Presidenten [18:24:40 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [18:25:14 ] (ordfører for saken): Som saksordfører
vil jeg aller først takke komiteen for samarbeidet. Jeg vil også
vise til at det har vært skriftlig høring i saken. Det har kommet
høringsinnspill, og statsråden har sendt uttalelse i saken. Det
var den formelle delen. Hvis jeg ved en inkurie nå ikke har lest
opp alle de formalitetene som står i saksordførermerknaden, vil
jeg at det skal protokolleres at jeg viser til saksordførermerknaden,
så er det tatt hånd om.
Jeg går nå over til Høyres synspunkter i saken
og regner med at de øvrige partiene vil redegjøre for sine.
Vi kommer ikke til å støtte noen av forslagene.
Den enkle grunnen til det er at forslagene på ingen måte er treffsikre
for den situasjonen vi står i. Hvis vi skal løse utfordringene i
boligmarkedet, handler det først og fremst om å få en bedre balanse
mellom tilbud og etterspørsel. Da må vi sørge for at vi får forenklet
plan- og bygningsloven, får raskere saksbehandling, at kommunene
får de riktige verktøyene til å jobbe med planer, at det blir færre
innsigelser fra statsforvalterne, at kommunene har frihet til å
utvikle boligområder slik de mener at de skal, og selvfølgelig i
samarbeid med både utbyggere, innbyggere og lokalsamfunn, slik at
vi ikke bare bygger boliger, men også sørger for gode bomiljøer.
Dette forslaget kunne like godt hatt en annen
overskrift. Det kunne like godt hett «slik skal staten overta folks
private eiendom, eller «slik kan vi gå til angrep på den private
eiendomsretten». Denne gangen har SV valgt å kalle det «å ta alle
boliger i bruk». Mellom linjene er det selvfølgelig hvordan staten
indirekte kan overta folks boliger gjennom lover og regler, og hvordan
folk disponerer egne boliger. Jeg vil advare på det sterkeste mot
den typen glideflukt. Det var en tid hvor vi ofte så den typen forslag
fra Rødt, men i det siste ser vi dem oftere fra SV.
Særlig i pressområdene hvor disse problemene
er størst, men også i distriktene, for den saks skyld, vil jeg bare
gjenta at det viktigste vi nå kan gjøre, er å spille på lag med
Kommune-Norge og sørge for at de har de verktøyene de trenger for
å regulere flere boliger, for å få til raskere saksbehandling. I
boligutvikling og i boligpolitikken generelt må vi selvfølgelig
alltid huske på å lytte til lokalsamfunnet, ta med oss den lokale
befolkningen og utbyggerne i dialog, slik at vi ikke bare bygger
boliger, men også bygger gode hjem og gode bomiljøer med gode oppvekstvilkår.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [18:28:21 ] : Leiemarkedet utgjør
en viktig del av det norske boligmarkedet. Leiemarkedet skal være
trygt og forutsigbart, og økt press på leiemarkedet, med få ledige
leieboliger og sterk økning i leien, gjør at det trengs en aktiv
politikk nettopp for leiemarkedet.
Leiemarkedet har fått for liten oppmerksomhet
i lange tider, og derfor ble det satt ned et husleielovutvalg som
nå har levert sitt arbeid. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering
lanserte også nye mål og tiltak for å fornye leiemarkedet i Meld. St. 13
for 2023–2024, Bustadmeldinga.
Arbeiderpartiet tar også utfordringene med
«hyblifisering» på største alvor. Vi er opptatt av gode, trygge nabolag
der folk kjenner hverandre og tar vare på uteområdene i fellesskap.
Derfor er det viktig for Arbeiderpartiet at flere skal eie sin egen
bolig. Boliger er ikke til å investere i, de er til å bo i. Regjeringen
jobber nå med oppfølging av husleielovutvalgets rapporter og anbefalinger,
og skal legge fram en ny husleielov.
Regjeringen har forbedret bostøtteordningen,
og vi reduserer tallet på konflikter gjennom et effektivt og kompetent
husleietvistutvalg. Nok utleieboliger er en forutsetning for gode
og stabile boforhold, og ved å bygge flere studentboliger, slik
vi har gitt tilskudd til, frigjøres utleieboliger i det ordinære
leiemarkedet. Dermed dempes presset i utleiemarkedet.
Gjennom boligdugnaden.no legges det til rette
for at flere private skal kunne leie ut boligen sin. Videre er lånerammen
til Husbanken utvidet sånn at flere utleieprosjekter kan få lån.
Det foreslås også endringer i ordningen for husbanklån til utleieboliger,
slik at den ordningen skal bli mer treffsikker. Forskningssenteret
BOVEL har fått i oppgave å ha leiemarkedet som ett av sine satsingsområder,
og for ikke å glemme det har Husbanken fått et nytt mandat med nasjonalt
ansvar og fagrolle for leiemarkedet.
Stein Erik Lauvås hadde
her overtatt presidentplassen.
Kathrine Kleveland (Sp) [18:30:57 ] : Leiemarkedet i dag er
presset. Senterpartiet vil finne gode løsninger som kan dempe dette
presset. Løsningene må balansere hensynet til både leietakerne,
utleierne, lokalbefolkningen og kommunene. Vi må ikke innføre tiltak
og reguleringer som fører til at det blir færre boliger til leie. Senterpartiet
støtter derfor ikke å innføre en nasjonal boligplikt og viser til
at kommunene i dag kan innføre forskrift om konsesjonsplikt dersom
det er nødvendig for å hindre at hus blir brukt som hytter.
Vi vil ikke innføre mer byråkrati, noe flere
av forslagene i dette representantforslaget vil føre til. Det er
heller ikke aktuelt for oss å utvide bruken av ekspropriasjon. og
vi vil understreke at ekspropriasjon er et stort inngrep i den private
eiendomsretten. Senterpartiet vil at det fortsatt skal være mulig
med både korttids- og langtidsutleie, men vi er rett og slett imot
tiltak som fører til mer byråkrati.
Per-Willy Amundsen (FrP) [18:32:33 ] : Det er ikke hver dag
vi har den tvilsomme æren å behandle forslag som ikke kan beskrives
som noe annet enn statsautorisert kommunistisk husokkupasjon. Dette
er dramatiske forslag som framsettes av SV. Det handler om at man først
skal telle og få oversikt over boligene der ute, hvem som bor der,
hvor ofte de bor der, antall dager de bor der, om de leier ut, om
det er langtidsutleie eller korttidsutleie, og så skal man gripe
inn. Så skal man bruke ekspropriering som virkemiddel – gjennom
disse ti forslagene – for å frata folk deres eiendom og plassere den
om til andre eiere. Det er klassisk sosialisme som, la meg legge
til, tilhører historiens skraphaug. Det er tiltak som Arbeiderpartiet
sørget for å avvikle siste rest av i løpet av 1990-tallet. Det kommer
altså Sosialistisk Venstreparti opp med forslag om i Stortinget
i 2025.
Det er som man knapt kan tro det er mulig.
Man må ha glemt alle de historiske erfaringene med hva som ikke
fungerer. Denne typen reguleringer fungerer ikke. Det er prøvd,
det er forkastet, og vi har gått videre. Det er altså grunnen til
at vi har havnet i den situasjonen vi er i, med både for få utleieboliger
og for få boliger som bygges. Det er fordi det er for mange reguleringer,
det er for mye byråkrati, og det er for mange politikere som skal bestemme
hva slags boliger som skal bygges, hvordan de skal se ut, hvordan
de skal være, hva slags klimakrav det skal være, snusirkler – «you
name it». Alt dette skyldes for mye politisk, byråkratisk styring.
Hvis man tror man kan løse problemet ved å
komme med enda mer styring, enda mer byråkrati, enda flere regler
og ansette noen byråkrater til å telle boliger og hvor ofte folk
bor i dem, da er vi på ville veier.
Jeg vil sterkt advare – og Fremskrittspartiet
advarer sterkt – mot et forslag som gjør en så dyp inngripen i eiendomsretten
som dette forslaget medfører, hvis det skal tas på alvor, og hvis
vi skal følge implikasjonene av det SV drar opp med de ti forslagene
som er til behandling i dag.
Det er sikkert ingen overraskelse, men Fremskrittspartiet
støtter ingen av disse forslagene, og vi vil i løpet av denne uken
heller komme med nye forslag som faktisk fungerer. Det handler om
å kutte i reguleringer, kutte i byråkrati og lære politikerne at
man skal holde fingrene av fatet og la markedet fungere.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:35:47 ] : Etter desse tiradane
mot forslaget vårt, må eg nesten seie noko litt anna enn eg hadde
tenkt å seie. Når vi snakkar om ekspropriasjon, er det ikkje fordi
vi skal gå rundt å jakte på eigedomane til folk. Det er at ein brukar
den moglegheita når det står og forfell hus som ikkje er i bruk.
Viss de las merknadene, er det faktisk ein
god del eigedomar som står og forfell og der eigarane til og med bur
i utlandet eller er daude. Vi skal ikkje jakte eigedomane til folk.
Vi treng tvert imot ein ny politikk. Vi er utolmodige etter å ta
skikkeleg grep i bustadpolitikken, og vi meiner dyrtida og byggjestoppen
som har vore sidan 2022, krev at staten bidreg til nye politiske
grep for å få fart på bustadbygginga, både for å skaffe bustader
til alle og for å bevare kompetansen i byggjebransjen, som slit.
Vi meiner det hastar. Difor fremjar vi åtte
forslag i denne saka for å få fart på bustadbygginga. For det første meiner
vi at Husbanken må få større musklar, og vi meiner at utlånsramma
til bustadkvalitet må aukast.
For det andre vil vi ha gjeninnført tilskot
til utleigebustader. Det er materialkostnadene som har stige kraftig,
og det løner seg ikkje å byggje utleigebustader med dagens rammevilkår.
Folk har rett og slett ikkje råd til å betale den husleiga som må
til for at prosjekta skal gå rundt. Difor vil vi ha gjeninnført
tilskot til utleigebustader, og vi vil bruke det til å byggje opp
ein ideell og ikkje-kommersiell utleigesektor som kan gi stabile
buforhold for dei som har lågast inntekter og det største behovet.
For det tredje må bustadpolitikken løftast
høgare opp på agendaen gjennom ein nasjonal bustadplan. Ein må både
kartleggje kva bustader som trengst, kvar det skal byggjast, og
kva som skal byggjast. Det er sjølvsagt kommunane som må vere med
på det arbeidet, og ein slik plan kan bidra til ei langsiktig satsing
som kan sikre bustader til alle.
Eg meiner også at det trengst ein heilskapleg
gjennomgang av regelverket for å gjere byggjeprosessane enklare,
men utan at det går utover kvalitetskrav til bustader og miljø.
Så meiner vi at det er på høg tid å gje kommunane ein ny lovheimel
for å kunne bestemme at opptil 35 pst. av bustadene i eit bustadprosjekt
kan disponerast av kommunen og ideelle aktørar eller f.eks. bustadsamvirke,
der leigetakarane har medbestemming gjennom eigarskapet sitt.
Saman med betre finansieringsordningar gjennom Husbanken
meiner vi det nødvendig å kneppe ned på tida ein utbyggjar kan vente
med å starte opp eit prosjekt, slik at vi får fart på byggetakta.
Med dette tek eg opp SVs forslag i denne saka.
Presidenten [18:38:39 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Kjersti Stenseng [18:38:54 ] : Jeg er glad for den
oppmerksomheten boligpolitikken får i disse dager, og nå er det
leiemarkedet som står i fokus. Det er jeg også glad for, for over
tid har leiemarkedet og utfordringene gått litt under radaren. Det
er over en million som leier bolig og bor i leiebolig, og antallet
er økende.
Regjeringen vil sikre gode boforhold for både
eiere og leiere. Det å leie bolig skal ikke være et dårligere alternativ
enn å eie. I enkelte deler av landet er leiemarkedet presset, med
mangel på gode utleieboliger og høye leiepriser. For å lette på
trykket i leiemarkedet er regjeringen først og fremst opptatt av
å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Lavere prisvekst og det
å stoppe renteveksten gir folk større tro på den økonomiske utviklingen
og mulighet til å leie og kjøpe bolig.
For å skaffe nok boliger vil regjeringen få
fart på boligbyggingen. Vi har styrket Husbanken, og vi vil bygge flere
studentboliger. I boligmeldingen varsler regjeringen at vi ønsker
å fornye leiemarkedspolitikken, og vi har satt fire mål: Vi skal
ha trygge leieforhold, både for leietakere og for utleiere, vi skal
ha tilstrekkelig tilbud av utleieboliger, vi skal ha solid kunnskap
om leiemarkedet, og vi skal ha en bærekraftig kommunal utleiesektor. Nå
iverksetter vi tiltakene. Husbanken har en nasjonal fagrolle på
leiemarkedet. De har utarbeidet en statusvurdering som gir oss grunnlag
for å sette i gang kunnskapsbaserte tiltak. Vi jobber med å fornye
husleieloven, som er viktig for husholdningenes botrygghet og forutsigbarhet
på leiemarkedet.
Å utnytte ledige boliger og gi reisende fleksible
overnattingsmuligheter ved korttidsutleie er også en positiv side
av delingsøkonomien. Samtidig ser vi at korttidsutleie kan føre
til dårlig bomiljø og redusere boligtilbud på ulike plasser. For
å hindre utstrakt korttidsutleie i eierseksjonssameier har Stortinget
vedtatt en lovendring. Regjeringen har satt leiemarkedet på dagsordenen.
Det skal være trygt og forutsigbart å leie og å leie ut bolig. Tiltakene
skal være kunnskapsbaserte og hensynta hele bildet og alle aktører.
Jeg er derfor glad for at komiteens flertall ikke støtter mindretallets
forslag.
Presidenten [18:41:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:41:49 ] : Det er mykje som er
bra med ein viss fleksibilitet i utleigemarknaden og at bygningane
blir betre utnytta. Men no er den kraftige, veksande korttidsutleigebransjen
i ferd med å presse opp leigeprisane og bustadprisane sånn at dei som
vil bu i og byggje lokalsamfunnet, ikkje får tilgang til bustadene.
På stader som Tromsø og Stryn er folk som vil bu der, i ferd med
å bli pressa ut av bustadområda. Kva vil statsråden gjere for å
ta kontroll og sørgje for at dei som vil bu og arbeide på ein stad,
blir prioriterte i leigemarknaden?
Statsråd Kjersti Stenseng [18:42:25 ] : Jeg er enig med representanten
i at korttidsutleie medfører noen utfordringer, nettopp med presset
vi har i boligmarkedet nå, og med ustabilitet og utrygghet det kan
føre til i boligsameier. Vi har i dag en grense på korttidsutleie
og f.eks. Airbnb, og den tror jeg fungerer etter hensikten. Det
har vi diskutert her tidligere, og vi vurder å endre den dersom
vi ser at den er utfordrende. Jeg tror det viktigste tiltaket vi
kan gjøre, er å bygge flere boliger, at flere boliger blir tilgjengelige,
slik at vi både kan ha et utleiemarked til turisme og reiseliv og
samtidig sikre at folk har tilgang på trygge, gode langtidsleieforhold.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:43:20 ] : Takk for svaret. Vi
er einige om at det trengst å byggjast meir, men det er eit problem
at det blir hotelldrift i bustadområde. I svarbrevet til komiteen
svarer ministeren at det å opprette eit utleigeregister blir for
dyrt og ressurskrevjande. Eg meiner at dei samfunnsøkonomiske kostnadene
av at ungar må vekse opp i utrygge og ustabile buforhold, er veldig
store. Mitt spørsmål er om statsråden faktisk har rekna på kva det
kostar samfunnet å ikkje få betre kontroll på korttidsutleiga og
på den måten sørgje for at bustader som er bygde for permanent bruk,
blir brukte av dei som skal bu i lokalsamfunnet.
Statsråd Kjersti Stenseng [18:44:14 ] : Jeg har ingen detaljert
oversikt over akkurat kostnaden på det, men vi driver nå og jobber
med husleieloven, som skal regulere en del av disse forholdene,
noe som forhåpentligvis skal gjøre det tryggere for leietakere,
men også gi forutsigbarhet for utleiere. Et utleieregister er en
av de tingene vi vurderer i arbeidet med ny husleielov, og det er mange
fordeler med det, men det kan også være ressurskrevende både å opprette
og å drifte det. Det kan være utfordrende å hente oppdaterte opplysninger,
men det kan være et godt alternativ for nettopp å møte de utfordringene
representanten peker på. Så det skal vi også grundig vurdere før
vi nå legger fram en ny husleielov.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:45:00 ] : Vi er veldig einige
i at det hastar med husleigelova, og det hastar å ta mange grep
her. I innlegget mitt var eg så vidt innom at ei sånn oversikt over
bustadmassen vil vere eit veldig viktig verktøy for å utforme politikk
og også for å bli klar over dei tomme bustadene som står der. Korleis stiller
statsråden seg til det å rett og slett jobbe meir systematisk for
å sørgje for at dei bustadene som trass alt står der, blir brukte
i kommunane og i lokalsamfunna – der det kanskje står bygg som med
tilskot kunne blitt eigna bustader?
Statsråd Kjersti Stenseng [18:45:46 ] : Jeg er enig med representanten
i at tomme boliger kan komme til god nytte for folk som trenger
gode boliger å bo i. Det å ta vare på boligene vi har, og bruke
dem er den beste måten å gjøre det på. Vi har bedt Husbanken om
å ta en rolle i å kartlegge tomme boliger, eller boligreserver,
i ulike deler av landet. I tall fra 2023 og 2024 ser vi nå at antall
tomme boliger har gått ned med 10 pst. det siste året. Det er bra,
men det er på ingen måte nok. Så ser vi også at det ikke er der
det er tomme boliger, det er størst press i markedet. Det samsvarer
ikke nødvendigvis, men Husbanken gjør en viktig jobb i å kartlegge tomme
boliger i samarbeid med kommunene, slik at vi forhåpentligvis skal
få ta flere boliger i bruk.
Presidenten [18:46:40 ]: Replikkordskiftet
er over, og flere har ikke tegnet seg til debatten i sak nr. 19.