Grete Wold (SV) [19:14:40 ] : Det går knapt en uke uten at
vi leser eller hører om en bemanningskritisk situasjon i en barnehage.
Den siste store saken sto å lese i VG den 13. mars, som også er
bakgrunnen for denne interpellasjonen.
Utdanningsforbundet har kartlagt ikke mindre
enn 575 barnehager i Akershus, og det kommer fram at bemanningsnormen
nesten aldri oppfylles gjennom hele dagen. Det omtales som en krise.
Vi leste også nylig om en sak der foreldrene ble spurt om å ta vakter
i barnehagen under sykefravær, og vi hører om tilfeller der det
er umulig å få vikarer på kort tid, slik at normen må brytes. Nylig
var jeg på møte med Foreldreutvalget for barnehager, og foruten
behovet for en trygg og sikker i barnehage, var økt og bedre bemanning
deres høyeste ønske og krav.
Som de skriver:
«Bedre bemanning i barnehagen bidrar
til å utjevne sosiale ulikheter, forhindre frafall senere i livet
og gi alle barn trygge rammer der de blir sett og opplever mestring.
Barn som går i barnehagen har høyere sannsynlighet for yrkesaktivitet,
høyere inntekt, redusert rusmisbruk, færre tenåringsgraviditeter
og lavere omfang av trygdeytelser. I stortingsmeldingen Tid for
lek og læring, vises det til forskning som sier at for hver krone
man investerer i barnehagetiltak, får man en brutto gevinst på mellom
1,4 til 4,5 kroner.
Til tross for denne kunnskapen, har vi havnet i en alvorlig bemanningskrise
i barnehagesektoren, med nesten dobbelt så høyt sykefravær som andre yrker,
lav rekruttering til sektoren, og ansatte som slutter på grunn av
høyt arbeidspress. Bemanningskrisen truer kvaliteten på barnehagetilbudet
– det haster med å få styrket bemanningsnormen!»
Derfor vil foreldreutvalget øke normen, og
det har SV full forståelse for. Men det aller viktigste nå er å
sørge for at den nåværende normen faktisk oppfylles og etterleves
ute i barnehagene våre.
I statsbudsjettsforhandlingene med regjeringen fikk
SV framforhandlet hele 550 mill. kr til økt bemanning. Det er et
beløp på en størrelsesorden som gir kommunene et betydelig tilskudd
til å øke bemanningen i barnehagene. Derfor er det skuffende når
flere kommuner, ofte Høyre-styrte, ikke velger å bruke pengene til økt
bemanning og øke kvaliteten i barnehagen og for barna våre. Vi hører
at enkelte kommunepolitikere får saksdokumentet fra kommuneadministrasjonen,
der det står at bemanningsnormen oppfylles i barnehagen, så det
er ikke behov for økt prioritering av dette. Så vet vi utmerket
godt at det ikke medfører riktighet overalt. Det betyr ikke at det
er like ille alle steder eller i alle kommuner, men det vi med sikkerhet
vet, er at denne undersøkelsen fra Akershus ikke er unik. Situasjonen
er den at bemanningsnormen ikke oppfylles gjennom hele barnehagedagen.
Vi sliter med å rekruttere nok barnehagelærere.
Det er et problem at stadig flere som jobber i barnehagen, velger
bort barnehagen som arbeidsplass, og det er et problem at mange
melder om arbeidsforhold de ikke kan stå i over tid. Da holder det
ikke å vise til at vi gjør så godt vi kan. Dette er en utfordring.
Det er et problem vi møter i barnehagen hver eneste dag, og det
skjer mens vi står her. Det haster derfor med å ta tak i problemstillingen.
Det er prisverdig, og det er veldig bra, at statsråden har sendt
ut en god veileder. Den har blitt tatt godt imot, ettersom jeg hører.
Men dessverre, det endrer ikke grunnbemanningen eller de utfordringene
som ligger i bemanningsnormen, når den ikke oppfylles hele dagen, slik
barna trenger.
Det kan også synes som om ikke alle helt forstår
betydningen av denne normen – og hvorfor vi har den. Det er av den
grunn. Det er derfor av interesse å høre hva statsråden konkret
gjør for å sørge for at bemanningsnormen faktisk oppfylles gjennom
hele barnehagedagen. Det er slik at mange barn i barnehagen har
lange, fulle dager, og de trenger kvalifiserte voksne hele dagen.
I tillegg vet vi at KS nå jobber med å tette
forventningsgapet med tanke på hva kommunene forventes å gi av tjenester,
opp mot det de faktisk klarer å levere på både av kvalitet og tilbud.
Da er bemanningsnormen noe av det som diskuteres, at man må redusere,
ikke forbedre normene – altså redusere kravet til hva barnehagen
skal ha av ansatte og barnehagelærere. Det bekymrer meg.
Så har jeg full forståelse for at kommunene
sikkert kan avlastes for noen av de oppgavene vi har påført dem, men
at bemanning i barnehagene er en del av dette, kan vi ikke godta.
Jeg har også forståelse for at mange kommuner sliter med en stram
økonomi, noe som skaper hodepine både for kommunepolitikere og administrasjon,
og det er derfor behov for å bedre rammene lokalt, slik at innbyggerne
kan gi et minimum av tjenester. Kvaliteten i barnehagene kan vi
ikke kompromisse med. Alt vi snakker om er tidlig innsats, og alt
det skjer i barnehagen.
Jeg ser fram til at statsråden kan utdype litt
hvordan hun kan påvirke det som nå skjer, i utformingen både av lovverket
og inn mot kommuneøkonomien, og sikre at det ikke er de minste som
får belastningen når det skal kuttes og spares. Normen må være et
minimum, ikke et maksimum.
Takk. Da har jeg fått sagt det jeg skal, så
jeg trenger ikke ordet ytterligere i denne saken.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [19:19:52 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å løfte et viktig tema.
Alle unger fortjener et godt barnehagetilbud.
Barnehagen skal være det gode og trygge tilbudet ungene våre fortjener,
og som norske foreldre forventer, må det være nok trygge voksne
i barnehagen. Jeg er også bekymret for bemanningssituasjonen i barnehagene
og er opptatt av at vi skal finne løsninger som står seg. I en situasjon der
mange barnehager melder om utfordringer med å rekruttere både vikarer
og fast ansatte, der også andre viktige velferdssektorer opplever
det samme – knapphet på arbeidskraft – er det dessverre verken en
rask eller realistisk løsning å klare å skru til bemanningsnormen.
Årsaken til bemanningsutfordringene i barnehagene
er sammensatte. Vi vet at sykefraværet er høyt i sektoren, at det
ulik praksis for når det settes inn vikarer, og at det kan være
utfordrende å få tak i vikarer. Det er blitt mindre vanlig med praktiske
støttefunksjoner i barnehagene, sånn at arbeidsmengden har økt for
dem som jobber der. Summen av flere forhold medvirker til en utfordrende
bemanningssituasjon mange steder.
Bemanningsnormen innebærer ikke et krav om
bemanningstetthet som skal oppfylles gjennom hele åpningstiden.
Normen gjelder for barnehagen som helhet. Men det som gjelder for
hele barnehagedagen hver dag, er krav om tilstrekkelig bemanning,
og det kommer tilbake til. Først vil jeg understreke at siden bemanningsnormen
trådte i kraft, har det vært en betydelig forbedring av antall ansatte
per barn, og det er tilnærmet full etterlevelse av normen i dag.
Siden høsten 2021 har regjeringen flere ganger styrket kommunenes
frie inntekter for å sørge for at innføring av normen er tilstrekkelig
finansiert. Bemanningstettheten i sektoren er bedre enn før normen
ble innført. Samtidig ser vi gjennom sånne kartleggingen som representanten
viser til, at antall ansatte per barn varierer i løpet av dagen.
Ansatte kan f.eks. var fraværende av ulike årsaker, samtidig som
barnehagen oppfyller normen, fordi normen angir et minstekrav knyttet
til antall årsverk. Ulike varianter ved å utvide normen er kostnadskrevende
og vil kreve vesentlig flere årsverk. Effekt av konsekvensen er
krevende spørsmål som regjeringen må vurdere i budsjettprosessene.
Som nevnt tidligere har loven et annet krav
som gjelder for bemanning i barnehagen, og det er at det skal være
tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfredsstillende
pedagogisk virksomhet. Når vi hører så mange historier om lav bemanning
kan det tyde på at dette kravet ikke etterleves eller tolkes riktig
der ute. For å sikre bedre forståelse og etterlevelse av krav om
tilstrekkelig bemanning har jeg nylig sørget for en veileder om
bemanningsregelverket. Veilederen gjør det tydelig for barnehageeier
og kommuner om hva som faktisk kreves for å oppfylle dette kravet,
og vi gjør det klart at kravet gjelder gjennom hele barnehagedagen.
Veilederen skal fungere som støtte for barnehagene i deres fortløpende
og langsiktige vurdering av om bemanningen er tilstrekkelig. Heller
ikke veilederen er den enkle og raske løsningen på utfordringene,
men den er et godt og viktig bidrag. Veilederen er bl.a. tydelig
på når barnehagen skal sette inn vikarer, i tillegg skal veilederen
bidra til å bevisstgjøre personalet om når det bør meldes fra om
at bemanningen i barnehagen er for lav.
Jeg er veldig glad for at både Utdanningsforbundet og
Fagforbundet er positiv til den nye veilederen og til at regelverket
har blitt klargjort. Et godt samarbeid mellom tillitsvalgte ute
i barnehagene og barnehageeierne om bemanning er utrolig viktig,
og jeg håper veilederen blir godt kjent, sånn at ansatte og foreldre
vet hva de kan kreve av barnehagen – at det vil bidra til bedre
bemanning i barnehagene.
Jeg vil til slutt minne om at Arbeiderpartiet, sammen
med SV og Senterpartiet, nylig har gitt midler til økt bemanning.
Av veksten i kommunenes frie inntekter på 13 mrd. kr i 2025, er
800 mill. kr begrunnet med bemanningssituasjonen i barnehagene,
og ytterligere 208 mill. kr til styrket bemanning i områdesatsing
i 14 kommuner. Hensikten med midlene er det skal komme ungene til
gode, og jeg forventer at kommunene er seg sitt ansvar bevisst.
Samtidig skal jeg fortsette å jobbe for en bedre bemanningssituasjon
og flere barnehagelærere, for det er ungene våre som er framtiden
og vår aller viktigste investering.
Med det trenger heller ikke jeg ordet videre
i debatten, siden interpellanten har sagt det samme.
Håvard Sagbakken Saanum (A) [19:24:07 ] : Barnehagene er noe
av det fineste vi har i velferdsstaten. Det gir foreldrene mulighet
til å kombinere familieliv med arbeid. Det er bra, både for likestilling
og for norsk økonomi og arbeidsliv. Ikke minst er barnehagene bra
for dem det først og fremst gjelder: barna våre. Barn får oppleve
læring og mestring i hverdagen på et trygt sted med kompetente og
omsorgsfulle ansatte rundt seg, noe som gir dem gode muligheter
for både lek og mestring, og for å sosialisere seg og bli en del
av fellesskapet. Kort og godt spiller barnehagene en viktig rolle
i våre liv – først som barn, senere som foreldre. Den spiller også
en viktig rolle som et samlingspunkt og som en bærebjelke i hverdagen
for små og store lokalsamfunn over hele landet. Det skal vi være
stolt av at vi har fått til, og for oss i Arbeiderpartiet er det
lite som er så viktig som å bygge videre på dette.
At noe er bra, betyr ikke at det er perfekt.
Det er absolutt utfordringer i barnehagesektoren, og et grunnleggende
premiss for å ha et godt barnehagetilbud, er at det nok ansatte
på jobb. Når vi da vet at det mange steder er både høyt sykefravær
og rekrutteringsutfordringer, er det absolutt bekymringsfullt. Det
må vi ta på alvor. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet i regjering
har prioritert økte økonomiske midler til kommunene og flere tiltak
for å gjøre barnehagen bedre for barna. Blant annet har regjeringen
styrket kommunenes økonomi med 13 mrd. kr for 2025, og for kommuner
med levekårsutsatte områder er det dessuten avsatt 209 mill. kr
i øremerkede tilskudd, nettopp for å øke bemanningen i barnehagene.
Det er viktige grep for å bistå kommunene på en god måte, slik at
vi får sikret et godt barnehagetilbud for alle.
En ting er penger. Nylig kom regjeringen også
med en ny veileder som skal hjelpe barnehagene med å vurdere om
bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig og når det skal settes
inn vikar. Her vil jeg også trekke fram at Utdanningsforbundet og
Fagforbundet, som representerer mange av dem som jobber i barnehagene,
er positive til denne veilederen. Det er jeg glad for.
Vi er ikke i mål med å få sikret nok ansatte
i barnehagene, men det er viktig å understreke at det gjøres mye
godt arbeid av Arbeiderpartiet i regjering, og sammen med SV og
Senterpartiet har vi gjennom flere statsbudsjetter prioritert bedre
bemanning. Sammen bygger vi velferdsstaten til det beste for barna.
Jan Grønningen (H) [19:26:59 ] : Det er en ære, på første skoledag
på Stortinget, å få lov til å være siste inntegnede taler. I likhet
med å dra parallellen til min første skoledag er det selvfølgelig
også fint å få snakke om barnehagen.
Barnehagen er den viktigste arenaen vi har
for barns utvikling, læring og integrering. Her legges grunnlaget for
resten av livet. Trygge relasjoner, utforsking og lek er avgjørende
for en god start. Under Solberg-regjeringen styrket vi kvaliteten
i barnehagen. Vi fastsatte ny rammeplan, skjerpet pedagognormen
og økte andelen barnehagelærere. Vi utvidet retten til barnehageplass,
og vi innførte moderasjonsordninger – alt for å sikre at barnehagen
er tilgjengelig for alle, uansett inntekt.
Men utfordringene er ikke løst. Det er et likestillingsproblem
at mange barn ikke får plass etter endt permisjon, og vi trenger
mer fleksible opptaksordninger. Flere kommuner – som min egen, Orkland
– har allerede løpende opptak, og vi ønsker en slik utvikling velkommen.
Samtidig må vi prioritere flere ting samtidig: Vi må fortsatt vurdere
billigere barnehage for dem som trenger det. Vi skal fortsatt gjøre
et krafttak for økt kvalitet, og vi må også anerkjenne bemanningsutfordringer og
jobbe målrettet for å rekruttere flere barnehagelærere. Vi må også
arbeide for å styrke utdanningen deres. Alt dette må ses i sammenheng.
Barnehagen er også en arena for tidlig innsats.
Derfor er kvalitet, mangfold og valgfrihet avgjørende for at ulike
barn skal få like muligheter. Vi ønsker løsninger som møter foreldrenes
behov og samfunnets beste.
Barnehagen har ikke alltid vært en selvfølge.
Min farmor fortalte at hennes barnehage var en ledig kalvebinge.
Der plasserte hun barna mens hun melket kyrne. Mangfold? Tja. Kvalitet?
Neppe. Valgfrihet? Nei. Det ble da folk av oss også, sier faren
min. Men verden har gått framover, og nye løsninger må følge med.
50 år senere, på 2000-tallet, var det fortsatt ikke nok barnehageplasser.
I 2003 kom barnehageforliket. Staten inviterte private gründere
til en dugnad for å sikre barnehageplass til alle. Uten dette hadde
mange barn manglet trygghet, og mange kvinner hadde stått utenfor
arbeidslivet. Det er heller ikke nok kalvebinger igjen.
I dag har vi en sektor med stort mangfold,
høy kvalitet og fornøyde foreldre. Men regelverket trenger justering.
Solberg-regjeringen startet dette arbeidet, med statlig tilsyn og
Storberget-utvalget. Vi mener det er klokt å invitere alle gode
krefter inn, men da må vi også tilby trygge og forutsigbare rammevilkår.
Dessverre ser vi at venstresidens skepsis til private aktører svekker denne
tryggheten. Ta Jennie i Lundgaardsløkka barnehage på Lillehammer,
en frittstående barnehage med 60 barn: Hun planla tilbygg og bedre
arbeidsforhold for sine pedagoger, men har nå lagt planene i skuffen.
Hun tør ikke investere. Det er ikke bærekraftig. Private barnehager
må kunne satse på ansatte, bygg og lekeapparater. Det krever at
regjeringen er tydelig på veien videre.
Vi har et ansvar for at barnehage forblir en
trygg, rettferdig og attraktiv sektor. Da må vi snakke om det viktigste:
kvaliteten i tilbudet til barna. Hvordan sikrer vi det? Hvordan
sikrer vi valgfrihet? Hvordan gir vi sektoren stabilitet? Dette
er vårt ansvar. Da må vi inkludere, ikke ekskludere. For Høyre er
kvalitet, trygghet og forutsigbarhet det aller viktigste.
Presidenten [19:30:42 ]: Sak nr. 21
er avsluttet.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen
ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.