Presidenten [15:17:02 ]: Det blir replikkordskifte.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:17:26 ] : Jeg vil takke for statsrådens
innlegg.
Statsråden er inne på målsettingen om kun 5 pst. dødelighet
i havbruksnæringen. Men en forutsetning for å klare å nå det målet
er at vi får på plass langt flere tiltak enn det vi har i dag. Og
det haster, for dødelighet er for høy, dyrevelferden er for dårlig
i oppdrettsnæringen og miljøomkostningene, særlige for villaksen,
er altfor stor.
Hvordan kommer statsråden til å følge opp at
næringen etterlever det nye målet vi skal vedta her? Kommer det
nye tiltak som vil kunne innebære lavere dødelighet ikke bare på
lang sikt, men også på kort sikt? Og ikke minst: Kommer det tiltak
som vil bedre dyrevelferden i havbruksnæringen?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [15:18:20 ] : Jeg takker for
spørsmålet.
I likhet med representanten er regjeringen
veldig opptatt av at vi er nødt til å få dødeligheten ned, og dyrevelferden
må opp. I dyrevelferdsmeldingen som vi nå har lagt fram, har vi
en klar målsetting om at dødeligheten skal ned mot 5 pst. Vi vet
at mange aktører allerede i dag er på det nivået, men det er også
dessverre en god del – og altfor mange – som fortsatt har en del
utfordringer. Da må vi ha på plass krav, og vi må øke sanksjonene,
slik at det har en kostnad dersom man har en dødelighet som påvirker
miljøet på en dårlig måte, og man har dårlig dyrevelferd. Det ligger
en pakke av tiltak i dyrevelferdsmeldingen. I tillegg vil de største
insentivene komme i havbruksmeldingen, for å legge til rette for
at aktørene ser at det er lønnsomt å drive godt, og at det har en kostnad
å drive dårlig.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:19:17 ] : Jeg takker for svaret.
Det er helt riktig at det er få nye virkemidler
her – og vi er alle spent på hva som kommer i havbruksmeldingen
fra regjeringen. Men jeg er interessert i å vite tidsperspektivet
til regjeringen her, for dyrevelferdsutfordringen og dødeligheten
er så stor i denne næringen at det nytter ikke å sette et langsiktig
mål, som man en gang skal nå. Dette må drives raskere fram. I så
måte er det interessant å høre hvilket tidsperspektiv statsråden
ser for seg. Kommer det klare tidsfrister som gjør at vi kan klare å
nå dette målet raskt?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [15:19:59 ] : Vi har en fremadrettet
næring, men som sagt er det ulike utfordringer for de ulike lokalitetene,
så jeg vil si at det vil være noe ulikt hvor raskt den enkelte vil
komme ned på 5 pst. Men igjen: Det skal være lønnsomt å drive bra, og
det skal ha en kostnad å drive dårlig.
Så vil det i det arbeidet som pågår nå, være
viktig at utfra utgangspunktet den enkelte har, må man vise forbedringer
ved hver produksjonssyklus. Det er det ene. Så skal man ha god risikostyring
og gode internkontrollsystemer. Dette vil bli fulgt opp gjennom
risikobaserte tilsyn, også med tanke på hvordan man stiller krav
til dyrevelferd i hele prosessen, hele verdikjeden. Bruk av utstyr
og valg av teknologi skal også henge sammen med at det har bra effekt
på dyrevelferden.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:21:04 ] : Dødelegheita i havbruksnæringa
må ned. Fiskevelferda må opp. Det trur eg det er brei einigheit
om no. Frå Venstre si side er vi opptekne av at den heilskaplege
politikken for å få det til må kome i havbruksmeldinga. Det er klart
at ei stor utfordring dei siste åra har vore at uføreseielege rammevilkår
frå regjeringa har forseinka nødvendige investeringar i å kome framover
på fiskevelferd. Miljøteknologiordninga har vore forseinka. Med
regelverket for landbasert oppdrett har ein sett bremsen på. Ein
har varsla at ein starta opp igjen, men det har ikkje skjedd. Vi
ser ein investeringstørke i dei nye teknologiane som skulle ha vore
med på både å betre miljøtilstanden og få opp fiskevelferda i næringa.
Kva vil statsråden konkret gjere for å få fart på den utviklinga
igjen, som no dessverre har stoppa opp?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [15:22:02 ] : Jeg vil jo si
at ut fra oppslag i media går det veldig godt i næringen. Det er
veldig mange av aktørene som gjør store investeringer, og som jobber
målrettet både med å utvikle teknologi og med å sørge for å ha god
dyrevelferd og lav dødelighet. Vi leverte miljøfleksibilitetsordningen
før jul, vi har levert en dyrevelferdsmelding, og nå på torsdag
kommer vi med en havbruksmelding. Det er summen av dette som skal
være med og sette retning for framtidens havbruksteknologi. Så vil
jeg si at parallelt med alt dette arbeidet som har pågått, har det
vært fullt mulig for aktørene eventuelt å søke støtte gjennom Innovasjon
Norge etc. Det har vært mulig å investere i teknologi selv om det
har pågått et arbeid for å få på plass framtidens havbrukspolitikk.
Rasmus Hansson (MDG) [15:23:06 ] : Å sette klare grenser og
miljøkrav er fullstendig vanlig i hele næringslivet, enten det gjelder
utslipp eller fartsgrenser eller andre ting, og det er grunnen til
at Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne har foreslått en klar grense
for tillatt dødelighet som utløser tiltak hvis den blir overskredet.
Dette støtter veterinærer, dette støtter folk fra forvaltningen
selv, og det er et relativt opplagt tiltak. Oppdrettsnæringen lobber
hardt mot et sånt tiltak, og man skulle da tro at regjeringen er
enig med oppdrettsnæringen i at klare grenser motvirker arbeidet
mot lavere dødelighet, siden statsråden og regjeringen er mot vårt
forslag. Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke vil sette en
klar grense, men bare opererer med et mål som er «fint»? Hvor nøyaktig
er det, hvor stort er det, og hvor mye er det lov å bomme på det
målet? Hvorfor vil man ikke sette en konkret grense?
Stein Erik Lauvås hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [15:24:13 ] : Det er riktig
at regjeringen har valgt å sette en målsetting om dødelighet ned
mot 5 pst., og det er begrunnet i at vi mener det er mest hensiktsmessig
å ha en slik målsetting. Setter man et måltall, kan man fort se
for seg en situasjon hvor man mener at ja, så lenge vi kommer oss dit,
er alt annet greit. Vi mener at det skal jobbes kontinuerlig både
med å forbedre dyrevelferden og med å få ned dødeligheten. Det er
også mange årsaker til dødelighet, og det er ikke alle som kan kontrolleres
av oppdretter. En øvre grense vil kunne stå i motsetning til en målsetting
dersom fokuset vil være å holde seg under den grensen og ikke å
få dødeligheten ytterligere ned. Vi mener det er mest hensiktsmessig
å gjøre det på den måten som vi nå har lagt fram, dvs. å ha en målsetting om
å komme ned på 5 pst.
Rasmus Hansson (MDG) [15:25:04 ] : Med respekt å melde er det
ikke lett å forstå hvorfor det er mer effektivt for å komme seg
ned mot lav dødelighet å sette et omtrentlig mål, heller enn å sette
en klar grense. Statsråden argumenterer faktisk sånn som oppdrettsnæringen
gjør, med at det er nærmest uhensiktsmessig å sette et klart mål.
Derfor spør jeg en gang til: Hvorfor skiller oppdrettsnæringen seg
fra alle andre virksomheter ved at det er uhensiktsmessig å sette
et klart mål, og hensiktsmessig å sette et uklart mål?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [15:25:42 ] : Jeg skal snakke
på vegne av regjeringen og ikke oppdrettsnæringen. For regjeringen
er det viktig å få dødeligheten ned, og vi har nå satt en målsetting
om at man skal ned mot 5 pst. Vi vet at det er mange som er på det
nivået i dag, men det er fortsatt altfor mange som har altfor store
utfordringer. Vi må ha på plass omtrent en hel pakke av virkemidler
og tiltak som i sum skal bidra til at alle aktørene kommer ned på
det nivået vi ønsker. Da har vi bl.a. det med å sette krav, vi har
denne målsettingen, vi har det å øke sanksjoner, at det skal ha
en kostnad å ikke drifte godt, og så vil det komme insentiver gjennom
havbruksmeldingen som også vil være med og bidra til at vi får den
utviklingen vi ønsker, og dødeligheten ned.
Presidenten [15:26:23 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [15:26:46 ] : Dette var en stor
mulighet. Dette kunne ha vært en dag hvor vi endret regelverket
sånn at dyr i Norge kunne fått nødvendige velferdsforbedringer,
og hvor vi faktisk kunne ha sagt at Norge har dyrevelferd i verdenstoppen.
Med denne dyrevelferdsmeldingen kan vi dessverre ikke det. Nå er
det over 20 år siden sist vi fikk en stortingsmelding om dyrevelferd,
og tiden var overmoden både for å innhente et nytt kunnskapsgrunnlag
og for faktisk å iverksette tiltak. Det er nettopp det som er problemet med
denne meldingen: Det vi har fått, er en problembeskrivelse blottet
for tiltak, noe svært mange høringsinstanser er enig i.
Statsråden og representanter fra både Arbeiderpartiet
og Senterpartiet sier fra denne talerstol at det er 90 tiltak som
skal gjennomføres, utredes og vurderes. For å si det mildt er det
mest av det siste. Tunge faginstanser som NMBU, Rådet for dyreetikk
og Veterinærinstituttet er enig i at det allerede finnes tilstrekkelig
kunnskap om dyrs atferd og behov for å forbedre både regelverk og driftsformer.
Det gjør seg i alle fall gjeldende når vi har fått det kunnskapsgrunnlaget
som framgår av denne meldingen. Problemet er først og fremst at
det ikke implementeres i det eksisterende regelverket og de praktiske
tiltakene som faktisk er nødvendig for å bedre dyrevelferden. Det
vi trenger, er ikke ytterligere utredninger.
Vi vet allerede veldig mye mer om hva dyr trenger for
å leve et liv mer som arten de er, og på grunn av den kunnskapen
vet vi også at det er mange dyr som med dagens regelverk og dagens
driftsformer lever under lidelse. Kunnskapen er der, men lover og
forskrifter har ikke hengt med. Det gjør de fortsatt ikke, på grunn
av Arbeiderparti-regjeringen og på grunn av flertallet i denne salen.
For over tre år siden fikk vi flertall for
at denne meldingen skulle legges fram i 2023. Det ble den åpenbart ikke
gjort, og regjeringen har brukt tre år på å skulle utrede ting.
Når resultatet da bare er at ting skal utredes mer, synes jeg det
sier noe om hvilke ambisjoner Arbeiderparti-regjeringen har for
dyrevelferd, og de er med andre ord ganske lave.
Vi vet mye om hva veldig mange forskjellige
dyr trenger for å ha det bedre, f.eks. gris. Fagmiljøene har vært
kjempetydelige. Mattilsynet, NMBU og Rådet for dyreetikk sier alle
det samme: Dagens driftssystemer for gris gir altfor lite plass,
altfor lite miljøberikelse og altfor dårlig velferd. Dette vet vi,
og likevel gjør Arbeiderparti-regjeringen nesten ikke noe. Det er
en skam at en gris på 110 kg kun har krav på én kvadratmeter. Det
vi ser, er dyretragedier, og det gjøres det ikke noe med her i dag.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:30:15 ] : Først ein kommentar til
representanten Hansson frå Miljøpartiet Dei Grøne som var oppteken
av kvifor Venstre ikkje støttar mange av dei enkeltforslaga knytt
til oppdrettsfisken si velferd. Det er definitivt ikkje fordi vi
ikkje er opptekne av det. Vi må få ned dødelegheita og opp fiskevelferda
i oppdrettsnæringa. Tida er overmoden for det.
Vi er opptekne av at det må vi gjere gjennom
ein heilskapleg politikk, som heng saman og får utløyst eit større
teknologiskifte i den næringa, i ein kombinasjon av skjerpa krav,
skjerpa reglar og økonomiske insentiv som tydeleg styrer næringa
i ei retning med lågare dødelegheit og skjerpa fiskevelferd. No
har regjeringa varsla at det skal kome i den nye havbruksmeldinga
som er rett rundt hjørnet, som vi får på bordet i næringskomiteen om
kort tid, og som skal behandlast i denne salen før sommaren. Det
meiner vi er det rette høvet for å få på plass den heilskaplege
politikken for skjerpa fiskevelferd – ikkje å behandle lausrivne
enkeltforslag her i dag. Då vil vi kome tilbake til alle dei temaa
som representanten Hansson er oppteken av.
Eg vil gjerne knyte nokre kommentarar til eit
tema eg synest det har vore for lite merksemd på her i dag, nemleg
betydninga av tilsyn på dyrevelferdsområdet. Venstre er uroleg over
den utviklinga vi har sett i Mattilsynet dei siste åra, med nedgang
i talet på dyrevelferdstilsyn. Det handlar ikkje om at Mattilsynet
ikkje gjer sitt beste, for det gjer dei, men dei har altfor dårlege
føresetnader og økonomiske rammer for å drive effektivt tilsyn med
dyrevelferda i Noreg.
Det er heilt avgjerande at vi har ei tilsynsmyndigheit som
sikrar at regelverket for dyrehald blir følgt. Det må vi styrkje,
og det er ganske oppsiktsvekkjande at dyrevelferdsmeldinga ikkje
i større grad belyser Mattilsynet sin funksjon og ressurssituasjon.
Frå Venstre si side meiner vi det er heilt nødvendig å styrkje Mattilsynet,
og det gjorde vi seinast i vårt alternative statsbudsjett for 2025. Det
er òg på tide med ein ordentleg gjennomgang og sjå på korleis vi
kan sikre at Mattilsynet faktisk kan få gjennomført fleire tilsyn
med dyrevelferda. Slik det er i dag, er det dyra som betaler prisen
for den manglande kapasiteten som finst i systemet. Dette må vi
jobbe med. Det er eit konkret forbetringsområde det hastar å ta
tak i.
Rasmus Hansson (MDG) [15:33:14 ] : Først til representanten
Bjørlo, som begrunner at Venstre stemmer mot en konkret dødelighetsgrense
for laks, mot å forby bruk av rensefisk, som dør i milliontall,
og mot en ting til som jeg nå har glemt. Det begrunner Venstre altså med
behov for en helhetlig politikk som skal komme i meldingen om havbruksnæringen.
Nå diskuterer vi dyrevelferdsmeldingen, og det er her vi må komme
med de konkrete dyrevelferdstiltakene, som Venstre altså velger
å stemme imot. Det er det bare å konstatere.
Når det gjelder de landlige delene av dyrevelferd,
er vi i en situasjon hvor det ikke benyttes de mulighetene som bør
benyttes for å bedre det som ikke er en god nok velferd for gris,
for kylling og for storfe. Her hadde dyrene fortjent bedre. For
eksempel foreslo regjeringen et forbud mot fiksering av purker,
men ville vente i ti år med å innføre det. Heldigvis slår nå stortingsflertallet fast
at det skal komme i 2027, og det er en del andre sånne forbedringer.
Meldingen som helhet bruker for mye plass på
å skulle vurdere ting som for lengst er vurdert og faglig anbefalt,
og det er litt vanskelig å forstå hvorfor det er et poeng for regjeringen
og flertallet å være så langsomme i utviklingen når vi har ventet
i 20 år, siden forrige dyrevelferdsmelding.
Til slutt vil jeg minne om at dyrevelferdsloven
også gjelder for ville dyr. Det synes ikke særlig godt i dyrevelferdsmeldingen.
Den er innom ville dyr én gang, og der er det bekymring over at
ulver spiser sauer. Det er selvfølgelig et dyrevelferdsproblem,
men selv i det problemperspektivet ser meldingen og regjeringen
bort fra at 70–80 pst. av sauene som dør på utmarksbeite, dør av
alt annet enn rovdyr, under store lidelser som flertallet og regjeringen
åpenbart ikke bryr seg om i det hele tatt. Det er synd for sauenæringen,
og det er synd for den delen av de norske dyrene som dyrevelferdsloven
gjelder for, men som regjeringen ikke bryr seg om, nemlig de ville dyrene.
Rune Støstad (A) [15:36:28 ] : Grisen har fått mye oppmerksomhet
i debatten, og la meg være helt tydelig: Arbeiderpartiet deler bekymringen
for dagens situasjon, og vi mener at det må på plass tiltak som
sikrer bedre forhold for grisen. Vi støtter behovet for økt areal,
mykt underlag og mer miljøberikelse. Samtidig må tiltakene være
kunnskapsbaserte og gjennomførbare. Derfor er det avgjørende at
den varslede utredningen fra regjeringen kommer raskt, og at en
tar stilling til hva som faktisk vil gi bedre dyrevelferd uten å
gå på bekostning av dyrehelse.
God dyrevelferd må være både ambisiøs og realistisk.
Vi er klare for å stille krav, men også for å gjøre jobben grundig,
slik at løsningene faktisk fungerer.
En stemmeforklaring fra Arbeiderpartiet: Vi
støtter forslag nr. 13, som ber regjeringen snarest gjennomgå og
endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden i svinenæringen.
Det er i tråd med merknaden som allerede ligger inne, der vi understreker
at det haster med å få på plass en slik utredning. Derfor går vi
altså inn for forslag nr. 13 og vil følge det opp i det videre arbeidet.
Presidenten [15:38:02 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.