Stortinget - Møte tirsdag den 8. april 2025 *

Dato: 08.04.2025
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 210 S (2024–2025), jf. Dokument 8:65 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 18 [17:47:19]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve og Marius Arion Nilsen om tilpasninger i eller stans av innføring av EUs avløpsdirektiv (Innst. 210 S (2024–2025), jf. Dokument 8:65 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Kristine Linnestad (H) []: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid i saken og også forslagsstillerne for å fremme et representantforslag som tar opp viktige utfordringer med EUs reviderte avløpsdirektiv. I representantforslaget fremmes det tre forslag jeg regner med – eller egentlig tar som en selvfølge – at forslagsstillerne selv vil redegjøre for i debatten.

Jeg tar nå av meg saksordførerhatten og tar resten av innlegget som representant fra Høyre. Høyre er enig med forslagsstillerne i at det reviderte avløpsdirektivet fra EU, vedtatt i 2024, ikke tar tilstrekkelig hensyn til Norges spesielle geografiske forhold, med spredt bosetting og kyststrekninger med god vannutskifting. Høyre er redd for at regjeringen ikke har vært tett nok på under utarbeidelsen av det reviderte direktivet. Vi kan ikke forvente at EU tilpasser direktiv til norske forhold hvis vi ikke er en aktiv part når direktivet utarbeides, før det kommer til sluttbehandling i Kommisjonen.

Norge implementerte det opprinnelige avløpsdirektivet midt på 1990-tallet. Det betyr at det reviderte direktivet er EØS-relevant, og etter vårt syn bør ikke reservasjonsretten benyttes i denne saken. Altfor mange kommuner ligger etter med å vedlikeholde og oppgradere sine anlegg i tråd med det opprinnelige direktivet, men allikevel støtter vi forslagsstillerne i at det vil bli svært kostbart, både økonomisk og ikke minst kompetansemessig, å oppgradere avløpssystem over hele landet i tråd med det reviderte direktivet.

Høyre har to ganger tidligere foreslått at regjeringen skal utrede en helhetlig vannreform. Den bør ta for seg hele sakskomplekset, fra selvkostprinsippet til organisering, kompetansebehov, investering, oppgraderingsbehov og ikke minst det nasjonale handlingsrommet i det reviderte avløpsdirektivet. Den bør også omfatte hvordan Norge definerer f.eks. tettsted. Denne definisjonen kan i seg selv bidra til overinvesteringer og unødvendig store kostnader som lempes direkte over på innbyggerne dersom den er for streng.

Jeg vil igjen takke forslagsstillerne, som på nytt løfter avløpspolitikken opp på agendaen.

Sverre Myrli (A) [] (komiteens leder): Vi lever i en urolig tid. Det er skybanker på den internasjonale himmelen. I går var statsministeren i Brussel og hadde med seg en delegasjon med LO-lederen, NHO-sjefen og andre. Nå gjelder det å ha venner internasjonalt. Historien har vist oss at i vanskelige tider må en ha venner som stiller opp for en når det er vanskelige saker.

Vi tuller ikke med EØS-avtalen nå. EØS-avtalen er helt avgjørende for Norge. For et par timer siden hadde Stortinget mottakelse for ambassadørene i Oslo i Eidsvollsgalleriet, og vi hadde muligheten til å prate med ambassadører både fra EØS-land og andre. Det er urolige tider, og vi må nå sørge for at vi kommer gjennom de vanskelige tidene på en god måte. Derfor skal det mye til før vi skal bruke den såkalte reservasjonsretten. Den er vel, hvis jeg ikke tar feil, brukt en gang av Stoltenberg II-regjeringen mot tredje postdirektiv. Skal den brukes, må det virkelig være alvor – da må det være fare på ferde. Det er det ikke nå.

Helt uavhengig av EU, helt uavhengig av EØS, har vi stort behov for oppgradering av avløpsnettet i Norge. Det er ikke noe bare EU mener, det er noe alle mener og alle ser. Vi må rett og slett rense avløpsvannet vårt bedre. Vi har mange ganger diskutert situasjonen i Oslofjorden den siste tida, også her i salen. Statsråden er ikke minst svært opptatt av det. Dette blir utfordrende for alle når vi skal oppgradere avløpsnettet vårt, og når vi skal rense avløpsvannet vårt bedre. Det blir utfordrende for alle, spesielt for kommunene – det er ikke noe å legge skjul på. Og kommunene, det er oss, det er vi innbyggere, så det blir utfordrende for alle sammen det vi nå skal igjennom, fordi det er så stort etterslep.

Vi får se hvilket handlingsrom som finnes innenfor direktivet for å tilpasse til de forholdene Norge står i. Vi må i alle fall starte der og ha dialogen med EU og finne løsninger. Løsningen er i alle fall ikke å stoppe prosessen, og løsningen er heller ikke å bruke den såkalte reservasjonsretten. Her må vi i dialog, her må vi finne løsninger. Arbeiderpartiet kommer derfor til å gå imot forslagene som er framsatt av Fremskrittspartiet.

Kathrine Kleveland (Sp) []: EUs avløpsdirektiv vil føre til enorme kostnader for norske husholdninger hvis det blir innført slik det står nå.

Avløpsdirektivet er tilpasset land i Europa med annen befolkningstetthet, geografi og topografi enn Norge. Dersom direktivet innføres, vil dette gi en kostnadsbombe for hele landet, spesielt for de små tettstedene langs kysten av Norge, med store økninger i kommunale gebyrer. For mange innbyggere er vann- og avløpsrelaterte kostnader allerede økt drastisk, i en tid da mange sliter økonomisk.

Det er viktig at vi er tydelige før regjeringen går i forhandlingene om direktivet, om hva vi vil ha unntak fra. Handlingsrommet i EØS avtalen er der for å brukes, så nå må regjeringen bruke handlingsrommet i EØS-avtalen og sørge for at vi får de unntakene vi krever. EU er ikke tjent med at klimaomstillingen deres vanskeliggjøres fordi direktivet ikke er tilpasset norske forhold. Det koster penger, energi og klimagassutslipp.

Hvis vi ikke får disse unntakene, er det ikke aktuelt for Senterpartiet å innføre direktivet.

Jeg viser til våre to forslag i saken som jeg er glad for at Rødt og Fremskrittspartiet er med på. Det ene forslaget er at Norge skal

«benytte reservasjonsretten i artikkel 102 i EØS-avtalen hvis ikke Norge innrømmes tilpasninger i, eller unntak fra, EUs avløpsdirektiv som minst inkluderer at Norge unntas ny artikkel 6» – som reduserer terskelen for å oppgradere renseanlegg fra 2 000 personekvivalenter i ferskvann og 10 000 i sjø til 1 000 personekvivalenter for alle – «og fjerning av unntaket for mindre følsomme områder, slik at Norges interesser ivaretas».

Forslaget om kostnadsutredning er også viktig. Da får vi en oversikt over hva innføring av dette direktivet vil koste.

Norge skal selvfølgelig ha god rensing av avløpene, men å innføre krav i milliardklassen uten hensyn til miljø, klima, energi eller kostnader som husholdningene må betale, er ikke riktig. Direktivet må tilpasses norske forhold.

Når vi er inne på vann og avløp, vil jeg nevne at Senterpartiet i regjering, med Arbeiderpartiet, kuttet momsen fra 25 pst. til 15 pst. I nytt partiprogram kutter vi i Senterpartiet all moms på vann og avløp. Dette vil redusere kostnadene for folk.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Kathrine Kleveland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: USA innoverer og Kina kopierer, mens Europa regulerer. Det har etter hvert blitt svært synlig for de fleste av oss. Det er et Europa som er så opptatt av å gjennomregulere sitt eget næringsliv, sine egne borgere, på alle nivå, i en så omfattende grad at det har hemmet Europas utvikling og europeisk vekstevne og konkurransekraft. Det har også betydning for Norge, som medlem av EØS.

Draghi-rapporten er knusende. EU har et problem. Det er synlig for oss alle. Det vi hvert fall ikke bør være interessert i, er å importere de problemene en masse. Da handler det om at vi av og til må sette foten ned. Når kostnaden blir for høy, når det som trues, er så alvorlig at vi ikke kan tolerere kostnaden, må vi sette foten ned. Da må vi bruke reservasjonsretten. Da må vi si ifra at dette aksepterer vi ikke.

Det er åpenbart at regjeringen har gjort en dårlig jobb med å få på plass tilpasninger for Norge. Det å argumentere for at man trenger rensing, at det er behov for det og så videre, er mer enn nok. Det som ligger i det gjeldende avløpsdirektivet, går egentlig altfor langt. Avløpsdirektivet av 2024 er «overkill» for å si det på nynorsk. Man tilpasser og krever av Norge det samme som man gjør i Sentral-Europa, hvor man overhodet ikke er i nærheten av den vannutskiftingen som vi har langs den norske kysten. Det er helt unyttig, totalt ubegrunnet og et særdeles dårlig håndverk.

Norske bedrifter skal betale for det. Det er økte kostnader for norske bedrifter og økte kostnader for norske husholdninger, som allerede sliter på grunn av en feilslått boligpolitikk, høy rente, prisstigning, skatter og avgifter, som egentlig truer eierlinjen for norske boliger. Det er en alvorlig situasjon. På toppen av dette kommer disse dramatiske økningene i avløpsgebyrene, som norske borgere som huseiere må betale. Det er innenfor dagens regime, og så kommer dette på toppen. Jeg er redd det da velter over for mange. Kostnaden blir for høy, kostnaden blir for vanskelig å håndtere. Da må vi sette foten ned, da må vi si nei – det gjør Fremskrittspartiet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Sosialistisk Venstrepartis arbeidsprogram og ferske landsmøtevedtak er tydeleg på partiet sine prinsipielle standpunkt til EØS-avtalen og at EU-direktiva utfordrar nasjonal sjølvråderett. 16. mars vedtok Sosialistisk Venstrepartis landsmøte at partiet vil arbeide for at Noreg skal bruke handlingsrommet og reservasjonsretten etter EØS-avtalen og seie nei til lovgjeving som gjev frå seg ytterlegare suverenitet til EU.

Det er viktig for Sosialistisk Venstreparti at det er folket som skal ha makta gjennom demokratiske val i Noreg, det mandatet folket har gjeve Stortinget. Det er ikkje politiske organ utanfor nasjonal politisk kontroll, slik som EU-parlamentet, som skal diktere norske lover. I tillegg til suverenitetsdilemmaet fører EU-direktiva med seg juridiske definisjonar som pliktar Noreg på ein måte som kan vere uhensiktsmessig ut frå norske forhold og miljømessige vurderingar.

Eg er svært oppteken av miljø, vasskvalitet og å stanse forureining. I SVs alternative budsjett har partiet prioritert midlar til meir satsing på miljø og spesielt reinseanlegg langs Oslofjorden og tiltak for å få tilbake livet i fjorden. Eg er ikkje imot å samarbeide om god politikk og lære av andre land i arbeidet med å ta vare på vassmiljøet, men politikken må utviklast og vedtakast i Noreg og vere tilpassa norske forhold for å sikre effektiv bruk av knappe ressursar med minst mogleg kostnad for innbyggjarane.

Eg meiner det er viktig å sjå grenseverdiane for utslepp til vatn i samanheng med resipienten si toleevne, og det må difor vere vasskvaliteten som avgjer om det skal setjast i verk omfattande reinsetiltak, ikkje eit diktat frå EU.

SV støttar tre forslag i denne saka, men vi vil ikkje be om å setje arbeidet med implementeringa på pause, for vi trur at dette er viktige ting å ta tak i når det gjeld reinseanlegg.

Det kan hende det er heilt andre område vi bør setje inn innsatsen for vasskvalitet i Noreg på. Utsleppa frå produksjon av 780 tonn fisk er like store som for ein by med 7 000–11 000 innbyggjarar. Medan kloakk og alminneleg avrenningsvatn har stått ganske stabilt dei siste 30 åra i mange delar av landet, har havbruk auka sine utslepp med 30 gonger mellom 1990 og 2020. Vi har openbert miljøspørsmål å ta tak i, men vi støttar ikkje at det er direktiva som skal styre den politikken i Noreg.

Tobias Drevland Lund (R) []: Vann- og avløpsdirektivet ble vedtatt av EU så sent som 27. november 2024, og EUs medlemsland har frist til 31. juli 2027 med å innarbeide direktivet i sine nasjonale lovverk. Den norske behandlingen av direktivet er på et tidlig stadium, så den kan karakteriseres nettopp som den faktainnhentingen som etterspørres i forslag nr. 1 i Dokument 8-forslaget. Derfor er ikke det et forslag som Rødt støtter. I statsrådens uttalelse til komiteen om forslaget, skriver statsråden følgende:

«Klima- og miljødepartementet vurderer derfor konsekvensene av revidert direktiv og behov og muligheten for eventuelle tilpasninger.»

Det er bra, for Norge trenger tilpasninger. Alle tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere må nå bygge felles renseanlegg med de enorme kostnadene det vil medføre for et Norge med spredt bebyggelse. Blant annet skilles det ikke mellom om utslippet går til ferskvann eller ut i havet, og det vil medføre at vesentlig flere små steder, som langs kysten på Vestlandet eller i Nord-Norge, vil bli omfattet av minimumskravene. Det er veldig stor forskjell på om en har Atlanterhavet som nabo, eller om du har en fiskedam.

I avisene er det ukentlig tall og anslag på hvor mye dette vil koste kommunene og innbyggerne. Og ja, det er innbyggerne som disse kostnadene lempes over på, for dette er innenfor selvkostområdet, og de får derfor økte kommunale avgifter. Huseierne har anslått at vann- og avløpsgebyrene kommer til å øke med til sammen 27 pst. i perioden 2025–2028. La oss da huske at vi fortsatt er midt i en dyrtid. Samfunnsøkonomisk analyse, SØA, har på oppdrag fra Huseierne gjennomført en kartlegging. Den ble gjennomført ved å kontakte de 120 største kommunene, noe som utgjør ca. 85 pst. av landets befolkning. Kartleggingen viste at 12 av de 20 dyreste kommunene i 2028 ligger i Oslofjordens nedbørsfelt, og alle de 20 dyreste kommunene vil i 2028 har vann- og avløpsgebyrer på over 20 000 kr.

Rødt har en rekke ganger i denne stortingsperioden og i denne salen tatt opp kostnadsbomben som utbedring av vann- og avløpsnettet utgjør for husholdningene i årene framover. Jeg vil nok en gang understreke behovet for å finne løsninger på tvers av partier, som kan redusere de økte kostnadene for husholdninger, men samtidig slik at det ikke skjer på bekostning av natur- og miljøhensyn. Det er derfor verdt å minne om den akutte miljøsituasjonen, bl.a. i Oslofjorden, som helt klart krever bedre rensing av avløpsvann – og dette er et nøkkelspørsmål for å forbedre situasjonen i fjorden. Kostnadene ved å redde Oslofjorden kan ikke ene og alene lempes over på lutfattige kommuner eller på innbyggere som allerede sliter med å få hjulene til å gå rundt og å få endene til å møtes.

Med det viser jeg til de forslagene Rødt har sammen med andre.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: La meg starte med å understreke at det reviderte avløpsdirektivet har som mål å beskytte både mennesker og miljø mot utslipp av dårlig renset avløpsvann. Direktivet er en del av EUs grønne giv, med mål om klimanøytralitet og null forurensing innen 2050. Dette er utvilsomt et ambisiøst direktiv som innebærer strenge krav.

Bedre rensing er bra og helt nødvendig mange steder, men for Norge, med vår spredte bosetting og utfordrende topografi, vil det være krevende og kostbart å innfri disse kravene. Samtidig må vi erkjenne at det er behov for oppgradering i norsk avløpssektor, og den er betydelig og uavhengig av de nye EU-kravene.

Klima- og miljødepartementet har fulgt prosessen i EU tett, og vi har vært aktive med innspill til Kommisjonen og Europaparlamentet. Vi har fått gjennomslag på enkelte områder, med mer romslige frister enn det som opprinnelig var foreslått, og så er det sånn det ofte er når man samarbeider: På andre områder har vi ikke fått gjennomslag.

Vi vurderer nå nøye hva det reviderte direktivet vil innebære, og hvilken betydning det vil ha for Norge. Det er en del av våre EØS-forpliktelser å gjøre det, og det er ikke i Norges interesse å stanse det arbeidet. Det vil være i strid med EØS-avtalen, en avtale som er helt avgjørende for forholdet vårt til vår viktigste handelspartner, EU. Reservasjonsretten finnes, men den er en nødløsning med potensielt store konsekvenser for samarbeidet med EU, også på andre områder enn avløp. Det gjelder særlig i de urolige, usikre tidene vi er i, hvor vi er avhengig av et godt samarbeid med EU, som er vår viktigste handels- og samarbeidspartner. Derfor må den kun vurderes i helt særskilte tilfeller, hvor vesentlige norske interesser står på spill, og kun etter at alle andre muligheter er vurdert.

Regjeringen arbeider nå grundig med å utrede handlingsrommet og betydningen direktivet vil ha for Norge. Vi skal jobbe for løsninger som ivaretar norske kommuner og våre innbyggere på en best mulig måte, og naturligvis, som en del av det, vurdere mulige tilpasninger. Samtidig jobber vi for å tilrettelegge for at de nødvendige oppgraderingene vi trenger i Norge, blir så kostnadseffektive som mulig, som f.eks. kommunene rundt Oslofjorden har gjort med tilskuddsordningen som denne regjeringen har lansert. Å stanse prosessen nå mener jeg imidlertid verken er ansvarlig eller i tråd med våre internasjonale forpliktelser.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Statsråden har vært med på å innføre 10 pst. reduksjon på momsen fra 1. mai. Hvis jeg har riktige opplysninger, betyr det en mindreinntekt til staten på 4 mrd. kr. Hvis jeg tenker 10 pst. ned på momsen på min regning, eller 10 pst. generelt, vil det være ca. 279 kr per måned. Ære være, det er dyrtid, 279 kr er mer enn ingenting, men jeg kunne tenke meg å høre statsrådens refleksjon om hvorvidt de fire milliardene i mindreinntekt heller kunne vært satt på et fond, eller annet, for å gi kommunene mulighet til å søke midler for å oppgradere. I hvert fall etter mitt syn ville det vært en bedre investering for alle innbyggerne. Vi kunne tettet rør, vi kunne ha gjort mye. Hvilken refleksjon gjør statsråden seg om det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg mener i utgangspunktet at ansvaret kommunene har, og som de dessverre i altfor mange tilfeller de tiårene vi har lagt bak oss, ikke har tatt, med å oppgradere vann- og avløpsrenseanlegg, er veldig tydelig. Det ansvaret forventer jeg at de tar. Nå er det heldigvis mange kommuner som er godt i gang med å planlegge, bygge og få på plass nye renseanlegg. Det trenger vi.

Så tror jeg at det viktigste for husholdningene der ute er hva som er sluttregningen. Om det kommer gjennom momsreduksjon, om det kommer gjennom et tilskudd, eller om det kommer gjennom at man realiserer effektivitetsgevinster fordi man planlegger bedre, tror jeg er helt uvesentlig. Jeg synes det er veldig bra at vi i stedet for å utrede en løsning har gjort et momsgrep som virker med en gang, her og nå, og som sørger for at vi tar tak allerede fra dag én i regningene til husholdningene.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Den problembeskrivelsen deler jeg fullt og helt. Jeg har selv vært lokalpolitiker, og vi satte av 185 mill. kr til nytt vannrør gjennom Ski. Man blir ikke akkurat gjenvalgt på det. Det som er greia, er at de fire milliarder kronene ikke tetter en eneste centimeter med vannrør eller avløpsrør som er lekk. På sikt ville det redusert gebyrene betraktelig hvis det rensede drikkevannet ikke behøvde å lekke ut, inn igjen i avløpsvannet og gå tilbake til rensestasjonen en gang til – altså gå i den sirkelen.

Jeg må spørre en gang til – for det er tross alt 4 mrd. kr man da har gitt til husholdningene: Ville det ikke vært en bedre investering for husholdningene å få tettet de lekkasjene framfor å få 279 kr mindre hver tredje måned?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er jeg ikke sikker på, for det ville vært et brudd med selvkostprinsippet, som ville gjort det enda vanskeligere å få kommunestyrepolitikere til å ta sitt ansvar for å vedta det de faktisk er pålagt å vedta, nemlig å gjennomføre det som er kravene til vann- og avløpsrenseanlegg allerede i dag.

Jeg er for gode tilskuddsordninger der de kan virke. At vi har hatt tilskuddsordninger til kommuner som går sammen rundt Oslofjorden for å planlegge best mulig og mest mulig hensiktsmessige anlegg, som gjør at anleggene blir bygd ut så billig som mulig, og at regningen for folk dermed blir så billig som mulig, mener jeg er veldig riktig. Men å gå bort fra prinsippet om at det er selvkost som gjelder, at det er kommunene som har ansvar for dette, er noe jeg ikke vil støtte opp om. Da mener jeg det er riktigere at vi har gitt disse pengene direkte til husholdningene, i den tiden vi lever i, men på en måte som også legger godt til rette for en del av de investeringene vi skal ha i årene framover.

Heidi Greni (Sp) []: Vi er alle enige om at rensing av avløp er viktig, men Norge er skapt på en sånn måte at det er noen som kanskje bor 5 km eller 8 mil unna naboen, som i dag har filtreringsgrøfter og et gammeldags anlegg, og som utgjør veldig lite av det som blir sluppet ut. De kan risikere kostnader på en halv million kroner for å få dette i tråd med direktivet.

Hva vil statsråden gjøre for å unngå at de rett og slett blir nødt til å gå fra huset sitt på grunn av dette? Vil statsråden vurdere å gå videre med fjerningen av momsen? Vi har gått ned til 15 pst., det er mulig å redusere den ned til null. Jeg er veldig bekymret for hva dette vil bety for hver enkelt husstand, særlig i de mest grisgrendte områdene.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg deler den bekymringen knyttet til en del av de kravene som ligger i det reviderte direktivet. Det er bakgrunnen for at Norge har vært så tydelig i sin kommunikasjon til Kommisjonen hele veien om hvilke utslag dette vil kunne få. Det kommer også til å være min holdning når vi nå jobber med selve implementeringen; å få et fullstendig overblikk over både hvilke kostnader det vil ha, og hvordan vi kan avhjelpe dem, gjennom tilpasninger, f.eks. gjennom å finne smarte måter å implementere regelverket på i praksis og gjennomføre oppgraderinger på en klok måte.

Jeg må bare si at uavhengig av dette direktivet, så blir ikke den bekymringen borte, for avløpsoppgraderingsbehovet i Norge er enormt uansett. Her har vi alle en stor jobb å gjøre, og den må vi klare å gjøre i fellesskap.

Når det gjelder budsjettforslag, får vi komme tilbake til det i selve budsjettet.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Representanten Myrli var for så vidt innom det. Reservasjonsretten har meg bekjent kun blitt brukt én gang i norsk sammenheng tidligere. Det var i forbindelse med det såkalte postdirektivet, EUs tredje postdirektiv, som handlet om mer konkurranse på markedet. Det har i ettertid vist seg å fungere ganske så greit, og i hvert fall ikke vært til ulempe. Regjeringen Stoltenberg valgte altså i sin tid å benytte reservasjonsretten på en sak som egentlig ikke var spesielt problematisk, annet enn for deler av fagbevegelsen.

Mitt spørsmål er: Når man var villig til å benytte reservasjonsretten på en såpass liten sak, og vi vet alvoret når det gjelder avløpsdirektivet av 2024, vil statsråden utelukke helt at man kan benytte reservasjonsretten på saken?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg var i og for seg en del av dem på Arbeiderpartiets landsmøte den gangen som stemte for å bruke reservasjonsretten mot EUs tredje postdirektiv. Som en god politiker bør, skal jeg innrømme at jeg tok feil i den saken.

Jeg må bare si at den tiden vi levde i da, det forholdet vi hadde til EU og EØS da, og de krusningene som var på verdensbildet da, så veldig annerledes ut enn det gjør akkurat nå. Jeg vil for min del advare på det aller sterkeste mot at man bruker reservasjonsretten i denne spesifikke saken. Det er å sette vårt forhold til EU og vårt viktigste marked i spill, på et tidspunkt hvor det norske næringslivet trenger stabilitet og forutsigbarhet. Det virker for meg enormt uklokt å gjøre. Da tror jeg det er mye bedre å fortsette med den tilnærmingen regjeringen har i denne saken.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg starte med å si at jeg ikke synes statsråden tok feil, men den er god!

Som jeg viste til i mitt innlegg, vil de 20 dyreste kommunene i 2028 ha vann- og avløpsgebyrer på over 20 000 kr. Det er ganske mye penger i en dyrtid hvor mange sliter med å få endene til å møtes, og mange rett og slett har vanskeligheter med å betale for helt elementære regninger de får. Da i tillegg å få dette vann- og avløpsgebyret og de kommunale avgiftene i posten – det er mye penger for den enkelte husholdning og den enkelte familie.

Som også statsråden var litt inne på i replikkvekslingen, vet vi at vi har et stort vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsnettet som helhet. Norsk Vann anslo i 2021 at det er minst 330 mrd. kr. Derfor er mitt spørsmål – nå som også kommunalministeren sitter her: Kan landets innbyggere og landets kommuner forvente at det kommer noen flere støtteordninger, noen flere initiativer til spleiselag, noe som avhjelper kommunenes og innbyggernes økonomi framover?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Folk kan forvente at regjeringen – på bakgrunn av hvor krevende situasjonen er i dag mange steder – skal gjøre det vi kan for å legge til rette for å finne måter å gjøre noe med det oppgraderingsbehovet på, så kostnadseffektivt og billig for folk i Norge som mulig.

Jeg får lyst til å minne om at enten det er selvkostprinsippet som gjelder, eller om det er over statsbudsjettet vi henter disse pengene, finnes det ingen voodoo-penger i politikken. Om det er oss som skattebetalere eller oss som husholdninger som betaler for disse tjenestene og denne infrastrukturen, er det de samme pengene allikevel. Vi kan på en måte ikke telle pengene to ganger. Putter man penger til avløpsrenseanlegg på statsbudsjettet, tar man penger fra den potten som ellers går til helsetjenestene til folk der ute i kommunene rundt omkring i hele landet. Vi skal gjøre det vi kan for at denne oppgraderingen skal skje på en så billig måte som overhodet mulig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Vestenfor (A) []: Vatn, avløp, kostnader, EU-direktiv, nitrogenreinsing og oppgraderte reinseanlegg har blitt ein snakkis i Kommune-Noreg. Det er ikkje tvil om at dette engasjerer langt utanfor Stortingets sal. Mange kommunar har budd seg godt og vore i forkant, og desse har reinseanlegg som har vore gode nok og hatt god nok standard fram til no, men dei nyaste EU-direktiva utfordrar òg mange av desse. Mange kommunar er veldig bekymra for kva dette vil koste og korleis det kan riggast.

Difor er temaet noko som vedkjem og engasjerer mange. Mange innbyggjarar er opptekne av kvaliteten på kommunale tenester, ikkje minst når det gjeld ønsket om å ha reint vatn. Mange forstår og ønskjer at avløpsvatn skal være reinsa så godt som råd er, slik at det beskyttar både folk, dyr og naturen og vernar om det biologiske mangfaldet. Kravet om nitrogenreinsing er noko me òg drøftar der eg kjem frå, men EU-direktiva blir diskuterte både i byar og distrikt fordi dette er store kostnader.

Behovet for oppgraderte reinsekrav er viktig og riktig, uavhengig av direktiva frå EU. I kommunen eg kjem frå, bygde me for ei tid sidan ein ny avløpsleidning i eit dalføre der det stort sett var private anlegg. Desse husstandane og gardane var kopla på det kommunale, relativt nye reinseanlegget vårt. I arbeidet med å kople nye eigedommar på, såg me at behovet var endå større enn det me hadde trudd. Det var mykje drenering, kort sagt mange lekkasjar, som gjorde at avfallsstoff rann rett ut i vassdraget. Dette er noko herk, men det er langt frå unikt. Slik er det altfor mange plassar. Mange er ikkje klar over kor ille det er rundt om, og me kan ikkje la vere å rydde opp, for det er behov også her i landet.

Dette er – og beklagar språket – ein dritjobb som framtida krev av oss. Dette har vore utsett for lenge mange plassar, og kommunar over heile landet har meir eller mindre bevisst levd med prokrastinering og håpa at ein kunne vente litt til.

Gjennomføring av direktivet vil vere dyrt og utfordrande, men det er viktig å understreke at me har ein jobb å gjere, og at regjeringa må jobbe for dei norske interessene i denne saka, slik statsråden seier. Fleirtalet i saka presiserer òg at ein vil vurdere konsekvensane av det reviderte direktivet, saman med behovet og moglegheita for tilpassingar, som fleire har vore inne på før meg. Det vil det bli behov for, ikkje minst finansielt, så her må ein jobbe for at omsynet til norske kommunar og innbyggjarar blir vareteke på best mogleg måte.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Forrige kapittel
Neste kapittel