikkje MDG.

Så til beredskap og buss og kollektivtrafikk. Alle norske byar av ein viss størrelse skal altså i ein krigs- eller krisesituasjon evakuerast med buss. No er det kinesiske bussar med nullutslepp, styrt av Kina. MDG styrte også i Oslo og klarte å prestere å bestille bussar med motoren bak på leddbussar. Det er vel ingen som har høyrt om at nokon har motoren bak på eit vogntog med hengar – det har i alle fall aldri eg høyrt om. Det fungerer kjempedårleg. Det fungerte akkurat like dårleg for desse leddbussane i Oslo, som sto i sju steinar heile vinteren. Dei tolte heller ikkje norsk vinterkulde. Og ikkje nok med det, det var ikkje råd få på kjettingar. Så ein kan nesten seie gratulerer med verkelegheitsoppfatninga.

Dei bussane som det no er krav om nullutslepp for i heile Noreg, har knekt fylkesøkonomien i heile Noreg, og som gjer at det no er milliard på milliard ein manglar. Eg kunne ha rita opp fylke etter fylke. Eg har sete i over 20 år i fylkespolitikken i Møre og Romsdal, eg veit kva dette dreiar seg om. Det er ikkje sjanse om å finansiera desse kinesiske bussane. Då kjem dei med ei krisepakke og satsar liksom på kollektivtrafikk. Nei, det er ikkje satsing – det er reparering av eigen totalt greinalause politikk. Det må eg få lov til å seie, at det er også beredskap faktisk å ha bussar som går. Og då vert eg ganske skremt av regjeringa som ikkje skal ha beredskap korkje på Ofotbanen eller kysten og heller ikkje når det gjeld kollektivtrafikk. Det held ikkje mål, rett og slett.

Eg stiller meg bak det Trond Helleland sa. Eg skal ikkje bruke meir tid på det, men det er trist å ha ei regjering som faktisk ikkje ønskjer å prioritere beredskap.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [16:14:45]: Representanten Tom Einar Karlsen harselerte med at Fremskrittspartiet har satt av penger til krysningsspor på Ofotbanen. Det er nå en gang slik at også Arbeiderpartiet lagde en Nasjonal transportplan, NTP, som burde være utgangspunktet for de budsjettene de legger fram. Vi i Fremskrittspartiet lagde også en NTP, og da satte vi av 43 mrd. kr i en beredskapspakke. Det vi har gjort nå, er at vi følger opp det. Det krysningssporet som det er snakk om, er en del av et dobbeltspor som faktisk ikke er ferdig utredet, og det tar tid.

Avslutningsvis tør jeg bare minne Tom Einar Karlsen på alle budsjettforslag i denne salen er like realistiske, for det finnes et flertall bak noen av dem, ei heller det som regjeringen la fram før de startet forhandlinger. Så alle er like realistiske. Den pompøse holdningen tror jeg vi skal legge i garderobeskapet.

Alf Erik Andersen (FrP) [16:15:49]: Nye veier som modell fungerer og har vært en suksess, men det er bekymringsfullt når Nye veier blir avspist med for lite av nødvendige midler. Representanten Helleland pekte på at prisstigning ikke kompenseres. Det er riktig, og det er jeg glad for at ble sagt. Når Nye veier da er blitt avspist med 1,1 mrd. kr årlig siden 2021, er det alvorlig. Det har bl.a. utsatt strekningen E39 Mandal–Lyngdal øst med to år. Heldigvis er dette arbeidet nå i gang med dyktige entreprenører, og det er ingenting som er bedre enn å se skogsmaskiner i full mundur og dynamitt som sprenger fjell i lufta. Da er det veiutbygging, og det er gøy å følge med på.

Det som er særdeles uheldig med denne avspisingen når det gjelder midler til Nye veier, er at utbyggingen blir stykkevis og delt. Nå står strekningen mellom Lyngdal og Kvinesdal ferdig, men den henger ikke sammen i øst. Det oppfattes i tillegg som en kostbar omvei.

Nye veier minner meg nå dessverre mer og mer om Statens vegvesen, nemlig stykkevis og delt. Det henger ikke sammen, og det er svært bekymringsfullt at dagens regjering ikke følger opp med nok midler til Nye veier. Derfor er jeg glad for at Fremskrittspartiet legger inn til sammen 1,5 mrd. kr til Nye veier i sitt alternative budsjett, men det hjelper lite når regjeringen må samarbeide med partier som vil stanse firefelts utbygging og aller helst legge ned Nye veier.

Strekningen E39 Agder og Rogaland haster. Derfor er jeg glad for at E39-nettverket, med ordførere og næringsforeninger på strekningen, jobber godt sammen for å bidra til løsninger og er i god dialog med alle aktører, inkludert samferdselsministeren, for å få framdrift. Det hjelper likevel lite hvis det ikke følger med midler. Nå ser vi at innbyggere og næringsliv velger de gamle, trafikkfarlige veiene der dødsulykkene kommer stadig vekk, både fordi det er dyrt og fordi det ikke er sammenhengende.

Til det med at det er for dyrt: Hvordan tenker regjeringen at vi skal oppnå effektiv næringsdrift, miljøgevinster ved bruk av ny vei og et felles bo- og arbeidsmarked når innbyggere som pendler, betaler 50 000–60 000 kr per år for å spare tolv minutter? Eller hva med næringslivet, som betaler 400 kr per passering for å spare de samme tolv minuttene? Det skjer ikke: Dagens bompengefinansiering står for fall, og det må skje snarest.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [16:19:01]: Regjeringen velger å gjøre det dyrere å reise for folk flest, samtidig som tilbud kuttes. Resultatet er dårligere mobilitet, mindre frihet og høyere regninger for folk flest.

Et tydelig eksempel finner vi på Romerike. FrP ønsker å satse på Kongsvingerbanen og gi passasjerene et bedre, mer forutsigbart og attraktivt togtilbud på en viktig pendlerstrekning for tusenvis av mennesker som hver dag reiser til og fra jobb og utdanning.

Regjeringen, i samarbeid med Bane NOR, velger å kutte hele 90 pst. av avgangene ved Svingen stasjon. Dette er et oppsiktsvekkende grep. Man sparer penger ved å la være å ta med passasjerer. Når togtilbudet forsvinner, tvinges folk over i bil. Mange av disse må kjøre via Lillestrøm for å komme seg til Oslo. Samtidig planlegges det bompenger rundt Lillestrøm, bl.a. begrunnet med nullvekstmålet. Dette er en dobbelt belastning. Først mister folk toget. Deretter må de betale mer for å bruke bilen de nå er avhengige av.

I forrige uke ble det satt opp en skjerm på Svingen stasjon som gir oversikt over togavganger. Man investerer altså i informasjon om avganger som ikke kommer til å gå. Det sier sitt om prioriteringene i samferdselspolitikken.

FrP er prinsipielt imot bompenger og andre former for direkte brukerbetaling på det offentlige veinettet. Infrastruktur er et statlig ansvar og skal finansieres av fellesskapet, over skatteseddelen – ikke gjennom ekstraregninger til dem som er avhengige av bil.

Bilistene betaler allerede mer enn nok i avgifter og skatter. Når regjeringen i tillegg kutter kollektivtilbudet og samtidig legger til rette for nye bomringer, blir dette både usosialt og urettferdig. Det rammer folk som ikke har reelle alternativer.

Vi er også mot at bompenger skal brukes til å finansiere kollektivtrafikk, og vi sier klart nei til veiprising, rushtidsavgifter og køprising – uansett hvilket navn man gir det. Dette er politikk som fordyrer hverdagen og begrenser folks frihet.

Byer og tettsteder som Lillestrøm trenger vekst, handel og arbeidsplasser, ikke nye barrierer, og pendlere langs Kongsvingerbanen trenger flere avganger, ikke færre. FrP vil satse på både vei og bane, men uten å sende regningen til folk flest gjennom bompenger. FrP står på bilistenes og pendlernes side.

Pål Morten Borgli (FrP) [16:22:18]: Jeg tegnet meg på talerlisten fordi jeg registrerte noe statsråden i dag var veldig opptatt av, og det var nullvekstmålet i byområder i Norge. Han var også veldig opptatt av at Fremskrittspartiet hadde tatt del i administreringen av nullvekstmålet da vi var i regjering. Det er helt korrekt, men det er ingen unnskyldning for ikke å justere kursen når det går feil vei. Vi må endre på det som ikke fungerer, også når det gjelder nullvekstmål og andre begrep som er innført i Transport-Norge.

Vi må endre på det som ikke fungerer. Se bare til Nord-Jæren. Pengene ruller ganske så heftig i Norges mest verdiskapende region, mellom Sandnes og Stavanger. Der går alle de store pengene til det vi ikke trenger, og nær sagt ingenting til det vi virkelig trenger. De store pengene går til å bygge verdens dyreste sykkelstamvei, som det nesten ikke er syklet på. I det området bygger vi også Europas lengste, bredeste, dyreste og mest luksusutformede bussvei, i et av Europas minst befolkede byområder.

Det er helt forferdelig å se på. Bilistene står i kø, dag ut og dag inn, til og fra jobb. Det er travle folk. De er ikke opptatt av hvem som var i regjering og gjorde hva. De er opptatt av å se framover og løse det som ikke fungerer. Vi må våge å si at ok, kanskje fikk vi ikke hele folket over på sykkel når det regner vannrett 250 dager i året, kanskje er det noen som har bil. Kanskje må vi registrere at det som nå skjer, er at folk faktisk holder seg hjemme fra jobb, for de rekker ikke å levere i barnehage, gå på jobb, hente unger i barnehage etterpå, for så å komme seg hjem. De rekker det ikke.

Vi må justere kursen på det som ikke fungerer. Jeg håper at Arbeiderpartiet klarer å riste av seg de fire neipartiene som de nå styrer på grunnlag av, for jeg er helt sikker på at både MDG, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og ikke minst Rødt kommer til å bremse all fornuftig tankegang når det gjelder veiutbygging i Norge i årene som kommer.

Vi trenger fornuftige folk i denne salen som vet å bygge landet, og som nå tør å satse på gode, viktige veier mellom de store byområdene.

Bjørn Larsen (FrP) [16:25:18]: For Fremskrittspartiet er flytilbudet i Nordland ikke distriktspolitisk pynt. Det er kritisk infrastruktur på lik linje med vei, bane, båt, strøm og digital dekning. I store deler av Nordland er Widerøe og FOT-rutene selve kollektivsystemet. Det er bussen vår. Når dette tilbudet svekkes, mister folk reell frihet i hverdagen: frihet til å jobbe, drive næring, komme seg til helsehjelp og rett og slett leve et normalt liv.

Regjeringen hevder at den vil effektivisere det regionale flytilbudet. I realiteten er det noe annet vi ser ute i Nordland. Flyene er ofte fulle. Avgangene blir raskt utsolgt. For mange er det ikke lenger mulig å reise spontant. Man må bestille uker, ja ofte måneder i forveien, for i det hele tatt å få plass. Dette gjelder ikke bare i høysesong. Det gjelder helt vanlige hverdager, på avganger som næringsliv, pendlere og pasientreiser er avhengig av. Når flyene er fulle, hjelper det lite at billettprisen er regulert. Makspris uten setekapasitet er ikke mobilitet. Det er en illusjon av et tilbud. Det er ikke et marked som her svikter. Det er et system som er politisk underdimensjonert.

Problemet forsterkes av svak politisk styring av anbudsprosessene. Når staten først skal bruke milliarder av skattebetalernes penger på FOT-ruter, må staten også sørge for at disse rutene fungerer som et sammenhengende system. I dag skjer ikke det. Ruteoppsett, frekvens og korrespondanser overlates i for stor grad til flyselskapenes interne optimalisering etter at kontraktene er tildelt. For næringsliv, pendlere, pasienter og beredskap er det avgjørende at ankomstene til hubbene i Bodø og Trondheim er tilpasset videre forbindelser. Når dette ikke skjer, eller når flyene er fulle, snakker vi ikke om en liten forsinkelse. Da kan vi snakke vi om et helt døgn som er tapt, ekstra hotellovernattinger, kansellerte møter og svekket beredskap. Dette rammer særlig kyst- og øykommunene. Her finnes det ingen tog, ingen motorvei og ingen reservealternativer. Flyet er ikke et valg. Det er en nødvendighet.

Samtidig er det nettopp her vi finner næringer som havbruk, sjømat, maritim sektor, olje og gass og reiseliv – næringer som skaper store eksportinntekter for Norge. Likevel planlegges flytilbudet fortsatt i stor grad etter historiske passasjertall og ikke etter faktisk aktivitet, kapasitetsbehov og verdiskaping.

Fremskrittspartiet mener derfor at regjeringen for det første må bruke anbudsprosessene aktivt. De må stille tydelige krav til kapasitet, ikke bare pris. For det andre må rammene for ruteoppsett og rutetider fastsettes før anbud, slik vi gjør i annen kollektivtransport – inkludert krav til tidspunkter for ankomster og avganger til og fra Bodø og Trondheim som er tilpasset behovet som er der. For det tredje må lufthavnstrukturen og maksprisordningen ligge fast, men suppleres med krav som sikrer at folk faktisk kommer seg med flyene.

Tom Einar Karlsen (A) [16:28:39]: Til representanten Helleland og Olsen: Jeg må si jeg synes det er noe underlig å bli beskyldt for å harselere, være pompøs og sette landsdeler opp mot hverandre, når jeg påpeker at Høyre og Fremskrittspartiet i fjor sikret flertall for å prioritere en banestrekning i sør foran en banestrekning i nord. Det var jo det som faktisk skjedde. Hvis man var opptatt av ikke å sette landsdeler opp mot hverandre, burde man jo sørge for at begge de banestrekningene fikk prefikset «i første seksårsperiode», men det var det kun banestrekningen i sør som fikk. Derfor mener jeg poenget mitt står seg godt. Jeg er i likhet med Helleland godt klar over at det var flere partier som var med på de flertallsvedtakene jeg omtalte, men jeg har kun registrert denne kritikken mot regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet. Derfor finner jeg det riktig å påpeke det Høyre og Fremskrittspartiet var med på, for jeg mener at når partier tar på seg å danne flertall i denne salen, bør man ta ansvaret for det man har vært med og gjort.

Geir Inge Lien (Sp) [16:29:45]: Eg er glad for at regjeringa og fiskeri- og havministeren følgjer opp Stortingets vedtak om Stad skipstunnel, slik at vi får framdrift. Eg synest det er trist at den same ministeren og Arbeidarpartiet ikkje ser kost–nytte-effekten i prosjektet. Det er eit prosjekt som har stor betydning for miljøet. Det er sterke straumar, og båtar brukar mykje energi på å kome seg rundt. Det handlar om sikkerheit på grunn av vêr- og vindforhold. Det er utruleg viktig at vi med eit enkelt grep, som sjølvsagt er dyrt, kan få tryggleiken på plass. Det er i stor grad eit regionalbyggingsprosjekt. Det er ein ferdig salta og brøyta vinterveg som gjer at vi kan skape nye forbindelsar mellom både byar og landsbygder langs heile kysten frå Bergen til Ålesund.

Oda Indgaard (MDG) [16:31:03]: Det at representanten Sve har lang politisk erfaring også på fylkesnivå, betyr ikke at fakta endrer seg av den grunn, for det er tynt med realisme i representantens innlegg. Det er et faktum at det for busser er dokumentert at elektrifisering ikke påvirker kostnaden jevnt over. Hvis bussene brukes nok, er de i sum – i investering og drift – faktisk rimeligere enn konvensjonelle busser. Vi bor stadig tettere i Norge. Selv om vi også må huske at det bor folk utenfor byene, bor vi stadig tettere. Skulle alle som bor i by, måtte evakuere byen i bil, måtte dimensjonene på veiene være så store at de samme folka ikke hadde hatt et sted å bo. Alt areal hadde måttet gå med til store veier. I en ny verden trengs det nye løsninger. Det er fristende å tenke tilbake på at folk kanskje drømte om raske hester da Ford utviklet sin T-modell. I dag kan det hende det er mange som drømmer om stadig større veier, men det er ikke det som vil være løsningen på utfordringene våre.

Kamzy Gunaratnam (A) [16:32:18]: Her trodde jeg at transportdebatten varte i maks to timer!

Det som er viktig for Arbeiderpartiet, og som burde være viktig for folk flest i denne sal, er å vri det tradisjonelle tankesettet fra investeringer i store gigantprosjekter, i retning av å bruke mer av pengene til drift og vedlikehold av vei og bane. Det betyr at vi må lytte til ny kunnskap når vi får det. Når vi får kunnskap om at prisestimatet på Stadtunnelen er doblet i løpet av en stortingsperiode, må vi lytte til det. Når vi får kunnskap om at vi har fått større, bedre og mer moderne skip langs Stad, må vi lytte til det. De skipene ivaretar sikkerheten på en bedre måte, og det lytter vi til. Vi må bli flinkere til å prioritere vedlikehold framfor nye prosjekter. Våtere og villere vær gjør at vi må løfte opp ras-, skred- og flomsikring og gjøre sikringstiltak som gjør at vei og bane er bedre tilpasset nye klimaforhold. Dette prioriterer Arbeiderpartiet.

Jeg har skjønt at Fremskrittspartiets representanter fra hvert fylke har vært her oppe og løftet opp hvert sitt prosjekt som er viktig for dem. Det er akkurat dette som er problemet. Ordet «prioritere» finnes ikke i vokabularet til Fremskrittspartiets representanter. Det er sånne ting som gjør at prosjekter i NTP skaper seg flertall for å prioritere tilleggsprosjekter uten en plan for økonomisk inndekning. Da blir NTP en bunke med ønskeprosjekter stablet oppå hverandre. NTP blir ikke lenger et statlig planverk, men en ønskeliste til jul.

Jeg tror ikke på julenissen. Jeg skal ikke «shame» hvis det er folk her i salen som tror på julenissen, men jeg tror det er et mye bedre alternativ heller å ta et mye større ansvar og faktisk prioritere.

Om noen få år skal NTP nok en gang rulleres. Hvis vi sier ja til noe, må vi si nei til noe annet. La oss få høre fra Fremskrittspartiets representanter hva man sier nei til. Det er å prioritere. Det er å gjøre jobben vi er blitt valgt til å gjøre.

Så vil jeg bare si en ting helt til slutt: To voksne menn – representanten Helleland og representanten Sve – står her og sier at Arbeiderpartiet ikke gjør noen ting for beredskap. Jeg vet at vi liker å karikere, bruke store ord og overdrive, og jeg er med på det, altså, men man må ha litt edruelig valg av ord når man snakker om viktige temaer. Vår regjering har både levert totalberedskapsmeldingen og sikrer internasjonalt samarbeid for å gjøre nettopp dette arbeidet, som vi gjør hele året.

God jul! Jeg har enda et innlegg, så hvis noen prøver å egge til enda mer debatt nå, får jeg komme tilbake!

Linda Monsen Merkesdal (A) [16:35:20]: Då eg såg denne talarlista, minna det meg litt om FrPs landsmøte. Derfor måtte eg koma inn og ta ordet.

Det som blei framlagt no, handlar om kvardagsvegar, det handlar om beredskap, og det handlar om tryggleik for å koma heim til der ein bur. Statsråden har levert til gagns. Han har levert på rassikring, han har levert på eit av dei viktigaste prosjekta på Vestlandet – K5 og E16, med jernbane og trygg veg mellom Bergen og Voss. Det er fyrste del av eit langt strekk som går austover, og som vil spara oss for både tid, ulukker og ferdsel.

Eg skal ikkje halda denne debatten gåande lenge, men eg vil berre minna om at det låg ein NTP i bordet då me tok over regjeringskontora. Som representanten før meg sa, var det eit makkverk av eit dokument, som statsråden var nøydd til å rydda opp i. I dag har me ein plan og ei framdrift me veit vil gje oss gode samferdselsprosjekt på sikt.

Remi Sølvberg (R) [16:37:08]: Om ikke FrPs landsmøte har det i hvert fall vært mye FrP i monitor, og sånn må det kanskje være. Det har også vært en høysang til ære for personbilen. Bilen er løsningen, den er verktøyet, og den er friheten i hverdagen. Det er bensin, diesel, kule Tesla-er og andre kule elbiler. Og FrP forstår seg jo på folk og hverdag, småbarnsfamilien og håndverkeren, og FrP vil ha mindre pekefinger, mer valgfrihet og mer vei – mye mer vei.

Men framtidens frihet ruller ikke bare på fire hjul, den går, den sykler, den deles, og den går på skinner. Moderne mobilitet handler om fellesskap, ren luft og byrom for mennesker – byer som puster.

Rødt er ikke imot bilen. Vi er imot dårlig politikk og gamle spor – politikk og samferdsels- og byplanlegging som kun dreier seg om bilen i sentrum, at bilen er selve navet, og at alt dreier seg om bilen.

Det tar tid å endre vaner. Det tar tid å få folk på bussen. Det å stanse bussen, det å legge ned et rutetilbud, det er gjort med et pennestrøk, men skal du endre vanene, skal du få småbarnsfamilien over på bussen, krever det langvarighet og stabilitet i politikken.

Rødt vil prioritere vanlige veier og fylkesveier, og det skal vi fortsette å gjøre i de budsjettforlikene som følger.

Mye har vært sagt om bane også, mange gode ord. Det tegner et godt bilde for framtiden, tenker jeg, at det er mulig å få til gode løsninger også for banen.

Jeg mener dette budsjettet gir en tydelig retning. Tusen takk for debatten.

Erlend Larsen (H) [16:39:47]: Det er trist at SV og MDG ikke forhandlet inn mer penger til planlegging av nytt dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord. For ett år siden tvang SV regjeringspartiene til å sette av 30 mill. kr i planleggingsmidler. I år ble det ikke lagt til noe. Det beskjedne beløpet fra i fjor skal altså holde for i år og neste år. Dette betyr ikke annet enn at de rød-grønne partiene setter utviklingen av jernbanen på et saktegående sidespor. Regjeringens overordnede målsetting er åpenbart å unngå at strekningen Stokke–Torp–Sandefjord blir bygd. I Nasjonal transportplan foreslo regjeringen å plassere strekningen i den såkalte fjerntogstudien, som skulle holdes lukket til 2036. Uthalingstaktikken må ikke få vinne.

Vi vet at det å satse på jernbanen virker. I løpet av åtte år med Solberg-regjeringen økte budsjettet til jernbanen fra 14 til 32 mrd. kr. Satsingen ga resultater: Det var 20 pst. flere passasjerer i 2019 enn det var i 2013.

Det er omtrent like mange passasjerer på Vestfoldbanen som det er på Østfoldbanen og Dovrebanen til sammen. I perioden fra 2012 til 2019 tredoblet passasjertallet på Vestfoldbanen seg. Det er ingen tvil om at satsing på jernbane får folk til å velge tog framfor bil.

Dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord er definert som avgjørende for å få fire tog i timen. Nytt dobbeltspor er også viktig for å få mer gods over fra vei til bane. Vestfoldbanen har en stor beredskapsmessig betydning for havnene i Larvik og Grenland.

Vi i Høyre mener at gode veier og en moderne jernbane er med på å gjøre norske bedrifter konkurransedyktige i forhold til utlandet. En god infrastruktur korter ned avstanden mellom norske bedrifter og kundene deres i Europa.

Frank Edvard Sve (FrP) [16:41:45]: Churchill sa eingong at det er ingenting som treng så mykje førebuing som ein improvisert tale. Eg treng ikkje mykje førebuing for å replisere representanten frå MDG som hevda at elbussar var like dyre som Euro 6-bussar. Faktum er at ein elbuss kostar i snitt ca. 4,2 mill. kr og ein dieselbuss ca. 2,6 mill. kr, ein leddbuss som går på diesel, har 127 plassar, og ein elbuss 115, dvs. at han får med seg mindre passasjerar, og at det må gå fleire bussar for å frakte like mange. Då kan det hende ein må improvisere lite grann for å kunne hevde at desse to bussane er like billige både i innkjøp og i drift, for det er teoretisk umogleg.

Erlend Svardal Bøe (H) [16:42:55]: Jeg klarte ikke å dy meg når Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsperson, Kamzy Gunaratnam, var oppe her og sa at det Arbeiderpartiet kom til å prioritere framover, var drift og vedlikehold og ikke nye, store prosjekt. Jeg kan være enig i at det er viktig å satse på drift og vedlikehold, og fylkesveiene er jo et veldig godt eksempel på det, men når Gunaratnam sier det hun sier, bekrefter hun egentlig det som er mistanken hos mange av oss, at Arbeiderpartiet har tatt ned ambisjonsnivået for å bygge ut samferdsel i Norge. Det er veldig mange prosjekt som lever farlig om det er det som er hovedutgangspunktet til Arbeiderpartiet. Vi må jo kunne satse på nye, store prosjekt, som også knytter landet sammen.

Gunaratnam sa at hun hadde ett innlegg igjen, så jeg håper hun kommer opp og svarer på dette, for da lurer jeg på hva Arbeiderpartiet egentlig mener f.eks. om Østre Malangen-korridoren, som er et viktig prosjekt i Troms, som kommer til å ta ned reisetiden mellom Tromsø og Bardufoss med nesten en time. Det er et viktig prosjekt, og jeg har også pisket mitt eget parti på det. Det var grunnen til at Høyre løftet inn Østre Malangen-korridoren som en del av Nasjonal transportplan, og som også flere parti stilte seg bak.

Det er litt frustrerende å høre den retorikken som er, spesielt for oss som bor og lever i Nord-Norge. Da Høyre satt i regjering sammen med de andre borgerlige partiene, gikk investeringsandelen for Nord-Norge i Nasjonal transportplan opp – nesten over 20 pst. Med Arbeiderpartiet, og for så vidt Senterpartiet, i regjering de siste fem årene har investeringsandelen i Nasjonal transportplan gått ned. Det viser nettopp at man skyver vekk investeringene i nord til helt andre prosjekt. Da er det veldig interessant å vite hva Arbeiderpartiet egentlig mener om Østre Malangen-korridoren, når en sier at en i hovedsak skal satse på drift og vedlikehold og ikke på store, nye prosjekt som faktisk knytter landet tettere sammen. Jeg håper Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsperson kommer opp og sier hva Arbeiderpartiet tenker om det prosjektet, og hvordan det står i stil med det som ble sagt i det siste innlegget her.

Bård Hoksrud (FrP) [16:45:19]: Normalt pleier jeg å provosere, sånn at det blir en heftig debatt etterpå. Jeg hadde tenkt å ta det litt ned, men jeg kan likevel ikke dy meg, for det er rimelig spesielt at Arbeiderpartiets representanter kaller den forrige NTP-en for et «makkverk». Da tror jeg man må gå tilbake og se på hva de selv gjorde i den nasjonale transportplanen. Og når samferdselspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet sier at vi løfter også masse nye prosjekter inn, da bør man jammen meg gå og se på sitt eget forslag til Nasjonal transportplan den gangen.

Men jeg ville gjerne prate om E134, selvfølgelig, Elgsjø–Saggrenda. Den burde man gjort noe med. Dessverre er den skjøvet ut i siste del av planperioden. Det har jo vært kakespising fra rød-grønne politikere, men det hjelper ikke å spise kake – da blir man bare litt større – man må faktisk gjøre noe og sørge for at det skjer noe med veien.

Eller når representanten og komiteens nestleder fra Arbeiderpartiet sier at denne regjeringen har beredskap høyt oppe i pannebrasken: Notodden flyplass, som handler om beredskap, er det altså foreslått et kraftig kutt på. Eller f.eks. E18, hvor man altså foreslår å ikke sørge for at man får de bevilgningene man trenger. Og Rødt skulle gjerne fjernet 5 mrd. kr, som betyr at alt fra Bamble til Tvedestrand ligger i en veldig faresone, med et veldig rødt-blinkende lys. Heldigvis har ikke de andre partiene, eller Arbeiderpartiet, vært med på det, men det blir altså 1 mrd. kr mindre, reelt sett, i penger til det prosjektet.

Det var noen som mente at dette føltes som et landsmøte i FrP. Ja, men da er det kanskje i motsetning til en regjering som legger fram to trontaler uten at ordet «samferdsel» er nevnt en eneste gang, og som la fram en plan for Norge bare for et par dager siden, som nevner transport bare én gang, pluss at det er en flott forside, men altså ingenting som handler om hva man vil på samferdselsområdet. Jeg er glad for å se at vi har mange FrP-representanter i denne salen som er opptatt av samferdsel, som vil bygge samferdsel, men man må slutte å kalle andres nasjonale transportplan for «makkverk». Det mener jeg med respekt å melde man burde holdt seg for god til fra denne talerstolen.

Så hadde jeg tenkt at jeg skulle takke for en god debatt, en spennende debatt, som egentlig tok litt av på slutten, og det er kanskje ikke så rart, for det er ofte da disse debattene pleier å ta av. Så håper jeg at statsråden – eller statsrådene – får en god julefeiring og kan kose seg litt. Komiteen og hele Stortinget skal også snart ha litt juleferie, og da synes jeg det er en hyggelig gest å si at jeg håper alle får en hyggelig julefeiring.

Så blir det spennende hva komiténestlederen gjør nå, for jeg har jo mulighet til å tegne meg igjen. (Munterhet i salen.)

Kamzy Gunaratnam (A) [16:48:19]: Til representanten Erlend Svardal Bøe: Jeg vet at Malangen er en del av KVU for Nord-Norge, og det kommer vi tilbake til i NTP. Det tror jeg også de fleste partier gjør, og jeg er glad for at vi kan ta den diskusjonen da.

Jeg vil også bare minne om at investeringstakten i Nord-Norge var mindre ambisiøs under Høyre, så jeg synes at man skal «put the money where your mouth is» før man kommer med lovnader fra talerstolen. Jeg er selv fra Hammerfest. Vi kom til Hammerfest da vi kom til Norge. Nord-Norge har en spesiell plass i mitt hjerte, så denne diskusjonen kan vi fortsette.

Helt til slutt: Før jeg kom inn i samferdselspolitikken, var noe jeg hørte fra alle, på ulike nivåer, at vi lover altfor mange luftslott. Det står lange ønskelister på NTP – uten at vi klarer å levere på det. Jeg synes det burde være en ambisjon for hele Stortinget, for alle representanter, å prøve å være realistiske og prioritere. Det å ta vare på betyr ikke at vi ikke skal bygge nytt, men vi må prioritere.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:49:29]: Jeg registrerer at det er veldig mange representanter fra Nord-Norge i denne salen, faktisk flere enn det er innvalgt, men det borger kanskje godt. For jeg opplever at flere drar frem beredskap i denne debatten, og det er særdeles viktig. Beredskap er avgjørende viktig for å kunne ivareta denne nasjonens frihet og selvstendighet, og da må vi ha et forsvar som fungerer, som er avhengig av samferdselsløsninger som fungerer. Og det er ikke godt nok i dag. Men jeg opplever at man bruker det begrepet litt som en floskel, på samme måte som da det var veldig inn å redde verden med klimapolitikk. Da var alt klimatiltak, og alt var bra for klimaet. I dag virker det litt som at man kan klistre «beredskap» på nesten hva som helst, men jeg vil bare minne om at det er noen veistrekninger, noen jernbanestrekninger som er helt avgjørende for den norske beredskapen, og det som er felles for dem alle, er at svært mange av dem er – helt riktig – i Nord-Norge, og i særdeleshet i Troms.

Da er det, mener jeg, litt enkelt å bruke begrepet beredskap i alle sammenhenger – når man da ikke gjør det denne regjeringen burde gjort, nemlig å prioritere Nord-Norge, prioritere fylkesveiene i Troms, som ikke kan bære stridsvogner, prioritere å få på plass løsninger på jernbane mot Sverige og Finland, som åpenbart er nødvendig for å kunne knytte sammen NATO i nord. Når man ikke leverer på disse løsningene, kan man ikke stå på denne talerstolen og hevde at man satser på beredskap. Det står rett og slett ikke til troende. Og det å hevde at denne regjeringen leverer mer på samferdsel enn det tidligere regjeringer har gjort, vel, det er jo helt umulig å kjenne seg igjen i. Jeg opplever at man er fremme her og skryter av prosjekter som forrige regjering igangsatte, prosjekter som endog var planlagt på rekordtid ved bruk av statlig plan. Hålogalandsvegen er et sånt eksempel. Det var forrige regjering som igangsatte det, og en kan ikke ta kredden for det, selv om man har vært med på å finansiere i etterkant.

Så det står altså ikke til troende når man snakker om viktigheten av beredskap når det gjelder samferdselspolitikk. Dersom man skal levere på beredskap, må man satse på Nord-Norge, og da må man kanskje trenge enda flere nordlendinger i denne salen enn dem som faktisk er innvalgt. Så får vi håpe at man i neste runde ser behovet for å bygge samferdsel i nord – for å ivareta vår beredskap, for å ivareta vår evne til å ta vare på vår frihet og selvstendighet.